Vinnerliste

Startsted Turen startet med båt fra Holand i Holandsfjorden ca 15 km etter Svartistunnelen. Her går båten Isprins ofte i sesongen. Båten går fra en annen plass enn det den gjorde tidligere. Det er likevell godt merket med skilt hvor du parkerer. Da det er mange turister som drar for å se Engabreen kan det være rift om parkeringen der. Været var bra og båtturen er så kort at det ikke var nødvendig å kle noe på seg denne dagen. Båtturen tar 10 minutt Ved kaia på den andre siden går det en bred grusvei opp til Svartiskroa hvor det er mulighet for å kjøpe mat og overnatte. Det er også mulig å leie sykel fra kaistedet. Innmasjen mot svartisen er såpass kort og fin at det ikke er nødvendig. Det er ca 4 km til foten av Engabreen i flatt og lett terreng. På en dag som dette ble det såklart en is på Kroa. Viktig å støtte lokalmiljøet Engabreen sett fra Svartiskroa Turen Det er ikke vanskelig å merke når man kommer nær Svartisen. Området oppleves som kjøligere når det suser vind ned gjennom breesprekkene. Ruten herfra går mot breen og skrår venstre oppover før den kammen på toppen. Uten at jeg selv sitter med noen oversikt virker det som Engabreen har blitt betydligere mindre iforhold til bildene man ser fra tidlig 80-tallet. Her er det ikke mye is igjen. Disse svabergene har mange gyldne og rustne farger. Kan likevell tenke meg det må være et mareritt å komme sjangle ned her når underlaget er sleipt. Det er satt opp litt kjettinger i starten, men det hjelper kun på det lille området hvor de står. Området oppleves som dårlig merket og jeg måtte orientere flere turister som bare skulle til breen men som var påtur opp til selve Tåkeheimen i ren uvisshet. Er ikke til å nekte at stedet fremdeles trekker mye turister. Var glad jeg ikke var her tidligere i fellesferien. Vi startet turen ganske sent på ettermiddagen. Planen var egentlig å telte ved breen, men ''planer'' har en tildens til å ofte forandre seg. Vertfall på mine turer. Vi skulle heller gå halveis opp å telte hvor vegetasjonen ble grønnere. Kan ikke si det var noen steder man kunne sette opp teltet uten å ha masse skarpe stener liggende under. Hele turen er en lang motbakke med nye topper for hver du bestiger. Såkalte ''luretopper''. Det går likevell veldig fort. Her slukes det høydemeter. Skal ikke stå på dårlig humør vertfall. Kombinasjon av fantastisk omgivelser og fint turvær med litt vind gjør fort opplevelsen bedre. Når sola går under blir det fort mørkt. Uten å ha hytten i sikte viste jeg det ikke kunne være langt igjen. Bruker å ta med GPS på alle nye turer slik man får sporet turen og ha oversikt hvor mange km det er igjen. Best å være på den sikre siden. Er vel ikke uten grunn for det heter ''Tåkeheimen''? Tåkeheimen "Institutt for uhensiktsmessig vær" Vi kom fram opp til hytten 21:55. Ute satt det 2 andre gjester som var Norske. Heldigvis var ikke hytten fylt til taket med personer fra alle nasjonaliteter. Er kanskje grunnen til jeg alltid tar et telt med. Etter å ha kommet opp ble jeg overrasket over standarden og beliggenheten på hytta. Det er dekning og muligheter å ladde telefonen gjennom solcellepanelet på hytten. Det er også et rom avsperret for fotvandrere som tilhører NVE. Ute er det en liten helicopterplass som er merket med små stener i en sirkel. Sikkringsbua hvor man kan sove 4 personer og hvor hund er tilatt. Her ligger også utedoen. Det er altså 2 hytter her. Ikke lenge etter ble det seende slik ut da månen la seg over Svartisen. Forsåvidt også et vakkert syn. Det var rimelig intens vind hele oppholdet her. Syntes det er utrolig disse hyttene i det hele tatt enda klarer å stå stødig her såpass utsatt som de ligger. Inne på Tåkeheimen Utrolig fin og ivaretatt hytte med mye historie og gammelt utstyr i taket. Det er 4 sengplasser nede og hems med opptill det dobbelte på begge sidene. Det er knagger overalt og mulighet for å heise opp tørkestativet som er plassert over ovnen. Soverommene har rikelig med ventiler som det suser voldsomt i og store nye vinduer med fenomenal utsikt. På baksiden av sikringsbua kan man se breen så langt øye rekker Neste dag våknet vi til knallvær og Helgelandsbukken (1454) måtte såklart bestiges, nå som vi nesten var på toppen allerede. Ruta opp til fjellet går forbi hytten så det er mange fotvandrere som passerer forbi. Ute er det også en benk man kan sitte på i le på forsiden av hovedhytta. Like etter hytta blir det litt kløyving blant store stener et stykke. Dette er bare 10 minutt fra Tåkeheimen som ligger like nedenfor. Like ovenfor kommer man på et platå og turen forsetter i betydelig lettere terreng. Anser oss som heldige som fikk slikt vær. Store deler av turen er utsikten upåklagelig. Fra toppen kunne vi se helt til Lofoten. Det er et lite parti på turen som krysses på snø. Var problemer med å finne vann på hytta uten å måtte gå langt ned på breen for å hente breevann mange er skeptiske til. Var heller ikke notert noen steder i permene på hytta hvor man kunne hente vann i området. Tok derfor å fylte vannflaska med så mye snø jeg kunne her. Toppen av Helgelandsbukken hvor fjellet stuper ned til Holandsfjorden. 2 Like bilder hvor det ene er tatt med vidvinkel og andre med telezoom. Likte effekten man får av en oppblåst bakgrunn. Turen opp fra hytta tar ca 1 time. Terrenget er relativt lett å gå på sålenge det er tørt. Siden været var så fint kunne man likså være her en dag til. Er utrolig man kan sitte inne i en slik hytte å nyte utsiken mens man spiser frokost, lunsj og kveldsmat. Tatt like nedenfor hytta. Turen opp med passe oppakning virker lang og tung. Heldigvis har stien en ganske fast og stabil grus som gir godt grep ned som opp. Man fikk følesen hvor liten man egentlig er i det hele. Engabreen er kanskje den meste kjente med området men det er jo bare en liten brøkdel når man kommer lengre opp å ser hvor langt breen faktisk strekker seg. Utsikt fra stua på Tåkeheimen. Hytta har rikelig med vinduer, også på soverommene. Dette er absolutt en hytte jeg kommer til å besøke igjen. Tenkte det måtte vært fint å kunne dra opp hit på ski fra Fykan vinterstid. DNT opplyser at de arrangerer turer opp hit i påsken. Takk for turen Artikkelen ble oppdatert 09.09-2016 Med høyoppløselige bilder.

Jan Erik Hansen Alder 43 år. Sivilstand: Singel Yrke: Leirskolelærer og friluftslivsveileder Nettsted: http://www.tursiden.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Du har beskrevet mange flotte turer på bloggen din. Har du noen favorittturer som du spesielt vil trekke fram? Det er vel mer eller mindre umulig å ta en tur som er spesiell....Tidligere gikk jeg en del lengre turer og en av de var sommerferien mens jeg gikk på høyskolen i 2008. Jeg startet på Nordkapp, og uten egentlig annet enn veikart og et norgeskart gikk jeg sørover. Jeg kjøpte mat når det var tomt, og handlet der det passet seg. Turen endte opp ved Junkerdalen 2 måneder senere. Det var den første skikkelig langturen. Turer på en 3-4 uker eller mer, der man er i en setting der man kun er på fjellet. Det er det man gjør. Den litt spesielle turformen når man er på langtur. Det er en av de turene jeg husker aller best. Når var dette? Det var mellom andre og tredje året Bachelor friluftsliv? En skikkelig eksamen på barmarks friluftsliv kan man si. Jeg husker også sommeren/høsten 2011 da gikk jeg 3 lange turer på rappen . Bla Nordkalottruta, og over Dovrefjell og i gjennom Femundsmarka. Det var etappevis Norge på langs, men uten å ha en plan med det. Jeg har ikke noe mål for å ta alle etappene egentlig. Tar de godbitene som finnes inn i mellom. Det går mest i telt..? På Finnmarksturen var det stort sett telt. Første hytta jeg var på var Gappohytta i Troms. Eller, Somahytta, Statskoghytta i Reisadalen var jeg også innom. Du nevnte at du jobber ved en leirskole. Hvordan kom du borti dette? Jeg har alltid vært ute og startet med å jobbe litt i fabrikk. Det trivdes jeg ikke med. Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute. Først jobbet jeg i forsvaret noen år. I 2003 startet jeg på lærerutdanning, og først i 2007 bestemte jeg meg for å ha friluftsliv som fast yrke innen 2 år. "Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute." Å jobbe med friluftsliv er ikke det samme som å dra på tur sjøl, det er det selvsagt ikke, for etter jobb har man lyst til å dra på tur selv. Leirskolejobben har sesong på vår og høst, og resten av året jobber jeg frilans med friluftsliv, eller er på egne turer. Så det er økonomi i kommunene der for å støtte opp om leirskoledrift? De fleste kommuner i området har elever på leirskole. Noen kommuner har valgt det bort, og noen benytter andre skoler i Harstad eller ut i Lofoten. Det er en kjent problemstilling at det kuttes, men foreldre kjemper ofte imot og klarer allikevel å få til leirskole for ungene. Så det er sesongarbeid du har der da? Det er deltidsstilling. Jeg jobber over 100% i løpet av sesongen og så er det avspasering på vinterstid. De fleste skolene ønsker å komme på barmark for å bruke det videre i undervisning på skolen. Hvordan erfaring og ballast har ungene? Vi ser at for noen er de kjent med aktiviteter ute, for andre er de ikke så vante. Mange av elevene får prøve nye aktiviteter. Ofte ting de er litt skeptiske til. Noe er for eksempel redd for høyde, og får en god utfordring med å kjøre taubane. Da ser en ofte at de oppdager at de mestrer noe de ikke trodde de skulle greie. Det tror jeg de har stort utbytte av. Det er barn i 12 års alderen så den største læringen er å lære å være vekke hjemmefra. De bor i hytter, 6 stykker i sammen og skal klare å holde orden og rydde og klare å samarbeide hele tiden. Det er det mange som lærer mye av. Samarbeid og å være selvstendig. Interessen du har for friluftsliv. Er det noe som er kommet med årene eller noe som har vært der hele tiden? Jeg har alltid vært ute, rett og slett. Hadde skogen og fjellet rett utenfor huset og sjøen nedenfor. Det var ikke friluftsliv, bare tur i skogen, på ski, i båt, og det som hører til. I ungdommen var det litt mindre turliv et par år. Det vi nå kaller friluftsliv startet jeg vel med da jeg var 18-19 år, og det har bare blitt mer og mer med årene. Jeg hører på dialekten at du ikke akkurat er nordantifra? Ehh nei.. den er ødelagt. Jeg er romsdaling i fra oppveksten i hvert fall. Kan ikke høre at du har nordlandsk dialekt? Nei, overhodet ikke. Jeg er fra ytre Romsdal, ut i havgapet der, der er det litt spesiell dialekt. Da må man legge om enkelte ord slik at folk skjønner hva man sier.. Du flyttet nordover på grunn av friluftsliv og jobb? Ja. Det er nok jobben og naturen som var argumentet for at jeg flyttet oppover i 2013. Var her første gangen i -93 i forsvaret. Naturen hadde mye å si for det. Jobben var en faktor. Trives utrolig godt med å jobbe ute med ungene, og å være ute på tur i Troms. Og avspasering med fri på vinteren hadde også mye å si. Dere har ikke elever på svarteste vinteren? Nei. Det er først uti april mai at vi har fullt kjør. Lang juleferie! Du har en fantastisk flott hjemmeside/blogg. Du har tilpasset deg de nye brukergrensesnittene på en veldig god måte. Når startet du nettsiden? Akkurat den startet jeg i 2010-2011 en gang. La det ut på eget domene den gangen. Tidligere hadde jeg prøvd med gratisløsninger, men de forsvant jo etterhvert og var ustabile. Du er veldig flink til å ta bilder og av veldig god kvalitet. Har du noen triks å dele der? Det er en hobby. Det er interessen for å ta litt bilder av og til. Tipset kan være å være flink til å ta mange bilder og heller plukke ut de tre bildene som ble bra. Det er den taktikken som fungerer for meg. Og så lærer en litt etter litt. Jeg er mye på tur og det er ikke alltid kameraet blir tatt fram. Det er ikke noe jeg gjør for å ha noe å publisere. Jeg har alltid kameraet på hoftebelte på sekken eller lignende slik at jeg har det lett tilgjengelig. Slik sett er det enkelt å få en del bilder. Satt akkurat og kika på bilder, for å se om jeg kunne finne gode bilder av skikjøring, men det var det lite av. Der er det mest bilder fra turen opp, på toppen og så var det ingenting fra kjøringen ned. Da tar snøen og skikjøringen all fokus, så jeg glemmer å fotografere. Driver du med topptur og - vinterstid? Ja, det er det det er mest av vinterstid, topptur. Litt fjellski som dagsturer og noen teltturer også. Påsken i 93 gikk jeg første topptur, og kjøpte telemarkski for dimmepengene vinteren etter, og har bare holdt det gående etterpå. Det er toppturer som er den store lidenskapen om vinteren. Breiplank eller? Ja. Det er alt for bredt! Sjelden nok snø til at jeg får utnyttet skiene helt. Skiene har bare blitt breiere og breiere med årene. Rando eller Telemark? Nå er det rando. En gammel mann må tenke litt på knea. Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen når jeg kjørte hjem fra tur på slutten av sesongen. Måtte knekke opp beina for å komme meg ut av bilen.. Det var ren og skjær slitasje. Telemarkskjøring blir som ettbeins knebøy nedover fjellet. Da kan det bli betennelser etter hvert. "Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen etter tur" Vi leste akkurat om den fisketuren der var ved det røyevatnet der du knakk fiskestanga? En helt utrolig fiskeopplevelse!? Ja. Er en av de som man bare har lest om. Det skjer ikke ofte, men når det skjer så er det artig. Har du noen offisielle eller uofisielle fisketips som duger for deg, når ikke annet duger. 3 tips: Fisken biter når kroken er i vatnet. Den som fisker mye, får mye fisk. Noen gangen blir det bomtur, andre ganger treffer en bettet. Det tredje er variasjon, sakte eller raskt, rolig eller rykkvis, få litt liv i kroken og i fisket. Står du en time og ikke får et napp, så hjelper det ikke å stå en time til og gjøre det samme, man må variere. Vi snakker litt om løst og fast og kommer inn på dette med pakking av sekk. Jeg har ikke tung sekk når jeg drar på tur. Den ligger på rundt 10-12 kg når jeg skal avgårde på en 3 dagers tur. Da er det ikke så mye å spare på å legge igjen telt og sovepose i basecamp f.eks. Bruker du lettpakkerutstur på vintertur også? Vil ikke si at jeg bruker lettpakkerutstyr, det er mer det at jeg har lite med meg. Der jeg sparer mesteparten av vekta er å ikke ha med så mye. Det jeg har med på tur er ikke "ultralight". Det har som regel ikke god nok holdbarhet. Jeg går for det som er hakket opp. Det er ikke utstyret for å reise til Svalbard og heller ikke den aller kraftigste typen, men f.eks. AR serien til Arcetryx er lett og passe robust. Den fungerer godt for meg. Jeg bruker samme jakken sommer og vinter. Når jeg velger utstyr er allsidigheten et viktigere kriterie før vekt og alt det andre. Så lenge jakken er solid nok og man har noe varmt under går det bra. Vi fortsetter praten om både turplaner og annet, men til slutt kan jeg ikke annet enn ønske takk for praten, og så får vi se om vi treffes over en kaffekopp ved anledning!