Vinnerliste

Da sitter jeg her neste siste dag på arbeid. De andre på kontoret er borte, så tillater meg litt privatsurfing på nettet. Har tidligere gjort noen halvhjertede forsøk på blogging, men dete har falt litt fra. Men den siste uka har jeg brukt dette nettsteded litt mer aktivt en tidligere, og må si jeg blir mer og mer begeistrert for siden. Ikke minst er folk her super trivelig og kommer med masse gode tips. Ideen om å bruke juleferien til langtur kom for ca 1 mnd siden. Jeg bare kjente når jeg satt på jobb hvor lei jeg var, og hvor lite produktiv jeg var. Så ved en tilfeldighet når jeg satt å så igjennom bilder og videoer fra denne sommeren, kom jeg over en paradi jeg laget på Tonje Blomseth. Det første jeg ble overasket over var hvor mye respons det ble på videoen, det andre var at Tonje selv kommenterte på videoen. Men det som var den største vekkeren var at de som kjenner meg, sier at jeg er annerledes på tur. Rett og slett mer livlig. Så da var det egentlig avgjort, jeg måtte på tur så snart som mulig og det blir jula. Har drevet jevnt og forberedt meg den siste måneden, går sikkert 1.5 timer hver dag på å sysle litt med pulkene (ja har to pulker med meg). Kunne sikkert vært mer systematisk, men det får bare være. Skal heller prøve å være flink underveis i turen å notere hva som funker og hva som ikke funker. I begynnelsen var det bare tungt å sette i gang med klargjøringen, regner med det er flere som har følt på det når man ikke helt har kontroll på alt utstyret og man ikke vet hvor man skal begynne. Men bestemte meg for at jeg skal ta litt hver dag istede for å tro at jeg får alt klart på to lange økter. Den siste uka har jeg vært i flytsonen. Jeg har vært klar nok til at jeg kunne dratt, men hver dag fliker jeg litt med ustyret og flere og flere detaljer faller på plass. I går pakket jeg opp hele Fjellpulken og gikk igjennom utstyret en gang til. Idag går jeg å grubler over at jeg ikke husker hvor jeg har pakket multitoolen, men jeg vet jeg har pakket den. Så regner med jeg må gå igjennom hele sekken som jeg har pakket på Pariser pulken. Men det er viktig arbeide å pakke opp og ned flere ganger. Det blir litt bedre for hver gang, og man lærer seg hvor alt er. Nå er det sikker noen som vil spørre seg for hvorfor jeg har med to pulker. Grunnene er: jeg har med mye mat og drikke til både meg og huden, articbeddingen blir for stor for min Fjellpulken 125 L, har også med hagle og isfiskeutstyr, sist men ikke minst så liker jeg å ha pariser pulken som adme slede når jeg ligger i leir. Jeg bruker den til å sanke ved og dra isfiske utstyret med. Det leder meg litt videre hva om er ambisjonene med turen. Jeg og Einstein (38 kg glad labrador) skal kose oss masse. Vi skal ikke stresse med kilometer. Finner vi bra leirplass skal vi ha alt vi trenger for å ha det komfortabelt og velorganisert. Så turen fra Stabbursnes til Alta går 16 - 22 des. Dette blir en "testtur". Jul blir feiret på Alta camping sammens med familien, så setter jeg ut over Finnmarksvidda (Alta - Karasjokk) i romjula. Om noen ønsker å hive seg med, er det bare å sende meg en melding.

I dag var jeg litt tidligere ferdig på jobb og fikk tatt med meg kameraet ut for en liten test. Det som er positivt er at det er veldig lett og styre alt manuelt som en ønsker akkurat som på en speilrefleks. Så her har Canon vært flinke til å legge riktige knapper og hjul på riktige plasser samtidig som de har klart og lage et lite kamerahus. Størrelsen var veldig fin og håndtere under den lille turen jeg nå hadde, fikk til og med kameraet oppi jakkelomma. Så det blir veldig mye lettere å få tatt dette med på tur. Jeg nevnte noe om at autofokusen kanskje ikke var blandt de raskeste, men det var nok også litt pga tester som en har lest, for i praksis så syns jeg autfokusen er veldig rask og presis. Savnet aldri noen raskere autofokus. Her er et par bilder som jeg tok med kameraet i dag. For å være første gang ute med kameraet syns jeg ikke bildene ble så dumme. Bildene som jeg la ut her er jpeg rett ut ifra kameraet. Utifra det jeg kan se så står ikke det lille nye kameraet noe tilbake fra speilrefleksen jeg har på bildekvaliteten. Så jeg må si all in all så er jeg veldig fornøyd med den nye forevigelsesmaskinen. Jeg har fått det jeg ønsket, et kamera som er lite nok til at det kan gå i ei litt stor jakkelomme, og ei mindre jakkelomme om en monterer pannekake linse, noe som betyr at kamereat vil bli tatt med og ikke bare bli liggende i sekken

Har matblogget igjen! Dvs. jeg har vel mer eller mindre oppsummert hva jeg har hatt med i sekken av mat i sommer, hvordan den er tilberedt og hva som er spist og drukket.

Kupp og kupp - jeg tror denne tråden fort kan bli dyr.... Jeg som sliter med Ebaytrålingen jeg gjør på egenhånd, så skal jeg pluteslig få tips om det alle andre finner av nytteting i tillegg..... oioioi....

Nasjonalparker skal vel ikke verne om noe som helst. Det er vel vi som skal verne om nasjonalparkene..........................

Legger ved det bilde tatt med EOS M og konvertert til s/hv..

Jeg er fryktelig glad i mitt Trangia stormkjøkken med gassbrenner. Alt i ett. Solid kvalitet. Aldri hatt tull med dette. Her kan du lese litt om vekt og annet.

Vurder mindre områder f.eks Gausdal Vestfjell eller Øyer/Tretten fjellet hvor man også kan bruke Fjellstyrets hytter. Disse er ganske små og lettere å varme opp. Og har ganske kort distanse imellom. http://www.gausdal-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&view=category&id=41&Itemid=150 https://www.inatur.no/sok#?q=&f=[{"felt"%3A"type"%2C"sokeord"%3A"hyttetilbud"}%2C{"felt"%3A"fylker"%2C"sokeord"%3A"Oppland"}%2C{"felt"%3A"kommuner"%2C"sokeord"%3A"Øyer"}%2C{"felt"%3A"fraPris"%2C"fra"%3A"400"%2C"til"%3A"599"}] https://www.inatur.no/sok#?q=&f=[{"felt"%3A"type"%2C"sokeord"%3A"hyttetilbud"}%2C{"felt"%3A"fylker"%2C"sokeord"%3A"Oppland"}%2C{"felt"%3A"kommuner"%2C"sokeord"%3A"Gausdal"}] Dette er hytter som ligger i moderat fjellterreng med innslag av snaufjell og skog.

Mer eller mindre resultatløs fisketur i dag, men fin tur var det!

Jeg prøver og kartlegge vegetarisk turmat. Jeg har selv funnet ut at Adventure Food har mange forskjellige vegetarvarianter. Trek`n Eat har også noen veganske typer. Real turmat har bare en som jeg vet. Det samme gjelder Mountain House. Er det noen her på forumet som vet om flere vegetariske varianter eller annen praktisk vegetarisk turmat? Flere av de vegetariske variantene finner man på https://sqoop.no/produktkategori/turutstyr/spis-godt/

Har i litt lengre tid tenkt på å skaffe meg et nytt turkamera da jeg syns den gamle speilrefleksen veier mye og tar mye plass. Veier da 1 kg med en standard kitt linse. Skal jeg ha med en zoom linse i tillegg så er det 1 kg til, altså da 2 kg kamera som tar masse plass og lett blir liggende for mye i sekken. Det betyr at mobilen kommer for mye fram under vandring og kvaliteten på bildene deretter. Fine på mobilen, men ikke så fine når jeg blåser opp bildene i størrelse. Valget jeg da stod over var om jeg skulle skaffe meg et kompaktkamera eller et speilløst systemkamera. Etter mye fram og tilbake fant jeg ut at det speilløse alternativet var det som frista mest. Er noe større enn kompakt kamera men jeg kan skifte optikk og det har en aps-c sensor som er relativt stor og gir mulighet for fine bilder. Størrelsen på mitt nye canon Eos m3 i forhold til mitt aldrende speilrefleks canon Eos 550D. Så nå bare håper jeg at jeg blir venn med det nye kameraet og har det mer tilgjengelig sånn at jeg får tatt de bildene jeg vil ta med det riktige kameraet (les ikke mobil). Total vekt med et 15-45 mm objektiv og et 55-200 blir nå under 1 kg!

Broderen og jeg på tur en onsdag. Halvannen time rundt på Høgjæren er egentlig ikke nok til å nevnes i bloggen. Det er enstemmig vedtatt at turen skal være på minst 2 timer for at den skal med i opptegnelsen over turer. Det er unntak – som når bestyrerinnen velgå å være med, eller der turen er usedvanlig bra, eller som i dag da det var usedvanlig nydelig vær. Sol fra skyfri himmel. Temperatur over null, men fortsatt is på pyttene, og – ikke minst – harde myrer. Jeg hadde egentlig tenkt å ta det med ro denne onsdagen. Været gjorde at jeg ringte broderen og vi fant snart ut at det måtte bli en tur rundt til Kjerringå og Synesvarden. Det er vinter, men uten antydning til snø så langt. Frost, derimot, har vi hatt mye av, og denne dagen var det frost om morgenen. Da vi kom til Holmavatn var det minst 4-5 grader. Det kjents kaldere ut. Vinden var årsaken til det. Det blåste så pass at vi kjente det opp bakkene i motvinden. Det ville bli en tur uten mye selskap. Det var bare noen få biler på parkeringsplassen, og vi så ingen før helt ute ved Kjerringå. Som vanlig når det er frost og hard, går det ut over fotsålene. Det skal mye til for at det ikke kjennes etter et par timer. Halvannen deriomot… Som turkamerat er broderen blant de beste. Vi kjenner hverandre svært godt etter nesten 70 år. Opp gjennom årene har vi diskutert det meste, og turene blir ofte brukt til å gjennomgå problemer og saker. Det er sjeldent vi er uenige om ting, men med bakgrunn i erfaring og kunnskap, hender det ofte, - nesten alltid, at vi sammen finner løsninger på problemer eller vinklinger på saker som er bedre enn det vi hver for oss hadde kommet fram til. Livet vil bli mindre morsomt fremover, når vi ikke lenger får anledning til disse «øvelsene». Det er en ulempe med pensjonstilværelsen. Selv på en kort tur som denne, fikk vi anledning til litt «arbeid». Og så går jo tiden mye fortere når vi ikke tenker på sekk og bakker. Men det går senere enn om når vi går hver for oss. Litt merkelig det der. Denne dagen gjorde vi noe helt uvanlig. På vei nedover mot Holmavaten tok vi oss tid til å stoppe opp for å beundre utsikten. Selv om vi har gått her mange ganger, var det denne dagen skikkelig klar luft, og det var mulig å se detaljer på lang avstand. Vi tok noen minutter bare for å se oss om. Fra Kjerringå til vi var tilbake ved bilen, traff vi et menneske. En hyggelig dame, som vi fikk en koselig prat med. I det store og hele en kjekk tur – som vanlig. Les hele artikkelen

https://www.primusshop.no/primus-winter-gas-450g-gassboks https://www.xxl.no/coleman-c300-xtreme-winter-gas/p/1125339_1_style Disse to gassboks-typene er de eneste som det kan være håp for at fungerer noe særlig med en Jetboil under 0 grader. Men det er ingen garanti for at du får full fres på brenneren eller greier å tømme boksen helt. Det er rett og slett noen fysiske begrensninger med brenneren og gassboksene i forhold til temperatur som gjør det. Er effekten redusert må du rett og slett varme opp boksen, det du kan gjøre, dog på eget ansvar, er å ha to bokser. Når du bruker den ene, lar du den andre stå oppå lokket på gryta så du varmer den opp litt, men forsiktig så den ikke blir for varm. Så bytter du rundt på boksene. Grunnen er som følger: Jetboil har brenneren på toppen av gassboksen, det betyr at det som er flytende inni boksen må fordampe og bli til gass. Ikke alt som er inni gassboksen er i stand til å fordampe når temperaturen er under 0. Derfor fungerer brennere som er toppmonterte dårlig i kulde, men de to nevnte boksene gjør at gassen fordamper lettere under 0, men uansett ikke optimalt. Mange gassbrennere med slange har et rør som går over flammen, det betyr at brenneren varmer opp det som kommer inn og dermed fordamper det bedre. Det betyr også at det kan være flytende det som kommer inn, altså gassboksen kan være snudd opp ned. En sånn gassbrenner vil fungere vesentlig bedre i kulde, men det er ingen garanti for at det ikke blir for kaldt for den også, og dermed den også slutter å virke. Det du da sitter igjen med som er garantert å virke uansett temperatur (med mindre der er feil på den) er en bensin/multifuel brenner som du bruker flytende drivstoff på med flaske og pumpe. Skal du altså være helt sikkert er det denne type brenner du må ha. Siden økonomi er en faktor, kanskje du kjenner noen som du kan låne en brenner av? Får du det må du både lære deg hvordan den virker, og prøve å bruke den før du drar. En annen ting som er VIKTIG, det er at dersom du går for Jetboil løsningen ( på eget ansvar) så har Jetboil kjøleribber under gryta (varmeveksler) det betyr også at den vil produsere vesentlig mer CO enn en en gryte med flat bunn. Derfor må du også være mer påpasselig inne i teltet når gryta er på brenneren slik at du passer på å lufte. Du kan jo teste følgende: Har du en gassboks liggende uansett type, legg den i fryseren i et døgn, prøv den deretter på Jetboil'en, så vil du se at den fungerer dårligere enn den ville ha gjort ellers.

Det der ser jo veldig bra ut, fine skarpe bilder og tydelige i detaljene. Fin bokeh effekt er jo heller ikke og forakte. Gratulerer!

Joda, bildekvaliteten er meget bra etter mitt skjønn. Det som er minuset med min modell er at det er tregt og har noe begrenset batterikapasitet. Men jeg har ikke kjøpt det som actionkamera; har 2-3 speilreflekser til det...:-)

Jeg har hatt en EOS M (første modellen) siden i sommer og har fått tatt en del bilder med den og er storfornøyd! Jeg bruker 22mm-objektivet, så kameraet får plass i de fleste jakkelommer. Sensoren er vel den samme som på EOS 700, og holder absolutt mål..

Det er mange versjoner av Trangia. Gå til trangia.se så for du opp alle variantene. Du bør velge hard anodisert vindskjerm, kaffekjele og belegg på panna, av gryter er Duossal best, disse er alu utenpå og rustfritt innvendig og må bestilles rett fra Trangia. Gryter med belegg er nest best. Du bør ikke kjøpe den orginale gassbrenneren men den som magasinet selger, den passer oppi kaffekjelen til både serie 25 og 27. Du kan kjøpe den som magasinet har på ebay til litt over 100kr hvis du har tid til å vente. Ikke kjøp gassbrennertilsats uten forvarmingsrør. Har du forvarmingsrør kan du ha gassboksen på hode, fungerer da ned til ca minus 15 grader. Velger du å bruke rødspritbrenneren og det er kaldt er vintertilsatsen eller forvarmingsdel Link til tilbehør som varmer opp spritbrenneren veldig flott. Du bør ha en liten stekespade av tre og en sleiv som er flat på den delen som går mot bunn av gryta. Mindre som brenner seg fast, om du ikke følger helt med. Søker du på forumet finner du mye om Trangia også hvordan pakke det kompakt. Det er vel to leire her, de som elsker disse settene og di som syns de er for tunge. Plastplate som passer inne i steikepanne er også praktisk. Som fjøl, lokk og beskyttelse. Finnes også en smart pose til å ha alt i. Er du i nærheten kan du få se på mine sett, har både 25 og 27, gass av begge typer, Duossal og Omnifuel tilpasset Trangia.

Støtter forslag om Trangia. Ukomplisert i bruk, solid, ganske rimelig og ganske lett.

En viktig greie med tur i januar er at mørket kommer fryktelig tidlig og fryktelig fort.. ikke legg ut på lange turer! Viktigere jo lengre nord du drar..

Henger meg på @TSF her, man blir fort sykt kald på pedalene, ta gjerne med ulltøfler, duntøfler eller mange luftige ullsokker. På mine to første vinterturer hadde jeg ikke følelse i potene med mindre jeg var nedi soveposen eller tilbake i bilen.

Jeg har hatt med gapahuk på isen. Brukte da, som nevnt over, store spiker som jeg slo fast med bakside av øks. Enkelt å raskt. Bare hogde i isen foran spikeren for å få den løs.

Jeg har Altra 85, og den kommer til å bli for liten for bruket du illustrerer. Denne er ikke laget for å feste så mye utenpå, og det er det en grunn til. Alt som er flyttet utenpå sekken vil flytte tyngdepunktet og reduserer bærekomforten. Det eneste jeg fester utenpå er skumliggeunderlag. Med det sagt: det er en veldig behagelig sekk, men for en langtur for meg alene med minitelt og liten sovepose så er den akkurat stor nok. Om jeg skulle hatt med et større telt, og kanskje mer enn en sovepose så blir det trangt. Jeg tror jeg ville satset på en av de store 120L+ sekkene som har store sidelommer hvor du kan ha mat og klær.

Finnes ikke noen fasit på spørsmålet nei, men som du er inne på vil det strengt tatt være tilstrekkelig med en sekk på 80+. Selv hadde jeg i mange år kun en Bergans (Fjellheimen?) 85L, men var aldri helt fornøyd med den, synes ikke den var spesielt god på min rygg og den ble i minste laget på enkelte turer. Forrige sommer var vi hele familien på langtur på Hardangervidda og i forkant av denne turen kjøpte jeg en Norrona recon pack 125L syncro flex, etter det har jeg ikke brukt noe annet. Denne sekken har stiv pakkramme og dett kombinert med syncro flex/roterende hoftebelte gjør sekken til en drøm på ryggen selv med svært tung oppakning. Jeg har i underkant av 40kg på ryggen i denne og det var bedre og gå med enn 18kg i den gamle Bergansen... I tillegg har sekken feste for pulkdrag, den har avtagbare sidelommer som kan festes sammen med glidelåser så en har en liten dagstur sekk (denne løsningen er dog ikke veldig komfortabel og kun for småtteri og korte turer). Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne sekken, selv om den muligens er overkill til dagens bruk for dere er det alt i alt en sekk og "vokse" i om behovene og bruken skulle endre seg for dere etterhvert. Prisen ligger på rundt 4000,-

Veldig enig i at her finnes det like mange meninger som sekker (omtrent). Jeg har noen mindre sekker på 30-50L. Et par billige med innebygd stol som egner seg fint til dagsturen langs elva med fiskestanga. To med spesielt flate og brede skulderremmer som bygger lite over skuldra og dermed egner seg godt til jaktsituasjoner. En har jeg fått tvangsutdelt av HV. Den andre har jeg kjøpt selv. For dagsturer og turer med 1-2 overnattinger og bålfyring med bare det mest nødvendige medbragt holder dette i massevis. Men så er det de turene som ikke passer inn i en tilfeldig helg da. Jo jeg kunne hatt en på 60L en på 80L og en på 110L for å dekke alskens ulike behov, typer tur, sesong osv. Her har jeg heller gått for en Norrøna recon syncroflex på 125L. Den er nok overkill til mange av de turene jeg foretar men den funker til dem også. Sekken blir jo ikke brått ubrukelig bare fordi den ikke pakkes full. På den annen side. De turene jeg har på høsten hvor basecamp skal opprettes få kilometer fra vei for å gå dagsturer på jakt derfra så kommer den til sin rett. Siden etappene er korte er det muligheter for å drasse på alsken kjekt&ha-greier, masse ferskmat og annen luksus. Skal ikke dette bli drepen å bære på i en vending så bør man ha en sekk som tåler litt vekt. Nå snakker du jo også om bergans wiglo LT4. Det veier over 6kg. Der alene er du oppe på ei bra vekt. Legg til annet fellesutstyr samt mat som barna klarer å spise og barnas nødvendigheter som kosebamser og livsnødvendigige dippedutter som favorittdukken, ipaden osv så er vekta fort temmelig drøy. Da ville jeg sett i retning bergans powerframe, bergans alpinist, norrøna recon syncroflex, norrøna pararanger, Helsport Svalbard 110L osv. Utstyr som henger å dingler på utsiden kan spare egenvekt på selve sekken (som da kan være mindre og lettere og gi deg mer futt oppover lia) men samtidig er det mer utsatt for skader i krattskog og ved tryning i steinura. Lettere at ting ramler av uten at man er klar over det også. For meg er det et poeng at ting i hodesak ligger inni sekken og ikke stroppes fast utenpå. Spesielt synes jeg mer eller mindre nødvendige ting som soveposer, telt og slikt hører hjemme inne i sekken. Ikke utenpå. Jeg ofrer heller maten. Mat kan du klare deg uten i flere uker om det trengs. Hypotermien kan derimot ta knekken på deg i løpet av et døgn. Litt dramatisk fremsatt kanskje men jeg vil påstå at 98% av turene du leser om her på forumet kunne folk klart å gjennomføre helt fint (foruten mye sutring) uten såpass som en energibar i lomma. Mange ville imidlertid fått store problemer uten beskyttelse mot vær og vind. Jeg har klart meg fint i sju døgn i november månede med regn/sludd/snøbyger fire-fem av dagene uten noe av dette foruten at vi fikk et varmt måltid en gang ca halvveis. Soveposen var det jeg savnet mest av alt. Sekkene jeg forespeiler blir nok for gubben din gjerne litt overkill til solo-turene der det er gode muligheter for å knipe inn på utstyrsmengden og vekta men samtidig er det mer økonomisk med en sekk som dekker alt enn to-tre-fire sekker med spesifikke formål. Miljøvernmessig har det også sine sider for den som er over middels engasjert i slikt.

Klips og reflekterende snor ankommet så nå er det snøplugger versjon 2.0 på gang her 😃

https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=81582999

Kan jeg få føye til en liten ting. Tror nok Rimmen kan bruke kompass. Det er verre med navigeringen, og der er akilleshælen. Det er ikke vanskelig å lære seg og bruke kart og kompass, men å lære seg navigering er ikke fullt så enkelt. Du er ikke nødvendigvis god å bygge hus selv om du kan slå inn en spiker.

Lyspilarer over Banff for noen dager siden da temperaturen krøp ned til -33c.

Min første vintertur var i hagen, måtte rømme inn da kulda slo igjennom underlaget. Lå rett på is. Nyttig erfaring. Vintertur nr 2 var i marka, gikk en normal tur, men en sirkel slik at jeg var ca 200 meter unna nærmeste vei og ca en km fra bilen (skiløypa går rett ved veien). Hadde trent mye på bruk av bensinprimusen. En flott tur. Start med det du har, eventuellt kan låne. To tresesongers soveposer i hverandre blir en vinterpose. To bamse underlag isolerer bra nok. Tipper du har det som trengs, en barnepulk ved siden av sekk går også bra. Når det er oppkjørte løyper er det upraktisk å ha breie ski, mye bedre med de som går i sporet. Når du telter holder det ofte med 15-20 meter unna løypa. Ikke mye trafikk når mørket faller på.

Nydelig, får til og med en selverklært "jeg kan ikke fordra vinter" til å lengte ut.

Heldig med helgeværet i nord, 2 helger på rad med minusgrader og snø. Ukedagene har vært regntunge og mørke, utrolig godt å komme seg ut å få litt dagslys. Sola titter ikke opp over horisonten men lyser allikevel opp landskapet på en helt spesiell måte. Stor opplevelse for en østlending!

Har en standard Trangia spritbrenner. Satt å funderte på hva som er optimal avstand mellom toppen av spritbrenneren og bunn av gryta/kaffekjelen. Googlet og fant denne siden "http://www.ultralight-hiking.com/stoves-trangia.html" der noen ser ut til å ha gått "vitenskapelig" til verks for å finne ut av akkurat det! Ca 30mm synes å være det optimale etter deres funn. Kjøpte meg nylig en Foldingfirebox Nano, http://www.fireboxstove.com/camp-stoves/3-inch-folding-firebox-nano, en liten lett flatpakket sak i stål (dobbelt så dyr Titanium versjon kommer) - som når oppslått man kan brenne kvist i. Med plass til ei en kjele/gryte på topp altså. Har ikke fått testa denne på tur enda, men vil tro at det holder til å koke opp litt kaffevann, som er hva jeg tenker å bruke den til..... Anyway, tanken var her at den sikkert også kan gjøre nytten som "stativ/vindskjerm" for en Trangia spritbrenner...flerbruksfunksjonalitet altså. I stedet for f.eks. en original Trangia Triangel vindskjerm, som vist her: Prøver nå på bordet foran meg..og finner at spritbrenneren passer perfekt oppi NANOen og at dersom jeg legger skrulokket til spritbrenneren i bunn av NANOen, og plasserer brenneren oppå dette igjen, så får jeg omlag 3 cm som ønsket fra toppen av brenneren og opp til gryteholderne på Nanoen. Hmm,, hva finner man ikke ut av. Gjenstår å prøve "live" så klart. Og...kanskje neste skritt da blir å "optimalisere" settet med en enda lettere/mer effektiv spritbrenner...for de finnes vel de og?

Vi filmet vår tur i sommer, og nå er første av 12 episoder ute på bloggen 🙂 Hvis dere har lyst å se to turjenter "erobre" Trønderlag, så ta en titt her; https://grensedager.wordpress.com/2016/12/03/episode-1/

Det tror jeg var et godt alternativ til speilrefleksen, eos m3 har så langt jeg har sett fått gode omtaler. Mange av de minste/letteste kompakt kameraene har som du er inne på en vesentlig mindre sensor/bildebrikke og vil ikke klare og levere skarpe bilder om en har lyst til og blåse opp formatet litt. Selv bruker jeg kun Canon 5dmk3 på både korte og lange turer, har en liten fotobag som jeg fester med to karabinkroker i brystreima på sekken, på denne måten har jeg det alltid tilgjengelig og får knipsa det som dukker opp. Funka fint på Hardangervidda med 37 kg i sekken og nevnte system i brystreima. Kamera på mobilen har jeg egentlig ikke noe særlig erfaring med, men vil tro en opplever bilder som sprekker voldsomt opp om en prøver seg på en utskrift i A4 og kanskje til og med mindre format og... Håper du blir fornøyd med m3 kameraet ditt, hadde vært gøy om du la ut par bilder når du får leika litt med det!

Det var stor forskjell ja! Speilrefleks kan ofte bli i største laget på tur ja. Er du fornøyd med det nye da, fått testet det ?

En kort rapport fra gårsdagens trugetur. Klikk her for å lese :-) Klikk her for å lese :-)

Hvis du ønsker deg en jakke som er både vanntett og pustende under alle forhold så tror jeg du blir nødt til å finne den opp selv. Jeg hadde fysikk på skolen og i følge det jeg lærte der så er denne kombinasjonen bort i mot umulig. Kanskje du får det til å funke i et laboratorie, men ute i naturen med kald vind utenpå og varm kropp inne i jakken så blir det ikke mye pusting.Den eneste forskjellen jeg har erfart mellom en 100% tett regnfrakk og en pustende skalljakke er at når det slutter å regne og jakken tørker på utsiden så vil kondensen på innsiden av skalljakken gradvis forsvinne mens regnfrakken vil holde kondensen inne uten at den tørker. Jeg har flere skalljakker og ytterpunktene er en dyr jakke fra Arcteryx og en billig fra Varde, men den eneste forskjellen jeg har merket er passformen og komforten. Jakken fra Varde er kanskje litt mer kantete og stiv enn den fra Arcteryx, men så har den til gjengjeld flere lommer. Hetta til Arcteryx er bedre enn den på jakken fra Varde, men vind og vann stoppes like bra av begge to. Den mest behagelige jakken er en Dermisax jakke fra Bergans. Den er veldig behagelig å ha på, men den har et tynt nettingfór som blir vått av kondens og som holder litt for godt på vannet. Den må tas av og vrenges for at den skal tørke ute. Med riktig under- og mellombekledning så tror jeg ikke det spiller noen rolle om du har en dyr eller en billig skalljakke, men du vil sannsynligvis ikke finne mange som har betalt flere tusen kroner for en skalljakke som vil innrømme det.

Det bør holde med 31 cm plugger hvis du bruker deadman style slik som Hilleberg viser her. Har bestilt opp noen clips og tråd for å lage mine like med Hilleberg sin løsning. Gå til 3.40 for dette. Forøvrig en meget bra film som er verdt å se. Mange fine tips.

31 cm lange plugger, høy kvalitet ikke noe behov for å gå over med kniv og sandpapir. Stiv aluminium. Fin eloksering og hull til tråd midt på. Tipper det er samme kvalitet som Hilleberg sine snøplugger. Link til ebay 87 kr for fem stk pluss 30kr i frakt.

Enig ift natur utafor nasjonalparkene og at det er stor sjanse for at reindrifta tar ut de bjørnene(lovlig og ulovlig), men den bjørnejakttreninga har også et dyrevelferdsmessig aspekt; stress og ubehag for dyra. Det finnes "roboter"(i mangel av bedre ord i farta..) som kan erstatte den treninga. På den anna sida kan jeg ikke forsvare jakt på en trua dyreart...

Damen fra nasjonalparkstyret som fremmet forslaget om å gi tillatelse til dette har antagelig ikke natur som hovedagenda: Siv Mossleth (født 4. april 1967) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Hun er varaordfører i Saltdal kommune fra 2011. Mossleth driver kursfirmaet Utviklingsfokus[1] og har skrevet boka Bygdeutviklere i Nordland – ny næringsutvikling i landbruket (Orkana forlag 2009)[2]. Hun er også gårdbruker. Siv Mossleth er fylkestingsrepresentant 2015 - 2019. Medlem av komite for plan og økonomi. Hun kunne vært en trojansk hest i nasjonalparkstyret, men at forslaget hennes blir enstemmig vedtatt i styret tyder på at hele styret mangler innsikt. Den største trusselen mot norsk natur er et ensidig fokus på næringsutvikling og næringsliv. Hovedeksponentene for dette ser ut til å være Høyre og Senterpartiet.

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.

Blei et Hilleberg Unna! Prøvde det sist helg på en kort overnattingstur oppe på Skrimfjellet. Så langt utrolig fornøyd! Kjempegod plass til både meg, bikkja og bagasje. Førsteinntrykket er at dette er ett telt av meget høy kvalitet, med solide og gode løsninger hele veien. Utrolig enkelt å plassere på plasser hvor det ellers kan være vanskelig å sette opp telt. Blir nok flere turer med dette i sommer Tusen takk for alle tips og erfaringer! Hilleberg Unna blir et telt jeg kommer til å bruke i mange år fremover!

Jeg ville ikke nølt et sekund med å ta med Unna på høyfjellet, det er et telt som "står han av". Derimot ville jeg nok vært mer skeptisk til disse superlette teltene.

Bli med inn i barnas verden/tankegang og bli leken, skap morsomme historier og fortellinger underveis som forbinder omgivelsene og området dere går i. Det finnes mange krokete troll i en gammel furuskog, en stor mosegrodd steinblokk med hule blir fort et skognissehus og en akkurat passe pinne blir til et riddersverd - kanskje en pause for å ta en fektekamp? Kommer jo an på hvor gammelt barnet er og hva man gjør ut av ting, men blir gåetappen underholdene og interresant for et barnesinn går turen mye lettere. En annen greie er å finne checkpoints og slå på dem hver gang man kommer til en ny og rope CHECKPOINT, og det er om å gjøre å samle flest "checkpoints". Og disse checkpointene er, hvis man går på en merket sti, de røde Tène eller de blå merkene og noen steder stolpene som merker opp stien. Og selvfølgelig skryte av dem og fortelle dem hvor flinke de er til å gå og til å bære osv. Positiv holdning hele veien som løfter dem frem, og alt dette på en mett mage av langsomme karbohydrater, grovt brød med leverpostei osv. Sultne barn fungerer ikke og da er det ikke noe som er gøy for liten eller for stor

Hei! Nå kan jeg sikkert virke litt surmaga her, men jeg er bare en manns mening . Som far til 4, så stusser jeg litt på hvem denne turen er for? Jeg har massiv respekt for de som er flinke til å ta med barna sine ut i naturen, og aktivisere de med andre ting enn skjerm. Selv skulle jeg gjerne vært flinkere. Men å planlegge en såpass massiv tur med ett så lite barn kan late til å være litt drøyt? En bør i alle fall ha massiv erfaring, både barn og far. Veien tilbake kan jo være litt i lengste laget om noe skulle skje på enkelt av de etappene som er tenkt. Det jeg prøver å si er vel at det går an å kose seg i naturen sammen med barna, i større grad på barnas premisser. Men det er mye mulig jeg er for passiv i forhold til dette, og det er lite av den praktiske gjennomføringen som gjort kjent. Dette er som sagt bare en manns mening...