Vinnerliste

Jeg fikk meg en turstekepanne denne uka og ville ut og prøve den. Nå har også valpen vokst seg litt større og jeg tørr å ha den med på litt lengre tur (og med lengre mener jeg et par tre kilometer og god tid). Så når jeg følte vi hadde kommet langt nok prøvde jeg å finne en grei plass å gjøre opp bål i solen og i ly for vinden. Det var enklere sagt enn gjort, fordi det blåste litt for godt overalt og solen gikk plutselig ned. Men jeg fikk nå fyr på bålet etter hvert og peanøttkylling i wraps ble tilberedt mens jeg så på en fin himmel over fjellene. Galileo slo seg sånn halvveis til ro med sekken til hodepute. Ellers lå han strak ut resten av dagen og jeg var fornøyd med stekepanna mi!

Lördag: Bom-tur till Hemsedal. +8 grader varmt på natten när jag kommer fram. På lördag morgon är det överskyar i Tuv. Kollar webkameran vid Gravset: Klarblått! Så jag åker dit (ca 10 km mellan). Sol och fint på turen, men snön är stenhård, så det blir en fottur istället för skidor. Bilden visar berget skogshorn. Givetvis ingen kamera med, så fick ta med telefonen... Bättre än inget. Jag fick rapport om att det var is/knalhårt i skidanläggningen, och det skulle vara lika mycket vind på söndagen som lördagen, så jag for hem! Söndagen bjöd på cykeltur i vestmarka. Komplett med bålfyring och tur upp till radarn på Bergåsen. Massa vind däruppe. Helt annat än vid store sandungen där jag drack kaffe. Motljus De Luxe. Campingkök i alla ära, men bål är bäst!

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det

Denne turrapporten skal handle om turen "over vidden", stykket mellom Fløyen og Ulriken ovenfor Bergen. Men den handler ikke om én tur, i stedet handler den mange turer på én rute - pga av et innfall på nyttårsaften, ble det faktisk ett dusin turer i 2016 Regner man turen fra bussholdeplassene ved Festplassen og ved Haukeland, er lengden ca 19 km. Men man kan fint korte inn turen noen km (og ikke så rent få høydemeter) ved å ta bane i hver ende, om man føler for det eller trenger å korte inn tidsbruken litt. Selv om man går omtrent de samme stiene, blir turene temmelig ulike bare man lar det gå noen uker i mellom eller tar andre deler av døgnet i bruk. Dufter, lyder, fargenyansene i vegetasjonen, solens høyde og skyggenes lengde, skyer, tåke, luftens klarhet og "bitt" - alt endres og gjør hver tur til sin helt egen opplevelse på de samme stiene. Her er 12 bilder - ett bilde fra hver vandring over vidden - som kanskje/forhåpentligvis formidler denne variasjonen i det som man kan tro er kjedelig monotont : 14 februar: Flott tur med innlagt vedfyrt ekstrarøkt pølsemiddag Godt med snø, men skarelaget like under bar såpass godt at det var lett å gå i finværet. 28 februar: Blytungt med gummistøvler påsatt brodder i dyp snø. Kanskje den turen jeg ble mest utslitt på, men kanskje også den jeg husker som finest. 10 april: Våren har begynt, men fortsatt helt etter boka å fyre med ved i finværet. Nødslokkemiddel: Foldebeger med snø. 26 april: Ble noen få snøfnugg på turen over, en avskjedhilsen fra Kong Vinter før han forberedte reisen mot Patagonia og New Zealand m.fl. 9 mai: Trimtur (med kun mobilkamera) for å teste om 7-fjellstur-formen var holdt noenlunde vedlike. Det var den faktisk. 5 juni: Sommeren har tatt over for våren, ganske så trivelig. 19 juni: Første del av Bergenssommeren var faktisk kjempetørr, med svært lettgåtte stier. Noen dager senere startet en fuktperiode som varte langt ut i august. 24 juli: Siste tur over vidden, ifm noen sjeldne finværsdager i juli, før jeg tok en sen sommerferie i Trøndelag. 28 august: De klare grønnfargene begynner å falme og få innslag av oker og kobber. 20 september: 2 dager til høstjevndøgn - sola begynner å komme lavt på himmelen allerede på ettermiddagen. 12 oktober: Kobberfargene tar over i høyden (selv om det faktisk var uvanlig grønt lenger nede). 27 november: Første søndag i advent - det skulle man vireklig ikke tro på føret: Nyttårsforsett for friluftslivet mitt den kommende nyttårsaften aner jeg ennå ikke - men det er fint å ha et overkommelig mål som motiverer til å komme seg ut, selv om det kan være godt å sitte i TV-sofaen, eller sove litt lengre under den varme dyna på søndagsmorgenen... Legger nok listen så lavt at jeg glir pent over neste år også - målet er jo bare "ut på tur"!

Har vært på en flott topptur i dag til Høgknatten som ligger like ved Dølemo i Åmli. Turen er estimert som en seks timers tur og er 18 kilometer. Les rapport og se bilder fra den flotte opplevelsen i det fine været på bloggen min her!

I Sverige diskuterer man et forslag om å senke beskatning på reparasjoner av sykkel, klær, sko osv. Dette for å få folk over til en mer miljøvennlig bruk isteden for kast og kjøpe nytt. Det er mange som gjerne kunne tenke seg og reparere men har verken kunnskap eller verktøy. På lang sikt håper man også på en bedre situasjon på arbeidsmarkedet med dette tiltaket. Veldig interessant og ett skritt i riktig retning synes jeg.

Jeg holdt på å le med "ihæl" Det var et trolig morsomt program vi så på lørdag; Monsen på villspor. Utrolig artig å se hvordan de gjorde han til en klovn. Jeg holdt på å le meg ihel hver gang han «gikk på snørra», som han sa. Videre var det festlig å se han streve med å lage en flåte som han måtte padle hele 10 kilometer. Og toppen på kransekaka var da han ikke klarte tidsfristen. Eller for å si det på en annen måte: Denne gangen var det Anne Rimmen og co som var på villspor, og jeg må berømme Monsen som spilte så godt med. Å kle han opp, og gi han utstyr som var hundre år gammelt var i og for seg en god ide. Og ved første øyekast kunne det høres ut som dette var riktig lenge siden, men ved å trekke i fra 100 år lander vi på 1916. I dette året var bestefaren min 29 år. Da hadde han unnagjort «underoffisersskolen» og var ansatt som skogsbestyrer. I 1916 var nok hans antrekk ikke ulikt det Monsen ble dresset opp med, men jeg kan aldri huske at han noen gang brukte mokasiner. Og iført dette fottøyet, som jeg stiftet bekjentskap med i serien om Hjortefot, fikk Monsen ødelagt store deler av turen. I utgangspunktet var det også morsomt med flåtestuntet, hadde det ikke vært for at en tur med et tidspress ble «Et 10 km langt vann minutt for minutt» Det var også til å le seg ihel av programlederne der de på laaang avstand hviskende gottet seg over Monsen i han nærmest endeløse kamp over vannet. Noe positivt? Ja, Monsen!

Det er en stund siden jeg har lagt ut en lang tur film men nå er tiden inne for å dele en ny film med dere her inne på Fjellforum. Tidligere i November spådde yr.no usedvanlig godt vær over en 4 dagers periode og det ble rett og slett for fristende. Dette måtte jeg utnytte meg av og satt kursen mot Justadtind. Håper dere liker filmen! Ps: Det er to grunner til at tittelen på filmen er på engelsk, først og fremst fordi jeg med tiden håper på å kunne legge på engelske undertekster slik at filmen når ut til flere. Også syntes jeg rett og slett at det høres flottere ut på engelsk😃

Hva skal man med skibindinger på kjøkkenbordet. 🤔 Er det ikke bedre å montere de på et par ski .... 😁

Mye kan repareres, det minste/billigste jeg har reparert er en fyrstikkeske. De går ofte opp i liminga og overhaler du den holder den mye bedre på tur. 😂 Blir av en eller annen grunn ofte kaldt Blekkulf.......

Fortsatt greit turvær til å være i november. Forrige søndag ble tilbrakt på sofaen. I dårlig humør, og med smerter i foten – indre leddet i stortåa. Jeg hadde mistanke om hva galskap det kunne være – urinsyregikt. Broderen har vært plaget med dette en stund, og symptomene likned til forveksling. Det er ikke kjekt med smerter, og spesielt når de kobles med dårlig humør. Som skyldes tanken på ikke å få gått tur. Onsdag – som nå er blitt turdag – ble en rolig dag. Legen ga tabbeletter som raskt ordnet opp med smertene. Fredag kjents alt bra ut, og da var jeg klar for tur på lørdagen – kjempegreit. Det ville uansett ikke være snakk noen lang tur. Her ble det å ta det forsiktig, smertene ved sykdommen er egentlig ikke å spøke med. Nok en tur rund Li, ville være perfekt. Denne lørdagen var det ikke snakk om frost, mer normalt vintervær, med 8-9 grader vind, regn, men også sol og blå himmel. Bedre vær enn det er ikke vanlig i november. Problemet var fuktigheten. Det hadde regnet om natten og det meste var fortsatt bløtt. Mine nye sko – walk king – var ikke fornøyd med våt stein og svaberg. Det var skikkelig glatt. Og glatte forhold gir lav fart. Lav fart var det ikke snakk om for karen som for forbi over svabergene langs sjøen. Han sprang…. Jeg hadde ikke mulighet for å holde følge. Heldigvis kom jenta i mot. Også hun springende. Det går fort med de som løper. Når kan jeg selvsagt skylde på sekken… Et lite ord om sykdom. Det kjentes godt i føttene da jeg snørte støvlene. Det var ikke behagelig de første på kilometrene. Jeg lurte på å snu, men som vanlig – etter en stund glemte jeg hele greia, og det ble «tur» som vanlig. Ved Einerneset kom den vanlig turfølesen. Jeg begynte igjen å tenke på «været», «bakkene», «pust» og om kreftene ville holde oppover bakkene. Om jeg i det hele tatt tenkte på noe utenom hvor jeg skulle sette beina. Helt som vanlig…. Noen ord om været. Forholdsvis mange ord… Det regnet da jeg startet. Men bare i den første bakken, kom jakken av, og jeg fortsatte i skjortearmene. Som i forrige uke, kunne jeg se at det regnet bort over byen Og vinden kom fra vest. Når kom regnet denne lørdagen? Ikke før på veien hjem. Jeg gikk og kikket vestover. Det var skyer. Det regnet, men ikke over meg. På toppen blåste det. Ikke et menneske. En ensom tur - som vanlig på lørdagene. Nesten som forrige uke, men da kjente jeg godt smertene i beina. Jeg var godt fornøyd med turen så langt. Tørre svaberg på toppen gjorde også sitt til at det gikk greit. Litt nede i bakken traff jeg far og datter. Hun var antakelig 12 år, og så ut som om hun ikke riktig likte seg. Med mindre unger synes jeg det er greit å fortelle hvor flinke de er. Så «gamle» jenter tror jeg ikke blir «lurt» av slike ting. De gjennomskuer ros lett. Det ble derfor bare til at jeg snakket om at de snart var på toppen. Resten av turen gikk greit, det vil si at jeg hadde et «kontrollert» fall i bakken under demningen. Gled og havnet på rompa – heldigvis ingen tilskuere. Les hele artikkelen

Han burde ha laget en utrigger. Mer stabil og hadde spart mye vekt.

Formiddagsturen i dag gav en liten middagsørret!

Suppefestival i Auliskogen ☺️ Når man har bursdag på den aller mørkeste tiden i året, må man gjøre det meste ut av det. Ikke kan man vel dra med seg slekt og venner mil etter mil heller, hvis man har et håp om å være på talefot med disse menneskene etter feiringen. Men med en skål full av varm suppe, ved siden av et sprakende bål, kan selv asfalttravere se sjarmen ved trær og mose. Jeg får være sammen med de jeg liker aller mest her i verden, der hvor jeg liker aller best å være. Og noen må ha vært veldig snill pike det siste året, jeg fikk akkurat det været jeg ikke engang hadde turt å håpe på...

I dag ble det makrell med hjem til middag!

Har i litt lengre tid tenkt på å skaffe meg et nytt turkamera da jeg syns den gamle speilrefleksen veier mye og tar mye plass. Veier da 1 kg med en standard kitt linse. Skal jeg ha med en zoom linse i tillegg så er det 1 kg til, altså da 2 kg kamera som tar masse plass og lett blir liggende for mye i sekken. Det betyr at mobilen kommer for mye fram under vandring og kvaliteten på bildene deretter. Fine på mobilen, men ikke så fine når jeg blåser opp bildene i størrelse. Valget jeg da stod over var om jeg skulle skaffe meg et kompaktkamera eller et speilløst systemkamera. Etter mye fram og tilbake fant jeg ut at det speilløse alternativet var det som frista mest. Er noe større enn kompakt kamera men jeg kan skifte optikk og det har en aps-c sensor som er relativt stor og gir mulighet for fine bilder. Størrelsen på mitt nye canon Eos m3 i forhold til mitt aldrende speilrefleks canon Eos 550D. Så nå bare håper jeg at jeg blir venn med det nye kameraet og har det mer tilgjengelig sånn at jeg får tatt de bildene jeg vil ta med det riktige kameraet (les ikke mobil). Total vekt med et 15-45 mm objektiv og et 55-200 blir nå under 1 kg!

Hadde det ikke vært for at jeg har ei fra før, så hadde jeg nå slått til på Skittfiske sitt tilbud nå i helga på Primus sin Gourmet stekepanne i rustfritt stål (med alu kjerne) til kr 120, eventuelt hele Gourmet settet (1,8 liter + 3 liter + stekepanna) til kr 420,-. Er under halv pris ifht til pris hos Fjellsport nå. Obs: Stekepanna veier ca 390g - så denne er til helgene med kos - der en tåler litt ekstra vekt i sekken http://www.skittfiske.no/avdelinger/friluftsliv/stormkjøkken-and-brennere/kjeler/primus/primus-gourmet-frying-pan-150-mm-stekepanne-181939-p0000237741 http://www.skittfiske.no/avdelinger/friluftsliv/stormkjøkken-and-brennere/kjeler/primus/primus-gourmet-frying-pan-150-mm-stekepanne-181939-p0000237741

Han hadde bare tau å hjelpe seg med så å få til noe med egen oppdrift var vel nærmest umulig. Arkimedes lov gjelder også for Monsen og en våt tømmerstokk ligger ikke mange centimetre over vann. Han var heldig og kunne plukke delvis tørre trær - men vanninnholdet i trærne vil ha alt å si for om man klarer å bygge en flåte som kan padles. En stabil utrigger som blir knytt fast med tau i flåten, og der man også skal kunne ha åpning for å padle og som ikke lager stor motstand i vannet tror jeg hadde vært umulig å få til. Bredde er nøkkelen til suksess og det ble jo ikke så aller værst. Jeg ble i grunnen mest imponert over at han klarte å holde humøret oppe såpass som han gjorde. Synd han ikke klarte tiden. Nydelig plass. Så at packraftleverandøren var frempå med innlegg på fb. God reklame for de

Jeg tror at en av årsakene til at åren virket så dårlig var fordi han hadde så mye masse å forflytte. Utrigger hadde nok vært fornuftig, og kanskje fått bunnen så tett inntil hverandre at han kunne tettet med andre ting enn tre. Da hadde den kanskje fått litt større bæreevne.

Vel, det økologiske fotavtrykket ditt ville nok vært noe mindre dersom du lot noe av det som siver inn på konto hver måned forbli i banken. Riktignok krymper penga litt ved å forbli der, men det tror jeg du lever greit med. Mange av oss klager over at vintrene blir semrere og semrere, men fortsetter likevel med langreist friluftsliv og hamstring av MÅ HA utstyr.Vi satser alle på at det er Noèn André som skal senke forbruket. "Vi er jo så få i landet vårt, vi kan ikke redde verden" er et argument som blir brukt. Javel, men vi har et forbruk tilsvarende 50 millioner indere, minst! God vinter! EirikW

Vi har Osprey. den er hinsides mye bedre enn Bergans saken vi hadde til førstefødte. Den var rett å slett vond! Det negative med Osprey er at ungene ofte får armene høyt opp pga. måten sidestøtten er laget på. Det er fult mulig å få armene ned i meisen. Men sønnen her i huset synes ikke det er noe behagelig. Så han sitter med armene rett ut eller rett fram (og lugger og kliper meg, for deretter å flire rått). Det gjør at han ofte blir veldig kald på hendene. Lite blodomløp når han sitter med armene så høyt. Ellers så knærta jeg en glidelås på rommet under sekken ganske kjapt. Utover det, så har vi vært veldig fornøyd. Passer både til meg som er 188 og til fruen som er 163.

@Prebb Der tror jeg faktisk du dro den over i en helt annen kategori.......😲

Fått somlet meg til å se disse programmene. Feilnavigeringen i første episode skyldes nok veien - skal ikke undre meg om han har tenkt at "denne veien går til setra" og så bærer det av sted i ren lykke over at veien er så mye lettere å gå på enn det kranglete terrenget... Hvis det var riktig at det var fjellrype han støtte på - vanskelig å si med det korte glimtet - så ville antagelig Mira vært mer av en hemsko. Fjellrype sitter ikke for bikkja som lirypa, så en normal setter vil koste frem og tilbake foran jegeren og støkke fugl hele tiden - til frustrasjon for begge. Et mindretall eldre eller smarte hunder som har vært på fjellrype før skjønner forskjellen og legger om strategien. Men bikkja var jo uansett en kilde til mat Litt betuttet over at Monsen ikke fulgte sitt eget råd om å holde seg i ro i tåka. Hadde vært bedre om han tok en kikk på kartet, skottet ut døra og sa noe sånt som at livet er viktigere enn tidsfrister.

Personlig har søsken, nieser og nevøer begynt å kalle meg Tante Monsen, hvilket er et kallenavn jeg er veldig fornøyd med

Noen som vet om de flyr fra samme flyplass hver gang? Er vel begrenset hvor lenge de kan fly og om han biler til flyplassen, har han jo fort et bra grunnlag for å begynne å gjette hvor han har endt opp. Er kanskje derfor det blir vanskelig med litt mer eksotiske destinasjoner som @Bjørja foreslår. Selv om det hadde vært morsomt. Svalbard er nok ikke så vanskelig å gjette for der er det vel påbudt å være bevæpnet utenfor Longyearbyen pga bjørn. Det som blir gøy nå er jo at serien foregår på høsten og utover og vi ser snø og ski i vignetten, så det blir noe mer variert enn den første sesongen. Kunne jo vært gøy om de satt ut Monsen ett sted og f eks Cecilie Skog et annet, uten at de visste om hverandre, navigerte de til post 1 og skal ta seg videre sammen derfra på samme vis som Monsen nå gjør alene (eller med hund, som også var underholdende).

Stemningsbilde fra Johnston Canyon i går.

Noen timers fiske i dag gav to i håven til slutt.

Røros er toppers, men Holtålen er ikke så verst det heller. Sport kjørt langs Riastvegen i drøye 7km. Lav vintersol og nysnø + gamle setervoller er novemberidyll utenom det vanlige

Bara en lite tur vid vikersund. Vi hann precis upp innan solen försvann bakom fronten som kom in från syd. Fronten syns väldigt tydligt på den medskickade bilden.

Idag gikk alle de andre langs trikkeskinnene. Kongsbergs Knutefjell bød på silkeføre og mye skogsfugl. Vil tro jeg skremte ut mer enn 30 i dag. EirikW

Røros skuffer ikke! 50 km med preparte løyper i midten av november er ikke hverdagskost. Når så sola dukker opp i løpet av skituren er det pur lykke 😎❄️❄️❄️

Har oppdatert med litt tekst og bilder fra lørdagens trugetur Klikk her for å lese! Klikk her for å lese!

Bedre sent enn aldri. En liten rapport fra Hvitserk Ekspedisjonsfestival ligger nå ute på bloggen Klikk her for å lese innlegget! Klikk her for å lese innlegget!

Kastet telt, sovepose og ryggsekk i bilen å dro på en 11-dagers tur nedover Nordland. Ingenting planlagt, kun kart og nokk av mat. Med mangel på lite lys og kanskje ikke den mest turvennlige månden i året så fikk jeg likevel hentet mye inspirasjon til neste års turer. Heldig med været var jeg vertfall. Ble hurtigruten hjemover til Vestfjorden igjen. Gråfjellhytta, Korgenfjellet Tranøy fyr, Hammarøy Aldersundet, Helgelandskysten Blokktinden, Rødøy. Nord-Europas største utras Reben, Glomfjord

Tja, det var jo ikke så verst en start på sesong to? Morsom vri det der å måtte gå hele veien i retur uten kart og kompass. Det med å snu seg jevnlig og se hvordan ting ser ut "motsatt vei" har jeg prøvd å venne meg til i flere år, men det er sannelig ikke lett for min del.

Undertegnede og min frøken (som også er medlem av Fjellforum), har fyrt i gang Polarnatt. Det er en blogg med skildringer fra våre turer med friluftsliv, jakt og fiske i Nord-Norge året rundt. Vi har et par startinnlegg oppe og går nå. Det vil etterhvert bli fylt på med nye, etterhvert som vi gjennomfører turer i villmarka. Også det beste av våre turer tilbake i tid vil bli lagt ut etterhvert. https://polarnatt.wordpress.com/

Det ble en liten tur i kajakken denne helgen også. Jeg trodde det var for sent til å oppleve morild nå, men heldigvis tok jeg feil. Det var rene showet å padle tilbake i mørket, bare så synd det ikke går å få fanget det på kamera. Hele turen HER i bloggen.

http://www.outnorth.no/no-skeppshult/faltugn.php