Vinnerliste

Lys i Nordmarka

Dro med mor på skitur på Dagalifjell

Fin tur hjem fra jobb i dag, med nyting av sol på Gravdalsfjellet (og utsikt til veien nedenfor Lyderhorn, med en hel flokk som tok bilen hjem i skyggenes dal), og enda mer sol på Holefjellet, toppet med røyklukt, kaffe og Real : På Holefjellet fikk jeg kjapt kledd på meg Ziplongsen jeg kjøpte for noen dager siden - synes fortsatt den er småkul, og den ga definitivt varme i de lette nedoverbakkene med nordavinden rett i mot

Står ikke "R" for reinsdyr,da? Altså: 1R = 1Reinsdyr?

Jeg tar aldri med meg Zalo pga. miljøhensyn. Det meste kan fjernes med enten mose eller litt sand. Hvis noe sitter fast i kjelen så fyller jeg litt vann i den og koker det opp, da løsner det meste.

Mose/tørket tang/strå, kvist, sand, grus og litt papir, tar oppvasken rett etter mat før det tørker inn. For teflon, kun papir.

...Og her er bildet som skulle vært med i forrige innlegg...

Leste en gang at Børge Ousland digget denne buksa. Bedre argumentasjon trengte ikke jeg - jeg kjøpte og har ikke angret. Jakt, fjellvandring, turer sommer som vinter. Til og med seiling på høsten. Topp bukse. Blir på jaktlaget mitt omtalt som "verdens beste bukse".

IT/Primus-support: "Primusen virker ikke!" "Har du forsøkt å skru den av og på igjen?"

Turen gikk til Skrim denne helgen også. Det var 16 gradere varmere på Raje i dag i forhold til forrige helg, det bar skiføret tydelig preg av. Flott utsikt fra Styggemann, både østover mot Oslofjorden og nordover mot Jonsknuten, Blefjell og Gausta. EirikW

Noen ganger gjør det ikke noe at det ikke er dekning på mobilen...

Du vet, når det blafret og surret utover kvelden og du våkner om morgenen, det er helt stille, det er liten tvil om at solen skinner fordi det meste inne i teltet har antatt gul eller rød farge og du spent trekker glidelåsen rolig ned for å inspiserer omgivelsene...

Har 3stk av denne, du kommer ikke til å angre! Jobber hardt med meg selv for ikke å kjøpe nummer 4 og 5 nå..

Jeg lukka øya og shoppa gitt Har ingen lett og luftig turbukse. Men snart har jeg

Etter en Oslotur med mye venting på Gardermoen så plukker jeg opp igjen denne tråden. Ikke fordi det er spesielt godt sjøørretfiske på Gardermoen, men fordi jeg kjøpte litt lesestoff til å korte ned ventetiden med. Lesestoffet var en spesialutgave av bladet Villmarksliv som i sin helhet omhandlet sjøørretfiske. Her var det mange gode tips både for nybegynnere og de litt viderekomne. Så hvis noen fremdeles trenger noen tips og har en hundrings å avse så er det bare å stikke innom Narvesen eller en annen velassortert bladkiosk eller butikk.

Aha! Så det er et kompatibilitetsproblem!

Her bruker du jo ikke originalt utstyr. Legger merke til at du prøver å bruke trangia kjele på primusen din i stedet for den medfølgende koppen, som ligger ved siden av. Vil tro dette ikke kan supporteres av Primus da.

Sea to Summit har en grei såpe som kan brukes til alt fra kroppsvask til håndvask og oppvask. Tror du kan vaske klær med den og. Selges i stor og liten flaske. https://www.xxl.no/sea-to-summit-wilderness-wash-tursape-89ml/p/1115056_1_style

Ifølge min bedre halvdel, som er vesentlig mer miljøbevisst enn meg, skal sunlight være bra.

Det fins en uhorvelig mengde forskjellige sekker på markedet og en tilsvarende variasjon i kroppsfasonger og rygglengder, så om du har mulighet bør du dra til en forhandler og finne en som passer deg. Da har du også mulighet til å prøvepakke sekken og se hvilken størrelse du trenger til ditt bruk. Ikke kjøp sekk uprøvd

Her i Kongsberg var det nok med sol, så solbrillene på Snøsmelting JA! Ca 10+ Minstemann tok noen runder i skiløypa på stadion( Heistadmoen) før mat og drikke.

Å bli våt er noe vi alle har opplevd, også at tørkeprosessen kan ta meget lang tid. Men å ikke ha tørt tøy i beredskap kan være direkte livsfarlig å fjellet. Jeg er ikke alene om følgende forhåndsregel, men jeg har en vanntett pakksekk som heter "alltid tørt". Der har jeg et sett ull undertøy, truse, et par sokker og headover, i tillegg til soveposen. Disse klærne tar jeg på meg, etter at leiren er etablert, vann er hentet, og bikkja er tørket. Neste morgen er de våte klærne nok fremdeles våte, men da er det ingen bønn. Tørt tøy av og de våte på. Det høres verre ut en det er, men for meg er det en ufravikelig regel, selv om jeg bare har en dagsmarsj igjen til bilen. Jeg faller aldri for fristelsen , men tar også da på det våte, for du vet aldri hva som kan skje og du trenger å etablere leir - uforutsett. Og da er det ekstra godt å vite at i sekken er det en pakksekk med tørt tøy.

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Jeg er et stykke unna å ligge i telt om vinteren etc.....men at jeg har fått ski på bena igjen er en seier i seg selv. Ny tur er planlagt til neste helg, faktisk så ivrig på å komme meg avgårde at jeg bruker tusenvis av spenn på kiropraktor så en hæl skal tåle å ut på tur. På vinteren

Haha. Der var det en butikk som tjente godt for fjellforumtullinger i dag Jeg har en shoftshell fra Twentyfour og den er klam som fy. Funker fint i stallen og på Afterski men that's it. Så den nye buksa ser jeg frem til nå

Det har jeg enda ikke prøvd 😂 tror jeg står over den der.

Jeg begynner noen ganger å lure; Hvordan bruker enkelte her inne buksene sine? Eller likere dere bare å variere fargen?

Etter mye nerding på nettet: Åsnes Amundsen m BC Manuell og Alfa Quest Advance BC.

Personlig synes jeg de blir for varme på sommeren - de har ikke luftegildelåser, men er selvsagt ikke tette heller. De blir langt fra like klamme som en hardshell-bukse, siden stoffet puster godt. For meg er dette bukser til hverdagsbruk og tur i vinterhalvåret - da er de geniale for meg. Bruker en sånn omtrent hver eneste dag nå for tiden Det skal sies at jeg er ganske varmblodig, ser at mange andre bruker dem også på sommeren,

@Gittamo, er disse buksene så bra at det bare er å lukke øynene for hva som skjer på kontoen og raske med seg 2 par? Hvor bra lufter de? (liker vanligvi å ha lange glidlåser langs bena ala Falketind GTX for å få luftet nok.)

Hjertelig takk @tubbs

Hold utkikk på finn! Der kan man ofte gjøre noen scoops Bergans er virkelig å anbefale! For kort rygg så er det mange som foretrekker Bergans Alpinist 110L

Vet ikke noe, om denne såpen. Men generelt så er algeoppblomstring (med vannplanter, siv. m.m), et problem i Norge og såpe er vel hovedårsaken til at vann "gror" igjen. Men såpe filtreres bra gjennom jord (også blandinger av jord og sand), så hvis oppvaskvann kastes 20 - 30 meter fra vannkanten filtereres dette ganske greit.

Jeg hører til de som bruker skum underst, og downmat oppå. Grunnen er at om man gjør det motsatt blir liggekomforten lavere. Greia med de luftfylte underlagene er at de støtter kroppen over alt, og det teller veldig når man når en sånn alder som jeg (og ikke minst om man har en sånn rygg som jeg har).. Legger man et relativt stivt underlag oppå (som Bamse), vil ikke korsryggen få samme støtte. Det er isolasjon både i skumunderlaget og i det oppblåsbare, så det er kanskje vilkårlig hvilken som gir mest samlet R-verdi? Er ikke sikker. Eneste fordelen som jeg ser med å ha luftmadrassen underst, er beskyttelse mot hundeklør eller andre skarpe ting.

For kjøringens del er 176 veldig kort til deg. Hvis du skulle hatt en til kun kjøring ville jeg sagt 190++ avhengig av hvilke lengder den skien du ender med kommer i. Husk også at flyten ikke bare har med bredden å gjøre, men totalen av arealet, i tillegg til utforming og rockerprofil. En grunn (den eneste?) til å velge noe kortere er at de blir lettere å dra med seg i oppoverbakkene. Når du skal ha en så stor ski som om mot 122 spiller det kanskje ikke så stor rolle? Her blir det et kompromiss mellom vekt oppover og flyt nedover. Ja. Det er nok også en revolusjonerende forskjell på dine 88 og bmt 109, eller bmt 94 for den saks skyld. Dette pga formen på skien og rockerprofil. Hvis du går litt opp i lenge vil det også gjøre mye med både flyt og kjøreopplevelse. Jeg er jo i utgangspunktet for å ha mange par ski, men hvis jeg var deg og wayback 88 var den eneste skien jeg skulle komplettere er jeg ikke sikker på om jeg ville valgt noe så stort som bmt 122, i alle fall ikke uten å ha en plan om å fylle ut i mellom. Det er færre og færre produsenter som lager så store ski, og en av grunnene til det er at de litt smalere skiene dekker opp veldig mye. (hovedgrunnen er selvsagt at de selger dårlig, men det er jo litt fordi de har et smalt bruksområde (pun inteded)) bmt 109 som du har nevnt selv vil nok gi deg en helt annen opplevelse enn wayback 88 og er antagelig en mer anvendelig ski enn 122. Selv har jeg countdown 114 som hverdagsski når jeg kjører heis, men det er en eldre og tyngre modell, så det er litt mye å dra på på topptur. Der har jeg lowdown 102, som duger til det aller meste. Har også en mer ren pudderski, men de har fått stå og støve lenge. Drar dem vel frem hvis jeg noen gang får dratt til Japan... Det finnes drøssevis av andre gode ski i den klassen også. bmt-skiene til volkl får vel gjevt over svært gode tilbakemeldinger og vi nok være et trygt valg uansett hvilken av dem du går for. Et tips kan være å kjøpe et abonnement på friflyt, da får du tilgang til alle testene deres på friflyt.no. Der har de laget en ganske fin oversikt over alt som er testet i forskjellige klasser. Edit: ser nå at bmt kommer i opp til 186. Hvis du går for bmt er det lengden å gå for. Kan ikke skjønne annet enn at butikken du snakket med var tomme for den lengden

... feks Wikipedias side: https://en.wikipedia.org/wiki/EN_13537 og Randulf Valles kritiske blikk: http://randulfvalle.no/en-13537-noen-ankepunkter/

Besøk av Elsestollinngang (på kart IlseStoll) ned av Store-Bak-Damm (Kongsberg)

Og det er sevlsagt akkurat da - når man har lagt ut alt av baggasje, men ikke pakket i pulken eller tatt ned teltet at det begynner å snø. Vi kjenner jo tross alt Murphy. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Ikke noe snøsmelting her, vi får tvert imot påfyll! Skulle egentlig i marka i dag, men når det er manko på sikt er det enklest å følge fjæra. Så det ble en tur til vanns isteden.

Vi kom oss ikke så langt i dag - kun fra Øvre Eiker til Sørkedalen forbi Bogstad. Der har en god venninne hytte med mannen, og vi hadde en playdate med barna. Total lykke. Grillings, aking og utedo ☀️❄️ høydepunktet var visst å få kaste alt mulig rart på bålet, inkludert brenne bolledeig og snø... Neste uke bringer med seg en uke alene på Blefjell - glær mæ 😍😍😍

Joda - jeg har alltid med. Selv på skiturer er den i sekken. MEN så ser det også slik ut om jeg tar på skiene på trappa og går noe sted: (I tillegg er det helt ute på Finnmarkskysten så været er ikke nødvendigvis veldig stabilt. Øverste venstre bildekant bør kunne gi en indikasjon på at det skifter brått.......) Men som du sier, så har den mange formål. Det skal litt til før jeg har den med om sommeren, men da er jeg også mindre på fjellet og oftere på tur blant trær. Og derfor kan jeg brukere lettere materialer (tarp eller presenning) til det jeg hovedsaklig ville brukt den til. På høsten er den oftere med igjen. Da er jeg mer i eksponert landskap og temperaturen er lavere slik at den igjen er en del av sikkerhetsaspektet. Altså at man har noe som gjør at man ikke blir nedkjølt selv om man skulle være uheldig å ødelegge et bein eller noe. Men som Hovedvernombud på jobb begynner man få en innebygd sak om "2 barrierer". Det skulle normalt holde å ha med ENTENen Inreach eller en Fjellduk, men med begge med på enhver tur så skal det ekstremt mye til for at man havner i spesielt kinkige situasjoner. På vinteren hender det også den er en del av backupen om det skulle bli ekstremkaldt på telttur. Da er den der som ekstra underlag eller overlag dersom soveposene til noen av deltagerne ikke skulle holde mål. I tillegg benyttes den på isfiske, noen ganger for skygge, andre ganger for å holde varmen. Genial til å ligge på isen og kikke fiske i. Da gir den både det mørket man trenger for å se godt ned i vannet og også varme. Mer enn èn gang har jeg bare dratt den over hodet, mens snøbygene og vinden har kommet susende og fisket videre, duppet av litt og våknet av at noe drar i snøret, mens de fleste andre på isen har rømt i le for lengst. Så for meg er den et must i mange tilfeller og jeg bruker den sikkert til mer enn nødvendig, men den er enklere å har med som multiredskap enn f.eks å ha med både varm bukse og jakke og presenning i sekken i tilfelle man får bruk for èn av disse.... Jeg ser flere og flere her i Finnmark også tar den i bruk som ren nødduk og har den fast med på snøscooteren og jeg synes faktisk det er viktigere enn at jeg som normalt har masse greier med i pulken har det. Jeg klarer meg normalt uansett med ski og alt jeg har med i pulken, men for en som har kjørt scooter langt inn på vidda og får havari har et vesentlig større problem med å skulle ta seg tilbake til fots i løssnø.

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Første gang på telttur alene... Lørdag morgen, litt hark og rust i maskineriet, småregn i lufta og sofatjeneste med en bok eller strikketøyet virket som en mye bedre idé enn et døgn utendørs. Da måtte jeg snakke litt hardt til meg selv og minne meg på hvor mye jeg egentlig hadde lyst til å komme meg ut. Og det ble skikkelig deilig! Gikk fra Kjærnsmo og inn til Tresjømåsan. Var helt alene der, ingen andre mennesker. Da jeg våknet hadde det snødd! Frokost var rundstykker med hjemmelaget blåbærsyltetøy, plukket i sommer i de samme skogene.

Become a PG pilot they said, it will be fun they said. 5+ timer t/r som sjåfør, 15min venting på at billettdama skal klare å lage billett til tullete folk (some meg) som kjem til alpinanlegg utan å ta med ski, 15min venting i kø på stolheis, 30m med diverse trakking, omtrent 2t med venting på forhold, 45min pakking av PG, ein god slump anna diverse tidsfordriv. Resultat: 2x 5min og 1x 10min flytur. Effektivt tidsbruk! Alt i alt ein meget vellykka dag for ein vestlending med flyabstinenser.

Sulitjelma i sommer, Saulo i bakgrunnen

Da var det klart for hjemtur. Test med 9-åringen foran Paris-pulken for første gang og han synes den var grei å gå med .Nå var det riktignok ikke lange turen, men vi må jo begynne et sted skal pappa slippe å dra hele lasset...

Glemte helt å svare etter turen jeg! (litt uforskammet) kremt! Det var en helt fantastisk tur! Hadde kjempefint vær og fint føre. Gikk med smørefrie turski, så merket jo at med 12 kilo på ryggen var det ikke så mye gli på disse. Første dag gikk jeg fra Venabu til Jammerdalsbu. Traff faktisk ett nederlandsk ektepar som ventet på taxi på Ringebu skysstasjon, som også skulle gå Trolløypa. De hadde startet på Høvringen, men måtte gi seg på slutten i nærheten av Eldåbu eller Gråhøgdbu, da de vasset i mange meter snø med tung pulk og sekker. Delte taxi med de, men de hadde pulk og telt, så de så jeg ikke resten av turen. Været var topp og Jammerdalsbu var like sjarmerende som jeg husker fra Rondanestien i sommer. Ikke en sjel verken på sikringshytten (hundehytten) eller hovedhytten. Dag to gikk jeg fra Jammerdalsbu og til Vetåbua. Supert vær og fint føre i dag også. Traff litt folk i ny og ne underveis, men ikke en sjel på Vetåbua heller. Her også er det egen hytte for oss med hund og en hovedhytte. Ingen dekning på telefonen og må si det var litt herlig det også! Hytta var faktisk noenlunde varm når jeg kom, da det hadde overnattet noen her natten før ifølge hytteboka. Neste dag var jeg litt usikker på om jeg skulle gå til Djupslia eller ta turen til Hornsjøen som noen anbefalte. Været og føret var kjempefint og var allerede på Djupslia ca kl.12.00. Med sol og så god tid fant jeg ut at jeg heller ville slå til med en lang etappe på litt over 4 mil. Gikk selvfølgelig feil på slutten og 4 ble til 6 mil, men med snilt terreng gikk det helt fint det også. Skiløypene var lagt om i år pga bilveien, og jeg stolte litt blindt på kartet på slutten og trodde jeg hadde lenger igjen enn det jeg faktisk hadde. På Hornsjø var det 3 retters middag, badstu og badebasseng. Gammelt, men sjarmerende! Leste litt om knivdrapet der når det var en kristen resiende høyskole som holdt til der. Sjarmerende plass uansett! Det var meg og ca 4 andre som bodde der. Veldig hyggelige folk og rimelig overnatting og mat. Siste dagen gikk superfort fra Hornsjø via Sjusjøen og til Birkebeinerstadion på Lillehammer. Totalt ble turen ca 140 km! Kan absolutt anbefale denne turen til alle!

Eller: "Å gå med sekk er tyngre synes jeg, blir mer sliten av det"