Vinnerliste

Stemningsbilde fra Johnston Canyon i går.

http://turfotografen.blogspot.no En liten rapport med bilder.

Suppefestival i Auliskogen ☺️ Når man har bursdag på den aller mørkeste tiden i året, må man gjøre det meste ut av det. Ikke kan man vel dra med seg slekt og venner mil etter mil heller, hvis man har et håp om å være på talefot med disse menneskene etter feiringen. Men med en skål full av varm suppe, ved siden av et sprakende bål, kan selv asfalttravere se sjarmen ved trær og mose. Jeg får være sammen med de jeg liker aller mest her i verden, der hvor jeg liker aller best å være. Og noen må ha vært veldig snill pike det siste året, jeg fikk akkurat det været jeg ikke engang hadde turt å håpe på...

Noen stemningbilder fra Johnston Canyon de siste dagene. Temperaturene har krøpet ned i -17c og jobben med stål har blitt for de aller fleste for kald, så nå er det kun nordmannen igjen fra den orginale stabben som startet i jobben for en måned siden! Lower Falls Castle Mountain sett fra Base Camp Brett Mountain en morgen sett fra Johnston Canyon Bighorn Sheep på besøk

Personlig har søsken, nieser og nevøer begynt å kalle meg Tante Monsen, hvilket er et kallenavn jeg er veldig fornøyd med

Tok bussen mot Loddefjord rundt lunsjtid i dag, og hoppet av på holdeplassen i Bjørndalsbakken. Derfra er det kort vei opp til stien mot Lyderhorn som starter like ved Sildaberget 31. Mener å ha blitt fortalt at tyskerne under okkupasjonen hadde etablert sambandsstasjon på Lyderhorn, og at de sendte soldater opp fra Loddefjord 2-3 ganger i døgnet for å sjekke den. Uansett er det gamle murtrapper i starten på stien, som gjør at det som kunne vært skummelt bratt og sleip nå går som en lek: Etter kort tid krysser man Grøvledalen, lett gjenkjennelig med ørten høyspentkabler over seg. Og bak dem ser man sørsiden av Lyderhorn, snøfri hele veien opp: Men oppe på toppen er både snø og folk . Snø og issørpe ligger et godt stykke nordover fra toppen. Jeg siktet nedfarten min inn på Ørnafjellet helt til høyre: Og derfra ser Laksevåg og Bergen slik ut: Fin Søndagstur - skulle vært lengre, men er fortsatt ikke kvitt vondtene i vensterhælen, så jeg tar det bevisst ganske bedagelig for tiden

Idag gikk alle de andre langs trikkeskinnene. Kongsbergs Knutefjell bød på silkeføre og mye skogsfugl. Vil tro jeg skremte ut mer enn 30 i dag. EirikW

Røros er toppers, men Holtålen er ikke så verst det heller. Sport kjørt langs Riastvegen i drøye 7km. Lav vintersol og nysnø + gamle setervoller er novemberidyll utenom det vanlige

Røros skuffer ikke! 50 km med preparte løyper i midten av november er ikke hverdagskost. Når så sola dukker opp i løpet av skituren er det pur lykke 😎❄️❄️❄️

I dag spurte ej døttra mi ka ho ville ha på brøsjiva. "mår å majones" v svaret. So slik e no berre det, på Sunnmøre

@arnnie1980 og jeg blir kalt for Monsen & Trine Rein - litt usikker på hvem av oss som er hvem ......

Bra vær i november må utnyttes. Rundt Li igjen? Joda, det måtte bli en tur rundt Li – en lørdag. En titt på værmeldingen for helgen, og broderen var kjapp med å melde fra om at han så for seg en lørdagstur. Det er mye greiere å gå i oppholdsvær enn i regn. Og broderen hadde anledning til å gå på lørdager, noe som på mange måter passet bra. Ikke bare værmessig, men også med tanke på hvor turen skulle gå. Det har blitt en del turer på høgjæren for broderen, og han kunne ha bruk for en noe som i hvert fall likner på fjelltur… Vi hadde det ikke travelt. En lørdag i november burde det være lite som haster – for pensjonister. Start midt på dagen – rundt ti - halv elleve. Broderen er skeptisk til frost og snø. Han hadde også et spektakulært fall, nettopp rundt LI, tidligere på året. Uten alvorlige skader, men slike ting sitter likevel i. Skepsisen til glatte forhold ble ikke mindre etter fallet, og da vi så noe hvitt langs fortauskanten i Sandnes, ble det ikke bedre. Ut fra personlig erfaring, vet jeg at det er mindre is og snø ute på Li, og rundt. Oppe på toppen kan det nok være noe, men ikke nede langs sjøen, eller i skogen. Det var selvsagt ikke antydning til frost eller snø på Dale. Vi startet utover langs sjøen. Det var mye mer vann enn vi hadde sett for oss. Det var vått… Røtter er glatte, det vet vi. Steiner kan også være glatte, det er vi også klar over. Normalt er ruglet gneis greit. Ute langs sjøen kan svabergene være såpeglatte. Det må være noe helt spesielt som gjør dette. Oppe i heia, kan jeg stole på ruglet gneis. Den holder. Nede ved sjøen, spesielt på høsten, kan det være skikkelig sleipt, nesten over alt. Vi gikk forsiktig. Det tar tid. For min del, har jeg økt turmengden, og beholdt treningsmengden. Broderen har kuttet på turene, og trener hjemme. Han fikser på hytta. Forskjellen på treningsmengde og turer, ble merkbar i bakkene. Det er ikke mulig å opprettholde god kondisjon uten trening. Og for min del mye «trening». Nå har jeg ikke vondt av å ta det med ro en gang i blant. Denne lørdagen burde jeg muligens heller ha sittet hjemme. En knoke i foten – jeg brakk stortåa en gang i ungdommen – ga fra seg tydelige signaler. Det kan være snakk om «kaptein Vom» - urinsyregikt… Søndagen ble i hvert fall tilbrakt på sofaen, med smertestillende innen rekkevidde… Lørdagen ble det uansett tur, og det i bra vær. Midt i november gikk vi i skjorteermene, og ble bra svette oppover bakken mot toppen. Øverst lå det hagel i søkkene. Det var hvitt på toppene ikke langt inne i landet. Vinterforhold… Litt borte i lia, på vei ned, møtte vi kjentfolk. Det er alltid kjekt å treffe tannlegen, utenfor kontoret… Nedover mot Dalevann, gikk vi på en familie. Han med barn både på rygg og mage. På spørsmål, mente han at vekten var opp mot 20 kilo… To unger – tyve kilo, jeg hadde gått veldig forsiktig, noe disse da også gjorde. De var antakelig på sin første tur i området, for de var usikre på om de var på stien mot bilen. Med to unger på rygg og mage, anbefalte vi å følge veien nedenfor dammen. Vi for ned lia. I skogen var det ikke glatt. Les hele artikkelen

Noen ganger så føler jeg at jeg er den eneste supernerden som sitter å studerer kart over steder jeg vil til, setter opp telt i stua, leser fem hundre reviews om en bestemt sovepose jeg vil ha, men så leser jeg et innlegg fra deg @whistler også føler jeg meg ikke så ensom lenger

Det är dags att ge lite feedback efter att ha fått lite brukstid på mina EE quiltar. Tillverkare: Enlightened Equipment www.enlightenedequipment.com Modeller: Jag har två Revelation, 50F och 0F (ca +10C och -17C) med 850 cuin dunfyllning och en Prodigy 40F (ca +4C) som är identisk med Revelation i modellen, men har syntetisk fyllning. De finns i många längder och bredder, så storleken passar alla. De har ingen huva, om det är en fördel eller ulempe är individuellt, men det är en av två viktiga orsaker att jag köpt quilt. Den andra orsaken är att den kan fästas i liggunderlaget och ligger då på plats under natten. Att de är lätta är en bonus. Vikt angiven på EE's hemsida stämmer bra med verklig vikt, 25 g tillkommer dock för remmar att fästa runt liggunderlag, samt nästan lika mycket för packpåsen. Vid köp får man med en stor förvaringspåse och en packpåse som är relativt stor. Quilten går att komprimera ned mot halva den volymen vid behov. Jag har upplevt dem som varma i förhållande till angiven temperatur, den med syntetfyll dock närmare angiven gräns. Storleken på bredden stämmer bra med beskrivning, vid gränsfall/tveksamhet, välj den bredare för att undvika glapp där kall luft kan komma in. Vem vill ha quilt? Den som snurrar runt mycket i sömnen, ofta ligger på mage eller sidan, spretar ut armbågar och knän och som upplever en huva som obehaglig bör överväga att bruka quilt. Vem vill INTE ha quilt? Känns huva som en naturlig del när du sover ute, känns det tryggt och ombonat som en kokong att ligga i en sovepose och är du flink att snu dig i eller med soveposen så vill du sannsynligvis inte skifta från säck till quilt. Plus: Lätta Varma Sköna att bevege sig i Vannavstötande dun Effektiva att bruka två på varandra för att boosta värmen. Jag har inte haft möjligheten att testa så kallt ännu, men räknar med att sova komfortabelt ned mot -25 till -30 grader med 0F och 40F quilten på varandra. Mängder av val till storlek och färg Minus: Lång leveranstid Passar ej för hytteturer, då ryggen ligger direkt på madrassen, ett lakan må brukas i så fall. Quilt passar inte alla, se ovan. Neutralt: Priset. Ikke billigt, men ikke blodigt dyrt. För en liten sparing av vikt med 900 eller 950 cuin dunfyllning växer prislappen fort!

Er vel flere tullinger her. Her er spisebordet dekket til med kart over Nordmarka som duk, og trangiakjeler spredd utover med noen sporker hist og her. Jeg er et realt husmoremne

Det er da helt normalt

Bara en lite tur vid vikersund. Vi hann precis upp innan solen försvann bakom fronten som kom in från syd. Fronten syns väldigt tydligt på den medskickade bilden.

Vi får håpe trådstarter har funnet ut av det de siste ti åra

Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver

Som unge på Sunnmøre , kalte vi bare pølsen for Mør. Jeg hørte ikke noe annet navn på den før jeg flyttet fra landsdelen .

https://no.wikipedia.org/wiki/Morrpølse

Det går en DNT sti ned til Eikesdalen ikke så langt fra Mardalsfossen, og han gikk forbi Aursjøhytta på samme vis som han ville gjort om han hadde gått ned der. Jeg synes forøvrig det var synd at de ikke viste mer opptak fra Gluterholet, den bratte skrenten hvor han gikk ned før avslutningen i programmet. Her er det skikkelig bratt, og med tung ryggsekk så er det ikke bare bare. Har gått samme turen i samme møkkavær som Monsen. Anbefales å ta seg en tur dit.

Tror jeg så Romsdalshorn helt i begynnelsen av programmet. Han så det litt lenger ut i programmet, men da klarte imidlertid ikke jeg å kjenne igjen fjellet. Dersom stien ikke hadde dukket opp tror jeg han ville slitt litt mer med å holde tidsfristen.

Jeg brukte denne sekken på flere turer nå før sommeren, og kan si meg godt fornøyd. Jeg brukte den både med hjemmelaget taudrag, hjemmelaget "stivt" drag og fjellpulkens drag, og den føltes stabil og fin med de fleste vekter bak i pulken(e). Jeg brukte Paris-brett med alt fra 10kg i én pulk, til nesten 100kg fordelt på to pulker. Jeg merket at med de aller tyngste ekvipasjene føltes sekken litt for "pinglete" og jeg foretrekker å bruke ekspedisjonsselen til dette, men for vanlig bruk (10-50 kg) fungerer den helt ypperlig. Man blir såklart litt klammere på ryggen i oppoverbakkene når man bruker sekk kontra åpen sele, men fordelen med å ha en ryggsekk med seg veier opp for dette. Jeg syntes det er helt ypperlig å kunne ha mulighet for å etablere en basecamp, og så bruke sekken alene på oppdagelsesferder i området rundt campen. I hver pulk har jeg to 1/2-size Piteraq bagger, der vekten blir nøye fordelt slik at man unngår velt i løssnøen. På grunn av dette liker jeg ikke å måtte åpne baggene og romstrere rundt i dem før jeg er kommet frem til bestemmelsstedet, og da blir det veldig hendig å ha en sekk der man har vannflaske, niste, skifeller o.l. som man gjerne trenger på turen. At sekken har integrert "slepetau" til barna er også et stort pluss ved vanlige skiturer. Alt i alt har jeg vært meget fornøyd med sekken, og har endt opp med å bruke den på de fleste skiturene, både med og uten pulk. Men som tidligere nevnt, skal man på en skikkelig langtur med mye vekt, er en robust ekspedisjonssele å foretrekke. Til 9 av 10 turer ellers er sekken helt ypperlig. Håper dette kunne være til hjelp. Skulle det være noen andre spørsmål ang sekken eller paris-pulken, er det bare å spørre

Aner ikke om denne er nevnt, men en fin dokumentar for de som liker jakt og fiske.

Ikke tenkt til å gå den, men gikk John Muir Trail i år. Det er vel fort en liten flik av det

puben

Det heter ikke høydeskrekk, det heter høyderespekt, og det er veldig viktig å ha Jeg har tidvis jobbet i en klatrepark, og om noen ikke har respekt for høyden der, får de ikke lov til å klatre. Så du er hjertelig velkommen der, til å jobbe med høyderespekten Uansett, kan anbefale Etnefjellene på langs Eller Hardangervidda for den del.

NiteCore HC30 hodelykt Nitecore D4 lader 2 stk NiteCore NL183 2300mAh 18650 batteri

Endte visst opp med en Ally kano 16,5 på XXL/DnB-mastercard-kampanjen. 8900 er slett ingen u-pris. (Og siden jeg aktiverte eurobonus på kortet så dukker det opp ~7500 eurobonuspoeng også).

Hei Du er jo blant likesinnede her! Kart må studeres og kvalitet på utstyr nøye undersøkes. Jeg er dog ikke gått så langt som å slå telt opp i stuen, men har tørket det der. Men har forsøkt meg med hengekøye i loftsbjelkene - feil avstand mellom bjelkene til at det ble bra. Eller var Monsen utsendelsen bra. Likte poenget med at det ikke trenges dyrt utstyr for å komme sig ut. Elgen

Hohoho! Det skal du vite @Sovjetunionen - Du er ikke alene

Jeg bet meg merke i at det gikk helt bra med navigeringen til han kom inn på grusveien. Da først rota han seg skikkelig bort. Må bare konkludere med at Monsen er best uten vei.

Likte at de setter fokus på flere elementære ting ved friluftsliv. Både det at man fint kan klare seg med billig utstyr. Her er det selvsagt visse forbehold. Monsen er en dreven kar, og klarer å mekke et bål under alle forhold, i tillegg til en heftig ekspertise med presenning/tarp. Men også veldig artig å se at også selveste Monsen sliter med å finne fram i terrenget uten kart og kompass. Det vil si, han klarte seg jo veldig bra veldig lenge. Men det skal så veldig lite til før man er helt på villspor, og det er det som er poenget. Marginer har ofte mye å si. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Tja, det var jo ikke så verst en start på sesong to? Morsom vri det der å måtte gå hele veien i retur uten kart og kompass. Det med å snu seg jevnlig og se hvordan ting ser ut "motsatt vei" har jeg prøvd å venne meg til i flere år, men det er sannelig ikke lett for min del.

Ble en liten testtur på ski her om dagen sammen med noen bekjente. Sikta oss egentlig inn på en topp ved Bow Lake, en times kjøring nord for Banff, men mye vind og varme gjorde at det klarte seg med halve distansen så vi snudde på 2400m og tok vintersesongens første svinger i noe løssnø før snøen ble tyngre lengre ned i skogen. Ved Bow Lake Fikk en liten time med sol også.

Big Sister/Faith Peak, en klassiker i Canadian Rockies Distanse: 7,3km | Høydemeter: 1380m | Tid: 8 timer tur/retur Historisk bilde av Three Sisters i Canmore. Bilde tatt av ukjent fotograf i 1912. Big Sister er den høyeste toppen til høyre. Three Sisters er kanskje Canmore's mest berømte fjell. Jeg har sett de tre fjellene dukke opp i hundrevis av bilder, malerier og filmer, så da var det kanskje like greit å ta turen opp dit når jeg er i området. Dagen før leste jeg meg litt opp på ruta opp til den høyeste, Big Sister på 2940m. Desverre virket det som om dette kom til å bli for krevende så seint på året da det lå endel snø oppover. Turbeskrivelsene beskrev ruta opp som krevende og med mye klyving i eksponert og utsatt terreng. Jeg leste meg derfor opp på fire andre fjell som så enklere ut, så fikk bestemmelsen komme når jeg kjørte opp og så forholdene. Det hadde nemlig blåst mye fra vest den siste tiden så jeg hadde ett håp om at normalruta opp kunne være ganske snøfri. Big Sister sett fra sør Kjørte opp grusveien opp til Spray Lakes som ligger i en dal med svært høy populasjon av bjørn. Det hadde også vært dobbelt så mange angrep på mennesker i år, så man burde kanskje ikke gå alene her? Uansett, jeg skulle gå rett til topps, ikke nede i den tetteste skogen, men kunne gjerne hatt bjørnespray på meg i det minste! Big Sister så tøff ut fra sør. Snøen hadde blåst bort fra vestsiden som jeg hadde sett for meg og det så relativt enkelt ut å følge ryggen opp til tre pinakkeler like før selve toppen. De tre pinakklene så utfordrende ut; 15-20m kvasse stup å klatre/klyve opp om jeg måtte over de. Det så vanskelig ut å omgå de på sørsiden iallefall. Bestemte meg på å prøve for å se om klyvinga var så vanskelig som beskrevet i turrapporten til Kanadierne. Blåser godt på Old Goat Mountain (3120m) Fulgte fin sti opp fra parkering og til tregrensa på 2200m. Enkel sak, ingen spor av bjørn bare spor av geiter i ellers flott gran og furuskog. Noen snøbyger passerte meg og det blåste endel over tregrensa så den store sola Yr meldte lot vente på seg. Ja, bruker fortsatt Yr.no her borte, den virker å melde mer presist vær enn for eksempel Accuweather. Videre oppover ble det partier med lett klyving her og der. Ruta var stedvis vardet og merket så det gikk greit å finne veien opp selv om den gikk mye i sikksakk og ned i renner på sørsiden av ryggen. Plutselig kom jeg opp på den nederste fortoppen. Herfra ble det mer alpint og med ett terreng jeg likte svært godt. Pinakklene var ganske skarpe, så det så vanskelig ut å komme seg opp der. Det så derrimot helt fint ut å omgå de to øverste pinekklene under på nordsiden, selv om det lå endel snø der. Ned fra den nederste/første fortoppen ble det lett klyving 15m ned i skaret. Utsikt mot fottoppene og toppen fra W3 Lett og akkurat passe luftig klyving ned i skaret mellom W2 og W3 W2 og utsikten vestover Noe utsatt på snøflanken under W1 Tok meg god tid forby de tre pinakklene. Noe snø som jeg sank langt ned i så det var tidvis tungt ett lite stykke. Etter å ha brøytet en sti over den mest utsatte snøflanken under W1 kom jeg opp til skaret ved W1. Kløyv opp på W1, mye løs stein men enkel klyving hadde det ikke vært for den løse puddersnøen som lå der. Turen opp til selve toppen herfra bydde på lite trøbbel bortsett fra enda mer puddersnø på løse steiner som velter helst helt rundt når jeg tråkket på de. Profil av W1 På toppen hang det ett revnet Kanadisk flagg, men ellers var utsikten på stell! I øst så man såvidt skylinen i Calgary (100km unna) mens man så haugevis av 3k-ere i sør og vest. Desverre hang skyene fast i de høyeste fjellene i vest, som 3 600m høye Mt. Assiniboine ("The Matterhorn of the Rockies"). Vinden hadde stilnet og skyene trakk seg unna så jeg ble værende på toppen i de neste to timene mens sola gikk ned og stjernene etter hvert kom til syne. Definitivt den beste utsikten og den flotteste turen jeg har hatt så langt her i Canada. Høyeste er Mount Sir Douglas, 3406m Calgary's skyline i øst 2949m høye Rundle Mountain Mount Loungheed (3107m) Panorama fra Big Sister Big Sister fra nordøst Mount Charles Stewart South (2776m) rett ved Canmore Canmore og fjellene rundt Byen Canmore Hovedveien til Calgary med anleggene i Exshaw På returen ned måtte jeg selvsagt opp på W1 en gang til for å ta ett bilde herfra. Videre ned gikk det greit, men det tok noe mer tid enn beregnet. Berget er skråstilt, med mye smågrus og løse steiner på, samt akkurat så bratt at men risikerer en lang rusjetur om man skulle begynne å skli eller falle. Dessuten var det mørkt så det er ikke alltid like greit å se smågrus på fjellet. Men kom meg helt ned uten fall og rakk akkurat en mindre sunn kyllingwrap på Drive-thru Tim Hortons før stengetid nede i Canmore! Ett siste bilde av Big Sister og Canmore under stjernehimmelen

Samd i dette. Eg er gla i min XGK, og den vert aldri bytta ut som smeltemonster som går på alt. Men, det er ikkje ein brennar for matlaging. Då ville eg vurdert whisperlite, Dragonfly eller anna brennar med større spredning og/eller flammejustering

Den årlige Skjomenturen i grensetraktene mot Sverige. Lappland/Abisko området. Har brukt å tatt turen alene opp hit hver høst men fikk storebroren min med meg iår. Ble bare 3 dager da han måtte rekke et fly. Vi fikk likevel se mange spreke farger både dag og natt. Innmasjen fra Norddalen. Blant mine første forsøk på Nordlys/stjernebilder. Fikk se mange satelitter surrende rundt på himmelen med det nakne øyet. Hilleberg vs Helsport Å stirre på bålet med en liten skvett cognac i koppen da kan man løse alle livets spørsmål.

Nova er en finfin brenner. Jeg lagde av en bit laminat som var til overs etter oppussing Limte på gulvfoam under og lagde fester til brenneren av noen braketter til kjøkkenskap. Funker meget bra

Hei, jeg vil ikke anbefale Tarptents modeller til bruk på høyfjellet vinterstid. Som Lompa skriver, er det uansett neppe lurt å satse på et trangt telt under slike forhold. Som 7homas valgte jeg for et par år siden Tarptent StratosPire 1. Det er et flott telt - for tre sesonger. Imidlertid har jeg en hund som ikke synes det er stas å sove i ytterteltet. Derfor blir det trangere enn godt er - selv om bredden kan økes fra 80 til 100 cm. Ellers er teltet en fantastisk konstruksjon, men jeg vurderer å selge det, framfor at det skal ligge ubrukt.

Ganske sikkert en conibearfelle. Ikke fotsaks. Lovlig til bever. Skal settes under vann og slik til at slike episoder ikke skjer. Skal settes som gjennomgangsfelle der beveren naturlig passerer. Altså uten åte på utløser. Disse fellene er meget kraftige og bør brukes med stor forsiktighet! Har vært noen episoder hvor slike er plassert på land etter grevling eller rev. Skikkelig skummelt for hunder, for ikke snakke om barn som tilfeldigvis kommer forbi. Fullstendig ulovlig og uakseptabel bruk. Det skal forøvrig alltid være lett å finne eier til feller ettersom de skal merkes med både navn og telefonnummer. Er de ikke merket er de ulovlige og du kan varsle oppsyn eller grunneier.

Har Omnifuel men etter anskafelse av Coleman Feather 442 blir den foretrukket til alle turer der det ikke skal fyres kontinuerlig eller lages veldig mye mat. Dette pga fraværende/svært enkelt behov for forvarming.

Kjekt at de lager tvprogram fra vår lekegrind. Og litt overraskende at Monsen ikke har vert her før. Holmen de satte ham av på ligger vel helt sør i Nutevatnet der dette går over i Botsvatnet. Rart at han ikke så hyttene i området. Heibergtunet ved Storevatn er jo et landemerke og ved Taumevatn er det jo tre hytter og godt merka sti. Men de har vel klippet opptakene slik at disse hyttene ikke viste. Etter Holmevatn var jeg litt spent på om han ville ta kanoen videre fra store Salomonsvatn og ned mot Dyngjane. Da hadde han kommet inn på toppen av fossen innerst i Dyngjanevatn. En tur ned denne fossen med en Ally ville nok satt en rask stopper for denne turen, og kanskje også for hele programserien. På turen over fra Salomonsvatnet til Lysedalen så jeg en varde og da var jeg ikke lenger i tvil. Dette måtte være T-merket løype mellom Grytdalen og Grautheller. Området han har beveget seg i er et flott område som kan anbefales for alle "østlendinger" og andre som begynner å bli litt lei av Nordmarka, Femundsmarka eller for den del også Hardangervidda. http://artikkel.ut.no/ut/monsen-pa-villspor-i-ryfylkeheiene-1.11614460 7homas Enig med mange over meg her at det var for mye Anne Rimmen (trodde jeg aldri jeg kom til å tenke engang) og for lite fakta om utstyret, navigasjon og teknikker (både hvordan man bruker utsyret og hvordan man planlegger en rute utifra det man ser og hvordan man teknisk sett håndterer terreng og underlag). Nå er nok dette programmet mest laget som et underholdningsprogram for sofaslitere, ikke et fag eller temaprogram for oss som har vert ute en vinternatt før. Bide, Heibergtunet ved Storevatn og T-Hytta ved Taumevatn.

Siste framskritt med prosjektet mitt. Pulken er blitt pusset ned og rullemalt med bengalakk. Nå står montering av trekk og innfesting for trekktau for tur...

Det en burde tenke på er at jegerprøven er det staten krever av kompetanse for å jakte. Nå har jeg bare vært gjennom den gamle utgaven av jegerprøven men: --Det er LITE om våpen og sikkerhet. Jeg har flere ganger blitt redd på skytebanen når ferske jegere kommer. Vær ydmyk og spørr. Det er veldig forskjellig kultur på våpenhåndtering rundt om kring. Noen er veldig strenge og andre håper på at sikringa holder. Alltid er det bedre å være på den HELT sikre siden. Våpen er jo dødlige (ellers hadde jeg ikke eid noen i alle fall). --Det er ingneting om hva en skal gjøre med felt vilt. Det er litt ikke veldig kult når du endelig etter masse slit har greid å skyte noe og så aner du ikke hva du skal gjøre for å få mat ut av det. --Skytetrening er viktig. En burde kjenne våpenet og kunne skyte med det. Det gjør du ikke etter 15 skudd på kurset. --Når du er ferdig med prøven og lurer på noen er det lov å slå opp i bøkene igjen. En trenger ikke plage forum med ting som står i bøkene.

Jegerprøven er ikke vanskelig, men det er faktisk en del som stryker. Hvis du jobber med stoffet og følger med på kurskveldene bør det gå greit. Sjefstabben er å tro at du kan alt fra før..