Vinnerliste

Elsker det når gode ideer får utvikle seg og bli til enda bedre ideer. Spesielt om de er litt impulsive. Jeg er småallergisk mot november og desember og mangel på sollys. Så hva er vel da bedre enn å finne ut at man skal stå opp lenge før sola bare for å få maks lys ut av dagen? Så da var det å stå opp før hordene av walk of shame'erne var på tur hjem. På med hodelykter og småløpe 4.5 km opp fra Skar til Mellomkollen for morgenkaffen og litt brandy. Småsvette rakk vi soloppgangen og fikk en perfekt utsikt til søndagsfrokosten. Var rett og slett en ubeskrivelig vakker morgen. Tok turen om Midtkollen og Gaupekollen før vi endte opp ved Skar igjen. Å få med seg Maridalsalpene og fire og en halvtime med tur før folk har spist frokost funker. Selv for B-menneske som meg

Jeg har sett sesong 1 og det som har vært av sesong 2 så langt. Konseptet med "Monsen på villspor" er greit og artig å se på men jeg klarer ikke Anne Rimmen med det der "bekymret hønemor" og "hjelpesløse kvinnfolk som beundrer Lars opp i skyene" opplegget. Hadde vært mye bedre om de hadde brukt Cecilie Skog som programleder, det hadde blitt en mere real prat om vind, vær, terreng og utstyr. Også enig i at det der lokalmat opplegget er forslitt og oppbrukt. Etter turen kunne de heller satt seg og tatt en utstyrsprat f.eks...hva fikk du bruk for? Holdt soveposen mål? Hadde du nok mat? Holdt utstyret mål? Hvorfor/hvorfor ikke? Om de insisterer på å bruke Anne Rimmen, kunne de heller sendt Lars ut på en tur og Anne Rimmen på en annen men mye kortere tur tilpasset en fersking på tur for første gang og så møttes og tatt en prat når begge kom inn.

12 kilometer på truger i går sammen med @Tor-Erik-L-77. Finfin tur til Floretuten i Lardal.

Ble en tur opp på Torstind 559 moh. Vanna i Troms. Lyset i nord på denne tida er bare så vakkert. Utrolig hvor mye tyngre det er å gå når snøen er lagt seg! Men når en kommer opp på toppene, så er det glemt.

Gjennomførte en hyggelig kosetur med minsten i dag ved Skrim/Kongsberg. Første økt var litt storfugl jakt. På endestasjonen var det kakao og sjokolade. Deretter gikk vi til en gapahuk for å tenne bål og grille pølser.

Topp skøyteforhold sør for Kongsberg i helga. Ca 20 cm is på Store Stølevatn på Skrim og Hajern / Øksneren.

Jeg ler litt av kritikken. Programmet er tross alt laget for å nå flest mulig, ikke bare de som heltedyrker Monsen eller har like mye turerfaring. Sendetiden, lørdag klokken 2000, sier jo at familiene sitter samlet rundt TVen med godteri og mor/far og tre skrikerunger i sofaen, da må det som skjer fange interesse hos alle. Personlig skulle jeg ønske litt mer filming om kart-og rutevalg, samt en oppsummering fra Monsen hvor han får tilgang til en fasit - hvordan han kunne optimalisert rutevalget eller diskusjon om hvor/hvordan han tok feil.

Jeg ble regelrett lurt med ut på padletur i minusgrader i går. Det var kjekt. I dag ble jeg lurt av et OBS-varsel som indikerte at det var allverdens gode unnskyldninger for å drive med innesysler. Det slo på ingen måte til, men innedag ble det likevel. Men da får man jo blogget, oppdatert seg på andre blogger og sånt. Minusgraderturen i bloggen HER.

For en del år tilbake så gikk jeg på en skikkelig smell. Jeg hadde i lange tider ledd av fenomenet "møte veggen" og mente bestemt at det bare var et tegn på dårlig selvbilde eller at personen trengte litt oppmerksomhet. Men så traff jeg denne veggen selv, og det ganske ettertrykkelig. Det kom krypende, sakte men sikkert, "som en tyv om natten". Korttidsminnet ble belagt med Teflon og alt som gikk inn gjennom ører og øyne forsvant like for ut igjen. Motstand som f.eks. små unger hjemme som var litt vrange og f.eks. ikke ville spise maten sin eller nektet å sove hadde aldri vert noe problem tidligere, men nå resulterte det bare i en eneste følelse, trang til å gråte. Psyken var helt på bånn og da kollegene på jobben lurte på hva som var galt, ble det en tur til fastlegen. Etter å ha forklart symptomene for legen så tittet han meg dypt inn i øynene og spurte hvordan jeg ellers hadde det med meg selv oppi alt dette, og svaret var "helt jævlig". Dette var noe jeg aldri hadde opplevd før og som gammel hjelpekorpsmann så fant jeg ingen forklaring eller hjelp i min egen kunnskapsbase. Dette hadde legen hørt og sett før og med en to ukers sykemelding i lommen gikk jeg hjem og så for meg et par uker med fiksing av hus, rydding av loft og kjeller og ellers alt annet som jeg ikke hadde fått tid til tidligere på grunn av mye jobb og en krevende familie. Jeg endte opp som et vrak på sofaen og etter fire dager lurte kona på om jeg bare skulle ligge der og dø eller om jeg skulle forsøke å gjøre det jeg selv alltid mente at andre bare måtte gjøre når de hadde problemer. Ta seg selv i nakken og oppføre seg som en mann. Men jeg orket jo ingen ting. Ok, er det noe du liker å gjøre og som gjør der rastløs og irritabel hvis du ikke får tid til? Ja, ut på tur, og så er sykkelen en veldig god venn. Jeg begynte med korte sykkelturer i skogen og fjellet i nærområdene og etter hvert som turene ble lengre og den fysiske formen gradvis ble bedre så kom også psyken etter. Sykkel, fjellsko og fiskestang ble medisinen min, hver eneste dag, og sykemeldingstiden som i utgangspunktet var anslått til minimum to til fire måneder ble redusert til fire uker. Det er mye god valium i en fiskestang, men den kan være ganske avhengighetsskapende.

Fortsatt vinter. Broderen ringte. Han kunne tenke seg å være med på lørdagsturen. Også han ville få problemer med sosiale forpliktelser på søndagen. For egen del ville det rett og slett ikke bli tid til en søndagstur. Derfor startet helga på fredagen, og så fikk det bli en lørdagstur. Og heldigvis fikk jeg godt følge. Det var ikke vanskelig å bli ening om hvor turen skulle gå. Skikkelig frost natt til lørdag, etter tinvær utover fredagen, vil ha gitt glatte forhold rundt Li. Og siden broderen er skeptisk til glatte forhold måtte det bli en tur i lavlandet, og da ute langs kysten. Den vanlige vinterturen går fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. En tur for gamle folk, som oss. Dette er en tur som har stått på programmet i mange år. Som vintertur når det er frost og is andre plasser. Skulle forholdene bli skikkelig ille med is og glasert sti, har vi stranden å ty til. Naturlig stødd med sand… Og i alle disse årene vi har måttet ty til denne «nødløsningen» som turen er, så har jeg håpet på å slippe å gå den før Jul. Ikke tale om, en eller helst to helger, er forholdene slik at det passer best med denne turen. Og slik ble det i år også. Siden desember langt fra er ferdig, kan det lett bli nok en tur ute i sjøkanten. Turen har få utfordringer med tanke på bakker. Flatt er beskrivelsen. Paddeflatt, egentlig, bare en liten høyde midt på – Kommedelen. I mangel av høyde, blir det jo lett litt avstand, og mellom ytterpunktene er det noe over 8 kilometer. Det blir til sammen 17 kilometer. En avstand som i heia – og i terreng – ville ha vært en dagsmarsj. Her nede på flate Jæren og langs sjøen på god sti – nærmest vei deler av turen, går det unna på rundt tre timer. Noe kjappere om formen er inne, og vi har det travelt. Det merkelige er at det ikke bare er snakk om kondisjon, men også det å gå langt og fort på flat vei. Utmarsj i utmarsjtempo. Det krever tilvenning, og første gang vi går denne turen gir den oss alltid stive bein dagen etter. Om det er frost i bakken, så blir det også ofte såre føtter – under fotbladet. Selv med godt inngåtte sko, og sokker og strømper som vanlig, blir det såre føtter. Om altså bakken er frosset, slik som på denne lørdagen. Det siste stykket inn mot bilen kunne både broderen og jeg kjenne at vi hadde vært på tur. Værmeldingen nevnte skyer store deler av dagen, og et væromslag utover ettermiddagen. Fra morgenen av, da vi startet på Hå, var det frost og knallharde forhold. En liten trekk gjorde det kaldt, men i le for vinden var det helt greit. Over myra halvveis – var det bare så vidt det bar. «Dinså» dinset virkelig med hvert skritt… Nede i sør var det en glipe i skyene. Med lav sol som bare så vidt kom gjennom glipen, ble det gult kvelds, eller morgenlys hele turen. Helt nede ved den gamle kirkegården forsøkte vi å gå i bare skjortearmene. Det ble for kaldt, jakken måtte på etter en stund. En vanlig vintertur. Les hele artikkelen

Siste av to fisketurer denne helga, er å lese på bloggen i dag, uten nevneverdig fangst. Fin tur likevel.

God idé, men ut fra denne tråden tror jeg det vil være størst trengsel i døra til turkomitéen 😧

En kort rapport fra gårsdagens trugetur. Klikk her for å lese :-) Klikk her for å lese :-)

Utsiktsbilde fra Stoney Squaw Mountain her i Banff ett par dager siden.

Ble en liten tur denne uken også - gikk mesteparten av turen hjem fra jobben i dag Småskummelt føre da jeg gikk på asfalt, men da jeg kom inn på grusveiene i Kanadaskogen var alt bare velstand. Da jeg kom meg opp mot Viggohytten begynte det å bli trøblete å finne godt feste, så jeg stoppet der og tok på broddene i halvsolen ved flaggspillet: Alle uker med en "fjelltoppkaffekopp" er gode uker - og det ble en vedfyrt en på toppen av Gravdalsfjellet i dag : Noen få minutter etterpå, akkurat da kaffen var ferdig, kom en liten snøbyge - heiv på litt mer klær og satt godt inntullet og i ly for brisen fra nord, med en kopp varm kaffe i snøvær og sol Etter en knapp halvtime stopp var jeg på tur mot Holefjellet og derfra ned til Laksevåg omtrent samtidig med solnedgangen. Godt med litt friskluft!

Monsen bruker samme jakke og telt som han gikk med i Lomsdal Visten så noe produktplassering tror jeg ikke det er. Skiene fikk han av NRK står det og siden vi har diskutert taulengende og dybde på bresprekkene svarte han også litt humoristisk på det. Må prøve å få med meg neste episode også..

Jeg har fjellheimen og jeg kan relatere til det problemet. Jeg har løst det ved å ligge på skrå (siden jeg stortsett er alene i teltet), eller så tar jeg jervenduken rundt bunnen av soveposen. Det som er viktig på dette teltet er å få strammet opp endebardunen godt slik at det er vanskeligere å få kontakt mellom inner og yttertelt. Egentlig litt rart at de kaller det et tremannstelt når de færreste har liggeunderlag som er 40cm i bredden. Kunne like godt gitt navn til hvor mange klovner som får plass inni (og det er sikkert nærmere 30).

Monsen på villspor er helt utmerket underholdning. Siste episode var av den tradisjonelle typen der han blir satt ut for så å finne veien hjem med kart, kompass og nok mat. Navigering er han god på, veldig god, så da er det stort sett bare været som kan stoppe han. I går var det nettopp det som skjedde. Han lå jo i posisjon til å klare oppgaven med glans før tåka kom. Synes de tre forrige episodene uten kart, matmangel og flåtebygging var mye mer spennende. Da er det mer den kreative delen av Monsen som kommer frem, og så må han litt mer i kjelleren for å hente krefter når maten tar slutt, eller når han må padle hele natta fordi farkosten han bygde ikke var noe fartsvidunder. Og det beste er at han da ikke kan skylde på noe annet enn seg selv hvis han ikke klarer tidsfristen. De som ønsker å se rene turprogrammer med Monsen har jo et rikelig utvalg av DVD'er å velge mellom. Monsen på villspor er ikke et rent turprogram. Det er like mye en konkurranse. Jeg kommer nok til å heie på Monsen neste lørdag også.

Denne turrapporten skal handle om turen "over vidden", stykket mellom Fløyen og Ulriken ovenfor Bergen. Men den handler ikke om én tur, i stedet handler den mange turer på én rute - pga av et innfall på nyttårsaften, ble det faktisk ett dusin turer i 2016 Regner man turen fra bussholdeplassene ved Festplassen og ved Haukeland, er lengden ca 19 km. Men man kan fint korte inn turen noen km (og ikke så rent få høydemeter) ved å ta bane i hver ende, om man føler for det eller trenger å korte inn tidsbruken litt. Selv om man går omtrent de samme stiene, blir turene temmelig ulike bare man lar det gå noen uker i mellom eller tar andre deler av døgnet i bruk. Dufter, lyder, fargenyansene i vegetasjonen, solens høyde og skyggenes lengde, skyer, tåke, luftens klarhet og "bitt" - alt endres og gjør hver tur til sin helt egen opplevelse på de samme stiene. Her er 12 bilder - ett bilde fra hver vandring over vidden - som kanskje/forhåpentligvis formidler denne variasjonen i det som man kan tro er kjedelig monotont : 14 februar: Flott tur med innlagt vedfyrt ekstrarøkt pølsemiddag Godt med snø, men skarelaget like under bar såpass godt at det var lett å gå i finværet. 28 februar: Blytungt med gummistøvler påsatt brodder i dyp snø. Kanskje den turen jeg ble mest utslitt på, men kanskje også den jeg husker som finest. 10 april: Våren har begynt, men fortsatt helt etter boka å fyre med ved i finværet. Nødslokkemiddel: Foldebeger med snø. 26 april: Ble noen få snøfnugg på turen over, en avskjedhilsen fra Kong Vinter før han forberedte reisen mot Patagonia og New Zealand m.fl. 9 mai: Trimtur (med kun mobilkamera) for å teste om 7-fjellstur-formen var holdt noenlunde vedlike. Det var den faktisk. 5 juni: Sommeren har tatt over for våren, ganske så trivelig. 19 juni: Første del av Bergenssommeren var faktisk kjempetørr, med svært lettgåtte stier. Noen dager senere startet en fuktperiode som varte langt ut i august. 24 juli: Siste tur over vidden, ifm noen sjeldne finværsdager i juli, før jeg tok en sen sommerferie i Trøndelag. 28 august: De klare grønnfargene begynner å falme og få innslag av oker og kobber. 20 september: 2 dager til høstjevndøgn - sola begynner å komme lavt på himmelen allerede på ettermiddagen. 12 oktober: Kobberfargene tar over i høyden (selv om det faktisk var uvanlig grønt lenger nede). 27 november: Første søndag i advent - det skulle man vireklig ikke tro på føret: Nyttårsforsett for friluftslivet mitt den kommende nyttårsaften aner jeg ennå ikke - men det er fint å ha et overkommelig mål som motiverer til å komme seg ut, selv om det kan være godt å sitte i TV-sofaen, eller sove litt lengre under den varme dyna på søndagsmorgenen... Legger nok listen så lavt at jeg glir pent over neste år også - målet er jo bare "ut på tur"!

Tror Monsen ville humre bra om han leste denne tråden. Om han da ikke allerede gjør det Jeg tror det er mange som ville likt en slik utfordring, så hvorfor ikke lage en Fjellforumets Monsenwannabe's på Villspor? En frivillig blir sendt på tur og en turkomite planlegger. Og så rullere på hvem som får dra på tur og hvem som lager utfordringene.

Siden denne tråden handlet om turmat så kan jeg nevne et par favoritter. Turmat trenger ikke stekes på pinne eller blandes med vann i en pose. Det er ikke vanskelig å lage god mat ute i naturen hvis man bare har en steikepanne og kanskje en gryte. En god biff veier ikke mer enn et par pølser og hvis den vakuumpakkes så holder den lett et par døgn i sekken. (Indrefillet importert fra pampasen i Argentina eller Uruguai koster vanligvis ikke mer enn ca. kr. 200,- pr. kg.) Råstekte poteter, enten skåret opp med ostehøvel eller i små terninger smaker godt til biff og er lette å lage til i en steikepanne. Stek biffen først og la den hvile seg 10 - 20 minutter mens potetene stekes. Hele sjalottløk forsiktig stekt i pannen med litt honning eller sukker setter prikken over i-en. Og vil man ha en saus så kan jo den lages fra en pose eller kanskje jeg tar med en av mine ferdige favoritter som f.eks. en rødvinssaus fra Jacobs favoritter eller en Whiskysaus fra Knorr. (Vet ikke om den selges i Norge, jeg har et solid lager som ble kjøpt i Danmark.) Eller en enkel turwook. Løvskåret biff stekes raskt i varm panne Valgfrie grønnsaker i strimler eller små biter stekes / sauteres raskt i stekepanna. Bland kjøtt og grønnsaker og tilsett en ferdig østerssaus eller f.eks. en eller to poser fra Blue Dragon. Spises med ris eller nudler. Ellers finnes det mange forskjellige måter å tilberede fisk på når man bare har et bål og en stekepanne eller en gryte. Pakket i folie, pakket i et tykt lag myrmose, på spidd over bålet, hengt på et trestykke eller en kvist ved siden av bålet, varmrøkt, kaldrøkt eller kokt.(Stor fisk er det enklest å dele i stykker og koke.) Her er det bare fantasien som setter grenser, men jeg spiser aldri rå fisk samme hvor moderne det er. Jeg tar aldri rå kylling med i sekken. Bakteriebombe som kan bli dårlig på noen få timer hvis du er riktig uheldig.

Fikk akkurat sett programmet, dette var artig! Jeg har forsøkt samme rute ialt 5 ganger og opplevd været Monsen møtte på 4 av dem. Har som regel starta på Hallingskeid og gått via Kaldevasshytta og Grindaflethytta. Det har vært sur å våkne på Grindaflet til regn og tåke flere ganger. Dette var før gps ble vanlig, så vi var skikkelig avhengige av sikt. Den ene gangen vi lykkes kunne vi stå på ski helt ned til Fristølen, 500 moh. Det er en passasje som ikke er stort mer enn 20 -30 meter brei ganske høyt oppe du bør treffe, det er såpass bratt at en ikke kan se bort fra rasfare. Å komme til Dee og Hege på Stigen er virkelig flott, det må bare oppleves! EirikW

Den enkleste tommelfingerregelen er at hvis du ramser opp to eller flere ting som f.eks. gå og løpe, sette seg ned og vente. (To ting, både sette seg ned og vente) Å brukes foran verb i infinitiv (Infinitivsmerke). Han skulle til Å pakke sekken, men det finnes små forvirrende setninger som f.eks. "han gikk for å pakke sekken." Her både gikk han og pakket sekken? Nei, han pakket ikke sekken, han bare gikk. Pakking av sekken kom først senere. Men jeg er ikke norsklærer eller lingvist, og dessuten har vel de fleste lært dette på skolen. (Selv om det ikke alltid er norskkunnskapene som er det mest fremtredende på diverse nettforum nå for tiden.)

Gårsdagens episode gav faktisk et bidrag til folkeopplysningen som jeg ikke har observert i de trådene her som omhandler temaet eller deler av temaet. Hvor langt tau på bre: Breføreren sa at en bresprekk aldri ble dypere enn 30m, dermed må tauet være lengre enn det for å være langt nok. Derfor hadde de 40m langt tau. Nå var riktignok været bra, men han glemte å ta webbingen innerst på bardunene en runde rundt stengene på teltet

Ikke akkurat et lettpakketriks, men jeg har endret litt matvaner etter at jeg fikk meg mattermos. Er det noe som er ren luksus på tur, så er det å komme fram, sette opp teltet og pakke ut - ta fram bestikket og spise fiks ferdig mat fra termosen. Herlig å slippe forsinkelsen ved selve matlaginga! I farten kommer jeg på kvalgryte, finnbiffgryte, fruktsuppe, pastarester m/kjøttsaus, som jeg har hatt med på dette viset. Jeg er like glad hver gang, over at jeg tok meg tid til å ordne det på forhånd, sånn at jeg slipper en runde med matlaging på selve turen. Men det veier jo litt.

Gamme brukte fjellheimen til sydpolet, riktignok med dobble stenger, så tror det teltet og skal holde en mørk og stormfull vinternatt..

Treski kom plutselig på moten igjen!

Jeg tror ikke det er så veldig enkelt å påvirke til en etisk riktig handel. Det er mange ting som spiller inn her og jeg vet ikke svaret. Jeg prøver å kjøpe etisk riktige produkter og i det minste så gir det meg litt bedre samvittighet. Kanskje litt i klasse med middelalderens avlatshandel. Hvis mange f.eks. slutter å kjøpe klær med hemmelig opphav, merino ull fra Australia eller klær og sko laget av flittige små barnehender så vil sikkert produsentene finne en eller annen ny måte å skjule det folk ikke liker. Det er stort sett pengene som bestemmer uansett hva vi gjør. Hvis alle som syr våre klær, plukker vår kaffe eller setter sammen GPSen skulle hatt like gode forhold og lønninger som oss så ville vi sannsynlig vis ikke hatt råd til å kjøpe disse produktene. Mellomleddene mellom produsent og konsument er sikkert ikke villige til å redusere sin gevinst og da kan sluttprisen lett bli ganske høy til slutt. Kanskje 7000,- for en vanlig dongeribukse, 1000,- for et kilo kaffe, 15 000,- for en Arcteryx jakke og 10 000,- for en "billig" GPS. Men hva skulle de barna gjøre som farger stoffet og syr klærne vi går med, knuser singelen som vi kjøper i små fargerike poser og pynter hjemmene våre med, hugger til granittblokkene og hellene som kommunen pryder byer og parker med etc. etc. hvis vi ikke aksepterte barnearbeid? - Gå på skole selvfølgelig. Kanskje ikke så selvfølgelig for en familien som mister en inntekt og ikke lenger har råd til verken egne klær, skolepenger eller skoleuniform, men det er jo dessverre fremdeles et marked for barneprostitusjon. Selv om det nå er veldig lenge siden jeg gikk på søndagskolen og sang "La alle barn i verden få det like godt som meg" så ser det ikke ut til at verden har blitt noe bedre. Nei dette er ikke enkelt. Verden er fryktelig urettferdig. En mann stod en gang her i Norge og tok i mot fredsprisen og selv om jeg ikke husker hva han hadde gjort for å fortjene den prisen så husker jeg en setning blant alt det andre som han sa i sin takketale: "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet." Og er det noe vi har mer enn nok av så er det likegyldighet. Men, verden er et vakkert sted, for noen.

Den dagen man står i et skred (eller skal grave en stor snøhule) så får man igjen for å ha D-håndtak. Det gir mye bedre grep for å ta i, særlig om man har votter på. Det virker kanskje som en liten detalj, men prøv å spa en times tid med de to forskjellige håndtakene...

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det

Lördag: Bom-tur till Hemsedal. +8 grader varmt på natten när jag kommer fram. På lördag morgon är det överskyar i Tuv. Kollar webkameran vid Gravset: Klarblått! Så jag åker dit (ca 10 km mellan). Sol och fint på turen, men snön är stenhård, så det blir en fottur istället för skidor. Bilden visar berget skogshorn. Givetvis ingen kamera med, så fick ta med telefonen... Bättre än inget. Jag fick rapport om att det var is/knalhårt i skidanläggningen, och det skulle vara lika mycket vind på söndagen som lördagen, så jag for hem! Söndagen bjöd på cykeltur i vestmarka. Komplett med bålfyring och tur upp till radarn på Bergåsen. Massa vind däruppe. Helt annat än vid store sandungen där jag drack kaffe. Motljus De Luxe. Campingkök i alla ära, men bål är bäst!

Har planer om en lenger pulk/telt tur over Finnmarksvidda til vinteren med start slutten av januar. Planen var å starte i Alta/Stilla, og gå sørøst over, hadde vært gøy med Stabbursdalen, men også store deler av den klassiske ruta over til Karasjok. Så blir det en hviledag her med dusj og klargjøring for videre ferd. Har lyst til å oppleve store deler av Finnmarksvidda i tillegg til at jeg ønsker å gå innom flere av nasjonalparkene. Derfor tenkte jeg en rute som dette: Alta - Karasjok - Øvre Anarjokka - Kautokeino - Reisa Nasjonalpark - Finland ? - Haldi - Treriksrøysa - Øvre Dividal - Abisko - deler av Kungsleden - Sulitjelma og eventuelt videre. Er det noen her som kan komme med noe anbefalinger om rutevalget? Er det steder jeg bør/må innom eller andre hensyn jeg må ta? Er klar over at jeg starter i en periode med lite lys og mye kulde, men dette er et bevisst valg. Ikke sikkert jeg går så langt som til Sulitjelma, men ønsker å stå relativt fritt til å avslutte turen der jeg måtte ønske. Fyr løs for rutetips og andre klassiske steder jeg bør få med meg.

Fantastiske bilder av flotte fjell.

Jeg har malt jerven-fjellkamo på stuebordet. Vil det si at jeg har fjellduk på bordet...? (Jeg tar og viser meg selv ut...)

Enda ett bilde av Castle Mountain

Et par filmer fra Peter Persson i serien "De store skogseventyrene", nyeste lagt ut her om dagen.

Undertegnede og min frøken (som også er medlem av Fjellforum), har fyrt i gang Polarnatt. Det er en blogg med skildringer fra våre turer med friluftsliv, jakt og fiske i Nord-Norge året rundt. Vi har et par startinnlegg oppe og går nå. Det vil etterhvert bli fylt på med nye, etterhvert som vi gjennomfører turer i villmarka. Også det beste av våre turer tilbake i tid vil bli lagt ut etterhvert. https://polarnatt.wordpress.com/

Varierar med type tur. Prinsippet er enkelt; asketisk når eg må, luksus når eg kan. Det siste kan til dømes være vakuumpakka ferskmiddag som eg varmar i kjelen i posen, ala fjordland, saman med ein pakke boil-in-bag ris. Det kan også betyr pannekaker til frukost, med bacon og full pakke. Vinterstid med pulk er fjordland-varianten konge nesten uavhengig av lengd på turen. Vakummpakka og i minusgrader held han kor lenge som helst. Forrige veke var eg på kurs i Jotunheimen, og middagane bestod av Stroganoffgryte med ris, Bolognesegryte med byggrynsris, samt Finnbiff med ris og nydeleg saus og grønsaker. Alt i varianten "heimelaga fjordland". Asketisk vil eg helst ikkje snakke om. Jo hardare eg brukar kroppen jo mindre matlyst får eg, og REAL vert aldri godt, samme kor sliten eg er.

Hovedproblemet med å lage brød i en turgryte er at du får alt for høy temperatur på de stedene hvor gryta har kontakt med glør eller flammer, og da blir brødet brent på disse stedene. Det du må forsøke er å få til en konstruksjon hvor deigen ikke har kontakt med det metallet som har kontakt med glør eller flammer. Forslaget til @meliis virker fornuftig. Jeg har ikke erfaring med brødbaking, men jeg har laget en del muffins i en gryte over bålet og da bruker jeg sand eller stein i bunnen av gryta. Det er nok også lurt at du lar deigen heve seg noe før steking og når du steker så bør ikke varmen være for sterk. Deigen bør få anledning til å heve seg litt mer når den stekes. Men det er også mulig å lage en liten bakerovn, syvsteinsovn, hvis du har tilgang på noen steiner til å lage den av. http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355 http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/steike_i_sjusteinsovn.htm

Bruk 2 gryter som gjerne er i alu, du skal jo bære dette med deg på tur, 1 liten og 1 stor. legg noen steiner i bunnen på den store og sett den lille oppå der. Bruk mel eller olje under brødet. legg på lokk. bruk lav varme. Fungerer som en liten ovn

På tide å oppdatere denne tråden litt og komme med tilbakemeldinger til dem som har svart. Det ble ett Hilleberg Akto på meg, kikket litt på Enan men slo det i fram meg da jeg så det var 5 cm kortere, tror ikke jeg vil ha noe kortere enn 220 cm. Så lang har jeg bare fått testet det ei natt, men jeg får absolutt plass i teltet med mitt Exped Synmat 7 LW, 197 lengde og bredde på 65, og bare for å teste ut plassen skikkelig så la jeg meg i en Helsport Alta Long på 215 cm, og jeg har fremdeles plass. Jeg skriver dette for det er info jeg savnet når jeg skulle bestemme meg om jeg skulle bestille eller ikke. Det er selvfølgelig ikke noe dansegulv, men ett soverom, og skulle det være dårlig vær en dag så går å det åpne opp slik at man bruker vestibylen også, kompromisser hele veien. Jeg har kanskje 10 cm klaring fra fjeset og opp til innerduken når jeg har strekt meg helt ut. Det jeg ble litt skuffet over etter denne ene natten var at soveposen hadde våte flekker, 3-4 plussgrader, fuktig mark og snø og tilnærmet vindstille, perfekt for kondens. Det var ikke mengder, men jeg synes det er litt rart da det var jevnt over hele posen, ikke bare hodeenden og fotenden som man kanskje skulle tro. Dette kan jo på sikt bli ett problem som bygger seg opp. Alle ventilene var åpne... http://www.fjellforum.no/gallery/image/3399-/ Jeg får tilbringe noen flere netter i Aktoen for danne meg ett bedre inntrykk, i værste fall så får jeg supplere med en bunnduk.

Det er veldig stor forskjell på kor tolerante folk er med tanke på kontakt med teltduken. Personar under 183cm er veldig godt vant, ettersom alle telt er massevis lang nok for dei. Dei er derfor veldig opptekne av å ikkje vera i kontakt med teltduken nokon stad. Dei over 190cm er vane med at ligge mot teltduken, og veit at teltduken ikkje er ein hard vegg, men bøyer unda til ein viss grad. Dei lange er derfor meir opptekne av om denne teltdukkontakten skapar problem eller ikkje. Med skråveggar, gjer også liggeunderlagtjukkelse enormt på korleis liggelengda og romfølelsen er. Men 90cm er høgt nok for dei fleste liggeunderlag, det er nok høgda i endane av teltet som gjer at det følest trangt.

Her er mitt bidrag til sommerfilm http://www.youtube.com/watch?v=bNVFpjDjwS8