Vinnerliste

Longyear Breen på Svalbard

I dag ble det topptur til Nattmålstuva/Kvalhornet. Greit med pudder, og etterhvert veldig fint vær. For en nybakt topptur-mann ble det i overkant å gå opp, ned og så opp igjen, men vi måtte jo det, med slike fantastiske forhold! Ingen tvil om at slikt gir mersmak

Bjødnalia og rundt Sælandsfjellet. Bestyrerinnen har lagt seg i hardtrening. Til sommeren er det meningen å gå i alpene. Det blir antakelig en god del både opp og ned. Det krever grunnlag, som igjen betyr trening. Beskjeden var derfor rimelig klar. Vi skulle på tur søndag. Hvor turen skulle gå var et annet spørsmål. Bestyrerinnen foreslo langs sjøen. Der hadde jeg vært de to siste dagene, og selv om det fortsatt ville være helt greit med en ny tur der, så foreslo jeg høgjæren. Begge forslagene uten at vi helt hadde kontroll på været - som ville komme... Kompromisset ble en tur til Bjødnalia og rundt Sælandsfjellet. Et utmerket kompromiss, skulle det vise seg... Været, som vi ikke helt hadde kontoll på, viste seg å innebære noe vind. Ganske mye, enkelte plassert. Og snø, noe som i hvert fall ikke var ventet. Turen opp Urdådalen til Bjødnali og ned mot Sjelset, tilbake til Sælandskogen er ikke lang. I det korteste laget for meg, bare 8 kilometer, og noen av disse på vei. For bestyrerinnen, som ikke ennå går tur 3 ganger i uka, så mente hun at dette var akkurat passe. Og som søndagstur, for å ha det kjekt på tur, så er jeg enig. Det er alltid viktig med været når vi skal på tur. Termometeret viste vinterklær, og det ble faktisk en fin vintertur. På vei mot Sælandskogen begynte det å snø. Fine små snøkorn, som ikke la seg på veien. Det var litt over null. Skog og snø er en fin kombinasjon. Det var kjekt å gå inne i skogen mens snøen forsiktig dalte ned. Ikke fullt så bra da vi kom ut av skogen langs Taksdalsvannet. Her fikk vi vinden skikkelig mot oss, og snøen pisket i ansiktet. Det hadde blitt surt om vi skulle fortsette slik, men heldigvis går stien opp Urdådalen og i skog. Det er mye stein i Urdådalen. Det blir en hel del tråkking, men også partier der det er både enkelt og kjekt å gå. Slakt oppover på god sti, i godt selskap. Stort mer skal det ikke til før turen bli bra. Det er ikke mer en 60 høydemeter mellom Taksdalsvannet og Bjødnali, men øverst la snøen seg. og temperaturn var antakelig en eller to grader lavere enn lengre nede. Vi hadde en fin tur oppover mot Bjødnali. Vi tok turen bortom gården og en liten pause i le av huset. Hvordan var det med vinden? Den kom fra sørøst, og vi ville få den i ryggen over kanten mot Sjelset. Vi fikk vind... Oppover veien gikk det greit, men da vi kom over skogen kjentes vinden godt. Over kanten og et stykke nedover veien blåste det i hvert fall kuling. Kuling i ryggen på vei er gode greier. Det gikk kjapt nedover. Stien tar av på nordsiden av ånå, og følger denne et stykke. Denne delen av turen er fin. Med ånå på den ene siden og maker og skog ellers. Rolig spasering mot dagens mål...bilen. Både bestyrerinnen og jeg var enige om at det hadde vært en fin tur, og denne gangen var det ikke en klisje. Vi hadde virkelig hatt en fin tur. Snø og vind var ingen hindring. Og turen var omtrent lang nok - for bestyrerinnen. Les hele artikkelen

Jeg har hatt denne i mange år nå og funker fremdeles. Er med på tur denne sesongen også: https://www.eagleproducts.no/produkt/stekepanne-stal-med-teflon/

Gappohytta under Orion. Ved svenskegrensa i Troms. Vindstille og -10. 1s, f/1.7, Iso3200.

Veldig underholdande men synes forflytningspresset går ut over dramaturgien, det er veldig mykje "menn under tarp spiser fisk". Hadde vore kjempeflott å fått meir oversiktsbilete frå ein fjelltopp, turar i terrenget eller slikt.

Snøskred som tek liv kjem grunna svake lag i snøen, dvs kornsnø, iskrystaller eller liknande med hardpakka snø oppå. Det svake laget kolapser og snømassen oppå raser. Dette er den vanlegaste skredtypen. I mildversperioder vil lagdelinga bli pakka saman og øydelagt, dvs snøen vert våt og "pakkar" snøen under slik at den ligg veldig stabilt. Det er difor vind, snø og langvarig kulde er uheldig i skredsamanheng, lagdelinga i snøen vert liggande over lengre perioder sjølv med fint ver. Sommersnø har vore gjennom mange mildversperioder og regn, så denne snøen klarar du ikkje løyse ut sjølv med dynamitt. Ein skredtype du kan møte på er sørpeskred. Dette er når når det har kome våt nysnø oppå gamalt fonnsnø. Nysnøen er metta med vatn og flyt oppå hardpakka fonnsnø. Dette er skred som bevegar seg sakte og i liten grad er fare for liv og helse, ingenting å uroa seg for. Ein mykje større fare er når du går på bratte fonner med hard snø på sommaren, kjem du på skli her så kan du treffe botn i høg fart og med såre hender.

Slow-TV er jo trendy, neste gang kan de lage et "Monsen time for time" Hadde vært utrolig kult å fulgt ham på en 2 ukers tur time for time!

Takk for gode forslag! Jeg endte opp med å kjøpe en dobbel grillrist fra Biltema, som jeg delte og fjernet håndtaket med sag/fil. På den måten fikk jeg to kjempelette rister for en 50-lapp.

Kanonserie! Men altfor korte episoder... og altfor få episoder. Synes det er tre herlge karer på tur dette her:) vil bare se mere jeg

Liggeunderlag til kone og barn, dvs. 3 stk. Exped SynMat UL 7 M.

Enig med Espen, man må ha noen avtaler, og manglende "OK" meldinger bør ikke utløse aksjoner. Ifm problemer med SPOT prøvde jeg å lese meg opp på de forskjellige teknologier, og etter det så skrotet jeg min egen SPOT og øvrige varianter som InReach etc Hvorfor, det viktigste først: - sendestyrken er for svak, teknologien er ikke robust nok, de er ikke "godkjent" som "SOS" enheter av myndighetene og har ikke en tydelig nettverksprioritet og silingsmekanismer på tvers av de kommersielle nettene og frem til responderende nødetat. I mine øyne er dette kommersielt utstyr med alt for lav robusthet til at de kan betraktes som "SOS" enhet i det hele tatt. På diverse forum finner man utallige brukeropplevelser som også utdyper dette. - "Nice to have features" som OK varianter gir kun gråsone info og oftere tvil (om de ikke kommer igjennom) enn reell nytte, dersom man ikke har veldig klare avtaler, men man må være klar over at man da legger press på mottakerne av disse meldingene, ett press som lett vil føre til bekymring og utløse redning. Jeg mener at et slikt press ikke bør overføres til pårørende, man har selv valgt å dra på tur! - Dersom behov ift turrisiko er det kun PLB som bør velges, og så kan man velge mobil (om dekning) eller satellitt telefon om behov for toveis kommunikasjon.

Tidlig på sommeren når snøen smelter, spesielt med bratte sider, er det egentlig ikke snø jeg er redd for men stein og grus... Det er når isen smelter, stein og grus kommer ned fjellsidene, og det har jeg personlig opplevd et par ganger.

De sender til Norge, fra nettsiden jeg linket til. De lages på bestilling, så de selges ingen andre steder enn akkurat der jeg henviste deg til. Fordelen for deg er at du får en "skreddersydd" pose størrelses- og fargemessig. Vær obs på at du nok må bestille en del varmere enn oppgitt temp(en eller to modeller opp) som dame.

Sol og litt varme. Det fine været bestemte hvor turen skulle gå denne lørdagen. Sol og vind, og litt frost tidlig på morgenen, gjorde at jeg syntes en tur langs sjøen var en god ide. Der ville det i hvert fall holde seg tørt ute ved sjøen, og ikke mye ville skygge for sola. Nå er turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård ofte en "reserve"tur, som tas når andre turer er vanskelig å å gå på grunn av frost og is. Denne lørdagen var det motsatt. Jeg tok turen, fordi ute ved kysten, er våren kommet lengst, og det ville være sol i ansiktet. I hvert fall den ene veien. Det var en lei vind fra nordvest. Iskald, før jeg fikk opp varmen. Vinden kom stort sett bakfra på vei "nedover" mot sør. Det ga skikkelig gode forhold - til å begynne med. Medvind, sol i ansiktet, tørt på bakken - bedre enn det er det vanskelig og få. Det ble en fin tur rundt Obrestad fyr og videre ned til havnen. Her har jeg gått noen ganger i regn og vind, adskillig mer ubehagelig enn denne lørdagen. Med litt kald vind fra start, ble det til at jeg satte opp dampen - først og fremst for å få opp varmen. Men som så mange ganger før, når jeg først starter med god fart, blir det ofte til at jeg fortsetter i samme tempo. Nå må jeg innrømme at tempoet nok ikke er like kjapt som for 10 år siden Det mangler liksom viljen og evnen til å gi på det lille ekstra. Likevel mangler det ikke mye på at tempoet - nede langs kysten og på god sti på en del av turen, og nesten vei enkelte plasser nede ved Bodle - holder utmarsjmerke fart. Som er ni minutter på kilometeren. Selvsagt har jeg lettere sekk en kravet for marsjmerket, og avstanden er bare litt under to mil i stede for tre, men likevel... Jeg var fornøyd da jeg sto på kirkegården nede på Varhaug. Turen nedover hadde gått greit. Hva med hjemturen i motvind? Etter en kort pause, litt saft, og noen foto, så tok jeg nordover - i motvinden. Som var kald, men ikke over 7-8 meter i sekundet. Det tok ikke lang tid før jeg ble vandt med vinden, selv om den var kald i ansiktet og glidelåsen i vindfleecen var trukket helt opp. Turen nordover var ikke like behagelig som den sørover. Jeg var mer opptatt av tempoet og hvor langt det var igjen. Det ble til at jeg satte delmål. Når jeg kom til den porten, var jeg halvveis... Og når jeg da kom dit så flyttet jeg målet - halvveis - litt lengre... Bakken opp mot toppen av Komedelen gikk greit. Dagsformen må være inne, selv om det hadde blitt litt tur på fredagen. Jeg kom fram, og det gikk både greit og kjapt. I hvert fall til "halvveis", hvor nå det var... Mot Obrestad er det en del nedover, og resten flatt. Mot fyret, med litt mer opp og ned, slo tanken meg - klarer jeg å holde tempoet helt inn? Det må ha gått g reit, for da jeg sjekket bildene fra turen, kunne jeg se at tilbaketuren faktisk hadde gått kjappere en turen "nedover". Litt overraskende, men motvinden må ha gjort at jeg holdt større fart enn i "varmen" nedover. Kjekt var det i hvert fall å kunne konstatere at det fortsatt er litt fart i gamle bein. Jeg var ikke alene på tur denne lørdagen. Ikke så rart, med tanke på det fine været. Det er helst nede ved Bodle jeg så folk denne gangen. Det var ingen andre biler på Hå da jeg parkerte, men en hel del da jeg kom tilbake. Jeg traff likevel ikke mange folk mellom Hå gamle prestegård og Obrestad. En grunn til at jeg valgte å gå langs sjøen denne lørdagen, var at jeg ikke fikk øye på vipå på fredagsturen. Den var kommet, hadde både blitt sett og hørt av andre. På en tur mellom Hå og Varhaug burde det være mulig å få øye på, eller høre, vipå. Jeg så og hørte fuglen - våren er kommet....Les hele artikkelen

Min kortversjon av et svar til de gangene jeg beveger meg utenfor der det er mobildekning: Min Inreach sier fra om/når meldingen er sendt slik at man ser om den ikke er gått ut. Jeg har gitt de som får mine meldinger info om at manglende "kommet frem - slår leir her" eller lignende ikke tilsvarer SOS. Til den aktuelle saken så er det et par tilleggsopplysninger som mangler. Og det er hvilke avtaler som er gjort på forhånd mot de som mottar spotmeldinger osv. Den mest aktuelle kritiske situasjonen som jeg ser for meg hvor man ikke nødvendigvis får sendt ut melding er om man ryker ut for et snøskred. Og om det er føre for det i det aktuelle området så er det ikke unaturlig om folk blir bekymret om det går vesentlig ut over avtalt spotmeldingsintervall. Med meldingsutstyr hvor man ser at meldingen er sendt (min Inreach melder med lydsignal og man ser det av symbolikken når den er sendt) vil man begrense sjansen for å oppleve denne typen misforståelser. Da har man muligheten til å oppsøke område som sender fortest mulig om meldinger ikke går ut (om været tillater). Nuh har sikkert det at vedkommende sender ut meldinger gjort at de har kunnet søke i et forholdsvis snevert område slik at et større apparat likevel er spart. Dersom folk handlet sikkerhetsutsyr først og dyre votter senere så kunne vi nok kuttet noen lite relevante aksjoner. Jeg har sett så mange ganger at det er sikkerhetsutstyr som blir prioritert sist. Ny skalljakke annethvert år til 4800,- er greit, mens engangsinnkjøp av GPS til 2000,- henger langt inne...

Endelig kom sola, men sammen med den kom iskald vind, så minusgradene som gradestokken viste ble ganske mange flere effektive på fjellet. Fin tur læll til hytta ved Storhøgdgruva. Opp gikk jeg i scooterløype, ned i nydelig puddersnø som bremset akkurat så mye at jeg kunne glise meg hele veien hjem til hytta ☺️ Utrolig mye forskjellige dyrespor å se i nysnøen, men jeg så ingenting til de som hadde laget sporene.

Det eneste ankepunktet jeg har er at episodene er for korte. Jeg vil se mer. Når man setter seg foran glugga for å se noen som reiser fra a til å i en kano , må man nesten forvente å se akkurat det. Det innebærer det som noen synes det blir for mye av. Dette er jo ikke reality tv med ett manus som skal inneholde litt intriger og småkrangel for å skape action. Jeg liker det jeg ser...

SIden begge barna (9 og 11 år) har brukt vinteren til å "gro ut av" Bergans Kids Comfort soveposene sine, ble det innkjøp av en Mountain Hardwear Bozeman Adjustable Sleeping Bag til hver av dem. En i farge Dark Raspberry til søster og en i farge Deep Lagoon til bror. Maks personlengde er 165 cm for denne posen, den skal tåle temperaturer ned til -7 C og vekten er 1,01 kg. I samme slengen, mens vi var så godt i gang med å oppgradere utstyr, så ble det også kjøpt inn en Osprey Ace 50 ryggsekk til både søster og bror

Her er det 50% på Hilleberg Jannu og Tarra: https://www.pyramidensport.com/specials

Har Dragonfly jeg også, men liker XGK EX'en mye bedre. Liker at den er så enkel og lite innviklet. Ser det ligger ute slike ringer på ebay i blant, evt kan du sende mail til MSR og høre om slike er mulig å skaffe. Min er original fra MSR og fulgte med brenneren. MSR er virkelig hjelpsomme om en kontakter de

Vet jeg sporer av tråden, men nå synes jeg du er urettferdig her Har laget mye mat på XGK EX jeg, blant annet supper, viltgryte, stekt fisk, egg & bacon for å nevne noe. Men du må skaffe deg en "simmer ring" for å småkoke på den. Ellers er jeg enig, lite kan slå feil med en XGK, gratulerer

Litt for lite fokus på å ta det med ro og nyte bålkosen sammenlignet med de tidligere Monsen-programmene, sikkert på grunn av det stramme tidsskjemaet. Synes også at programmet mangler typ lærerike sekvenser der folk kan lære noe nytt. Programmet er bra, men jeg synes det kunne vært enda bedre, noe som er inntrykket mitt fra Monsen på villspor-serien også. Må fokusere mer på Monsen (og dele hans erfaringer), ikke på alt mulig annet. Man ser jo disse programmene for underholdningens del, men også med håp om å lære noe. Slik er det i alle fall for meg.

Jeg har begge de eagle pannene som det er linket til over og har brukt de mye. Panna med teflon er 21cm så vidt jeg husker. Den uten er 24cm. Veldig fine panner på tur da den ikke veier for mye og det er enkelt å forlenge skaftet med en kvist. Dette er stålpanner med kobberbelegg under som gjør at det kreves lite varme før de blir veldig varme. Må derfor ta det pentfor og ikke svi maten. Teflonbelegget på 21cm er da også utsatt hvis det blir for varmt. Har vel opplevd belegget der som svakere enn det som er i min Trangia Gourmet. Men dette er jo en greie uansett panne med å steke på bål, det er å passe på varmen. Det som funker er et lite bål og så holde de over i passe høyde, da kan man følge med hele tiden. Blir ofte for varmt å sette de på bålet. Eller lage til noe stein eller stokk i kanten av bålet og så skrape ut glør fra bålet dit. Da har man bedre kontroll på varmen. Bruker man den over store flammer er det fort gjort at det tar fyr oppi panna. Jeg har ikke hatt noe problem med at ting setter seg fast i den som er uten teflon. Jeg preppet panne før bruk med å varme inn olje i den.

Kjøpte en stålpanne fra Venor for mange år siden som tåler alt av bålbruk. Spørsmålet er om den er stor nok til ditt bruk? Bare å spikke seg ett håndtak i passende lengde. Feste til håndtaket kan felles inn. (fargen kommer pga varme, den er gullende ren)

Jeg har denne: https://www.eagleproducts.no/produkt/stekepanne-non-stick-alu-hot-pan/ - Den er alt for stor for alt annet enn hyggeturer. Men jeg synes non-stickbelegget funker til bålbruk. Så, jeg vurderer å kjøpe denne rakkeren https://www.eagleproducts.no/produkt/stekepanne-non-stick-alu-kvist/ - for bruk under vandreturer både på bål og brenner. Hvis man er nervøs for non-stick, så har de en utgave uten https://www.eagleproducts.no/produkt/stekepanne-stal-uten-teflon/ men det har jeg dårlig erfaring med, muligens brukerfeil, det svir seg bare til meg. Jeg kjører non-stick og kjøper heller nytt hvis utstyret blir oppbrukt..

Hei Stekepanne på bål er en utfordring. Enten er det for varmt eller så er det noe innmari for VARMT. På bål er min erfaring at støpejern er bra. Slipper ødelagt slipp-belegg og annet lurium. Espegaard har en med langt skaft som veier 1/3 av en baby. Selges på Felleskjøpet. jenspetter

Ville vært mer bekymret for steinsprang. Spesielt tidlig på sommeren med store temperaturforskjeller mellom natt og dag.

Hennessy Hammock Expedition Asym Zip

Hvis det er en sovepose med komforttemp godt under null samtidig som den veier under 1kg så er vel denne et godt alternativ? http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-bags/panyam-600?gid=59&vid=6 ellers kan jeg anbefale denne fra Mont Bell, den har stretch og er helt hinsides komfortabel å sove i om man liker å ha bevegelsesfrihet i posen (vi er en gjeng med Mont Bell poser så det er bekreftet fra mange hold ) https://euro.montbell.com/products/disp.php?cat_id=3212&p_id=2321161 veier riktignok 1,1 kg. Ellers vil jeg støtte @Nimrad sin påpekning, ed at du må være påpasselig og sjekke komforttemperaturen, ikke komf lim, da dette er herretemperaturer og vi damer fryser en 5-8 grader før. Ellers kan du fort komme til å kjøpe en ekstra av den du allerede har..

Ja punktum. Ikkje gå på bre dersom du aldri har gjort det og har naudsynt kompetanse (som er like viktig som rett utstyr). Sjekk her: https://www.ut.no/tur/2.3874/ ring til DNT og spør om det er mogleg å gå opp til jøkelhytta, då kjem dåke ganske høgt.

Samme her, testet nettopp, fungerte helt ypperlig

Edit: Ser at @josteink har svart omtrent det samme, men lar også mitt svar stå. ------------ Støtter de over. Generelt svar er null risiko, ut fra at du går til fots på (kun) sko og at du dermed ikke beveger deg i særlig bratt terreng på snøen sommerstid heller. Skred handler ofte om lagdelt snø hvor et lag kolapser eller konsistens mellom to lag har/får for lite friksjon sammen med økt vekt/trykk ovenfra (mer snø, mennesker som kommer inn i risiko området etc.). Med tid endrer lagdelingen seg og normalt øker friksjon og feste (og skredfaren reduseres), men temperarturendringer++ påvirker dette og kan gjøre st man får kollaps i et snølag, økt vanninnhold/tyngde osv. Når det er sagt... de skred jeg har sett i juni er typiske bløte/våte overflateskred løst ut av solvarme, og skavler som har rast ut. Går du bratte toppturer på ski/med stegjern osv i mai/juni så ville eg aktivt vurdert skredrisikoen. Går du til fots og krysser en "fast" snøflate så vllle jeg kun vurdert risko for å skli ut og hva som evt da skal for å stoppe eller hva som kan skje om sklir ut på nedsiden av snøflaten (dersom den ligger i en helling). Enda mer generelt. Les litt teori og ta bevisste valg vinter og sommer. 😊

Har du godt nok underlag? Jeg har Bergans Senja Zero som er med på turer vår/sommer/høst- Den er lett og kompakt å bære med seg. I Rondane i fjor høst ble det kuldegrader første natta og jeg frøs. Hadde bare oppblåsbart underlag uten noe under. Lånte et bamseunderlag natt nr 2 og sov god og varm gjennom natta. Bruker silkepose som holder posen renere og som vel også gir ørlitt ekstra på temperatur.

Tenker du en som er varmere enn den du allerede har? Jeg har god erfaring med såkalt "quilt" til 3-sesongsbruk. Syns det er mye mer behagelig. http://www.enlightenedequipment.com/revelation/ Vinterstid er det ikke så aktuelt, men da har du noe som er lett å spe på med dersom det skulle være behov.

Hmmm... det er jo en del interessant tanker som kommer av slike hendelser. Sitat: "Det var helikopteret som fant mannen like sørvest for Derpahytta. Det er imidlertid dårlig dekning der, og mannskapet på helikopteret måtte fly ned til innsatsleder for å melde fra om funnet. Det er den dårlige dekningen som har gjort at mannen ikke har gitt lyd fra seg på flere dager. - Han har trodd at signalene nådde frem, men teknologien har altså ikke fungert." -Hvem skal/bør ta kostnaden for en slik "unødvendig" leteaksjon? -Selv letemannskapet ser ikke ut til å ha dekning på sitt kom-utstyr i dette området. ->Hva slags utstyr ble benyttet av skigåer & letemannskapet? -På mobiltelefon kan man man sette opp kvitteringsvarsling på at en melding er mottatt. kan dette gjøres/burde det kunne gjøres på annet utstyr? -I "gamledager" brukte jeg hverken mobil eller annet kommunikasjonsutstyr på tur. Det var inneforstått at vi var på tur "på egenhånd", og de situasjoner som kunne oppstå måtte vi håndtere selv. (Og la opp tur&utstyr deretter, eller aksepterte risko og konsekvenser). Varsling/beskjed ble gitt før og ettet tur (med slingringsmonn på tidspunkt etter tur og innstilling i hjemmet der jeg kommer fra at "intet nytt er godt nytt".) - Gjør moderende varslingsutstyr at man tar større risiko på tur? Og igangsettes leteaksjoner for kjapt ift de situasjoner hvor "Ok" varsling ikke når igjennom? -Burde manglende "Ok" vært ok med mye større margin på å igangsette aksjon mens "SOS" melding løst ut aksjon umiddelbart? -F.eks. kunne en funksjon på sender være automatisk "SOS" i bestemt intervall, med lydsignal/varsling om at det sendes automatisk "SOS" om ikke bruker slår av og/eller sender "Ok" innen gitt frist. (med dertil ansvar på den som har sender om å ikke sende unødvendige "SOS" meldinger.) Ikke helt relevant for "turister på Prekestolen" dette innlegget mitt, men rettet mot "turfolk" og hva som kan/bør forventes? "Intet nytt er godt nytt" - er den regelen jeg har fått inn hjemmefra. (Med allt der innebærer som å si ifra på forhånd om forventet rute man vil ta, hvor lenge man tror man blir borte, at man bærer risko og konsekvenser selv, etc.) Jeg er ikke i mot at det igangsettes leteaksjoner. Har selv vært med på søk etter savnede. Funderingen går på hva terskelen skal være for å igangsette en aksjon og om varslingsutstyr kan brukes på en slik måte at aksjoner i mindre grad settes i gang unødvendig. (Kompetanse/erfaring på "turgåer", værforhold, topografi ++ spiller selvsagt inn i vurdering av hver enkelt situasjon.)

Siden jeg sist slang ut noen bilder her for rett under et år siden, har en hund blitt til to. Her er noen bilder av George og Nemi, tatt under Svensk mesterskap i hundekjøring i februar: Trapline Fairbanks Nemi: Trapline Quest For George:

Sveinsbufjell på vårføre må oppleves. Felleføre opp fra Ravalsjø gjennom skog preget av krokete bustefuruer, et fantastisk utsyn fra toppen og flotte utforkjøringer med kortsvinger på skare og telemarksvinger i litt bløtere partier. Herlig! EirikW

Labber rundt i Nore, litt vindfullt men ellers utrolig flott. Bikkjene syntes det var fint å få strekke litt på beina (og de er veldig behagelige å ha i hus nå)

Min eldste sønn på 22 viser sterke tegn på å bli like glad i å sykle som sin far, noe man ikke skulle tro for 22 år siden da han, akkompagnert av sirener og blålys, ankom denne verden 11 uker før termin og lignet mest på en halvdød frosk der han lå og gispet etter luft under en varmelampe inne på sykehuset. I dag er heldig vis situasjonen en helt annen. Jeg har alltid ment at den beste måten å få barn til å hate friluftsaktiviteter er å utstyre dem med dårlig utstyr og ta dem med på alt for lange og krevende turer. Derfor har jeg alltid praktisert det motsatte både når det gjelder sommer- og vinteraktiviteter. Syklene som mine barn har hatt har alltid vert av god kvalitet og riktig størrelse og derfor har jeg i dag to gutter som viser gode tegn på en sunn livsstil. Min eldste sønn sykler til og fra jobb, uansett vær, føre og årstid og etter at han kjempet seg gjennom Nordsjørittet i fjor sommer så har bare interessen for sykkel blitt sterkere. Han har et rom som er fullt med datautstyr, jobben hans er datautstyr og hodet hans er også til tider fullt av datautstyr, og den siste anskaffelsen på den digitale fronten var et lite kjekt GoPro Hero4 Session kamera som han skulle feste på sykkelhjelmen. Både GoPro og en kollega på skolen hvor han jobber mente at den limen som satt på festet var nok og kameraet kunne bare festes rett på hjelmen, men heldig vis konsulterte han ingeniøravdelingen i familien før han monterte kameraet, og konklusjonen var da at dette aldri ville gå bra. Kontaktflaten på hjelmen ville være ca. 10% av limflaten på festet og det kunne umulig være nok til å holde dette kameraet fast under en sykkeltur. Mekanisk avdeling tok saken og med en tilpasset metallplate, noe Araldite lim og tre skruer så var fundamentet klart og feste for kamera kunne limes på plass. I dag skulle nyanskaffelsen testes med en tur på Nordjæren og da måtte selvfølgelig far henge seg på. Tenk om den spreke faren hans kunne komme på film og kanskje bli vist et eller annet sted på nettet. Det hadde sikkert vert kjekt. Turen starte hjemmefra, men før de første fem kilometerne var unnagjort så så jeg ikke en gang gulfargen på jakken hans, og ved ca. 10 km. så jeg hvor dette kom til å ende. Jeg sendte ham bare en melding med beskjed om at jeg hadde endret strategi. (Jeg måtte ha noe mer utfordrende. 😬) Jeg sykler til Sola og tar om Tananger og Kvernavik hjem igjen. Han var sikkert allerede langt sør på Jæren før jeg nådde Sola, men jeg fikk en fantastisk tur tilbake ned litt kald motvind og en strålende vårsol over landbruks- og industriområder i Tanangerområdet. Turen var nok og vel så det for meg, og akkurat nå mens jeg skriver dette så ankom min sønn, godt fornøyd med sykkelturen men med diverse besvergelser over et kamera som på ingen måte hadde oppført seg etter forventningene. "Dette var bare en god bekreftelse på at det andre har opplevd og som kan leses om på nettet stemmer. Dette skal de få høre de som har solgt meg et sånn kamera ." Men ellers, hvordan var turen? "Turen var fin, men værgudene hadde sikkert bestemt seg for at denne syklisten skulle bli på Jæren og ikke sykle tilbake til Stavanger, og alt det de hadde av kald motvind ble satt inn, men hvem var det som vant?" Jeg kunne selvfølgelig vert litt sur siden han syklet fra meg, men jeg er faktisk litt stolt over den holdningen og det pågangsmotet som denne gutten viser. Etter at han var født så fikk vi, hans foreldre, beskjed fra legene om at vi hadde fått en gutt som ville være mye syk, måtte ha hjelp til det meste og som vi ikke kunne forvente at skille prestere særlig mye i livet. Vi måtte bare være glade for at han ikke endte opp som multihandikapet og pleietrengende. Men HELDIGVIS tok legene skikkelig feil, og det har denne gutten bevist utallige ganger i løpet av sine 22 år. Men en ting er sikkert. Far trenger ganske mange flere timer på sykkelsetet før det blir snakk om å dra på sykkeltur med sønnen.

Søre Dyrhaugstind fra Bandet er allerede nævnt, men i Jotunheimen med de forudsætninger, som I har stillet op, er den obligatorisk. Efter afslutning af selve klatringen fortsætter man retur mod Turtagrø ad Dyrhaugsryggen med indslag af klyving undervejs. En fin tur i fantastiske omgivelser med udsigt mod Skagastølsryggen m.m..

I skogen, med brettet <3

Riktig nok gårsdagens tur, dagen i dag har gått med på å pille fra hverandre en ny PC som bare sluttet å fungere. Gårsdagen var mye triveligere - hadde planer om å gå et stykke, men ble litt (vetta)skremt av dype basslignende lyder fra isen på første vannet. Snudde og gikk til det som har blitt den vanlige pauseplassen. Deilig med litt barmark Gikk ellers med brodder i snøen. Basslydene endte opp med noen skikkelige brak fra isen uten at det noe ble synlig gjennom snøen.

Hyttelivet er ikke så verst når vi får dager som dette.

Grillristen fra en engangsgrill kan brukes flere ganger. For transport: Kapp "hodet" av en Farrisflaske, tilpass grillristen, og putte den inni. Ved å bruke en flaske hindre du at spisse kanter ødelegger noe i sekken.

I dag var jeg på pulktur sammen med min minste datter på snart 9 mnd Med pappaperm er det bare å stikke på tur når lysten og go'været er tilstede

Artikkelen (gratisversjonen) viser bilde av "Wind packed snowy waves". Det er vel heller det motsatte. Dette er sastrugi (som vi faktisk ikke har noe norsk ord for). Det er vinderodert snø. Vinden har fjernet bølgedalene, mens toppene er den opprinnelige overflaten. Dette er ikke bare flisespikking, det er viktige observasjoner å gjøre seg, fordi akkurat under slike forhold kan det være stor skredfare. Den vindtransporterte snøen akkumuleres i lesidene, og kaldt vær kan først ha skapt forhold som fungerer som kulelager for lagene over.

Tenk på det, folkens - en gang i historien (og ikke så himla lenge siden heller...) var det absolutt ikke greitt at kvinner gikk i fjellet. I alle fall ikke alene. Og klatrende kvinner, det var uhørte saker. Ullskjørt og sømmelig antrekk måtte til, må vite. Det var langt mellom kvinnelige klatrepionerer...Therese Bertau var en av dem. I et avisinnlegg i 1882 skrev Johannes Heftye at: "vi må be Gud bevare oss for noensinne å komme så langt i emansipasjonen at våre landsmanninner skulle falle på for alvor og i almindelighet å bestige Knutsholstind". https://no.wikipedia.org/wiki/Therese_Bertheau Tenk det! Bestige Knutsholstind som kvinne!? Stemmerett! Rett til skilsmisse! Frihet fra overgrep, trakkassering og undertrykking. Bare med tanke på friluftsliv har det skjedd en stor utviklingmed tanke på likestilling. Ikke bare for hva som er "akseptabelt", men også med tanke på mulighetene for å få kjøpt utstyr i riktig størrelse, tilpasset kvinnelig anatomi. Det bør være en selvfølge å gi døtrene våre like muligheter som sønnene til å elske å klatre, fiske, jakte og gå alene på tur. Ikke Trump, russelåter eller polakken nå nylig som rantet i vei om kvinnelig underlegenhet - men likeverd og like muligheter for alle, uansett kjønn. 🙌

Vil slå et slag for nordre Ringvassøy; slakt og fint med gode muligheter for å sette opp lavvo nær veien. I tillegg er det lite trafikk og veldig lite lysforurensning. Der er det også perfekt fjellskiterreng:-) God tur!

Jeg og valpen hadde vår første alene overnatting i telt i begynnelsen av måneden Relativt stjerneklart den natta