Vinnerliste

Helgetur fredag til søndag, Krokskogen. Fruen var bortreist, så det var muligheter til en fin alenetur. Mye vær og litt vind. Testet Helsport Trolltiden SL i vintervær, alternativet var vintertelt eller sove i gapahuken. Teltet ble for lett til slikt bruk. Testet også to superlette dunposer inne i hverandre, fungerte greit men mye kondens trakk gjennom, litt dumt andre natta. Ene skoen holdt ikke tett, sokka frøs til is.. litt vær så en kjenner en lever. Min far lurte på om jeg hadde glemt å sjekke værmeldinga. Gikk på truger hjem.

Knallbra på Hvitserk Ekspedisjonsfestival i helga. Kan virkelig anbefales! Inspirerende foredrag og masse trivelige turfolk. Høydepunktet var nok foredraget til Børge Ousland på fredag som var svært personlig og lettbeint. Litt ruskevær ble det også. Perfekt ramme for arrangementet

Upper Falls, den øverste fossen langs stien vi renoverer i Johnston Canyon. Området er stengt mens vi jobber her og forrige uke ble tre turister bøtelagt hele 25 000 CAD (150 000kr) hver da de gikk forby sperringene for å se fossene. Gelenderet vi tar ned er ett rustent, gammelt og usikkert stålgelender. Det vi setter opp er ett mer sikkert grønt stålgelender. Totalt er det snakk om over 1km med stålgelender langs den 3km lange stien. To dager i uka flyr helikopteret inn betongen vi bruker for å sette opp gelenderet, mitt i nasjonalparken. Vi asfalterer også hele den 3km lange stien. Johnston Canyon er en svært trafikkert sti, så det er definitivt utfordrende å bygge en sti i slikt terreng som tåler trykket fra titusner av turister hvor mange for første gang ser både foss og stup. Fortsatt hadde det ikke gjort noe om myndighetene for Parken hadde lagt ned litt mer penger og arbeid i bruk av naturlige materialer i stien synes jeg. Her er iallefall noen bilder av den øverste fossen, nå på sitt tørreste.

En søndag i karbidstålets tegn Først satte jeg pigghjul på bilen, så tok byttet jeg til piggdekk på sykkelen, og til sutt ble det på med isbroddene for første gang på 7-8 måneder på tur. Fint vær, men akkurat i mitt område skygget noen skyer for solen. Da er det godt med litt varm kaffe og noen pølser - litt bållukt gjør også at den korte søndagsutflukten blir litt mer "ordentlig tur" Etter en halvtime pause var det på tide å komme seg ned igjen, men etter at jeg hadde pakket ned alt i sekken måtte jeg opp med kameraet igjen for å forevige et Star Trek Moment - her jobber Scotty over skyene med Beamer'n sin, og henter opp Captain Kirk fra rekognoseringsturen hans på Gravdalsfjellet:

Lurer på om jeg skal sove i telt i natt også! Kona liker ikke små telt, bortsett fra når jeg tørker de i stua. Selvstånde telt er lettest å tørke.

En kald søndagstur. Endelig var det tid for en søndagstur med bare broderen og jeg. Det var en stund siden vi sist var på søndagstur sammen. Vi hadde en tur til Blåfjellenden på høsten, og vi har gått sammen med andre, men nå, altså – denne gangen oss sammen. Broderen er skeptisk til is og snø. Allergisk er vel nærmere sannheten. Det ville med andre ord ikke bli noen tur i «høyden». Han var til og med negativt innstilt til en tur rundt Li. Og der kunne det egentlig ikke være særlig med is… Det måtte bli en tur på høgjæren. Li i Sandnes er 5-6 kilometer og tar to-tre timer. Fra Toppdal til Steinkjerringå over Synesvarden og forbi Holmavatn og tilbake, er 15 – 16 kilometer. Og det tar tre timer. Selv om det er 700 høydemeter på turen – i «flatt» terreng, og det er god sti, eller nesten vei, så er 5 kilometer i timen bra fart. Denne turen over høgjæren gir god trening. I følge Aftenbladet, skal det være bra med langintervaller, og det blir det en del av på denne ture, om vi går på i bakkene. Det spesielle denne dagen var været. Heldigvis uten nedbør, men med vind – i kulden. Temperaturen var under null da vi startet, og den var ikke mye over null da vi sluttet. Med vinden i ryggen nedover var det greit å gå selv om det blåste opp mot en stiv bris. Vind og kulde er ingen god kombinasjon, og gjengen fra Turistforeningen som kom imot oss, var godt innpakket. Det var bare så vidt vi kunne se øynene. Nå hadde værmeldingen spådd mindre vind og mer sol utover dagen. Og denne gangen fikk de rett. Da vi snudde nede ved Steinkjerringå blåste det alt mye mindre – selv over toppene, og sola hadde meldt sin ankomst. Nå fikk vi vinden i ansiktet og sola bakfra det første stykket på tilbakeveien, men det gjorde ikke så mye. Det ble en fin tur i godt tempo likevel. Utenom gjengen fra Turistforeningen var det ikke mange ute på tur tidlig på søndagen. Mange hadde nok sjekket værmeldingen og lagt turen til litt senere på dagen. Vi møtte likevel en familie på tur. Alle godt innpakket, men også i godt humør. Det er kjekt å møte blide folk på tur.Siste halvpart avturen ble det heller folksomt. Det kom masse folk imot mellom Steinkjerringå og Holmavaten. Og det var også en god del på tur til Synesvarden. Det hadde også en eller annen vært tidligere i uka. På traktor. Med store hjul. Det var skikkelige merker oppover stien mot kommunegrensen. Vi antok at vedkommende fraktet utstyr for nytt gjerde – det lå i hvert fall en del gjerdepåler langs grensen. Broderen mente det hadde gått sent denne gangen, jeg trodde vi hadde holdt «normalt» tempo. Nede på parkeringsplassen viste klokka at vi hadde brukt 3 timer, helt som vanlig. En fin tur med tør sti – men kaldt fra start. Les hele artikkelen

Lørdagen gikk til tiurjakt , eller forsøk på det. Så ingen tiur hele dagen men fikk utforsket et nytt området og sett noen andre dyr som holder til i skogen her i Pasvik. Kjørte helt innerst på Sametiveien og gikk sørover parallelt med Okselva til et vann som het Kuusijärvi før vi la kursen nordover igjen. Med et nydelig vær kan man ikke klage selv om det ikke ble noen fangst. Reinflyttinga er i full gang så det kan være grunnen til at fuglene har trekt bort, det var spor etter rein og liggeplasser overalt i terrenget. Lavskrika dukket opp med en gang vi fyrte opp bål. Fikk også sett Lappugle på nært hold. Ellers er Lappmeis og Granmeis tallrike her i skogen. I tillegg traff vi på en Hauk ugle og ei rype. Rypa har det vært lite av i år så nesten artig å se at det fortsatt finnes noen av de enda. Isen har lagt seg på vannene og vi våget oss utpå noen av dem hvor vi så mye spor etter rein og elg.

Sesongens første skitur er gjennomført. Mølmannsdalen rett utenfor Røros hadde nykjørt spor i dag. Slå den! Rekordtidlig sesongstart for meg (som tidligere gjerne utsatte og utsatte sesongstarten til det vips plutselig var vår gitt).

En flott vinterdag inn Simskardet til Børgefjell NP. Minus 8 og vind - så noe kjølig. Tele i bakken og isete - godt å gå. Kjørbart inn til sommerparkeringen. Vi fyrte opp i hytta der inne - og akkurat når vi skulle gå begynte det å bli litt lunk. Traff kjentfolk som var på vei innover når vi gikk så det var ikke helt bortkastet. Viktig å skrive navet i boka. Kortspill ble det også tid til! Olsen - (Vriåtter).

Her kommer rapporten på Lillomarka treff! Vi ankom fra forskjellige steder og på forskjellige tidspunker. For meg begynte dagen med å løpe i byen med min stor sekk for å prøve å rekke toget som ankommer kl 10 på Snippen. Jeg ble svettende, men rakk dessverre ikke toget. @Xperiment sammen med @MagneJ og @Blaser (riktig?) gikk da uten meg fra Snippen kl 10. De gikk til Kroktjern via Sinober. @Mossy og jeg begynte fra Sippen kl12. Vi ble overrasket å se at snømengden var trippel så mye som i Oslo. Etter en kort diskusjon bestemte vi å følge først skogsveien, så en umerket sti til et hytteområde, så en blå sti østover, og til slutt den sørover umerkete sti til Kroktjern. Det ble lett å følge den umerkete stien siden noen hadde tråkket stien før oss. Vi sjekket likevel noen ganger orienteringskart+kompass for å sjekke retningen til sporene. Sporene stoppet ved siden av hyttene. Så følgte vi den blåe stien: der var vi først å tråkke og det ble gøy . Puddersnøen var lett å tråkke, og på hver steig ble vi overrasket om det var ei myk myra/et tynt islag som knekker/en iset stein/normal terreng som var under føttene våre! Ekte eventyr følelse. På veien fikk vi høre at teltleir var etablert på vestsiden av Kroktjern. Vi fikk også høre at @tronn sammen med @Sig Man (håper igjen jeg tar ikke feil med forumnavnene!?) hadde overnattet på fredagskveld på en annen lite innsjø. Da vi ankom på Kroktjern var nettopp @Gittiamo sammen med @Denali ferdige med å sette opp teltet. De hadde vært fra Nittedal, sammen med den snille hunden Imsé (riktig?) som var akkurat da tydeligvis ikke trøtt i det helt tatt av turen . Senere ble Imsé derimot helt sovende ved siden av oss! @tronn sammen med @Sig Man ankom litt etterpå. Så ankom @Johan2000 som klarte å sette opp teltet rask før det ble veldig mørkt. Teltene og hengekøyene ble satt opp på de blåbærbuskene dekket med snøen. Det var fortsatt egentlig smakelig blåbær @Xperiment var bålsjefen; han hadde kappet/saget vedkuber fra døde trær sånn at et fint bål begynte snart å varme oss. Så ble det måltid rundt bålet, snakking, godteri...Flere hadde "luksus mat", middagpalmen er til @Mossy som hadde kokt en lammestek hele natten i ovnen på lav-temperaturen med grønnsaker. Smaken var helt topp! Det ble også fisk på bål, curry med ferske brokkoli...(ah, jeg skal ikke nevne hva som jeg spiste selv, det var ikke presis luksusmat !). Det ble også bursdagssang på norsk og på fransk, og hjemmelaget marmor (marbled??) kake. Vi hadde også noen troll rundt oss: snøballer falte regelmessig nesten på hodene av de som satt under trærne, og trollene også sendte oss bålrøyk og bålgnister (sannsynligvis ikke på fastretning!). Jeg fikk høre om fjellgris (cf se posten fra @Gittiamo), rafting, utstyr, tur, språk. Jeg lærte nye order: grishus (elsker at det norske språket er så logisk at stedet hvor bor grisene heter bare grishus) og gjess (tja, er norsk så logisk med en så uregelmessig flertall??), men sannsynligvis burde det være lettere å lære meg svensk (begge Franskmenn og Svensker spiser [glass/glace]!). Natten ble kjølig og @Xperiment fortalte oss at det hadde vært -9°C på natten (på termometer? eller i følge værstatistikkene?). Lyden til vinden gjennom grantrærne var imponerende, heldigvis hadde vi ikke teltene på toppen av grantrærne men ned på bakken hvor det var roligere! Noen gikk tidlig før jeg selv var helt våken. Det ble frokost/lunsj rundt kl 11 med svinekoteletter, egg+bakon nister, potetmos, grøt med fersk melk (fersk? eller isete ble kanskje mer riktig!)... Det var fortsatt ganske kaldt og små putter hadde fryst i løpet av natten. Så kom alle tilbake hjem og vi la Kroktjern etter en sist sjekk fra @tronn for å la stedet ryddig (han klarte å se hvite lommetørker på den hvite snøen!). Takk til alle dere som ikke la dere skrem av snøen og kuldegrader ;)! Andre bilder finnes Her Og linken til flere av bildene mine kommer også snart!

Ännu en variant på "öppen" ölburksbrännare. Jag köpte ett konstigt citrus-öl i Noresund för en tid sedan. Burkan hade en annan typ av topp än vad jag sett för, man liksom rev av hela toppen. Perfekt att göra brännare av. Ölet kan rekomenderas för folk som vill prova nytt. Passar bra till asiatiskt också sådan mat. Brännaren är alltså en klassigt öppen variant, med 8 st Ø6mm hål med jämn delning runt, precis där burken börjar smalna av. Man ser på bilden att det brinner fint precis just vid luftintagen. Denna brännare blir mycket varm! Lämplig att placera t.ex. i en Honney stove, eller en improviserad uppställning för kaffepannan med stenar.

Siste dag for kartlegging / exploring av "ting som er rett under neset på folk uten at de ser det" før snøen begynner å dekke alt. Ruiner og atter ruiner på Ulriken.

Denne turen tok vi også sammen med @Xperiment og andre venner. Ja, veldig kult tur og fin utsikte fra Mørkgonga. Da vi gikk var det helt iset på steinene på den bratte stien inni sprekken på Mørkgonga. Så gikk vi på den andre stien som er mindre bratt og går rundt.

Det ble en liten tur i kajakken denne helgen også. Jeg trodde det var for sent til å oppleve morild nå, men heldigvis tok jeg feil. Det var rene showet å padle tilbake i mørket, bare så synd det ikke går å få fanget det på kamera. Hele turen HER i bloggen.

Det finnes allerede en veldig god turkaffe. Heter kokekaffe og det er flere produsenter som har gode utgaver av den.

Veldig kornete, ellers relativt fornøyd

Gikk en veldig fin tur for noen dager siden opp hit: Stien var godt merket. (DNT was here?) Kartet var oversiktlig: ...og fjellvettreglene var også på plass: Stiene var godt tilrettelagt: og etterforsyning er ingen problem: Dette var et sted i Nordkina, ikke langt i fra en liten by (3 mill. innbyggere) i indre Mongalia. Helt paddeflat foran fjellmassivet: Men for en utsikt i andre retningen: Faktisk må man betale for inngangen. Det var mange mennesker på tur (det er alltid og overalt mange mennesker i Kina så klart) og det var skriking og skravling og til og med musikk på toppen. For en opplevelse!

Det er en "nymontert" værradar oppe på et fjell i Sømna kommune - Ingebrigtvarden. Et flott fjell - med en usedvanlig god utsikt mot Leka og leia på grensen mellom Nordland og Trøndelag. Gutten på 7 har stadig nevnt at han kunne tenke seg en tur opp dit - og siden fjellet er med i den lokale fjelltrimmen var det målet for dagens utflukt. Som foregikk i et øsende regnvær. Heldigvis ble det oppholdsvær på toppen slik at vi fikk spist lunch uten for mye styr. Gutten sprang bort til masta mens vi spiste. Jenta på 6 mangler nå bare 2 topper - før hun har klart voksenkravet som fjelltrimmer - 10 topper. Gutten mangler 3. Det klarer vi kanskje før året er omme - om det ikke legger seg is..Barnekravet er uansett i mål for lenge siden

Jeg og min nye kjæreste gikk opp Stoltzekleiven i går, og lagde middag på Sandviksfløyen. Været i Bergen har vært helt fantastisk de siste ukene, og jeg begynner å frykte at naturen vil balansere seg ut snart... Panorarma fra toppen: Maten ble laget på primus. Det ble laks og grønnsaker. Ikke noe komplisert, men fryktelig godt! Vi fikk med oss litt av solnedgangen, men så måtte vi gå ned igjen siden hun skulle på jobb. Bergen er en nydelig by!

Jeg ser det - igjen – blir diskutert slitasje på sti (denne gang av sykkel) og - igjen - blir det hevdet at stier blir ødelagt. At noen stier er utsatt for svært stor slitasje, er uomtvistelig. (Prekestolen, Besseggen, Trolltunga for å nevne noen. Det er like vel flere stier som gror igjen på grunn av for liten bruk. I mitt område, er 9 av 10 stier ikke lenger i bruk. (eller meget sjelden i bruk). De stier som blir holdt i hevd, er så godt som alle T-merket. Det er et langt større problem (i antall) at stier forsvinner, enn at noen blir utsatt for stor slitasje.

Grattis med ny foldekniv! Har hatt en E-Z Out Skeleton hengende fra fluevestlommen/vadejakkelommen i mange år (8-9? Husker ikke!), utmerket lett kniv til å sløye fisk med. Den har tålt saltvann og hard bruk (bruker å kakke større ørret med den når det skal spises fisk). Ingen slark i låsemekanismen/bladet. Det er kanskje ikke den letteste å holde barberbladkvass, og skjeftet er ikke helt optimal for mine hender når det skal spikkes/ordnes med ved til bålet, men til den prisen er den et godt kjøp. Hullene i bladet kan samle litt skit så om du skal både sløye fisk og bruke den til øvrig kokkelering får du passe på rengjøringen.

Ja @a_aa det er Gerber E-Z kniven. PS. Begynner å bli litt forsiktig på mine "gamle dager" har derfor anskaffet meg en leatherman wave. Det kan jo tenkes at jeg mister justeringsrattet på Svea'n og da er Wave'n god å ha.

Så enig så enig. Avbrøt selv. De vil nok sikte seg inn på et markedsegment, så derfor ville jeg ikke opplyse om at jeg tjener 3,7 mill i året, er single. og jobber med "annet". Slik info tar jeg betalt for å levere ut. Er jo en pris på alt i dag, så hvorfor ikke også meg? La ellers merke til at når det kom til rangering av kaffemerker, så var Friele forhåndsplassert på topp - og uten at det av websiden fremgikk hvordan man skulle flytte på de. Men det fiksa jeg. Snudde bare skjermen opp ned, da havnet de i riktig rekkefølge i forhold til mine preferanser.

Lå i Helsport Trolltiden Super Light nå i helga, vind og våt snø. Ventilene klapper sammen, dårlig ventilasjon og mye kondens som resultat. Måtte fylle ventilen med granbar av furu (furukvister?). Super light er knall telt, har Ringstind, Trolltinden og Reinsfjell, men holder ikke til vinterbruk. Edit: Glidelåsene fryser, er nok ikke beregnet på mye is, da de er små å lette.

Mener du Gerber E-Z Out-kniven, eller? Den skal ha 420HC-stål, som skal være ganske enkel å slipe og skal holde seg skarp en stund (ikke så lenge som mer moderne høyfaststål, riktignok). Tipper man bør gå over den med en hein før hver langtur Baladeons stål skal faktisk være mykere og bli fortere uskarp - den har samme stål som Deejo, vanlig AISI 420 (ikke High Carbon). Fordelen i en slukboks, med en og annen dråpe sjøvann, er at vanlig 420-stål er svært korrosjonsbestandig. Til 69,- er den jo et go'kjøp , men den er ca 1,5 cm for lang til å passe i slukboksen min... Fällkniven F1 ser ut som en flott kniv! Men en veldig lett kniv er den ikke.

Bestilt en Gerber til på eBay, en E-Z Out Skeleton, Fine edge (06701), til totalt 280,- fra USA: Utfoldet er den en 95% av min vanlige FireKnife både på lengder og vekt (hvis man ser bort fra 30g med plastslire for sistnevnte). Vekten er oppgitt til ca 73g. 420HC stål. Totallengden er ca 20cm, hvorav bladet utgjør ca 9cm og skaftet ca 11cm. Det siste er bakgrunnen for at jeg ville teste den, jeg bruker str XL i hansker og skal jeg kunne få plass til hånd og alle fingre på skaftet, bør det ikke være noe særlig kortere enn 11cm. Og selv om den ikke ser klassisk ut med tre og messing and whatnot, ser den heller ikke helt gryllsurvivalistcyberpunkmilitia-herpet ut heller Denne passer definitivt ikke i slukboksen min... Mens de to andre folderne jeg bestilte kunne være backup-kniver for "hovedkniven", kan denne heller være en alternativ hovedkniv. Hvis den duger, da

Litt inspirasjon: http://www.usatoday.com/story/travel/destinations/2016/11/01/landscape-photography/93123728/

Endelig på tur igjen. Endelig synes jeg pekefingeren til kirurgen ble et blekere og blekere minne, og så bar det i vei. 3 november i kortbukse og T skjorte, og en rimelig behagelig temperatur på 22 grader, 7 ukers "tørke" var over. Torbjørn, min gode turvenn, som bor her nede mesteparten av året var guide, anbefalte å gå en "tur" på Sierra Bernia fjellkjeden som ligger på omtrent 1100 meters høyde. Det er spennende å gå på tur i Spanias fjell. På grunn av det milde klimaet har fjellene vært bebodd og nær sagt hver meter - helt til topps har vært utnyttet til oliventerasser. I tidligere tider var også store deler av fjellene dekket av "Pinewood" en slektning av vår furu, men den ble hugget ned og brukt hovedsakelig til bygging av skip. Akkurat som hjemme i Norge, på Rørosvidda. Tragisk. På vei oppover støtte vi på et festningsanlegg fra Maurertiden, da innvandrere fra Afrika dominerte Spania, hvert fall deler av Spania. Og siden spanierne er et stolt folk er dette et evig tema, om hvordan de beseiret dem. Og de blir aldri lei av store parader med kostymer fra "den tid". De samme parader hvert år. Jeg har sett et par av dem, og det holder for meg. Men ikke for de innfødte her. Et stykke ovenfor støtte vi også på noen fjellgjeiter, skapninger som trippet så elegant rundt, der hvor vi "med fare for livet" var sjeleglade for at det var boltet fast kjettinger og tau. Vi kunne ha valgt å gå langs fjellkjeden på relativt gode stier, men det var noe eget å gå på toppene, som flere steder minnet sterkt om Besseggen. Sier de som har vært der. Noe som også gledet mitt hjerte var at akkurat som på Hardangervidda vokste det einer. For ikke å bli fristet hadde jeg lagt blikkboksovnen igjen i leiligheten. Selv om skogbrannfaren var nærmest lik 0 på toppene tok jeg ikke sjansen på å bli oppdaget av brannvaktene, så maten ble skyllet ned med pisselunket vann. Og for å avslutte som sitat fra stilene på barneskolen: "Og alle var enige om at det var en flott tur" PS. Neste turrapport blir fra Lardalsskogen, en natt, ved et vann, ved et bål. Gjett om jeg gleder meg.

Har gått inn flere støvler gjennom årene. noen føles omtrent ferdig inngått når de er nye mens andre må jobbes litt med. spesielt de som er stive. vet ikke hvordan de du har kjøpt er. Har et par Irish Setter jaktstøvler selv. de har mykt skinn og er ikke så stive så de var ferdig inngått mer eller mindre ut av esken. Et par Viking srøvler jeg har var mye stivere, spesielt over vrista, så de måtte jeg smøre og bøye frem og tilbake, samt gå en del med før de ikke klemte. Er jo forskjell på type skinn så ikke alle støvler bør smøres med fett for mye. Det første jeg gjør hvis jeg føler støvlene trenger gåes inn en del er å ta på støvlene hjemme. så har jeg de på beina noen timer inne i første omgang. så går jeg med de til butikk, har også brukt støvler til jobb. blir jo litt svett på beina av slik bruk men da får jeg hatt på støvlene mange timer uten fare for gnagsår etc. hvis det er lærstøvel som da føles litt stiv så har jeg på litt g-wax e.l og tar de,et par,dagsturer i marka før jeg bruker de på orntli turer. Vurderer du bytte såler i støvlene så gjør det med en gang så slipper du gå de inn en halv gang ekstra.

Enig! Mine var bare å ta rett på og bruke som vanlig med en gang. Ingen ritualer påkrevd.

Jeg har selv en 15 grams Deejo Naked, og har sløyd ørret med den mange ganger; helt flott kniv til sitt bruk. Men den ble for tung, da, så jeg endte heller opp med en håndlaget titankniv med karbidbelegg. Den veier nemlig 8.5 gram mindre. 😀

I går funnet jeg et foss det ligger ved siden av Kongsberg- Heistadmoen i militær sted; men ute av dette terreng. Vannet heter Jøgerfossen og har historiske bakgrunn. Egentlig er det et fint utfartssted men det finne ingen vei at man kan brukes som er offentlig. Fra DNT funnet jeg første informasjoner. Engang til veien er i nærheten av et stor gran (bakside av andre huset, når du kommer fra aktivitetsparken.) Man kan gå videre til et små stein-beton- hus nesten til vann og da er et dør man kan åpen. Bakom begynner et bratt stoll nedover til fossen-fot. Stoll var et bunker (i 1943), når man gå til venstre halvvei og da er også to romer. Når du gå videre et annen side et utgang med fint utsikt seg te. Mer informasjoner også på Youtube.

Dagens tur gikk til Kongens Utsikt, hvor vi så ned på Storøya i Tyrifjorden, hvor gårsdagens tur gikk. Storøya er vel mest kjent for Norges fineste golfbane. Her er det laget en flott tursti som er variert og fin. Totalt ca 4,5 km. Et tips hvis dere står i kø på E16 er og svinge innom øya, parkere ved båthavna og ta turstien rundt. Meget godt merket. Det går bilvei ut til øya.

Kjøkkenutstyr i turstørrelse. Perfekt å pakke i sekken. 29 kr for hele settet i barneavdelingen hos Ikea.

Tilbake til vinteren. I går funnet jeg kilometerlange sandstrender hvor jeg tilbrakte lange dager i Mallorca. Etterpå furt tilbake til Norge og så tenkte meg å hopp inn direkte til første snø - samme dag Kongsensdammen, Kongsberg Hyggelig å bli hjemme

Siste dag av den lange finværsperioden i dag, så jeg ignorerte min småvonde venstrehæl og la opp til å gå hjem fra jobb for å få med meg godværsinnspurten Tok bussen til Tennebekk, og gikk derfra inn på grustiene i Kanadaskogen. Hadde blå himmel og strålende sol helt til jeg kom opp til Nipetjørna, da begynte vinden å øke og et skyteppe å trekke foran solen mens jeg tok bratt-ruten opp til Gravdalsfjellet. Hadde tenkt å ta en kaffestopp der, men når solen var gjemt, var vinden sur og kald - selv med ekstra skjorte og vindjakke med hette - så jeg fant ut at det ikke var et blivende sted. Knipset et bildet av regnet på tur inn fra vest, og satte kursen nedover: Idet jeg begynte å gå oppover Holefjellet, viste det seg at skylaget ikke var så forbasket kompakt - solen begynte å skinne igjen, og det var atter trivelig å være ute i lett bekledning. Og da fant jeg ut jeg skulle lage meg en kaffekopp likevel - og siden jeg også hadde med noen pølser, kokte jeg opp nok vann på spritbrenneren til at pølsene kunne varmes i en vannrest etter kaffebryggingen. Fikk utnyttet så å si all varmen fra spriten også, da Kjøkkenbenken så slik ut: Ettermiddagsol, kaffe og noe varmt å bite i Nøt stunden inntil jeg syntes regnværskyene hadde kommet nært nok, da satte jeg kursen hjemover. Gikk i sol nesten hele veien ned, vinden hadde viftet ned mye løv så det var uvant lyst på stien hist og pist - lite skygger fra trærne og gult løvteppe. En flott tur der jeg fikk med meg nok en pen oktoberdag før det varslede kveldsregnet ankom

Big Sister/Faith Peak, en klassiker i Canadian Rockies Distanse: 7,3km | Høydemeter: 1380m | Tid: 8 timer tur/retur Historisk bilde av Three Sisters i Canmore. Bilde tatt av ukjent fotograf i 1912. Big Sister er den høyeste toppen til høyre. Three Sisters er kanskje Canmore's mest berømte fjell. Jeg har sett de tre fjellene dukke opp i hundrevis av bilder, malerier og filmer, så da var det kanskje like greit å ta turen opp dit når jeg er i området. Dagen før leste jeg meg litt opp på ruta opp til den høyeste, Big Sister på 2940m. Desverre virket det som om dette kom til å bli for krevende så seint på året da det lå endel snø oppover. Turbeskrivelsene beskrev ruta opp som krevende og med mye klyving i eksponert og utsatt terreng. Jeg leste meg derfor opp på fire andre fjell som så enklere ut, så fikk bestemmelsen komme når jeg kjørte opp og så forholdene. Det hadde nemlig blåst mye fra vest den siste tiden så jeg hadde ett håp om at normalruta opp kunne være ganske snøfri. Big Sister sett fra sør Kjørte opp grusveien opp til Spray Lakes som ligger i en dal med svært høy populasjon av bjørn. Det hadde også vært dobbelt så mange angrep på mennesker i år, så man burde kanskje ikke gå alene her? Uansett, jeg skulle gå rett til topps, ikke nede i den tetteste skogen, men kunne gjerne hatt bjørnespray på meg i det minste! Big Sister så tøff ut fra sør. Snøen hadde blåst bort fra vestsiden som jeg hadde sett for meg og det så relativt enkelt ut å følge ryggen opp til tre pinakkeler like før selve toppen. De tre pinakklene så utfordrende ut; 15-20m kvasse stup å klatre/klyve opp om jeg måtte over de. Det så vanskelig ut å omgå de på sørsiden iallefall. Bestemte meg på å prøve for å se om klyvinga var så vanskelig som beskrevet i turrapporten til Kanadierne. Blåser godt på Old Goat Mountain (3120m) Fulgte fin sti opp fra parkering og til tregrensa på 2200m. Enkel sak, ingen spor av bjørn bare spor av geiter i ellers flott gran og furuskog. Noen snøbyger passerte meg og det blåste endel over tregrensa så den store sola Yr meldte lot vente på seg. Ja, bruker fortsatt Yr.no her borte, den virker å melde mer presist vær enn for eksempel Accuweather. Videre oppover ble det partier med lett klyving her og der. Ruta var stedvis vardet og merket så det gikk greit å finne veien opp selv om den gikk mye i sikksakk og ned i renner på sørsiden av ryggen. Plutselig kom jeg opp på den nederste fortoppen. Herfra ble det mer alpint og med ett terreng jeg likte svært godt. Pinakklene var ganske skarpe, så det så vanskelig ut å komme seg opp der. Det så derrimot helt fint ut å omgå de to øverste pinekklene under på nordsiden, selv om det lå endel snø der. Ned fra den nederste/første fortoppen ble det lett klyving 15m ned i skaret. Utsikt mot fottoppene og toppen fra W3 Lett og akkurat passe luftig klyving ned i skaret mellom W2 og W3 W2 og utsikten vestover Noe utsatt på snøflanken under W1 Tok meg god tid forby de tre pinakklene. Noe snø som jeg sank langt ned i så det var tidvis tungt ett lite stykke. Etter å ha brøytet en sti over den mest utsatte snøflanken under W1 kom jeg opp til skaret ved W1. Kløyv opp på W1, mye løs stein men enkel klyving hadde det ikke vært for den løse puddersnøen som lå der. Turen opp til selve toppen herfra bydde på lite trøbbel bortsett fra enda mer puddersnø på løse steiner som velter helst helt rundt når jeg tråkket på de. Profil av W1 På toppen hang det ett revnet Kanadisk flagg, men ellers var utsikten på stell! I øst så man såvidt skylinen i Calgary (100km unna) mens man så haugevis av 3k-ere i sør og vest. Desverre hang skyene fast i de høyeste fjellene i vest, som 3 600m høye Mt. Assiniboine ("The Matterhorn of the Rockies"). Vinden hadde stilnet og skyene trakk seg unna så jeg ble værende på toppen i de neste to timene mens sola gikk ned og stjernene etter hvert kom til syne. Definitivt den beste utsikten og den flotteste turen jeg har hatt så langt her i Canada. Høyeste er Mount Sir Douglas, 3406m Calgary's skyline i øst 2949m høye Rundle Mountain Mount Loungheed (3107m) Panorama fra Big Sister Big Sister fra nordøst Mount Charles Stewart South (2776m) rett ved Canmore Canmore og fjellene rundt Byen Canmore Hovedveien til Calgary med anleggene i Exshaw På returen ned måtte jeg selvsagt opp på W1 en gang til for å ta ett bilde herfra. Videre ned gikk det greit, men det tok noe mer tid enn beregnet. Berget er skråstilt, med mye smågrus og løse steiner på, samt akkurat så bratt at men risikerer en lang rusjetur om man skulle begynne å skli eller falle. Dessuten var det mørkt så det er ikke alltid like greit å se smågrus på fjellet. Men kom meg helt ned uten fall og rakk akkurat en mindre sunn kyllingwrap på Drive-thru Tim Hortons før stengetid nede i Canmore! Ett siste bilde av Big Sister og Canmore under stjernehimmelen

Ble en helgetur på Toralfsbu. Utrolig fin hytte som ligger på en nydelig plass hvor det ofte er lite trafikk.

I går ble det noen timer i skogen med utgangspunkt fra Elnes/Hakadalen. Mitt nye prosjekt er å besøke dammer i Nordmarka, det ble to nye i samlingen, Eldammen og Langvann. Lite vann i skogen fortsatt.

Har vært på jakt etter det perfekte Instabildet, og sjekket hvor langt man kan gå på en pakke nudler. Eventuelt bare stilt min utfartstrang med en nesten nærtur. Etter bevegelsesforbud, for mye jobb og noen sykedager, så må man ut. Og med selskap av en venninne, som liker å bake, så slapp jeg å gå hele turen på en pakke nudler. I dag ble det Mørkgonga og Gyrihaugen like ved Sundvollen. Veldig fin runde og veldig gøy å klyve opp det smale juvet. Virkelig en fin tur jeg gjerne tar igjen. På toppen snødde det også gitt. Herlig. IMG_9444.mov

Knapt nok en "tur"... Mer en kort utflukt for å nyte ettermiddagssolen, litt frisk røyklukt, noe varmt å spise sammen med en ennå kald øl

Hei Jeg liker å eksperimentere: Det kunne være mulig å få et foret neopren sko overtrekk til ved å bruke et overtrekk til sykkel sko? Det trenger vel ikke trekkes hel ned over spissen av skiskoen eller evt. klippe litt til? En rimelig løsning fra biltema: http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykler/Tilbehor/Klar-og-sko/Skoovertrekk-2000019292/ hvis du ikke finner noe fra Forsvarsbrukt. Elgen

Jeg har et par gamasjer som dekker skoen. Disse tror jeg ikke at jeg har brukt noen gang og hvis du er interessert i dem så kan du få dem gratis mot å betale for frakt / porto.

Topptur til Mt. Norquay East (2435m) Distanse: 5,9km | Høydemeter: 890m | Tid: 4 timer tur/retur Ny fin dag i Rocky Mountains så etter ett jobbintervju på morgenkvisten var det klart for å prøve seg på Mt. Norquay, ett kjent fjell her i Banff som er relativt enkelt, på sommers tid. Snøen lå helt ned til parkeringa, men det hadde smeltet noe i slalombakkene opp til 2000m slik at det gikk greit å gå rett opp. Stien derrimot gikk opp driftsveien, og det er selvsagt stiene du egentlig skal gå her i Nord Amerika, går du utenfor kan det bli dyrt, spesielt hvis det står skilt om det i tillegg. Rundle Mountain (2949m) ruver sør for byen Banff Opp stien ovenfor skiheisen ble det brattere Jeg gikk opp mot ei tydelig renne ovenfor den øverste skiheisen, hvor det sikkert går greit å komme seg opp på sommerstid. Her var det masse is og snø på svaberg så jeg fortsatte en av flere bratte stier som går på langs. Under en av de høye klippestupene kom det en klatrer ned til meg. Han kunne informere meg om at området er stengt da de driver med sikring av fjellet og at det kommer steinras her om en time. Det skal til og med ha stått ett stort skilt lengre nede hvor stien begynte. Jeg informerte da hvor jeg hadde gått, for jeg har selvsagt ikke gått stien som "alle andre" går. Jeg fikk til å med sagt at jeg var nordmann, å da var jeg unnskyldt nok virket det som. Etter en samtale over radio til de andre klatrerne som hang i klippene lengre over stanset de arbeidet og sa at jeg burde få fortsette når jeg først hadde kommet så langt på slikt snøføre i bratta. Passerte ei ny sperring før jeg prøvde meg opp ei ny renne, denne var også alt for glatt så måtte opp på ryggen på motsatt side for å plukke høydemetre igjen. Jeg fikk lov til å passere sperringene om jeg gikk fort! Bratte nordøstsiden av Mt. Norquay med Banff i bakgrunnen Det nærmeste luftig klyving jeg kom var oppover langs denne hylla Det nærmeste klyving jeg kom var da jeg måtte gå på langs ei hylle under ett av de høye stupene. Veldig fin sti dette, dog snø og is gjør det glatt og noe mer utfordrende på den her årstiden er det sikkert helt fint på sommeren. Dette partiet var forøvrig sikret med ett tau man kunne holde seg fast i om man ønsket det. Mot toppen av ryggen økte snømengden på, samme som gårsdagens tur ved Lake Louise. Endel ekle steiner som jeg ikke så under snøen, så det tok tid å komme seg opp til den første toppen. Her ble det også en kort men fin klyvetur opp en 15meter før toppen av en fortopp til Mt. Norquay East som ikke vistes på kartet. Ett lite klyveproblem opp til fortoppen, men mange gode tak her selv om det var noe is og snø. Profil av fortoppen (2425m) sett fra hovedtoppen Fotspor over fortopper med Mt. Rundle i bakgrunnen Knapt noe klyving opp til hovedtoppen, men mye løsgrus og stein under gjorde også de siste timetrene noe strevsom. Hadde jeg hatt noen timer mer sollys og litt mindre snø å hanskes med hadde det vært enkelt å fortsette til selve Mt. Norquay å fått noen flere primærmeter på statistikken, men den fikk stå denne gang. Panoramautsikt fra toppen Posering på toppen av Mt. Norquay East Selve Mt. Norquay Berømte klatrefjell i nordvest 2682m høye Mount Louise Zoom på Mt. Rundle

Blitt noen turer til ved Banff de siste dagene, både topptur og utsiktsturer. Er endel snø her nå, så vader som regel i puddersnø opp til knærne når jeg kommer litt over 2000m. Posering på Mt. Norquay East Summit (2435m) En annen morgen i Banff

Nysnøtur til Mt. Fairview (2774m) ved Lake Louise Distanse: 10,4km | Høydemeter: 1235m | Tid: 5 timer tur/retur Etter to uker med organisering, jobbsøking og sosialt liv i Vancouver var det på tide å komme seg til ett mer alpint område. Ett jobbintervju dukket opp i Banff, noe jeg fikk relativt dårlig tid til å møte opp på (30 timer) tatt i betraktning at jeg var 900km fra Banff. Jeg kjørte umiddelbart, og på gode motorveier opp igjennom fjellene med fartsgrense på 120km/h i nesten 400km gikk det unna. Jeg sov i i bilen (noe som er strengt forbudt i Canada må vite) like nord for byen Golden før jeg fortsatte opp til Lake Louise, Canada's høyeste faste bosetting på 1500m. Jeg hadde ingen planer, og da jeg så at det lå 20cm nysnø helt ned til parkeringsplassen på 1670m ble jeg i tvil hvor langt jeg egentlig orket å gå. Meget kjølig nede ved Lake Louise med -10/-15c effektive i vinden. Mt. Victoria (3464m) helt bakerst. Heldigvis fant jeg for en god sti som gikk opp mot Saddle Col som var godt opptrampet, kanskje kunne jeg nå Saddle Mountain, eller Fairview Mountain? Jeg passerte advarsler på advarsler om skumle grizzlybjørner, sulte ulver, steinras, snøras og trevelt før jeg kom opp til Col på 2300m, fortsatt i live! Vinterstemning langs stien Oppe ved Saddle Col Ved Saddle Col var det hengt opp ett stort tydelig skilt om at det var forbudt å fortsette uten guidet gruppe på over 4 personer. Grizzlyen spiser alt levende bortenfor dette punktet. Jeg tok selvsagt skiltinga seriøst, vil ikke møte på en sulten grizzly uten å ha med meg våpen eller en heftig samekniv. Den opptrampa stien endte også her, men det gikk noen forspor opp til Saddle Mountain, som lå utenfor området til de mest sulte bjørnene. Jeg gikk opp gjennom ei ekkel ur dekt av 30-40cm nysnø, så noen fall ble det før jeg nådde toppen. Utsikten herfra var ti av ti poeng! Mount Temple tar seg utrolig godt ut fra denne vinkelen og andre flotte fjell gav et flott panorama. Mount Temple (3540m) med Pinnacle Mountain og andre 3k'ere bak til høyre Panorama fra Saddle Mountain Pinnacle Mountain (3067m), Eiffel Peak (3080m) og toppen av Deltaform Mountain (3424m) helt bakerst Etter ei halvtime i solsteiken, uten ett eneste vindpust på toppen av Saddle Mt. gikk turen ned til Col igjen. Å gå opp til Fairview Mountain, nesten 500 høydemeter i 30-40cm puddersnø med ur under og uten opptrampet sti er litt demotiverende, men jeg tok fatt på det jeg trodde var en sti. Det gikk sakte oppover, ei forferdelig løsur under mye puddersnø. Mot toppen vasset jeg i 50-60cm pudder, perfekt for løssnøkjøring om man har annet enn stein som underlag. Ekstra fint blir det å komme seg til topps etter litt slit på veien opp. Igjen med utrolig flott utsikt til noe av Rocky Mountains desidert fineste fjellområder. Nedturen ble effektiv, med snarveier og jogging før det ble mat og forberedelser til jobbintervju nede i bilen. Panorama fra Fairview Mountain 3424m høye Deltaform Mountain Hector Mountain på 3394m Molar Mountain (3022m) Fairmont Chataeu hotellet nede ved Lake louise

Elfin Lakes og nærmøte med bjørn Distanse: 20,9km | Høydemeter: 887m | Tid: 5 timer tur/retur En ny dag med flott vær i Vancouver. Jeg joina to lokale jeg har blitt tilfeldig kjent med og kjørte til Squamish en time nord for Vancouver. Etter en runde innom butikken kjørte vi opp til stien til Elfin Lakes starter. Jeg hadde på forhånd sett meg en ut liten topp, Round Mountain jeg kunne bestige, selv om denne ikke akkurat er så alpin. Det var en fin å meget lettgått sti som gikk oppover mot Round Mountain. Stien gikk først gjennom Nordamerikansk storskog, så utsikt var det bare å glemme å få før 6-7km etter stien da det åpnet seg opp. En fantastisk flott skue til mange alpine storfjell i rundt Squamish og i alle andre retninger. The Chief i Squamish Nede i Squamish så vi The Chief, kjent som verdens nest største monolitt av granitt. Fjellet og området i rundt Squamish er ett svært kjent område for klatrere og kalles ofte for "Yosemite North". Andre fjell som var markante var Sky Pilot Mountain i sør, en gruppe spisse alpine fjell på rundt 2000m. I nord og øst ligger høyere fjell og calderaer, rester av store vulkaner som fortsatt er aktiv. Atwell Peak på 2655m, ett fjell langs kanten til ett gammelt vulkankrater i Garibaldi Park. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m) Storskog med Pilot Mountains i sør Zoom på Pilot Mountains Desverre så er det strenge regler for utmark i Nord Amerika, og langs stien til Elfin Lakes sto det skilt på skilt hvor det ble tydeliggjort at det er ikke lov å ta ett skritt utenfor stien. Vi traff på flere stivoktere som jobbet med stien og gir ut bøter til de som ikke respekterer dette. Ved Elfin Lakes var det i tillegg til skilt også targjerder langs stiene slik at man skulle se hvor det er lov å gå og campe. Det var bare å glemme å bestige Round Mountain, men nå var dette en såpass lite spennende topp at det gikk helt greit for min del å droppe den! Ved Elfin Lakes Pause på markert raste og teltplass På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen.

Tur til Børtevann i Østmarka. Startet fra Durud Gård og gikk forbi Forfoten. Hadde et lite håp om at ullsålene i skulle få bort gnagsårene jeg har slitt med de siste månedene, noe de gjorde... Noen som vet om innleggssåler som ikke bygger så mye? Ullsålene gjør at jeg har en liten skøytebane inni støvlene. Ellers fikk jeg kastet litt med stanga uten resultat, eller fikk en knøtt liten abbor. Første post så aner ikke åssen bildene dukker opp kjetil

Et alternativ som kanskje kan være verdt å vurdere, avhengig av hva du allerede har, er å kombinere lettere poser til en god vinterløsning. Det sparer både lommebok og miljø. Jeg har en WM dunpose som holder til ca -10. Den bruker jeg på det aller meste av turer hele året. I tillegg har jeg en syntetisk sommerpose som som jeg bruker på de varmeste sommerturene (over +10 på natta). På skikkelige vinterturer tar jeg rett og slett sommerposen utenpå tresesongsen, og dermed holder det utmerket i alt jeg har vært ute for.