Vinnerliste

Lørdagen gikk til tiurjakt , eller forsøk på det. Så ingen tiur hele dagen men fikk utforsket et nytt området og sett noen andre dyr som holder til i skogen her i Pasvik. Kjørte helt innerst på Sametiveien og gikk sørover parallelt med Okselva til et vann som het Kuusijärvi før vi la kursen nordover igjen. Med et nydelig vær kan man ikke klage selv om det ikke ble noen fangst. Reinflyttinga er i full gang så det kan være grunnen til at fuglene har trekt bort, det var spor etter rein og liggeplasser overalt i terrenget. Lavskrika dukket opp med en gang vi fyrte opp bål. Fikk også sett Lappugle på nært hold. Ellers er Lappmeis og Granmeis tallrike her i skogen. I tillegg traff vi på en Hauk ugle og ei rype. Rypa har det vært lite av i år så nesten artig å se at det fortsatt finnes noen av de enda. Isen har lagt seg på vannene og vi våget oss utpå noen av dem hvor vi så mye spor etter rein og elg.

Sesongens første skitur er gjennomført. Mølmannsdalen rett utenfor Røros hadde nykjørt spor i dag. Slå den! Rekordtidlig sesongstart for meg (som tidligere gjerne utsatte og utsatte sesongstarten til det vips plutselig var vår gitt).

En søndag i karbidstålets tegn Først satte jeg pigghjul på bilen, så tok byttet jeg til piggdekk på sykkelen, og til sutt ble det på med isbroddene for første gang på 7-8 måneder på tur. Fint vær, men akkurat i mitt område skygget noen skyer for solen. Da er det godt med litt varm kaffe og noen pølser - litt bållukt gjør også at den korte søndagsutflukten blir litt mer "ordentlig tur" Etter en halvtime pause var det på tide å komme seg ned igjen, men etter at jeg hadde pakket ned alt i sekken måtte jeg opp med kameraet igjen for å forevige et Star Trek Moment - her jobber Scotty over skyene med Beamer'n sin, og henter opp Captain Kirk fra rekognoseringsturen hans på Gravdalsfjellet:

En flott vinterdag inn Simskardet til Børgefjell NP. Minus 8 og vind - så noe kjølig. Tele i bakken og isete - godt å gå. Kjørbart inn til sommerparkeringen. Vi fyrte opp i hytta der inne - og akkurat når vi skulle gå begynte det å bli litt lunk. Traff kjentfolk som var på vei innover når vi gikk så det var ikke helt bortkastet. Viktig å skrive navet i boka. Kortspill ble det også tid til! Olsen - (Vriåtter).

Endelig på tur igjen. Endelig synes jeg pekefingeren til kirurgen ble et blekere og blekere minne, og så bar det i vei. 3 november i kortbukse og T skjorte, og en rimelig behagelig temperatur på 22 grader, 7 ukers "tørke" var over. Torbjørn, min gode turvenn, som bor her nede mesteparten av året var guide, anbefalte å gå en "tur" på Sierra Bernia fjellkjeden som ligger på omtrent 1100 meters høyde. Det er spennende å gå på tur i Spanias fjell. På grunn av det milde klimaet har fjellene vært bebodd og nær sagt hver meter - helt til topps har vært utnyttet til oliventerasser. I tidligere tider var også store deler av fjellene dekket av "Pinewood" en slektning av vår furu, men den ble hugget ned og brukt hovedsakelig til bygging av skip. Akkurat som hjemme i Norge, på Rørosvidda. Tragisk. På vei oppover støtte vi på et festningsanlegg fra Maurertiden, da innvandrere fra Afrika dominerte Spania, hvert fall deler av Spania. Og siden spanierne er et stolt folk er dette et evig tema, om hvordan de beseiret dem. Og de blir aldri lei av store parader med kostymer fra "den tid". De samme parader hvert år. Jeg har sett et par av dem, og det holder for meg. Men ikke for de innfødte her. Et stykke ovenfor støtte vi også på noen fjellgjeiter, skapninger som trippet så elegant rundt, der hvor vi "med fare for livet" var sjeleglade for at det var boltet fast kjettinger og tau. Vi kunne ha valgt å gå langs fjellkjeden på relativt gode stier, men det var noe eget å gå på toppene, som flere steder minnet sterkt om Besseggen. Sier de som har vært der. Noe som også gledet mitt hjerte var at akkurat som på Hardangervidda vokste det einer. For ikke å bli fristet hadde jeg lagt blikkboksovnen igjen i leiligheten. Selv om skogbrannfaren var nærmest lik 0 på toppene tok jeg ikke sjansen på å bli oppdaget av brannvaktene, så maten ble skyllet ned med pisselunket vann. Og for å avslutte som sitat fra stilene på barneskolen: "Og alle var enige om at det var en flott tur" PS. Neste turrapport blir fra Lardalsskogen, en natt, ved et vann, ved et bål. Gjett om jeg gleder meg.

Siste dag for kartlegging / exploring av "ting som er rett under neset på folk uten at de ser det" før snøen begynner å dekke alt. Ruiner og atter ruiner på Ulriken.

Bynuten – igjen. Værmeldingen hjemme var optimistisk. Det var snakk om bare lite regn, men vind. Jeg sjekket ikke temperaturen. I heia er det snø, og helst vinterlig. Den første snøen pleier normalt aldri å bli liggende. Det kommer ofte noen varme dager etter en kuldeperiode - sånn på førvinteren. Det kunne ikke bli en heiatur denne lørdagen. Da er jo Bynuten et godt alternativ som treningstur. På vei inn mot Sandnes, fikk jeg et glimt av Vådlandsnutane. De var hvite…. Hva med forholdene til Bynuten da? Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre om det også var snø på Seldalheia. Dale – Li? Det var grønt og fint innover langs riksvei 13. Det var ikke antydning til frost på parkeringsplassen. Jeg fikk ta turen oppover og skulle det bli for galt, kunne jeg jo snu. Helt alene ville jeg heller ikke bli. Det sto 3-4 biler på parkeringsplassen, og det var spor oppover mot Bynuten. Likevel møtte jeg bare en jente som kom i mot. Hun hadde snudd da hun så mørke skyer i øst. Og vinden kom fra øst. Jeg fortsatte likevel oppover. I solskinn og uten nedbør. Det var tørre forhold, og egentlig ikke noen grunn til å snu. Oppe i høyden blåste det rimelig sterkt. Det var sikkert opp mot stiv kuling i kastene. På snaufjellet var det vinter. I de siste bakkene oppover ble det is, frost og snø. Og vind. Jeg gikk med vinden i ryggen, og først helt ute ved varden snudde jeg meg for å sjekke været. Kullsorte skyer og snø. Det ble ikke lange pausen ute på toppen. Jeg kjempet mot vinden mot de første bakkene nedover, og kikket mot himmelen. Som ble mørkere, og det begynte å snø. Jeg så for meg «whiteout» forhold, med sterk vind og, mye snø. Nå ble det aldri så ille som jeg fryktet. Men vinden var likevel så pass sterk at jeg festet lua ned stroppene under haken. Jeg var redd hele lokket skulle flagre av. Det hadde ikke vært bra – i sterk vind og rundt null… Jeg var nede på alle fire over de mest utsatte stedene. Med stup til høyre, tok jeg for sjanser. Som vanlig ble det adskillig bedre, og varmere nede under fossen i skogen. Det var likevel en ensom tur. Det er ikke ofte jeg går denne turen uten å treffe folk. Nå er det normalt færre folk på en lørdag i november enn eller på året, men ingen (utenom jenta nokså tidlig) er ikke vanlig. Nedenfor snaufjellet var det for så vidt greie forhold. Ikke snø, lite vind. Og forholdsvis tørt. Nedbøren kom som snø. Noe som er helt greit. Jeg trengte ikke å ha på regnklær, og på den måten fordampet noe av svetten gjennom vindfleecen. Frost oppe og bare 3 grader på parkeringsplassen, det er vinter. Jeg trodde egentlig det var varmere nede. Forskjellen fra snaufjellet med minusgrader kjentes stor. Det var helt uproblematisk å skifte til tørr trøye nede bak bilen. Les hele artikkelen

Nå er vinteren kommet og det er på tide å pakke ned Ally-kanoen. Ja du leste riktig, det er en sammenleggbar kano. Denne kanoen har jeg vært på mange turer med i år, og jeg elsker den! Les og lær om den her!

Lå i Helsport Trolltiden Super Light nå i helga, vind og våt snø. Ventilene klapper sammen, dårlig ventilasjon og mye kondens som resultat. Måtte fylle ventilen med granbar av furu (furukvister?). Super light er knall telt, har Ringstind, Trolltinden og Reinsfjell, men holder ikke til vinterbruk. Edit: Glidelåsene fryser, er nok ikke beregnet på mye is, da de er små å lette.

Ännu en variant på "öppen" ölburksbrännare. Jag köpte ett konstigt citrus-öl i Noresund för en tid sedan. Burkan hade en annan typ av topp än vad jag sett för, man liksom rev av hela toppen. Perfekt att göra brännare av. Ölet kan rekomenderas för folk som vill prova nytt. Passar bra till asiatiskt också sådan mat. Brännaren är alltså en klassigt öppen variant, med 8 st Ø6mm hål med jämn delning runt, precis där burken börjar smalna av. Man ser på bilden att det brinner fint precis just vid luftintagen. Denna brännare blir mycket varm! Lämplig att placera t.ex. i en Honney stove, eller en improviserad uppställning för kaffepannan med stenar.

Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver

Leker med tanken om å forsere store deler av trøndelag på langs, i en lang skitur denne vinteren. Egentlig handler det om å gå fra Oppdal til Grong, nærmere bestemt Bergsmoen. Planen er å ha med et par hunder og pulk. Jeg har størsteparten av turen grovt planlagt,- og tenker bruke store deler av dnt`s turstinettverk,- selv om mange av disse bare er markert som sommerruter. Tenker kombinere å overnatte i telt og hytter (DNT og andre mulige) En strekning jeg gjerne mottar tips om er fra Kviknefjellet ( området Yset feks) til Røros. Derfra sikter jeg inn Kjølihytta og så gjennom Sylan og videre omtrent langs svenskegrensen,- så skrå mer vestover jo mer jeg nærmer meg Snåsa,- krysse over E6 litt sør for Formofoss , så via Geitfjellet og ned mot Bergsmoen. Denne siste strekningen gjennom Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark og mot Formofoss skulle også vært fint å få litt tips om rutevalg. Setter stor pris på tips!

Helgetur fredag til søndag, Krokskogen. Fruen var bortreist, så det var muligheter til en fin alenetur. Mye vær og litt vind. Testet Helsport Trolltiden SL i vintervær, alternativet var vintertelt eller sove i gapahuken. Teltet ble for lett til slikt bruk. Testet også to superlette dunposer inne i hverandre, fungerte greit men mye kondens trakk gjennom, litt dumt andre natta. Ene skoen holdt ikke tett, sokka frøs til is.. litt vær så en kjenner en lever. Min far lurte på om jeg hadde glemt å sjekke værmeldinga. Gikk på truger hjem.

Jeg har en slik kniv @a_aa, bare også med serratert del. Det virker som om eggen er litt for skjør. Liker heller denne: http://store.baladeo.com/en/pocket-knife-papagayo-lime-green.html (Kjøpt på xxl for 69,-). Men uansett for min del, så er de tFallkniven F1 som blir med på tur.

Ja @zimwalker jeg tror ikke at det er samme type. Jeg fant heller ikke de tøflene jeg kjøpt på nettsiden, så her er det å oppsøke butikk som gjelder. evt. slik som du, å bestille de fra ullkilden. Har veid mine tøfler og de veier 162(H) og 155 (V) gram.

Jeg har selv en 15 grams Deejo Naked, og har sløyd ørret med den mange ganger; helt flott kniv til sitt bruk. Men den ble for tung, da, så jeg endte heller opp med en håndlaget titankniv med karbidbelegg. Den veier nemlig 8.5 gram mindre. 😀

Veldig kornete, ellers relativt fornøyd

Var en liten tur å fisket i sjøen i kveld med stang. Fangsten ble veldig bra, fem forskjellige arter og nærmere fem kilo fisk totalt! Les om den actionfylte kvelden min her!

Noen litt dårlige bilder her nå, så vær forberedt! Etter å ha lagt gulv i baren på Fairmondt Hotel i Lake Louise, ett av Canada's største og mest kjente hoteller i tre dager har jeg fått en ny liten jobb denne uka og neste uke. Så nå jobbes det med bygging og renovering av Johnsten Canyoon i Banff National Park. Her totalrenoveres 3km tursti og det er relativt mye jobb som skal gjøres så vi er 40-50 mann som jobber i små team langs hele stien. Dagene går fort unna, mange tunge løft i 9 timer pr dag, 7 dager i uka (90kr betalt i timen, 0kr i risikotillegg!) og 15min innlagt lønsjpause. Jeg jobber i ett team bestående av mest innfødte (indianere) samt andre Kanadiere, en Australiener, en Amerikaner og ett par Briter. Sjefen min ute i feltet, en av de innfødte kaller vi for "Chief" såklart, en rolig fyr på 50år som har en haug gode historier å fortelle i løpet av dagene vi jobber. Han leder oss da han vet reglene for hvordan man skal ta vare på naturen etter Indianernes gamle prinsipper som står høyt her i områdene. I går sprengte de ut ett ganske stort stykke løst fjell som tok med seg ett titalls grantrær neddover over stien samt ett par tusen steiner av forskjellige størrelser. Jobben vår idag var å rydde den bratte åssiden ned og stien under som ble dekt av rasmassene. Måtte opp å klyve litt og kaste ned/ rulle ned hundrevis av små og stor steiner, sage opp trærene og bære de vekk. Til tider svært tungt arbeid, men svært givende synes nå jeg! Verktøy er det litt dårlig av, idag hadde ett enkelt spett gjort jobben litt enklere med steinene, men det ble med kun ei motorsag til trærene og armer til resten.

Kunsten å kle seg er mer enn bare å ha de riktige plaggene. Ull innerst er det vanlige mantraet, men tar ikke hensyn til at ull ikke alltid er ull. En vanlig feil er å overdrive påkledningen i redselen for å fryse. Noen pakker seg inn i for mange lag som ikke binder nok luft, og da er man ofte like langt. Deretter begynner man å sette kroppen i bevegelse, blir svett, og problemet blir egentlig større. Jeg kjører prinsippet minst mulige lag, på en måte analyserer jeg hva jeg skal, og kler meg deretter. Erfaring med forskjellige plagg kvernes rundt i "erfaringsdatabasen" og jeg velger det jeg har best erfaring med under den aktiviteten jeg skal utføre, og hvilken temperatur og vær det er ute. Like viktig er skallet utenpå, det må blokkere elementene nok, men må hvis mulig slippe ut fuktigheten som kroppen genererer ut fra aktivitetsnivå. Vindjakke bruker jeg i størst mulig grad, må jeg ha noe tettere prøver jeg å lufte mest mulig. Skal jeg være i aktivitet kler jeg meg ikke for å unngå å fryse når jeg går ut døra, men for ikke å fryse etter 1km. Det er her mange gjør feil, må du stoppe for å kle av deg hver gang du er ute før du har kommet 1km har du gjort feil. Problemet er at redselen for å fryse overstyrer fornuften og evnen til å lære av dette. Jeg kjenner mange som aldri lærer og jeg river meg like mye i håret hver gang..

I helga var jeg en tur i Rondane med friluftsklassen på HIL, og har skrevet om der her 🙂

Jeg har oppdatert bloggen med en liten rapport fra helgas korte tur på Skrim. Klikk her for å lese den da vel

Etter st jeg solgte Bergans Helium Dome har jeg fundert att og frem på hva slags vintertelt jeg skulle ha. Valget falt til slutt på Helsport Svalbard 3 High Camp. Utslagsgivende ble at jeg fikk det på Outleten til Helsport for 6200,- Prøveoppsatt i stua og nå klør det etter å teste det ute i vinterfjellet!

Svínafellsjökull på Island.

Selv kunne jeg lagt i ett telt fra biltema når det blåser opp. Telt stengene kunne også knekt som sprø spaghetti, duken revnet av ett lite vindkast . Men det gjør noe med meg når jeg skal ha med barn på tur. Da blir det helt i andre enden av skalaen (helst så nærme toppen det går an å komme). Ja, jeg tenker på den ene gangen det vil blåse hardt og alle de andre gangene drasse med meg ekstra (unødvendig) vekt. Tar vel litt hardt i og det er en greie jeg ikke klarer å skru av. Ser på det som mest positivt, selv om jeg må bære mer. Kostnadsmessig blir det vel f.... dyrt av å ha den tanken.. På en annen side kunne det vært værre, det er nesten det en får trøste seg med.

XXl selger Reinsfjell 2 og en egen variant som de kaller Sarek Dome 2. XXL har til og med en blå farge på Sarek teltet, med noe Super Light telt er det ikke. Har stått og hørt på at de prøver og selge dette istedenfor Reinsfjell og påstår at det er samme teltet. Det er det ikke Sarek Dome 2 veier med plugger over 4 kg. Jeg forklarte kunden forskjellen så de fikk med seg det det teltet de skulle ha.

Jeg driter i vekt når jeg velger mat til helgeturer. Mat i felt = 100% velferd, og da skal det være noe en virkelig ser fram til å fortære når en har kommet i base og roa ned etter en god marsj. Om det er vinter eller sommer, så har jeg alltid med skikkelig mat. Hvem gidder å rave rundt å tygge sponplater og energibarer? Her et stort sett mitt standardoppsett: Brød (eller Polarbrød) Smør og majones Pålegg (kjøttpålegg, kaviar, majones, syltetøy) Elgkjøtt, storfekjøtt, kyllingfilèter eller fiskefilèter (Enten ferdig kuttet, eller hele) Grønnsaker (enten ferdigkuttede ferske, eller poser med frosne wokgrønnsaker) Diverse sauser etter behov (woksauser i små poser er suverene). Evt heller jeg over noe sursøt saus eller lignende i noen gamle makkbokser og maggotbokser. Salt og krydder (chilikrydder eller hvitløkspepper er knall på tur). Oppbevares i små beholdere anskaffet til formålet. Ris Sopp/løk Potetmos Vikingmelk i pulverform, som jeg rister ut i en liten flaske anskaffet til formålet En pose potetgull (Sørlandschips) Et par store sjokolader En pose smågodt hvis jeg gidder En pose eller to med Drytech i reserve. En halvflaske whisky/cognac + et par bokser pils.

Locus Gear Khufu... Duken veier 290gram. Settes opp med to gåstaver...