Vinnerliste
.thumb.png.67ea3183f116c3089f1bfa0badf7c2aa.png)
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 17. des. 2016 i alle områder
-
ÅRETS SISTE JAKT TUR Legger ved noen bilder av turen i dag da. Temp. ca. -5 og litt vind. Vi gikk ca. 400 høydemeter før vi kom på toppen. Der hadde vi en fin utsikt mot Kongsberg i tåken og Knutetoppen. se siste bilde. Deretter gikk vi mot Styggemann https://www.ut.no/kart/?lat=59.5206112163546&lng=9.6425038520409&zoom=15&ao=3.2098 Styggemanns hytta kan sees i det første bildet. ( som høyeste punkt) Etterhvert ble det påkrevd en 10 minutters pause med te og bamsemums Måtte bruke kikkerten flittig under turen for å se om man kunne finne vilt, men dessverre så jeg ikke noe. Men det gjør ikke noe, da været var fantastisk ! Turen ble på 5,5 timer med max 45 min pause totalt og konsumerte bare 2 brødskiver, 2 kopper te, 4 dl vann og 6 bamsemums 🤔 - Så nå er kroppen klar for fet jul !! ETTER JUL blir det mer kos med isfiske og overnatting i lavo
9 poeng -
[gallery280x280] [album]473[/album] [/gallery] Produkt Åsnes Mountain Race Jr Levert av Åsnes Veiledende pris kr. 1.999 Fakta fra leverandør Vekt: 1.020 gram Fakta fra Fjellforum Vekt: 1.338 gram inkl. bindinger Testkriterier Bruk i skispor Egenskaper på skare/hardt underlag Nedover (sving/plog) Skrått terreng Skøyting Fiskebein Egenskaper i løssnø Nedover (svinge/ploge) Bæreevne Testforhold Skiene ble testet gjennom sesongen 2015/2016 av Dina (9 år). De ble hovedsakelig brukt utenfor løyper på fjellet, deler av tiden i kombinasjon med pulk. Mountain Race Jr ble også testet i skogen, både i naturløyper, scoterkjørte løyper og maskinperparerte traseer, delvis i direkte sammenligning med mer klassiske langrennski. Testen ble gjennomført med Rottefella Backcountry Auto NNN-bindinger og Alfa Hot Kid skisko. Testeren har gått mye på tur med ski, men har ikke trent eller konkurrert langrenn. Erfaringer Det aller første vi la merke til da vi hentet skiene, var hvor lette de var. Vi dro rett til fjells, og skulle på tur med dårlige desmberforhold. Det var isete, bare flekker, innimellom noen snøfonner og ingen løyper. Dina la mest merke til kortfellene. «Jeg glir framover, men ikke bakover» utbrøt hun svært fornøyd. Jeg la dessuten merke til hvor god kontroll hun fikk i nedkjøringene med stålkantene, mens hun ikke lot til å ta notis av hvor hardt og ujevnt underlaget var. I marka fungerte skiene helt greit. De går fint i kjørte løyper, og siden de er såpass lette går det nokså greit å gå teknisk på ski med dem. Her er kortfellene unødvendige, og Åsnes Mountain Race Jr fremstår som et stabilt og tryggere alternativ til smalere og mer typiske langrennsski. Vil man gå fort og trene teknikk, er det andre ski som fungerer vesentlig bedre, men straks vi styrte vekk fra de preparerte løypene kom Mountain Race til sin rett. I løssnø og på ujevnt underlag og isete partier fungerte de langt, langt bedre enn smale langrennski. Det er ikke tilfeldig at det var mamma med treningsskiene som ble liggende i en snøfonn, mens Dina hadde kommet seg ned den samme kneika uten problem. Den ultimate testen av skiene var en femdagers tur over Hardangervidda i påsken. Det var steinhard skare mesteparten av veien, og en utfordring å gå i skrått terreng og holde kontrollen i lange nedkjøringer. Jeg var svært glad for at hun hadde ski med stålkanter, og ser for meg en veldig slitsom tur med standard barneski. Alternativet hadde nok vært å gå til fots lange stykker av gangen, og sånt er jo ødeleggende for motivasjonen. Det var begrensede mengder med snø der vi befant oss i fjor vinter, så skikkelig testing i løssnø fikk vi dessverre ikke gjennomført. Vurdering Åsnes Mountain Race Jr er så vidt jeg kjenner til den eneste skien med stålkant som tilbys til barn i det norske markedet, og den skiller seg også tydelig ut fra konkurrentene. Til turer på fjellet og i rufsete forhold er den svært god, samtidig som den fungerer greit til søndagsturer i siviliserte trakter. For langrennsløperen finnes det bedre alternativer. Dette skjedde med produktene etter endt test Skiene er fravokst og har blitt gitt videre til en annen ung turentusiast. Dina ønsker seg et par i neste lengde til jul.6 poeng -
Fra en jakttur tidligere i høst: http://teltlivet.no/2016/12/15/pa-harejakt-sammen-med-et-annerledes-jaktlag/
5 poeng
-
Ny på forumet, men drister meg til å skrive likevel. Vi er en turglade familie, men grunnet trøblete svangerskap har siste året bært preg av opptrening og kortere turer. Jeg og småen var en tur på Lyefjell (274) i morges. Dessverre mye vind så toppen ble raskt forbigått, men nydelig himmel og utsikt over havtåka på morningen.
5 poeng
-
Fikk lyst på en sånn der pedal/seil -greie jeg. Så veldig gøy ut!4 poeng
-
Valget falt på en Bergans Trollhetta 95 liter. Så da havner den under juletreet i år:) Vi kommer til å teste med det vi trenger av utstyr for å se om der er plass til det vi føler vi trenger, og om den evt sitter godt på. Er den for liten bytter vi til 110 liter. valget falt på denne fordi det ser ut til at den har mange praktiske løsninger, den veier ikke all verden (2,7 kg mener jeg, kontra Osprey xenith som er 2,4), og den har fått gode skussmål. den virker også hakket mer robust, og jeg har inntrykk av at det er lettere å reklamere enn på de utenlandske merkene om ting skulle ryke. Ikke minst så fikk jeg den til en veldig fin pris, 2300,- på den lokale sportsbutikken, som i tillegg yter strålende service og er gode på Reklamasjonsbehandling. Så da får jeg bare håpe at det er en god sekk som dekker gubben sine behov:)4 poeng
-
Broderen og jeg på tur en onsdag. Halvannen time rundt på Høgjæren er egentlig ikke nok til å nevnes i bloggen. Det er enstemmig vedtatt at turen skal være på minst 2 timer for at den skal med i opptegnelsen over turer. Det er unntak – som når bestyrerinnen velgå å være med, eller der turen er usedvanlig bra, eller som i dag da det var usedvanlig nydelig vær. Sol fra skyfri himmel. Temperatur over null, men fortsatt is på pyttene, og – ikke minst – harde myrer. Jeg hadde egentlig tenkt å ta det med ro denne onsdagen. Været gjorde at jeg ringte broderen og vi fant snart ut at det måtte bli en tur rundt til Kjerringå og Synesvarden. Det er vinter, men uten antydning til snø så langt. Frost, derimot, har vi hatt mye av, og denne dagen var det frost om morgenen. Da vi kom til Holmavatn var det minst 4-5 grader. Det kjents kaldere ut. Vinden var årsaken til det. Det blåste så pass at vi kjente det opp bakkene i motvinden. Det ville bli en tur uten mye selskap. Det var bare noen få biler på parkeringsplassen, og vi så ingen før helt ute ved Kjerringå. Som vanlig når det er frost og hard, går det ut over fotsålene. Det skal mye til for at det ikke kjennes etter et par timer. Halvannen deriomot… Som turkamerat er broderen blant de beste. Vi kjenner hverandre svært godt etter nesten 70 år. Opp gjennom årene har vi diskutert det meste, og turene blir ofte brukt til å gjennomgå problemer og saker. Det er sjeldent vi er uenige om ting, men med bakgrunn i erfaring og kunnskap, hender det ofte, - nesten alltid, at vi sammen finner løsninger på problemer eller vinklinger på saker som er bedre enn det vi hver for oss hadde kommet fram til. Livet vil bli mindre morsomt fremover, når vi ikke lenger får anledning til disse «øvelsene». Det er en ulempe med pensjonstilværelsen. Selv på en kort tur som denne, fikk vi anledning til litt «arbeid». Og så går jo tiden mye fortere når vi ikke tenker på sekk og bakker. Men det går senere enn om når vi går hver for oss. Litt merkelig det der. Denne dagen gjorde vi noe helt uvanlig. På vei nedover mot Holmavaten tok vi oss tid til å stoppe opp for å beundre utsikten. Selv om vi har gått her mange ganger, var det denne dagen skikkelig klar luft, og det var mulig å se detaljer på lang avstand. Vi tok noen minutter bare for å se oss om. Fra Kjerringå til vi var tilbake ved bilen, traff vi et menneske. En hyggelig dame, som vi fikk en koselig prat med. I det store og hele en kjekk tur – som vanlig. Les hele artikkelen3 poeng
-
Drømmeforhold på Steinsfjorden i dag. Isen var flott, målte ca 10-12 cm på det minste. Var fullrigger med ispigger, spesialstaver for is, skrittstropp og tørt skift i sekken.
3 poeng
-
Artig å følge med på Lars Monsen i dag siden han var i mitt "område" er enig med han, det er fantastisk her oppe i nord2 poeng
-
Temmelig alene, i ny bukse og med ny stav. Regn – pisseregn, fra morgenen av på lørdagen. Det var vanskelig å få opp entusiasmen for en tur. Lettere bare å bli hjemme? Værmeldingen var noe mer optimistisk. Det ville bli bedre vær utover dagen. Med regn og helt overskyet, manglet også dagslyset til alngt ut på morgenen. Det er ikke menge dagene til sola «snur». Det ble ikke skikkelig lyst før etter 10 - omtrent. Mørkt hjemme er nå en ting. Problemet blir mørket inne i skogen om jeg velger å gå rundt Li/Dale. Likevel valgte jeg den turen fram for å gå på høgjæren – i regn. Med 8-9 grader var det bare å hive av mest mulig klær. Men med regn blir det kalt etter hvert. Det måtte bli et kompromiss. Jeg gikk i ullbluse under jakken, men med lang under… Den siste tiden har jeg «tynt» Norrøna Dovre gore-tex buksa jeg bruker. Den er merket med 11/15 og har altså vart mer enn et år. Normal levetid for Dovrebuksene har vært 8-9 måneder. Siden disse buksene er gått ut av sortimentet, og det ikke er mulig å skaffe nye, gjelder det å bruke de jeg har igjen – 2 ubrukte, lengst mulig. Gammel og konservativ som jeg er, liker jeg ikke å skifte på ting som fungerer. Likevel må ting skiftes ut. Denne gangen hadde jeg med ny stav. Laget av einer - brake på dialekt. For anledningen kjøpt av en kar som solgte jule tre. Nå gjorde jeg et virkelig godt kjøp da jeg anskaffet 3 bukser og en jakke i fjor høst – på tilbud, og før prisene på Gore-Tex føk i været. Nå er det ikke mulig å få tak i slike bukser og Norrøna Recon, som er det nærmeste, koster en legg og halve foten – 4 store sterke lapper. Det regnet da jeg startet på Dale - med ny bukse. Skyene lå langt nede, og det var dårlig sikt innover mot Stavanger. Regnskodda hang tykt over byen. Jeg burde har vært mer optimistisk – ikke alt går galt. Regnet holdt opp ett stykke utover langs fjorden. Nå var det mye vann i buskene langs stien, og trærne delte gavemilt nedbøren med meg. Det gikk likevel greit. Jeg var første mann på tur utover denne dagen – det var ikke spor i sorpa. Og dethang dråper under tråden i henget. Og jeg så ikke en kjeft i det hele tatt. Fra Bymarka og opp til toppen hadde det gått folk, men jeg så ikke snurten av mennesker, hverken på veien oppover eller over toppen. Det er litt sjeldent at jeg er helt alene på toppen. Nå var tåka så pass tett at det godt kan ha vært noen på toppen. Tåka var rimelig tykk – jeg kunne bare se ca 30-40 meter. Det er ikke ofte jeg har opplevd tettere tåke. Ikke før nede i Revsdal så jeg folk. Da kom det en gjeng opp skaret og tok videre mot Dalevann. I Revsdal var det lyst ute mot fjorden. Nedover mot Dale ble det lysere, og etter hvert ble det blå himmel og finvær. Det ble en skikkelig fin avslutning på en helt grei tur – til og med mer enn grei – den ble fin til å være i midten av desember. Les hele artikkelen2 poeng
-
Slår et slag for Trangiaen. Stabilt og værbestandig. Bruker 25-serien med gassinnsats. Kan lage mat til hele familien der. Neste innkjøp nå blir 28-serien (mini) sammen med Triangle (slik at gassinnsatsen kan brukes også der). Suppler med kjøkkenutstyr fra barneavdelingen til Ikea og du er klar for det meste 😊;
2 poeng
-
Nå er jeg så heldig at jeg har et eksemplar av "Tom´s Wood Stove"( @Tom42), eller faktisk har jeg både v1 og v2. Etter at de er kommet i hus har de jevnlig blitt brukt, noen ganger som eneste varmekilde, andre ganger i samarbeid med andre primusvarianter. Og som du sier det er noe eget med bållukt og røyk. Jeg skal ærlig innrømme at min tid med sånne små vedfyrte ovner er av relativ ny dato. Ikke desto mindre er jeg blitt helfrelst etter at jeg fikk min første "Blikkboksovn" av @Tom42. Den tar ikke mye plass og er følgelig alltid i sekken. Selv på høyfjellet skal det mye til å ikke finne nok brensel til en kaffetår. Etter at jeg fikk nevnte ovn i hus har jeg også testet ut en lignende type som du har. Min er også muligens et eksemplar lagd i Kina, men er kjøpt på IKEA. Der selger de en sak som til forveksling ligner på "Littlbug Junior", men IKEAS utgave er ment å oppbevare bestikk etter vask. Denne fungerer like godt som ovn som bestikkbeholder, men er betydelig vanskeligere å mate enn "Tom´s Wood Stove". Den er heller ikke så smidig pakkmessig. Så i sekken min ligger det nå alltid en Tom´s Wood Stove, enten alene, eller sammen med annen varmekilde.2 poeng
-
Stakk hode opp over sovetåka, og fikk se lyset. Fra Konprinsens utsikt (hanggliderrampa ved Sundvollen). Alltid magisk og fascinerende og være på oversiden av tåka.
2 poeng
-
Vi befinner oss fortsatt på vennlige Gran Canaria, men begynner å se frem til juleferie på hytta hvor det visstnok er en god, gammeldags snøvinter Mandag tok vi turen til Montaña Altavista på vestsiden av øya. En favoritt hos meg både pga selve turen opp til toppen og pga utsikten fra toppen. 10 km t/r og en passe dose høydemetre.
2 poeng
-
Jeg lurer også veldig på dette, han ser litt brukt ut i programmet (selv om det helskjegget og den nye sveisen definitivt kler en gammel kæill), så jeg satt og lurte på om han hadde blitt alvorlig syk. Jeg savnet han veldig i den siste episoden fra Finland, han er rett og slett gull å ha med.2 poeng
-
Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver1 poeng
-
Rogers Pass og Glacier National Park har ett legendarisk rykte på seg når det kommer til puddersnø. Målestasjoner her måler Canada's høyeste gjennomsnittlige snømengde, kan nevne Fidelity Mountain med sine 14m med snø hvert år. Har lest diverse artikler om Rogers Pass i noen år nå så når jeg endelig er i området lar jeg ikke ett værvindu gå forby. En snøbyge hadde lagt ned 80cm nysnø på fredag og lørdag og dermed gikk også snøskredfaren opp til faregrad 4, noe jeg ikke ønsker meg uansett hvor bra snøen er. å stå i. En kaldfront fra nordøst kom inn på mandag slik at faregraden skulle gå ned til 2 på tirsdag. Planen min ble deretter; å kjøre til Rogers Pass på mandag og gå de åtte kilometerne inn til Asulkan Cabin seint på dagen for å stå på ski tirsdag og onsdag. Booket ei seng i Asulkan Cabin via Alpine Club of Canada før jeg dro avsted. På veiene fra Canmore gikk det sakte mens kaldfronten kom inn over Canadian Rockies og temperaturen sank 20c i løpet av dagen. Veien saltes ikke her, de strøes. Fint bortsett fra at grusen flyr av med en gang når fartsgrensen er 100km/h og nesten halvparten av trafikken er semitrailere. Varmen fra trafikken gjør hovedveien speilblank, og her er det ikke krav om vinterdekk. Kom meg endelig til Rogers Pass som ligger på 1300m. Her lå det rundt 60cm snø, mens målestasjonen på 1900m viste 170cm snø. Jeg håpet det gikk spor opp til hytta! På tur opp Asulkan Valley på kvelden Jeg gikk fra parkeringsplassen kl 16.00, litt før mørket satte inn. Turen opp til hytta er på ca 8km vinterstid med en stigning på 900 høydemetre. Mesteparten av stigninga kommer helt på slutten da de fem første kilometrene er relativt flat med noe småkuppert opp og nedstigninger, noe som forøvrig var veldig surt på returen to dager seinere. Temperaturen lå på ca -10c, helt perfekt da jeg holdt ett greit tempo i mørket. Spor gikk det, men de fleste av sporene gikk av før jeg kom inn til hvor dalen tar slutt. Dalens sluttpunkt har fått navnet "Mousetrap" (Musefellen) da massive snøras fra opptil fem fjell og dalsider ender opp her. Så det er ønskelig om man passerer området raskest mulig om rasfaren og snømengden er høy. I Mousetrap delte sporene seg, ingen av de gikk helt hvor kartet viste at sommerruta eller vinterruta skulle gå. Etter litt vurdering av sannsynlighet tok jeg sporet som gikk opp mot sørvest, men jeg mistenkte i starten at dette var ruta opp til Sapphire Col, ett godt stykke unna hytta. Men sporene gikk etter hvert tilbake til tresonen hvor den skulle gå og kl 19.30 var jeg oppe ved hytta, endel raskere enn antatt da turen opp var beskrevet å ta 4-6 timer på vinteren. Det var lys i hytta, så jeg var spent på hvilket folk som møtte meg da jeg åpnet døra. Mens jeg tok av meg skia så jeg at folk visket bort dugg i vinduet av nysgjerrighet på hva slags skapning som vandret der ute i mørket. Jeg åpnet døra og der satt det ni Japanere rundt bordet, helt stille, delvis i sjokk over at jeg kom så seint. Han ene, guiden av den japanske gruppa spurte om alt sto vel til, han mistenkte at noe var alvorlig galt da folk er ute å går i natten langt inne i fjellene. "Awesome", svarte jeg mens jeg tok av meg jakka, "varmt er det å, mange høydemetre på slutten". Guiden spurte om jeg var veldig kjent her, jeg svarte selvsagt nei, før jeg sa "easy trail". Han lo før han sa noe på japansk til resten av gruppa. Han sa han hadde jobbet som guide i 15år her og informerte at det ikke er vanlig at folk orienterer seg rundt her i natta da det går stier overalt. Asulkan Cabin Asulkan Cabin er ei koselig hytte med 10 sengeplasser. Hytta har gode muligheter for matlaging og var godt stelt til. Oppvarming fra en moderne og effektiv propanovn, så man trengte strengt nok ikke en stor dunpose her, var såpass varmt om natta at jeg måtte ha soveposen helt åpen mens jeg lå i nettingen. Hytta var også større enn hva den så ut til på bildene utenfra, men fortsatt var det noe intimt i sovedelen av hytta som lå i andre etasje. Heldigvis fikk jeg overkøyen for meg selv i den ene køyesenga og ikke mellom de andre i den store senga hvor folk lå tett sammen! Tirsdagen startet rolig, jeg hadde det ikke travelt da jeg satset på en stordag på onsdag ettersom været skulle være best den dagen. Den Japanske skigruppa var på treningstur, de skulle bare gå i rundt hytta og trene på breredning og å gå i taulag. Helt fint for meg, ovenfor hytta lå hele området opp til Youngs Peak helt urørt enda. Jeg tok meg god tid, ute var det noe skyet, temperaturen var nede på -19c, men heldigvis helt vindstille. Jeg måtte uansett pusse ski, da lim fra forrige feller hadde satt seg på skiene. Var ute å gikk kl 11 og brukte lang tid på å gå opp et fin rute opp mot Youngs Peak. Mye snø å ta av for en person dette! Mellom Asulkan Cabin og Youngs Peak (2815m) er det flere rutealternativer i svært så trygt terreng om man ser bort fra bresprekker tidlig på vinteren og "Headwall'n" på Youngs Peak. Ikke særlig bratt, men mye lekent terreng. Om man tar rutene ned i Asulkan Valley øst for hytta har får man mer krevende terreng, så området passer godt for alle slags skifolk. Jeg ønsket meg opp på Youngs Peak. "Headwall" er det siste bratte stykket opp mot toppen, ca 200 høydemetre i opptil 43 graders stigning. Faregraden for snøras var fortsatt 3, og det var i bratte heng, spesielt mot øst og nordøst som var skummel mens Headwall ligger mot nordvest. Jeg gikk opp til ca 40 grader og tok profil der. Under 50cm snø lå det ett lag som hadde fin bruddflate, men det skulle nokså mye til for at snøblokken glei ut. Uansett, jeg var alene og hadde ikke noen planer om å ta for store sjanser så det ble til at jeg rant ned herfra. Ble enda en tur den dagen før jeg tok middag og sosialiserte meg med disse Japanerne som kunne fortelle mye spenstig om snøen på Hokkaido i Japan. Onsdagen startet kl 06 med en temperatur ute på -22c. Japanerne planla en lengre skitur i dag, men temperaturen skremte dem litt. Jeg var ute kl 08 under en skyfri himmel og en fantastisk fin soloppgang og jeg fikk endelig sett hvilke fjellområder Glacier National Park har å by på. Like før soloppgang Mount Rogers (3169m) Avalanche Mountain (2881m), fjellet som tok livet av 62 mennesker i ett enkelt snøras i 1910 Mount Sir Donald (3284m), ett populær fjell å klatre i sommerstid Dagen før brukte jeg over 2 timer på å gå opp 600 høydemetre i dypsnøen, i dag brukte jeg knapt en time opp, selv med flere fotopauser. I skyggen var det kaldt, med en liten bris så den effektive temperaturen lå på rundt -30c. Å ta bilder blir fort utfordrende når man får frostskader av å ta på kameraet uten votter, men bilder ble det alikevell. Jeg gikk fort opp Headwall'en og på toppen var det sol og helt vindtsille. Jeg tok en god pause her, det var såpass varmt at jeg kunne åpne dunjakka. Selve toppen av Youngs Peak er rund og uinteressant for en fyr som meg, men utsikten er fenomenal. Mt. Jupiter Tåke nede i Asulkan Valley Avalanche Mt. til venstre, Eagle Peak midt i Utsikt fra toppen mot Mount Sir Donald Zoom på Asulkan Cabin hvor Japanerne fortsatt holdt seg i rundt Jeg rant ned Headwallen og ned til 2400m og som i går kunne jeg smile litt over snøen for den var så perfekt! Jeg tok på fellene og gikk opp til toppen en gang til. Der så jeg nærmere på vestenden av Youngs Peak. Der er det mer alpint med flere stupbratte pinakkler som frister til bestigelser. Litt nede på sørsiden ved pinaklene ble det en god time med pause. Påskestemning kaller vi det i Norge når sola varmer så godt at snøen smelter litt på skibuksa mens man sitter der. Noe bestigning av pinaklene ble det ikke, her er det bunnløs pudder og løssnø som ved profilen jeg tok målte 220cm. Derimot ble det ei ny rute ned Headwallen med en bratt start like øst for pinaklene. Sporsnø mot pinakler øst på Youngs Peak Utsikt mot fjell i nordvest Mt. Afton og den lavere Mt. Abbott har populære skiruter ned bratte renner Den Japanske skigruppa kom seg aldri høyere enn 2400m den dagen, så jeg hadde mye snø for meg selv. Om man skal ha rolige dager her bør man være her i mange flere dager, her finnes det titalls spennende ruter i alt fra 7-800 høydemetre til 1300 høydemetre samt spennende fjell å bestige. Spørs om det blir flere turer hit i løpet av vinteren! Solnedgang på Eagle Peak mens jeg returnerer til bilen nede på 1200m Kart med rutene jeg gikk1 poeng -
Denne turen er helt grei, selv med to små unger. Jeg treffer ofte folk som har med små unger. Det gjelder spesielt for turen mellom Holmavatn og Steinkjerringå og tilbake. Her er det nesten mulig å ta med vogn . (ikke helt, det er noen gjerdeklyvere og bratte bakker.)1 poeng
-
Bra sekk, har den selv.. Meget fornøyd =)1 poeng
-
Til Radiosugge Vedr video. Hvordan har du tenkt at en video skal se ut. Er det hvordan den lages, og brukes, eller ku hvordan den brukes? @rayun har lagt ut en videosnutt på Youtube. Husker ikke helt hva han kalte videoen, men ordene "Toms Wood stove" var hvert fall med. Men om du har helt spesielle tanker kan jeg jo sende deg et eksemplar. Generelt Hobo ovn var den landstrykerne i Amerika brukte når de skulle "klargjøre" alkoholen som de kalte spriten. Det var bare en fiskebolleboks som de ved hjelp av rusten spiker og en stein lagde en del luftehull i. Jack London har skrevet mye om denne prosessen. Og den som lurer på hvordan en hoboovn ser ut er det bare å slå opp på hjemmesiden til Andersj.se. Ulempen med en slik ovn er at de mates fra toppen. Jeg har egentlig ikke noe grunnlag for å kritisere lignende ovner som er i salg, men jeg synes de er for små. Fordelen, etter min mening, med min blikkboksovn er at lengden er på 14 cm. Dermed må man ikke mate så ofte. Og om veden er for lang er det bre å skyve innover etter hvert. Når det gjelder blikkboksovnen skal jeg ta frem en prototype jeg har liggende. Blir videreutviklingen vellykket kan alle lage seg et eksemplar. Men dette skal jeg komme tilbake til. På den andre siden om du har tanker .1 poeng
-
Ultralettpakking passer best til noen spesifikke varianter for tur. Det er fantastisk om man går alene eller kun pakker for seg selv, og fokuset med turen er å gå langt eller i tungt terreng. Men ikke alle turer trenger å være av den typen. Man trenger ikke alltid gå veldig langt. Noen ganger er koselig å kun dra et kort stykke og sette opp en base hvor man har det ekstra komfortabelt med litt unødvendig luksus, spesielt om man som trådstarter pakker for flere. Ikke alle er like fjellvante som folk her på forumet. Mange trenger litt ekstra for lære å trives ute i naturen.1 poeng
-
Skriver under på Bjarne sin anbefaling om Trangia med gassbrenner. Det har vi brukt i fem år nå, solid, kan puttes i oppvaskmaskin når hjemme, tettpakket og lett å frakte. Perfekt for nybegynnere, fungerer flott til all matlaging ute. Gjør det enkelt, og bare kom deg ut med lettfattelig utstyr Så kan du heller avansere senere om du får behov for det.1 poeng
-
Har ett Hilleberg Nallo GT 3 og er veldig fornøyd med det. Har ikke brukt det vinterstid enda, men tviler på at det ville vært noe problem. Vi er to stykker pluss en hund og det er masse plass. Forteltet er stort og godt og gir god plass til både sekker og matlaging. Mitt eneste ankepunkt er at jeg savner en lufteluke i fotenden i tillegg til skjørteventilen som allerede er der.1 poeng
-
Nå har jeg ikke telt fra noen av de hittil nevnte produsenter, men jeg vil nok råde deg til å tenke vekt om du mest skal bruke teltet på soloturer. Et stort romslig telt er digg under mange omstendigheter, men krever også mer tilgjengelig areal. Noen har nevnt en lengde på borti 5m. Med en sånn lengde er det ikke mange steder jeg hadde fått opp teltet i de områder jeg beveger meg i barmark sesong. 😉1 poeng
-
Har vært med to ganger, en på lag, og en alene, her er litt bilder (de første 6 bildene er fra treningstur)
1 poeng
-
Min første vintertur (siden militæret) gikk til Hallingskeid. Målet var kun å gå litt opp fra stasjonen og lage en teltleir. Vi var to. Været snudde plutselig og vi hadde ikke sjanse til å slå opp teltet i vinden. Vi prøvde lenge. Tiden løp fra oss, det blir mørkt og plutselig hadde vi holdt på med teltet til kl 23. Uten å spise siden middag. Vi ble enige om at vi måtte spise, og ta en avgjørelse på om vi skulle søke ly i DnT-hytten, grave oss ned, eller forsøke teltet mer. Vi hadde allerede et hull vi hadde hatt pauser i, men vi fant ut at en så kald natt var ikke verdt det når hytten var 20 min unna. Sikten var heldigvis god, og vi fant veien ned. Dagen etter var det så dårlig sikt at vi ikke så nabohytten fra vinduet (og den ligger 10m unna). Jeg anbefaler ikke Hallingskeid for å øve på ski egentlig, det er rimelig kupert. Da er nok Finse mer praktisk.1 poeng
-
Nimrad. Om du leser hovedinnlegget så ser du at han skal ha med unger på tur også. Ett stort telt og dilldall til ungene lar seg vel ikke så lett kombinere med lettpakking i en liten sekk. Unga skal ha det komfortabelt på tur. Det betyr bamser ol. Skal ikke si noe om sekk men tviler på at det holder med smått og lett.1 poeng
-
Har matblogget igjen! Dvs. jeg har vel mer eller mindre oppsummert hva jeg har hatt med i sekken av mat i sommer, hvordan den er tilberedt og hva som er spist og drukket.1 poeng
-
Julejønn.........?
1 poeng
-
Veldig enig i at her finnes det like mange meninger som sekker (omtrent). Jeg har noen mindre sekker på 30-50L. Et par billige med innebygd stol som egner seg fint til dagsturen langs elva med fiskestanga. To med spesielt flate og brede skulderremmer som bygger lite over skuldra og dermed egner seg godt til jaktsituasjoner. En har jeg fått tvangsutdelt av HV. Den andre har jeg kjøpt selv. For dagsturer og turer med 1-2 overnattinger og bålfyring med bare det mest nødvendige medbragt holder dette i massevis. Men så er det de turene som ikke passer inn i en tilfeldig helg da. Jo jeg kunne hatt en på 60L en på 80L og en på 110L for å dekke alskens ulike behov, typer tur, sesong osv. Her har jeg heller gått for en Norrøna recon syncroflex på 125L. Den er nok overkill til mange av de turene jeg foretar men den funker til dem også. Sekken blir jo ikke brått ubrukelig bare fordi den ikke pakkes full. På den annen side. De turene jeg har på høsten hvor basecamp skal opprettes få kilometer fra vei for å gå dagsturer på jakt derfra så kommer den til sin rett. Siden etappene er korte er det muligheter for å drasse på alsken kjekt&ha-greier, masse ferskmat og annen luksus. Skal ikke dette bli drepen å bære på i en vending så bør man ha en sekk som tåler litt vekt. Nå snakker du jo også om bergans wiglo LT4. Det veier over 6kg. Der alene er du oppe på ei bra vekt. Legg til annet fellesutstyr samt mat som barna klarer å spise og barnas nødvendigheter som kosebamser og livsnødvendigige dippedutter som favorittdukken, ipaden osv så er vekta fort temmelig drøy. Da ville jeg sett i retning bergans powerframe, bergans alpinist, norrøna recon syncroflex, norrøna pararanger, Helsport Svalbard 110L osv. Utstyr som henger å dingler på utsiden kan spare egenvekt på selve sekken (som da kan være mindre og lettere og gi deg mer futt oppover lia) men samtidig er det mer utsatt for skader i krattskog og ved tryning i steinura. Lettere at ting ramler av uten at man er klar over det også. For meg er det et poeng at ting i hodesak ligger inni sekken og ikke stroppes fast utenpå. Spesielt synes jeg mer eller mindre nødvendige ting som soveposer, telt og slikt hører hjemme inne i sekken. Ikke utenpå. Jeg ofrer heller maten. Mat kan du klare deg uten i flere uker om det trengs. Hypotermien kan derimot ta knekken på deg i løpet av et døgn. Litt dramatisk fremsatt kanskje men jeg vil påstå at 98% av turene du leser om her på forumet kunne folk klart å gjennomføre helt fint (foruten mye sutring) uten såpass som en energibar i lomma. Mange ville imidlertid fått store problemer uten beskyttelse mot vær og vind. Jeg har klart meg fint i sju døgn i november månede med regn/sludd/snøbyger fire-fem av dagene uten noe av dette foruten at vi fikk et varmt måltid en gang ca halvveis. Soveposen var det jeg savnet mest av alt. Sekkene jeg forespeiler blir nok for gubben din gjerne litt overkill til solo-turene der det er gode muligheter for å knipe inn på utstyrsmengden og vekta men samtidig er det mer økonomisk med en sekk som dekker alt enn to-tre-fire sekker med spesifikke formål. Miljøvernmessig har det også sine sider for den som er over middels engasjert i slikt.1 poeng
-
Jeg har nettopp kommet hjem fra en liten tur i marka. Deilig å bare la tankene fare. Som vanlig er det et irritasjonsmoment når man er ute og vandrer slik. Tok med restene fra festen hjem, ihvertfall det som gikk an å få med seg.
1 poeng
-
Det er supert med skiføre på Røros, men jammen er det godt å komme seg bort fra mørketida også! Joggesko og shorts er helt ok turutstyr Bildene er fra to forskjellige turer i åsene ovenfor Patalavaca på Gran Canaria.
1 poeng
-
I en fjern fortid, så lenge siden at mye er glemt, var bestyrerinnen, Arild og jeg på fjelltur i Jotunheimen. Turen gikk fra (Gjendesheim) Memurubu til Glitterheim videre til Spiterstulen, og sist – Leirvassbu. Helt ordinært, og med både bra og dårlig vær. Vi så reinsdyr ved Russvann, og var temmelig alene mellom Spiterstulen og Leirvassbu, i sludd og regn. Midt i juli, så vidt jeg husker. Sekkene vi hadde var Bergans 40-50 liter med ramme. En stor forbedring frem for de gamle sekkene med A-meis. Regntøy og nikkers var den gang det vanlige. Skotøyet kan jeg ikke huske hva var, men mener det var noen billige greier… Uansett en fin tur. (Grunn til minnene er at jeg skanner gamle bilder, og det dukket opp bilder fra turen. Og muligens har andre også interesse av å se bilder fra en tur som gikk for 45 år siden.)
1 poeng
-
Ferdes man i norsk natur, ferdes man på eget ansvar. Det er ingen menneskerett å bli reddet ned fra fjellet.1 poeng
-
En idè å lese seg opp på en sak før man uttaler seg? Av og til er ikke en redningsaksjon unødvendig, av og til skjer ting som ikke er planlagt selv om all risikoplanlegging og vurdering er gjennomført. Om de seks CP-rammede på Besseggen opplyser avisene følgende: Turen var beregnet til å gå over Besseggen på tre dager. Normalt er dette en dagstur, raske personer tar den på en halv dag. Disse skulle bruke tre dager. Det var seks personer med CP, og 10 ledsagere. Altså minst en ledsager pr deltager med annet bæremannskap i bakhånd. Ifølge DNT som arrangerte turen er den satt opp som "krevende", https://drammen.dnt.no/aktiviteter/834663/, det forventes da at deltagerne kan bevege seg selv. I følge linken til avisa Gudbrandsdølen valgte turlederen å ringe politiet FØR det oppstod noen form for fare. Det vil si at turdeltagerne var slitne, og spørsmålet om hjelp var en føre-var handling, ikke ett desperat rop om hjelp fra kinesiske turister i shorts og t-skjorte. I tillegg var noe av turutstyret ødelagt ( et telt), og dette kan jo skje den beste. Denne tråden har mye fornuft i seg, men det kan være fornuftig å ha en holdning om hva vi kan lære, ikke hva vi kan kritisere.1 poeng
-
Enig med @bjojor. Det er kjempeflott at personer med begrensninger både utfordrer disse og at de får mulighet til å oppleve natur og friluftsliv. Men det er for alle, uavhengig av fysisk eller kognitivt funksjonsnivå, viktig å følge grunnleggende "regler". Her i landet kaller vi gjerne dem Fjellvettsreglene, og det er verdt å merke seg pkt nr 2. Nå vet vi alle som er vant til å ferdes på fjellet og i villmark, at uforutsette ting kan skje. Jeg antar dette er tilfelle for gruppen på Besseggen, og har uansett ikke innsikt nok til å mene noe som helst om akkurat den hendelsen. Problemet som er blitt særlig synlig i år, er vel heller at folk fullstendig uten forutsetninger eller innsikt, belaster redningstjenesten i så stor grad at det får konsekvenser for både beredskapen og økonomien. Trolltunga er det åpenbare eksempelet, div hendelser i Lofoten kan også nevnes. Er det åpenbart at situasjonen har oppstått pga manglende utstyr, forberedelse eller evne, synes jeg det er rimelig at forulykkete må betale for i hvert fall deler av redningsaksjonen. Burde ikke være vanskelig å opplyse om dette på forhånd. Nordmenn som reiser til feks USA for å drive noen form for "ekstremsport" bør lese det som står med liten skrift i forsikringspapirene. Jeg gikk på trynet under fjellklatring der borte for x antall år siden. Fikk en regning på 1,4 mill i posten etter hjemkomst. Takk gud for at jeg hadde sikret med god nok forsikring. Det må være mulig å opprettholde allemannsretten uten at vi gjør oss til naive idioter.
1 poeng
-
Ja, denne tråden slo jo veldig an… Er jeg den eneste som ikke har ordningen med at blogginnleggene kommer automatisk inn på forumet, eller? Bloggen er nå oppdatert med del 2 av Vegaturen HER og del tre ligger HER i bloggen. Flott tur, Helgeland er helt fint område å padle i. Men de har den hersens havtåka, de også.1 poeng
-
Jaja, jeg har allerede oppdatert bloggen min igjen. Ikke meningen å kuppe hele tråden, andre må gjerne slenge innom. Etter nokså kort tid i Sverige ble altså kursen satt mot Vega, og første del av Vega Rundt er nå kommet på plass i bloggen HER. Været var kjempemessig, og jeg hadde selskap også på første etappen her. Så langt, alt vel.1 poeng
-
Noen får vel sørge for at den blir tatt i bruk, da. Jeg oppdaterte nylig bloggen min med sommerens første feriepadling. I ren desperasjon etter evig nok tåke og regn på en stund, kjørte jeg mot Bottenviken. Der ble det en ettermiddagstur andre dagen, med en annen værflyktning fra Nord-Norge. Han hadde riktignok trålet hele Nordland og begynt på Trøndelag, før han innså at det var Luleå-området sola hadde okkupert. Anyhow, padling ble det i hvert fall. Selve turen finner du flere bilder fra HER i bloggen, vedlagt en liten smakebit.1 poeng
-
Blei et Hilleberg Unna! Prøvde det sist helg på en kort overnattingstur oppe på Skrimfjellet. Så langt utrolig fornøyd! Kjempegod plass til både meg, bikkja og bagasje. Førsteinntrykket er at dette er ett telt av meget høy kvalitet, med solide og gode løsninger hele veien. Utrolig enkelt å plassere på plasser hvor det ellers kan være vanskelig å sette opp telt. Blir nok flere turer med dette i sommer Tusen takk for alle tips og erfaringer! Hilleberg Unna blir et telt jeg kommer til å bruke i mange år fremover!1 poeng
-
Jeg ville ikke nølt et sekund med å ta med Unna på høyfjellet, det er et telt som "står han av". Derimot ville jeg nok vært mer skeptisk til disse superlette teltene.1 poeng
-
Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.1 poeng
-
(Dette innlegget er lagt inn av Kjell Iver på vegne av @Tom 42 - med utgangspunkt i et Worddokument.) At den er ny og lettere kan jeg stå inne for, men om den er forbedret tviler jeg på. Men , jeg setter den sammen på 30 sekunder og flatpakker den på 10 så det er en forbedring. På den andre siden om tiden var avgjørende så hadde jeg vel lite på fjellet å gjøre. Men hensikten med den nye kreasjonen var at den ble skrueløs, at jeg slipper å holde orden på 8 skruer – i lyngen. Om du vil bygge den tar det ikke så veldig lang tid. Det som tok tid var all prøvingen og feilingen. Og ikke minst; det har vært en morsom prosess Den originale feltovnen finner du her på lenken "Gjør det selv" I morgen skal jeg ha en «natt ved bålet» tur og da skal den testes. Siden jeg ikke har et bilde av den «in action» legger jeg ved et bilde fra Hardangervidda sist augusr. Da dette bildet ble tatt regnet det voldsomt, men under baldakinen var det tørt og trivelig. På ovnen ligger en stein og godgjør seg. Til natten skal den pakkes inn i et klede og varme frosne tær gjennom natten. Den første utgaven som fungerte meget godt, bestod av i alt 5 løse deler som ble skrudd sammen ved hjelp av (vha) 8 plateskruer. For å lette skruingen hadde jeg montert en vingemutter på hver skrue. Se «Gjør det selv Tommetrix nr Feltovnen har overtruffet alle mine forventninger. Siden den ble et fast inventar i sekken bruker jeg den i 90% av tilfellene. Fordelen med ovnen vs bål er at med ovnen brenner mye bedre enn et bål. I tillegg har jeg også bålkosen. Likevel, ønsket jeg å konstruere den skrueløse feltovn. Og nå har jeg endelig kommet så langt at jeg kan presentere prototypen. Den settes sammen på 30 sekunder og demontere på 10. Og så slipper man å holde styr på 8 skruer. Vekten av ovnen er kun 145 gram, og materialet er blikk fra gamle malingsbokser, som jeg har fått av en lokal malermester. Det er litt arbeide med å fjerne malingsrester, men det går. Og når ovnen fyres opp blir den helt ren. Kona holder på med å bake til jul, og av henne fikk jeg et stikkord: kakebokser! Kanskje jeg sniker meg ned en kveld og----- UTSTYR OG MATREIALER Blikket i malingsspann er ca 0,4 mm tykt. Det er lett i vekt, lett å klippe i med en vanlig saks og det brenner ikke opp, i motsetning til f eks aluminium Du trenger en syl/skrue for å slå ut hullene. Dette gjør at boringen blir mer presis En drill og ett 8mm, 5 mm og et 3mm bor. Å bore så mange hull gjøres lettere med en søyleboremaskin. En skrustikke og 2 stk 15 cm lange vinkeljern for plateknekking. En hammer Saks. En blikksaks er også nyttig. Biltemakvalitet er OK Poppetang og popnagler eller maskinskruer. Poptang kjøper du billig på Biltema Kontaktlim på sprayflaske for å lime malen til metallet. Et trestykke 10 cm bredt, 14 cm langt og 20 mm tykt. Brukes ved boring av naglefetene Plaster. Her er ovnen avbildet med bunnplate og endeplatene. Endeplatene er festet med 3 mm popnagler til vingene på bunnplaten. NB! Påse at endeplatene kan felles inn. Klipp om nødvendig litt ekstra av vingenes skråkant Utfordringen var å få ovnen like kompakt som første utgaven , 14 cm lang, 10 cm høy og 10 cm bred. Dette løste jeg ved å lage den ene endeplaten litt bredere øverst enn den andre, slik at de overlapper hverandre når den flatpakkes.. Endeplate 1 har en bredde på 10,2, oppe og nede. Endeplate 2 har nederst en bredde på 10,2 cm, men for at de skal overlappe hverandre er bredden øverst 10,5. cm ARBEIDSBESKRIVELSE Skjær av bunn og topp på malingsspannet. Først borer jeg et 8 mm hull ved bunn og topp, og skjærer med en elektrisk stikksag, eller bruker blikksaks/saks Tegn opp delene på et ruteark Lim dette fast til platen vha kontaktlim. Klipp platen litt større enn risset viser Vha sylen slår du ut 8 hull på utenfor selve risset. For feste ved boring. Skru platen fast til en plankebit Slå «ledehull» for boringen vha sylen Før boring skru en skrue fast i midten av platen. Dermed blir platen helt «død», og ligger fast under boringen. Bruk kvalitetsbor og bor i vei ved lav hastighet. NB!! Ikke bor uten at platene er skrudd fast. Jeg har gjort det en gang og måtte sy 8 sting i hånden, fordi platen plutselig roterte, da boret satte seg fast. Etterpå skrur du platen løs og vha hammeren slår du vekk gradene på baksiden Skru fast platen i skrustikken og knekk iht risset Når alle hull er boret og nødvendig klipping er utført, plasser trestykket inne i bunnplaten. Plasser endestykkene på plass og lås dem fast vha en lite tvinge Slå hull for popnaglene/skruene og bor et hull på 3 mm Etter at endestykkene er montert settes sidestykkene på plass. Juster om nødvendig Og så er det bare å fyre opp og koke din første kopp kaffe på selvlaget ovn. Bunnplaten med vinger som skal knekke 90 grader oppover og lepper på endene som skal knekkes 90 grader nedover. Utfør all boring før platen gjøres ferdig. Riss av bunnplaten Målene på platen er 10 x 14 cm. Langsidene har to vinger, 1,5 cm som skal knekkes 90 grader opp. Disse vingene danner støtte for sideplatene og feslet for popnaglene til endestykkene. På begge kortsider er det to lepper. Disse skal bøyes 90 grader ned, og skal fungere som stopper for endeplatene. Uten disse leppene vil ikke endeplatene stå riktig når ovnen er montert. Leppene bidrar også til å løfte ovnen litt opp, slik at trekken kommer inn på undersiden. I midten av bunnplaten har jeg boret et 8 mm hull for gassbrenneren til Trangia stormkjøkken Endestykke 1 Ilegget Endestykke2 har kun luftehuller Riss av erndestykkene Endestykkene er tilnærmet like, men for at ovnen skal kunne flatpakkes må bredden på endeplate 2 være 10, 5cm øverst Begge har vinger som er 1,5 cm brede. Legg merke til at vingene øverst er klippet litt kortere øverst fordi vingene på sideplatene vil bygge litt. Øverst på endeplatene.Skravert felt er er 5 mm høyt. Denne knekkes i skrustikka og bankes flat. Hensikten er å forsterke endestykket. Nederst et det en leppe som er 10 mm høy. Da det også er nødvendig å forsterke nedre del også skal den 5 mm som er skarvert knekkes og bankes parallelt med selve leppen Helt neders bores et hull, 3 mm, i hver vinge, . For å også bore gjennom bunnplaten har jeg tilpasset et tresstykke, 10 cm bredt, slik at det er lett og bore huller til popnaglene. Popnaglene. Ikke bruk popnagler av aluminium. De brenner opp. Ponagler av stål fås i en velassotert jernvareImaskinforretning. 3 mm mutterskruer kan også brukes. Jeg har også gjort plass til Trangia gassbrenneren. Denne skrur jeg fast med en mutter på undersiden. Gjengene på brenneren er litt spesielle, meg siden jeg ikke hadde originalmutter kjøpte jeg en stålmutter med fingjenger og «truet» den på, slik at det ble nye gjenger. Eller hvorfor ikke bruke en colaboxovn. Sideplatene er tilnærmet like, bortsett fra at den ene har flere huller for trekkens skyld, og et sideilegg, mens den andre siden bare har luftehuller opp og ned lik den ene endeplaten. Dette for å ha en side som kan settes «mot vinden» Sideplatene monteres på utsiden, med vingene inn. Nederst på sideplatene har jeg klippet bort et rektangel, slik at den nederste delen kan plasseres på innersiden av bunnplatens vinger. Og nå skal jeg pakke sekken ferdig.1 poeng
-
Hei Jeg er ikke så opptatt av tidsfrister eller om stangfutteralet "matchet" stanga eller ikke. For meg var naturen og turen det viktigste. Aldri vært i området,men det frister mvh Jens Petter1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00