Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 14. nov. 2016 i alle områder
-
I helga ble det en liten tur på meg og "lillegutt" Aluq. Det ble en passelig tur med et par timers gåing, og en god kaffe/matpause. Herlig med litt snø, og når en i tillegg har det nydelige lyset her i nord har en det virkelig ikke så verst. Det ble litt trening på å gå bak for Aluqs del, og litt øving på å gå litt på stein.7 poeng
-
Likte at de setter fokus på flere elementære ting ved friluftsliv. Både det at man fint kan klare seg med billig utstyr. Her er det selvsagt visse forbehold. Monsen er en dreven kar, og klarer å mekke et bål under alle forhold, i tillegg til en heftig ekspertise med presenning/tarp. Men også veldig artig å se at også selveste Monsen sliter med å finne fram i terrenget uten kart og kompass. Det vil si, han klarte seg jo veldig bra veldig lenge. Men det skal så veldig lite til før man er helt på villspor, og det er det som er poenget. Marginer har ofte mye å si. Jeg gleder meg til fortsettelsen.5 poeng
-
Bergensværet liknet mye på gårdagens episode av "Monsen på villspor" - yr, småregn, lave skyer og tåke. Det er ikke ofte Gore-Tex-rustningen min får se natur, siden jeg vanligvis forsøker å legge turer til finværsperioder - så i dag var det vel på tide igjen. Det ble nothing but netting innerst, Gore-Tex ytterst og gummistøvler nederst. Droppet sekk og kamera, tok med mobil i innerlomma. Det er og blir klin umulig for meg å gå oppover et fjell med Gore-Tex ytterst uten å bli temmelig klam og svett - mulig det kan gå hvis jeg tar en liten pause annethvert skritt, men har ikke tenkt å teste det ut Føret var greit for gummistøvler, det meste av is og snø var bortsmeltet, nå var det en potpurri av gjørme og pytter som syntes å være schlageren. Utsikten mot Askøy fra turen oppover Holefjellet kvalifiserer vel ikke til "upåklagelig" (men jeg gidder ikke klage på den likevel ) Og sørover fra Gravdalsfjellet har vi altså Raunefjorden, med øyene nedover mot Rogaland liggende ute i horisonten. Stol på meg, de er der Tok det med ro nedover, likevel hadde jeg et par nesten-fall - et ganske langt stykke er bratt nedover med rullestein og røtter, og når det er dyvått overalt og skumringen kommer, er det fort gjort å tryne. Men jeg kom meg helskinnet ned til til bussholdeplassen i god tid før avgang, og var fornøyd med turen da mørket senket seg poå den korte bussreisen hjemover5 poeng
-
4 poeng
-
Sammen med broderen. Søndagsturen gikk i akkurat samme rute som forrige søndag, og med samme følge – broderen, men ellers var mye annerledes. Først og fremt vær og «føre». Det var skodde, regn, sleipt og glatt, selv uten frost. Hele veien oppover mot Topdal og parkeringsplassen, gikk vindusviskerne. Skikkelig drittvær. Det var heldigvis meldt om bedre vær utover dagen. Med muligheter for sol. Været fikk vi ta som det kom, men broderen nevnte for spøk at han jo kunne vente i bilen mens jeg gikk… Denne dagen var det nødvendig å ha med følge for ikke å føle seg ensom. Det var ikke mange andre ute og gikk. Som vanlig ble det en del folk mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Lite ellers. Det er litt spesielt med tåke. Nå var ikke tåka så tykk at det bød på noe som helst problem, men fra avstand ser den alltid «tykk» ut. Vi hadde stort sett 30-40 meters sikt. Og med stien så oppgått som her, skal det mye til før den forsvinner i tåka. Likevel skal det ikke så mye til før noen blir forvirret, - om de kommer ut av stien. Her er terreng og landskap svært likt over det hele. I fint vær, null problem. For ukjente. utenfor sti, kan det fort oppstå situasjoner. Det var helt tydelig at det var tinvær. Bakken var sorpet og glatt, og vi tråkket igjennom det øverste laget som var tint. Omtrent som å gå i myr. Spesielt på tilbaketuren, fra Holmavatn til Synesvarden, ble det ekstra tungt å gå. Vinden imot, som ikke var spesielt sterk, kombinert med underlaget, gjorde at det krevde mer krefter enn normalt. Grunn til at vi velger å ta denne turen – med vinter og snø i heia, er at den er forholdsvis lang. Den er til sammen 18 kilometer. I heia hadde en tur av den lengden hvert en drøy dagsmarsj. Noen vil muligens antyde at det er flatt på høgjæren. Og de vil ha rett, bortsett fra at turen byr på over 500 høydemeter. Slake bakker, men likevel en god del opp. Turen gir med andre ord god trening for langturer. Nede ved Holmavatn forsvant tåka, og lit lengre mot Steinkjerringa hold det opp å regne. Vi kunne hive av vanter, og av og til lette på lokket, mens vi skled ned bakkene mot Steinkjerringå. Tilbaketuren gikk i samme spor som nedover. Det hadde vært mulig å korte inn på turen, men det kom liksom ikke til at vi snakket om det. Noe vi muligens burde. Det ble tungt på slutten. Både bakken opp mot Synesvarden og, ikke minst, den siste bakken mot parkeringsplassen ble drøye. Det gikk greit å kravle seg over de siste gjerdeklyverne, men jeg var glad for å kunne finne fram noe å drikke ved bilen. Det kan være at vi burde ha drukket saften vi tross alt bar både fram og tilbake, nede ved Steinkjerringå. Uansett hvordan vær og forholdene har vært på turen, har det til nå alltid vært en fin tur. Så også denne. Les hele artikkelen4 poeng
-
Hei. Jeg har vært mer plaget av hjortelus i år enn tidligere. 90% av min utetid brukes i Nordmarka og i Ringerike (Holleia), men som lett allergisk mot stier eksponerer jeg meg nok mer enn de flest. Variert terreng, kratt og buskas med mange tegn etter hjortedyrs tilstedeværelse. Høsten har vært brukt til jakt, så "say no more". Det snakkes i enkelte miljøer endel om tick borne diseases, med borreliose som favoritten. Bartonella sp. er også mikrober man risikerer å komme i kontakt med. Poenget med mange av disse "internett-mikrobene" (som de er blitt kalt av utskjelte debattanter med medisinsk-faglig bakgrunn), er at det er utfordrende å stille presis diagnose, og at symptomene er diffuse. Still dere, som sannsynligvis har et større friluftsliv-nettverk enn folk flest, spørsmålet: hvor mange kjenner jeg som sikkert har fått påvist borreliose/bartonella-infeksjon? Joda, det er noen. Men dette er ganske sjeldne greier. Personlig er jeg mer opptatt av å unngå sårinfeksjoner med vanlig stafylokokker og streptokokker (sårstell!) og muse-assosierte sykdommer (hantavirus, tularemi, rens drikkevann i utsatte områder!). Jeg innrømmer å bruke munnbind når jeg feier koia mi som gjennomkolonisert med mus. Og ikke minst risikoen for å bli kolonisert med multiresistente mikrober som alle (!) som reiser på ferie til syden generelt og Asia spesielt utsetter seg for. Helt uavhengig om man blir syk eller ikke. Et svært underkommunisert problem. Men dette er vel bare bensin på bålet, så kanskje best å ikke tenke på det i det hale tatt. Det er nok å engste seg for.3 poeng
-
2 poeng
-
Kom meg endelig ut på årets første skitur. Gliden var såder - skiene trenger visst litt kjærlighet og omsorg til neste tur. Smurningen ellers var heldigvis bra. Løypene litt morkne (og overbefolka), og formen begredelig, men turen var flott, og det var en fin start på sesongen. Synes jeg er så heldig som har dette rett i nabolaget! Gleder meg til skiløypene i bygda er kjørt opp også, så kan det bli flere kveldsturer.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
I sommer fullførte jeg den drøyt 640km lange turen "island på tvers" og tenkte noen her inne kunne ha glede av filmen jeg har laget.1 poeng
-
I en fjern fortid, så lenge siden at mye er glemt, var bestyrerinnen, Arild og jeg på fjelltur i Jotunheimen. Turen gikk fra (Gjendesheim) Memurubu til Glitterheim videre til Spiterstulen, og sist – Leirvassbu. Helt ordinært, og med både bra og dårlig vær. Vi så reinsdyr ved Russvann, og var temmelig alene mellom Spiterstulen og Leirvassbu, i sludd og regn. Midt i juli, så vidt jeg husker. Sekkene vi hadde var Bergans 40-50 liter med ramme. En stor forbedring frem for de gamle sekkene med A-meis. Regntøy og nikkers var den gang det vanlige. Skotøyet kan jeg ikke huske hva var, men mener det var noen billige greier… Uansett en fin tur. (Grunn til minnene er at jeg skanner gamle bilder, og det dukket opp bilder fra turen. Og muligens har andre også interesse av å se bilder fra en tur som gikk for 45 år siden.)1 poeng
-
Vel. Hadde nok hjortelus på sånne plagg i høst. Og de kastet vingene så de trivdes godt nok. Satt vel 30 stk under kragen på ei ExOfficio skjorte etter en kort sopptur i høst også. Det er også plagg med innsektbeskyttelse, men de funger brukbart på mygg i Norge og bugs i tropene da 🙂 Forøvrig er jeg enig at hjortelusa ødelegger gleden med å være i skogen på høsten. Østsiden av Øyeren var grusom i september i år. Men østmarka rundt Rælingen var helt greit.1 poeng
-
tippa buskerud med en gang jeg så kartet og høyden, såpass høy tregrense kombinert med relativ lange avstander fikk meg på tanken. Men den var ikke enkelt, den var den ikke.1 poeng
-
@REs Den siste seriøse, uavhengige studien av ballongsekker konkluder slik: • Airbags are a valuable safety device, but their impact on mortality is lower than previously reported and survival is not guaranteed. • For individuals seriously involved in avalanches of size 2 or larger, the use of an inflated airbag reduces the risk of dying from 22% to 11%. This means that inflated airbags will save about half of the victims who would have otherwise died. • Non-inflations remain the most considerable limitation to the effectiveness. http://beaconreviews.com/transceivers/pdfs/TAR-2014-09-Vol33-No1-Airbags.pdf Risikoforskyving ved at folk øker risikoen fordi de har fått nytt sikkerhetsutstyr er interessant og det har nok mye å si hvordan utstyret markesføres og hvilken kunnskap folk har, Utviklingen med skredsøkere viser at risikotakning på gruppenivå (alle skikjørere) ikke har økt, i alle fall ikke nok til at sikkerhetsutstyret har ført til flere ulykker.1 poeng
-
Tja, det var jo ikke så verst en start på sesong to? Morsom vri det der å måtte gå hele veien i retur uten kart og kompass. Det med å snu seg jevnlig og se hvordan ting ser ut "motsatt vei" har jeg prøvd å venne meg til i flere år, men det er sannelig ikke lett for min del.1 poeng
-
Jovisst kan man det! Jeg koste meg stort på jakt i Sørmarka i september, selv om jeg plukket av haugevis med hjortelusflue. Man kan la den og flåtten ødelegge skogsturen om man vil, eller man kan slappe av og plukke av seg de som kommer. Skal man unngå litt ubehag er det nok greiest å bli sittende foran TVn..1 poeng
-
Jeg har tittet på både TOPO Norway Experience PRO 3 og Frikart. Konklusjonen min er at jeg liker den eldre Garmin Topo Pro (som jeg har brukt i noen år) best. Jeg tar høyde for subjektiv oppfatning og gamle vaner, men det er hva jeg landet på etter at jeg kjøpte ny GPSmottaker tidligere i år. Kartet ser rett og slett bedre ut, jeg foretrekker å navigere med det. Edit: Jeg ser Topo Pro kanskje kan være vanskelig å skaffe, mens Topo Experience Pro 3 så får man kjøpt en brikke for hele landet til 1300 kroner.. Jeg synes grafikken i Topo Experience Pro 3 var for rotete, selv om at jeg skrudde ned på detaljnivå. Hvis jeg skulle valgt av de to, ville jeg muuligens gått for Frikart. Gratis kart er også en bonus.1 poeng
-
1 poeng
-
Berg- och dalbanetur i Finnemarka, på ski. Området ser platt ut uppifrån men är alltså inte det. Jag har länge tänkt att prova att åka skidor i området. Nu har jag provat. Det får räcka med det.1 poeng
-
1 poeng
-
Ny jaktdag i nytt område denne lørdagen og. Vi satset på å kjøre sørover, altså oppover dalen nesten helt til nasjonalparken, tok av like før Gjøken innover skogsveien mot Tommamoen. Parkerte like ved Rømlingåsen og la i vei innover skogen. Mye mer snø der oppe enn i området rundt Svanvik og mildværet som har vært nærmere kysten hadde ikke nådd så langt inn. Til tider tungt å gå da vi havnet i store felt med bjørkeris og 5-10cm nysnø over landskapet. Tiuren var ikke å se, fant noen spor og bevis på at den fortsatt beiter bær på bakken og holder seg nede istedenfor oppe i trærne. Dyrelivet i dalen treffer man stadig på når man er ute å går. Dukket opp en elg på kloss hold og så haukugla og de vanlige småfuglene i skogen. Litt overskyet men ble en fin dag i skogen selv om vi ikke fikk noen fangst denne dagen heller.1 poeng
-
Jeg debuterer på fjellforum med en litt annerledes turrapport fra elgjakt i Troms. Jeg kastet meg ut i det ukjente å tok med meg elgbikkja å dro til Troms med det som da var en ukjente gjeng. Men som nå er blitt gode venner og de jeg ringer nå turgenet rasler. Livet kommer ikke -livet er, folkens:) Les den her: http://harvest.as/artikkel/jegerjente1 poeng
-
I dag kom endelig Departementet med sitt svar på klagen på vindkraftutbyggingen - de snudde vedtaket til NVE! Så nå er det endelig fastslått at det IKKE blir vindkraftutbygging i Bindalsfjellene! https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_naturomrader/kalvvatnan-er-reddet-article36098-151.html "I dag har olje- og energiminister Tord Lien satt hensynet til verdifull natur, sørsamisk kultur og fremtid i forsetet. Vi har stått skulder ved skulder med reindrifta og sørsamene i kampen om fremtiden til Kalvvatnan, sier Lundberg.! Jeg har fulgt saken tett - og motstanden fikk først fart etter at (spesielt en) naturvern-aktivist tok tak og jobbet svært aktivt i sosiale media og med innspill - samt jobbe for å forene de samiske protestene og vernefolket. Dette var av mange ansett som en tapt sak. "Sentralestyremedlem Kjell Derås i forbundet omtaler det som «den største seieren siden kampen om Alta-vassdraget»." og for oss lokalt betyr det i hvertfall veldig mye. Har man en sak som tror på og aktivt ønsker å stoppe er det altså håp - selv om motbakken kan virke lang!1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Her kommer rapporten på Lillomarka treff! Vi ankom fra forskjellige steder og på forskjellige tidspunker. For meg begynte dagen med å løpe i byen med min stor sekk for å prøve å rekke toget som ankommer kl 10 på Snippen. Jeg ble svettende, men rakk dessverre ikke toget. @Xperiment sammen med @MagneJ og @Blaser (riktig?) gikk da uten meg fra Snippen kl 10. De gikk til Kroktjern via Sinober. @Mossy og jeg begynte fra Sippen kl12. Vi ble overrasket å se at snømengden var trippel så mye som i Oslo. Etter en kort diskusjon bestemte vi å følge først skogsveien, så en umerket sti til et hytteområde, så en blå sti østover, og til slutt den sørover umerkete sti til Kroktjern. Det ble lett å følge den umerkete stien siden noen hadde tråkket stien før oss. Vi sjekket likevel noen ganger orienteringskart+kompass for å sjekke retningen til sporene. Sporene stoppet ved siden av hyttene. Så følgte vi den blåe stien: der var vi først å tråkke og det ble gøy . Puddersnøen var lett å tråkke, og på hver steig ble vi overrasket om det var ei myk myra/et tynt islag som knekker/en iset stein/normal terreng som var under føttene våre! Ekte eventyr følelse. På veien fikk vi høre at teltleir var etablert på vestsiden av Kroktjern. Vi fikk også høre at @tronn sammen med @Sig Man (håper igjen jeg tar ikke feil med forumnavnene!?) hadde overnattet på fredagskveld på en annen lite innsjø. Da vi ankom på Kroktjern var nettopp @Gittiamo sammen med @Denali ferdige med å sette opp teltet. De hadde vært fra Nittedal, sammen med den snille hunden Imsé (riktig?) som var akkurat da tydeligvis ikke trøtt i det helt tatt av turen . Senere ble Imsé derimot helt sovende ved siden av oss! @tronn sammen med @Sig Man ankom litt etterpå. Så ankom @Johan2000 som klarte å sette opp teltet rask før det ble veldig mørkt. Teltene og hengekøyene ble satt opp på de blåbærbuskene dekket med snøen. Det var fortsatt egentlig smakelig blåbær @Xperiment var bålsjefen; han hadde kappet/saget vedkuber fra døde trær sånn at et fint bål begynte snart å varme oss. Så ble det måltid rundt bålet, snakking, godteri...Flere hadde "luksus mat", middagpalmen er til @Mossy som hadde kokt en lammestek hele natten i ovnen på lav-temperaturen med grønnsaker. Smaken var helt topp! Det ble også fisk på bål, curry med ferske brokkoli...(ah, jeg skal ikke nevne hva som jeg spiste selv, det var ikke presis luksusmat !). Det ble også bursdagssang på norsk og på fransk, og hjemmelaget marmor (marbled??) kake. Vi hadde også noen troll rundt oss: snøballer falte regelmessig nesten på hodene av de som satt under trærne, og trollene også sendte oss bålrøyk og bålgnister (sannsynligvis ikke på fastretning!). Jeg fikk høre om fjellgris (cf se posten fra @Gittiamo), rafting, utstyr, tur, språk. Jeg lærte nye order: grishus (elsker at det norske språket er så logisk at stedet hvor bor grisene heter bare grishus) og gjess (tja, er norsk så logisk med en så uregelmessig flertall??), men sannsynligvis burde det være lettere å lære meg svensk (begge Franskmenn og Svensker spiser [glass/glace]!). Natten ble kjølig og @Xperiment fortalte oss at det hadde vært -9°C på natten (på termometer? eller i følge værstatistikkene?). Lyden til vinden gjennom grantrærne var imponerende, heldigvis hadde vi ikke teltene på toppen av grantrærne men ned på bakken hvor det var roligere! Noen gikk tidlig før jeg selv var helt våken. Det ble frokost/lunsj rundt kl 11 med svinekoteletter, egg+bakon nister, potetmos, grøt med fersk melk (fersk? eller isete ble kanskje mer riktig!)... Det var fortsatt ganske kaldt og små putter hadde fryst i løpet av natten. Så kom alle tilbake hjem og vi la Kroktjern etter en sist sjekk fra @tronn for å la stedet ryddig (han klarte å se hvite lommetørker på den hvite snøen!). Takk til alle dere som ikke la dere skrem av snøen og kuldegrader ;)! Andre bilder finnes Her Og linken til flere av bildene mine kommer også snart!1 poeng
-
Denne var bra. Humor og shopping hjelper mot mange plager, men egentlig kan vi la alle duppeditter bli liggende hjemme, en uvane dette av vi drar med oss duppeditter som trenger strøm. Mindre strøm, færre vindmøller, vel kanskje.1 poeng
-
Litt flåsete, egentlig veldig flåsete. Kanskje jeg ikke burde skrive dette i det hele tatt, Men om vindmøller blir plassert langt inne i fjellheimen, bør det være mulig med en stikkontakt slik at vi får ladet opp duppedittene våre, og slipper å dra på tunge powerbokser.1 poeng
-
Som grunneier og gapahukbygger på annen mans eiendom mener jeg at man må alltid spør grunneier om det er greit å sette opp en gapahuk på en angitt plass. At folk sager ned friske lauvtre kan være en avtale de har med grunneier. Når man har en bestand med gran/furu er det bra å ta ut mye lauv, så bartre får lagt på seg mest mulig. Så det kan nok se feil ut for noen, men er bra for skogproduksjonen. Det samme gjelder bartre som må tynnes ut. Disse er friske å fine, men må ut. Er jo greit om noen gapahukbyggere hjelper til å tynne et felt. Men da skal de vite litt om tynning...1 poeng
-
I grunn ser jeg ikke noe problem med å lage gapahuk fra scratch , dvs av materialer man finner i naturen. Det må kalles bærekraftig høsting av naturens ressurser og er mer naturvennlig enn å forbruke masseproduserte friluftsprodukter. Probemet oppstår først når for mange vil gjøre der samme på samme sted og samme tid. Da vil naturen rundt framstå som herpet og skamfert. Men den er jo selvfølgelig ikke det. Det som er kuttet ned gror opp igjen, og sporene vil bli helt usynlige etter noen få år. Ingenting er permanent ødelagt. Jeg har stor sans for å bruke det man finner i naturen, istedet for å kjøpe det i butikken...1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ingenting galt med Lars Monsen. Han gjør det han elsker, nemlig å være ute. Og han har en formidlingsevne som gjør at folk virkelig tror han elsker hvert eneste minutt, selv når alt butter imot.1 poeng
-
Det er så mye rart som står i norges lover. Jeg synes Henry David Thoreau oppsummerte det bra da han skrev " any fool can make a rule , and any fool will mind it". Hvis jeg har vært heldig og fanget ett par aurer i heia, skjærer jeg meg en kvist og tre dem på uten begynne å lete grunneiere for å få tillatelse. Og jeg kan nok finne på å spikke meg noen teltplugger også , hvis jeg synes jeg har for få. Og her i fjor sommer måtte jeg lage noen seljefløyter til ett par barnebarn. Alt sammen kriminalitet i følge norges lover og noen her. Jeg bruker hodet , og det har fungert greit opp til nå i livet...1 poeng
-
De fleste skogeiere gjør vel det. Men ikke alle forvalter skogen sin for å få planker. Med tanke på hogst mao. Jeg har bare et formål med skauen jeg eier, og det er å bevare den så urørt som mulig. For egen alderdom og for kommende generasjoner. Vær så god og bruk den til turer og overnatting, men "tilpasninger" som hogst, bygging av leirplasser etc, gjør meg ganske sur. At det er mangel på respekt for meg som grunneier er en ting. En ikke viktig ting. Men i min naturvernfanatiske verden er det mangel på respekt for skauen, for naturen, for trærne (vi snakker steingamle krokfuruer) og for folk som kanskje skulle finne på å legge turer til samme område. Mange mener mangt om Nils Faarlund, men hans mantra om sporløs ferdsel er viktigere enn noensinne. Friluftsfolk bør være de første til å følge den regelen. Fersker jeg folk som kaster søppel eller raserer skau "ulovlig" (mrk, mye skau raseres lovlig), lader jeg muskedunderen med erter å gir en ladning i rævva. Neida, joda, neida, joda......1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00