Vinnerliste

Fin-fin trugetur i Lardalskauen med @Tor-Erik-L-77 i går 😃 3,5 timer i løssnøen ble en forholdsvis hard start på trugesesongen.

Noe isete og glatt. 3 topper på samme turen - så nå er de oppe i 11 topper begge de små. Nå fables det om at de skal prøve å nå barnekravet (6) to ganger slik at de kan få 2 fjelltrimkrus hver!

Kom meg endelig ut på årets første skitur. Gliden var såder - skiene trenger visst litt kjærlighet og omsorg til neste tur. Smurningen ellers var heldigvis bra. Løypene litt morkne (og overbefolka), og formen begredelig, men turen var flott, og det var en fin start på sesongen. Synes jeg er så heldig som har dette rett i nabolaget! Gleder meg til skiløypene i bygda er kjørt opp også, så kan det bli flere kveldsturer.

Fortsatt vinter i hytteområdet, så skiene har fått lufta seg både i går og i dag.

Ny jaktdag i nytt område denne lørdagen og. Vi satset på å kjøre sørover, altså oppover dalen nesten helt til nasjonalparken, tok av like før Gjøken innover skogsveien mot Tommamoen. Parkerte like ved Rømlingåsen og la i vei innover skogen. Mye mer snø der oppe enn i området rundt Svanvik og mildværet som har vært nærmere kysten hadde ikke nådd så langt inn. Til tider tungt å gå da vi havnet i store felt med bjørkeris og 5-10cm nysnø over landskapet. Tiuren var ikke å se, fant noen spor og bevis på at den fortsatt beiter bær på bakken og holder seg nede istedenfor oppe i trærne. Dyrelivet i dalen treffer man stadig på når man er ute å går. Dukket opp en elg på kloss hold og så haukugla og de vanlige småfuglene i skogen. Litt overskyet men ble en fin dag i skogen selv om vi ikke fikk noen fangst denne dagen heller.

Bergensværet liknet mye på gårdagens episode av "Monsen på villspor" - yr, småregn, lave skyer og tåke. Det er ikke ofte Gore-Tex-rustningen min får se natur, siden jeg vanligvis forsøker å legge turer til finværsperioder - så i dag var det vel på tide igjen. Det ble nothing but netting innerst, Gore-Tex ytterst og gummistøvler nederst. Droppet sekk og kamera, tok med mobil i innerlomma. Det er og blir klin umulig for meg å gå oppover et fjell med Gore-Tex ytterst uten å bli temmelig klam og svett - mulig det kan gå hvis jeg tar en liten pause annethvert skritt, men har ikke tenkt å teste det ut Føret var greit for gummistøvler, det meste av is og snø var bortsmeltet, nå var det en potpurri av gjørme og pytter som syntes å være schlageren. Utsikten mot Askøy fra turen oppover Holefjellet kvalifiserer vel ikke til "upåklagelig" (men jeg gidder ikke klage på den likevel ) Og sørover fra Gravdalsfjellet har vi altså Raunefjorden, med øyene nedover mot Rogaland liggende ute i horisonten. Stol på meg, de er der Tok det med ro nedover, likevel hadde jeg et par nesten-fall - et ganske langt stykke er bratt nedover med rullestein og røtter, og når det er dyvått overalt og skumringen kommer, er det fort gjort å tryne. Men jeg kom meg helskinnet ned til til bussholdeplassen i god tid før avgang, og var fornøyd med turen da mørket senket seg poå den korte bussreisen hjemover

Da ble årets første trugetur gjennomført i tett skog uten staver, men med rifle. Det er utfordrende ! Brukte 3,5 timer på jakturen etter rådyr og elg. Det ble ikke noe utbytte 🙁 Dog er jeg rimelig sikker på at Aclima'n og HH lifa'n druknet i svette ☺️

Heldig med været. Vær? Mye Vær – på lørdagsmorgen. Jeg kikket ut vinduet. Jeg kikket på YR. Jeg så fram til dagens tur med en viss skepsis. Det har vært fint vær så lenge at det virker lite kjekt å ta en tur i regn og vind. Og nettopp regn og vind var det som Yr meldte, og som jeg kunne se fra vinduet. Det regnet – og det blåste… Nå var heldigvis temperaturen godt over null, 5 grader på termometret utenfor kjøkkenvinduet. En liten trøst i alt det trøstesløse. Med dårlig vær var det ikke snakk om noen «langtur». Det var frost og i på onsdag, og det hadde ikke vært så mye tin-vær at snøen og isen i høyden hadde forsvunnet. Det måtte bli en treningstur rundt Li. Der går i hvert fall store deler av turen i skog, og i le for nettopp vind fra sør. Det kunne heller ikke være mer is enn på onsdagen, heller mindre. Vindusviskerne gikk store deler av turen inn til Sandnes og videre til Dale. På parkeringsplassen diskuterte jeg med meg selv om det var nødvendig å ha på jakken. Det så virkelig ikke så galt ut. Det var bare så vidt litt yr – og det lysnet i sør… Jeg startet uten jakken, men utover langs sjøen lurte jeg på når regnet ville komme. Det hadde jo regnet i sør der jeg kom fra, og vinden kom fra samme retning. Ute på Einerneste kikket jeg meg tilbake. Det var blåsvart himmel bak Dalsnuten. OK, jeg hadde hatt 1/3 av turen uten regn. Det er ikke ofte jeg har så mye flaks. På andre siden av fjorden, over Stavanger, regnet det… Videre mot Bymarka, kunne jeg ikke se himmelen i sør, men det fortsatte med opphold. Kunne det virkelig holde til Bymarka? Kanskje halvveis? Et stykke oppe i bakken mot toppen fikk jeg på ny et glimt av himmelen i sør. Hvite skyer og så avgjort ikke regn. Over toppen hvor det ikke er mye som tar av for vinden, hev jeg på jakken for å holde varmen. Det kom ikke en dråpe… Godværet holdt helt ned. Det kom riktignok noen dråper på vei ned mot Dale. Ikke så mye at jeg tok på jakken, men så pass at bakken ble våt. På vei tilbake gjennom Sandnes, regnet det. Hvor mange som går til Dalsnuten har jeg ikke grei på, men det er mange. En del andre topper i samme område er også godt besøkt. Det går nok flere til Prekestolen – opp mot 300.000. Men det burde liksom være flere rund Li. Denne turen er jo mulig å ta omtrent året rundt, og nesten uansett hvordan været er. Både onsdag og lørdag var jeg omtrent alene. Hyggelig det, men andre burde liksom også innse hvor fin turen virkelig er. Litt under en mil – med tre kilometer i timen blir det litt over tre timer – overkommelig for de fleste. (Bortsett fra at det lett går lengre tid enn tre timer for mange…) Sprettraubakken, fra fjorden og rett mot toppen, har etter hvert fått status som en utfordring. Det kunne muligens også rundturen få?Les hele artikkelen

Tur og tur Fru Blom. Men fryktelig gøy med ski igjen i dag var det helt perfekte forhold i Uvdal Alpintsenter.

ny sesong av monsen på villspor startet nå nettopp, bra første episode.

Berg- och dalbanetur i Finnemarka, på ski. Området ser platt ut uppifrån men är alltså inte det. Jag har länge tänkt att prova att åka skidor i området. Nu har jag provat. Det får räcka med det.

Knallbra på Hvitserk Ekspedisjonsfestival i helga. Kan virkelig anbefales! Inspirerende foredrag og masse trivelige turfolk. Høydepunktet var nok foredraget til Børge Ousland på fredag som var svært personlig og lettbeint. Litt ruskevær ble det også. Perfekt ramme for arrangementet

Var på klassetur til Finse fra onsdag til fredag forrige uke. Vi hadde det kjempegøy med snøskulpturer og noen korte dagsturer.

I en fjern fortid, så lenge siden at mye er glemt, var bestyrerinnen, Arild og jeg på fjelltur i Jotunheimen. Turen gikk fra (Gjendesheim) Memurubu til Glitterheim videre til Spiterstulen, og sist – Leirvassbu. Helt ordinært, og med både bra og dårlig vær. Vi så reinsdyr ved Russvann, og var temmelig alene mellom Spiterstulen og Leirvassbu, i sludd og regn. Midt i juli, så vidt jeg husker. Sekkene vi hadde var Bergans 40-50 liter med ramme. En stor forbedring frem for de gamle sekkene med A-meis. Regntøy og nikkers var den gang det vanlige. Skotøyet kan jeg ikke huske hva var, men mener det var noen billige greier… Uansett en fin tur. (Grunn til minnene er at jeg skanner gamle bilder, og det dukket opp bilder fra turen. Og muligens har andre også interesse av å se bilder fra en tur som gikk for 45 år siden.)

Jag upptäckte att biltema selger samma lampa (1600 lumen) som XXL tidigare sålde under namner Magic Shine MJ872. Till lågt pris, så det är möjligt att laddaren håller sämre kvalitet. Batteriet är säkert samma usla som tidigare, finns knappt något att spara där. Bra lampa, om man köper extra batteri.

Jeg var inne på Fischer sine sider, https://www.fischersports.com/no_no/ Der var det ingen størrelsestabell... Det har det vært før. Men trykker du på "Produktsøker" nesten nederst på sida kan du søke etter produkter. Jeg gjorde det, og til slutt kan du velge Bruksområde "Backcountry" på venstre sida. Da kommer E99 opp med lengdeanbefaling. Jeg får anbefalt 200 eller 205 cm, men foretrekker faktisk 195cm for E99 Xtralite da det gir noe bedre svingegenskaper (jeg er 180cm høy, 76kg). 200cm hadde også vært fint for meg tror jeg, mens 205cm synes jeg er litt langt for denne bredde fjellski (for meg). Jeg ville tenkt at 200cm i utgangspunktet er passe for deg. Litt kortere ski gir noe bedre svingegenskaper, litt lengre gir litt bedre flyt og gli (og festevoksen holder litt lenger). Edit: Fischer sin produktvelger sier 195-205cm for person på 183cm og 73kg, for skien E99 Xtralite

Har ikke noe godt svar, og har heller ikke Fischer. Men har et par Åsnes Amundsen som er 210 og et par Åsnes Ingstad som er 200 om det skulle hjelpe deg noe. Jeg er 188/190 lang og veier vel ca. 92kg. Forøvrig, så ville jeg anbefalt deg å dratt på en butikk og fått en erfaren ekspeditør til å hjelpe deg. Det er forskjellige spenn etc. på forskjellige ski.

Koselig artikkel:-) Tøff du Hørtes ut som vel anvendte dager

I dag kom endelig Departementet med sitt svar på klagen på vindkraftutbyggingen - de snudde vedtaket til NVE! Så nå er det endelig fastslått at det IKKE blir vindkraftutbygging i Bindalsfjellene! https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_naturomrader/kalvvatnan-er-reddet-article36098-151.html "I dag har olje- og energiminister Tord Lien satt hensynet til verdifull natur, sørsamisk kultur og fremtid i forsetet. Vi har stått skulder ved skulder med reindrifta og sørsamene i kampen om fremtiden til Kalvvatnan, sier Lundberg.! Jeg har fulgt saken tett - og motstanden fikk først fart etter at (spesielt en) naturvern-aktivist tok tak og jobbet svært aktivt i sosiale media og med innspill - samt jobbe for å forene de samiske protestene og vernefolket. Dette var av mange ansett som en tapt sak. "Sentralestyremedlem Kjell Derås i forbundet omtaler det som «den største seieren siden kampen om Alta-vassdraget»." og for oss lokalt betyr det i hvertfall veldig mye. Har man en sak som tror på og aktivt ønsker å stoppe er det altså håp - selv om motbakken kan virke lang!

Bare en liten tur på besøk hos Sachsen Gruve Fjell - med fjellski. Og bare åtte minusgrader og bare tørk snø. Takk for idag!

Lurer på om jeg skal sove i telt i natt også! Kona liker ikke små telt, bortsett fra når jeg tørker de i stua. Selvstånde telt er lettest å tørke.

FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.

Tiltredes!

Her er mine 2 cent: Hjort er meget var og kamuflasje hjelper veldig om du skal lykkes på jakten, ergo bruker jeg kamuflasje og siden skytebanen kom opp bruker jeg nøyaktig samme oppsett når jeg øver på jaktskudd da nettopp skytebilde forandrer seg. Kan godt være jeg har på andre sko og bukser men jakke og genser er samme. Siden bekledninger er dyr (svindyr) bruker jeg samme på all jakt ikke bare hjortejakten, skal jeg bevege meg i terreng hvor andre er på post er jo fluoriserende lue og refleksvest kjempegreier, og ikke minst si fra på jaktradioen det øker sikkerheten veldig. Nå må jeg si at det er mange som ikke burde jakte, dersom en skyter mot en person i kamuflasje/grønnt/hva som helst da skyter man ikke sikkert. En skal ALDRI skyte på ett mål som man ikke vet 100% hva er, og at man kan felle med et velrettet treff med rifle. De bryter jo denne absolutte regelen. Men jeg har truffet folk med skudd i kammeret som går rundt blandt andre, folk med sikringen av på post, ladet rifle slengt inn i bil og hva har vi. Jeg er ikke konfliktsky og sier ifra men mange sier ikke noe og det kan ende med katastrofe. Riflen skal være uladd til en er på post, da lades den og sikringen skal være på, sikringen skal kun tas av rett før man skyter, så skal den på igjen. Og første en gjør når en skal forlate post er å ta skuddet utav kammeret. På snikjakt er det fantastisk viktig å ha en god sikring som skal være på helt til rett før en trekker av, i tillegg skal en alltid anta at mennesker og andre ikke jaktbare dyr er i nærheten og at en skal være jernsikker på det en skal skyte er rette dyret. På småvilt synes jeg altfor mange går rundt i rekke med ladd våpen og altfor mange brenner av haglen mot noe som beveger seg, et bevis på dette er jo antallet hihunder som blir skutt hvert år. Når hunden min går i hi og jeg har med andre jegere da blir det en førjakt samtale slik at ALLE vet de ikke fyrer av før de VET det er en rev og at den hvertfall er 5 meter ute av hiet og hunden IKKE er nærmere enn 5 meter til reven.

Det kommer vel av mange ulike årsaker, som tradisjon, "personlig smak" og psykologi. Som Lompa skriver har ikke hjortedyr fargesans som mennesker, og er mer avhengig av kontraster og bevegelse. Da er kamuflasje uavhengig av farge et bedre alternativ en ensfargede klær i naturfarger. Ofte holder det med felt i ulike farger for å fjerne formen av menneske. Fugler har imidlertid et annet syn en hjorteviltet. Det er for eksempel en grunn til at mange fugler bruker farger i parringsjakten. På fuglejakt er nok naturfarger et tryggere valg. Tradisjon er nevnt tidligere, og dette er nok en av hovedgrunnene til at utvalget av jaktklær i oransje og blått er lite i Norge, sammenlignet med enkelte andre land. Jegere er vel heller ikke de som står først i køen for å prøve noe nytt (om det da ikke er siste kikkert, lokkefløyte, radio...) En av hovedgrunnene er kanskje også psykologisk. På jakt føler jeg meg rett og slett mer synlig for det jeg jakter på om jeg er synlig for meg selv. En kommer muligens mer i et jaktmodus om en har nøytrale farger?