Vinnerliste

Ble seriøst misforstått dette ser på svarene. Jeg mener at vi har ressurser til å gjøre det vi vil, og bruke penger på det vi vil. Og at det! i bunn å grunn ikke er noe hysteri. Men en luksus som vi velger å benytte oss av, fram for for eks. nyere bil som ble nevnt. Men ser man objektivt på verdensbildet, så er det det jo helt sinnsykt. Og hele diskusjonene er I-lands problematikk/diskusjon. Don`t shoot me!

Noen stemningbilder fra Johnston Canyon de siste dagene. Temperaturene har krøpet ned i -17c og jobben med stål har blitt for de aller fleste for kald, så nå er det kun nordmannen igjen fra den orginale stabben som startet i jobben for en måned siden! Lower Falls Castle Mountain sett fra Base Camp Brett Mountain en morgen sett fra Johnston Canyon Bighorn Sheep på besøk

JA! Bare passe på å bestille en og en teltplugg slik man får gaver i posten hele året:) Vi er latterlig heldige ja..

Tidligere hadde jeg minst 1.5t til f.eks Biltema, da ble det alltid med hjem minst et par "kjekt å ha" items hver gang jeg var innom. Nå har jeg Biltema rett borti veien, og alle de kjekke tingene lar jeg de lagre for meg til jeg trenger de, da smetter jeg bortom og henter det jeg skal ha. Listen over fritidsutstyr jeg "mangler" blir stadig kortere, har forlengst forkastet "flerbrukstanken", dvs en dings som skal fungere til alt. Det kan fort bli en ting som ikke fungerer til veldig mye. Litt som helårsdekk på bil, ikke bra på sommerføre eller vinterføre. Egentlig ikke så bra på høst eller vårføre heller.. Jeg skal unnrømme at jeg bruker en del på fritidsutstyr, men det gir meg ikke dårlig samvittighet. Jeg prioriterer å ha utstyr som fungerer til mitt bruk. Altså funksjonen blir vektlagt, ikke hva naboen mener. Det jeg har varer også lenge, slik at det er investeringer. Og balansert opp mot annet forbruk blir totalen egentlig ikke ille i det hele tatt.

En fordel som jeg tror ikke er nevnt her, er at om du ruller et vanlig liggeunderlag som er skittent eller vått på undersiden, på vanlig måte, får du vått mot tørt mot vått mot tørt mot vått mot tørt... Om du derimot legger det dobbelt før du ruller, slipper du det, men da tar det ekstra plass. Med Z-lite, sipper du det Om da liggeunderlaget er vått på undersiden, brettes det slik at du holder ene siden tørr og ren, uavhengig av undersiden (eller den siden som er våt). Jeg var også skeptisk til om brettene skulle være holdbare, men har hatt et halvt z-lite med på omtrent alle turer de siste 10 (ca) år, og det viser ingen tegn til å ryke Har ikke sovet noe særlig på kun det, så kan ikke si noe om sovekomforten, men det kommer mye ann på ryggen din også. Har det som regel under et oppblåsbart, og som sitteunderlag/nød liggeunderlag. Slenger med et par usaklige bilder der z-lite er med på tur

Enda ett bilde av Castle Mountain

Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver

Det er en mulighet å knekke grener slik at de henger halvveis på, du kan da merke deg en vei. Men tykk tåke og mørke er ikke til å spøke med.

Lightstick som henges på teltet eller festes i en lang pinne rette ved teltet er et lite triks I tett skog og tåke er det egentlig bare GPS eller snor som funker.

Problemet forsvinner når snøen kommer På barmark kan det være utfordrende og en teltlampe kan være til stor hjelp. Da lyser teltet godt opp. Om du har GPS lagrer du bare teltet som en POI og problemet er løst.

Jeg har en Bergans Breheimen 3-lags dermizax bukse (ikke forveksles med 2-lags, som egentlig er en annen bukse) som nok kommer til å bli brukt til det formålet du nevner (kjøpte den i sommer). Synes dermizax er mindre klam enn gore-tex og er så langt veldig fornøyd med buksen. Eneste negative jeg har å komme med pr.dags dato er at glidelås hempene "bråker" når glidelåsene er åpne.

Det er nok ikke dumt. Leste nylig i boken "how to shit in the woods" at en bajs som er lagt på det mest optimale stedet vil bruke så langt som et år på å brytes ned. Steder som på vidder, isøder eller uten jord vil det antageligvis ta evigheter før det blir borte, om det i det hele tatt blir det. Og i mellomtiden skylles det ut i nærliggende vannkilder når det regner og snøen smelter.

Overforbruk er ikke bare et I-landsproblem, det er globalt. Vi legger gjerne igjen regninga i den tredje verden. Jeg synes det er fint å bli minnet på dette en gang i ny og ne. Man kan jo kjøpe en klimakvote for den dingsen fra Aliexpress, så letter det i alle fall noe på fotavtrykket..

Nå får jeg en viss sum penger fra jobben i måneden, og de har det nå med å brukes. Det er nå mest et spørsmål om hva man bruker det på. Det er jo ikke sånn at hvis jeg nøyer meg med ett telt istedenfor tre, så er det så mye bedre for noe som helst. Da bruker jeg jo bare pengene på en nyere bil, eller noe annet. Kjøper jeg et telt for mye den ene måneden, så spiser jeg litt mer av fryseboksen før jeg går på butikken den neste måneden… Men det totale forbruket ligger nå stort sett på det jeg tjener, uansett. Eller så setter jeg av noe, men det går nå til ett eller annet før eller siden, det også. Er det da så nøye om man har en bensindings eller fem? Eller om man heller kjøper seg et par ekstra bukser isteden? Eller en dyrere flaske vin?

På tur er det alltid med en liten halv med enten cognac eller kildevann fra Scotland. Setter også pris på en liten pipe med en spennende tobakksmak når maten er fortært og man sitter ved bålet og bare nyter tilværelsen. På kortere turer ligger det som regel en boks eller to i sekken som nytes til maten.

For et I-lands problem! Hør på oss da! "jeg har en brenner til korte turer alene, en som jeg bruker på litt lengre turer der jeg trenger mye effekt, en jeg bruker til å lage litt mer mat til flere på .....", "jeg har et telt til å bruke på sommeren, et som jeg bruker på høsten, et jeg bruker på vinteren, et jeg bruker alene, et jeg bruker med kompisen min, osv". "jeg har en bukse til vår, en til sommer, en til høst, en til regn, en til kald vinter, en til varm vinter ....". Tenk over det, og det er helt sinnsykt. Men! vi er et ressurssterkt folk, vi liker luksusen med det å ha spesialtilpassede produkter. Vi unner oss den goden det er å slippe å "plages". Jeg er til dels slik selv, som de fleste andre her inne er. Problemet er, slik jeg ser det todelt og som en del andre også har poengterert, er det mange "forståsegpåere" som rakker ned på andre sine løsninger. Og mener siste skrik er best og at det er "umulig!" å bruke en "slik dings" til dette. Får man prentet inn dette til folk, så tror hele verden at man faktisk MÅ! ha flere brennere og det må være siste skrik (jeg har bare en, holder i bøtter å spann for meg, men kunne alltids tenkt meg en til) og at man MÅ! ha fire telt (jeg har tre, og det passer utmerket til min familie sitt bruk) som igjen må være årets oppdatering fordi den er best. Denne måten å tenke på er også uten tvil noe som produsentenes behov for inntekt har "påført" oss. Og det her helt klart at moten og det faktum at det er et stort marked, har truffet friluftslivet hardt også. Oppdateringer av utstyr kommer hele tiden, og det er dessverre som oftest til det dårligere. Fordi et produkt skal selge, ikke nødvendigvis fungere. Dette gjenspeiler seg ellers i samfunnet også, antall salg er viktigere en funksjonalitet og kvalitet. Det gjenspeiles jo til dels i profilene til forskjellige produsenter også. Miljøprofilene skifter jo neste like fort som siste farve. Alt etter hva som er populært i media. Bel kanskje litt rotete det innlegget her, men... sånn ble det

Just sayin' Mvh GGFanBoi http://gossamergear.com/

Tarptent har 10% avslag på visse modeller. Prisene til Tarptent er allerede veldig gode og de har så og si aldri tilbud, så hvis noen tenker på telt fra de så er det nå det er lurt å slå til https://www.tarptent.com/store/index.php

Lengre tråd om emnet her, hvor det også streifes innom utpakkingsideer:

Da har jeg sett på bilder på Instagram som @whistler skrev, helt tydelig at disse teltene blir brukt til det de er laget for. Bestilling fra outleten er gjennomført ref tips fra @Per Fredrik. Så da blir det og selge et vintertelt, slik at antall telt ikke øker. Syns teltet er i dyreste laget, men det får heller være mitt black thusday......

Ble en liten testtur på ski her om dagen sammen med noen bekjente. Sikta oss egentlig inn på en topp ved Bow Lake, en times kjøring nord for Banff, men mye vind og varme gjorde at det klarte seg med halve distansen så vi snudde på 2400m og tok vintersesongens første svinger i noe løssnø før snøen ble tyngre lengre ned i skogen. Ved Bow Lake Fikk en liten time med sol også.

Upper Falls, den øverste fossen langs stien vi renoverer i Johnston Canyon. Området er stengt mens vi jobber her og forrige uke ble tre turister bøtelagt hele 25 000 CAD (150 000kr) hver da de gikk forby sperringene for å se fossene. Gelenderet vi tar ned er ett rustent, gammelt og usikkert stålgelender. Det vi setter opp er ett mer sikkert grønt stålgelender. Totalt er det snakk om over 1km med stålgelender langs den 3km lange stien. To dager i uka flyr helikopteret inn betongen vi bruker for å sette opp gelenderet, mitt i nasjonalparken. Vi asfalterer også hele den 3km lange stien. Johnston Canyon er en svært trafikkert sti, så det er definitivt utfordrende å bygge en sti i slikt terreng som tåler trykket fra titusner av turister hvor mange for første gang ser både foss og stup. Fortsatt hadde det ikke gjort noe om myndighetene for Parken hadde lagt ned litt mer penger og arbeid i bruk av naturlige materialer i stien synes jeg. Her er iallefall noen bilder av den øverste fossen, nå på sitt tørreste.

Da har teltprosjektet kommet et stykke på vei. Har fått sydd sammen hoveddelene av teltduken og stanglommer, stangklips og to bardufester på hver langside. Ente opp med å lage en lufteluke på toppen som er dekket av en stoffklaff. Har også planer om å lage en topphatt med tverrstang som kan benyttes ved behov. Det som gjenstår på ytterteltet nå er endenepanelene med lufting og bardunfester. Veldig gøy arbeid, men det krever tålmodighet:)

Big Sister/Faith Peak, en klassiker i Canadian Rockies Distanse: 7,3km | Høydemeter: 1380m | Tid: 8 timer tur/retur Historisk bilde av Three Sisters i Canmore. Bilde tatt av ukjent fotograf i 1912. Big Sister er den høyeste toppen til høyre. Three Sisters er kanskje Canmore's mest berømte fjell. Jeg har sett de tre fjellene dukke opp i hundrevis av bilder, malerier og filmer, så da var det kanskje like greit å ta turen opp dit når jeg er i området. Dagen før leste jeg meg litt opp på ruta opp til den høyeste, Big Sister på 2940m. Desverre virket det som om dette kom til å bli for krevende så seint på året da det lå endel snø oppover. Turbeskrivelsene beskrev ruta opp som krevende og med mye klyving i eksponert og utsatt terreng. Jeg leste meg derfor opp på fire andre fjell som så enklere ut, så fikk bestemmelsen komme når jeg kjørte opp og så forholdene. Det hadde nemlig blåst mye fra vest den siste tiden så jeg hadde ett håp om at normalruta opp kunne være ganske snøfri. Big Sister sett fra sør Kjørte opp grusveien opp til Spray Lakes som ligger i en dal med svært høy populasjon av bjørn. Det hadde også vært dobbelt så mange angrep på mennesker i år, så man burde kanskje ikke gå alene her? Uansett, jeg skulle gå rett til topps, ikke nede i den tetteste skogen, men kunne gjerne hatt bjørnespray på meg i det minste! Big Sister så tøff ut fra sør. Snøen hadde blåst bort fra vestsiden som jeg hadde sett for meg og det så relativt enkelt ut å følge ryggen opp til tre pinakkeler like før selve toppen. De tre pinakklene så utfordrende ut; 15-20m kvasse stup å klatre/klyve opp om jeg måtte over de. Det så vanskelig ut å omgå de på sørsiden iallefall. Bestemte meg på å prøve for å se om klyvinga var så vanskelig som beskrevet i turrapporten til Kanadierne. Blåser godt på Old Goat Mountain (3120m) Fulgte fin sti opp fra parkering og til tregrensa på 2200m. Enkel sak, ingen spor av bjørn bare spor av geiter i ellers flott gran og furuskog. Noen snøbyger passerte meg og det blåste endel over tregrensa så den store sola Yr meldte lot vente på seg. Ja, bruker fortsatt Yr.no her borte, den virker å melde mer presist vær enn for eksempel Accuweather. Videre oppover ble det partier med lett klyving her og der. Ruta var stedvis vardet og merket så det gikk greit å finne veien opp selv om den gikk mye i sikksakk og ned i renner på sørsiden av ryggen. Plutselig kom jeg opp på den nederste fortoppen. Herfra ble det mer alpint og med ett terreng jeg likte svært godt. Pinakklene var ganske skarpe, så det så vanskelig ut å komme seg opp der. Det så derrimot helt fint ut å omgå de to øverste pinekklene under på nordsiden, selv om det lå endel snø der. Ned fra den nederste/første fortoppen ble det lett klyving 15m ned i skaret. Utsikt mot fottoppene og toppen fra W3 Lett og akkurat passe luftig klyving ned i skaret mellom W2 og W3 W2 og utsikten vestover Noe utsatt på snøflanken under W1 Tok meg god tid forby de tre pinakklene. Noe snø som jeg sank langt ned i så det var tidvis tungt ett lite stykke. Etter å ha brøytet en sti over den mest utsatte snøflanken under W1 kom jeg opp til skaret ved W1. Kløyv opp på W1, mye løs stein men enkel klyving hadde det ikke vært for den løse puddersnøen som lå der. Turen opp til selve toppen herfra bydde på lite trøbbel bortsett fra enda mer puddersnø på løse steiner som velter helst helt rundt når jeg tråkket på de. Profil av W1 På toppen hang det ett revnet Kanadisk flagg, men ellers var utsikten på stell! I øst så man såvidt skylinen i Calgary (100km unna) mens man så haugevis av 3k-ere i sør og vest. Desverre hang skyene fast i de høyeste fjellene i vest, som 3 600m høye Mt. Assiniboine ("The Matterhorn of the Rockies"). Vinden hadde stilnet og skyene trakk seg unna så jeg ble værende på toppen i de neste to timene mens sola gikk ned og stjernene etter hvert kom til syne. Definitivt den beste utsikten og den flotteste turen jeg har hatt så langt her i Canada. Høyeste er Mount Sir Douglas, 3406m Calgary's skyline i øst 2949m høye Rundle Mountain Mount Loungheed (3107m) Panorama fra Big Sister Big Sister fra nordøst Mount Charles Stewart South (2776m) rett ved Canmore Canmore og fjellene rundt Byen Canmore Hovedveien til Calgary med anleggene i Exshaw På returen ned måtte jeg selvsagt opp på W1 en gang til for å ta ett bilde herfra. Videre ned gikk det greit, men det tok noe mer tid enn beregnet. Berget er skråstilt, med mye smågrus og løse steiner på, samt akkurat så bratt at men risikerer en lang rusjetur om man skulle begynne å skli eller falle. Dessuten var det mørkt så det er ikke alltid like greit å se smågrus på fjellet. Men kom meg helt ned uten fall og rakk akkurat en mindre sunn kyllingwrap på Drive-thru Tim Hortons før stengetid nede i Canmore! Ett siste bilde av Big Sister og Canmore under stjernehimmelen

Starter med litt byvandring i Vancouver, største by i British Columbia. Jeg har ikke så mange byer å sammenligne den med her i Nord Amerika, men har vært i New York, Calgary og Anchorage fra før av. Vancouver er en svært så fin by med mye variasjoner (i forhold til andre Nord Amerikanske byer). Omtrent halve byens befolkning er Asiatere, flest kinesere, så om man liker kinesisk mat eller sushi er dette en bra by! Men som alle andre byer her så er det svært mange hjemløse som sover i gatene, og de trivdes best mellom de nye skyskraperne midt i sentrum. Antallet knuste det jeg hadde sett i både New York, Calgary og Anchorage. Grunnen er klimaet, mens resten av Canada kommer til å oppleve vintertemperaturer ned i -40c holder Vancouver seg på pluss-siden hele vinteren. To nye skyskrapere har nettopp blitt ferdigstilt. De rager over de andre skyskraperne i byen, og den ene (til høyre av de to i bildet) er Trump Tower. Ifølge lokalbefolkningen, som helt klart hater Trump i disse presidentvalgtider er også bygningen like hatet! Liten del av havna i Vancouver, med vulkanen Mt. Baker i bakgrunnen.

Kr 10,- per døgn for tilgang til søplekasser, doer og vann er helt greit. Tiden er jo der at flere og flere vil ut i naturen og det blir mer dritt på de mest populære plassene. Så får man heller erge seg over doer som ødelegger litt av utsikten. Men heller det enn å vasse i dritt... Lofoten og Preikestolen burde nok ha slike fasiliteter.

Hvorfor gjøre det vanskelig når en kan gjøre det jævlig raskt og enkelt? Ha med fyrstikkeska på ramma og sett fyr på papiret.

Stort sett helt ufarlig og drikke vann fra bekker/tjern så lenge du er litt over/unna tett bebyggelse/industri. Har selv i alle år drukket fra både små og store skogsvann og elver/bekker og aldri hatt problemer. Det er mye skremselspropaganda ute å går fra de som gjerne vil tjene litt ekstra penger på å selge unødvendig utstyr til rensing av vann, det finnes til og med dem som tar med seg flaskevann! - I Norge er vi heldige som har mye utmark med masse friskt og godt vann. Kroppen vår er ganske robust og tåler ganske mye, det finnes gode og dårlige bakterier og stort sett fikser kroppen det selv om det havner noen ulumske baktereier i systemet i ny og ned. Problemet i dag er at vi i det daglige omgir oss med veldig mye kunstige stoffer/matrialer og mange lever en litt for "bakteriefri" hverdag. Ved å være mye ute i naturen og drikke naturlig vann så bygger du opp en høyere tolleranse for diverse bakterier, en slags naturlig vaksinasjon over tid. Det behøver nødvendigvis heller ikke å være "dårlige" bakterier som kan gjøre deg syk, bare andre typer bakterier du normalt ikke omgir deg med, altså en annen type bakterieflora. Altså om du har drukket kun Imsdal fra flaske eksklusivt i flere år og pluttselig begynner å drikke vann ute i naturen så er sjansen stor for at du i starten kan få litt romlete mage, ikke fordi det er dårlig vann men fordi kroppen din ikke kjenner til den nye bakteriefloraen og vil trenge tid på å "bygge opp" en håndtering av disse. At alt skal renses, behandles og være så "rent" som mulig syntes jeg er en utvikling som har tippet litt over i det ekstreme i dagens moderne samfunn men det er jo en helt annen diskusjon

Beklager å måtte knuse noen illusjoner her, men toalettpapir brytes ikke ned på et par tre dager. Det forsvinner heller ikke etter 2-3 regnskyll. Prøve selv, legg en dunge toalettpapir på plenen framom huset og se hvor lenge den ligger der. Så fremt det er forsvarlig, så brenn papiret etter bruk. Asken forsvinner nemlig fort.

Skal du ha den mest ekstreme bålwhiskyen er nok Octomore frå Bruichladdich destilleriet ditt desiderte fyrsteval. Lagavulin er rekna som den standardwhiskyen med mest røyk. Dette målast etter ein skala, PPM der Lagavulin ligg på om lag 50 PPM. Vanleg whisky har sjeldan meir enn 3 til 5 PPM. Siste Octomore utgjevelsen har 208.

Lager som regel en hjemmelaget dram/likør av krekling eller tyttebær (eller blanding). Før lagde jeg disse som ren dram uten sukker, men nå pleier jeg sukre de opp så de blir passe søte (men ikke for mye). Perfekt med en liten klunk på dagen hvis man er trøtt i beina eller til kaffen. Min oppskrift: Fyll 2l norgesglass med ca 3/4 krekling/tyttebær som plukkes i september når de er modne. Fyll på ca 200 gram sukker (kan ha i mer senere når bæra er tatt bort om man synes det var for lite). Fyll opp med 60% sprit. La stå en måned eller to.Sil av bæra og skvis de ordentlig for å få med all saft/brennevin (bruk gjerne et klede som ikke trekker væske, feks en saftsil-duk). Når bæra er silt av fyller jeg opp igjen glasset med 40% vodka (bruk 60% om du vil ha den sterkere). La stå noen måneder. Bli bare bedre og bedre med åra, men kan drikkes ganske fort hvis man bruker nok sukker (runder av spritsmaken). Om man ikke bruker sukker må drammen lagres lenger for å runde bort spritsmaken (minst 1 år, helst 2 år, men gjerne lenger ) Forøvrig er det ingen problem å tilpasse denne med sprit/vann/sukker for å justere litt etter man har tatt ut bæra. PS! Kreklingbær som skal brukes bør fryses eller aller helst tørkes i ca 3 dager på et brett pga teger som da forlater bæra. Dette kan visst sette en bitter smak. Jeg har alltid tørka bæra i 3 dager så jeg vet ikke om det stemmer. PSS! Kreklingdram uten sukker kan lages slik: Fyll en desiliter krekling på en helflaske 40%. Sil av etter 3 uker (skvis bæra om du vil ha dyp rødfarge, ikke sil om du vil ha lysere farge. Lagre drammen i 2 år eller mer Blir alltid litt bunnfall i slike bærdrammer. Denne drammen har jeg ofte silt av i et kaffefilter for å få den blank og fin (men det tar litt tid) Ellers vil jeg bare nevne noen gode turkamerater: Fisherstorm 32%, (eller den danske versjonen Fisk), Dr. Nilsen/Gammel Dansk, Mintu, Deluze XO/VSOP (konjakk), Lagavulin whiskey (kraftig røykt sak som nytes til bål med sigar ), Frost (polvariant av kreklingdram/likør. Mvh Kjetil

Selvfølgelig er det innafor! Viktig tema! Jeg har vanligvis med meg ei lerke med Jäger og ei med whisky eller konjakk. Nå har jeg fått ei ny lerke. Den vurderer jeg å fylle med Mintu. Da skal jeg ta med noen poser rett i koppen kakao også så blir det Mintukakao. Brennevin er også flott sånn at man kan koke karsk. Ingenting er så godt som god karsk på tur! Et sitat fra Mikkjel Fønhus for å understreke viktigheta av å ha med dram på tur: