Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 23. jan. 2017 i alle områder
-
19 poeng
-
8 poeng
-
Jeg flyttet til Tvedestrand, 2017. Med mer en +8 grader i januar er den beste tid til utforske området. Hva er med Geocaching? I skogen 30 km omkrets er mer en 3000 caches. Beboer gjør sjenerøs forarbeid. Dere vet å finne greit steder og gi meg viktige informasjoner til min nye frilufts distrikt. Takk 😅7 poeng
-
Kanskje noen husker en reklamefilm som gikk på tv for mange år siden. Jeg tror det var noe med at det enkleste er alltid det beste. Filmen omhandlet en som skulle kjøpe fiskeutstyr, noe som etter hvert ble utrolig dyrt, men til slutt så kom spørsmålet fra ekspeditøren: "Skal du fiske eller skal du få fisk?" Svaret var da enn fiske harpe til kr. 30,- For meg har det lenge vert mye viktigere å fiske enn å få fisk. En gang jeg var innom fastlegen min og praten kom inn på fenomenet stress, så mente jeg at det var veldig avslappende å fiske. "Det er mye god valium i en fiskestang", og legen var enig og mente at den typen valium kanskje ikke var så avhengighetsskapende som valium i pilleform, men jeg er ikke så sikker på det. Skitt fiske.7 poeng
-
6 poeng
-
Ble jo fint vær utover dagen i Bergen Hadde kommet meg tidlig på jobb, og kunne dra derfra tidsnok til å rekke en kort tur på vante fjell - prøver å holde vedlike et kondisnivå som ikke er all verden i utgangspunktet. På dagens tur merket jeg godt at siste halvannen måneds reduserte aktivitet gjorde at pulsen ble høyere og jeg ble varmere enn når kroppen er i godlune. Det må bli en balanse mellom å bremse forfall i kondis, samtidig som hæl og kne må få hvile nok til å lege seg selv På turen opp kunne jeg se tvers over byen, der så å si hele ruten over vidden lå innhyllet i skyer - vil tro at eventuelle vandrere der ville ha god bruk for alle vardene. Selv hadde jeg såpass flaks at jeg fikk en kvarter med sol over de laveste skyene like før jeg gikk ned i skaret for å komme meg fra Damsgårde- til Holefjellt, det passet ypperlig med en appelsinspisepause akkurat der. Mot slutten av turen var jeg fornøyd med å ha på ankelhøye sko, stien nedover Holefjellet var mildt sagt fuktig. Fin tur, med passende labert tempo OG DETTE ER SVAR NUMMER 3000 I DENNE TRÅDEN, FOLKENS ! Gratulerer til alle med en flott tråd!5 poeng
-
5 poeng
-
5 poeng
-
Fortsetter å lure med meg folk og fe på tur. I dag ble blant annet naboens labrador lurt med på tur. Hunden har aldri vært på en skikkelig skogstur noen gang så det var et stykk lykkelig labbe gitt. Og veldig sliten 😂 Hønefoten - Turter - Fagervann. Opp Turter gikk det fint, men merka blåsti ned var en latterlig lang og bratt skøytebane. Følte meg som Jane der jeg kasta med fra tre til tre nedover. Jeg må skaffe meg nye brodder.5 poeng
-
Fikk meg en skitur på fjellet før jobb i dag tidlig, og en tur samme ruta med hodelykt i kveld. Ble vel rundt 14 km, så er godt fornøyd. Måtte utnytte det kalde fine været her nord, spesielt når mildværet og regnet kommer fra onsdag. Ble sånn passelig Donald Duck tur i kveld..når båndet til hunden kom borti skiene på toppen, skiene for i hver sin retning, og jeg halsende etter hunden og skiene!! Den ene fauk utenfor fjellkanten. Va sikker at den skien etter hvert lå fint å duppa noen kilometer lenger ned i fjorden, men noen ganger skal en ha flaks. Skien fant jeg i det siste bjørkeriset like før den bar rett ned. Det ble mye latter etter hvert, og det føltes nesten som å ha vunnet en flott premie Kommer jeg til å gjøre samme tabben igjen, jada helt sikkert Bildet er tatt mens hunden fikk seg litt spesialfor, like før skiene tok seg en tur på egenhånd:)4 poeng
-
Jeg ville aldri oppbevart verken telt eller poser et sted der luftfuktigheten er tilsvarende den som er ute. Har både poser og telt liggende i leiligheten for å unngå fukt. Men nå har jeg alle soveposene mine liggende i sengen da, utslått så dunene skal trives så godt som mulig, så jeg er nok i den mer nevrotiske delen av spekteret her.4 poeng
-
Ønsker du å få skogsfølelsen med trær og stille småvann kombinert med nydelig utsikt til alle kanter mot de nydelige fjordene i distriktet, anbefaler jeg en tur til Veraland rett sør for Ims og Nord for Tengesdal. Kun 30 minutter i bil fra Stavanger finner du Veraland som med rette kalles for å ligge i hjortedyrenes rike. I dette området kan du gå enkle dagsturer, en rundtur eller overnattingstur i et vakkert område. Denne Lørdagen var det ikke mange på tur utenom meg selv, kanskje da tåka lå tjukk i lavlandet og ikke innbød til fjelltur for de fleste. Men det er bare å snøre på seg skoa og komme seg ut og oppover, for over tåka er det jo som regel alltid sol Link til området på UT.no4 poeng
-
Med godt følge og vekslende vær. For tredjeuke på rad ble bestyrerinnen med på søndagsturen. Jeg har en mistanke om at hun tenker på turene vi skal gå i Puerto Rico området om ikke lenge. Å trene til dette, vil selvsagt gjøre det lettere når vi går i gang. En tur til dagen, og helt mer enn to timer… Det er selvsagt bare kjekt å ha med bestyrerinnen på tur. Og denne gangen hadde Øystein med sin kone. Vi ble 4. Ikke hele turen, men deler. Broderen og jeg startet fra Tovdal og gikk over Synesvarden, før vi møtte resten av følget ved Holmavaten. Det var ikke uten videre klart at det skulle bli en tur på høgjæren denne søndagen. Været spiller en rolle her. Lørdagen var været bra. Ville det bli like godt på søndagen? Broderen var skeptisk. Det var kaldt, ville det være frost? Det var overskyet med yr. Ville det være mer nedbør? Og hva med vind? Frosten hold seg vekk, men det var fuktig, og en trekk fra sør. Avgjort ikke dårlige forhold, men heller ikke optimale. Vi møtte damene ved Holmavatn og satte kursen mot Steinkjerringå. Litt over den første kanten, fikk vi været imot. Yr, trekk og ned mot null. Egentlig dårlig vær med tanke på nedkjøling. Nå tar ikke turen mellom Holmavatn og Steinkjerringå så lang tid at nedkjøling blir et problem, men det var surt over kantene – en stund. Det eneste som er sikkert når det gjelder vær, er at det skifter. Ikke lenge etter at jeg overveide å ta på mer klær, kom sola fram et lite øyeblikk – og gjorde det hele mye triveligere…. Den første delen av turen kunne broderen og jeg ta det med ro. Vi hadde avtalt møtetidspunkt slik at vi ikke trengte å jogge nedover – heller ta det med ro. Bestyrerinnen og Bjørg hadde en del å snakke om, og det går – selvsagt – ut over tempo. Nå var vi på «søndagstur» og ikke treningstur, så det ble prating og sjekk va utsikt. En rolig tur, med andre ord. Ved Steinkjerringå, ble det besluttet (av den kvinnelige del av følget) at vi, det vil si broderen og jeg skulle ta snarveien direkte mot Synesvarden og tilbake til bilen. For å kunne spise middag sammen. Det betød at kånene måtte gå «alene» tilbake til Holmavatn, noe som selvsagt er helt greit. For vår del var det å sette opp farten og komme oss oppover til Synesvarden. Vi hadde slått frempå at vi ville være først til spisestedet. Vi holdt godt tempo oppover, men hadde kontroll på pulsen opp de lengste bakkene. Det gikk fort, men ikke fort nok. Jentene kom først…. Les hele artikkelen3 poeng
-
3 poeng
-
Nei, og det kan jeg skjønne 😄 Du er jammen over snittet ivrig til å gå på ski når du går på det føret der! Kan bekrefte at folket i dag hadde funnet veien til Ladestien, mens snøen dessverre hadde forsvunnet. Fin tur læll, men det er ikke så mye som minner om januar da. Bildet er fra Korsvika. Og de som ikke gikk til fots var ute og padlet...3 poeng
-
3 poeng
-
Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.3 poeng
-
Hei legger ut noen bilder av mitt pulk prosjekt. jeg har solgt en storpulk som ble for stor da jeg ikke har så mye hunder lenger. da må vi jo ha en hver i familien. jeg hadde en gammel barnepulk liggende og fant to ubrukte tvilling pulk skall på finn. så var det bare og begynne å male den gamle og kjøpe bevernylon og div strammebønd og klips og begynne å sy. fant nye drag på tilbud. totalkost for alle tre ferdig med drag er rundt 4000,- og noen timer da...2 poeng
-
Hei alle sammen. Dette er siste innslag fra rosabloggen min, www.hengut.no. Det serveres hengekøyerelaterte aktiviteter med tørr humor, fuktig ved og vekslende hell. Fra tid til annen også en dyne fra ikea. http://www.hengut.no/2017/01/14/luftetur-med-alex-og-dyne-fra-ikea/2 poeng
-
Bjarne HS i intervjuseksjonen: Når man har passert 40-årene er ikke fiskefangsten som er det aller aller viktigste, kjekt å få fisk, men det er mange andre opplevelser og se og finne ute.. Støttes!!2 poeng
-
2 poeng
-
Ok, jeg har alltid duct tape tilgjengelig, enten på drivstoffflasker eller i rep-settet. TearAid også - greit til bukser og jakker og annet om en skulle ha litt uflaks. Jeg har faktisk brukt duct tape som forebyggende også. Ved å legge 2 lag tape over et par skarpe steiner på eneste aktuelle teltplass i stor omkrets. Steinene lot seg ikke vippe opp eller fjerne, så da laget vi heller en kjapp beskyttelse på dem. Poenget er at man ikke skal være redd for utstyret på tur. Det er naturlig med litt slitasje. Om ikke så kan man jo begrense seg til å ha det oppslått i stua Jo mer jeg har vært på tur - desto mindre "i-tilfelle-utstyr" har jeg funnet ut at jeg trenger. Det har redusert vekt og økt turglede. Begge med skikkelig margin. Men samtidig har jeg akseptert at man både må improvisere litt og slakke litt krav når uhell og/eller uforutsette hendelser skjer. For min del har jeg valgt å hovedsaklig lære av egne erfaringer og tips fra folk jeg har stor tillit til. OG det har jeg STOR respekt for at andre også må få gjøre. Likevel deler jeg ut MINE tips. Tips kan selvsagt sprike mye, og her må folk nesten selv velge hvilke tips de føler passer til egen turerfaring og utstyrsbruk. Jeg f.eks endt opp med å gjøre nødrep av teltstang med kjelehåndtak fordi jeg har kuttet ut ekstra teltstenger i turutstyret, men det var da også vurdert på forhånd at jeg hadde mer enn nok greier til en teltstangknekk i utstyret ellers før jeg plukket det ut... Jeg er helt enig med @a_aa for øvrig og ønsker ikke å inspirere til noen diskusjon eller uenighet med deg (bare spesifiserer da jeg så at ordlyden i svaret kan tolkes anderledes)2 poeng
-
Det er en grunn til at noen fisker blir ekstra store og det forklarer kanskje hvorfor de er så vanskelige å få. Jeg har også en fisk som jeg tror bor mellom store- og litle Salamonsvatn, nord for Ådneram. Jeg har hatt den på kroken to ganger uten å få den på land. Den er både stor og spretten, men jeg har ikke gitt opp. Nå har ikke jeg noen erfaringer med valium i pilleform, men jeg vet sånn cirka hva fiskeutstyret mitt har kostet. Jeg vil tro det ville bli en ganske god slump piller hvis jeg skulle bruke samme beløp på apoteket.2 poeng
-
Gjesteroms-senga er full av soveposer. Får heldigvis ikke så ofte overnattingsbesøk, for det har vel i praksis blitt en ekstra bod...2 poeng
-
Hei I frustrajon over snømangel og dårlige muligheter for å mosjonere de 2 huskyer dro jeg på hytta. Men her er det bare is og glatt og med armer og bein som innsats ved noe sledekjøring. Har dog fått et par fposiktige småturer på sleden. Men jeg fotograferte de tovete finvotter som var julegave for et par år siden til Elginnen: Elgen2 poeng
-
2 poeng
-
Tåka henger tungt i dag, dørstokkmila er høy. Men vi kom oss på tur. Opp Krokkleiva, med avstikker opp Nordkleiva. Brodder må til. Savner påskesola fra i går, så pølsene ble grillet hjemme og ikke på turen. Minstemann var hjemme og ble med på tur. Her er cruxet på dagens tur, bortsett fra dørstokkmila.. Vi tok veien ned, vondt å gå på isete steiner i ura ned igjen.2 poeng
-
2 poeng
-
Påskestemning på Steinsfjorden, gikk et stykke på beina, så turskøyter. Rast med testing av Satelittelefon. Nykokt kaffe på @Tom42 sin vedovn, testet med litt rå ved i dag og det gikk fint. Spiste siste ringen av kransekaka og nøt ☀. Det er forbud mot bål på øya, så jeg satt på isen like ved. Snakket med et par fiskere, og der de fisket var isen 40 cm. Gode dager som må nytes til fulle.2 poeng
-
Det er ikke nødvendig å kjøpe prepp til 500. En halvtime på youtube så har du kunnskapen du trenger. Kjøp en billig standardglider (kan til og med bruke stearinlys) og varm inn i sålen. (Strykejernet på lav varme med et bakepapir mellom funker også..). Man må ha en plastsikling for å dra voksen av igjen. Det er mulig å bruke den svarte plastskrapa som ligger oppi klisterboksene, men en litt hardere sikling er en fordel..1 poeng
-
Her er ducktape (og litt sporttape) brukt til å tette hull på ytterduk i Ringstind superlight. Kan skrive under på at det ikke festet seg særlig godt, men med litt improvisering funka det som nødløsning. Og holdt en ukes tid. Vi har aldri brukt footprint til noen av superlight teltene til Helsport. Et footprint kan selvsagt minske slitasjen og øke levetiden, men du MÅ ikke ha det. Ta hensyn ved valg av leirplass og vær forsiktig med kniver etc inne. Jeg har også lyst til å nevne, at er du uheldig, er Helsport både hjelpsomme og billige mtp reparasjoner.1 poeng
-
Jeg tror jeg ville tatt et ganske stort forbehold, er kanskje litt pinglete Duken er en "40D Helsport Superlight® 1000". 40D er jo ganske greit og indikerer god styrke. Superlight® 1000 er nylonvev med silikon på begge sider, iht Helsport. Der man har silikonbelagt nylon, fester vanlig tape og lim som en post-it-lapp, altså kleber såvidt fast - det er dårlig egnet som reparasjon. For å reparere en sånn duk trenger man silikonbasert lim (feks McNett SilNet) som bruker en evighet (nåja, 12-24 timer) på å tørke - og er riften stor bør limet kombineres med en bot og nål og tråd i tillegg. Dersom en (eller begge) av sidene på bunnduken var belagt med PU, ville jeg nok heller ha tatt med en remse god tape som ville festet ganske problemfritt - men i dette tilfellet tror jeg kanskje jeg heller ville hatt footprint for å slippe silnylon-reparasjoner i felt. Visste jeg at det var muligheter for gode teltplasser, ville jeg nok latt både footprint og andre remedier bli hjemme, uansett1 poeng
-
1 poeng
-
Svaret er nei! (med et par forbehold) Telt er til for å brukes. De superlette brukes med litt mer omtanke. Turutstyr kan repareres. Patina og annen slitasje er fine minner. Litt tearaid i repsettet/medisinskrinet er ok sikkerhet mot at en rift ødelegger akkurat den turen.1 poeng
-
Det er nye ski og ikke halvfabrikat du har kjøpt. Har du smørejern kan du vokse de selv før 1ste turen med CH10, har du ikke, bruk flytende glider. Glider på fjellski er for å unngå at sålen tørker ut, ikke spare sekunder.1 poeng
-
Sprett opp noen sorte søppelsekker, tape dem sammen med pakketape og klipp til formen av bunnduken. Gjør omtrent samme nytten, er lettere og mye billigere . To sekker holder kanskje.1 poeng
-
Gratulerer med flott telt! Har hatt Reinsfjell SL siden det ble lansert og har brukt det helt ukritisk som jeg ville gjort med et hvilket som helst telt. Utover å passe litt på skarpe steiner har jeg ikke tatt spesielle hensyn. Har ikke hatt noen problemer med bunnduken eller andre deler av teltet for den saks skyld. Sikkert greit med footprint og den har jo andre fordeler også, som mindre kondens ved våt bakke for eksempel, men nødvendig er det ikke. Jeg har ikke footprint, men har vurdert det, primært for å minske kondensen enda mer og få tørre fortelt.. er imidlertid usikker på om jeg vil bære på den ekstra vekta. Når jeg bruker SL vil jeg gjerne ha sekken så lett som mulig1 poeng
-
Tror kanskje @Sovjetunionen har et litt usunt forhold til turutstyret sitt - et sted midt i mellom garasjen og i senga er nok å anbefale Warmpeace leveres forøvrig med en egen oppbevaringspose, hvertfall fikk jeg det. Den tar ganske stor plass, men bør være fin til å oppbevare i tenker jeg, så den benytter jeg meg av.1 poeng
-
1 poeng
-
Det tar litt for mye tid. Som jeg ikke har. Men tar det som et komplimang😄. Bare å begynne selv. Selvgjort er morro.1 poeng
-
Ja, du får utnytta det mykje betre dersom du ikkje bur i by, sjølv om ein landsens mann/kvinne kanskje ikkje er like høgrøsta i sin tiljubling av grønt gras og snøkledde fjell. Men jubelen er der, kvar dag og kveld, og ikkje minst kvar sundag kveld når byfolka står i kø. Som ein del av gruppa som har flytta frå rurale strok til by så kan eg sei at når du bur på ein stad ikkje prega av kø og for masse folk så har ein eit litt meir avslappa forhold til det å vera ute, fordi du treng ikkje gå på ringstind i dag, evt kan du gjera neste helg eller neste helg, eller du tek deg berre ein kveldstur. Folk har forskjellige interesser både i bygd og by, det er faktisk ikkje så stor forskjell på folk i by og bygd, sjølv om ein del byfolk har overaskande gamaldagse fordommar om folk utanfor bompengeringen.1 poeng
-
Fikk lurt med meg småkrapyla til bror på tur i dag da. Var bare å vifte med en pose seigmenn. Gosj så befriende lettlurte de er tok de med til et "hemmelig" sted hvor jeg fikk diska opp med nudler og jaggu ble det steking av pannekaker på bålet også. Manglet bare skøyter. Minste seigmannen med puls gikk rett i friskluftkoma så fort han kom inn i bilen, så regner med han fikk en fin dag ute1 poeng
-
Uten å avsløre hvem som har henvendt seg til @Kjell Iver tenkte jeg at jeg skulle ta åpningsinnlegget på denne tråden først som sist! Jeg har blitt nominert til årets turjente - 2016! Woho Siden jeg har en passelig liten familie og en superliten arbeidsplass, nok venner på face, litt følgere på insta, men neppe nok til å komme videre fra første runde, så hadde jeg håpet at noen av dere ville gå inn på turjenter.no og stemme på (som er meg på insta). Jeg har riktignok fått alle kollegene mine til å stemme, selv om jeg måtte putte hodet deres langt ned i doskåla og flushe mange ganger før de gikk med på det, men det hjelper lite når vi ikke er mange. Så hvorfor skal du stemme på meg til akkurat dette? Altså ut over at Helsportligaen kanskje får seg enda en fan. Jo, jeg mener at jeg kan være et bra forbilde for alle dem som ikke har erfaring med friluftsliv, men som gjerne vil starte med det nettopp fordi jeg ikke kunne en strek da jeg begynte, jeg skal forklare deg hvorfor: Jeg startet med friluftsliv i 2015 etter at det jeg trodde var mannen i mitt liv, viste seg å ikke være det, hvilket resulterte i at denne dama befant seg i rugg på en sofa i Oslo våren 2015, begravd i kleenez og dårlige sitater i retning av "men jeg kan jo forandre han" (jada, det var så ille). Jeg tror det var da jeg hadde laget en spilleliste med Whithney Huston og tenkt at ”I will always love you” var en utrolig bra sang, at jeg hadde en liten ut-av-kroppen opplevelse der jeg konstanterte at jeg var patetisk og måtte skjerpe meg. Det måtte et prosjekt til for at denne frøkna skulle få troen på at hun kunne takle sitt eget liv alene og det prosjektet ble å erobre den norske villmarken på egenhånd. Jeg skjønner at en del av disse som raver rundt i fjellene med Helsporttelt, røde kinner og kjekt, selvsikkert smil er av disse som har blitt dratt med ut i naturen av friluftsforeldrene sine. Det er disse folka som bygde gapahuk i skogen med gymlærerfaren sin, mens vi andre satt inne og sloss med bruttern om Nintendoenkontrollen. Det ryktes riktignok at fattern var speider en gang i tiden, men siden min speiderkarriere endte brått etter en moltetur der farsan insisterte på ”at det bare var en kilometer igjen” helt til det ble mørkt, så hadde ingen av de kunnskapene blitt overført til meg. Jeg var like grønn som asparges og selv om jeg riktignok hadde holdt en teltflik her og der og puttet noen plugger ned i jorden, hadde jeg ikke den fjerneste snørings på hvordan man skulle overleve ute. Det er ca her at Fjellforum kommer inn, det, samme med et par bøker av Lars Monsen, youtube og en kollega som har hatt en tidligere karriere som topptursnerd, har gjort at jeg har begynt å lære meg det som læres skal av friluftsliv. Jeg tør påstå at jeg er en av dem som virkelig har gått gradene, fra å ikke kunne tenne på primusen selv, til faktisk å ha ganske kontroll også på vinterturer. Det har vært en helt fantastisk reise der jeg har lært utrolig mye om alt fra soveposer, vindretninger til hvordan jeg selv funker i pressede situasjoner. Sommeren 2015 ble tilbrakt foran et bål på et eller annet sted i Norge, der jeg stille og rolig fikk tenkt igjennom det som hadde skjedd. Nå skal jeg ikke virke alt for høytsvevende, men all naturen, stillheten og det å fikse noe alene gjorde at jeg langsomt begynte å føle meg som meg selv igjen, noe jeg egentlig ikke hadde gjort på mange år. Etter hvert som tiden gikk, hadde jeg passert igjennom kjærlighetssorgens mange stadier, jeg nevner blant annet "alle-menn-er-svin"-fasen, til "neste-alle-menn-er-svin" til "eksen-min-og-alle-hans-kompiser-er-svin" til "jeg-og-eksen-passet-ikke-sammen", det var ca her jeg begynte å kikke på tomannstelt.. Etterhvert har kjærlighetssorgen dabbet av, sitter jeg igjen med verdens beste hobby og etter hvert en gjeng med turvenninner som er helt fantastiske. Med litt hell håper jeg å kunne motivere så mange andre som mulig til å starte med det samme, både ved å henge med oss (#turjenter_oslo, bare å skrive og bli med om du er jente og vil med på tur) og ved å dra ut alene. Når jeg sitter og skriver dette, tenker jeg mest at Fjellforum burde vært nominert til årets turjente, siden det faktisk hadde vært vanskelig å få all den kunnskapen uten å ha dette forumet. Jeg føler litt at FF blir den gymlærerpappaen som vi uinnvidde ikke var født med, her kan man spørre gamle fjellulker og ulkinner uten å få et eneste fnysende svar tilbake, uansett hvor dumt man spør. Det betyr mye! Så uansett stemme eller ei så er dette innlegget også en fakk til alle dere som har hjulpet med alt fra turtips til dårlig nerdehumor, fine instagramhistorier og kule blogger. Dere er veldig bra folk!1 poeng
-
1 poeng
-
Tok bussen mot Loddefjord rundt lunsjtid i dag, og hoppet av på holdeplassen i Bjørndalsbakken. Derfra er det kort vei opp til stien mot Lyderhorn som starter like ved Sildaberget 31. Mener å ha blitt fortalt at tyskerne under okkupasjonen hadde etablert sambandsstasjon på Lyderhorn, og at de sendte soldater opp fra Loddefjord 2-3 ganger i døgnet for å sjekke den. Uansett er det gamle murtrapper i starten på stien, som gjør at det som kunne vært skummelt bratt og sleip nå går som en lek: Etter kort tid krysser man Grøvledalen, lett gjenkjennelig med ørten høyspentkabler over seg. Og bak dem ser man sørsiden av Lyderhorn, snøfri hele veien opp: Men oppe på toppen er både snø og folk . Snø og issørpe ligger et godt stykke nordover fra toppen. Jeg siktet nedfarten min inn på Ørnafjellet helt til høyre: Og derfra ser Laksevåg og Bergen slik ut: Fin Søndagstur - skulle vært lengre, men er fortsatt ikke kvitt vondtene i vensterhælen, så jeg tar det bevisst ganske bedagelig for tiden1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Nå er det mulig jeg snur og går tilbake inn den døra dere, for nå ser det ut til at de har droppet de fiktive før-prisene, Nå heter det bare "kupp" ser jeg, og det er det sikkert også m.t.p. hva man får for pengene: http://www.hektapatur.no/vare-merker/warmpeace/soveposer1 poeng
-
Akkurat det burde være viktigere for alle enn om det lekker ut et og annet fjon. Produsenter som ikke kan avkrefte at dunen de bruker er røsket av levende fugler, bør vi holde oss langt unna.1 poeng
-
Varierar med type tur. Prinsippet er enkelt; asketisk når eg må, luksus når eg kan. Det siste kan til dømes være vakuumpakka ferskmiddag som eg varmar i kjelen i posen, ala fjordland, saman med ein pakke boil-in-bag ris. Det kan også betyr pannekaker til frukost, med bacon og full pakke. Vinterstid med pulk er fjordland-varianten konge nesten uavhengig av lengd på turen. Vakummpakka og i minusgrader held han kor lenge som helst. Forrige veke var eg på kurs i Jotunheimen, og middagane bestod av Stroganoffgryte med ris, Bolognesegryte med byggrynsris, samt Finnbiff med ris og nydeleg saus og grønsaker. Alt i varianten "heimelaga fjordland". Asketisk vil eg helst ikkje snakke om. Jo hardare eg brukar kroppen jo mindre matlyst får eg, og REAL vert aldri godt, samme kor sliten eg er.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00