Vinnerliste

Arbeidslivet er beintøft! I dag måtte jeg til og med gå på ski for å tjene til det daglige brød. EirikW

Armene er det ikke så farlig med altså? Bobleplast fra topp til tå er faktisk bedre Jeg er dritskeptisk til vann der det går mye sau, ku og byfolk. Men ellers er vi utrolig heldige her fjellvann smaker best.

Da jeg var liten lærte jeg av min far at man ikke skulle krysse en bekk uten å drikke av den når man er ute på tur. Det har jeg levd etter i over 50 år.

Jeg har med meg en 10-22mm vidvinkel for landskapsbilder og andre bilder hvor jeg vil ha med mest mulig i bildet En 70-200mm for landskap med et trangere snitt, samt bilder av folk og dyr på avstand. En 50mm for alt annet - detaljbilder av ting, personer, action etc. Hvis jeg skulle valgt bort en, så hadde jeg droppet 70-200mm pga av vekta og at den blir brukt minst av de tre. Men du kan banne på at når den blir liggende hjemme dukker en bjørn opp og poserer villig foran meg.

Finvær og sorpe. Onsdag er blitt turdag. Helts ikke de lengste turene. De bør fortsatt gå i helgen, lørdag og søndag. Av erfaring vet jeg at det ikke skal øke mengden med "trening" spesielt mye før det kommer en eller annen "skade". Jeg har så langt unngått ubehageligheter, men.... Og siden turen normalt ikke er over 2 timer, så har jeg ikke alltid notert turen i loggen. Da går de selvsagt i glemmeboken, men en plass må det settes en grense. Dagens tur var omtrent på to timer, og derfor et lite innlegg for å huske utflukten. Værmeldingen var bra. Det skulle bli sol og litt varmere. Litt vind, men ikke sjenerende. Værmeldingen var grunnen til at jeg valgte en litt lengre tur enn normalt på onsdagene. Jeg valgte å ta turen til Bjørndalsnuten, og så fikk jeg se om jeg utvidet turen. Det var andre biler på parkeringplassen ved Gramstad, og det var spor innover mot Bjørndalsnuten. Ikke mange, et eller to menesker som hadde gått før meg. Nå er turen opp og ned ikke stort mer enn 2n god time, så det kunne godt være at noen hadde vært på toppen og kommet ned før jeg startet. Det var faktisk mørke skyer i det jeg startet, og jeg hadde ikke blit spesielt overrasket om det h adde kommet noen dråper, men det hold seg tørt. Det som ikke var tørt, var stien. Det regnet på tirsdagen og stien var ofte dekket av rennede vann. Og var det ikke vann, så var det i hvert fall sorpe. I mengder. Det gikk likevel ganske greit oppover bakkene. Formen må være noenlunde grei, og siden jeg har gått her noen ganger etter hvert, så trenger jeg heller ikke å gå så veldig forsiktig. Selv de bratteste partiene, går nå greit. De hadde jeg litt problemer med de første gangene jeg klatret oppover.... Jeg møtte to personer på stien mot Bjørndalsnuten. En på vei opp og en på vei ned. Begge jenter (eller hva skal jeg kalle voksne damer?). Det er flere jenter som gå alene nå en tidligere. Jeg syntes det er greit at jenten ikke holder seg hjemme - på grunn av frykt for oss gamle menn... Som en av de jeg traff sa: "det er ingen farlige menn på heia". Det er jo ikke en lang omvei mot bilene, men det går tre kvarter eller noe sånt. Øverst er det et stykke med hei. Gul og brun, og fortsatt vinter, men med håp om vår og grønne marker. Sola skinte og det var høy himmel. Det var kjekt å være på tur. Nede på veien, måtte jeg ta en avgjørelse. Rett ned til bilen eller over Fjogstadnuten. Det var klarvær og blå himmel. Litt (mye) sorpe skulle ikke hindre meg i å gå en lengre tur denne onsdagen. På veien mellom Revholstjørn og Gramstad, traff jeg på et skikkelig vårtegn. En voksen mann med spann og rødmaling. På dugnad for å friske opp T'ene mot Dalsnuten. Det er vel egentlig ikke helt nødvendig med røde T'er, men ungene synes det er kjekt å finne frem, og springer ofte fra T til T. Våren er på gang og STF har folk på dugnad for å male T'er. Det er bra. Les hele artikkelen

Jeg har gipset begge beina preventivt. Blir ikke noe beinbrudd her i gården!

Da jeg vokste opp på 50-tallet, var det flere småbønder, enn det har vært siste ti-år. Og de hadde beitedyr, som gikk både i utmark og i skog. Vi oppholdt oss like mye i naturen (både leikeplass og noe pliktarbeid), som på "fotballsletta/annet lekeområde. Så jeg har mer enn 50 års erfaring, med å drikke vann fra (hovdsakelig) bekker. Dette ble vi opplærrt til, fra vi var en "næve" store. Fra mitten av 80-tallet har jeg også frekventert fjellverden relativt ofte, med mange ti-talls hele døgn i fjellet og primært benyttet telt. Samtidig som jeg begynte med friluftsliv og rypejakt i fjellet, begynte jeg også med kanopadlig. Så her kommer nye 10 - 20 dager/år, hvor vann fra naturen er det naturlige. Og da regner jeg ikke med, alle småturer (1 - 4 t.) i nabolaget/skogsområder. Alt fra fot- og sykkel turer med venner/bekjente, til regelmessige treningsturer med hundene gjennom hele sommeren - snitt på 3 turer/uke.. Nå er det kanskje ikke hver dag en har behov for vann på de småturene, men har jeg det, så drikker jeg i bekken. Kan nevne at der jeg ferdes mest (småturer) i nabolaget (Finnemarka), er det over 6 tusen sau og en del kreatur, i det lille skogsområdet. Sykler også noe i Vestmarka, hvor det er både sau og kreatrur, bl.a. Kongens kreatur. Jeg har vært matforgiftet, men ikke på tur. Jeg har hatt løs mage, både hjemme og et fåtall av ganger i naturen, men det var nok i barne- og ungdomsårene med noe uforsiktighet. (Ser bort fra slik som "omgangssyke, o.l.) Kan ikke huske at jeg har vært syk de siste ti-årene, hverken i fjellet, eller i skogsområdene. Så med normale forsiktighetsregler, er det minimal sjanse for å bli syk av vann i naturen. Da spessielt i fjellet og i naturen "ovenfor" avrenning fra gårdsbruk kan forekomme. Kan nevne, at du trolig har e-koli bakterier i ditt drikkevann hjemme også. Vannet er sjelden helt reint for både e-kloi og andre bakterier, Det er alltid en grense for hvor mye "klor" de ønsker å bruke, grunnet smak - opp mot helserisiko. Og det tilhører skjeldenhtetene at dyr står å bærsjer direkte i bekker/vann, men det kan jo skje like ved. Sauemøkk er normalt relativt fast og det tar tid å løse opp. Samme med ville dyr. Hestemøkk går mye raskere. Og møkk fra kreatur, er som oftest veldg bløt, så den løser seg raskt opp. Så ingen grunn til, at uerfarene trenger å bekymre seg for å benytte vann i norsk natur.

Har ikke den du titter på men Megalite, som er litt bredere og med litt mindre dun i (temp -2). Jeg er veldig fornøyd med den. Ultralite har -7, dette er å regne som en "herretemperatur" så for dame vil det kanskje være 4 grader høyere eller deromkring. Lengdene er "true size", så er du innenfor kort størrelse burde det være greit. Jeg er 180 og har vanlig størrelse og det passer helt fint. Uansett bruker WM noe av det aller beste dunet som er å oppdrive, det betyr at med den dunvekten som er i posen, så får du vanskelig tak i poser fra andre produsenter som er varmere med samme mengde dun. Konstruksjonen er også gjennomtenkt. Etter å ha fått min første WM pose har jeg nå flere. Vinterposen ligger i oppbevaringsposen, og den er helt stram, altså spensten i dunet er så høy at den "blåser opp" oppbevaringsposen. Til sammenligning så blåste ikke en Rab pose med samme dunvekt opp samme oppbevaringspose nærheten av like mye. Er WM posen innenfor budsjettet og temperaturområdet du er ute etter kan du vanskelig trå mye feil med den.

Problemstillingen er jo gjerne mye beitedyr i enkelte av våre fjellområder. I Setesdal Vesthei er det mye sau, og jeg har jamnt spekulert på om det ikke ville vært lurest å satse på en UV lampe, for å være på den sikre siden. Vannrensetabletter smaker hoggorm, og filtersystemer har egne utfordringer knyttet til rengjøring etc. I Quebec blir disse vanligere og vanligere: https://www.steripen.com/ - men de har litt andre problemstillinger enn oss med parasitter etc.

Fiskeutstyr er sesongvarer som tas inn og ut av butikk etter sesongene og kommer derfor alltid på salg. Jeg kjøper sjeldent noe som ikke er på halv pris i norske butikker, bortsett fra snøre og makk, for det er ferskvare.

Det vil alltid finnes sære unntakstilfeller for det meste, da får man være nøyaktig å beskrive hva det spesielle tilfellet er. I denne tråden er det mest snakk om generelt å filtrere vann eller ta med seg vann i norsk natur for folk flest. For 99% av befolkningen så er altså det helt unødvendig. Det er også viktig å gi god forbruker informasjon At du syntes det er flåsete får stå for din regning. Sammenligningen din med GPS bommer helt på hva jeg faktisk sa.

I ettermiddagen i Loarre besøkte jeg Castillo de Loarre, en gedigen borg fra middelalderen, også brukt av Ridley Scott som lokasjon for Kingdom Of Heaven. Borgen skulle også følge meg på vandringen til Bolea neste dag, hvis rute var mindre spennende, men hvor en avstikker til ett kapell, Ermita Virgen de la Peña, bygd omtrent inne i en noen klipper var turen høydepunkt. Ettermiddagen bød på nok en tur til ett kapell bygget inne i en klippe, Ermita de San Cristobal, et merkverdig sted. Fra Bolea beveget GR1 seg over fjellet og et øde hei-landskap til Arguis under noen dramatiske skyer. Vandringen fra Embalse de Arguis til Nocito tok meg inn i Parque Natural de la Sierra y Cañones de Guara og de første møtene med de mange forlatte landsbyene, en nydelig tur gjennom en avsidesliggende dal. (GR1 Sendero Historico) Dag 25: Castillo de Loarre: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/castillo-de-loarre.html (GR1 Sendero Historico) Dag 26: Loarre - Bolea: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/loarre-bolea.html (GR1 Sendero Historico) Dag 26: Ermita de San Cristobal: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/ermita-de-san-cristobal.html (GR1 Sendero Historico) Dag 27: Bolea - Embalse de Arguis: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/bolea-embalse-de-arguis.html (GR1 Sendero Historico) Dag 28: Embalse de Arguis - Nocito: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/embalse-de-arguis-nocito.html

Det er selvfølgelig mulig å bli dårlig av vann som drikkes i naturen, akkurat som det er mulig å være uheldig å tryne og brekke beinet. Men dette må regnes som uhell som heldigvis inntreffer meget sjeldent. Hvis man skal lage masse styr ut av alt som potensielt kan skade deg på tur så vil det til slutt bli logisk å trekke konklusjonen om at det er tryggere i sofaen hjemme. Forøvrig så skjer de fleste ulykker nettop i hjemmet. Det er lov å bruke hue men det er heller ikke bra å innføre komplekse rutiner for problemer som statistisk inntreffer ekstremt sjeldent.

Å drive med rensing av vann i stor skal her i landet er en totalt feilslått strategi basert på uvitenhet og skremselsproaganda fra aktører i markedet som selge rensesystemer. Det å bruke rensing og filtere introduserer i seg selv en risiko da det kan samles bakterier og annet rask i selve rensesystemet også. Sorry men rensing av vann diskusjonen er helt tåpelig, noen har sett for mye på discovery channel eller bushcraft videoer fra usa på you tube.

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Hei, Hva er deres erfaringer og meninger om barn og fiske? Jeg blir ofte litt overasket når kolleger og venner kommenterer "åh, du er så flink å ta med din datter på så mye uteting...fiske og sånn"... Høres ut som verdens vanskeligste ting når det legges frem sånn, mens det i virkeligheten er såre enkelt :). Tilgjengelig, rimelig, enkelt og GØY! I dag har jeg skrevet et lite innlegg på bloggen min om nettopp dette. JEGERSTINE - BARN OG FISKELYKKE (klikk på linken) Jeg håper å inspirere flere til å ta med de små på fisketurer. Til sommeren skal jeg og min datter reise fra nord til sør med telt og fiskestenger. Det har jeg gjort årlig med min far gjennom livet og det er en fantastisk måte å oppleve både land og vann på, og samtidig være sammen med barn på. Man er til stede der man er, det er det som er så fint med sånne opplevelser. Mange med småtroll som opplever fiskelykke her? Mvh Stine

Arne Hjeltnes og co starter innspillingen av en ny sesong av det som for meg er tidenes beste programserie på TV, nemlig "Gutta på tur". En herlig nyhet! https://www.norddalen.no/vaga/nyheter/friluftsliv/ny-sesong-av-gutta-pa-tur/s/5-84-6302

Heisann folkens! Har lyst til å dele en liten film fra en stor opplevelse, kan vel knapt kalles en turrapport men.. Vinterferie været her i nord var utrolig flott og jeg var også så heldig å være vitne til et utrolig kraftig og spektakulært nordlys.

@Johan2000: Formen på brennerens flamme og formen på kjelen må passe hverandre. En brenner som sprer flammene mye, må brukes med en kjele/panne med stor diameter dersom man skal "fange" energien før den forsvinner ut fra kanten i retning melkeveien. Mens en brenner med smal flamme kan brukes med en kjele med mindre diameter uten at veldig mye energi går tapt. I tillegg er det viktig å tilpasse pådraget. Det går selvsagt oftest raskest å gi full gass for å koke opp vann på kortest mulig tid, men det er ikke det som gir best brenseløkonomi - nettopp fordi man tilfører varme så raskt at mye blir fortrengt ut på sidene istedet for å bli tatt opp i kjelebunnen. Skal jeg råtippe, vil jeg tro at man får optimal brenseløkonomi med en plass mellom 50% og 75% av full gass med en normal brenner på en normal kjele Tror egentlig ikke bensinbrennerne i seg selv har kjempestore forskjeller i brenseleffektivitet - de fleste er jo nær en fullstendig forbrenning (med CO2 og H2O som hovedsluttprodukter) - men det er nok forskjeller i hvor godt varmen overføres til kjel/panne. Vil derfor anta at uten kjele, brukt som teltvarmere, vil varmeeffekten være proporsjonal med brensesforbruket, uavhengig av brennervalg. Men jeg kan selvsagt ta feil, har jo ikke testet selv

Etter mer enn 25 år i heia, og det er sau hos oss, har jeg aldri blitt dårlig av å drikke vann... (Jeg holder fortsatt på at dårlig håndhygiene er årsak til mer magesjau enn dårlig vann.) Men jeg har brukket foten alene på tur.... En gang opplevde jeg at det ble funnet et sauekadaver i bekken der vi hentet vann. Ikke mer enn 30-40 meter ovenfor, og vannet rant ikke så veldig fort. Ingen ble dårlige - og vi var en del på STF hytta den kvelden, men hentet vannet i elva etter oppdagelsen.

Alltså, olika brännare bränner bensien mer eller mindre effektivt. Jag har gjort tester med att koka upp vatten (vatten i rumstemperatur), i samma kärl, vid samma eller likannde omgivgningstemperatur (som inte skall påverka så mycket eftersom den effekt som du trycker in i botten på kokärlet är enomrt mycket större än det som stårlar ut från kokärlet. Ja, så har jag mätt hur mycket bensin det gått åt. Och det skiljer en hel del, om jag inte minns fel så var det en skillnad på en faktor 2 på den minst och mest effektiva av dom brännare jag provade. Sedan tillkommer kokkärlets form, vind och bruk av vindskärm som faktorer som påverkar hur snabbt det går att värma upp en viss mängd vatten, och vilken mängd bränsle som går åt. På kök som måste förvärmas (som Optimus Svea) så påverkar även förvärmningen. Ett sätt att ta reda på hur mycket bränsle man skall ha med är helt enkelt att prova. Tag det kokkärl som du skall ha med på turen. Koka upp samma mängd vatten som förväntas gå åt vid en måltid. Mät hur mycket bränsle som går åt. Jag brukar mäta genom att väga bränsleflaskan för och efter.

Har også brukt Harris noen ganger, begynner dog å bli en stund siden. Har bare positive erfaringer derfra.

Kjøper endel sene, sneller og jigger + småtteri fra Harris Sportmail. veldig ryddig butikk. Frakt kommer jo litt an på mengden men smådims kommer på rundt 27-40 kr. Alt blir omregnet i norske kroner og frakta blir vist. Stenger er dyrt pga lengde. Sjekker ellers på Ebay. Bruker Berkley sine endel så søker f.eks på Berkley fishing shads. http://www.harrissportsmail.com/en/Softbaits/c-2179.aspx

Absolutt en bra pose som andre påpeker. Selv ville jeg aldri betalt så mye for en slik pose, men det virker ikke som mange angrer på at de kjøpte WM-poster.

Sikkert en hetl super bag dette, dametemp vil vel ligge rundt -2 så ikke så mye varmere enn den du har, men helt fin. WM er jo ekstremt bra poser, så om den tempen er ok er det et bra kjøp.

Hoggorm???? Den er jo fredet og må ikke spises😜 Se lenger opp av bekken etter saueflokker, kadavre og døde lemmen. I lemmen år kan det være et problem. For et par år siden med harepest. Men jeg drikke alt vann i fjellet og for så vidt også i Nordmarka, men tenker over i by nære- og landbruks områder, hvor denne bekken elven passerer. "look where the huskies go - don't eat that yellow snow." Elgen

Hei Flere som har gjort dette. Så det er mulig å finne opplysninger her og på nett. Jeg traff en dirigent, som etter konsert i Berge,n stakk pinnen i sidelommen på sekken og gikk hjem til Oslo. Bra han ikke spillet kontrabass😜 Elgen

Vanskelig dette, å diskutere brennvidder, når det tydeligvis er ulike størrelser på bildebrikker ute og går..

Erfaringen med årene er vel at det er sjeldent objektiv blir byttet om en ikke er spesifikt ute for å ta bilder. Da gjelder det å ha et objektiv som dekker mange situasjoner stående på kamera. Har et allround objektiv som alltid står på kameraet mens jeg går. Per i dag er det et kit objektiv på 18-55. Hadde tidligere 15-85, som ikke fokuseringen fungerer på lenger. Vurderer å bytte til 18-135. Slike objektiv fungerer til det meste, og er praktisk på situasjoner som dukker opp plutselig på turen. Har også med en lyssterk vidvinkel på 22mm f2 for foto i mørke og planlagte bilder.

Hva med å gå sørover fra Haukeliseter, rundt Kjelavatn med fine elver og bekker som små barn syns er stas. Kanskje en tur inn Lisledalen eller Vassdalen til vannene som ligger i enden. Prøve dere på en av toppene som ligger rundt i umiddelbar nærhet. Trenger ikke gå langt for at småbarn syns det er helt magisk

Takk, PTG og Øyvind som tar dere tid i hverdagen til å hjelpe meg med dette! Beklager at jeg bruker litt tid på å svare tilbake, jeg har tre barnehagebarn hjemme som krever litt oppmerksomhet:) Svarene deres var utfyllende og informative! PTG: vannet skvalper, så da krysser jeg fingrene for at det ikke er skum inni. Skal prøveborre i løpet av de neste dagene, så da holder jeg dere oppdatert på hvordan det går:) Skal legge ut noen bilder fra prosessen!

Sorry, men dette ble for meg ganske flåsete. Vanligvis gir vi folk som har spørsmål, råd og veiledning utfra den erfaring vi selv har. Når noen spør om noe fortjener de ordentlige svar. Synes du også at tråder om GPS systemer og satellitt telefoner er tåpelig eller en feilslått strategi. også da det er liten risiko for at noe kan skje? At jeg utviser en hvis forsiktighet ang. drikkevann i naturen er nødvendig da jeg bare har en nyre. Andre kan ha andre alvorlige grunner.

Hum, hvis disse bildene bare er fra en helt 'ok' tur, så lurer jeg litt på hvilke turer du definerer som "Hvis fan traff æ!'-turer? (link til innlegget: https://www.fjellforum.no/forums/topic/27011-hvor-har-du-v%C3%A6rt-p%C3%A5-tur-i-dag/?page=123#comment-378086)

Noen som har vært på Hardangervidda de siste dagene? Har det satt seg litt? Setter kurs sørover fra Finse på Lørdag og værmeldingen ser egentlig ganske lovende ut.

Jeg fikk totalt tarmkollaps, og klora meg fast over dassringen i en uke etter å ha drukket nydelig fjellvann. Problemet var den store saueflokken jeg ikke så med en gang, som sto rett ovenfor å dreit i vannet. Kramper i magen, og en lukkemusklatur som levde sitt eget hensynsløse liv. Var helt jævelige greier. Så jeg sjekker rimelig nøye etter den episoden..

Velbekomme😉

Rab Ascent 900 W's skal ha like mye gram dunfyll som den vanlige Ascent'en selv om den er 10 cm kortere. Ergo er det mer dun pr cm2 i dameversjonen. Temp grense er norsk for T limit. T limit er den øvre temp grensen en voksen påkledd person kan holde seg varm i posen (er det unisex pose gjelder dette en mann - er det damepose skal det gjelde en kvinne - derfor veier ofte en kortere damepose like mye eller mer enn en lengre unisex pose), gitt en rekke faktorer som liggeunderlagets R-verdi, vind, om man har spist osv. Komfort temp på denne posen vil ligge ca 7-8° under - 18°C. Når det gjelder T-limit, "good night sleep" , "sleep limit" osv så må vi forholde oss til det fabrikanten oppgir og ikke drive med egen "synsing". Vi har flere poser som tåler langt mer enn hva fabrikanten oppgir også, men må da selvfølgelig forholde oss til de testene som foreligger fra fabrikken. Uansett, så har vi på bakgrunn av denne diskusjonen bedt RAB om å dobbeltsjekke og bekrefte sine sleep limit tall for alle dameposene sine. Skulle det mot formodning komme andre verdier ut i fra det, vil vi være de første som justerer vår informasjon. Rune Kjeldsen - Hekta På Tur AS

På lengre turar er det vanleg å rekne 0,23 - 0,25 l bensin per dag per pers, til snøsmelting til drikkevatn og vatn til drytech (typisk MSR XGK eller Whisperlight m.v.) Skal ein koke/steike mat, eller kosefyre må ein berekne meir. God vindskjerming og eit kjele/brennaroppsett som er effektivt er også ein føresetnad for denne "regelen". Skal ein utanlands og opp i høgda gjeld andre tommelfingerreglar, då effekten går ned med stor høgde. Det siste har eg ikkje detaljkunnskap om.

Bestilte meg en Xenith 105 jeg. Så får jeg teste litt hjemme og ta meg noen spaserturer med litt vekt i sekken:) Satser på at denne sekken skal være gull for meg, hvis ikke så får man teste noe annet

Måtte bli en kveldstur på jordet før leggetid. Nordlys på Østlandet i kveld

Sist helg ble det både padling og kurs i sunn og lettvint mat på bål. Gode tips der, bokstavelig talt. bilder og rapport i bloggen HER.

De siste to ukene har jeg vært på skitur i svenske Lapland. Det var første gang jeg tok pulken og telt og gikk ikke bare hytte til hytte. En ekte eventyt, i alle fall for mig ☺️ Veldigt fint vær, men enkelte innsjøer som ikke var moro å krysse. Finally a real winter adventure! (text på engelska)

En uke på vintertur til Finnmark, og Pasvik. En tradisjon nærmest. Kvalitetsdager Med hund, ski og pulk gjennom stillheten. utinord.blogspot.no

Kvittinden er en snill topp med god utsikt like ved Finnsnes. Dit gikk turen for å teste ut en nødreparasjon av Randoskoa, etter at de nektet å låse i kjøremodus. Det fungerte fint, og bilder fra turen til Kvittinden havnet på bloggen.

Fra mitt første møte med Finnmark. Ei uke med telt og pulk mars 2016. Ble så lamslått etter den turen at jeg trolig gjør Finnmarking av meg til sommeren.

Husker vi hadde noe av dette i forsvaret, men med bare en nyre så bør jeg ikke drikke vann tilsatt ukjente kjemikalier som jeg ikke har tatt med legen. En nyre er ikke noe problem egentlig da nyrene har stor overkapasitet, forøvrig Whisky går greit

Ikke noe problem. Beddingen henger litt over foran og bak, det gjør ingenting.

På fredag påstod Cato at storrøya svømte rundt og ventet på oss inne på fjellet. Garantert fangst var det jeg hørte. Jeg var klar for å gi isfisket et seriøst forsøk, og vi ble enige om en 3 dagers tur til Vuomajavri for å lure storfisken. Med full snøsmelting og råtten snø nede i dalen slo vi fra oss tanken på å gå fra Dividalen. I stedet ble vi enige om å scootertransport fra Altavatn til Godlivassodden, og ski videre til Vuommahytta. Da kunne vi få en kort skitur på 12 kilometer inn til Vuomajavri og få mer tid til fiske. Litt ut på dagen på søndag stuet vi sekkene inn i scooterhengeren og var klar for transportetappen fra demningen ved Altevatn til Godlivassodden. Utsikt fra Scootersleden «Bussen» på Altevatnet. Ren transport, og ikke så mye mer. Kjentfolk på fjellet Så snart scooterduren hadde forsvunnet ved Godlivassodden fikk vi sekkene på ryggen og var klar for 12 kilometer på ski over fjellet til Vuomahytta. Oppe i høyden blåste det friskt, og med vinden i ryggen gikk det raskt unna. Et par timer senere var vi fremme ved Vuomahytta. På nyhytta lå en familie med tre unger, så vi bestemte oss for å ta inn på gamlehytta. Der ble vi møtt av Roy som stod og fileterte en halvkilosrøye utenfor hytta. Dette lovet godt. I døra fikk jeg se et kjent fjes. Det viste seg å være Hedin, som var patruljefører i troppen da jeg jobbet på Rena. Han var på tur sammen med Anders og Sindre. Vi satte oss ned for en hyggelig prat i hyttevarmen, og da Cato dro frem to kalde pils fra sekken var jeg ikke vanskelig å be. Klar for tur fra Godlivassodden. Nye Vuomahytta Vuomajavri Litt senere på kvelden rakk vi en liten halvtime på isen, før vi tok kveld. Høy solfaktor på isen Neste morgen kunne jeg kikke ut på strålende sol over fjellene i indre Troms, mens Cato disket opp med egg og bacon til frokost. Noen kaffekopper senere var vi klare for en lang dag på isen. Nå skulle det fiskes. Ute på Vuomajavri var det mange hull etter isfiskere, så vi fant oss et lovende sted og rullet ut liggeunderlaget. Så var det bare å vente. Vinden fra dagen før hadde løyet, så jakke og lue ble raskt erstattet av høy solfaktor. Utsikt fra soverommet. Cato på isen med Njunis i bakgrunnen En dag på vårisen krever høye solfaktor. Det er viktig med jevn forsyning av kaffe når en ligger på isen. Fire Maple FMS-117T og Fire Maple Horizon 1 kjelesett fra Allrando.no Anders lufter skiselilet på Vuomajavri. Det er mye lemmen å se i Tromsfjellene i år. Det lover godt for småviltjakta til høsten. Denne krabaten søkte tilflukt under skoene mine. Lunsj på isen. Storrøya fra Vuoma Mange kaffekopper senere kjente jeg litt forsiktig napping i snøret. Maggotten hadde tydeligvis fristet noe nede i dypet. Jeg gjorde et kontant tilslag. Som så mange ganger før ble jeg lurt av røyas forsiktige motstand i starten. Ikke over halvkiloen, tenkte jeg, og begynte å dra opp fisken. Da fisken nærmet seg hullet var det full stopp. Røya hadde ingen planer om å bli med opp, og dro snøret ut mellom fingrene på meg. Dette gjentok seg flere ganger, før jeg endelig fikk et glimt av en feit røye nede i hullet. Omsider fikk jeg fisken opp av hullet og kunne juble over min første fisk fanget på isen. En feit plugg av en røye. Vekta stoppet på 1,5 kilo. Jeg var rett så fornøyd. Fornøyd fisker Et prakteksempel på en Vuomarøye. Feit og fargerik. 1, 5 kilo, eller, 1,47 for å være helt nøyaktig. Middag. Vår i fjellet Neste morgen var Cato tidlig oppe for å rekke en tur på isen før vi startet på returen. Jeg ble sittende en stund utenfor hytteveggen og nyte våren i fjellet. Sola varmet og noen fluer surret i bakgrunnen. Mange kaffekopper senere hadde vi vasket oss ut av hytta og var klar for å starte på de drøye 3 milene tilbake til bilen via Gaskashytta. Cato hadde sine ord i behold. Jeg hadde fått min første fisk på isen – en feit røye fra Vuoma. Vår i fjellet Cato med flott røye tatt rett før vi pakket siste dagen. Turselfie under kaffepause på hjemveien. Vårskitur i indre Troms. Ren meditasjon på to ski. Liten kaffestopp på Gaskashytta på tur hjem. Nede ved Altevatnet var det tydelig at vinteren snart er over. Vis hele artikkelen

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Lander er nok av en bedre dokumentert kvalitet, og selges vel som Kovea Booster også. Det med gassboksen er delvis sant. Når det er kaldt vil propanen ligge på toppen og butan i bunn. bruker du for mye av propanen så synker trykket. Jeg fyrer alltid opp med boksen rett vei, og snur når "forvarminga" er over. dsk