Vinnerliste

Hadde store planer for høsten 2016. En kompis og eg skulle ha vår første lang-tur på Hardangervidda og være der i ei uke eller mer. Eg/vi leste kart, vurderte tilkomst plasser og laget pakkelister og tidlig på sommeren var alt klart. Så i mai ble eg syk, fikk betennelser i de store leddene i kroppen. Ble innlagt på sykehus i juni og kunne ei stund nesten ikke gå. Legene fant etter hvert rette type medisin, men den ville ikke virke før etter ca. 8 uker - altså uti september en gang. Legene rådet meg til å utsette Hardangervidda-turen og at eg absolutt ikke måtte ha belastning på ryggen i form av sekk. Kompisen min sa seg villig til å gå alle strekninger to/tre ganger for å hente min sekk, men vi skjønte fort at planene våre måtte endres. Det ble gjort. Så oss ut et brukbart område på Haukeli-fjellet der bilen kunne parkeres nær teltet og det var korte avstander til flere forskjellige fiskevann. Den 11.aug. startet vi med en prøvetur i kjent område for å sjekke hvordan leddene mine ville fungere. Eg klarte da tre-fire km på en dag, men med mye fisking/hvile og kompisen min som sekkbærer. Den 14. teltet vi ved en idyllisk sted og ikke langt fra bilen og i området vi hadde sett ut. Brukte dette stedet som utgangspunkt for flere korte fisketurer i området over flere dager. Noen dager kjørte vi til nye vann og Packraften min ble flittig brukt av oss begge. Fisk fikk vi også og været var helt strålende. Så hva erfarte eg i 2016. Jo, fikk bekreftet noe eg viste fra før, at gode venner er akkurat det - gode venner, at planer er til for å endres og å aldri gi opp sine drømmer!

Klisjeaktige "Bare gjør det!". For min del har det handlet mye om det, og selv om veldig få ting ble gjort så har jeg fått litt mer selvtillit til å gjøre mer. Altså, bare ta soveposen ut og sove ute. Bare kjøpe en stekepanne og gå ut og lage middag på bål. Bare gå en tur, selv om ingen gidder å være med og været er så som så. Bare dra på ferie alene! Bare prøv noe nytt, om det er seiling, brevandring, lusekoftestrikking, hunderase, radioprogram! Godt nytt år og bare gjør det! (bare en liten samling av bilder fra Instagram, sånn for å vise litt av de tingene jeg har gjort )

1. januar hadde vi planlagt som familieturdag, men pga sykdomsrest fra romjula ble det ikke noe av. Til gjengjeld fikk jeg plutselig fri fra to og utover, da var det bare å pakke sekken og stryke på dør. Jeg har siklet etter islagte vann i lang tid, nå grep jeg muligheten. Fersk som jeg er på denne måten å ferdes på, la jeg derfor inn den sikkerhetsmarginen jeg klarte. Pakket tørt skift i vanntett pose i sekken, tok med ispigger og staver, og la i vei. Målet var Øyungen innerst i Maridalen. Resultat: Dette må jeg gjøre mere av!

NYTT ÅR OG NY OVN. Vel, helt ny er den ikke for jeg har beholdt blikkboksovnens vitale mål 100 x 100 x 140 mm. Men likevel er den helt ny, konstruksjonen er ny, materialet er nytt - metall fra spraybokser. Og siden materialet er lettere veler "sprayboksovnen" 101 gram mot "blikkboksovnens" 165 gram Bilde nr 1. Viser ovnen - pga tidsfaktoren er den fyrt opp i peisen. Jeg trodde at den skulle bli nyttårsbarnet, men dagen i går ble for kort. ---------------------------------------------- Bilde nr 2. Alt metall fra disse og lignende spraybokser kan brukes. Og har du en kleshenger i metall har du det som skal til. Eller en litt tykk ståltråd. Dessverre kan ikke tomme gassbokser til primuser brukes. De brenner opp. Test alt metall først i peis/ovn/ bål. NB. En tom gassboks er aldri helt tom!!. 😠 Uansett punkter dem!! . . . Kleshengeren. Ståltråden skal bli til låsepinner, som sammen med platenes vinger skal bli til hengsler. Klipp ut 130 mm og bøy den ene enden 90 Grader. Mål så opp 100 mm og klipp. Spiss enden. Da er den letter å tre. ------------------------------------------------ Bilde nr 3. Viser låsepinnene. 100 mm lange ---------------------------------------- Bilde nr 3. Når gassboksen er punktert klipp dem opp slik at du får en metallplate. En gassboks som vist til venstre og høyre er akkurat 160 mm oppklippet. Vær derfor nøye med klippingen, fordi du trenger 160 mm til 3 av platene. Boksen til venstre er høyere enn den til høyre. Der får du ut 160 mm på høyden. Malingsboksen i midten har større diameter og passer derfor utmerket ----------------------------------------------------------- Bilde nr 4 viser en boks oppklippet ------------------------------------------------------- Metallplatene blir også leter å bearbeide om du "tar ut spennet". Dette gjøres ved å la dem få noen minutter i peisen/ovnen eller du kan bruke en gassbrenner/primus/bål Siden metallet er så lett å bearbeide kan du faktisk lage 90% av ovnen inne på kjøkkenbordet. Det er kun boring som du bør gjøre ute, om du ikke er alene hjemme da. ---------------------------------------------------------- Billde nr 5. Ved å bruke et så tynt metall trenger du ikke å bruke annet verktøy enn et du sikkert har i huset. Det eneste spesialverktøy jeg bruker er en Dremel og i stedt for en drill bruker jeg en søyleboremaskin. Men også en Dremel kan lett erstattes av et huggjern eller en kniv Bilde nr 6. Om du ikke har du en Dremel kommer du langt ved å se på neste bilde ################################ Men hva er det som kommer ut at noen gassbokser og en kleshenger.? Bilde nr 7 viser ovnen fix ferdig, og det neste bildet hva den tåler uten å knele, Bilde nr 8. Her har jeg fylt en kjele full med vann. Vekten stoppet på 1450 gram. -------------------------------------------- Flatpakket. En slik ovns største force er at den kan flatpakkes Bilde nr 9. Flatpakket alt 1. Ved å trekke ut 2 låsepinner. Lengden er her komfortable 140 mm ----------------------------------------------------------------- Bilde nr 10. Flatpakket alt 2. Kun 1 låsepinne er trukket ut. Lengde 240mm. ------------------------------------------------- Bilde nr 11 Og her brenner det lystig. Jukset litt og brukte peisen Bilde nr 12. Og skal du bare kose deg ser det slik ut. Legg. merket til at ovnen er endematet. Fordelen med mating fra enden og siden er at veden kan være litt lengre enn ovnen. Dette i motsetning til toppmatede. ################################################################################################################## DE FIRE PLATER + BRENNEPLATEN Alt starter med det første skritt, så også her. Tegn opp på et rutenettpapir de forskjellige platene og lim papiret på hver sin plate. Fig 1 viser sideplate nr 1. Legg merke til at på endene er det skraverte og hvite felter. De skraverte skal klippes bort, og da står de hvite tilbake. Det er de som skal bli til hengsler. Legg også merke til den 5 mm brede skraveringen på platene topp ogbunn. Disse skal IKKE klippes bort, men bøyes og hamres inn slik at ovnen blir litt sterkere. For best resultat når du borer. Skru platene fast til et trestykke. Når lle boringer er ferdig snu platene og bank ut gradene. Frisk gjerne opp med boret. Puss glatt med et sandpapir. X merkene: Slå først et spor for boret, Bruk en hammer og en sy/spiker. Bo ut med et 5 mm bor. X helt nederst er også et trekkhull. Bruk et 3mm bor her. 10 mm fra bunnen er det tegnet opp 3 stk 20 mm lange streker. To på endeplatene. Dette er spalter som brenneplatens vinger skal inn i. Før du begynner å klippe ut vingene tren litt på forhånd. Du har litt metall til overs ifra platene 2 og 4. Legg også merke til at plate 1 og 3 er like. Og 2 og 4. Patene Fig 1. Sideplate 1. Sideilegget klippes. Lag et spor med huggjernet. ------------------------------------------------ Fig 2. Plate 2. Endeplate med vedilegg. Hovedilegget klippes ut på samme måte som sideilegget på plate2 (fig1) ------------------------------------- Fig 3. Plate nr 3. Sideplate. Legg merke til at denne platen, og plate 4 kun har noen få trekkhull. Hvis vinden er plagsom plasser ovnen med plate 3 og 4 mot vinden. (Som på Trangia stormkjøkken) ----------------------------------------------------- Fig 4. Plate nr 4. Endeplate Spaltene. Jeg bruker en Dremel med kutteskive eller om du ikke har en dremel bruk et huggjern, en saks og en fil, evt et baulfilblad Bilde nr 12A. Skru platene fast først. Plasser kutteskiven midt i senter av streken. Press bare nedover og følg med når kutteskiven er ved sidemarkeringen. Snu platen og sjekk at sporet er bredt nok . -------------------------------------------------- Fig 5. Og tilslutt brenneplaten. Xene markerer trekkhull. Bor først ut de som er merket med blått. Om du synes trekken blir for dårlig tegn opp brennerplaten. lim den på og bor opp de røde xene. Legg også merke til senterhullet, 8 mm. Om du ønsker å bruke en Trangia gassbrenner som backup trenger den et 8mm hull. Litt om vingene. Alt skrevart skal klippes bort. Rund av hjørnene og når du setter hele herligheten sammen kan det nok trenges en frisering både på vinger og spalter. . ------------------------------------------------- Bilde nr 13. Og siden jeg i punktet ovenfor har brakt inn sammensetning viser bildet at plate nr 1 - 4 er hengslet sammen. Brenneplaten ligger klar og dens vinger skal inn i spaltene. Litt "trøblete" i starten kanskje, men etter litt trening går det bra. Når brenneplaten er på plass linkes het hele sammen med en låsetråd (ståltråd). . Hengslene. Alle platene har 3 vinger på den ene siden og 2 på den andre. Siden alle mål på vingene er like kan det være nødvendig å justere vingene slik at de passer sammen. Bilde nr 14 Disse vingene skal bli til hengsler. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Bide nr 15 viser hvordan vingen er bøyd og rullet over låsepinnen. Bilde nr 16 viser en hvordan vingene danner en sylinder over låsepinnen Bilde nr 17 tar for seg selve prosessen. Begynn med den siden som har 3 vinger. Plasser tangen ca 3 mm inn på vingen og bøy opp 90 grader. Da vil det se ut som på den øverste vingen. Utfør dette på alle vingene på dem siden som har 3. Deretter ta for deg alle sidene med 2 vinger. Bøy disse også opp, men ikke lenger enn 30 grader. Bilde nr Bilde nr 18 Neste bilde viser vingene i hverandre og låsepinne. Vingene skal bøyes over den slik at den blir liggende inne i 5 sylindre Igjen: Ta en plate og fullfør bøyingen på den øverste vingen. Dette gjøres ved å legge pinnen inn i 90 graders bøyen og lag en sylinder. Gjør dette på den nederste vingen og deretter på den midterste. Ved å gjøre det slik vil låsepinnen løpe rimelig fritt i de tre sylindrene. Ta nå korresponderende plate (som har 2 vinger), og lirk (derfor bare 30 grader) inn vingene under låsetråden. Lag så sylindre , og du har verdens flotteste hengsler Bilde nr 19 viser at hengslene er ferdige på den ene siden og at plate med 2 vinger står for tur Bild nr 20 Og nå skal jeg på en liten tur. Den blir nok med "blikkboksovnen" "Ingen er som den". Bilde nr 21. Men siden det tross alt dreier seg om sprayboksovnen er det den som skal fyres opp først. UNN DEG GLEDEN AV Å LAGE DIN EGEN OVN, OG GLEDE DEG OVER AT DU SPARER MINST 1, 5 KG VEKT PÅ RYGGEN. Og så er jeg kommet dit: Våger jeg? Å trykke på Lagre? Tar sjansen - adressen er jo anonym.

FRA AKER BRYGGE TIL BERGEN BRYGGE 460 kilometer, 18 dagsetapper og 100 timers gange er det som skiller hovedstaden fra Bergen. - Skrevet og gått av Linda Dalviken Det er noe eget med å ta seg fram mellom Øst- og Vestlandet til fots på de gamle ferdeveiene. Akkurat slik våre forfedre må ha tatt seg gjennom skog, myr, fjell og bratte lier for å komme seg fram - gjorde jeg det samme sommeren 2016. Turen ble delt inn i fire etapper og fordelt utover sommerferien. Totalt ble det 18 dagsetapper, 11 overnattinger, 46 mil og 100 timer i ren aktivitet (løpe/gå). Den første delen av turen, fra Oslo til Notodden, en etappe som tok fire dager, ble gjennomført med en førsteklasse ved Notodden videregående skole - hvor vi samlet inn penger til Childrens Burn Care i Afrika for hver mil vi tilbakela. For en fantastisk gjeng å være på tur med! Fra Notodden over Blefjell, Imingfjell og Hardangervidda - og videre inn til Bergen, fortsatte jeg alene - også for å fortsette innsamlingen til Childrens Burn Cares arbeid for brannskadde barn. Her er en kort beskrivelse av ruten. Hvis andre har gått samme tur, eller skal gjøre det, så vil jeg gjerne lese Alt godt og god tur, Linda Dalviken 1. Aker brygge – Lier/Renskaug gård: 43 km Raskeste vei per Google maps, mest langsetter asfaltveien – men også på Norges eldste vei på strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen. Kongeveien eller Sølvveien er Norges eldste kjørevei, og sto ferdig i 1630. Veien forbant sølvgruvene på Kongsberg med Christiania. Man passerer også Gjellebekk naturreservat. Under den store nordiske krigen i 1716 sto et voldsomt slag her mellom svenskene og den dansk-norske hær, og Karl den tolvte ble tvunget til retrett. På høyre side løper man forbi en obelisk, reist til ære for Fredrik den femte – rett ved det gamle marmorbruddet. Etappen har over tusen meter stigning, og ble tilbakelagt 2. juni på seks timer i rolig jogg. Overnatting; Renskaug gård 2. Lier/Renskaug gård – Hokksund: 30 km Fra den idyllisk beliggende Hokksund camping gikk dagens etappe først langsetter Drammenselva, på merket turvei i en vel mil, før veien slutter – og vi måtte tilbakelegge den siste delen inn til Drammen langsetter gamle Drammensvei. De to milene ble tilbakelagt i lett jogg, før veien gikk videre fra Bragernes Torg og på gangvei en mil mot Lier og Renskaug gård, som kan skilte med en egen salamanderdam - og nærkontakt med de sjeldne og sjy skapningene. Etappen ble tilbakelagt 1. juni og tok vel seks timer til sammen. Overnatting; Hokksund camping. 3. Hokksund – Kongsberg: 30 km Skogen brer seg utover den relativt flate åsen mellom de to buskerudbyene, og byr på badevann, småelever og en god miks av grusveier og sti. Veien går gjennom Kongsberg sentrum, over Myntebrua og opp mot Aspesetra; en gammel seter med beitende kyr. Et kort stykke må man gå uten sti på kart og kompasskurs, før man til slutt kommer ut på grusvei som leder til Jungeren – et nydelig badevann. De siste 6-7 kilometerne til Hokksund camping går på asfalt. Etappen ble tilbakelagt 31. mai og tok 8 og en halv time. Overnatting Kongsberg Vandrehjem. 4. Notodden: 40 km - Kongsberg Over tusen høydemeter, gjennom hyttefelt, fredet urskog og gamle kulturminner, er dette en spennende og innholdsrik tur. Fra Notodden går turen først på grus til Elgsjø, før man passerer Høymyrvann lenger opp og kommer ned på E 135 midt på heia. Deretter går ferden et kort stykke langsetter E 134 til man kommer til Helgevannet, hvor man krysser togskinnene i en undergang rett ved veien. Stien er skiltet, og deler seg lenger opp i åsen mot Jonsknuten – og videre mot Kongsberg vandrerhjem, forbi nedlagte gruver og vakker furuskog. Etappen ble tilbakelagt 30. mai og tok 11 timer. 5. Notodden – Follsjø: 16 km En kort løpetur på 1 og en halv time langsetter Follsjøveien, tilbakelagt 3. juli. 6. Follsjø – Nordstul: 18 km En av områdets mest naturskjønne løpeturer; først til den gamle setra, Sustul, før stien følger Dusanbekken ned mot et mindre hyttefelt. Etter ett par-tre kilometer på grus, fortsetter den merkede DNT-stien ned mot Øygarden. Nede ved asfaltveien tar man ned mot Ruthsvei og følger den ned til stranda Nøstet ved Follsjø. Der krysser man Bokke-elva og forsetter langsetter Follsjøs bredde mot Follsjøveien. Tilbakelagt 5. juli og tok ett par timer. 7. Nordstul – Øvre Fjellstul: 22 km På merket DNT-sti går ferden først opp forbi Nordstulvannet, forbi Bletoppen (1342 moh) – og videre langs ryggen av Store Ble. Når man har passert Brørsteinan og Huldrenatten, går løypa over Uverudfjell og ned til den ubetjente DNT-hytta, Eriksbu. Herifra er det slutt på å gå tørrskodd på hardt underlag; veien til Øvre Fjellstu går over mange, og lange, myrer. Etter å ha passert Åklinuten går stien mellom granskog og myr i gammelt seterlandskap, til man er fremme på den gamle stulen. Etappen ble tilbakelagt 7. juli og tok ti timer. Overnatting Øvre Fjellstul. 8. Øvre Fjellstul – Killingskaret: 20 km Fra den gamle stulen fortsetter stien nordvest til Kvåldalsåi, før den stort sett følger fylkesgrensa mot Daggrø. Stien er stedvis dårlig merket og vanskelig å få øye på i myra, og kart er nødvendig å ha med og bruke. Selv om distansen ikke var lang, er turen overraskende tung å gå med mange, og våte myrer. Det må også påberegnes tid til å lete etter sti. Etappen ble tilbakelagt 8. juli og tok ti timer. 9. Killingskaret – Lufsjå: 20 km Etter fjellgranskog og myr åpner landskapet seg, mer og mer, etter som man nærmer seg DNT-hytta Lufsjå. Hytta ligger ved et stort fjellvann – omgitt av gamle ferdselsveier, både mellom Tessungdalen og Uvdal, og den store veien mellom øst og vest; Nordmannsslepa. Den gamle ferdselsveien hadde størst trafikk fra midten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet, og det gikk rekker av kløvhest fullpakket med ull og talg fra vest til øst, da spesielt til gruvene i Kongsberg, som hadde stort behov for talg. Hytta ligger på nesten 1300 meter, og terrenget er for det meste lettgått og oversiktlig. Etappen ble tilbakelagt 15. juli og tok fire timer. Overnatting Lufsjå. 1 Lufsjå – Imingfjell: 21 km Fra Lufsjå blir stien dårligere vardet, og man bør derfor lese kart for å finne frem til bilveien ved Sønstevann og Iminfjell Turistheim. Fra Lufsjå går stien opp i sørskråningen ved Borgsjåbrotet og nedover mot Borgsjå, før den går ned Urdelia og ned til veien. Etappen ble tilbakelagt 14. juli og tok 5 ½ time. 1 Imingfjell turistheim – Mårbu: 28 km Dette er inngangen til selveste Hardangervidda. Etter å ha passert over tre fjell, venter østvidda! Men først følger man grusveien fra turistheimen i ni kilometer, før man forlater Sønstevann og tar av inn til Afdalstjønne – før den forsetter innover vidda og mot Mårbu – som ligger på en odde nede ved Mårvath (1121 moh). Etappen ble tilbakelagt 14. august og tok 5 ½ time. 1 Mårbu – Rauhelleren: 22 km Fire kilometer fra hytta entrer man Norges største nasjonalpark, som ble isfri for 9000 år siden. På lettgått og godt merket sti går turen innover mot Kosadalen, før man krysser Numedalslågen på bro i Geitvassdalen. Etter å ha passert et høydedrag kommer man ned ved Langesjøen, hvor man ser den røde hytta til DNT Drammen og Opland vente. Etappen ble tilbakelagt 17. juli og tok 5 ½ time. Overnatting med tre retters middag på Rauhelleren. 1 Rauhelleren – Hadlaskard: 48 km Hvis man starter tidlig, og veien er så lettgått som den er på østvidda, er det bare å kjøre på. Det fantastiske med østvidda er at man ser over alt. På ens høyre side mot DNT-hytta Sandhaug ser man Hardangerjøkulen med sine hvite kapper, mens Hårteigen er en pussig hatt til venstre i horisonten. Målet for dagens etappe befinner seg ikke langt fra Hårteigen, og er en populær hytte før man bestiger hatten, nemlig Hadlaskard. Etter Sandhaug forandrer landskapet seg, og man passerer ett av de mest særegne og fascinerende stedene på vidda; Sørfjordingsrindane – eskere. En esker er gammel elvebunn som i dag ligger som slyngende sand og grusrygger bortover Vidda, ofte med en sti på toppen. De er tørre og lette å gå på. Etappen ble tilbakelagt 18. juli og tok 10 timer. Overnatting på Hadlaskard. 1 Hadlaskard – Stavali: 23 km Vestsiden av vidda er frodig, vill og vakker. Stien bukter seg langsetter smale fjellvann, over gamle seterstuler og ned stadig brattere fjellsider mot DNT-hytta Stavali (1024 moh). Turistforeningshytta feirer i disse dager 75-års jubileum, og det beste med hytta, foruten om veldig god rømmegrøt, er den vedfyrte stampen på utsiden. Etappen ble tilbakelagt 19. juli og tok 6 timer. Overnatting på Stavali. 1 Stavali – Kinsarvik: 16 km Stien bukter seg langs foten av Randinuten og på bro over elva Grøno, før man må holde tunga rett i munnen ved nedstigning gjennom Botnane. I finvær er bergene lette å gå nedover, men i regnvær blir de glatte og krevende å gå ned. Videre ned mot Kinsarvik går man gjennom et av de vakreste og mest urørte dalførene vi har i landet med fossene Søtefoss og Nykkjesøyfoss øverst i dalen, og Nystølfoss og Tveitafossen nederst. Stor turistfaktor fra utlandet ved de nederste fossene. Stien ender på grusvei nede ved Kinsarvik kraftstasjon, kun fire kilometer fra bygda – og Ullensvang herad. På Hardangerfjorden skimtes fergen som skal ta meg fra Utne og over til neste etappe. Etappen ble tilbakelagt 20. juli og tok 3 ½ time. 1 Kvanndal – Norheimsund: 42 km I gamle dager ble planten kvann dyrket i store mengder som medisinplante, og ga navnet til det som i dag er et fergested. Den siste etappen til Bergen har flere rutealternativer, ett par av dem over bratte og glatte fjell. I stedet har jeg valgt å løpe og gå en litt lengre, men forhåpentligvis, mer tidseffektiv rute ved å følge Rv 7 mot Bergen. På den måten kan familien være med siste delen av turen. Dagens etappe går på en smal og svingete vei langsetter fjorden, med god tid til å betrakte både vestlandsk bebyggelse og natur. Etappen ble tilbakelagt 2. august og tok 5 ½ time. Overnatting Oddland camping. 1 Norheimsund – Tveitereid: 41 km Den siste etappen langsetter Rv 7 var den farligste og mest krevende av alle etappene til nå. Rask trafikk, liten veiskulder og over ett dusin lengre tuneller, uegnet for løping, gjorde etappen vel 15 km kortere. Ingen rute å anbefale. Etappen ble tilbakelagt 3. august og tok 5 timer. Overnatting Oddland camping. 1 Indre Arna – Fløyen – Bergen brygge: 14 km Gulletappen går fra Arna stasjon med hele familien, og over Byfjellene og til Fløyen. Første halvdel av turen er bratt stigning opp til det bergenserne kaller for Vidden, hvor vi passerte Norhytten og Vikinghytta – før stien bukter seg ned mot havet og Bergen der nede i det blå. Etappen ble tilbakelagt 4. august og tok 6 timer.

Om du vil teste ut fingerferdighetene og fantasien er det ganske enkelt å lage en kvistbrenner fra en sånn oppvask-tilbehør fra ikea, som jeg venter spent på å teste ut.

Tok nyttårsaften (og natten) ute i høyden i denne gangen. Startet i kveldsmørket med "navigering" på ukjente stier som etterhvert ble borte. Fant likevel greit frem til målet som var valgt for å få å se elvebyen fra høyden på nyttårsaften. En god middag, fin utsikt, og en god natts søvn, ble etterfulgt av en fin og frisk morgen og tur hjem i sol. MYE is i terrenget og null snø...

Etter øy-hoppingstur med telt i romjula, tok jeg en liten kaffe tur i ettermiddag. Rakk akkurat å få med sola før den gikk ned. Testet @Tom42 sin vedovn for første gang på is. Kaffe og litt medbrakte kaker smakte bra. Det er deler av Steinsfjorden som forsatt er åpen. Det gikk gjennom 2 stk i går, de kom seg opp men meldt ikke i fra til politiet. Resultat var 2 helikopter, brann, politi og full utrykning.... Så går du gjennom isen, og kommer deg greit opp - uansett hvor du er bør du ringe å informere om at hvor og når. Møtte en voksen mann som gikk i samme område som de som gikk gjennom i går gikk, uten å ha noe å sjekke isen med, han hadde snudd pga mye lyder. Han gikk på helt glatt is om sikkert var 48 timer gammel. Bedre lykke enn forstand. Et tips er http://www.skridsko.net og isskolen som burde vært pensum

jeg hadde det vel ikke akkurat som nyttårsforsett - men leiligheten har ikke sett ut i hele 2016, jeg har logga bortimot 70 turdøgn, og livet har vært ganske fint så bare stå på - husarbeidet går ingen vei

Jeg lærte at det å fryse litt er ikke farlig.

Brutus og jeg måtte en rask tur ut og lufte oss litt på årets første turdag, Nes Akershus. Hadde tenkt meg opp på denne toppen (som er like bak huset) og se på rakettene i natt, men like greit at det bare ble med tanken fant jeg ut i dag når jeg så issvullene oppover, hadde vært en utfordring i mørket. Men er jeg hjemme neste nyttårsaften og været klaffer så har jeg planen klar! Årets nyttårsforsett er forøvrig: Fiske mer! (Mer enn en gang i år altså :P)

I fjor på denne dagen hadde jeg som nyttårsforsett å gjøre mindre husarbeide og heller gå på tur. Jeg klarte nesten å holde det. Samme nyttårsforsettet i år - men av uforståelige grunner blir det ikke tatt på alvor i familien! Så nå skal jeg gjøre alvor ut av det! Ser jeg et lite behov for at det trenges å gjøre noe husarbeid skal jeg heller ta på turklær og traske over dørstokken! Friluftsliv gir jo mye mer energi - så da går det sikkert lettere og kjappere og få unna det som må gjøres av daglige huslige sysler etterpå...? "Prokrastinatoren"

En herlig blanding av klister, hundehår og diverse vegetasjon. Gidder ikke å bli irritert på meg selv lenger😂

Ja, det er viktig å lære seg å fryse bare litt, så absolutt enig @langdistanse . I kveld var jeg ut på min vante treningstur som foregår 3-5 ganger i uken og varer en times tid. Må opp en 215 høydemeter på en fjellsti som kun egner seg med skikkelige fjellstøvler. Nå er det minus 9 grader så da er det viktig å kle seg deretter, slik at jeg bare fryser litt på veg oppover. Ligger i puls-sone 1 stort sett hele vegen.( skriver etterpå hvorfor det er viktig å ligge her) Når jeg kommer til rasteplassen, så gjør jeg følgende for å varme meg litt opp. 1. Setter meg på hanskene 2. Legger en flaske med varm drikke slik bildet viser. Det varmer lårene mine utrolig godt ! ( Flaske holder seg varm ved at jeg legger en buff i rundt den under turen opp) 3.Har på meg buffen fra under haken bakover til toppen på hodet 4. ( Nyter en bedre mandarin) og drikker varm drikke 5. Buffen blir på når jeg går tilbake --- (Har vært med på episoder der man opplever at enkelte ikke takler kulde, og det kunne ha gått skikkelig ikke dersom man ikke hadde andre tilstede. I hovedsak skyldes det kombinasjonen av for lite mat/drikke og utmattelse og å kle seg etter forholdene. ) Poster også et bilde fra rasteplassen-tatt mot Funkelia alpinanlegg.

Temperaturmessig er eg elendig på å uttale meg, då eg ikkje frys i særleg grad. Til samanlikning kan eg nevne at eg var på Svalbard nokre veker sommaren 2015 og brukte ein sovepose med comforttemperatur på 12 grader, det holdt til meg, med unntak av eit par netter i starten, då var eg sjuk. Vil difor tenke, at du sjølv om du er noko frossen, vil ha det varmt nok i ein pose med comfort -3. Det er jo også slik at undelraget utgjer ein viktig del av varmetap, så om du ikkje alt har gjort det kan det vere lurt å sjå på løysingane ein nyttar seg av også på det. Synes å hugse at gjennomsnittstemperaturen der oppe i Juli er 6 eller 8 grader, og pga midnattsola er det ikkje store forskjlellen mellom natt og dag. SOm kommentar til modellane du tenkjer på, kan eg seie at eit litt rimeligare alternativ er warnpeace viking 600 i short. Eg har berre gode erfaringar med posane frå warmpeace.

Hvor blir det av skiføret? Beveråsen på langs i dag med utsikt mot Blefjell og Gausta. Midt på bildet skimtes også Vindeggen, Bossnuten og Brattefjell. (fra høyre mot venstre) En flott vårskitur er fra Skinnarbu til Vindeggen, Robekknuten, Brattefjell og Bossnuten. Mye bakker, både opp og ned. Fint å gå i dag og god is på vanna, men det var dette skiføret vi venter på da. EirikW

Jeg lærte at de gamle er eldst:

Bare som ett lite varsku. Siden du fisker i Nord er det endel fjorder der Sjøørreten blir rimelig grov. Og setter du på en stor wobbler er muligheten for stor sei også tilstede. Du vil ikke ha på en Storsei eller en 5 kg Sjøørret uten ei stang og ei snelle med brems Ett annet tips er en lett kastedupp og små fluer(marflo og tanglopper). Kan tidvis fiske enormt bra når du ser fisken er på hugget på grunnere vann. Og i tillegg også favorittmaten til Sjørøya. Som er den virkelig flotteste fisken vi har

Et underlag som er lufttett, er jo også vanntett. Jeg ville heller hatt vann på underlaget enn Zalo. Hvordan skal du få av zaloen igjen? Med vann..? Poenget er at man ikke skal få vann inni, og det gjør man jo ikke om underlaget er pumpet opp. Pump opp godt, og putt del for del nedi vannet, så ser du hvor det bobler. Merk med penn/tusj rundt hullet Ta det opp og tørk mens det er oppblåst. da er det trykk innenfra, og vann kommer derfor ikke inn.

Jørn Jensen på Lillestrøm selger allslags lær. Om du bor innen rimelig nærhet kan jeg anbefale en tur dit. De har restekasser med lær av alle typer og kvaliteter som man får plukke av og kjøpt for en veldig billig penge. http://www.jjensen.no/

@Heriks og @Tessatroll har kontaktet to salmakere og de mente begge de kunne fikse det. Så gjenstår det å se hva det vil koste Tusen takk for hjelpa!

Hvis den ikke er forsliten, så kan du prøve å pakke inn samekniven i glapak (tynt lag), bløtlegge slira, så putte kniven nedi og la det tørke. Dette er noe av samme prossessen man bruker når man lager slirer, bare at man sprenger dem ut da, men lær krymper jo ørlite når det blir vått, så det er lov og prøve.. Ellers så kan du lime/sy noen lærbiter inne i slira, ved skaftet, for å øke friksjonen. (ikke helt utstyrshysteri, mer DIY.. Men men..)

Skjønar, kan berre ikkje dy meg for litt erting, for tråden kunne sjå ut som at stopping var ein tapt kunst, sjølv om eg veit at dette forumet er fullt av nevenyttige folk Frå spøk til alvor; Sjølv kjøpte eg ulike sortar ull i metevare hjå Janus for eit par år sidan som eg nyttar til dette formålet både vanleg finvevd ull og krimplin

Godt nytt år. Eller muligens ikke? Bakfoten skapte seg etter siste tur. Lørdag – nyttårsaften – ble det ingen tur. Kunne det muligens hjelpe å holde foten i ro? Med pisseregn og dårlig vær, var det en enkel beslutning. Ingen lørdagstur. Søndag – 1. nyttårsdag, var været bedre. I hvert fall til jeg kom ut – temperaturen på morgenen var så vidt under null. Litt is på pyttene, men fortsatt ikke glatt på veien. Likevel brukte jeg tiden innover mot Dale til å tenke på forholdene. Ville det være is i stien, ville det være glatt? Jeg hadde tatt ut tidlig. Bestyrerinnen hadde kalt inn til familieselskap på ettermiddagen, og det var noen småting jeg burde utrette. Jeg måtte være hjemme før 3… Det var fortsatt godvær da jeg parkerte. Sola var framme, selv om den var skjult bak Dalsnuten. Inne i skogen var det kaldt, men ikke frost. Det tok litt tid før jeg fikk opp varmen. Dette var ikke dagen for å gå i jakke, da fikk jeg helle fryse litt før jeg ble varm. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Utenom min var det en bil. I fint vær og gode forhold på en søndag, er det ofte mange flere. Kan feiring av nyttår ha noe med saken å gjøre? Jeg traff ikke noen andre før oppe på toppen. Turen utover langs sjøen, var som vanlig «bløt». Det er fuktig på bakken og fortsatt mye vann rundt om. Men sol inne i Stavanger og skikkelig dagslys, gjorde turen kjekkere enn til vanlig. Det går lettere i bra vær. Det var litt is enkelte plasser. Et tynt lag med is, men steiner og berg var bare, kun normalt glatte av fuktighet. Selv på nordsiden, var det egentlig gode forhold – til å være i månedskiftet desember/januar. Nytt år gir også muligheten til å filosofere over tidens gang – hva vil det nye året innebære. Alt står og faller på helsa, men foreløpig ser det ut som om det vil bli et kjekt turår. På planen står først tur til «syden» i slutten av januar. 14. dager i Puerto Rico med tur innover øya omtrent hver dag. I slutten av juni har vi alt bestilt tur til Østeriket – med tur hver dag. Det skal bli kjekt å prøve et nytt land. Og om alle gode makter slår til, vil det igjen bli en tur til Lochnagar, sammen med broderen og arvinger. Rett under toppen hilste jeg på Ingrid. Det satt en familie og hadde matpause. De manglet bare bålet. Jeg vekslet noen ord, og jenta på 4-5 år spurte hva jeg het. Det fortalte jeg, og spurte samtidig om hennes navn – Ingrid var svaret. Skikkelig hyggelig å hilse på unger på den måten. Værmeldingen hadde meldt bra vær hele dagen, men med 0.1 mm nedbør rundt 12. Og de fikk rett. Midt i blinken - helt korrekt… Da jeg startet på nedturen, kom det seilende en svart sky, og under skyen hang noen små og få dråper. Jeg måtte kikke på en pytt for å være sikker på at det virkelig kom nedbør, regn var det ikke. På slutten av turen ble det folksomt. Ikke mye ensomhet igjen. Mange familier som skulle på tur sammen. Og parkeringsplassen var full.Les hele artikkelen

Heisann og godt nyttår, fjellfolk! Har sett noen programmer av denne Bear Grylls i "Ultimate Survival" som går på Discovery. Det slår meg at fyren må lide av ADHD eller noe sånt. Han gjør masse ting som jeg aldri ville funnet på i en eventuell survivalsituasjon. Som for eksempel å stresse og jogge rundt etter vann i en ørken. Klatre ned farlige fjellskråninger med fare for å ramle ned og skade seg. Og så videre. Jeg tror at den beste form for "survival" må være å gjøre det stikk motsatte av det han finner på. Stress mindre, spar energi og reduser væsketapet mest mulig. Gi deg tid til å tenke! Jeg har også sett en del episoder av "Dual Survival" der alt foregår mer rolig og fornuftig. Og så har vi programmet "Naked and Afraid" der en mann og ei kvinne skal klare seg i 21 dager i diverse jungler. Splitter nakne og uten utstyr. Artig å se på, men hvem havner noen gang i en survivalsituasjon der de ikke en gang har det tøyet de går og står i? Som om de ble jaget ut av dusjen og rett til skogs? Men han der Bear Grylls er jo rene klovnen.

I følge bruksanvisningen skal den ikke brukes utendørs: "Plasser aldri varsleren utendørs, eller der luftfuktigheten er mindre enn 30 % eller større enn 90 %. Den må heller ikke plasseres i båter. Den skal kun brukes i temperaturer mellom -10 ̊C og +40 ̊C." Clas Ohlson presiserer at den "ikke skal brukes utendørs i vinterkulde". Det er med andre mulig at den gir en falsk trygghet på teltturer vinterstid.

Turåret 2017 er i gang. Småkjølig ved fjorden i dag.

Ikke hør på leger som har operert kneet ditt og spår at dine toppturdager er over. Prøv først med trening og deretter enda mere trening (styrke, stabilitet). Jeg teller godt over 50 små og store topper siden legen kom med sin spådom. ☺️ Lærte egentlig dette i 2015 da jeg gikk mine første turer etter operasjonen noen måneder senere, men først i 2016 tør jeg tro på at legen tok feil.

Har vært på min aller første noensinne ever tur med hengekøye ... og holder det ikke for helt umulig at det kan skje igjen. Må bare øve litt hjemme i hagen først, for hvordan man skal buksere liggeunderlag, sovepose og seg selv til noe som ligner liggende stilling på skrå i den hengekøya, uten å dette ut .. det er for meg et mysterium, også hjalp det jo ikke at bikkja kom og ville være med i køya sånn i 4 tida. Vel, det gikk jo på et vis, for jeg frøs ikke selv om jeg tror bena var høyere enn hodet hele natta og vi hadde valgt den mest vindfulle leierplassen ved hele vannet Prøve med litt lengre avstand på trærne, i første omgang. Og får jeg ikke dreisen på det så får jeg kjøpe køye med lomme til liggeunderlag Stedet er Røkebergtjenna i Vestfossen.

Gjennomførte TO turer i dag Den første var en solotur til Sulusåsen-toppen. Toppen ligger på 415 meter, så det ble ca. 250 høydemeter opp. Det første bilde viser utsikten mot Eikeren/Fiskumvannet og det andre et tatt mot Kongsberg sentrum (og klærne som henger til tørk...) På denne turen brukte jeg kart og kompass( Silva Expedition ) for å finne koordinatene, så ble de igjen lagt inn i GPS'n ( Garmin Astro). Funket fint. Den andre turen var en mer kosetur med de to minste på Kjennerudvannet. Det var mange som var utpå med skøyer, men jeg måtte "desverre" kokelere.....

I dag fikk jeg med meg jentene mine på skøyter på Sognsvann. Flotte forhold, mulig å gå over det hele.

sukk .....eneste turen vi får her er på tredemølla. Er jobb i havet så ingen fjelltur her men fine dager å se utover det mektige havet å drømme seg bort i alle minnene etter di fantastiske turene jeg har vert på. Gleder meg virkelig til å komme i land å få ski eller truger på beina å gå innover det nydelige nådeløse fjellet . Vil ønske alle ei nydelig romjul. Nyt dagene på tur . bilde 2 fra en vakker morgenstund i havet . bilde 1 fra drømmetur tidlig i vinter .

Fikk en sjelden mulighet til et par timers alenetid i marka. Kjørte inn i Maridalen og parkerte langsmed Greveveien ved Berntsberg. Gikk inn mot Dausjøen på vestsiden av elven før jeg gikk tilbake over en liten bro og opp på Dausjøberget. Flott kveldslys over Maridalsvannet som en IPhone6 ikke kan gjengi.

Stille og klar natt på Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten å bli forstyrret av noe vind. Ganske så spesielt når man kryper over 800 moh. Tror jeg kan gå så langt å si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vesterålen. Da er det vel på sin plass å ønske alle dere fjellfolk God Jul🎅

Måtte svi av noen kalorier etter juleribba ..... Så i dag gikk turen til Langevannstoppen i Kongsberg, ca. 300 høydemeter for meg å gå. Toppen ligger på ca. 500 meter og gir en nydelig utsikt. På toppen er det fasiliteter som gjør at man kan kose seg, jeg kjørte en enklere form med Jetboil.... Så noen obligatoriske bilder av Kongsberg og Knutetoppen samt det anerkjente ski-stedet Funkelia Nå er det bare å nyte lutefisken med god samvittighet !

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

Sitter på tampen av året 2016 og reflekterer over hva jeg virkelig lærte /erfarte under 2016 som ønskes å bringe videre. Håper dere også tar dere tid til å nevne et gullkorn eller to Tankene ledes fort til fot og fottøy. Må bare erkjenne at av og til i løpet av årene har gnagsår virkelig vært en plage. I år så har jeg ikke hatt noen problemer med dette. Årsaken til at jeg ikke har antydning til det i år ( og bruker fortsatt samme sko som før) er denne kombinasjonen: 1. Innerst er det en Basisfot gnagsokk: http://www.basisfot.no/basisfot-gnagsarsokk/ 2. Deretter en knehøy nylonstrømpe ( som kan f.eks kjøpes på Kiwi) 3. Så tilslutt en ullsokk (ala) denne: https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/undertoey/harkila-all-season-ullsokker-50274129_BASE/ --- Har også skiftet ut original sålen med en slik : https://www.magasinet.no/fottoey/saaler/norsk-ullsaale-innmark På kalde dager fungerer dette meget fint, fryser ikke på bena! Ellers vi jeg berømme forumet for den seriøsitet som vises !! Et riktig godt nytt år til dere alle !!!!

Joda, jeg var på tur med stor sekk, telt og 1,5-åring. Satset på tøybleier (brettebleier + rispapir + ullbuks,e lett å vaske i en bekk og tørker fort). Holder du deg i nærheten av bilen er det jo ikke noe problem å gå ut med brukte engangsbleier, men for meg var vasking betraktelig enklere. Jeg spekulerte mye på beste bæremetode. Utgangspunktet for meg var at jeg skulle kunne bære alle tingene vi trengte til en flerdagerstur i telt + ungen. Det betød at jeg måtte ha stor sekk på ryggen og ungen på magen. For å unngå kluss med tykke skulderremmer oppå hverandre i flere lag, viste det seg at bæresjal var klart det mest behagelige, da dette jo fordeler vekten ved at et (relativt) tynt stoff fordeles utover skuldre og rygg, i stedet for at man har vatterte stropper som særlig bæreseler som manduca og ergo og en del mei taier har. Ekstremt behagelig ble det selvsagt ikke uansett, men det fungerte. Skal likevel innrømme at jeg var ekstremt entusiastisk da hun begynte å gå litt selv sommeren etter.

Sjøørreten er på farten hele tiden, så den kan påtreffes både midtfjords og inne ved land. Marbakken er et godt råd. Når det mørkner siger den ofte innover og jakter på grunnere vann. Tommelfingerregel er mørk sluk i mørket, lysere (i div farger) i lyst vær. Wobbler er perfekt fra kajakk. Jeg synes det blir for mye mikkmakk med stang i kajakken, så jeg bruker bare ei vanlig harpe som denne: http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/fiskeharper/elbe-fiskeharpe-økonomi-80m-149812-p0000133407 Jeg tar av søkke og alle krokene. Det er en svivel med hekte innenfor den siste kroken. Så fester jeg 2-3 meter med tynnere snøre (0,25-0,30mm) i enden (med ny svivel) og hekter på wobbleren der. Da er det bare å slippe ut 20-30 meter snøre og stikke harpa innenfor vesten mens man padler. Du kjenner det rykker når den biter.. Ingen stang som ligger i veien for åra når man padler heller.. Her i Oslofjorden får jeg mest makrell, småsei og torsk, men det slenger på en ørret i blant. Torsken trekker også inn på grunnene om kvelden, og kan være moro å ta. Husk å sette ut igjen ørret under 35 cm!

jeg har brukt zalo og vann på sprayflaske. Men jeg antok sånn ca hvilken ende hullet var i, da jeg greide å lage masse småhull i underlaget på første tur... uansett, det boblet godt der hullet var, og nå er det endelig helt tett igjen

Hei Jeg er egentligen en veldig dårlig fisker og bruker derfor ofte flytende wobler og unngår dermed de fleste bunnbit. Og fanger da en gjedde i ny og næ. Sjø-ørret vet jeg krever en del (lokal) kunnskap om hvor de står og "beiter" ved marbakken? ved nes, strømninger eller bak store stein under vannet. Har som dykker truffet på sådan som stod og sov bak en stein på grunt vann. De er mer enn lyn raske!! Jeg rakk så vidt å registrere at den var der. Elgen

Dette bør være grei skuring for en salmaker

For den som vil titte på hva som finnes av ulike typer ferdig lagde kvistbrennere/ovner/bålstativ o.l for salg, så får man en rimelig god oversikt om man titter innom disse tre webshoppene: wildstoves.co.uk/product-category/camping-stoves/ www.thebushcraftstore.co.uk/stoves-and-cooking-26-c.asp www.bushcraftbutikken.dk/shop/48-baaludstyr-braendeovne/ (er de jeg kommer på i farten, finnes jo flere) Føyer til en norsk shop som har noe utvalg: https://speider-sport.no/turutstyr/matlaging/kokeapparat.html

Hei Du kan ta en kost med litt Zalo oppløsning og smøre på her og der og over hele oveflaten til du finner lekkasjen. Eller sleike.😀 Zalo oppløsninge bruker du ved søk etter gasslekkasjer. Og så lappe pent. Elgen

Apropos utstyrshysteri. Jeg tok en titt på hvor mange kniver jeg har. Jeg har mange. Og mange av dem (de fleste) koster en tusenlapp og oppover). Men til vedkutting og splitting av ved (batonering) er det ingen av dem som kan måle seg med min aller første store kniv, kjøpt for 80 kroner i Stavanger for 45 år siden. Bladet er på 19 cm, tykkelse 5 mm., vekt nesten en halvkilo. Den kniven har virkelig fått juling opp gjennom årene! Batonering med stokk og stein som slagredskap. Brukt som kastekniv (med påfølgende hjemmesnekret skaft da de originale skafteplatene ble borte under et uheldig treff mod en hard flate). Litt groper i metallet etter noe gravrust som ble pusset vekk en gang i tiden. I dag plukket jeg den fram og ordnet en "batoneringskonkurranse" mellom den og Bruslettos Villmann A/100 til 1900,- På grunn av det relativt tynne bladet til Villmann (3mm) var min gamle Bowie totalt overlegen. Bowiekniven står heller ikke tilbake for stor samekniv eller Villmann når det gjelder hogging av bålkvister og diverse annet grovarbeid. Så, fåglarna vet hvorfor jeg har så mange dyre kniver som til mitt bruk ikke kan måle seg med en 45 år gammel Bowie til den nette sum av kr. 80 (datidens pris, selvsagt, men dog.) Her er den:

Ønsker å forsterke uttrykket "tørt nok til å brenne". Så lenge det er einer hvor barken har sluppet og fargen er hvit er veden tørr en halv millimeter innenfor overflaten. Ved å brekke sakte får du fine fliser, og hjelper du litt til med kniven er saken i boks. Ellers støtter jeg @zimwalkeri å hele tiden å sanke ved. I min ovn er det ikke nødvendig å knekke kvist i nøyaktig lengde fordi den er endematet. Jeg burde nok bruke litt mer never til å fyre opp med, men for lettvinthets skyld bruker jeg tennbriketter. De er ca 6 cm lange og jeg deler dem derfor i 4. Ellers har jeg også med noen tamponger om(dersom jeg bruker tennstål. Flott tips med litt Zalo på kjelene, for å eliminer sot og dermed isolasjon. Eller gleder det mitt hjerte at flere begynner å skrive om vedfyring på fjellet. Selv om jeg nok har en gassbrenner som backup og har brukt den en "speiderhilsen" ganger, har det aldri egentlig vært nødvendig. På den andre siden ved å markedsføre ved ovn så sterkt, kan det bli vel lite ved å fjellet. ################## Og siden jeg nok er i overkant opptatt av vedovner og at flere skal oppdage deres fortreffelighet, sitter jeg nå å konstruerer 2 forenklede utgaver av vedovn, dog med min blikkboksovn som mal. De, blir så enkle å lage at du kan sitte ved mors kjøkkenbord i 90% av tiden. Uten å røpe for mye er materialet denne gangen ikke malingsbokser, men spraybokser som har innholt barberskum, lightergass, krem å bok maling osv. Så ikke kast tombokser, folkeutgaven er rett rundt hjørnet.

En tur mellom gårsdagens svært solide og kjempegode svineribbemiddag og dagens ventende pinnekjøttmiddag (som sikkert blir like smakfull og mettende) - min fjelltopp nummer 10 blant de 14 i Fjelltrimmen som arrangeres av Rørvik idrettslag: Valøytind. Har dermed gjort meg fortjent til et krus Morgenen startet med strålende vær, lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men skyene kom sakte sigende fra sør, og på toppen rakk jeg akkurat å se solen bli slukt av dem: Deretter var det tid for fjelltoppkaffekopp Gidder vanligvis ikke å drasse med meg AeroPress, kvern og hele kaffebønner - men Valøytind er en meeeeget overkommelig tind å bestige, og det er jo jul, for svingende. Så da tok jeg bryet med å lage en ekstra god kopp kaffe: En fin tur, som gjør at jeg ser fram til nok en tung middag med lett humør - muligens hjelper også tanken på andre runde av presangåpningen etter desserten Nyt romjulen, folkens - og er det drittvær ute, så er det sikkert plass til et turkart på stuebordet

De som ønsket seg mer Monsen får viljen sin: https://www.nrk.no/natur/lars-monsen-klar-for-ny-tur-1.13279352 https://radio.nrk.no/serie/nitimen#t=1h1m1s

Aner ikke om denne er nevnt, men en fin dokumentar for de som liker jakt og fiske.