Vinnerliste

Flåte med uteliggere.... Er det en del av debatten om å fjerne romfolk og andre tiggere fra bybildet?

For en del år tilbake så gikk jeg på en skikkelig smell. Jeg hadde i lange tider ledd av fenomenet "møte veggen" og mente bestemt at det bare var et tegn på dårlig selvbilde eller at personen trengte litt oppmerksomhet. Men så traff jeg denne veggen selv, og det ganske ettertrykkelig. Det kom krypende, sakte men sikkert, "som en tyv om natten". Korttidsminnet ble belagt med Teflon og alt som gikk inn gjennom ører og øyne forsvant like for ut igjen. Motstand som f.eks. små unger hjemme som var litt vrange og f.eks. ikke ville spise maten sin eller nektet å sove hadde aldri vert noe problem tidligere, men nå resulterte det bare i en eneste følelse, trang til å gråte. Psyken var helt på bånn og da kollegene på jobben lurte på hva som var galt, ble det en tur til fastlegen. Etter å ha forklart symptomene for legen så tittet han meg dypt inn i øynene og spurte hvordan jeg ellers hadde det med meg selv oppi alt dette, og svaret var "helt jævlig". Dette var noe jeg aldri hadde opplevd før og som gammel hjelpekorpsmann så fant jeg ingen forklaring eller hjelp i min egen kunnskapsbase. Dette hadde legen hørt og sett før og med en to ukers sykemelding i lommen gikk jeg hjem og så for meg et par uker med fiksing av hus, rydding av loft og kjeller og ellers alt annet som jeg ikke hadde fått tid til tidligere på grunn av mye jobb og en krevende familie. Jeg endte opp som et vrak på sofaen og etter fire dager lurte kona på om jeg bare skulle ligge der og dø eller om jeg skulle forsøke å gjøre det jeg selv alltid mente at andre bare måtte gjøre når de hadde problemer. Ta seg selv i nakken og oppføre seg som en mann. Men jeg orket jo ingen ting. Ok, er det noe du liker å gjøre og som gjør der rastløs og irritabel hvis du ikke får tid til? Ja, ut på tur, og så er sykkelen en veldig god venn. Jeg begynte med korte sykkelturer i skogen og fjellet i nærområdene og etter hvert som turene ble lengre og den fysiske formen gradvis ble bedre så kom også psyken etter. Sykkel, fjellsko og fiskestang ble medisinen min, hver eneste dag, og sykemeldingstiden som i utgangspunktet var anslått til minimum to til fire måneder ble redusert til fire uker. Det er mye god valium i en fiskestang, men den kan være ganske avhengighetsskapende.

JO kanskje hadde det vore litt dyrare men det er jo faktisk produsenter i Noreg i dag som lagar utstyr, f eks isbjorn.no og lanullva.no (og kom ikkje på sa mangen andre....). Men dersom ein ikkje kunne kjøpt telt til 1000,- nok i kina så hadde det kanskje vore marked for å starte ein teltproduksjon i noreg eler primus eller jakker eller kva det må vera. MEN det ville blitt dyrare men ikkje så dyrt som du skisserar.

Det er supert med skiføre på Røros, men jammen er det godt å komme seg bort fra mørketida også! Joggesko og shorts er helt ok turutstyr Bildene er fra to forskjellige turer i åsene ovenfor Patalavaca på Gran Canaria.

Hot Amigo ølpølse er i fin i sidelomma på lange turer

OG så spørs det jo hvor mange kokker dere har med på tur Her fra Svea 4 Camp

Man kan vel ganske sikkert slå fast at det er en generell positiv utvikling i forhold til bevissthet. Nøkkelen er bare å finne den beste løsningen, noe som helst krever retningslinjer på høyere nivå og ikke bare pres fra forbrukerne. Vi forbrukere har ikke kapasitet til å vurdere alt hele veien. Alt som virker bra er ikke nødvendigvis like bra som det ser ut til. Man kan f.eks. ikke spise sko. Først og fremst veldig bra at du har prinsipper og virker til å følge litt med. Problemet du er nødt til å være bevisst på er at større selskap i snitt er større utsatt for kritikk av NGO-er og derfor kommer mye mer frem i lyset og media elsker å vinkle sakene negativt for samtlige selskaper. Et godt eksempel er selvmordsstatistikk på Foxconn (stor produsent for blant annet Apple, Sony osv.). Dette fikk store medieoppslag og gjorde at spesielt Apple kom under sterk kritikk. Et mer nyansert bilde viser at selvmordstatistikken lå langt under det som var gjennomsnittet i Kina. Poenget mitt er. Ettersom de store selskapene har mye større press på seg, vil de som oftest være ganske gode på å endre seg i riktig retning. Dette vil ofte motvirke det som fra tidligere har vært et alt for stort kostnadspress. Når mindre selskap mener det er mer etisk riktig å produsere lokalt (for miljø, arbeidsrettigheter osv.) så må du gjerne være enige i det, men du må for all del ta baksiden av medaljen med i dette (nemlig at du røver dette fra fattige land).

Det er gjort en del forskning på området. Folk er villige til å betale ekstra for produkter som er merket med "etisk handel" i en eller annen form. Problemet er at den ekstra prisen de er villig til å betale i de fleste studier ikke overgår den ekstra prisen det koster for bedriften. Det er noe variasjon i konklusjonene (da det er ulikt fra produkt til produkt), men den mest kjente studien er gjort på kaffe og fair trade hvor man sammenlignet den samme kaffen med og uten fair trade-merke. Problemet med oss som forbrukere er ikke at vi ikke kan påvirke til etisk handel, men at vi er "hykleriske" og uvitende. Vi overdriver alltid hvor mye vi er villige til å betale for etisk handel/produksjon. Uvitenheten materialiserer seg også i ting som økologisk mat og bruk av palmeolje. Uten at jeg tar noe standpunkt i disse to sakene, så er problemet at vi bare antar hva som er best uten å vurdere alternativet. Økologisk mat legger beslag på betydelig større jordareal enn tradisjonell mat og vil også drive langt mindre effektivt (ikke særlig bra i utfordringen det er å mate hele jordas befolkning). Palmeolje blir stort sett erstattet med soya, som er svært skadelig for regnskogen. Miljøsertifiseringer, FNs guiding principles og lignende programmer feiler for øvrig også på å motivere bedrifter til å handle etisk. Problemet er at de som sertifiseres og binder seg til slike program viser veldig lite ekstra innsats enn den de allerede hadde. Med andre ord, selskapene som er med i slike "programmer" er absolutt i snitt bedre enn de som ikke er det, men de viser ikke tegn til å bli bedre av å være sertifisert/binde seg til slike program. I kombinasjon med at forbrukerne er lite villig til å betale for det, på tross av at de sier at de er det, så funker det relativt dårlig.

Nei, vi kan påverka til etisk rett handel. Kor mange kjeks og sjokolader finn du i dag med palmeolje? Kor mange store produsenter av utstyr har eigen side som informerar om etisk handel? Kvifor miljøsertifiserar mangen bedrifter seg? Kvifor legg utstyrsprodusenter ut opne lister om produksjonen sin? Jo svaret er 1)fordi det er god reklame å vera "bærekraftig" 2) fordi produsentane tek eit samfunnansvar. Forbrukarane har stor makt, som mangen av eksempla over viser. Eg kan ikkje sjekka at alt går rett for seg på ein fabrikk i Vietnam men eg kan ta ansvar for mine egne kjøp ved å kjøpe eit produkt som produsenten seier er produsert under gode arbeids- og miljøtilhøve. Det mest effektive ein kan gjera er å ta ansvar for sine egne handlingar, om det er kjeldesortering eller kjøp av ny turjakke. Pengane kjem frå forbrukaren.

Ok liten ekstra oppdatering: hadde en liten diskusjon rundt hvor det stod at Senja var en -10 pose, det viser seg at det ikke stod på beskivelsen til posen, men på en sånn gradestokk på siden. Det viser seg at det henviste til ekstremtemperaturen. De var imidlertid veldig greie og tilbød meg nye poser med nakkekrage og -10 komforttemp så det var jo sykt god service da.

Det er vel ikke gitt at arbeidsforholdene i Kina er dårlige over alt, og at de er bra alle steder i Estland eller i USA..? Poenget her er vel å få gjort systemet gjennomsiktig, slik at man som forbruker kan bidra til å straffe de som ikke opptrer skikkelig.

Beklager sein reaksjon. Ved å benytte formelen som gir avstanden til horisonten (kvadratroten av 2hR hvor h er høyden over havet og R er jordradien), vil en fra Rulten (1062 m) se 116 km og fra Lurøyfjell (685 m), vil en se 93 km, tilsammen 209 km. Avstanden mellom toppene er 223 km så ut fra dette skulle en ikke kunne se den ene toppen fra den andre. Men poenget er brytningen i atmosfæren. Den kan variere p g a værforhold, men har normalt en krumningsradius på 5-6 ganger jordradien. En kan da bruke formelen ved å benytte en jordradius R' som er gitt av R' = kR/(k-1) hvor k er strålens krumningsradius gitt i antall jordradier. Ved k=6 vil strålens laveste punkt mellom disse to fjelltopper ligg 50 m over havflaten. Jeg prøvde å legge inn et diagram som viste strålens høyde over havet samt eventuelle landmasser mellom toppene, men det skar seg. Jeg kan sende diagrammet som vanlig e-post hvis du ønsker. Hilsen ods

I sommer fullførte jeg den drøyt 640km lange turen "island på tvers" og tenkte noen her inne kunne ha glede av filmen jeg har laget.

En utfordring jeg ofte har når jeg går på vinterturer er å få fylt på nok energi underveis, særlig om det er veldig kaldt og surt. Det frister ofte lite å gjøre lange stopp å styre med mye kokkelering. Ofte kan dette resultere i at man går seg litt tom og det er ikke helt heldig... Om man liker nøtter/nøtte/sjokolade blandinger så er det rask energi men syntes ofte det ble litt tørt og tungt å svelge ned på sikt. På noen turer i fjor eksprimenterte jeg litt med forskjellige typer pølser, bl.a. øl-pølser, spekepølser .o.l - Disse syntes jeg er lette å raske å få fordøyd og de kan i værste fall gnages på mens man går eller tar 5-10min pauser. Gir mye energi i forhold til vekt. Jo fetere pølser jo mer energi

Men det har med innsikt å gjøre. Se én amerikansk sportssending så skjønner man at norske sportsjournalister er på høyde med middels brunkrembloggere til sammenligning. Der får man opplyste og saklige spørsmål med oppfølgingsspørsmål og påfølgende oppfølging, det blir som en samtale med relevante kommentarer fra begge sider. Det er interessant, men jeg gjetter at 1/3 av alle oppfølgingsspørsmål de norske stiller, har utøveren allerede sagt noe om da de ubroderte forrige svar, men journalisten hørte ikke på svaret, de bare venter til det blir stille og stiller neste spørsmål de har på blokka si. Det er til tider flaut å se og høre dem. Bare vent til håndballkampen i kveld så får vi sikkert mer enn en flau situasjon. Kanskje det blir bedre om de spiller håndball i skauen? Men med den logikken burde de jo stille lure spørsmål i langrenn....

Greenwashing. Et ord som sier mye. Det er det jeg ser på som den største faren for oss. Hvor mye skal vi tro på produsentene? ESG-kriteriene (environmental, social and governance) vil øke fremover og flere og flere blir mer bevisste sitt forbruk. Ting blir nok mer og mer transparent. Uansett så lenge man selv prøver så godt man kan så er det bedre enn ingen ting. Man hører jo så mange unnskyldninger der ute for å slippe å ta ansvar som forbruker. Men er man litt bevisst så er det bedre enn ingen ting. Og så får man velge sine kjepphester i alt kaoset.

"I am sorry to tell you, but you are right". På ferietur i Holland var jeg overrasket over at det nesten var umulig å finne produkter i matbutikkene uten palmeolje, men i Norge er det motsatt. Selv kjøper jeg f.eks. ikke produkter fra Coca Cola, Mc. Donald og poteter, dadler etc. produsert på okkupert land i Israel. Og hvorfor gjør jeg ikke det? Det er i hvert fall ikke fordi jeg ikke tror at boycott virker. For det vet vi at det gjør. Det knekket i sin tid apartheid regimet i Sør Afrika.

Jeg velger en annen inngang til dette: All åpenhet er av det gode. Hva er de langsiktige effektene av at vi blir mer bevisste etiske og miljømessige konsekvenser av produksjonen? Jeg er kanskje blåøyd, men jeg tror det sakte fører til en endring.

Nei, når hun er i skauen med Monsen er hun kanskje ikke bundet til det eneste norske sportsjournalister virker til å ha vett til å spørre om; hva føler du nå?

Da prøver jeg å reklamere litt for Hurum. Du kan for eksempel kjøre gjennom Grønsand Gård og parkere på stor P-plass ved skogkanten, gå sørover mot Aklangen. Så kan du gå videre sørpver til sørenden av Langvann, følge Langvann nordover. Ved enden av Rødvann følger du den ti-femten meter høye bergveggen mot nord (ikke sti, men vidunderlig urørt natur), passerer Sæterpytten på høyre side og går opp stien i dalen nordvest for vannet. Et par hundre meter opp fra vannet ligger Cellene, en milorghule hvor åtte motstandsmenn bodde under krigen. Her kan du ta overnatte, da slipper du teltet . Dagen etter det kan du følge dalen videre nordover, ta slakt mot nordøst mot Stikkvannskollen og nyt den flotteste utsikten Hurum har å by på! Etter det er det strake veien ned fra kollen på god sti til Stikkvannshytta (ved Stikkvann), følg grusveien litt forbi hytta og ta inn på sti mot øst, så havner du igjen på parkeringsplassen. Da har du fått en fin rundtur på Hurum, med noen fine høydepunkter. Har du tid og ork, kan du også gå innom Bjørnåsen. Gammel seter, stort og åpent, hvor man også ser vidt i alle himmelretninger.

Kjøpte meg en Sako Finnlight med rustfri og flutet pipe med rustfri montasje.. Da var jeg klar til rensdyrjakta neste år og jeg var 21 000 fattigere

Det kommer vel ett eller annet etterhvert, men har ikke pc med på ferien, så deg tar litt tid før det kommer. Ligger dessuten bra på etterskudd med turrapporter hjemmefra, så alt til sin tid eller noe sånt

men hva skal du bruke den til? hvis du skal ha en sovepose til komfort 0 grader er det vel bedre og bestille andresoveposer? personlig har vi noen dunposer som er komfor til -4 og kostet vel 800 kr og tar veldig liten plass. hvis du har tenkt og reise på vintertur med barn bør du i det minste kjøpe "Barents " personlig ville jeg eller kjøpt den varmeste

Jeg på på Sundvollen utenfor Oslo. Det er plass til å lage mat i forteltet. Har du sett videoen om Patagonia og ekspedisjonsskolens hvor de bruker Svalbard med stort fortelt ?

Det kommer litt an på ekspedisjonstypen deres også. Min bruk er ofte å ligge noen dager pr sted og da synes jeg type med fortelt i begge ender er helt suveren. Derfor har jeg Svea (bytter det navn i år?) Fordelen for meg er at det ikke skrår i fotenden og har aldri oplevd fuktig pose i fotenden fordi det er et fortelt utenfor den enden. Der er det fin plass til hund/bagasje mens jeg gjerne graver stor kuldegrop i andre enden (største forteltet) for å kunne stå og kokke fullt oppreist. Teltet har fin sittehøyde inni - selv med Expedunderlag med stoltrekk. Litt utsatt for sidevind, men det har vi alltid løst med snøborg om det har blitt kraftig vind. Vi har vel hatt 25+ på det meste med det teltet. Jeg ville nok prioritere snøborg ved 20+ uansett telttype da det gir vesentlig roligere søvnforhold. (Når er dette litt på siden av hva dere spør om, men jeg var også oppsatt på et par andre varianter før jeg fikk noen tips som gjorde at jeg i ettertid ser at jeg har gjort det perfekte valget for min bruk. Men som sagt så går jeg ikke så ofte på turer med rent ekspedisjonspreg der man går og setter opp teltet på ny plass hver eneste dag...)

Her er det gode betraktninger fra Pål-Trygve Gamme om de to skiene: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet

Isbjørn lager fantastiske gode soveposer. Ta kontakt med de så får du bestilt kortere pose også. Usikker på om de også flytter på glidelåsen slik at du kan koble sammen to poser. Sønnen min (6år) bruker en Isbjørn Barents, varm og god pose. Svært holdbar er de også. Isbjørn broderer også navn på posene, det var stor stas for junior. Skal du slå sammen to poser anbefaler jeg å bruke en lakenpose e.l. i tillegg. Antar du bruker pulk om vinteren så du kan god frakte med deg et større liggeunderlag skumcelleplast. Fås kjøpt på byggevare forretninger på rull. Eller så kan du høre med noen som jobber innenfor bygg og anlegg, ligger ofte å slenger på byggeplassen. Denne vil lage et fantastisk inneklima i teltet, ingen kuldeslag fra bunnen. Bruker selv en bit som er 180x200cm. Kjøp helt vanlig stroppebånd til 10kr stykket og slå de oppblåsbare liggeunderlagene sammen med. Legg båndet i 8-tall så kan koble sammen så mange du vil.

Vi filmet vår tur i sommer, og nå er første av 12 episoder ute på bloggen 🙂 Hvis dere har lyst å se to turjenter "erobre" Trønderlag, så ta en titt her; https://grensedager.wordpress.com/2016/12/03/episode-1/

Jeg har fjellheimen og jeg kan relatere til det problemet. Jeg har løst det ved å ligge på skrå (siden jeg stortsett er alene i teltet), eller så tar jeg jervenduken rundt bunnen av soveposen. Det som er viktig på dette teltet er å få strammet opp endebardunen godt slik at det er vanskeligere å få kontakt mellom inner og yttertelt. Egentlig litt rart at de kaller det et tremannstelt når de færreste har liggeunderlag som er 40cm i bredden. Kunne like godt gitt navn til hvor mange klovner som får plass inni (og det er sikkert nærmere 30).

Jeg ler litt av kritikken. Programmet er tross alt laget for å nå flest mulig, ikke bare de som heltedyrker Monsen eller har like mye turerfaring. Sendetiden, lørdag klokken 2000, sier jo at familiene sitter samlet rundt TVen med godteri og mor/far og tre skrikerunger i sofaen, da må det som skjer fange interesse hos alle. Personlig skulle jeg ønske litt mer filming om kart-og rutevalg, samt en oppsummering fra Monsen hvor han får tilgang til en fasit - hvordan han kunne optimalisert rutevalget eller diskusjon om hvor/hvordan han tok feil.

Den enkleste tommelfingerregelen er at hvis du ramser opp to eller flere ting som f.eks. gå og løpe, sette seg ned og vente. (To ting, både sette seg ned og vente) Å brukes foran verb i infinitiv (Infinitivsmerke). Han skulle til Å pakke sekken, men det finnes små forvirrende setninger som f.eks. "han gikk for å pakke sekken." Her både gikk han og pakket sekken? Nei, han pakket ikke sekken, han bare gikk. Pakking av sekken kom først senere. Men jeg er ikke norsklærer eller lingvist, og dessuten har vel de fleste lært dette på skolen. (Selv om det ikke alltid er norskkunnskapene som er det mest fremtredende på diverse nettforum nå for tiden.)

Gamme brukte fjellheimen til sydpolet, riktignok med dobble stenger, så tror det teltet og skal holde en mørk og stormfull vinternatt..

Jeg tror ikke det er så veldig enkelt å påvirke til en etisk riktig handel. Det er mange ting som spiller inn her og jeg vet ikke svaret. Jeg prøver å kjøpe etisk riktige produkter og i det minste så gir det meg litt bedre samvittighet. Kanskje litt i klasse med middelalderens avlatshandel. Hvis mange f.eks. slutter å kjøpe klær med hemmelig opphav, merino ull fra Australia eller klær og sko laget av flittige små barnehender så vil sikkert produsentene finne en eller annen ny måte å skjule det folk ikke liker. Det er stort sett pengene som bestemmer uansett hva vi gjør. Hvis alle som syr våre klær, plukker vår kaffe eller setter sammen GPSen skulle hatt like gode forhold og lønninger som oss så ville vi sannsynlig vis ikke hatt råd til å kjøpe disse produktene. Mellomleddene mellom produsent og konsument er sikkert ikke villige til å redusere sin gevinst og da kan sluttprisen lett bli ganske høy til slutt. Kanskje 7000,- for en vanlig dongeribukse, 1000,- for et kilo kaffe, 15 000,- for en Arcteryx jakke og 10 000,- for en "billig" GPS. Men hva skulle de barna gjøre som farger stoffet og syr klærne vi går med, knuser singelen som vi kjøper i små fargerike poser og pynter hjemmene våre med, hugger til granittblokkene og hellene som kommunen pryder byer og parker med etc. etc. hvis vi ikke aksepterte barnearbeid? - Gå på skole selvfølgelig. Kanskje ikke så selvfølgelig for en familien som mister en inntekt og ikke lenger har råd til verken egne klær, skolepenger eller skoleuniform, men det er jo dessverre fremdeles et marked for barneprostitusjon. Selv om det nå er veldig lenge siden jeg gikk på søndagskolen og sang "La alle barn i verden få det like godt som meg" så ser det ikke ut til at verden har blitt noe bedre. Nei dette er ikke enkelt. Verden er fryktelig urettferdig. En mann stod en gang her i Norge og tok i mot fredsprisen og selv om jeg ikke husker hva han hadde gjort for å fortjene den prisen så husker jeg en setning blant alt det andre som han sa i sin takketale: "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet." Og er det noe vi har mer enn nok av så er det likegyldighet. Men, verden er et vakkert sted, for noen.

Kanskje må vi gå litt i oss selv her også. Det er mange innlegg på Forumet om hvordan en skal kjøpe billig og hvordan lure seg unna toll og avgifter. Billige kinakopier selges det mange av. Dette gir et skjevt konkurransebilde og sette igjen press på leverandører som prøver å ta hensyn til miljøet og å tilby anstendige arbeidsforhold. Er betalingsviljen vår, eller manglende betalingsvilje med på denne utviklingen?. Er vi villige til å betale ekstra for at produsentene skal tilby ordnede arbeidsforhold og en anstendig lønn?

Det er vel flere her inne som sikkert har blitt kaldt "Mini Monsen" Setter stor pris på programmene, gjør det også lettere for andre å forstå at det er helt vanlig å ligge alene i skauen selv når sola ikke skinner.

Kastet telt, sovepose og ryggsekk i bilen å dro på en 11-dagers tur nedover Nordland. Ingenting planlagt, kun kart og nokk av mat. Med mangel på lite lys og kanskje ikke den mest turvennlige månden i året så fikk jeg likevel hentet mye inspirasjon til neste års turer. Heldig med været var jeg vertfall. Ble hurtigruten hjemover til Vestfjorden igjen. Gråfjellhytta, Korgenfjellet Tranøy fyr, Hammarøy Aldersundet, Helgelandskysten Blokktinden, Rødøy. Nord-Europas største utras Reben, Glomfjord

Jeg jobbet i en naturbarnehage i to år. Hadde barn fra 3 til 6 og gikk på tur minst to ganger hver uke, nesten uansett vær. Var lite overnatting selvfølgelig, men noen av de yngste hadde fortsatt ikke avvendt seg med å sove på dagen. De lagde vi en liten gapahuk med en tarp hvis det regnet, ellers sov de bare under åpen himmel. Vi brukte reinsdyrskinn som underlag og sovepose. Det viktigste er som sagt tidligere motiverende voksne. Voksne som har det bra på tur. Det er viktig å holde seg tørr og varm. Ta deg tid til å løfte på stener og lete etter småkryp. Lær deg gjerne litt fakta på forhånd, forbered deg på turen slik at du kan svare på eventuelle spørsmål. Ta gjerne med forstørrelsesglass, en boks å samle ting i og lignende. Husk at det å oppleve naturen er mye viktigere enn å komme frem til destinasjon. La barna få velge hastighet. Min erfaring angående klær er å ha skikkelige klær. De fleste i barnehagen hadde vanlig oljeregntøy, det fungerte helt greit, men de barna som hadde gore-tex eller reimatec hadde det enda bedre. Isbjörn of sweden lager fantastiske klær. Dyrt selvfølgelig. Ta alltid med et ekstra skift eller to, barn har en tendens til å rulle rundt i enhver sølepytt. Ikke bruk gummistøvler om vinteren. Gode vanntette fjellsko. Tar du med deg flere barn i ulik alder, vil du oppleve en enorm forskjell i selvmotivasjon, hastighet og pausebehov. Noen barn liker å bare løpe rundt og bruke kroppen, andre snegler seg avgårde og skal titte inn i alle små busker, plukke bær, samle på stener osv... Alle er forskjellig, og ingenting er feil. Tilpass turen så godt som mulig slik at alle har det bra. Noe som kan være ufattelig vanskelig av og til... Mat er viktig. Vi hadde stor suksess med å la barna få være med på matlagingen, endten det var i forkant i barnehagen, eller på selve turen. Mye av det dere finner underveis på turen kan også brukes i maten (bær, sopp, gaukesyre, nyskudd på furu ++) avhengig av sesong. Jeg er ikke glad i å stappe snop i munnen på barn, eller generelt bruke snop som motivasjon. Å si "dere får sjokolade når vi kommer frem" ødelegger litt, synes jeg. Det tar vekk naturen fra turen. Da blir det viktigere å komme frem enn å se og oppleve naturen underveis. Angående kniv, har jeg erfaring med at det går fint ned i to-årsalderen. Så lenge du passer på og kniven ikke blir for skarp og spiss. Det finnes barnekniver med butt ende som er veldig greit. Det er ikke farlig å skjære seg litt i fingeren. Det hjelper fryktelig mye å være to voksne, og ikke bare én. Da er det lettere å få igang bål, sette opp telt, fordele seg hos de raske og trege barna, og som voksen blir det mye mindre stress når du ikke trenger å ha 100 % oversikt hele tiden.

Eller vi kan fjerne skilt, sperringer og advarsler, La naturen gå sin gang. Eventuelt et skilt som dette: "This glacier is proud to be affiliated with the Darwin Awards."

Store deler av mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet med mennesker som sliter med ulike sosiale og mentale problemstillinger. Jeg har introdusert naturen som en læremester for mestring og trygghet og har uten NOEN unntak utelukkende sett positive effekt på disse menneskene. Finner man rett mestringssone og rette strategier for å operere i denne sona er moder jord den beste terapi. jeg har i stor grad brukt trekkhundene mine som redskap men andre arenaer kan være vel så effektive. Psykisk helseforebygging + friluft og moderens energier= sant

Samme her. 10 års jubileum til høsten. Også jeg er meget fornøyd, særlig etter at jeg begynte å bruke baldakin. For å hindre at baldakinen letter eller sliter seg har jeg montert strikk i enden av bardunene. for å hindre slitasje på teltduken benytter jeg 5 cm brede remser av teltduk på den delen som går over teltet. Plasserer også baldakinen over midten av buen, for å hindre at vann drypper ned. Pr i dag har jeg tilpasset en tarp fra Magasinet 3 x 16 m. og sydd fast bardunfester på den delen som er kuttet. Bruker 2 stk rotstokker til to kasserte 4 delte fluestenger som teltstenger.