Vinnerliste

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Lett hodepine og en snikende tiltaksløshet måtte bekjempes i ettermiddag... Bygevær og kuling i kastene var ingen unnskyldning, nå måtte GoreTex-rustningen få en av sine sjeldne lufteturer på sti igjen, leddvæsken måtte få sirkulere litt og pust og puls ble tvunget ut av hvilemodus en stund Det ble en tur opp Holefjellet i sidevind, over til Damsgårdsfjellet i medvind (måtte nesten bremse meg opp til topps), og ned til Laksevåg i litt roligere vind - hele tiden med spredte regnbyger. Gadd ikke sekk denne gang, så det ble et mobilsnap: For øvrig var det såpass ekstrem ventilasjon at jeg tror det er første gang jeg har gått opp et fjell uten å bli skikkelig klam under GoreTex-en. Fin tur - og hodepinetendensene var bokstavelig talt som blåst bort etterpå

Søndagstur, og sammen med broderen. Nå hadde jeg hatt en tur både fredag og lørdag, så det trengte ikke å være en langtur denne søndagen. Broderen mente at vi fikk satse på høgjæren. Der kunne vi tilpasse turen. Det er mange muligheter - utenom å gå fra Tovdal til Steinkjerringå og tilbake. Broderen har vært plaget med en lei forkjølelse i et par uker og mente at formen ikke var på topp. Heller det motsatte, og han var ikke klar for "full fart" opp og ned... En sur sørøst vind hadde blåst bort det meste av våren fra fredag og lørdag. Jeg tok på vinterklær og lue - heldigvis. For oppe på parkeringsplassen i Tovfdal lå det fortsatt fenner. det var hardt i noen av myrene. Ikke alle fant vi ut... Vinden gjorde at vi valgte å gå med jakken på. Det blåste opp mot 10-12 meter i sekundet en stiv bris. Med bare et par varmegrader - kalde varmegrader - gikk jeg med hetta opp den første bakken. Brodenen var helt klart ikke i den formen han hadde hatt for noen uker siden. Vi tok det med ro, spesielt i starten. Det tar litt tid før gamle rustne kropper kommer i siget, men etterhvert ble, i hvertfall jeg, både varme og i godt humør. Det er kjekt å gå søndagstur, og i godt selskap blir det enda kjekkere. Broderen og jeg har alltid noe å prate om, og vi har ofte det samme synet på saker og ting. Denne gangen ble det en rolig tur nedover mot Holmavatn. Her hadde vi vinden fra siden og gikk i le for det meste. Da vi snudde nesa mot Steinkjerringå fikk vi vinden midt mot oss. Ikke like behagelig, men etter en stund merkes ikke vinden og det blir omtrent som før. Utenom at vi måtte ta noen "støttesteg" enkelte plasser, der vinden fikk skikkelig tak. Vi møtte noen få turfolk på vei mot Synesvarden da vi gikk nedover mot Holmavatn. Til vanlig treffer vi flest folk mellom Steinkjerringå og Holmavaten, men denne søndagen var det heller ensomt. Vi gikk forbi et par og det var omtrent alt. Et par av de vi hadde passert tidligere, kom også i mot. Det var rundturen Holmavatn, Synesvarden, Steinkjerringå, og tilbake til Holmavatn som var populær denne dagen. Bordene var temmelig klar på at vi burde ta mot Synesvarden da vi kom nedover mot Steinkjerringå. Han så ikke syn på å gå tilbake samme vei vi hadde kommet. Det ville ha forlenget turen med ca en halv time. Og noen bakker opp og ned i tillegg... Vi tok direkte mot Synesvarden. Nå er dette en strekning som går i terreng, mer en på god og opparbeidet vei. Litt mer morsomt, og krever mer. Men stien går over noen myrer - som ikke var frosset... På toppen av Synesvarden, ble det en liten pause før vi tok nedover bakken. Litt rart å tenke på at tidligere gikk folk flest fra toppen av Tovdal til Synesvarden. Dette var den "brede sti" og godt synlig. Tråkket av mange hvert år... Nå er denne gamle stien knapt synlig. Det er ikke mulig å se stien på avstand. Det viser at naturen tar tilbake selv de mest håpløse tilfellene. Vi gikk rolig tilbake til bilen. Selv om det hadde blåst, og det var mer vinter enn vår, fikk vi en skikkelig fin søndagstur. Og det er jo ikke lenge til påske og skikkelig vår.Les hele artikkelen

Det er ikke meningen å framstå som noen renhetsekstremist, og jeg slurver nok også litt med oppvasken av og til. Jeg har likevel lyst til å svare på denne. Med mindre du tar med deg hele zaloflasken på tur, og tar en god støyt i ny og ne, er det nok ingen sjanse for å bli syk av vanlig oppvasksåpe. Den eneste bivirkningen jeg kan tenke meg ved litt dårlig skylling er såpesmak i munnen. (Må ikke forveksles med litt dårlig kylling, som gir helt andre bivirkninger.) Så lenge du bruker pannene hver dag, stemmer nok hypotesen din om at du dreper alle bakterier, og at du dermed ikke blir syk. I den norske fjellheimen er bakteriefloraen også neppe veldig slem. Det er likevel grunn til å nevne at enkelte bakterier utvikler toksiner (noen ganger i løpet av få timer), og da hjelper det ikke å varmebehandle. Du dreper bakteriene, men blir syk av toksinene. Sjansen for at dette skjer pga dårlig oppvask er nok likevel svært liten. (Litt dårlig kylling derimot...) Til slutt vil jeg bare gjenta poenget fra mitt forrige innlegg. Hvis noe er sterkt nok til å være fettløsende (som er en forutsetning for å virke som vaskemiddel) så vil det ha negativ effekt på liv. Dette gjelder uavhengig av grønn etikett eller svanemerking. Jeg tror det er hundre valg vi gjør hver eneste dag som er viktigere for verden enn om man bruker Zalo, Sunlight eller mose til oppvasken på tur.

Last ned kart over Mår på Godtur. Kjør til Synken og parker der 1. Dag 1. Følg stien oppover Mårhallene til Grysletjønn/Reksjåen. Flott å sette opp telt. Dette er innfallsporten til mitt rike. 2. Dag 2. Vær tilbake på Synken før kl 1700. Ta båten inn til Mårbu kl 1730 og gå enten til Kosadalsvassdraget eller Skjortevassdraget. Om Skjørtevassdraget velges følg bekken/elva oppover på høyre side. Hvorfor vi dere skjønne når dere kommer opp til vannet. Det er ganske tett viervegetasjon langs elva, men det går an å få ut flua. Og skulle lysten på en overnatting inne bli faretruende høy, er det muligheter både på Mårbu seter og fjellstue og Mårbu turisthytte. 3. Og om dere ikke har fått nok av Telemark, er der er det ikke lange kjøreturen til Rjukan og Møsvatn. Der går det båt til Mogen, og hva er vel bedre enn å rusle oppover Kvenna! Og på Mogen er det også en turisthytte - for de som liker slikt

Heisann folkens! Har lyst til å dele en liten film fra en stor opplevelse, kan vel knapt kalles en turrapport men.. Vinterferie været her i nord var utrolig flott og jeg var også så heldig å være vitne til et utrolig kraftig og spektakulært nordlys.

I helgen overkom jeg dørstokkmila og fikk min første vintertur på 8 år. Sist bestod turen av -30 grader, forsvarets kneppduk brettet rundt et reisverk til en lavvo, og ved som ikke brant. Sommersoveposen fra ungdomskolen og en jervenduken thermo var også med, det ble tur, men ingen suksess. Attpåtil starta ikke bilen vi for anledningen hadde lånt, så da stod vi der når vi egentlig hadde lyst å være hjemme for lenge siden... Denne gangen vel og merke, var både utstyret på plass, og det var meldt et fantastisk vær. Turen tok utgangspunkt i svenskegrensa her ved Narvik, derfra gikk jeg 3,5 km før jeg satte opp teltleir. Hovedmålet med turen denne gang var å teste utstyr, lære mest mulig og samtidig få litt oppfriskning i teltlivet vinterstid. Siden sist har jeg både fått meg nye ski med feller, kjøpt parispulk, fått nytt telt, sovepose, primus og blitt en arm fattigere. Jeg syns jeg lærte mye av turen selv om den antakelig er en av de aller korteste jeg noen sinne har tatt med teltovernatting. Til neste gang har jeg funnet ut at jeg skal ha teltpose så teltet går raskere å få opp i tilfelle mye vind eller på andre måter dårlig vær. Fant og ut at jeg burde være mer nøye med valget av sted til teltet slik at jeg får gravd en dypere kuldegrop. Teltplugg-messig var jeg mye mer fornøyd med brøytestikkene enn aluminiumspluggene, alupluggene frøs fast (klart de vil takle mer uvær) men i de aller fleste tilfeller vil jeg nok bruke brøytestikkene dersom jeg ikke forventer ekstremt dårlig vær. Brøytestikkene er ikke så kalde å håndtere, er mye lettere å få opp, samt å få øye på. Jeg var og svært fornøyd med Black Diamond Orbit teltlykta jeg fikk før turen. Når det kommer til skiene og fellene så syns jeg fellene bremset farten mye helt til jeg nådde en viss hastighet, opplevdes litt som en form for lugging.. Så der må jeg se litt nærmere på hva som kan være årsaken. Og til slutt, legger jeg litt mer flid i vedsankingen så brenner bålet på første forsøk. Denne gangen gav turen mersmak, så det blir mer! Neste gang får kanskje også pilkestikka og isboren plass.

Løypevalget kan jeg ikke si noe om, men kjøp kart, og øv på å bruk det! Jeg regner meg selv som forholdsvis god på orientering, jeg finner jo fram i mørket på finnmarksvidda, men jeg fikk en skikkelig trøkk i trynet da jeg skulle prøve meg i de østlandske skoger - det var vanskelig det! Pakketips og ideer til mat finner du overalt på forumet, men min nye favoritt som jeg vil anbefale alle, er kjøttkaker. Kanskje ikke det aller letteste valget, men med toro-saus og potetmos veier det ikke så mye mer enn annen middag. Hvis du må ha noe grønt er 5-minutters ertestuing et godt og lett alternativ. Og så går det fort! hele middagen er ferdig på 10-15 minutter! (real turmat tar omtrent 10-12 min, du må jo koke vannet før du kan begynne å vente på at det skal bli ferdig ) Et annet tips er pannekaker. bland pulver og vann i en flaske, rist godt og stek - magisk godt til både frokost og lunsj. En liten teflonpanne av billigste type veier omtrent det samme som en turstekepanne, men steker ofte jevnere. (server med bacon og eplemos - og kanskje en kremtopp hvis du gidder å dra den med deg hele turen) God tur!

Nordveggen på Glittertind er nok innafor, men dere får huske at selv med relativt tydelig ruteføring så er det å lese fjellet og velge riktig vei ofte den største utfordringen på slike ruter når man står oppi der. Via Lara, Austabotntind fra sør eller normalruta eller opp Storen via normalrutene, er alle ruter som ikke krever rutefinning og det er ruter som har veldig fast fjell til å være Jotunheimen. I starten ville jeg anbefalt noe litt kortere som gir høyfjellsklatring, mens som er lettere å lese og ta retrett fra, så dere samler erfaring gradvis.. Noen forslag: Skagastølstraversen fra Nord til Storen Nordvestveien på Storen Søre Dyrhaugstind fra Bandet Austabotntraversen med avslutning opp Søreggen direkte Nåle (ved Skardstind) Sørøsthjørnet PS: I Nissedal vil ruter til venstre for Via Lara som Sternscnuppe og Reven være fine. Og kanskje klassikeren Mot Sola etterpå?

Det er svært sjeldent jeg benytter meg av det "virtuelle forteltet" på unna, siden forteltet det har er ganske romslig med rett bardunering. Hadde et par bilder på telefonen son viser dette.

Forsøk denne: https://dl.dropboxusercontent.com/u/43390061/g6fhf9apu_Gapahuker-og---pne-koier-i-Norge.gpx Jeg har bare konvertert kartet, jeg har IKKE gjort noen sjekker eller validert plassering av punktene!!!!

Hei! kan noen erfarene "småbarns teltere" hjelpe meg litt med hva som små barn kan sove på i telt i skogen fra april. Vi skal på vår første telttur med babyen på 6 mnd. Vi voksene vet hva vi trenger og foretrekker å sove på/i . Men hva babyen trenger av underlag er vi usikker på. Vil et tynt underlag med saueskinn oppå isolere godt nok ? Tenker at han ligger i vognposen sin i teltet ( den er litt tynnere bak, enn foran ) Hva har deres babyer sovet på/i på tur?

Et lite innspill. Etter at jeg kjøpte Fenix 3 har den håndholdte GPSn min (60csx) stort sett blitt liggende hjemme. På fjellet gir Fenixen meg GPS-koordinatene om/når jeg trenger dem, kart har jeg med uansett. Nettopp navigasjonsmulighetene med Fenix 3 er veldig kjekke, som muligheten til å laste opp et spor man kan følge, tillegg til at den fungerer som trenings- og hverdagsklokke for mine behov. Lykke til med valget, det er jo uansett uanstendig dyrt.

Ser interessant ut. Selv er jeg ikke helt ukjent med å bruke gaffa - men aldri prøvd det på lette og glatte stoffer.

Er mye å velge i om dagen så det spørs hvilke funksjoner man trenger mest. Desto flere funksjoner man skal ha desto større og dyrere blir ofte klokka. Driver litt og ser på ny klokke selv. Har en gammel Polar pulsklokke som begynner "skrangle" og er moden for utskifting. Det jeg ikke har helt bestemt meg for er om jeg skal ha en klokke som fikser "alt" eller om jeg skal segmentere noe. Trenger den primært til div trening, gåturer og fjellturer. Har allerede en vanlig Casio klokke med høydemåler, kompass etc som lades av lys. Så spørsmål for meg ble jo om jeg skal ha en treningsklokke som supplement til den eller ha en klokke som også overtar de funksjonene. Garmin Fenix 3 klokker er jo på tilbud om dagen da det nærmer seg Fenix 5. Har en slik Fenix 3 HR Sapphire på test nå. Ja den er stor men ikke noe plagsom. Sitter godt på armen. Denne har jo alt av funksjoner. Det jeg liker med den er godt utvalg av treningsprofiler, har slikt som kompass, høydemåler etc til fjellturer. TIng jeg neppe bruker som golf f.eks. Har ikke satt meg inn i alle funksjoner enda men det er klokkeversjon av største Swiss Army Knife. Den koster jo en del alikevel. Men gode priser om dagen, en Fenix 3 HR koster fra 3199,-. Sapphire HR koster 1000 mer. Som alternativer har jeg bladd litt om disse på nett Garmin Forerunner 235 - En bra klokke med puls innebygget. Litt få treningsprofiler, fungerer som smartklokke, grei batteritid, mangler barometrisk høyde. Fåes fra kr 2400 Garmin Forerunner 735XT - Har flere profiler og funksjoner enn 235. Har puls innebygget, litt bedre batteritid. mangler barometrisk høyde. Koster vel fra ca 3000 Polar V800 - Veldig god treningsklokke, ikke innebygget puls, har smartfunksjoner, bra på batteri, har barometrisk høyde, koster vel fra ca 3000 Garmin Forerunner 920XT - Ikke innebygget puls, har omtrent alt annet. Er vel snart utgående og derfor billig nå. Fra 2490 inkl belte er billig. Garmin Vivoactive HR - LItt mer en smartklokke men den har mange treningsfunksjoner, gps, barometer etc. Koster fra rett under 2000,- Polar M600 - Ganske ny klokke, må lades litt ofte, er litt mer en smartklokke. Har lest litt lite om denne. Har lest litt og tenkt litt om funksjoner. Barometrisk høydemåler er en fordel da den skifter høyde langt kjappere enn de som har bare gps høyde. Nå vil programmene man laster inn aktivitetene som regel korrigere høydekurver selv. Så fordelen er at du ser mer akkurat høyde mens du er ute, i tillegg har noen av de dyrere klokkene 3D hastighet og 3D distanse som gjør at de beregner dette inkl høydeprofil. Vanlig gps beregner bare fra punkt til punkt horisontalt. Lite å si på en flat joggetur men på topptur vil det bli en del forskjell. Pulsmåler innebygget fungerer vist bra i stor grad. Men de har noen utfordringer og fungerer ikke like godt på alle.Har du mye hår på armen, tatovering så vil den normalt funka dårligere. Den er heller ikke like responsiv som med belte, henger gjerne litt etter. Spesielt vil den slite litt på intervaller. KLokka må sitte ganske stramt for å vise best mulig. Er det kaldt vær er det greit med en del klær. Da trenger en pulsbelte hvis man har klokka utenpå jakka, ganske vanlig for å se den og ikke fryse. Gikk en testtur i marka i dag med en Polar 725 med belte og Fenix 3 Hr. Polar ga puls på gjennomsnitt 104 og maks 146*. Fenix 3Hr ga gjennomsnitt 105 og maks 148. Så ikke så ille avvik. Men skitur i går ga langt større, dog tror jeg at jeg hadde strammet den litt lite rundt armen. Men det stemmer litt med det jeg har lest at aktiviteter i høy puls og gjerne opp og ned puls sliter de mest med. Hvilepuls på Fenix 3 HR stemmer bra. *Med BT belte og Endomondo på mobil ga samme data. Med Garmins pulsbelte HRM4-RUN får man også en del tilleggfunksjoner på klokkene i forhold til løping. Finnes også versjoner som leser puls under vann for de som svømmer. Smartfunskjoner er ganske like på de fleste klokker. Har testet det litt. På Garmin kan jeg konfigurere akkurat de programmene og varsler jeg vil ha. Men det gjør jo at mobilen suger mer strøm siden BT må være på. Er litt usikker på hvor mye jeg gidder bruke det, kjøpte mobilen for å slippe lade så ofte. Touchskjerm. Noen digger det andre hater det. Enkelt å bruke men flere har kommet borti den og slettet dagens trening f.eks. Heller ikke så enkelt med hansker som ofte er et nyttig plagg her til lands. Passer vel kanskje best på smartklokker for bybruk, eller? Navigasjon. Flere har enkel navigasjon, noen mer avansert f.eks Fenix 3. De dyrere modelle har også funksjoner som f.eks. at man kan konkurere mot seg selv på en tidligere økt hvor da klokka gir deg "pace" på hvordan du ligger an. Har dog i denne sammenheng tenkt at kanskje det er like greit å ha en litt enklere klokke og så heller la en håndholdt gps ta seg av navigasjon. Da har man jo kart i tillegg, på klokkene ser man bare evt spor og punkt man har lagt inn på forhånd(untatt Fenix 5X som har kart). Så tja......jeg er ikke helt i mål selv enda. Det det vel står på nå er å ta den Fenix 3 HR jeg har nå eller å kjøpe en Forerunner 735XT og evt før sommeren kjøpe en gps ala Garmin Etrex 30. Da kan den gjøre loggen på fjelltur hvor det er viktig med baromterisk høyde og navigasjon, i tillegg får jeg kart. Skal jeg tenke å bruke klokka som hverdagsklokke i tillegg er jo Fenix 3 langt finere enn Forerunner. Ligger mange reviews og sammenligner både i tekst og video på nett så det er bare å se på en del rundt hver klokke.

God termos, Thermos work til nedsatt pris https://www.jernia.no/Produktkatalog/Kjøkken/Lunsj-og-turmat/Termoser/THERMOS-TERMOS-WORK-SORT-1%2C2L/p/58002849 Man må bli medlem av "kundeklubben" visstnok

Imponerende, du har virkelig lagt innsatts i dette! Tusen takk

Er selv på utkikk etter steder å padle kano på Vestlandet, med utgangspunkt i Bergen, denne våren/sommeren. Siden tråden ikke bugner over med forslag så har jeg funnet noe jeg kan dele, men er fremdeles på jakt etter tips. http://www.bof.no/Padling/padling.htm Foreløpig er det Vigdarvatnet i Sveio, og Storavatnet i Meland, som virker mest aktuelle. To forhold taler for dette. Det ene er at Meland er en tørrere kommune enn Bergen, og at det er i kort kjøredistanse (<1t). Sveio er også et godt alternativ da jeg har kjørt forbi dette vannet et antall ganger på både vest og østsiden. Hvis noen har noen erfaringer fra en av disse tar jeg gjerne i mot tilbakemeldinger på dette også.

Fantastisk opplegg. La inn alle som veipunkter på gps'en nå og dette ser ut til å fungere veldig bra.

@REJOHN Ungdommen av i dag har ingen respekt for den eldre generasjon. Også denne gangen kom det to stykker friskt joggende forbi oppe på toppen. Omtrent samme plassen som det kom noen joggende forrige gang. De burde selvsagt holdt seg bak - eller jeg burde være i stand til å gå fortere. Jeg har opplevd det samme på sykkel. Her kom jeg, en mann i min beste alder, som har innvestert et halvt byggelån i sykkel og sykkelklær, og midt i en bakke, like før blodsmaken kommer i munnen, så kom det en dame, på elsykkel med korg på styret, og lett tilbakelent så suste hun forbi meg med et overlegent flir. Nei de eier ikke respekt ! !

@TEEDJAY Nice En kompis av meg hadde en "Captain America" som det designet du har er kjent som. Se PM

Hei Ganske nostalgisk! Som tenåring hadde jeg også et par Kongsberg tur/fjellski med lignostone kanter. Tjærebrente selvfølgelig, Og med et par Tyrolia Kandahar bindinger med en krok på siden av skien, så kabelen kunne legges gjennom denne kroken og opp om bek-søm hælen ved konvertering til slalåm ski. Nei. ingen sikkerhets utløsning! Beina kunne bli vridd ganske mye, men var mjukere den gang. heldigvis kjøpte mine foreldre støvler til å vokse litt i, så de virket som sikkerhetsbinding ved at jeg føk ut av støvlene. Hadde tanker om å gi skia vanlig gulvlakk under. I øvrig tror jeg ikke, at det er så kritisk med tjæren til ski. Jeg har fatterens gamle Fritiof Nansen ski med tupper stående og akter å tjære de med 1 l tretjære fra Biltema. Og bruke elektrisk varmepistol i stedet for gassbrenner for ikke å svi noe. Jeg bruker tjære på deler av hytta og hus og kan bekrefte, at blanding av tjære og linolje etter noen års behandling gir en bein hard overflate, fordi det trenger ganske dypt inn og linoljen herder. EU ville faktisk for en del år siden forby tretjære, da det har mutagen effekt. De nordiske land henholdt sig til tradisjonsbetinget kulturell bruk til hus og båter og startet en underskrift innsamling, hvor jeg var medunderskriver. Så jeg har bidratt til tretjærens bevaring! Elgen

Tror vaskemidlene er så og si ekvivalente, uavhengig av hvilke sertifiseringer de har betalt for å kunne ha på flaska. Tipper at du tisser på feil sted har større innvirkning på miljøet enn den minidråpa som evt. trengs for å vaske opp. Dessuten er jo effekt viktig. Hvor bra er det for miljøet med 5 dråper svanemerket kontra 1 dråpe zalo. Det er fint å være miljøbevisst, men det finnes andre kjepphester å ri enn oppvaskmiddel i minimengder..

Helsekostbutikker har vaskemidler som ikke skader miljøet denne f.eks http://www.okoland.no/produkt/oppvaskmiddel-sitron-oko-120-ml-sonett/ Må innrømme at jeg er flinkere til å finne dem enn til å bruke dem, så hvor bra de virker skal jeg ikke uttale meg om.

Det skal la seg gjøre, men det er ikke vanskeligere enn at det følger med ett slikt ytterrør (det tykkeste på bildet): Dette ytterste tykke røret har avstandsholdere og skrueholdere mot det innerste røret og blir derfor ikke varmt. MEn bare èn slik høyde blir for snaut med både innertelt og topphatt på plass - jeg skal derfor få laget et slikt til så jeg kan kjøre ytterrør i dobbelt så lang lengde. Men skal selvsagt få på plas bilder når det er i orden. Vet ikke om du synes 52 grader er nok til å kle av til stillongsen, men vi syntes det var mer enn varmt nok... (hadde -1 ute bare dog, selv om vi liker å tro at det var vår skyld og at det uten vår fyring hadde vært -10 ute ....) :

Trenger sikkert ikke mere. Men jeg unngår alle muligheter til å bli dårlig på tur og vasker i blant med litt såpe . Har vært skikkelig dårlig på tur en gang og det vil jeg ikke oppleve igjen. I tillegg er maten ofte dagens høydepunkt(spesielt på lange turer), da har jeg lyst til å lage den med reine gryter så smaken blir så bra som mulig. Kotelett stekt i dagsgammelt fiskefett er ikke digg.....

Tja. Det er vel ikke så nøye hva man drikker av. Men det er J**lig nøye hva man heller kokende vann på før man hiver det i soveposen i 30 blå... Har gjort meg noen dårlige erfaringer der, så for min del er det kun nalgene som gjelder. Ingen andre merker, selv om flaska er laget i samme plasten. Ingen finurlige korker eller festlige løsninger. Drikkeflaska er jo en del av sikkerhetsutstyret, dehydrering skjer raskere på vinteren enn på sommeren, og resultatet kan bli ukult. På sommeren er det ikke spesielt nøye - da er brusflaske helt kurant.

En gang, sånn passe lenge siden, sluttet jeg i en jobb og fikk en avskjedsgave med i sekken. Arvtageren til jobben var en omskolert snekker. Vedkubben hadde han hentet fra vedlageret. I mange år har vedkubben ligget blant turutstyret uten at jeg har funnet en passende anledning til å bruke den. Helt til i dag. På dagens tur ble vedkubben lagt i bunn av sekken, sammen med en tennbrikett, en kaffekjele, vann, kaffe og fyrstikker. I tillegg til stormkjøkken og pølser og klær osv osv. Vel fremme i vannkanten en plass på Bygdøy, mens pølsene freste i panna og ungene lekte ble vedkubben forsiktig pakket opp og satt på høykant. Tennbrikketten ble plassert i hullet som så hendig bar boret langt nede på den ene siden, fyrstikken tente brikketten og kaffekjelen plassert på toppen av kubben. Snart sivet røyken ut rundt kjelen. Det ble kaffe, gode tanker om det som en gang var, og ideer til fremtidige turer. Takk for turen, og takk for en fin gave som endelig kom til sin rett!

Skitur til Benddalsbua i påskevær er ikke det verste man kan bedrive en søndag i mars.

I skogen, med brettet <3

Riktig nok gårsdagens tur, dagen i dag har gått med på å pille fra hverandre en ny PC som bare sluttet å fungere. Gårsdagen var mye triveligere - hadde planer om å gå et stykke, men ble litt (vetta)skremt av dype basslignende lyder fra isen på første vannet. Snudde og gikk til det som har blitt den vanlige pauseplassen. Deilig med litt barmark Gikk ellers med brodder i snøen. Basslydene endte opp med noen skikkelige brak fra isen uten at det noe ble synlig gjennom snøen.

Bilde lånt her Vi så en nydelig flaggspett da vi spiste lunsj ved Dreiers Minne i dag.

Tja.... Jeg er ingen fysiker, eller har noe annen spesial kompetanse på såpe. Det eneste jeg vet om såpe, er at det inneholder bl.a. lut, parfyme, olje/fett og muligens noe mer. Så om såpe består av partikkler, eller ikke vet ikke jeg. Men i byggebransjen betrakter vi oppvaskvann, dursjvann, o.l., som "gråvann" og mange steder skiller vi "sortvann" (kloakk) og vann med såpe (gråvann). I de tilfellene lages da (normalt) infiltrasjonsgrøfter, hvor man anntar at både såpe og matrester blir renset og dette er en akseptert metode for rensing og ingen fare for miljøet. Må få tilføye at denne metode er beregnet for en hel husstand, med daglig rilførsel av store mengder såpe! Og det vi diskuterer her, er en "såpeskvett, en gang i mellom. Ingen daglig tilførsel, gjenneom hele året. Er rimelig trygg på at hvis turgåere kaster ut såpevannet et stykke inn på land, så er dette ingen fare for miljøet.

Har du hyttene også som gprx fil?

201 buer og burester i Folldalsfjella. Denne lille flotte boka bestilte jeg fra Alvdal bokhandel. 22 av buene står åpne og er lagt inn i oversiktskartet.

Jeg ville trent styrke, et par gode økter knebøy i uka og sekken føles mye lettere Ellers ville jeg tatt et par prøveturer, en natt ved Øyungen eller Elvann for å teste utstyret, ta dere en lørdag der dere går med tung sekk i 4-6km og deretter slår camp, helga etter går dere 8-10km og slår camp, på den måten blir dere bedre kjent med hva som funker og ikke funker for dere. Det er _masse_ steder å gå i Oslomarka .

Kona tok meg med til Supern, og der - der var det tilbud på makrell i boks. Kjøp tre og få en matboks med på kjøpet. Og da var jeg solgt. Resten kom av seg selv. Fordi blikket var tynt, rev jeg opp et par årganger av Tønsbergs Blad, La bitene opp i et kar med vann, og for første gang ble avisen forvandlet fra tørr--- Så var det å lage et rutenett og ut i fjøset og bore Siden det var både Nytt på Nytt og Håndball på TV måtte jeg ty til peisen for prøvefyring Og skal man grille er det bare å ta igjen lokket. Og skal du ha en ovn som er nesten ferdig - så løp og kjøp. Om dette blir siste gang - neimen om jeg vet.

Kappet bunn av en juiceflaske, satte en strikk på enden av flaska. Da er pumpa beskyttet og vindskjermen ligger fint rundt flaska. Dette er fint spesielt på MSR hvor pumpehendelen har lett for å stikke litt ut på tette/nye pumper.

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

Behovene meldte seg etter hvert. Da jeg kjøpte Hillebergs Akto ønsket jeg meg et lite lett telt med plass til meg og bikkja. Men som det står i sangen om lille Petter eddekopp: "Så begynte det å regne -------. Og da så jeg at noe manglet. Og dette "noe", løste jeg med å spenne opp en baldakin. Etter min mening, billigere enn å kjøpe nytt telt, og fremdeles etter min mening, også mer funksjonelt. Først brukte jeg Jerven Original, senere den modifiserte Magasinet Dovrefjell tarpen(3 x 1.6 m). Og enda viser vekten komfortable 1.9 kg. Og som du ser av bildet har jeg det som en konge, kanskje bedre enn i et tunelltelt? Egentlig er det "ja takk begge deler". På det vedlagte bildet her, regner det hemmningsløst. Jeg tok en tur i regnet og besøkte et par andre telt. De lå inne i teltet og hadde det bra de, mens jeg følte at jeg hadde det enda bedre der jeg slanget meg under baldakinen og brant bål i "woodstoven" min, eller "Tom`s wood stove" som forummedlemmet "Rayun" har gitt den. Baldakinen har også en dobbelt funksjon, oversegl (tarp) på "en natt ved bålet tur". Sist jeg var på tur snødde de lett hele natten, men ved å spenne baldakinen opp lavt, hadde jeg det godt og tørt, og kunne nyte bålets flammer hemningsløst, mens jeg inne i meg sang de gamle leirbålsangene jeg kunne huske fra Speideren. ------ Når det gjelder bardunfeste på barmark etter at telen har gått i bakken, erstatter jeg pluggene med en skrue som er sprayet orange. (Sprayet først med hvitt) Før "skruens tid" festet jeg en 2 mm snor i alle pluggfestene på teltet og festet den "i ett eller annet" og la på en stein helt inne ved teltet (ikke inntil)