Vinnerliste

Kult at du liker prosjektet @Tom42. Nå er det bare småting som gjenstår på ytterteltet før det er ferdig. Siden sist innlegg har jeg fått laget endeveggene med halvmånelufting. Stoffet her er et fallskjermstoff (40 g/m) som forhåpentligvis er mindre tett enn silnylon. Det virker uansett solid. Har også laget et takskjegg på endene som strekkes ut av burdunene. I hver ender er det to 40 cm seksjoner av ei teltstang for å holde endene oppe. Stengene er festet på innsiden med nylonwebbing De er skråstilt slik at endeveggen er mest mulig i le for regnet. Har også satt på refleks på strategiske steder så det kan synes i mørket. Bardunene som er hillebergs 3 mm med snorstrammer. Den øverst bardunen ved teltstangen kan snurres rundt stangen for å legge mindre press på teltduken.Teltstangen er en 9 mm DAC Featherlite. Stanglommer og klipssystem ser ut til å fungere veldig bra Har hatt prøveoppsett av teltet og er veldig fornøyd med resultatet. Det virker solid og duken er stam de fleste plasser. gleder meg til det siste er ferdig så jeg kan ta det med ut på ei testnatt. Skal snart få bestilt stoff til innerteltet å begynne å sy det. Det er nyttårsprosjektet. Vekt på innertelt+teltstang+barduner er 1370 gram. Håpet er å få innerteltet under 500 gram, men time will show:) Kan spare litt vekt med å velge lettere endestenger og tynnere barduner, så får se etterhvert om jeg gjør det. Er alt i alt veldig fornøyd med prosjektet så langt, håper veldig at teltet vil fungere når jeg skal ta det med på tur. Da vil det være verdt alle timene med tenking og sying:) .

Så deilig! Då er alle kroner spart rein netto til å sette på konto for opplevingar, eller til å sette på konto for å ha råd til å ta ut ei veke ulønna permisjon for å gjere ein etterlengta tur, eller på konto for ein flybilett til Frankrike på klatretur, eller på konto for eit kurs innanfor noko du ynskjer auke kompetansen på, på konto for flotte bøker, og ikkje minst på konto for kart! Hohoooooo, rein lykke jo

To triks til de som har følelsen av å ikke trenge mer turutstyr: Kjøp hytte. Få barn.

Denne tråden fortjener å vekkes til liv. Dessuten blir pappa veldig stolt av alle bildene jeg legger ut av fisken han fikk i Finnmark sommeren 2016. 3730 gram

Ser ikke bort fra at þróndeimr har noe som kunne egne seg 😃

Kort, liten og rar turrapport fra søndagens kjentmannsjakt i Nordmarka og Bærumsmarka: Ringerikstjern. Kjentmannsmerket: Tryvannsgrana og Blekkevann, Ved Rester Av Dammen

Med litt vin i glasset (snart helg) og å ha lest litt på forumet om følelsen om å ikke føle at man har behov for nytt utstyr, så kom jeg til å tenke på billigtelt jeg nettopp har kjøpt på salg, og de andre teltene jeg har... Hvilke kvaliteter ønsker jeg i et telt? Jeg vil gjerne ha god soveplass til flere personer Et stort fortelt er kjekt å ha (lage utstyr innvendig, lage mat osv.) Det skal ha god "slitestyrke" og kunne stå av dårlig vær og nedbør. Jeg ser absolutt fordelen med 2 innganger Ståhøyde er praktisk å ha (så lenge det ikke går ut over oppvarming) Det skal veie lite Det skal ha lavt pakkevolum Et lite fotavtrykk/areal på bakken er en fordel (ut fra at man ikke alltid har store flaten å sette det opp på.) Per nå så har det opp igjennom årene resultert i følgende "teltbeholdning": Et "basecamp" telt på nærmere 10 kg med soveplass for 4-6 personer, stormklaffer/vinterutforming, og ståhøyde for oss som er like under dagens gjennomsnittshøyde for menn. Et "vintertelt" utformet med som kuppeltelt for 3 personer med stort fortelt, høy slitestyrke, relativt høyt volum og vekt. Ett Helsport Superlight telt for 4 personer på 2,2 kg. Kjøpt pga vekt og pakkevolum (og tilbudspris), og jeg hadde en del erfaring med xtreme utgaven. Ett 2pers kuppeltelt som med inngang fra 2 sider og vekt på 2.4 kg. Dette teltet har vært brukt mye og ble sist brukt på nyttårsaften. I utgangspunktet et spontankjøp. To billigtelt" kjøpt fra aliexpress i romjula, ett 2pers telt på 1,5 kg og ett 3 pers telt på 2,16 kg. Tanken er å teste ut selv, og å låne ut til familie som jeg da får med på tur. De siste 3 teltene i listen har jeg til sammen brukt ca tre tusen kroner på, og det er interessant mtp at det ene har blitt brukt like mye som de andre større og dyrere teltene. (når jeg drar på tur alene vs har med meg andre/barna). Samtidig har jeg altid gått og siklet litt på telt fra Hilleberg, men har altså endt opp med telt fra fire andre produsenter, to norske, en amerikansk (forventet produsert i kina) og to kinesiske. Sannsynligsvis så har jeg avslørt meg som en stor "utstyrsfreak", men det er jeg garantert. Jeg liker å prøve ut ting og finne ut av ting, og gjøre egne erfaringer på hva som fungerer og ikke fungerer for min del. Hva vil jeg med dette innlegget? Egentlig ingenting,.. men av nyskjerrighet men hva er de viktigste egenskapene/kvalitet i et telt for folket? Og hvor "billig" kan man komme unna med ok telt? Før overnenvte liste av telt hadde jeg ett bergans 3 pers tunelltelt fra åttitallet som ble benyttet mye og over allt i noen og tyve år. Siste årene i bruk så flasset coating av ytterteltet og man dro på tur i håp om null nedbør og forventing om våt tur ved regn, det funket relativt bra det også. Og det ble høy turverdi pr krone innvestert i det teltet!

Skriver om blomster på bloggen i dag!

Jeg kjøpte også ski, Åsnes Nansen, etter at sesongen var over for noen år siden. Jeg husker hvor de er og jeg ser på dem nesten hver gang jeg er på loftet, men nå står den tredje vinteren for døren uten at jeg har fått brukt dem. Kanskje jeg får en mulighet i år. Jeg har andre ski også som brukes på turer i oppkjørte løyper og de har blitt ganske mye brukt. Det kan ofte være greit med flere par ski. Nå ligger det faktisk snø i hagen, kanskje dette blir året da jeg kan få prøvd de nye skiene.

Det er enkelte fordeler med å bli gammel - hukommelsen er ikke hva den en gang var, (men det har den da heller aldri .......) Jeg vet normalt hva jeg har, men ikke hvor. Det har gitt som resultat flere hyggelige turer til sportsbutikken for å kjøpe telt, sovepose, ski og diverse ting. (Spesielt husker jeg innkjøp av ski til en lite planlagt dagstur (på dårlig føre, hvor jeg ikke ville bruke fjellskiene). Da jeg satt de nye skiene inn i boden etter turen, fant jeg et annet - helt nytt - par. Kjøpt på tilbud etter forrige vinter og glemt....) Så jeg ser fram til flere hyggelige turer til sportsbutikken fremover. Om jeg bare husker hvor den er.

Kjenner til følelsen med å ikke trenge mer utstyr.. Så hva skal man sette av penger til da, jo: Nye reisemål og reiseutgifter, leiebil, transport, hotell, samt råd til å ta seg fri fra jobb ☺️

Når jeg får den følelsen så rydder jeg i utstyret til jeg kommer på noe jeg ikke har

Litt drodling og erfaringsdata ut fra mitt bruk og preferanser.... I skogen funker alt så lenge det er opphold. Jeg har vel sånn 15-20 døgn i sånn Backpacker gapahuk til 299,- fra XXL de siste årene Med en tarp/fjellduk/presenning i tilleg fungerer ting tålelig (ut fra mine kriterier) også ved nedbør Til vinterbruk og annen bruk hvor det blir mye tid i teltet så er det greit med et lyst telt som slipper inn mer lys. Til vinterbruk skulle jeg gjerne hatt stormmatter slik det er på en del av de nyere teltmodeller med HELE stormmatter med bare hull til plugg/stenger. Det er mer jobb å strekke og spenne opp skikkelig ved delte matter. (Mitt hovedvintertelt har ikke dette) De fleste telt tåler mer enn du tror. Knyt om til egne knuter på alle barduner på nye telt/lavvo. Her har jeg vært borte i mye rart Telt som lar deg tape stengene (unntatt den midterste skjøten), og dermed kan transporteres i teltpose på pulk gir et mye raskere (og sikrere?) oppsett vinterstid, spesielt om man er alene. Levegg/snøborg ved vintertelting bør stå ca 3 meter foran teltet. Myggnett/dører av myggnett/Innertelt i lavvo, innertelt kombinert med Vape-briketter (eller tilsvarende) er et must for meg i myggrike områder. Lavvo (med ovn) overgår det meste om man skal ha camp lenge en plass. Gir utvidede koke- og tørkemuligheter med stor margin. Ståhøyde er viktigst når jeg skal kokke mye i teltet. Dette ordnes hovedsaklig med ekstra dyp kuldegrop vinterstid. Ståhøydekomfort kan erstattes med sitteunderlag/trekk eller stol. Hovedsaklig fordi jeg blir ekstramt sliten i ryggen av å sitte mye uten støtte. Velger derfor ikke de laveste teltene, men telt som er høye nok til at jeg enten kan kjøre sittetrekket til Exped eller ha med min egen lave stol (når det ikke er for lange turer eller det er camp) (Type: https://www.google.no/search?q=carp+chair+guest&espv=2&biw=1600&bih=1094&tbm=isch&imgil=kx1kqBKsOpzehM%3A%3B-d4QTco0FLw2GM%3Bhttps%253A%252F%252Fwww.avidcarp.com%252FProducts%252FBeds-Chairs%252FSuperlow-Chair&source=iu&pf=m&fir=kx1kqBKsOpzehM%3A%2C-d4QTco0FLw2GM%2C_&usg=__pZPRkJ7mPa0kxnNPrGsVin_1Seo%3D&ved=0ahUKEwjozOnK6r3RAhWkB5oKHXrWBcMQyjcIJw&ei=9Rp4WKj-FaSP6AT6rJeYDA#tbm=isch&q=carp+chair+guest+avid&imgrc=_ ) Skal oppdatere når jeg kommer på flere drodlerier...

Hadde med fruen på hennes første overnatting i telt på vinteren. Hun har bare ligget under åpen himmel på vinteren. Turen gikk til Damtjern på Krokskogen. Hadde bare en viktig oppgave, det var at hun ikke skulle fryse. 4 liggeunderlag og to store soveposer fylte fjellduken, som ble brukt som artic bedding. Gapahuk og ved ble med, siden det er en plass med mye besøk, og kort tid til å sanke ved. Det gikk utrolig fint, men erfaringen viser at termostaten hennes og min er ganske forskjellige. jeg gikk med teknisk t-skjorte og fleece og hun med full pakke. Det var mye lavere under taket på Patagonia en det er på TNF VE25 som jeg har solgt. Litt mere tungvindt når en er to på tur. Flott kveldshimmel Jeg var sherpa med parispulk. Fruen gikk på skøyter. noen gikk på ski, andre gikk på beina. Selvstående Gapahuk er topp. Mor måtte pakkes inn i Fjellduk og med varmeflasker inne i, ble varmt å godt foran bålet. Litt trangt i teltet, spesielt når man er lang. Forteltet blir alltid fullt, 0-5 cm snø = ingen ekstra grop. Vi hadde sol, mens bygda lå i tykk tåke.

Og jeg har vært helt motsatt. Jeg vil ikke kjøpe. Jeg liker å klare meg med det jeg har og byttelåne om det må til. Og så har jeg latt meg rive med av dere ante ikke at det engang var behov for så mange brennere jeg (nå har jeg tre og det får holde). Vil heller bruke pengene på opplevelsene, men har faktisk brukt av det budsjettet for å kjøpe klær/utstyr. Nå er det skjerpings på gang.

Kjøpte en pent brukt Whisperlight her på forumet av @gauperaa. Gikk over den litt for å bli kjent med den, stille og litt forsiktig brenner. Forvarmer alltid med rødsprit for mindre sot, men syns det brant litt for fort opp, med for unødvendige høye flammer, og med plass til litt lite forvarmingsveske. Monterte derfor en karbon filt i skåla. Den kjøpte jeg fra ebay Link til karbonfilt Resultatet ble mye bedre forvarming, lavere flammer og mye bedre kontroll i oppstarten uten at det ble det klassiske bålet. 00005.MTS Liten filmsnutt

Auto bindingene er fullt brukbare, så det er ikke noe problem. Det er ikke sikkert du hadde merket forskjell om du hadde hatt Magnum. Men den økte bredden kan gi litt forskjell i kantgrepet, når du legge skien over på kant får du litt mer kraft pga litt økt bredde. Der du vil kunne merke det er ved traversering på hardt føre, skrensing med skiene på kant eller ploging.

Jeg er veldig komfortabel med å ikke trenge noe nytt turutsyr umiddelbart. Men skal pusse opp ny leilighet med nytt turutstyrsrom. Og da får pengene uansett bein å gå på. Og når det er i orden, skal vi kjøpe bil, og da vet vi alle at det blir lite penger igjen

Det er litt sånn jeg også har det. Og så har jeg stort sett det utstyret jeg trives med, så det er ingen jubel (slik det en stund var) når noe ødelegges sånn at jeg "kan" kjøpe nytt (med god samvittighet). Det er heller ekstra surt, å bare måtte kjøpe nytt av akkurat det samme. Det funker liksom ikke helt. Når jeg nå også har kjøpt ny turbil, så begynner det å bli virkelig vanskelig å finne noe. Men det er vel bare å spare til neste turbil, antar jeg. Bil er jo en håpløs (dessverre nødvendig) investering.

Mailen min mottar stadig tilbud på utstyr fra både butikker og nettbutikker, men nå har jeg sluttet å se på dem. Tidligere hendte det at jeg så ting som kunne settes på ønskelista til jul eller fødselsdag, men nå er det ingen ting som frister lenger. Min kone mener at det alltid vil finnes noe å kjøpe, det er bare å ta seg en tur i butikken og lete, men jeg er ikke sånn. Jeg er nok en lite ettertraktet kunde for jeg er av den typen som stort sett har bestemt meg for hva jeg skal ha før jeg går i butikken, og hvis de ikke har det jeg skulle kjøpe så går jeg uten å kjøpe noe annet. Det eneste som hadde vert litt artig å ha, i stedet for Primus stormleiter som ikke tåler verken storm eller kulde, er en elektrisk oppladbar lighter. Min yngste sønn kom en dag og viste meg et eksemplar og den så ganske interessant ut. Ingen flamme, bare et kryss som bestod at to lysbuer. Den hadde det vert interessant å prøve i det været vi har nå for tiden.

Du merker forskjell på kantgrepet. Når du traverserer hjelper kantgrepet på, og du kan legge skiene mer over mot sidenfør bindingen tar nedi på innsiden, samme kan gjelde ved ploging. I oppkjørte spor kommer bindingen 10mm høyere i sporet, siden det skrår tar bindingene mindre borti sidekantene, fordi selv om skien går nedi sporet så gjør egentlig ikke bindingen det.

Og den får du feks kjøpt billig på hesteutstyrsbutikker. Feks for 15-20 kr på høøks...

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro.. så fikk bikkja lukt i nesa og den ble helt koko. Gikk med ene i bånd og andre løs innover fra Stryken i Nordmarka. Første som tråkker på nysnøen Så stikker bikkja som aldri stikker av etter noen lyder inni skogen. Jeg venter i fem minutter på han, for han kommer jo alltid tilbake rimelig kjapt.. Neida. Så jeg bestemmer meg for å følge spora hans i nysnøen, med god hjelp fra den sniffemaskinen jeg har i bånd. Så vi fyker rett opp en bratt skrent og opp mot Fiskeløysåsen. Jeg er ikke så innmari stressa, for det er fine spor etter han, men etter et kvarter begynner jeg å bli rimelig sliten og irritert (og våt). Her finner vi masse spor selv om vi ikke så noen nede med stien. Elg og rådyr og whatnot, ikke rart bikkja stakk liksom. Mens han jeg har i bånd koser seg i senga til et stort dyr så får jeg en telefon fra samboer. Han lurer på hvorfor ene bikkja sitter på trappa og uler så trist.

Funker det bra? Det er egentlig det eneste jeg har å utsette på Reinsfjell - alt annet fungerer utmerket. Jeg tror det følger med 10 plugger?

Da min stemme gitt til deg. Kjenner en av de andre kandidatene som også er verdig en stemme, men jeg synes det er så finfint gjort av deg å dele historien din og erfaringer du gjør deg underveis "fra sofa til fjell", at du får stemmen. Jeg har selv delvis lignende erfaringer fra sist år. Forskjellen er at jeg har litt erfaring i å være en del på tur "alene" tidligere, men hvor mine vurderinger da ble gjort ut fra min kapasitet, erfaring, osv. I fjor ble turgruppen min "nedjustert" til en voksen og to barn, og jeg bestemte meg ganske raskt det ikke skulle være noen hindring for å dra på tur. Helst skulle det bli flere turopplevelser ut av det i stedet for færre. Det å være en voksen som bærer det aller meste , har resultert i en del prioriteringer og investeringer i lettere utstyr siste året. Man merker f.eks godt når man bytter ut 3 stk liggeundelag som veier 1,8 kg og har pakkevolum på 14x68cm pr stk med noen som veier 430 gram og har volum på 10x23 cm. Men den viktigste læringen for min del (som fortsatt pågår) har vært å finne ut hva som "trigger"/motiverer barn på tur, hvordan løser man f.eks. ting som at de glatt tråkker igjennom og blir våte 5-6 ganger på samme turen, hvor går deres grenser ift kulde, distanse, høydemeter osv. når man er litt for langt på tur til å bare avbryte å dra hjem på kort tid. Andre erfaringer går på egne på tankemønster og løsninger rundt hva man kan gjøre i situasjoner der man er på tur alene med barn og den voksne blir skadet. Målet har vært at turene "våre" skal skape mer turglede og turlyst. Og da har det blitt allt fra turer med teltovernatting i høstferien med meg og 4 barn til vintertelting eller overnatting med telt i hagen når barna vil det. Siste overnatting ute for dem var 1.juledag på forespørsel fra barna. Da føler jeg at jeg har klart å få til noe selv om jeg nok ikke er "gymlærerpappa'n". Dette er noe jeg har tenkt på selv også! Burde gå ann å få til en lånetråd her inne på forumet. Låner gjerne ut utstyr som jeg ikke er så "redd for" eller som jeg anser som dyrt å erstatte om det skulle bli ødelagt. I tillegg så er det hyggelig å dra med andre ut på tur også, noen ganger er det å låne ut turutstyr+bli med på turen selv det som skal til for å få dem ut og i gang. Har vanligvis lånt ut utstyr til egen famile og venner for å få dem ut på tur, og har også siste året lånt ut søsters kajakk med utstyr og klær for å få med flere venner på kajakkturer!

Jeg kjøpte et slikt direkte av Helsport og ringte dem straks bestillingen lå inne og ba om dette. Jeg har lest et par reviews, både av deg og andre, og dette har blitt kommentert flere ganger. Jeg tipper de vurderer å inkludere det i fremtiden om vi er enda flere som ber om dette. De har gjort et solid arbeid. Selv trodde jeg de bare skulle sy på en hempe, men de har også sydd på forsterkninger. Usikker på om de la med ekstra plugger. Hvor mange følger originalt med?

Nice! Dette skal jeg få Helsport til å gjøre på mitt Reinsfjell SL også. Her "mangler" det også et pluggfeste midt på hver kortende.

Modifisering utført av Helsport. Sendte mitt Ringstind SL til Helsport fikk det veldig raskt igjen. De sydde på fem ekstra pluggfester. Fikk med fem plugger og lit snor til å lage løkker. Kostnad var bare porto en vei. Har du ikke modifiserte ditt Ringstind SL enda, så gjør det før sesongen starter for fullt. Satte det opp i hagen siden det var ganske mye vind. Teltet står mye bedre, og med betydelig mindre blafring i duken. Det blir bedre plass i forteltet, ingen klistring av innerteltet til ytterduken. Modifiseringen er utført slik at det ikke er mulig å se at det ikke kommer som standard. Vektøkingen er bare noe få gram. Påsydd ekstra pluggfeste. Betydelig bedre plass i forteltet. Ingen klistring, det blåste bra når bilde er tatt. Satte også på feste på døra. Strekker duken meget bra, mye mindre blafring. Eneste jeg lurer på er om det ville hjulpet å ha midt bardunen enda lengre, slik at den også drar litt oppover. Noen som har testet?

Vet ikke om alle har fått det med seg, men danskene har laget sin utgave som foregår ved Altevann i Nord-Norge! https://www.dr.dk/tv/se/alene-i-vildmarken-tv/-/alene-i-vildmarken-3-10#!/

Uten å avsløre hvem som har henvendt seg til @Kjell Iver tenkte jeg at jeg skulle ta åpningsinnlegget på denne tråden først som sist! Jeg har blitt nominert til årets turjente - 2016! Woho Siden jeg har en passelig liten familie og en superliten arbeidsplass, nok venner på face, litt følgere på insta, men neppe nok til å komme videre fra første runde, så hadde jeg håpet at noen av dere ville gå inn på turjenter.no og stemme på (som er meg på insta). Jeg har riktignok fått alle kollegene mine til å stemme, selv om jeg måtte putte hodet deres langt ned i doskåla og flushe mange ganger før de gikk med på det, men det hjelper lite når vi ikke er mange. Så hvorfor skal du stemme på meg til akkurat dette? Altså ut over at Helsportligaen kanskje får seg enda en fan. Jo, jeg mener at jeg kan være et bra forbilde for alle dem som ikke har erfaring med friluftsliv, men som gjerne vil starte med det nettopp fordi jeg ikke kunne en strek da jeg begynte, jeg skal forklare deg hvorfor: Jeg startet med friluftsliv i 2015 etter at det jeg trodde var mannen i mitt liv, viste seg å ikke være det, hvilket resulterte i at denne dama befant seg i rugg på en sofa i Oslo våren 2015, begravd i kleenez og dårlige sitater i retning av "men jeg kan jo forandre han" (jada, det var så ille). Jeg tror det var da jeg hadde laget en spilleliste med Whithney Huston og tenkt at ”I will always love you” var en utrolig bra sang, at jeg hadde en liten ut-av-kroppen opplevelse der jeg konstanterte at jeg var patetisk og måtte skjerpe meg. Det måtte et prosjekt til for at denne frøkna skulle få troen på at hun kunne takle sitt eget liv alene og det prosjektet ble å erobre den norske villmarken på egenhånd. Jeg skjønner at en del av disse som raver rundt i fjellene med Helsporttelt, røde kinner og kjekt, selvsikkert smil er av disse som har blitt dratt med ut i naturen av friluftsforeldrene sine. Det er disse folka som bygde gapahuk i skogen med gymlærerfaren sin, mens vi andre satt inne og sloss med bruttern om Nintendoenkontrollen. Det ryktes riktignok at fattern var speider en gang i tiden, men siden min speiderkarriere endte brått etter en moltetur der farsan insisterte på ”at det bare var en kilometer igjen” helt til det ble mørkt, så hadde ingen av de kunnskapene blitt overført til meg. Jeg var like grønn som asparges og selv om jeg riktignok hadde holdt en teltflik her og der og puttet noen plugger ned i jorden, hadde jeg ikke den fjerneste snørings på hvordan man skulle overleve ute. Det er ca her at Fjellforum kommer inn, det, samme med et par bøker av Lars Monsen, youtube og en kollega som har hatt en tidligere karriere som topptursnerd, har gjort at jeg har begynt å lære meg det som læres skal av friluftsliv. Jeg tør påstå at jeg er en av dem som virkelig har gått gradene, fra å ikke kunne tenne på primusen selv, til faktisk å ha ganske kontroll også på vinterturer. Det har vært en helt fantastisk reise der jeg har lært utrolig mye om alt fra soveposer, vindretninger til hvordan jeg selv funker i pressede situasjoner. Sommeren 2015 ble tilbrakt foran et bål på et eller annet sted i Norge, der jeg stille og rolig fikk tenkt igjennom det som hadde skjedd. Nå skal jeg ikke virke alt for høytsvevende, men all naturen, stillheten og det å fikse noe alene gjorde at jeg langsomt begynte å føle meg som meg selv igjen, noe jeg egentlig ikke hadde gjort på mange år. Etter hvert som tiden gikk, hadde jeg passert igjennom kjærlighetssorgens mange stadier, jeg nevner blant annet "alle-menn-er-svin"-fasen, til "neste-alle-menn-er-svin" til "eksen-min-og-alle-hans-kompiser-er-svin" til "jeg-og-eksen-passet-ikke-sammen", det var ca her jeg begynte å kikke på tomannstelt.. Etterhvert har kjærlighetssorgen dabbet av, sitter jeg igjen med verdens beste hobby og etter hvert en gjeng med turvenninner som er helt fantastiske. Med litt hell håper jeg å kunne motivere så mange andre som mulig til å starte med det samme, både ved å henge med oss (#turjenter_oslo, bare å skrive og bli med om du er jente og vil med på tur) og ved å dra ut alene. Når jeg sitter og skriver dette, tenker jeg mest at Fjellforum burde vært nominert til årets turjente, siden det faktisk hadde vært vanskelig å få all den kunnskapen uten å ha dette forumet. Jeg føler litt at FF blir den gymlærerpappaen som vi uinnvidde ikke var født med, her kan man spørre gamle fjellulker og ulkinner uten å få et eneste fnysende svar tilbake, uansett hvor dumt man spør. Det betyr mye! Så uansett stemme eller ei så er dette innlegget også en fakk til alle dere som har hjulpet med alt fra turtips til dårlig nerdehumor, fine instagramhistorier og kule blogger. Dere er veldig bra folk!

Tur i Troms på 559 moh, Torstind. Veldig lite sny, men tok trugene likevel. Vanvittig tungt oppigjenna fra begynnelse til topp, det er ganske bratt. Men fantastisk månelys. Gikk uten hodelykt oppover. Aluq var med i dag, men han som de andre malamutene mine er ikke spesielt glad i bratte fjell. Men vi kom oss opp:-)

Årets første tur - Drømmehelg i Gausdal Vestfjell! I helga var jeg for første gang i Gausdal Vestfjell på tur med pulk, telt og pilkestikke. Det ble en skikkelig drømmehelg! Les turrapporten ved å klikke her :-)

Hvis min kone hadde sett dette innslaget hadde hun sagt: "Han snakker om deg Tom"!

På årets siste dag er det tid for å se tilbake på turåret med en "liten" bildekavalkade fra et eventyrlig turår. 2016 døpte jeg Storfiskens år, så den røde tråden har vært jakten på stor ørret, røye og sjøørret. Men i løpet av 12 måneder blir det tid til mye annet også, som toppturer, bålturer, jakt, kanoturer, laksefiske og teltturer. http://www.tursiden.net/2016/12/2016-i-bilder/

Da har teltprosjektet kommet et stykke på vei. Har fått sydd sammen hoveddelene av teltduken og stanglommer, stangklips og to bardufester på hver langside. Ente opp med å lage en lufteluke på toppen som er dekket av en stoffklaff. Har også planer om å lage en topphatt med tverrstang som kan benyttes ved behov. Det som gjenstår på ytterteltet nå er endenepanelene med lufting og bardunfester. Veldig gøy arbeid, men det krever tålmodighet:)

Kameraet, ett Nikon D800 + 2 objektiver. Blir 2.5kg ekstra i sekken, men er alltid med!

Jeg har Ringstind Superlight. Har fått en kalesjemaker til å sy inn vinduer på begge sider i teltduken. Vinduet er 0,4 mm tykt og er sydd med doble sømmer, samt tape. Med de nye vinduene økte vekten til 1200 gram. Syntes det er trivelig å kunne ligge i teltet å se ut av vinduene

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Jeg tror det er 14 plugger rundt selve teltet, og 28 totalt med barduner.