Vinnerliste

Selvfølgelig var den med, men siden jeg nå er i Spania - varme og tørre Spania med stor skogbrannfare måtte jeg sette meg ned og finne på noe nytt, selv om ingenting er nytt. For kaffe skulle jeg ha, og selv om det langt bak i hodet dukket opp et bilde - termos, blir alltid kaffe for meg - kokt på bål eller lignende. Frekventerte derfor den nærmeste Superen, eller Supermericado som det heter her og landet på to bokser ananas. Deilig. Så var det frem med saks og bor, og så var boksene forvandlet til en vindskjerm/kjelestøtte og den andre til kaffekjele I kaffekjelen fikk jeg plass til en kopp, en colaboksovn, en pose kaffe, ståltrådholdere og en lighter Og så var det bar å sette det hele sammen, tenne på, - og etter en stund var kaffen klar

Det er mulig jeg tar feil, men også i denne debatten føler jeg at det skytes spurv med kanoner. (Som i den gripende debatten om kaffekoking på tur) Det vi snakker om her er vel ikke oppvasken på Theaterkafeen. Og når gjengroing av Mjøsa bringes inn skyldes det nok i liten grad av fosfatutslipp fra husholdningene, men fra industrien. Og når jeg først er i siget, selv et miljøvennlig oppvaskmiddel har en mørk bakside. Også de bruker tidvis elektrisitet fra et kullkraftverk, og når dette fyrlysetproduktet skal ut til butikkene må selv de ta en forurensende diesellastebil eller ti i bruk. For ikke å snakke om oss selv, som kjører milevis for å komme ut i den rene naturen. Jeg tror nok også at gjengroing av vann ikke er helt representativt for en smule bruk av Zalo som bl a jeg bruker Men, om jeg med en kraftanstrengelse skal komme tilbake til oppvasken i naturen. Det vi vel snakker om er rengjøring av et bestikk, en kjele og en stekepanne. Og til dette kunststykket bruker jeg en lite "dæsj" Zalo, og en måsadott, lik (ikke den samme) den jeg bruker i rectum. Ja, faktisk går det med så lite Zalo at jeg ikke engang trenger å etterfylle ved hjemkomst. Og mens jeg er inne på et kunststykker. Noen går 33 meter inn på land og slår ut vaskevannet der. Har de med sinkbalje, lik den vi som tilhører krigsgenerasjonen ble badet i? Når jeg tar mot til meg, og skal vaske opp altså; fyre jeg opp Blikkboksovnen og varmer opp en kjele med vann. Og denne kjelen sammen med det som skal vaskes opp tar jeg med bort til bekken eller vannet, vasker og skyller. Og når jeg er ferdig er det knapt vaskevann igjen på springe 33 meter for å slå ut. Og tilslutt la meg vise en oppvask jeg utførte i 1983 i vann 1307. Et vann jeg frekventerer hvert år, og som ikke bærer preg av gjengroing. Legger også med et bilde fra en oppvaskseanse i bekken ved Holken i 2009. Heller ikke dette vannet synes å ha tall nevneverdig skade av denne prestasjonen. Og hvis noen skule tvile, vasker jeg stort sett opp hvert år, selv om jeg ikke kan fotodokumentere det. ------------------------------------ Men jeg misliker sneipene og snusposene, flaskene og rustne blikkbokser. For ikke når jeg letter på en stein på en opplagt leirplass og finner etterlatenskaper som kun en arkeolog finner interesse for . Det er forurensning det!

Fox, min Alaska Husky på 8 år. Spesiell type, elsker sofa og slaraffenliv hjemme og den alltid villige turkompisen på korte og lengre turer. Her nyter han sola en høstdag i 2016.

Har nyss fått min fyrste 111 i hus. Utifrå kva eg kan sjå er det ein 111T(?) Fyrde på parafin berre for å prøva den

Sist helg ble det både padling og kurs i sunn og lettvint mat på bål. Gode tips der, bokstavelig talt. bilder og rapport i bloggen HER.

De siste to ukene har jeg vært på skitur i svenske Lapland. Det var første gang jeg tok pulken og telt og gikk ikke bare hytte til hytte. En ekte eventyt, i alle fall for mig ☺️ Veldigt fint vær, men enkelte innsjøer som ikke var moro å krysse. Finally a real winter adventure! (text på engelska)

Jeg er klar over at det finnes mange friskuser der ute som bader hele året, jeg er derimot ikke en av dem, men nå var tiden kommet for å teste ut isbading. Les og se bilder på hjemmesiden min her! Ta gjerne en titt på videoen fra turen under:

Gratulerer med verdens nest beste primus 😁 (Jeg foretrekker den gamle bråkebrenneren). Den ser lite brukt ut, og kassen er uvanlig pen! Ta godt vare på den, så kan neste generasjon også ha glede av den.

Jeg og jaktkompisen min jakter rev hele året med stor glede. Når hjortejakta for vår del kun er et par korte måneder på høsten er det veldig moro å få tilfredsstilt jaktsuget med revejakt resten av året. Revejakta gir naturopplevelser, trenger lite planlegging dvs vi kan finne ut nå at vi har lyst til å stikke ut i kveld. Vi driver lokkjakt og har avtale med 6-7 grunneiere. En bonus er det jo å vite at det gavner øvrig vilt.

En liten oppdatering og noen bedre bilder her: http://www.hengut.no/2017/03/17/hengekoye-med-avtagbart-myggnett-episode-2/

Det er vår på Jæren. Det vil si at vi har alle årstider på samme dag. Jeg kikket ut vinduet og været var bra. Sol, og litt vind. Før jeg hadde fått turklærene på, regnet det skikkelig. Ett stykke på tilbakeveien gikk stien nede mellom sandynenen. Her sto sola på, og det ble sommer. Rett før det, sto jeg i le av en gammel tyskebunker, for ikke å bli gjennombløt. Og selvsagt hadde kommet sludd rett før det. Alt på en gang, og kjekt er det. Nå hadde jeg hatt styrketrening både tirsdag og torsdag, og tur på onsdagen. Det var ikke helt nødvendig med tur på fredag. Men været var jo bra - da jeg sjekket. Helt ute ved kysten på Jæren, med bare norsjøen utenfor, kommer våren svært tidlig. Det har hendt at det er skikkelig vårstemning i februar. I midten av mars bør jeg kunne finne skikkelige vårtegn. Dette måtte sjekkes. Jeg har gått denne turen en god del ganger. Da jeg begynte å gå tur - for å komme i form og miste noen kilo, var dette en av mine faste turer. Etter hvert har turen blitt noe for kort, og uten de helt stor utfordringene. Det er jo ikke mye høydemeter å kjempe mot - tilsynelatende. Inne i sand-dynene går det opp og ned. 3-4 meter opp og like mange meter ned, gang på gang på gang... Det er faktisk til å bli både anpusten og sliten av. Tilbake til vårtegnene. Hva burde jeg kunne finne av slike i midten av mars. Et av de sikreste vårtegn er vipa. Å se vipa spankulenrende ute på jordene, er for mange selve vårtegnet. Når det gjelder planter, så blomstrer hestehoven tidlig. En glad dag i mars, bør det være mulig å finne noen blomster som slikker vårsol. Grønne marker er ikke alltid et godt vårtegn, fo r de kan egentlig være grønne hele vinteren. Men hevdalukt er et sikkert vårtegn, men ikke så veldig godt likt. Utenom vipa, er det mange andre fugler som trekker over Reve. Og bruker den lune bukta på Revtangen som stoppeplass. Jeg så, eller hørte ikke vipa. Derimot fikk jeg tatt bilder av en fugl jeg ikke kjente. Så om dette er et vårtegn, kan jeg ikke helt sikkert si. Andre med kjennskap til fugler kjenner sikkert fuglen, men ikke jeg. Selvsagt fant jeg hestehov i blomst. Det skulle bare mangle, med omtrent sommertemperatur i sola enkelte plasser. Det var ikke hevdalukt, men det luktet gjødsel. Noen hadde spredd kunstgjødsel, og det luktet sterkt. På vei sørover, måtte jeg for sikkerhets skyld opp i sand-dynen for å komme fram et stykke. Sjøen gikk nesten helt over hele stranden. Jeg var usikker på om det var flo. På tilbakeveien var det enklere, da var det i hvert fall litt strand å gå på. Løs sand og opp og ned, gjorde turen tyngre enn jeg hadde forutsett. Det tok faktisk tid å komme ned til Friluftshuset å Orre og tilbake. Nå var det likevel en kjekk tur. Selv om jeg rakk å bli våt, gikk mesteparten av turen i sol. Godt vær, fin utsikt ut over stombølger, og varierende himmel, gå noe å se på. Det gjorde at jeg syntes det var kjekt å gå på tur. Å kjenne det i beina etter et par timer gjør jo egentlig ikke noe, det går over. Les hele artikkelen

Kan trøste deg med at førstegangsmontering av splitter ny Ally aldri er barnemat Men det blir bedre etterhvert!

Selv om navnet ditt tilsier at en viss union fremdeles eksisterer så er jeg ganske sikker på at det politisk korrekte i denne situasjonen er å skille mellom Tsjekkia og Polen som to selvstendige, demokratiske, land. Jeg har sjekket med bestemødrene i begge land. Ingen av dem ble fornærmet av din fremstilling av deres lavtlønnede stilling, så ingen skade skjedd der. Forøvrig er jeg helt enig, mye pose for pengene. Jeg hadde sikkert valgt Cumulus hadde det ikke vært for at en ikke har norsk reklamasjonsrett på netthandel fra utlandet (mva tilkommer også).

Ja, du er alt for tålmodig når du brygger kaffen og lar den trekke så lenge den egentlig skal. Kanskje du har alt for god tid når du er på tur, hva med å legge inn noen knappe tidsfrister du kan stresse litt med?

Wow... Her var det overaskende konsensus om at Zalo er skumle greier. Jeg søkte opp databladet for Zalo Ultra, og ser ikke helt hva dere er redde for. Algeoppblomstring på grunn av rengjøringsmidler er vel først og fremst knyttet til fosfater, og det er vel lenge siden det ble slutt på det i forbrukerprodukter. Den fettløsende effekten av vaskemidler er skadelig for alt levende, men denne er avhengig av en viss konsentrasjon. (Dette vil være likt for alle vaskemidler. Også miljøvennlige og svanemerkede.) Er det sterkt nok til å løse fett er det sterkt nok til å være skadelig gitt høy nok konsentrasjon. På databladet til Zalo er forresten førstehjelp ved svelging: "Drikk 2-3 glass melk eller vann og kontakt lege ved ubehag." Det er med andre ord ikke spesielt farlig å svelge en gang. Jeg støtter selvsagt filosofien om generelt å bruke minst mulig forurensende stoffer, men for meg er en dråpe Zalo langt inne på riktig side av kost-nytte-skalaen.

Dårlig mage på tur på grunn av dårlig hygiene og bakterievekst i mat og matrester kan lett bli en erfaring man nok helst ville ha vert foruten.

Da har jeg ordnet meg permisjon fra jobb, oppsparingen av midler er godt igang og planlegging av utstyr underveis, endelig blir det langtur! Noen som har gått hele ruta eller deler av den som vil dele litt informasjon og gode tips?

Direkte kjipt av osprey å ikke slenge dette med xenithen... de leverte regntrekk med min osprey atmos..

Den er ikke vanntett. Vannet perler seg på den, men regner det ordentlig blir den gjennomvåt.

Har fått en sånn 1,3 liters Kettle fra bruttern i bursdagsgave, men den endte opp hjemme hos ham (visstnok ikke helt rett fram å få fjellsport.no til å sende til alternative adresser) så jeg får ikke sett nærmere på den før til påsken. Har sjekket litt erfaringsrapporter, og den har sine begrensinger og sine muligheter. Bål og brennere som sprer varmen mye er en big no-no - der er risikoen stor for å skade silikonveggene med for høy temperatur. En lettvekts gassbrenner, med relativt smal flamme, kan derimot være gunstig om man ikke kjører den alt for hardt. Så jeg har har tenkt at den Kettlen kan være en grei måte å få et ganske lett og minivolums snøsmeltingssett utav et lett gass-kit som egentlig er ment for sommerbruk. Bytt til vintergass, og parkér den minimalistiske alukjelen til fordel for en utbrettbar silikonkjele med plass til mye snø. Det er i hvert fall min foreløpige plan Noe særlig avansert kokkelering utover varmtvannsmagi har jeg egentlig ikke stor tro på.

Denne feks? http://www.backpackinglight.dk/product_info.php?products_id=294

Kan berre snakke ut frå lokal kjennskap og ja jakta har blitt redusert her. Tidlegare var det eldre folk som jakta litt inimellom og unge som hadde tid til å sitje på åte, men no er det nok heilt vekke. Gamlingane er vekke og unge i dag driv med jakt på kjøtvilt. Kanskje det hadde vore ein ide å koble samanhengene mellom småvilt og jakt på rev meir? I tillegg er det jo faktisk ok økonomi i å jakte rev (dersom du ser vekk frå timetal). Kunne tenkt meg å jakta rev men har ikkje tid til det..............

Har revejakta blitt redusert? Reveskabben som var på 80/90 tallet satte selvfølgelig en brems på revejakta men å si at revejakta er redusert nå blir vel litt feil. Revebestanden er stor de fleste steder i Norge nå og det selges hihunder og rovviltstøvere som aldri før. Veldig mange J&F arrangerer fellesjakter samt har åter som klubbenes medlemmer kan bruke. Så litt usikker på hvor du har fått det fra at den jakten er så redusert!

Det finnes faktisk enda garveri som kjøper reveskinn: http://www.granberggarveri.no/default.aspx?mod=4&m1=26 Men det fordrer selvfølgelig kunnskap om flåing og tanning...

Hei Vokste opp med mye rev rundt meg i nabolaget og har klappet reveunger som små hundevalper. Og jeg leste for mye indianerbøker og forsøkte meg høyst illegalt som 12-åring med snarefangst - heldigvis uten større suksess. Det ble vel ennå mer illegalt, da luftgevær og salongrifle kom inn i bildet. Jeg holdt lav profil, da de lokale skogsarbeidere og -voktere begynte å fatte interesse. Men rev ble det ikke til, selv om jeg visste om flere revehi. Siden har jeg ikke riktig drevet med jakt. Ved hytta er det dog en stor flott rødrev som jeg ser jevnlig. En gamling her i Ål-området driver intens reve jakt fra sovekammeret, hvor han har åte utenfor og en filt-belagt og støyfri klaff i vinduet. 20-talls rev i året? Jeg har revepels i anorakk hetten og kan bekrefte, at det er mye bedre enn "fuskepels", så pelsen er verdt å jakte, men formentlig helt prismessig utkonkurrert fra revefarme. Jeg vet ikke hva garving vil koste, men det er kanskje mulig å gjøre selv? Elgen

Mulig det, men hva er vitsen? Selv om kursen er øst, eller nord øst, ser en likevel omtrentlig hvor nord er. Men hvorfor interesse for nord, hvis en skal gå en annen retnig? Så dette med elektronsk kompass, enten det er treakset eller ikke, er da uvesentlig. Kanskje han kan kommentere selv, hva han mener er viktig. For meg er dette bare tull.

Revejakt har null status, gir ingen gevinst i form av kjøtt og det er vel neppe noe særlig å tjene på skinn? Da jeg vokste opp var det faktisk en del folk i bygda som jakta rev (og oter!) for å spe på inntekten. I dag er det bare JEGERE som jakter rev, og de er nok i mindretall. (JEGERE, med store bokstaver, er folk som lever og ånder for den flotte naturopplevelsen jakta er, og som ikke er spesielt opptatt av status..)

Er vel enig i det meste du skriver, men har en kommentar til ditt punkt no. 1. Anbefaler du virkelig å benytte det eletroiske kompasset, i stedet for et vanlig magnetisk kompass? I så tilfelle, oppfordrer du nesten folk til å KUN benytte GPS og det ønsker jeg å fraråde nybegynnere. Vanlig kart og kompass, bør være standard for alle. GPS bør kun være tileggs utstyr! Og har en først magnetisik kompass, er det mist like kjapt å bruke, som det på GPSen. Etter min mening også mer praktisk. Så da er dette med elektronisk kompass, kun en gimikk som ikke bør brukes.

Noen ganger glemmer jeg å sette opp kjøkkenet ved siden av køya før jeg legger meg, så jeg må stå opp for å lage morrakaffe. Det er ganske stressende.

Aiai, se derja, jeg tok dette fritt etter hukommelsen og mente begge var fra Polen, men det var de ikke. Uansett godt å høre at bestemødrene ikke ble fornærmet, det ville vært veldig trist da de åpenbart er gode på å sy soveposer!

En dag spurte meg selv om det er mulig å gå på fjellski en sommerstidsti opp bakken. Er det lettere å se en elg eller andre dyrene? I går var det fint vær. Da bestemte jeg meg å ta turen. Bak omkring 1/2 mil etter Funkelia i område av Linertdammen svingte jeg til venstre. Ingen vei, men jeg tro veien er i sommeren lett å finne. Jeg stole på min fornemmelse og begynte oppstigning. Første 300 m var det urolig stille. Men deretter kommet en sakte lyd til meg. Noen gikk veien ute av synsvidde foran meg. Etter jeg fortsette sakte, men sikkert funnet jeg ferske nye fotspor. Det var en ganske lystig fotspor. Krysset min veien fem timer per 50 m. Ser ut som slalåm. Hadde elgen ett gjæret frukt eller tuller det? Etter elgens fotspor forsvant i skogen, åpnet kratt av skogen og gikk morsomt utsyn. Og snart Haus Sachsen (Gruve) var i sikte. Her oppe er luften frisk og klart. Løype tilbake var ikke så imponerende, men verdigfull. Fort ved bratt veien ned kommet jeg til parkeringsplass. Takk for na -turen.

Vel, det er klart dette kan være en utfordring på tur da natur i seg selv virker avstressende. Dersom en skikkelig stram tidsplan ikke hjelper @Humbug med å bli litt urolig, vil jeg anbefale å skaffe en generell stressor i livet som da vil smitte over på turgleden. Hva som vil hjelpe i denne sammenheng er jo litt individuelt, men personlig har jeg god erfaring med elendig parforhold, ekstremt mye overtid på jobb, dårlig arbeidsmiljø og dårlig nattesøvn. Nok av disse fire gullkortene og undertegnede har et stressnivå på linje med et sprekkeferdig lemen. Hvis du i tillegg klarer å få til alle disse fire på samme tid så er det en god sjansen for at du klarer å bli så urolig, at stressende morgenkaffe bare er fornavnet. Uansett, her må du bare prøve og feile og finne ut hva som passer for deg Humbug, lykke til! 🙈

Jeg får ikke med merkbare mengder grut i koppen selv uten vegetabilier i tuten, gjør jeg noe feil?

TS. Ser du har lest litt i andre tråder om GPS. Da forstår jeg ikke problemet, du burde ha funnet svaret. Kanskej du skal utdype hva du trenger, d.v.s. type turer og ditt behov. Da er det lettere for folk her å gi råd. Det er stor forskjell på de, som kun har behov for en GPS for/til for sikkerhet/turbruk og de som bedriver geocaching. Selv om de fleste kartmodeller også kan brukes til geocaching. Selv min nå gamle Dakota 20. Tror det er viktigere med gode kart. Etter min mening, er alle Garmins kartmodeller mer en gode nok både for sikkerhet og til turbruk. Om du ønsker en med knapper, eller "touch" skjerm, er vel mer smak og behag. Men også litt hvordan en bruker GPS. Anbefaler ikke folk (nybegynnere), å "gå" på "gps-kurs", men etter vanlig kompass! Om nødvendig, sjekk med GPS. Planlegging og oversikt, er lettest på vanlige papirkart. En har mye bedre oversikt. Etter min mening, er det flere her som benytter GPS feil, d.v.s. KUN benytter GPS, eller mobil med kart! Mener selv at folk får en helt annen forståelse for terreng, kus og oversikt, ved å lære seg kart og kompass og bruke dette aktivt. Så jeg mener GPS, KUN bør være en sikkerhet og et ekstra hjelpemidel, i tilegg til kart og kompass. Ikke det eneste, en bruker for navigering. Og bruker en GPS som et tileggsutstyr, har også dette med knapper/hansker liten betydning. Det er først i tett tåke/snøvær (få meters sikt), at GPS virkelig har sin mirsjon, i tilegg til sikkerhet! Og er GPS påslått, justert til relevant zom, er det bare et trykk på skjermen (om nødvendig med albuen), så ser en hvor en er. Det er IKKE behov for justering, kun å få frem kartet. Men selv det å forflytte kartet sideveis/opp ned, klarer en greit med hansker. Og hva så, om en må ta av hansker, 3 - 10 sekunder? Det bør da folk klare, selv i 30 - 50 minus, selv om enkelte er veldig opptatt av dette med hansker. Har du ikke spessielle behov, er begge tidligere forslag greie. Jeg ville vel satset på en E-trex 30 model, grunnet større skjerm, selv om en ikke skal overdrive den betydning. De kommer med både knapper og touch. Og nøyaktigheten mer mer enn bra nok.

Tror vaskemidlene er så og si ekvivalente, uavhengig av hvilke sertifiseringer de har betalt for å kunne ha på flaska. Tipper at du tisser på feil sted har større innvirkning på miljøet enn den minidråpa som evt. trengs for å vaske opp. Dessuten er jo effekt viktig. Hvor bra er det for miljøet med 5 dråper svanemerket kontra 1 dråpe zalo. Det er fint å være miljøbevisst, men det finnes andre kjepphester å ri enn oppvaskmiddel i minimengder..

En gang, sånn passe lenge siden, sluttet jeg i en jobb og fikk en avskjedsgave med i sekken. Arvtageren til jobben var en omskolert snekker. Vedkubben hadde han hentet fra vedlageret. I mange år har vedkubben ligget blant turutstyret uten at jeg har funnet en passende anledning til å bruke den. Helt til i dag. På dagens tur ble vedkubben lagt i bunn av sekken, sammen med en tennbrikett, en kaffekjele, vann, kaffe og fyrstikker. I tillegg til stormkjøkken og pølser og klær osv osv. Vel fremme i vannkanten en plass på Bygdøy, mens pølsene freste i panna og ungene lekte ble vedkubben forsiktig pakket opp og satt på høykant. Tennbrikketten ble plassert i hullet som så hendig bar boret langt nede på den ene siden, fyrstikken tente brikketten og kaffekjelen plassert på toppen av kubben. Snart sivet røyken ut rundt kjelen. Det ble kaffe, gode tanker om det som en gang var, og ideer til fremtidige turer. Takk for turen, og takk for en fin gave som endelig kom til sin rett!

Dro med moren min og ungene i Birbekebeinerløypa fra Kvarstadsætra i dag. Rusletur i utrolig flott vær. Nye mobilveska funka ikke så bra til å ta bilder innenfra, da alt fikk et litt lett slør over seg, så bildene ble såder. Håper det blir mange flere slike helger fremover, har noen områder til baki liene her som skulle vært sjekket ut før skiføret forsvinner. Heldigvis ser det ut til å være nok med snø der, så varer vel en god stund til.

Hyttelivet er ikke så verst når vi får dager som dette.

Leo vokser til og har blitt 8 mnd allerede og 28 kg. Har allerede tatt stand på rype og tiur

Tredje fredag på rad med rolig "fjelltur" hjemover fra jobb Hadde håpet at skyene skulle lettet litt mer enn de gjorde før jeg la i vei, straks jeg begynte å komme meg oppover Gravdalsfjellet ble jeg stadig innhyllet i skyer, og på toppen var utsikten ikke særlig imponerende. På tur nedover på andre siden, krøp jeg under skylaget igjen, og midt i første bildet sees haugen på Holefjellet der jeg tok en kaffe- og matrast: Da var det plutselig jeg som produserte vanndamp, og det i noen korte øyeblikk der værgudene gikk for solskinn Det ble kaffe og Real med varmt vann fra Coleman-brenneren min som har blitt skammelig lite brukt så langt - men nå har jeg funnet en kjele (egentlig en kakeboks) som jeg synes passer godt sammen med den. På turen videre nedover ble det regn og poncho istedet for solskinn og korte ermer, men jeg var god og varm og mett så humøret holdt seg fint, det

I dag var jeg på pulktur sammen med min minste datter på snart 9 mnd Med pappaperm er det bare å stikke på tur når lysten og go'været er tilstede

Stein oppi kjelen nedsenket i en bekk så har du naturens egen oppvaskmaskin. Genialt til grøtkjelen. Såpe har jeg aldri med.

Du kan jo lage ditt eget oppvaskmiddel hvis du ikke vil dra med deg Zalo eller lignende stoffer hjemmefra. Bare ta en del av asken fra bålet og rør det ut i varmt vann. Så lar du vannet stå en stund til asken enten synker til bunnen eller flyter opp. Slå vannet over i vaskekaret uten å få med asken, eller sil bort asken gjennom et tøystykke. Dette vannet som er laget av asken er så alkalisk (lut) at det til og med fjerner sotet på utsiden av kjelene. Hjemme har jeg en vedovn med et stort glassvindu i døren. Dette glasset blir av og til helt tilgriset av sot. Tidligere brukte jeg stålull med såpe til å gjøre dette glasset rent med, men nå tar jeg bare noe aske fra ovnen og blander i varmt vann. Dette vasker bort sotet på glasset uten problemer, men skulle det være noe som er så fastbrent at det ikke går av så holder jeg dette bar vått en stund så løser det seg opp. Men du kan sikkert bruke både bakepulver og natron som også gjør vannet alkalisk, men det har jeg ingen erfaring med. http://www.dagbladet.no/nyheter/korsene-etset-seg-fast---presten-glemte-det-han-hadde-laert-i-kjemitimen/60433787 http://titanica-art.com/2013/03/15/10-bruksomrader-til-askepottaske/ @Tiur3 "Vet ikke noe, om denne såpen. Men generelt så er algeoppblomstring (med vannplanter, siv. m.m), et problem i Norge og såpe er vel hovedårsaken til at vann "gror" igjen. Men såpe filtreres bra gjennom jord (også blandinger av jord og sand), så hvis oppvaskvann kastes 20 - 30 meter fra vannkanten filtereres dette ganske greit." Noen husker kanskje hvordan tilstanden var i Mjøsa på 1960 og -70 tallet på grunn av store utslipp av blant annet fosfater. Mjøsa var på god vei til å gro igjen av alger og vannplanter. Dette var en av årsakene til at vaskemidler med fosfater ble faset ut til fordel for fosfatfrie vaskemidler. Det du beskriver er vel i realiteten et naturlig partikkelfilter. Såpe er ikke partikler og vil derfor ikke filtreres ut i jordsmonnet, men en del av stoffene i såpa kan kanskje tas opp i plantene som vokser der du slår ut vannet. Ellers vil de fleste stoffene som havner i jorden og som ikke tas opp i plantene, på et eller annet tidspunkt bli skyllet ut i vann og vassdrag.

Med mindre vi snakker om en sølepytt eller enorme mengder Zalo vil konsentrasjonen i vannet trolig aldri bli høy nok til å skape problemer.

En herlig tråd 😀 Her er mi turvenninne: Ally, en Cavalier King Charles Spaniel 😍

Ulven vår, en Irsk Ulvehund. Klumsete skapning, men snill og tålmodig med unga.

Et bilde av Ulva, den vakre turvenninna mi:) Her fra en tur til Senja i forrige uke. Hun er en slaska malamute på 2,5 år.

Min malamute Ulva, flott turvenn som alltid er glad og lykkelig for å komme seg på tur:)

Siden hund har vært en sentral brikke av mitt liv siden jeg tok mine første skritt har jeg hatt MANGE av dem opp gjennom så jeg fortsetter å spamme forumet med bilder fra tider som har vært Her her malamuten Trotter ved foten av hardangervidda på en eller annen av mange kløvturer i området.

Jeg har akkurat fått min første hund, etter mange års vurdering av hunderaser og påvent av nytt bosted med mulighet for hundegård. Dette er Trap Line Fairbanks Nemi, eller Nemi i det daglige. Nemi er en Alaskan Malamute. Her er noen bilder fra 2 uker tilbake, når hun var 9 uker gammel. Siden den gang har valpeørene forsvunnet, og står nå rett opp slik de skal gjøre. Hun har også blitt litt større, og betraktelig mer sta og morsom.