Vinnerliste

Da har teltprosjektet kommet et stykke på vei. Har fått sydd sammen hoveddelene av teltduken og stanglommer, stangklips og to bardufester på hver langside. Ente opp med å lage en lufteluke på toppen som er dekket av en stoffklaff. Har også planer om å lage en topphatt med tverrstang som kan benyttes ved behov. Det som gjenstår på ytterteltet nå er endenepanelene med lufting og bardunfester. Veldig gøy arbeid, men det krever tålmodighet:)

Jeg ser det - igjen – blir diskutert slitasje på sti (denne gang av sykkel) og - igjen - blir det hevdet at stier blir ødelagt. At noen stier er utsatt for svært stor slitasje, er uomtvistelig. (Prekestolen, Besseggen, Trolltunga for å nevne noen. Det er like vel flere stier som gror igjen på grunn av for liten bruk. I mitt område, er 9 av 10 stier ikke lenger i bruk. (eller meget sjelden i bruk). De stier som blir holdt i hevd, er så godt som alle T-merket. Det er et langt større problem (i antall) at stier forsvinner, enn at noen blir utsatt for stor slitasje.

Toaks titankjele/kopp 550ml. Kostet 25$ fra Aliexpress. 95mm i diameter veier 122g med stuffsac, 109 med lokk og 83g plain. Er i 0.5mm titan så solid, finnes i en "Light" utgave i 0.3mm som veier ca 30g mindre, den er uten målestreker og selvsagt slappere i fisken. Går en 100g gassboks oppi, med en 45g FMS 300T blir totalvekten 371g med stuffsacs og full gassboks blir det ganske kompakt og lett kjøkken inkludert drivstoff. Rosinen i pølsa er at den passer brillefint oppå Svea123😊

Veldig kornete, ellers relativt fornøyd

Jag har varit sugen på en Gossamer Gear Murmur 36 Hyperlight ryggsäck under en längre tid. Den var nu på salg, så jag slog till och beställde den. Jag har tänkt lägga in en post med första intryck när den kommer, och senare (kanske först sent nästa vår) lite mera hur den fungerar ute på tur. Detta är en säck för lättpackarentusiasten, den rekommenderas för den med basvikt under 5 pounds (ca 2,3 kg), och total packvikt max 20 pounds (ca 9,1 kg), men helst under 15 pounds (ca 6,8 kg) för att vara helt bekväm. En basvikt under 5 kg ger ju dock utrymme för en helgetur utan problem, så detta kan kanske vara något för den som har en (nästan) ultralätt basutrustning eller lättare för korta turer, eller turer upp mot en vecka om man har den rekommenderade basvikten (vilket ofta innebär ganska specifika turer i norskt klimat) eller går från hytte till hytte. Kort förklaring för de som är nya på fenomenet lättpackning: Basvikt = All utrustning som bärs i ryggsäcken (ryggsäckens vikt inkluderad) minus det som konsumeras under turen (mat, vatten och bränsle till matlagning). Total packvikt = totala vikten man bär på ryggen vid starten av turen, alltså basvikt plus det som konsumeras. Ultralight/Ultralätt = ofta definierat som en basvikt under 10 pounds (4,5 kg), men ingen officiell standard finns. Vikten på mat och bränsle är ju avhengig av hur länge man är på tur/hur ofta man kan köpa ny mat.

Etter gode tilbakemeldinger er jeg kommet fram til følgende konklusjoner for mine vintertoppturer: Prioritet 1 er isøks fordi den er mer hensiktsmessig. Jeg går ganske sikkert for Grivel Haute Route i 48 cm lengde. Av stegjern står det mellom Grivel Haute Route stegjern på 558 g og Petzl irvis hybrid. Med Grivel som favoritt. Camp Race 290 har sine klare fordeler med vekt og pakkbarhet men har ulemper ved at de er lite egnet på is (kanskje ok nok når det ikke dreier seg om isklatring?) og sårbare for fjell med kun aluminiums tagger. I tillegg mangler de antikladdeplater. Når utstyret er anskaffet og vinteren har kommet litt lengre har jeg planer om å prøve utstyret i relativt trygt terreng for å skaffe litt erfaring. Jeg lytter til erfarne fjellfolk og ser bort fra tau til toppturbruk. Så får vi se om det er aktuelt å gå bre til sommeren. Takk til alle bidragsytere. Deling av kunnskap bringer verden framover👍

Det er også mitt poeng, det er bokstavlig talt tusenvis av plasser uten en kjeft.

Jeg røyk på samme tilbud, men the sekk is in the mail ennå...

MCKINLEY Venture 2 Telt MCKINLEY ARIUM 1.0 Hilleberg soulo Frisport extreme 8 lavo Helsport tarp Helsport gapahuk Fjellduken orginal, hunter og extreme (!) samt andre div. telt og en Lavo

G4 med hoftebelte, store hip belt pockets og sit light pad i ryggen til drøyt hundrelappen (dollars) er jo nesten kriminelt

Er ikke enig i at dette er en avsporing. Hvis det stemmer mikroplast fra klær bare utgjør en marginal del av de totale mikroplast utslippene er dette vesentlig i debatten om man bør fase ut stoffer som fleece. Størrelsesforhold har noe å si. Tror produsenter som Patagonia allerede forsker på produksjons metoder og fiberdesign som vil minske utslippene, og dette er en god utvikling. Når det er sagt er det miljøproblematikk rundt produksjon av nesten alle fibertyper vi bruker i dag. Naturlige og syntetiske.

Ja, jeg bruker ull, men jeg bruker fleece og poly-stoffer også. Hadde du tatt deg bryet med å se litt lenger opp i tråden så hadde du sett det. Mitt svar var til oppfølgingsspørsmålet til trådstarter. Jeg skulle selv ønske det var mer grov ull på markedet, men det fins knapt til under- og mellomlag. Fint med fokus på kjemikalieutslipp, så kan sånt reduseres. Det som imidlertid ikke kan reduseres er mikroplastutslippene fra bruken av klærne. Dess mer de brukes, dess mer slipper de ut. Da hjelper det lite å si at vi må kjøpe færre slike klær, fordi selve bruken forurenser om man har mange eller få. I motsetning til for eksempel ull. Syntetiske stoffer krever også mye mer vask enn ulla (lukter gamp etter den minste anstrengelse), og da avgis mikroplasten akkurat der den gjør mest skade, nemlig i vannet. -Og til innigranskauen: Å si at klær bare forurenser x antall prosent av hva bildekk gjør, er etter min mening en avsporing. Man kan alltid finne andre som forurenser mer, slik at man kan legitimere egen adferd.. Veldig flott om man kan få ned utslippene gjennom filtrering og bedre produksjon! Nå finner jeg ikke den artikkelen i farten, men jeg leste for en tid siden om at fleecen avgir desidert mest av de syntetiske tekstilene, siden den er veldig løs i stoffet. Den er ikke vevd.

Enig med deg, Tiur3. Jeg var selv svoren ulltilhenger, og levde i trua på at ull ar det eneste som dugde. Traska rundt i Aclima ullnetting og ble både våt og kald. Fikk Brynje syntetisk netting, og holder meg tørr og varmere enn jeg gjorde med ullnettingen. Med mellomlag av ull funker dette bedre for meg enn ull direkte på kroppen. Just my two cents...

Jeg vil vel heller si at fleece er et stoff som bør fases ut. Hver gang et fleeceplagg vaskes, så skylles det ut mikroplast i naturen. Mikroplast er en av de større miljøutfordringene vi står overfor.

Dette er en alaska malamute, fantastisk turvenn😀

På toppen av skitrekket ved Giljstølen Flott tur i går til Vallresknuten ved Giljastølen i Gjesdal kommune. Dette er ikke en lang tur, men nokså bratt i begynnelsen – så start med lite yttertøy! Etter 40 minutter er du oppe på platået og møter Måkavatnet. Turen videre derfra er lettgått, med variert underlag og mye stein som jo er vanlig i denne høyden. Vallresknuten ligger på nesten 900 moh. og nå var det kommet litt snø i området også, så om et par uker til så blir det vel skiføre Link til turen på UT.no Stigningen er gjennomført og man kan lange ut innover fjellene Rød torvmose i all sin prakt Navnløst vann like før toppen, utsikt mot vest og Byrkjedal Kartlav med sin flotte grønnfarge - https://no.wikipedia.org/wiki/Kartlav Vallresknuten er en del av "Vardejakten" Nordøst mot Sirdalsheiene og Blåfjell

Det har du nok rett i. Hvor lett fuktighet forflyttes i et materiale henger vel sammen med stoffets kapillaritet og permeabilitet og da trengs det ikke så mye engergi.

Til fordamping trengs mye energi. I mye mindre grad i forflyttingen av fukt utover fra kroppen..

Ikke kjøpt. Bare arvet det gamle utstyret til opphavet.

Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)

Eg har ein stor karabin festa til pluggfeste som skal mot vinden. Denne enden er pakka slik at han er det fyrste eg når tak i når eg pakkar ut teltet. Dette sikrar at teltet alltid vender same veg i forhold til vinden, og eg kan enkelt finne stangkanalane og få tredd i stengane i stummande mørkre. Eg fester fyrst karabinen til sekken, pulken eller einkvart anna som er tungt nok til at ikkje teltet kan blåse vekk. No er teltet sikra så eg ikkje treng vera redd for å miste det i vinden. No kan teltet pakkast ut. Dersom det bles, vil teltet folde seg fint ut slik at det bare er å få i stengane. I vindstille må eg strekke ut teltet sjølv. Så pluggar eg enden mot vinden. Det er litt avhengig av vinden om eg pluggar bardunane i denne enden no eller etterpå. Så pluggar eg den andre enden, slik at teltet står oppe. Så er det bare å gå rundt å setje ned pluggar der det er plass. Når bardunane er stramma opp, og dersom underlaget er rimeleg slett er teltet stort sett stramt, men dersom det er naudsynt, kan ein justere ein plugg eller to, for å stramme det ytterlegare.