Vinnerliste

Fjellforum har i skivende stund 21 393 medlemmer, hvorav mange slett ikke trenger innføring i bruk av kompass eller lek der man lærer det praktiske. "Monsen på villspor" sees av 40 ganger flere, over 800 000. Rimmen representerer den store majoriteten av Norges befolkning. Som kanskje en gang kunne noe med kompass og kart, men har glemt det . Som likevel har lyst til å gå Syv Søstre, Prekestolen, Trolltunga, Hardangervidda etc. Og tåka kan komme... Og nye tråder om unødvendige redningsaksjoner... Selv om det garantert hadde vært interessant for mange av oss her på forumet med flere spissfindige utlegninger fra Monsen, så synes jeg at det blir feil om det skulle gå utover den biten av programmet som gjør forsøk på å lære "blanke" folk helt grunnleggende kunnskaper og læringsmetoder for hvordan friluftslivet kan gjennomføres ganske så trygt og praktisk. Blir nesten litt nostalgisk av NRKs vilje til fortsat å drive "allmennutdanning" her, jeg Hvis noen vil vedde mot "Hilleberg 10 UL", skal jeg gi gode odds, tror jeg ...

Fint i skogen om dagen. Husker jeg leste en tråd her på forumet hvor det ble stilt spørsmål om hva som er poenget med å ha hund. Dager som dette i lag med dine beste (firbeinte) venner som du bruker ALL din fritid i lag med. Du kan legge fiskestanga di i boden om vinteren. Parkere snøscooteren din i garasjen om sommeren. Med hundene dine opplever du friluftsliv året rundt.

Skiføre for entusiaster mellom Fjellstul - Eriksbu, Blefjell i helga! Det er ikke ofte vi møter på folk på vår årvisse tur, i år hadde vi blitt overasket om vi hadde møtt andre.

Nok en gang flott levert av Monsen. At han klarte tidsfristen var jo helt som forventet, og jeg tror ikke han trengte å anstrenge seg særlig heller. Ser det mange som klager på at Rimmen ikke kan navigere med kompass, men det hadde jo vært enda mindre underholdning dersom de hadde sendt ut kompisen til Lars for å finne sjokoladen. Jeg bet meg forresten merke i at denne kompisen tok feil i rutevalg mellom post 1 og 2, så eksperter kan også bomme. Hadde Monsen på villspor vært laget med fjellforumere som målgruppe hadde han aldri kommet lengere enn til startpunktet. Der hadde det blitt en utstyrsdiskusjon av en annen verden 😉 Håper det kommer flere sesonger, og så gleder jeg meg til bakomfilmen.

De som har fulgt med på 71 grader nord har kanskje registrert det samme som meg. Kunnskapene om bruk av kart og kompass ligger langt under middels hos de fleste deltakerne. Dette er nok også ganske representativt for befolkningen generelt. Selv begriper jeg ikke hva som skulle være så vanskelig med dette, men det er vel med kart og kompass som med sykkel. Har man først lært det en gang så kan man det (tror du kanskje), men ved å praktisere kunnskapen så blir man bedre og bedre. At NRK, fra tid til annen, påtar seg rollen som lærer i denne disiplinen og påpeker hvor viktig denne kunnskapen kan være, må vel bare være greit. Kanskje det kan spare oss for et par dyre leteaksjoner i fremtiden. Dessuten så er sikkert ikke disse programmene primært laget med tanke på den typen seere som man finner her på forumet, men heller mer for å være interessant for folk flest.

Siste episode var inspirerende! For et flott område...jeg puttet meg selv i en elvekajakk og padlet forbi Monsen der han måtte bære. 😜 Men jeg slår et slag for Anne Rimmen. Hun er en flott programleder. Nei, hun er ikke innbegrepet av friluftsmenneske akkurat, men hun er en kontrast som er med på å gjøre programmet så bra, og kanskje grunnen til at de små ungene mine og folk som ikke er helt der Monsen er, gidder å se det? De kan kjenne seg igjen i hennes famling og tabber. La henne være til inspirasjon, ikke en som ødelegger 👍

Nå er det vel ikke Monsen som pakker sekken

Husk at en ekspert vanligvis bare er en som kan alt, eller det meste, om litt, mens en amatør, som oss her på forumet, er en som kan litt om alt.

Og jeg som trodde det å spise seg varm var barnelære 😉 Det er andre som har påpekt at dette er familieunderholdning. Ikke et vitenskapsprogram for få utvalgte. Programmet skal jo favne så mange som mulig. Og da vil "ekspertene" føle seg litt oversett. Sånn er det bare. Jeg kan riste på hue av de få programmer med hest på TV også. Fordi det er for uproft. Men så tenker jeg heller at den enkle lærdommen som kommer frem faktisk er veldig informativ for de som virkelig ikke har anelse om forran og bak på en hest. Og heller være takknemmelig for den informasjonen de får. Jeg finner uansett ut hva jeg trenger å vite mer om med egne studier. Jeg er inneforstått med at det aldri vil komme noe revolusjonerende ny lærdom via et familieprogram på TV. Synes denne tråden uansett er ufattelig underholdende. Digger engasjementet her 👌 og så håper jeg på flere sesonger fremover. Jeg tror nemlig dette er et program som kan få asfaltvandrere og sofaslitere ut i naturen med litt mer kunnskap enn de hadde.

Mer eller mindre resultatløs fisketur i dag, men fin tur var det!

En natt ved bålet. Ingen ting slår den opplevelsen. God tid til refleksjon, Godt tid til å se på stjernene. Sove litt, fyre litt. Jeg bruker ikke noe trekk på soveposen. Men er meget nøye med hvilken ved jeg bruker. Gran er eksplosiv og spruter fælt, mens bjørk og furu brenner rolig praktisk talt uten på sprute. Det viktigste, men det vet du sikkert, er å avpasse størrelsen på bålet slik at du kan ligge relativt nært. Eller for å sitere en klok indianer: Hvit mann - stort bål - sitte lang i fra. Indianer - lite bål - sitt nært.

Har tenkt det samme selv. Det er mye godt bygd opp over Monsen og det begynner å bli ganske likt det vi har sett før. Han har en erfaring som er helt unik og en god formidlingsevne. Selv for de som har fartet litt ute er det stadig noe nytt å lære. Jeg har for eksempel aldri tenkt over at om man har for tynn sovepose eller er redd for å fryse om natta - kan spise seg god og mett rett før man sovner. Da er det mindre sjans for å fryse. Tror det var nevnt i et nettmøte et sted med han. Så mer turtips tror jeg også er greia om de skal fortsette med dette. Jeg kunne for eksempel tenkt meg en serie der han gjenbesøker sine "gamle tomter" i Børgefjell, Saltfjellet eller på nordkalotten.

Ja, og det som overrasker meg er at deltagerne ikke gidder å lære seg bruk av kart og kompass før de starter på turen. De vet utmerket godt lang tid før start at de kommer til å få bruk for orienteringskunnskap, likevel vet noen av dem knapt nok at sola står i sør kl. 12, og misvisning har de aldri hørt om.

For å spore av litt fra tråden fikk jeg flashback til tidlig nittitall da jeg som tenåring slet ut katalogene fra Aaserud Sport 😊 Husker at jeg drømte om en Norrøna Dovre gtx-dress og Optimus 111, førstnevnte var alt for dyr og en Optimus fikk jeg ikke kjøpe pga at min mor mente de kunne sikkert explodere.

Jeg har sjeldent observert en tråd med så mange gode argumenter, selv om ikke alle er enige med hverandre så har de argumentert saklig for sine syn. Trangia har 3 store fordeler, 1) Det er veldig stødig, og risikoen for å velte en kjele er så godt som eliminert. 2) Vindskjermingen er meget bra, dette gir veldig god drivstofføkonomi, samtidig som vindskjermingen ikke har stor sannsynlighet for å smelte. 3) Settet er greit å pakke opp/ned. Siden du har Trangiasettet fra før så kan du fint prøve ut variasjoner uten vindskjermen til Trangia , og evt. tilpasse den brenneren du ender opp med dersom du føler at savner noen av fordelene til Trangia. Kjeler og panner fra Trangia passer jo på det meste. Jeg er selv tilhenger av at man lett skal kunne regulere ned flammen til meget lav styrke. En del av primussene som er nevnt over krever mer fingerferdighet enn jeg setter pris på for å få til dette. Kjennetegnet på de som er lette å regulere er at selve reguleringen sitter nede på brenneren. (Optimus Nova +) med regulering ved å vri på slangen er unntaket, den er vanskelig å justere uansett! Optimus Nova og ikke minste Coleman Apex er de to beste jeg har i så henseende. Jeg har ikke testet MSR dragonfly, men denne er kjent som en god bråkebrenner, og jeg mener at den nok var et forbilde for konstruktørene av Optimus Nova. Vi ser også at brennere med disse egenskpene veldig ofte er bråkebrennere, så hvis støy er avgjørende så må man velge. Coleman apex (evt Coleman 550B) er stille, og regulerbare, men vanskelige (550B umulig) å bygge inn i Trangia. Disse er også i praksis rene bensinbrennere, (selv om det er mulig å bygge om, og kjøre på parafin) Det siste og kanskje avgørende argumentet er at man skal føle seg komfortabel med, og ha tillit til det produktet man bruker. Avgjørelsen blir til slutt subjektiv, og ikke alltid endelig. Vi ser over her at Snorre valgte Whisperlite p.g.a. støy men på bekostning av hvor lett det er å regulere ned til svak varme. Jeg har en meget gammel Whisperlite og det er en god brenner. Skulle jeg kjøpt dagens modell ville jeg isåfall valgt en som kan bruke både bensin og gass. Det tok meg mange år å innrømme at bensin er rimelig trygt, og at parafin har vel så mange ulemper, men igjen vil jeg henvise yil Snorres erfaringer av lekkasjer. dsk

Øvelse gir mester.

Forsøker et til fra en av høstens jaktturer. Du får ikke med deg slikt fra sofaen....!

Gjennomførte en hyggelig kosetur med minsten i dag ved Skrim/Kongsberg. Første økt var litt storfugl jakt. På endestasjonen var det kakao og sjokolade. Deretter gikk vi til en gapahuk for å tenne bål og grille pølser.

Topp skøyteforhold sør for Kongsberg i helga. Ca 20 cm is på Store Stølevatn på Skrim og Hajern / Øksneren.

Ble en liten tur denne uken også - gikk mesteparten av turen hjem fra jobben i dag Småskummelt føre da jeg gikk på asfalt, men da jeg kom inn på grusveiene i Kanadaskogen var alt bare velstand. Da jeg kom meg opp mot Viggohytten begynte det å bli trøblete å finne godt feste, så jeg stoppet der og tok på broddene i halvsolen ved flaggspillet: Alle uker med en "fjelltoppkaffekopp" er gode uker - og det ble en vedfyrt en på toppen av Gravdalsfjellet i dag : Noen få minutter etterpå, akkurat da kaffen var ferdig, kom en liten snøbyge - heiv på litt mer klær og satt godt inntullet og i ly for brisen fra nord, med en kopp varm kaffe i snøvær og sol Etter en knapp halvtime stopp var jeg på tur mot Holefjellet og derfra ned til Laksevåg omtrent samtidig med solnedgangen. Godt med litt friskluft!

I forbindelse med "Monsen på villspor" registrert jeg følgende uttalelse Hengekøye på topp! Skrevet 11 timer siden · Rapporter innlegg 12 timer siden, Hege P. skrev: Flott episode denne gangen også! Jeg likte ekstra godt at han brukte tarp og hengekøye på turen. Enig! Hengekøye er helt topp Klarte du å se hva slags hengekøye det var? Bjørja liker dette 1 Liker Om du som leser tror at jeg er kritisk og stiller sarkastiske spørsmål, så ER jeg ikke det, for da hadde jeg spurt hvordan det er i 1400 meter på Hardangervidda. Men jeg lurer så på hva som er så mye bedre å ligge med rumpen som det laveste punkt en halv meter over over fedrelandet, enn å ligge på det under en presenning, gapahuk eller telt? Det jeg altså lurer på er hva som er så mye bedre enn å ligge i telt, eller under en presenning for den del. Hvordan er det å tilbringe en «natt ved bålet» i hengekøye? Og når bålet trenger påfyll, blir det ikke mye mas? Og hvor ligger hunden, om du ikke har en utehund da. Og hva skjer når du våkner kl 3 om morgenen og fryser. Må du da ut av posen, for å koke en kopp kaffe? Og så tenker jeg på hvor godt det er å ligge i Aktoen når vinden uler, og jeg trekker ned glidelåsen til innerteltet, og kjenner hvor godt det da blir. da er det godt å ha et skikkelig innertelt. Og så lurer jeg på en ting til, i disse lettveksttider. Hvor mye veier en slik doning?

Funket bra for meg denne siste episoden. Er ikke eldre enn at jeg greier å huske de første rundene med kart og kompass på egenhånd og synes Rimmen traff godt med sin småstressa sjokoladejakt. Fin måte å trene kart & kompass på. Men en smule vonbråten over at det dukket opp en hengekøye i fem sekunder. Først fordi den var der uten fnugg av kommentar når vi noen minutter før hadde hørt at "Monsen er blitt litt konservativ på sine eldre dager...". Det er dårlig fortelling. For det annet, når Monsen ikke vet hvor han skal, hva gjør en hengekøye i sekken hans? Jeg liker en hengekøye når jeg vet det blir flust av trær, men her kunne han stått på Hardangervidda (som i forrige program), og hatt problemer. Nå hadde selvsagt Monsen klart den oppgaven greit, men om du ikke vet hvor du skal, så er ikke hengekøya førstevalget. Og for de som ikke har skjønt det ennå: årets sesong ble tatt opp i 2015. Så hvis Monsen har vært på på villspor igjen, så blir det nok Rimmen til neste år også

Jeg har det soveposetrekket du kjøpte Hege. Jeg synes det ble mye kondens i det. Men den ene natta jeg brukte det, så blåste det opp veldig ved soloppgang, så da var jeg faktisk glad for det til tross for kondensen. Og siden jeg var på tur med en med pyromantendenser, så satte jeg ekstra stor pris på det.

Jeg fylte 61 for noen dager siden og tester stadig ut nye saker jeg kommer på. Slik testing på "turmetoder" gjør det enda morsommere. Men er det noe jeg er usikker på fungerer tester jeg allid i nærheten av hjemmet først, gjerne i hagen.

Takk for godt svar. Da vet jeg det. I tillegg er det sikkert moro å prøve ut noe nytt, noe jeg nok er for gammel til nå. I stedet får jeg glede meg over dere unge. Og tenke litt tilbake da jeg synes det var topp først å trekke søppelsekk 1 opp så langt den gikk, for deretter å trekke søppelsekk nr 2. med avklippet bunn opp til haka. Over hodet hadde jeg spent opp søppelsekk nr 3 som var sprettet opp og fungerte som tarp. Og under der sov jeg som et barn, mens regne høljet ned. Akk ja

1. Frenetisk leting etter en ok plass til teltet er en saga blott. Unntatt på høyfjellet. 2. Bål først. Sove etterpå. 3. Har to hunder. En buhund og en am.akita. Sover på bamseunderlag under køya. Om vinteren henger jeg opp den store jervenduken på samme måten som et myggnett. Lukker i fotenden, åpen i hodeenden. Langsgående glidelås opp, for enkel tilgang til køya. På denne måten blir det lunt for alle, med lufting nok til å unngå kondens. Liggeunderlag til hundene inni "hula" under hengekøya. Buhunden elsker det. Akitaen gir beng. 4. Fryse? Skjedd en gang. Feil liggeunderlag og feil pose. Tente bål. Og tok til meg litt lærdom rundt temaet hengekøyetur.

Hilleberg Staika. Blir moro å endelig selv få testet ut et Hilleberg.

Da har jeg kjøpt meg pulk! Transporter 155 (brett komp m/drag) Piteraq Pack Bag Omnifuel II Service kit

Ensomt - og sleipt... Fjelltur – topptur – i desember? Denne lørdagen var det ikke bare mulig, men helt greit. Været avgjør slike ting selvsagt. I forrige uke var det vinter, med frost og is. Det ble nødløsningen for lørdagsturen. Langs sjøen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det er jo egentlig litt ergerlig, her går jeg og prøver å få til en førjulssesong uten denne turen og så komme kulda og ødelegger – tidlig i desember. En uke senere er det omtrent sommertemperatur, med opp mot 10 grader i lavlandet. Ingen kan kalde det tørt. Så selv om det er høy temperatur, så er det vått. Masse vann i elver og bekker. Høy temperatur i desember betyr vanligvis regn. Denne lørdagen var i så måte et unntak – det var opphold, men mye vann og fuktighet ellers. Det er likevel grunn til å være fornøyd med både vær og forholdene ellers når det er mulig å komme seg til topps på Bynuten. Den er ikke mer enn 671 meter over havet. Høyt nok til at temperaturen er en god del lavere enn lengre nede. For egen del har det ikke blitt så mange desemberturer til denne toppen. Det har blitt mange turer lengre ute mot havet, hvor is og snø ikke ødelegger. Værmeldingen var raus med godord – sol og lite vind. Ville det være andre på tur denne lørdagen? På parkeringsplassen var det en bil – utenom min. Og sporene etter en person, som ikke gikk mot Bynuten. Da jeg var kommet et lite stykke opp i bakken, kom det en bil til. To personer som ville på tur. Jeg lurte på når de ville ta meg igjen – det virket som de gikk litt fortere enn meg. Det fikk meg til å tenke på hvordan ting skifter. I yngre år – før 65 – tenkte jeg som oftest på når og hvor jeg ville ta igjen folk. Nå blir det mer om noen vil ta igjen meg….. Det gikk ikke lett oppover bakkene. Tungt… Det kan jo være at alle turene i lavlandet har gjort bakkene tyngre. Det tok antakelig litt lengre tid enn vanlig. Noe skyldes forholdene. Det var sleipt og glatt. Det var ikke hold i noe som helst. Steinene var svinglatte. Det var ikke hold i sorpa overhodet. Det gikk sent. Jeg kunne se paret bak. De holdt omtrent samme fart som meg. Omtrent halvveis ble de borte – antakelig en liten pause. Jeg fortsatte mot toppen. Inn i tåka. Enkelte plasser var sikten ned mot 30 meter, og det er tett tåke. Det var ikke mye å se på toppen. Det ble ingen lang stopp, jeg drakk saft og snudde. Et stykke nedover, kom paret imot. De ville ta rundturen. Jeg mente det ville være litt vanskelig, det skal ikke mye til før de er ute av stien, og i tåke kan det bety mange timer ekstra. Jeg tror de tok samme vei som meg – rett ned. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noen imot. Det var ingen andre på tur, men helt nede ved parkeringsplassen var det et par som startet. Jeg lurte på om jeg skulle spørre om de hadde med lykt, men lot være. Jeg burde muligens ha snakket med paret – det viste seg å være utlendinger. Det er ikke helt sikkert de helt er vant med tidlig mørke.Les hele artikkelen

Det er supert med skiføre på Røros, men jammen er det godt å komme seg bort fra mørketida også! Joggesko og shorts er helt ok turutstyr Bildene er fra to forskjellige turer i åsene ovenfor Patalavaca på Gran Canaria.

12 kilometer på truger i går sammen med @Tor-Erik-L-77. Finfin tur til Floretuten i Lardal.

Elsker det når gode ideer får utvikle seg og bli til enda bedre ideer. Spesielt om de er litt impulsive. Jeg er småallergisk mot november og desember og mangel på sollys. Så hva er vel da bedre enn å finne ut at man skal stå opp lenge før sola bare for å få maks lys ut av dagen? Så da var det å stå opp før hordene av walk of shame'erne var på tur hjem. På med hodelykter og småløpe 4.5 km opp fra Skar til Mellomkollen for morgenkaffen og litt brandy. Småsvette rakk vi soloppgangen og fikk en perfekt utsikt til søndagsfrokosten. Var rett og slett en ubeskrivelig vakker morgen. Tok turen om Midtkollen og Gaupekollen før vi endte opp ved Skar igjen. Å få med seg Maridalsalpene og fire og en halvtime med tur før folk har spist frokost funker. Selv for B-menneske som meg

Ble en tur opp på Torstind 559 moh. Vanna i Troms. Lyset i nord på denne tida er bare så vakkert. Utrolig hvor mye tyngre det er å gå når snøen er lagt seg! Men når en kommer opp på toppene, så er det glemt.

Jeg fikk meg en turstekepanne denne uka og ville ut og prøve den. Nå har også valpen vokst seg litt større og jeg tørr å ha den med på litt lengre tur (og med lengre mener jeg et par tre kilometer og god tid). Så når jeg følte vi hadde kommet langt nok prøvde jeg å finne en grei plass å gjøre opp bål i solen og i ly for vinden. Det var enklere sagt enn gjort, fordi det blåste litt for godt overalt og solen gikk plutselig ned. Men jeg fikk nå fyr på bålet etter hvert og peanøttkylling i wraps ble tilberedt mens jeg så på en fin himmel over fjellene. Galileo slo seg sånn halvveis til ro med sekken til hodepute. Ellers lå han strak ut resten av dagen og jeg var fornøyd med stekepanna mi!

Støyen blir borte om du setter på en stillebrenner, koster noen kr, men blir en ny verden. Lettere og regulere enda lavere også. Men krever at du forvarmer bra, og venter til den har brent helt ut, for så å retenne. Minst sot på forvarming med rødsprit.

Mitt er så nytt at jeg ikke har rukket å teste det i felt enda, så det du sier er interessant, Gittiamo. Blir spennende å teste. For noen år siden lå jeg ute uten tarp, og opplevde å bli fullstendig nedsnødd i løpet av natta. Posen var en Tyin Elite, og bamseunderlag. ikke sovepostrekk. Gikk bra det også.

For varme er det jo selvfølgelig bedre med en foret fjellduk, men selv disse tåler ikke for mye glør. Har man et lite luftehull er det ikke noe store problemer med kondens. Bruker selv et soveposetrekk fra magasinet.no som fungerer veldig bra mot glør og fuktighet fra bakken.

Rimmen ut med kompass igjen? Why?!

Nå er vel ikke programmet i hovedsak produsert for utstyrskåte, katalogrunkende og forståsegpåere fjellforum brukere. Men heller ett program som er hygge for hele familien på en lørdagskveld.....det er nok for få av oss i Norge til at det lages egne program til oss er jeg redd.... Er nok redd for at det hadde blitt færre seere med fokus på survival biten. Selv om jeg også syns det kunne vært noen flere tips.

Takk for supert svar,da skal det prøves til helgen😀

Siste av to fisketurer denne helga, er å lese på bloggen i dag, uten nevneverdig fangst. Fin tur likevel.

En av mine små turer, ikke dagens, men 3 november i år+fra oktober.

Lenge siden jeg har lastet opp noen bilder så det er vel kanskje på tide igjen Litt Rondane i januar skader vel ingen

Jeg blir liksom aldri lei av telt og nordlys jeg, altså. Det er bare å beklage. Det snek seg med et stjerneskudd også. Det er umulig å gå i teltet for å legge seg på sånne kvelder. Jeg har imidlertid funnet et godt alternativ/kompromis og det er å bruk sekken som liggeunderlag (stapper noe ekstratøy høyt oppe i sekken og legger den ned) og sitte/ligge halvt oppreist ut mot døra i forteltet godt støttet av sekkens naturlige ryggstøtte med døra åpen. Da kan jeg duppe av litt også.....

Noen timers fiske i dag gav to i håven til slutt.

På bloggen i dag har jeg oppsummert Ally-sesongen. Det ble 8 turer lokalt i år.

Veldig kornete, ellers relativt fornøyd



Vi padlet fra inni Sverige gjennom Nord-Trøndelag til Trondheimsfjorden! Her er filmen

Da har jeg testet lavvotur med poden i to sammenhengende netter hvor vi måtte gå et stykke på ski for å komme frem til plassen jeg hadde planlagt å ligge. Utstyret ble pakket i en pariserpulk med taudrag samt ryggsekk. Taudrag fungere bra sålenge man pakker smart, men opplevde på vei inn at pulken bikket flere ganger. Bedre på vei hjem da jeg pakket noe annerledes. Vedovn og bunnduken ble med, men droppet innertelt. Ble minimalt med dugg, så det var ikke noe problem. Uten innertelt så blir jo lavvoen endel større, ergo ikke fult så varmt ved fyring. Ovnen tar også stor plass i pariserpulken. På vei inn sto den oppreist, men da bikka pulken ofte, la den på siden ( litt skrå pga for brei i forhold til pulk) på hjemturen noe som fungerte bedre. Ikke noe granbar under bunnduken, men kun snø. Hva gjør folket her når snøen er vanskelig å komprimere? Jeg lot det være en liten øy i midten hvor ovnen sto på ( noen vedkubber under ovnsbeina). Så gravde jeg til en gåplass rundt denne øya. Sengeplasser rundt på sidene nærmest duken, samme høyde som øya. Fungerte bra det. Så var det fyring. Hadde fokus på å finne tyrived da dette er kanon ved bål. Men oppdaget etter demontering av pipa at det nesten var tett med sot. Tenker da at kanskje man bør fyre med annen ved, evnt kun bruke tyri ved opptenning. Hva tenker dere? et annet tips jeg erfarte er at det tar litt tid å koke opp feks litt vann på denne ovnen, derfor bør man planlegge matlagingen litt før barna er sultne:). Kanskje gass kan være kjekt å ha med:).