Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 09. jan. 2017 i alle områder
-
I romjula fikk poden på 6 år og jeg testet vårt nye Bergans Wiglo lt4 telt:). I og med at jeg er av den typen som ønsker muligheten for skikkelig fisk måtte vi gå litt på ski, ca timen før vi var fremme. All bagasje og utstyr dro jeg i pariserpulken. Fantastisk moro å overnatte slik ute om vinteren, særlig når gradestokken var rundt 0 grader. Tror slik temp er lurt fremfor mange minus, spes hvis man ønsker å få til en positiv opplevelse. To pene ørret på ca 300 gr fikk vi, bålkos med pølser, kaffe til jatzyduellen i teltet fikk jeg ( på morran), og generelt god turstemning:). Prøver å legge ved noen bilder her:). Kjekt å ha med for komfort: stort ullpledd til å legge oppå bunnduken i innerteltet.. Dette gav en lun og god komfort. Oppblåsbart liggeunderlag med stolfunksjon til meg ( gull verdt), tre sett med gode votter til poden, samt to sett med ytterklær, tre sett ullundertøy samt to varme ullgensere og en fleece.. To stk skopar ( skisko er en av dem), overtrekkssko til oss begge. Her skulle jeg gjerne hatt Forsvarets overtrekksposer i små størrelser,mmen men... alt "småutstyr" inkl mat ble pakket i en plasteske som passet perfekt i pulken. Da er dt bare å løfte hele esken med div inn i teltet. Bord har man også da:). Benyttet trangia sin multifuelbrenner inkl stormkjøkkenet for første gang, trygt og godt:). Kjekt med stabilitet og ekstra beskyttelse..19 poeng
-
Inte idag, men igår, söndag: Märklig väderprognos gjorde att det blev en lokal liten cykeltur. Sandungen + Hagahogget. Efter kaffe vid Sandungen tänkte jag mig en liten tur upp till radarstationen på Hagahogget. Väl där gick jag upp på taket på en av bunkrarna. Från taket såg man söder ut att det låg dimma över fjorden. Liksom skymtandes mellan träden. Jag visste att det finns en utsiktspunkt strax öster om radarn, men har märkligt nog aldrig varit där innan. Men nu bestämmde jag mig för att gå dit. Det var brottom, jag måste börja hemfärden vid tre om jag skulle hinna hem innan det blev mörkt. Bingo! För en gångs skull var jag på rätt plats, vid rätt tid, med kamera! Det visade sig att detta är en utmärkt plats för utsikt mot sydost, men även rak syd och sydväst. Av och till såg man toppen på Håøya sticka upp ur molnhavet, innan den lika plötsligt försvann igen. Borde vara fina möjligheter till soluppgångsbilder härifrån, men då blir det nog tältning. Lång tur att cykla upp i svinottan annars. Kaffe vid sandungen. Var dock tvungen att fusk-starta elden... Tåkehavet över Oslofjorden. Mot Sydväst. Asker till vänser, Tranby rakt fram. Inte så tokigt när man kom hem heller...14 poeng
-
13 poeng
-
10 poeng
-
9 poeng
-
Himmelen over var fra turen på søndag. Sen lunsj ved Abbortjernet i Bærumsmarka. Startet fra Frognerseteren hvor Tryvannsgrana raskt etterpå ble tatt i øyesyn etter at den hadde blitt tatt av Urd. Oslo og omegnen rundt var dekket av tåken, men i 'høyden' over var det sol og blå himmel. Så bar det ned til Sørkedalen og tåka forbi Ringerikstjern. Fra Sørkedalen gikk ferden opp av tåke igjen til Blekketjernet og Abbortjernet. At lunsjen ble sen kan bildet ovenfor bevitne om. For når solen forsvant begynte himmelen å brenne. Himmelranden fortsatte å være rød på veien ned mot Østernvann og Fossum.9 poeng
-
Nå har jeg ikke lest alle kommentarene, men jeg har drevet en del med undervisning av barn og ungdom både i speideren og i Røde Kors og det er et prinsipp som jeg alltid bruker, det virker også veldig bra på voksne. Skal du gi kritikk så pass på at du gir minst to positive kommentarer for hver negativ. Det er alltid lett å kritisere, men resultatet kan da like lett bli at du dreper initiativet i stedet for å oppnå forbedring. Jeg synes det er flott når noen er så opptatt av noe at de lager små filmsnutter og legger dem ut f.eks. på YouTube. Det er ikke alltid at kvaliteten betyr så mye til å begynne med. Jeg husker hvor vanskelig det var å lære å sykle, og den samme opplevelsen har sikkert både Dag Otto Lauritsen, Thor Hushovd og Aleksander Kristoff hatt, men hvor hadde disse syklistene vert i dag hvis de bare skulle fått kritikk når de ikke lyktes. Veien frem til å bli best er ofte både lang og vanskelig. Nei stå på, jeg liket filmen og kunne sikkert sagt både positive og negative ting om den, men det er ikke det som er poenget. Lag flere slike små filmer så vil du helt sikkert se at de blir mer og mer proff etter hvert.8 poeng
-
"Det har ikke vert en bra tur hvis det ikke lukter røyk av klærne". "En gang speider, alltid pyroman". Etter mer enn to år uten jobb så skulle man tro at jeg hadde fått brukt mye tid ute, men det har faktisk blitt alt for lite, både i fjellet og på sykkelen. Det tar faktisk ganske mye tid å sitte, helst hver dag hvis mulig, og lete etter ledige jobber, skrive søknader, ja jeg har til og med søkt på ganske mange jobber som ikke finnes ? ? ?. Det er bare å finne et firma eller en virksomhet som ser interessant ut, skrive en god søknad og så oppsøke "sjefen" for å slå av en prat. "Du får ikke napp hvis du ikke har en krok i vannet." Jeg har også litt rusk i maskineriet og det setter litt begrensninger på aktiviteten. Det lokale sykehuset har gitt meg opp og har sendt meg videre til Rikshospitalet, så får vi se om de klarer å få "justert tenning, skiftet olje", eller hva det nå er som må gjøres, men så lenge jeg er oppegående og holder maten så får jeg vel være fornøyd. Men i år har jeg faktisk planer om å få litt mer friluft i lungene. (Skal faktisk på jobb intervju i neste uke. 😀) Hvis jeg ender opp med jobb så kan det tenkes at det blir lettere å planlegge mer turer, både på grunn av pengene og på grunn av at fritiden vil være fritid. Nå, det er vel ikke helt riktig å skylde på pengene etter et langt yrkesaktivt liv i oljebransjen, men jeg ville helst slippe å "knuse sparegrisen enda". Etter en til dels mislykket sommerferie i fjord, den gikk til et fint, men kjedelig hotell på vestkysten av Kroatia, så må det bli noe bedre i år. Det var alle enige om. (Kanskje kona ikke var helt like enig som oss andre.) Mitt håp er å komme tilbake å ta en tur i Øvre Pasvik nasjonalpark. Det hadde vert litt kjekt å se igjen stedet hvor jeg voktet grensa mot Russland en gang midt i den kalde krigen. Dette var et fantastisk fint område. Ellers så har jeg et par turer som jeg absolutt skulle ha gjennomført. Den ene turen er en ukestur og den andre er en 3 - 4 dagers tur. Og så var jeg en gang og besøkte en arbeidskollega, Svein, på hytta hans og der var det et fantastisk ørretfiske. Dette er ikke så langt fra der min søster har hytte så planen er å starte ved min søsters hytte og gå over i terrenget innenfor hytta til Svein. Dette vil antagelig ta et par dager, men så kan jeg kanskje få med meg noen fine fisker hjem pluss at det hadde vert hyggelig å treffe igjen Svein. Jeg blir faktisk i litt godt humør når jeg sitter og planlegger slike turer. Jeg burde kanskje gjøre dette litt oftere.7 poeng
-
Egentlig hadde jeg tenkt å finne igjen lenken hvor jeg lanserte skruer som teltplugger når telen har gått i bakken, men fant den selvfølgelig ikke igjen. På den andre siden var det ikke skruene som jeg hadde tenkt å si litt om, men om embalasken. Siden skruer er rimelig skarpe fant jeg frem en aluminiumsflaske jeg hadde kjøpt på Clas Ohlson. Flasken rommet akkurat 8 skruer. Ved å legge syv av dem med spissen opp, og en med spissen ned er det lett å riste dem ut. Egentlig trenger jeg 10 plugger til min Akto, men jeg finner alltids et par steiner. I boksen har jeg også et par ekstra bits. En skrutrekker med tversstilt håndtak gjør at det er lett å skru skruene ned - og opp igjen. .6 poeng
-
4 poeng
-
Nyttårsforsett nr1: Komme meg på en eller annen tur hver uke. Check, var på skitur inn mot blåfjellenden i går. Yr i lufta, og litt grått, men en kjempefin tur. Hadde ikke hele dagen tilrådighet, så snudde ca halveis. Nyttårsforsett nr2: Bli bedre til å ta (bra) bilder. Glemte kameraet hjemme...4 poeng
-
4 poeng
-
Isen synger og bikkja danser ... Pysete meg liker meg best på land når isen klager som verst. Isen synger, drønner, braker og knaker. Den høres trist ut. Kanskje drømmer den om sommeren den aldri får oppleve? Bålet spraker og knaker og snakker med isen, men jeg, jeg har det fint. Godnatt Tresjøen! Kommer snart tilbake.4 poeng
-
Det ser ikke ut til at jeg lærer, men nå har jeg gjort det igjen og det er ikke første gangen. Jeg har kjøpt fiskesnelle på Biltema. For en del år tilbake var fiskesnellene fra Biltema nesten ikke verd å se på en gang, men like vel kjøpte jeg en trolling snelle for mange år siden. Den imponerte faktisk, men da plastdelen på sveiven begynte å bli litt løs viste det seg at det ikke var mulig å få tak i verken deler eller ny snelle. Den var utgått. Så kjøpte jeg en ny trollingsnelle fra Biltema. Ny modell. Denne var nesten ubrukelig. Bremsen var alt for slakk og lot seg ikke stramme og dette førte til at spolen ikke holdt seg i ro når jeg fisket. Det rant ut mer og mer snøre for hver gag jeg rykket i pilken, og når det kom fisk på så måtte jeg bremse med tommelen inn på spolen. Lærte jeg av dette? Nei! Neste snellekjøp på Biltema ble en lien haspelsnelle, Predator, og tro det eller ei, den var faktisk også en snelle som jeg lett anbefaler til de som er mer opptatt av fiske enn av utstyret. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Predator-2000033772/ Siste Biltemakjøp ble en duplikatorsnelle, Jerkbait. Denne snella har jeg nettopp utstyrt med en passe mengde 0.20 monofilament snøre og førsteinntrykket er faktisk veldig positivt. Det eneste jeg merket meg er at den legger mer snøre på venstre side enn på høyre side av spolen. Nå har jeg liten erfaring med slike duplikator sneller og det kan tenkes at dette retter seg noe under bruk. Jeg ser frem til å få testet denne snella en gang ut på våren. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Jerkbait-2000034803/ Men hvorfor kjøper jeg slike sneller når jeg bruker tusenlapper på det fiskeutstyret som brukes når jeg drar på fisketur for å fiske, ikke for å teste? Kanskje av samme grunn som når jeg kjøper sko. Jeg har flere dresser og bukser og enda flere sko. Forskjellige klær krever forskjellige sko og forskjellig fiske krever forskjellig utstyr. Kanskje derfor at jeg har over 20 fiskestenger og , ved siste opptelling, 18 par finsko.3 poeng
-
Fredag ettermiddag kommer vi oss oppover og har planlagt kun de to kilometerne til Rauberflaket for å tilbringe kvelden der og starte på turen Lørdag morgen. Vi tusler oppover den godt merkede stien, sola skinner fra skyfri himmel og bakken er faktisk litt frossen i skyggepartiene. På toppen tar vi den obligatoriske runden rundt varden for å være innom alle tre fylker før vi begynner å leite etter kveldens leir. Det eneste vi vet er at vi vil ha utsikt over Raudberen. Vi rusler derfor vestover gjennom skauen og plutselig åpenbarer det seg flott glissen furuskog og en vestvendt, flott hylle, akkurat med den utsikten vi ønsker. Kvelden nærmer seg og vi slår opp teltene. Innenfor en radius på 50 meter er det tørr furuved til å fyre i ukesvis. Vi samler sammen det vi trenger for kvelden og fyrer bålet. Kvelden tilbringes ved bålet og vi nyter klar, frisk høstluft og stjerneklar himmel. Klokka blir midnatt før vi finner soveposen. Bålet har en fantastisk avslappende effekt og tida flyr uten at man tenker eller bekymrer seg for noe som helst. Morgenen etter våkner vi til det samme flotte været. Tor-Erik er oppe tidlig og vekker meg i tide til soloppgangen. Vi tar det rolig, får med oss den flotte soloppgangen og litt frokost før leir brytes i 10-tida. Vi glemte begge å ta med noe særlig ekstra vann opp til toppen og forholdsvis tørste. Vi rusler nedover fra Rauberflaket og gjør et stopp ved første bekk. Camelbak og flasker fylles opp og vi er klare for å starte på oppstigningen mot Pikstein, vi håper skal være en fin topp før vi går innover mot Vindoren. Kartet viser sti mot toppen og vi prøver å finne denne. Tar ut kurs, men kommer aldri over noen sti. Antagelig er det en gammel "traktorvei" fra 60-70 tallet etter uttak av tømmer som er merket av på kartet, men denne er det få spor igjen av. Vi får derfor en litt røff start på turen, med forholdsvis tett gammelskog, myrer og bratter. Følelsen er god når vi kommer oss over og ned mot Jomfruvassdalen hvor vi går skiløypa mot Vindoren. Det er mye myr og tungt å gå, men forholdsvis åpent og i skyggepartiene er det såvidt frosset til. Ved Trytetjern går vi på blåmerket sti og følger denne til toppen av Vindoren (651 moh). Ingen av oss har vært på Vindoren før, så det er fint å få med seg. Utsikten er bra og optimismen er stor om å nå litt inn på Omholtfjell før kvelden kommer. Ferden går videre og vi sikter på å komme litt vest for Darrebu for å kunne fortsette å følge "ryggen" innover. Det er et virrvarr av stier og merker i området og man skal holde tunga rett i munnen og følge godt med på retningen. Det er fort gjort å la seg lure av skiløype-merker og gamle tråkk. Vi klarer oss imidlertid bra og kommer til Fjellsetertjernet rundt fem. Leir etableres og ved sankes. Det merkes godt at dette er et forholdsvis populært område. Det meste av tørrved i nærheten er allerede sagd ned. Det er også kappet en del topper og greiner av friske trær. I tillegg er det fyrt bål både her og der, selv om det er etablert en fin bålplass. Slikt er unødvendig! Lag så få spor som mulig. Kvelden er fin, men kroppen er litt i ulage etter dagens etappe. Starten var nok litt i tøffeste laget for meg som ikke har gått særlig langt siden Hardangervidda i Juli. Tor-Erik tar imidlertid ansvar for middagen og etter et godt måltid kommer varmen og god-følelsen tilbake. Jeg er imidlertid forholdsvis trøtt og legger meg tidlig for å være klar til etappen over Styggemann. Sovner raskt og får mange timer i posen. Det gjør underverker for kroppen. Søndag morgen kjører vi på med egg og pølser til frokost. I 10-tida er vi igjen klare for avmarsj. Turen starter med lettgått terreng på blåmerket sti. Vi får med oss Fantefjell (700 moh) før vi ved Kongstjern finner ut at vi skal gå skiløypa på østsida istedet for blåmerket fra sør. Terrenget er forholdsvis tungt og mot toppen blir det forholdsvis bratt. Uansett morsomt å komme opp på toppen med storsekker fra den siden. Det er ikke mange andre storsekker å se blant de som er på toppen denne søndags ettermiddagen. Jeg har aldri vært på Styggemann før og var ikke klar over at utsikten var så flott! Her ser man blant annet Gaustatoppen, Lifjell og Blefjell. Tintin er ikke veldig glad i andre hannbikkjer og det blir et svare leven på toppen. Jeg spiser noen nøtter og tar noen bilder før jeg går litt i forveien nedover mot Sørmyr. Nedstigningen er litt bratt i starten og nedover bærer det preg av at dette er en populær rute. Det er godt nedtråkket og sølete. Tor-Erik tar meg igjen litt nede i lia og vi går til Sørmyr før vi legger videre sørover mot Mykle. Terrenget her er stort sett lettgått og de siste kilometerne tilbakelegges i godt tempo. Ved Mykle blir vi plukket opp og kan hvile bein og skuldre etter snaue 30 kilometer i svært variert terreng og flott vær!3 poeng
-
Forutsetning; 9 cm skruer holder i massevis ved frossen mark. Er du i tvil, legg en stein oppå. Ellers finnes det grove skruer, beregnet på betong, kan kjøpes enkeltvis, De jeg har avbildet her er på 15 cm og de burde holde. For transport kan du f eks skjære ut et par biter av et liggeunderlag og lime disse sammen. Deretter kan du "skru" skruene på plass.3 poeng
-
Kyststien fra Sola til Sele. Bestyrerinnen fikk en klokke til jul, som teller steg og avstand og måler puls (og kalorier – tror jeg..) Dette ga som resultat ny interesse for tur på søndagene. Så lørdagskveld ble det spørsmål om hvor vi skulle gå på søndagen. Det er ikke lett å forbi gå ordre fra overkommandoen i stillhet. (Det er egentlig kjekt og greit å være med bestyrerinnen på tur, men la nå det være en hemmelighet.) Søndagsmorgen ble det derfor en liten runde med forslag til hvor turen burde gå. Det første forslaget var å gå langs sjøen fra Reve til Orre. En tur vi har tatt noen ganger. Etter en liten diskusjon ble det til at vi skulle ta turen fra Sola til Sele. En helt ny rute for meg. Men ikke for Bestyrerinnen. I 2016 gjennomførte hun og svigerinnen en tur fra Tungenes til Egersund i etapper. En av disse dagsturene var nettopp fra Sola til Sele. Og nå hadde jeg mulighet til å bli kjent med en av disse etappene. Vi satte en bil på Sele og kjørte til Sola. Det første stykket gikk på sandstrand og bød ikke på overraskelser eller problemer. Det varte ikke lenge før det ble mer problematisk. Sandstranden sluttet og det ble stein og skrenter og opp og ned. Steinene var superglatte, og jeg gikk svært forsiktig. Jeg måtte sette foten nede mellom steinene for ikke å gli ut. Unger med støvler kom fortere fram enn meg. Det gikk ikke fort. Nå var jo ikke farten et problem. Vi hadde god tid, og bestyrerinnen syntes det var virkelig kjekt å være tilbake på denne stien. Nå var været ikke så ille – til å begynne med. Landskapet rund oss var spesielt og interessant. Det var hav, strand og grønne marker. Opp og ned mellom stein og skrenter, over glatte og våte rullesteiner. En plass var det satt opp advarselsskilt, om at det ikke var mulig å passere om vannet sto høyt og det blåste. (her kunne stien vært lagt over «plenen» til noen hytter, men antakelig så ville beboerne ha plassen for seg selv.) Stykket mellom Sola og Hellestø tok tid. Noe av årsaken til dette var at jeg tok mange bilder. Landskapet var så pass spesielt og det dukket opp så pass mange fine motiver at jeg måtte stoppe noen ganger. Turen fra Hellestø til Sele, ble en overraskelse. Ikke fordi landskapet og terrenget var spesielt. Det var ikke mye forskjellig fra det rundt Orre. Men på grunn av folk. På Hellestøstranden var det mye folk. På stien og i sanddynene mellom stranden og Sele var det mye folk. Et stykke var stien, som her gikk mellom rullesteinstranden og markene bak, over 20 meter bred og godt oppgått. Her har det vært mye folk – og bikkjer. Og det var mye folk. Vi møtte mer mennesker enn det jeg er vant med. Det var tydelig at dette strandstykket var populært. Ved bilen, viste klokka til bestyrerinnen at vi hadde brukt omtrent 3 ½ time, og gått omtrent 13 kilometer. Det vil antakelig si at vi hadde brukt 2 ½ time på de første 7-8 kilometrene. I tørt vær, vil det antakelig gå adskillig fortere – uten glatte steiner. Les hele artikkelen3 poeng
-
Når noen legger ut en film på et forum med mange erfarne turfolk, og skriver "vil du lære mer så ta en titt", så gir det i hvert fall meg en del forventninger til kvaliteten. Jeg forventer faktisk å lære noe. Da er det kanskje ikke så rart at det blir noen tydelige tilbakemeldinger også. Flott at du har hele filmen i det naturlige turmiljøet. Det synes jeg du skal holde på videre. Flott også at du bruker litt forskjellige kameravinkler og varierer med det. Virringen har du fått tilbakemeldinger på. Knytt det gjerne opp til det med korte klipp som noen har nevnt. Jeg har i hvert fall selv erfart at det vanskeligste med redigering av film er å være tøff nok når det gjelder å klippe bort. Selv når prøver, ser jeg gjerne i ettertid at dette hadde vært bedre om jeg hadde vært enda tøffere. Ble det ikke bra, kutt det vekk. Et annet tips kan være å ha en plan for filmen. Spiss det inn på poenget. Er poenget at det er lett å fyre opp med disse småkvistene, fokuser på det, ha minst mulig av mindre relevante ting. Jeg lurte også på hvorfor i all verden du brukte så mye tid på å sage ned det treet når det lå ting som kunne brukes til bål overalt der. Det tok på et vis bort litt oppmerksomheten på det jeg tror du ville ha fram, hvis du skjønner hva jeg mener, og jeg syntes du brukte usannsynlig mye tid på å sage og hugge ved, he he. Granskogtente bål fikk jeg lyst til å prøve. Da var vel noe av målet oppnådd med filmen?2 poeng
-
Dette smørebordet så jo helt koselig ut; fersk kaffe, fint oppsett, ryddig utstyr, er du sikker på at du ikke har et ubevisst ønske om å kose deg litt her og at det er derfor du stadig gjentar feilen?😃😃2 poeng
-
Veistikker blir bra plugger. De sorte er sterkere enn de orange/røde da de sorte er rillet innvendig. (Og dermed også tyngre). Vanlige greiner fungerer også utmerket. Stikk en T med spaden i snøen (med ryggen mot teltet), tre en pinne gjennom bardunløkken og tråkk den ned i øverste strek på T-en. "foten" til T-en er der bardunen kommer opp...2 poeng
-
Starten på 2017 blir begredelig. Med ny flott vinterdunpose i skapet blir jeg nødt til å bruke feriedager og penger på å pusse opp ny leilighet. Kanskje jeg rekker en natt ute i mars hvis jeg er heldig. Jeg er glad jeg fikk gått Josten på langs i fjor, det kan jeg leve lenge på!2 poeng
-
Første Lørdag i måneden og «Klart det går!» gjengen fra Stavanger Turistforening i samarbeid med Norges Blindeforbund skulle til kulturstien på Bru i Rennesøy kommune. Dette var andre gangen jeg var med som ledsager for blinde og svaksynte og det er en kjekk opplevelse å kunne delta på. Anbefaler alle å prøve å være ledsager en gang. Turen denne gang var med syv stykker som trengte ledsager og noen hadde også tatt med barna. Denne rundturen er på litt over 5 km, er lettgåttt og passer for alle. Men ha gjerne på fottøy som tåler litt dersom det har vært vått over lengre tid da det til steder er veldig gjørmete. Merk at flere av de som var med på denne turen og ble ledsaget tidligere hadde gått både til Viglesdalen og Taumevatn, så denne turen var veldig lettgått i forhold til turene inn til disse turisthyttene. Uansett var det en veldig kjekk tur med hyggelige folk (som alltid på tur) og jeg gjør gjerne dette igjen. Spesiell takk til Randi Miljeteig Bru som bor her, guidet oss rundt og serverte boller og kaffe i sitt koselige naustet etter turen Neste tur finner du her – Bli´me da vel!2 poeng
-
https://www.dr.dk/tv/se/alene-i-vildmarken-tv/-/alene-i-vildmarken-afrejsen-1-10#!/ Dansker som skal overleve i norsk natur.. Gleder meg til fortsettelsen!2 poeng
-
Etter å ha bodd i Bergen i 20 år og fortsatt ikke ha besøkt toppen(e) på Gullfjellet, så begynner det å nærme seg flaut - det skal jeg prøve å få gjort noe med ila 2017. Har lyst til å gå fra Os til Bergen, over Svenningen, Gullfjellet og enten Ulriken eller Rundemanen - med en overnatting eller muligens to, under åpen himmel. Edit: Mulig helgerute for en fredagsettermiddag (12,57 km) + en bratt lørdag (13,87 km) + en lang søndag (24,83 km) Lyst på en 2000-m topp til, det kan fort bli Steindalsnosi. 7-fjellsturen i Bergen, og 10 topper på RIL Fjelltrimmen i Trøndelag. En lengre rolig tur med fiske og bål Men aller først må jeg bli litt mer mobil - i disse dager knasker jeg penicillin for å bli kvitt en borrelia-infeksjon, og venstrebenet mitt er absolutt ikke helt i toppform, med en hæl som plages av Plantar fascitt og et kne som har slått seg vrangt og vondt de siste ukene, det knirker og knepper som et gammelt rustent hengsel. Kanskje jeg må gjøre noe mer enn å pakke lett, også - dra kroppsvekten min ned i pingleland? Der folk bare trenger to siffer for å skrive hva de veier...2 poeng
-
Eg stiller meg pittelit undrande til dei mange advarsler som kjem haglende med ein gong det er snø på bakken og folk skal på tur. Eg tenkjer; ikkje gjer dette til eit større issue enn det faktisk er pakk det du har, ta evt to soveposar i kombinasjon, eit gammalt akebrett om du har til ekstra bagasje, finn deg ei fin skiløype og ta av den og etabler camp ikkje så langt frå. Liten sjangs for å daue, men med stor sjangse for å lære. Det er forskjell på ei runde i skauen vintersnatt og langtur i høgfjellet. Eller sagt med min bestefars ord; visst skal ein fare varleg, men det er forskjell på å barbere seg og på og skjere av seg hovudet God tur !2 poeng
-
JA takk, begge deler. Jeg vant en fotokonkurranse hos Helsport for et par år siden og kunne velge fritt i utstyr for en større sum. Uheldigvis hadde jag nettopp utvidet teltparken med det som skule til av telt osv så det ble å plukke underlag, teltposer og andre nyttesaker. Så det ble mye snøplugger. Jeg har godt utvalg i begge lengder og har funnet ut at jeg oftest bruker 30cm til selve teltet og 50cm til bardunering. Jeg dekker uansett over stormmatter osv med snø så selve teltet sitter godt nesten uansett hva jeg bruker. Barduneringen synes jeg krever bedre feste. I tillegg har jeg laget noen lange av sorte brøytestikker. Disse bruker jeg både til å søke snødybde med (fordi jeg som regel ønsker å grave ca en meter dyp kuldegrop i forteltet så jeg kan tå oppreist å kokkelere uten å bøye nakken og ikke ønsker å bruke skiene til dette med risk for å ødelegge de mot stein eller lignende når man søker i snøen). I tillegg bruker jeg de lengste brytestikkepluggene til å sikre teltet med osv nærmest vinden under oppsetting og sånn også... Om det likevel skulle knipe så pleier vi fiske noen ekstraplugger1 poeng
-
Ikke et øyeblikk tenkte jeg i negative baner. Takker og bukker for ditt første svar. Må innrømme at det varmet skikkelig. Når det gjelder min produksjon av ovner, stekespader og rørepinnerer dette noe jeg virkelig koser meg med, og som jeg definerer som en viktig del av mitt friluftsliv. Drømmen om bålet, og matlagingen. Derfor: Tilbudet står selvfølgelig ved lag. Trenger bare en adresse.1 poeng
-
Tenkte mye det samme. Jeg har helt sikkert mye og lære fra alle og en hver her inne, men når det blir skrevet slik så får jeg noen forventninger. Bet meg også merke i at du tidlig i videoen sier "the norwegian way" som for min del blir en veldig bastant setning som sier at "slik gjør VI det" Men verken jeg eller noen jeg kjenner gjør det slik... Uansett så kjør på, videoen er mye bedre enn hva jeg hadde fått til selv! Og ingenting er bedre enn at det kommer flere tursnutter ut på youtube. 👍1 poeng
-
1 poeng
-
Supert, @Kjell Iver Takk for det @Martin HJ. Dette var en virkelig fin, variert tur. Skrim byr kan forlenges i mange retninger for å få litt ekstra tur ut av det1 poeng
-
Jeg fikset det - og la bildene her på forumet i den størrelsen du har i selve bloggen din. Større versjoner av bildene og flere flotte bilder på bloggen: http://friluftslivet.net/tur-fra-rauberflaket-til-styggemann/1 poeng
-
Ja, ja. Da jeg forsøkte å selge dem var det ingen som kjøpte, og nå som jeg prøver å prakke dem på noen så vil de ikke ha dem. Sukk.1 poeng
-
He, he Det frister aller mest at du holder fram som du stevner, med å poste masse innlegg med tips, triks og skråblikk1 poeng
-
Ja. Hva kan jeg friste med?: Er en blikkboksovn, et par stekespader og er rørepinner av interesse?1 poeng
-
1 poeng
-
Du har fått gode tips om stødig kameraføring. Om du planlegger å filme en del med kamera i bevegelse og satser på å lage videosnutter så finnes det gode, ikke så dyre, gyroer som eliminerer "amatørshaking". Synsintrykket går fra amatør til proff på et blunk. Sliding gjør også mye med synsinntrykket. Skal man lage "proffuteseende" snutter må man rett og slett bruke utstyr eller etterligne utstyr som proffene bruker. I tillegg så lønner det seg enten å bruke et par kameraer eller å gjenta med forskjellige kameravinkler/zoomingsnivåer. Det gir bedre spillerom ved klipping. Lite er kjedeligere enn lange sekvenser. Om du ser et hvilket som helst naturprogram på tv så vil du legge merke til at det er veldig sjelden et klipp varer mer enn 10 sekunder. Bildene veksler ofte. Ellers så fungerer tråden her som et speil på hvordan folk blir på nett når de sitter mer på pcn enn de er på tur Når det er sagt så tror jeg ikke du skal legge lista der at du lager filmer for gjennomsnittsbesøkeren her på forumet. Jeg ville lagt lista der hvor du kan lære og inspirere de som er i startgropen for friluftsliv, da får du litt bredere publikum....1 poeng
-
Sa en som mener han vet bedre - og derfor lot seg irritere. Sa annen som også mener han selv vet bedre - og derfor også lot seg irritere. Tro mange kan ha noe å lære her sier nå jeg da, ... ... med lettere irritasjon i stemmen. For irritert kan man jo bli når overskriften annonserer "Liten video", og man i stedet får en som fyller hele skjermen. grrr.1 poeng
-
Jeg har skrevet dette før her på Forumet, men tillater meg å nevne det en gang til, og håper at diktet setter ord på følelsene dine. Jeg har lest det mange ganger og tenker: Slik var det. Og derfor vil jeg aldri mer ha en hund. To ganger til dyrlegen får holde. ------------------ "Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover, som her på Hardangervidda, foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet:" Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..1 poeng
-
Hei! Turen er enda under planlegging pga manglende utstyr, men har fått lånt et par gamle E99 fjellski, nå mangler bare fjellskisko og sovepose så er jeg klar. Da har jeg et spørsmål (ville ikke lage ny tråd), duger denne posen? https://www.hektapatur.no/vare-merker/mountain-hardwear/soveposer/mountain-hardware-lamina-z-torch1 poeng
-
For helgeturer er det luksus som gjelder. Så lenge kroppen er i stand til å bære tungt, er det uaktuelt å leve på havregryn og drytech (har med en pose av sistnevnte i backup). Jeg har alltid med egg og rikelig med bacon. Et halvt brød, rikelig med smør og et par-tre påleggstyper. Pleier å steke brødskivene i smør i stekepanna på primusen, det er gull. Om sommeren svir jeg de gjerne over bålet. Sprøstekt ostesmørbrød til frokost eller lunch er alltid suksess. Prøv gjerne snabb, chorizo eller sicilianapølser + rikelig med ost i dobbeltdekkeren. Til varmmat har jeg prøvd mye forskjellig.. Er glad i kraftig, feit mat med mye smak og kalorier. Det finnes ikke grenser for hva man kan putte i sekken, og trylle fram de lekreste måltider med der ute i villmarka. Scampi, laks/ørret (foretrekker naturligvis sjølfiska...), reinskav/finnbiff, strimlet storfekjøtt eller kylling, elgkjøtt (jakter elg sjøl og har bra tilgang på råvarer).. Kombinerer dette gjerne med bokser eller poser med ferdigkuttede grønnsaker. Løk, hvitløk, brokkoli, gulrøtter etc..Ta gjerne også med en avocado. Næringsrikt og særs godt. I tillegg er det bare å peise på med en boks craime fraiche eller rømme, noe godt kryddersmør/hvitløkssmør eller sennepssaus/ravigottesaus til fisk. I tillegg har jeg med en liten plastflaske med ketchup, salt og pepper til egg&bacon bl.a. Obligatorisk i tillegg er noen bokser godt øl + ei flaske whisky eller cognac. Det er ikke komplisert å lage god mat i felt. Bare å prøve seg fram. Den ekstra vekta er så jævlig verdt det.1 poeng
-
Nå orker ikke jeg gå å lete akkurat nå for å ta bilde, men det "enkleste" alternativet er å ta en slik isolert/støtsikret boblekonvolutt i tyvek/bobleplast i passende størrelse. Veldig godt isolerende, "stiv", og rimelig robust. Alternativt kan du lage deg en tilsvarende "konvolutt" selv, for eksempel fra et tynt liggeundelag eller en sånn sølvfolie/skumgummi greie man bruker i frontruta på bilen. Klipp og teip med aluminiumsteip til ønsket størrelse. Veldig greit og veldig lett, tar fem minutter å lage.1 poeng
-
Hvis du uansett skal flytte tørrmiddagen over i noe annet en orginalemballasjen så er det her litt på sidelinjen, men hvorfor ikke kjøpe noe á la Optimus (H)eat? Jeg har en og den funker. Sammen med lukkefunksjonen på Realposen, så slipper man lunkne middager. https://www.climbing247.no/no/optimus-h-eat-neoprenbeholder.html1 poeng
-
1 poeng
-
Hvis man klarer å være litt overbærende med discovery channel sin tendens til å overdramatisere hver minst ting så er også serien Mountain Men ganske kurrant. Er mange fine tips og artige ting å plukke opp her inne i mellom. Er ikke like overdramatisert som f.eks Yukon Men selv om det til tider er ganske flaut1 poeng
-
Frysetørkede bær og denslags har de en del av på gymgrossisten.no også, overraskende nok... Fjellvann har de ikke, men et rikelig utvalg av dyre tilskudd med tilsvarende effekt 😝1 poeng
-
Takk for svar! Skal ærlig innrømme at jeg er helt enig i at jeg må gjøre noe med kameraføring ! Kanskje skaffe meg et bedre kamera også Kløyveteknikken funker egentlig bra den, men var uheldig med veldig kvistete ved haha ! En fordel med denne teknikken er jo at man slipper balansere veden ! Skjelden jeg bærer med meg en hoggestabbe og har man bare øks er dette kanskje eneste teknikken man får brukt ? Og til deg Tiur3 ! Hva mener du med grønnskolling ? Jeg er 26, med mange år bak meg som speider og hele livet blitt oppdratt i naturen ! En ting som irriterer meg er folk som legger så usannsynlig mye tid i å samle inn og forberede bål! Spikker flis, flasser opp never etc ! Jeg viste småkvisten jeg hadde funnet ville ta fyr. Ville det imponere deg mer om jeg lagde ill ved hjelp av bue og drill ? Det får jeg til også, men det var ikke poenget med denne videoen! Men uansett takk for tilbakemeldingen1 poeng
-
Det er jo ikke så dyrt å sende i Norge, så det går an å gå sammen om bestilling hit og videresending til Stavanger eller andre steder.1 poeng
-
1 poeng
-
De som har kjøpestopp burde ta en gjennomgang av det de har og sirkulere det di ikke bruker. Da vil andre få glede av det de har. Jeg har solgt fire flotte telt siste uka, og håper jeg gleder mange. Blir vel å kjøpe et Zpacks duplex 2 personers (595 gram) som ultralett vandretelt. Syns 90 cm under taket blir litt lite, spesielt på vinteren.1 poeng
-
Har selv en Denali lama, som jeg synes passer perfekt til meg på 184. Jeg tenker at den passer perfekt fordi at jeg når helt frem i packraft'n med bena uten å strekke de helt ut. Tror at packraft'n kan virke litt mer "vinglete" og at man får mindre kraft i åra hvis man ikke har noe å ha beina mot. Derfor tenker jeg at en Yak (som er helt lik Lama bare mindre) kan være mer riktig størrelse for deg. Meeen.... Nå har jeg ikke prøvd å ha hund i båten. Er det en stor hund, må du kanskje velge en som er større enn det som er mest ideelt for deg.Uansett hvilken båt du velger, så er det uproblematisk å ha med seg en stor sekk.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00