Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 31. okt. 2016 i alle områder

  1. På toppen av skitrekket ved Giljstølen Flott tur i går til Vallresknuten ved Giljastølen i Gjesdal kommune. Dette er ikke en lang tur, men nokså bratt i begynnelsen – så start med lite yttertøy! Etter 40 minutter er du oppe på platået og møter Måkavatnet. Turen videre derfra er lettgått, med variert underlag og mye stein som jo er vanlig i denne høyden. Vallresknuten ligger på nesten 900 moh. og nå var det kommet litt snø i området også, så om et par uker til så blir det vel skiføre Link til turen på UT.no Stigningen er gjennomført og man kan lange ut innover fjellene Rød torvmose i all sin prakt Navnløst vann like før toppen, utsikt mot vest og Byrkjedal Kartlav med sin flotte grønnfarge - https://no.wikipedia.org/wiki/Kartlav Vallresknuten er en del av "Vardejakten" Nordøst mot Sirdalsheiene og Blåfjell
    12 poeng
  2. I går ble det en kort tur fra Movann i Maridalen. Tok turen opp til Slåttemyra og videre over til Burås. Kom over en nydelig sti i en eventyrskog😊
    8 poeng
  3. Dagens tur gikk til Kongens Utsikt, hvor vi så ned på Storøya i Tyrifjorden, hvor gårsdagens tur gikk. Storøya er vel mest kjent for Norges fineste golfbane. Her er det laget en flott tursti som er variert og fin. Totalt ca 4,5 km. Et tips hvis dere står i kø på E16 er og svinge innom øya, parkere ved båthavna og ta turstien rundt. Meget godt merket. Det går bilvei ut til øya.
    8 poeng
  4. Endelig har jeg klart å fått planlagt en tur til Øvre Dividal. Takk til eifu for inspirasjonen :-) Det er ikke bare å få alt til å klaffe, men nå er det meg og Ulva på tur. Gleden og spenninga er stor når vi skal ut i et område som jeg ikke har gått i før. Fredag etter jobb kjører jeg hjemmefra, og etter et lite stopp i Tromsø for å handle noen småting jeg mangler går veien videre mot Nordkjosbotn. Jeg tar korteste veien gjennom Tamokdalen. Jeg betaler for parkeringa ved Frihetsli, og kjører helt til fossbua. Da er klokka nesten halv åtte på kvelden. Det er mørkt, og jeg bestemmer meg for å overnatte der hvis den er ledig. Det er den, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke skal gå å surre i mørket på leting etter teltplass. Jeg innrømmer at jeg tenker på bjørn..og jeg er snar å komme meg inn i koia;) Det er fantastisk å kunne komme inn, fyre i ovnen og ordne seg litt mat og kaffe. Koia er enkel, men den har ovn og enkle trebrisker, og jeg synes den er helt perfekt. Lørdag morgen er vi tidlig oppe, pakker sekken og kommer oss avgårde. Jeg kjører bilen tilbake til vetlenesbua, og parkerer der. Jeg tenker at det er bedre at jeg går et par kilometer ekstra nå enn når jeg returnerer via Høgskardet på mandag. Vi er veldig klare begge to. Ulva bærer kløv, og avlaster meg for 5-6 kg. Hun kunne sikkert hatt et par kg ekstra, men vi har ikke trent på mer vekt, så det er sikker like så greit. Etter noen kilometer på grusvei, er vi ved den innerste parkeringa, og vi begynner vandringa opp gjennom dalen på en tydelig sti. Når vi kommer til Ole Nergårdbua lager vi oss varm lunsj inne i koia, og får oss en liten pause før vi vandrer videre. Denne bua er utrolig koselig. Jeg veksler noen ord med noen damer som er på tur motsatt vei, de har vært på Dividalshytta, og tar matpausen ved bålplassen utenfor hytta. Jeg passerer Anjavasshytta, og krysser broa over elva. Jeg har ikke noen plan om hvor jeg skal slå leir, men tenker at jeg slår leir i god tid før det blir mørkt. Stien følger elva, og det er fantastisk flott å se den livlige elva som har gravd seg ned i gjennom terrenget. Klokka nærmer seg seks, og etter å ha gått mellom 12-13 kilometer denne dagen, kjenner jeg at det er på tide å slå leir. Jeg finner en nydelig plass på ryggen ovenfor elva, og slår opp telt og etablerer leir. Været kunne ikke vært bedre. Det er varmt og klart i det mørket faller på. Det danser også litt nordlys på himmelen. Så heldig jeg er. Jeg bruker tida på å samle ved, og nyter kvelden ved bålet..til Ulva plutselig spretter opp, og setter seg å stirrer intenst ut i mørket! Da kjenner jeg at jeg får litt ståpels, og selvfølgelig begynner jeg å tenke på bjørn. Jaja, jeg har jo sett på film at ulven ikke liker bål, så jeg samler enda mer ved, og satser at det samme gjelder for bjørnen. Hunden fortsetter å glo ut i mørket utover kvelden, og plutselig oppdager jeg det hun sikkert har været hele tiden. Noen kilometer bortenfor ser jeg at det brenner i annet bål. Etter å ha trukket inn i teltet når klokka nærmer seg ett, sovner jeg faktisk etter hvert. Enda bedre søvn blir det etter hvert, når jeg får hunden inn. Dagen etter er været fint, og det ordnes frokost og kaffe før leiren pakkes ned. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt mer kosetid ved bålet, men jeg innser at jeg har ganske mange kilometer å gå så det er bare å komme seg videre i ni-ti tida. Jeg har hatt leir rett ved broa som går over Voumajohka ser jeg. Det er en tydelig sti som går videre, og jeg har Blåfjellet til venstre når jeg går. Jeg passerer Blåfjellet, og ser stien som går videre mot Voumahytta. Jeg kunne godt tenkt meg å gått dit, men denne gangen så strekker ikke tiden til det, så jeg lunsjer like ved stiskillet og fortsetter mot Anjavannet. Været er blitt litt hustrig, og det er duskregn i lufta. Det er et kupert terreng, og litt slitsomt å gå. Jeg finner ingen spesielt tydelig sti, så det er bare å traske i vei. Været blir gradvis verre, og når jeg kommer til begynnelsen av Anjavannet innser jeg at det ikke blir noen fisking der slik jeg hadde tenkt. Jeg har studert kartet, og funnet ut at jeg nok må komme meg i enden av Anjavannet før leiren slås for natten, hvis jeg skal ha mulighet for å nå siste ferga hjem på mandag kveld. Det blir en tung etappe langs vannet, og når vi er ferdig med å lete etter en perfekt teltplass er klokka blitt ganske mye, og det er skjømt. Jeg passerer noen rester av en gammel gamme eller lignende på let etter teltplass. Jeg planlegger mens jeg går, hvordan raskest mulig komme seg inn i teltet! Det går fort! Det blir ingen biff på verken meg eller Ulva, men jeg tar meg tid til å koke vann til en kopp kakao før jeg rømmer inn. Ulva står og stanger i teltduken mens jeg reier opp, og gjett om vi er glad når vi kommer oss ned i dunposen og jervenduken. Da er lukta av våt hund himmelsk, og brødskive med masse ekte smør og baconost smaker utrolig godt. Vi deler "hunderlig". Jeg henger en glowstick i taket, og lykken er komplett. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at i kveld får bjørn være bjørn. Neste morgen våkner jeg rundt syv, og jeg lurer på om jeg tør å åpne glidelåsen. Gjennom natta har jeg hørt regnet på duken, og jeg ønsker så inderlig at vi skal få godvær på siste etappen. Jeg er skeptisk. Men når jeg glider opp duken, ser jeg den rosa himmelen, og kjenner lykkefølelsen boble. En flott plass å våkne. Spesielt når været var så nydelig. Bålet blir tent, bacon stekes og klærne tørkes. Jeg tar litt bilder, og leiren pakkes. Vi er superklare til å fortsette på de siste ca 15 kilometerne til vi er nede gjennom Høgskardet, og den siste kjedelige mila langs veien. Det er nydelig, og jeg må stoppe opp og ta bilder både her og der. Mens jeg sier til Ulva hvor utrolig nydelig det er, blir jeg nesten på gråten. Men det er vakkert. Så åpent og herlig. Jeg elsker sånt landskap. Mattajohka Vi krysser Mattajohka uten problemer, og jeg priser de gode høye jaktstøvlene. Vi fortsetter langs moreneryggene i retning Høgskardet. Det er stort sett veldig lettgått, og som regel har vi en sti å følge. Vi holder et godt tempo, været er herlig og kroppen fungerer. Da er det bare å vandre og nyte turen. Det er vel 4-5 kilometer fra vi krysset Mattajohka til vi krysser Sandelva. Det går en atv vei herfra, og et godt stykke videre. Dette bildet viser det eneste dyret med pels jeg så på turen..altså foruten Ulva. Men hadde den vært større, hadde den sikkert kunne ligna en bjørn Jeg lunsjer etter å ha passert Høgskardvatnet, og veksler noen ord med en som er på vei mot Sandelvvatnet for å fiske. Det er det første mennesket jeg har støtt på siden jeg var ved Ole Nergårdbua. Det er ikke folksomt i dette området nå på høsten, og kanskje ikke ellers heller vil jeg anta. Ned Høgskardet er det også en veldig tydelig fin sti, og når trekkhunden går bak går det veldig greit. Jeg kommer ned på veien, og har den kjedelige mila på vei igjen. Jeg ser også at jeg er nødt til å skynde meg for å rekke siste ferga hjem, så sekken blir lagt inni skauen og jeg går alt jeg er god for. Det blir litt jogging også, men det er absolutt ikke anbefalt i det fottøyet jeg har på føttene. Jeg er i rute, og de 9-10 kilometrene går unna på under to timer. Føttene og resten setter pris på å finne bilen. Jeg hilser på jaktlaget som holder til på parkeringa, før jeg kjører ned dalen. Totalt sett ble det vel rundt regna 55 kilometer på tre dager, og det gikk fint. Men neste gang legger jeg inn et par dager ekstra. Mer tid ved bålet og litt fisking. Alt i alt så er jeg fantastisk fornøyd med turen. Det å ha utfordra meg selv, både med tanke på det å være på tur alene, i mørket og ikke minst det å finne fram. Men så hadde jeg også en perfekt turkompis med meg, så jeg var jo absolutt ikke alene
    7 poeng
  5. Fasiten er: Innlegget der @djing0 tipset om røverkjøp/tilbud står uendret i røverkjøpstråden. Innlegget der tipset ble karakterisert som spam og anmodet fjernet, ble selv slettet (muligens ikke kun pga innholdet, da formen på det innlegget fort kunne oppfattes som noe brysk). Min tolkning: Det å poste et velment tips om røverkjøp/tilbud er normalt ikke i strid med forumreglene, og selv om noen måtte mene at tipset er beheftet med ulemper vil neppe innlegget bli slettet. Ellers har jo førsteposten i røverkjøpstråden også noen uttrykte intensjoner og "regler" for tråden.
    7 poeng
  6. I går funnet jeg et foss det ligger ved siden av Kongsberg- Heistadmoen i militær sted; men ute av dette terreng. Vannet heter Jøgerfossen og har historiske bakgrunn. Egentlig er det et fint utfartssted men det finne ingen vei at man kan brukes som er offentlig. Fra DNT funnet jeg første informasjoner. Engang til veien er i nærheten av et stor gran (bakside av andre huset, når du kommer fra aktivitetsparken.) Man kan gå videre til et små stein-beton- hus nesten til vann og da er et dør man kan åpen. Bakom begynner et bratt stoll nedover til fossen-fot. Stoll var et bunker (i 1943), når man gå til venstre halvvei og da er også to romer. Når du gå videre et annen side et utgang med fint utsikt seg te. Mer informasjoner også på Youtube.
    6 poeng
  7. Siden det har vært fint vær i helgen ble det en liten tur til Forfoten. Ikke mange kilometerene å gå fra Durud, men hundene syntes vi burde forsøke å ta igjen noen som hadde gått foran oss så holdt litt vel godt tempo både til og fra Fikk også min første ørret, litt mer moro enn abbor.
    6 poeng
  8. Sammen med bestyrerinnen og broderen. Bestyrerinnen antydet alt på lørdagskvelden at hun kunne tenke seg å være med på tur søndag. Hvor turen skulle gå var ikke klart. Det kunne lett blitt nok en runde på Høgjæren, men både broderen og jeg har gått her så pass mye at det kunne være greit med en annen plass. Selv foreslo jeg en tur i Dale-Li området. Bestyrerinnen foreslo Sælandskogen. Nå har forslag fra den kanten vært vellykket tidligere, så vi ble fort enige om at Sælandskogen. Det var snakk om bra vær – til og med sol ut over dagen. Den så vi lite av, men ellers var været godt. Overskyet og lite, helst uten, vind. Perfekte forhold for å få tatt noen høstbilder… Stien, eller aller helst «veien», oppover i skogen er normalt et sted hvor det er mulig å ta bra bilder. Det ble tatt bilder, men opp mot Bjødnali ble naturen mer oversiktlig, og vi fant det ene fine motivet etter det andre. Her var det bare å klikke i vei. Med mange flotte motiver, tok det tid å komme oppover lia mot Bjødnali. Nå var det ikke bare foto som tok tid. Vi hadde ikke regn, men det var vått og sleipt. Stien er bare stein, og vi måtte tråkke i mellom og sikre hvert steg. Det tok tid. Vi var ikke alene. Nede ved Taksdalsvannet var det flere som sto og fisket. Og ut fra en del gamle bålplasser, kunne det se ut som en populær plass å grille pølser. Et stykke oppover, gikk vi også forbi en familie mor og far med to småjenter. Jenten trengte så visst ikke mye oppmuntring. De for foran og holdt farten oppe. Vi stoppet ved garden på Bjødnali, mens familien fortsatte rundt. Og vi tok de igjen etter en stund. Det tok tid å ta bilder. Uten en varm anbefaling fra bestyrerinnen, hadde vi gått glipp av naturens oppvisning av høstfarger. Og det var virkelig noe å se på. Blikk stille vann, bare noen vak med ringer rundt. Skogen med dype røde farger, mens Sibirlerken stor gul og lyste opp. Vi fikk virkelige en fin tur, selv om den ikke var forferdelig lang… For en gangs skyld var det riktig med en kort tur. Nok en gang hadde bestyrerinnen rett – Bjødnalia/Sælanskogen var virkelig rette plassen for søndagsturen denne gangen. Les hele artikkelen
    5 poeng
  9. Jeg flyttet til Lofoten, nærmere bestemt Leknes i Vestvågøy, i slutten av august. Høstværet her i nord har vært utrolig flott. Jeg har allerede rukket å bli ganske godt kjent på øya, og det har blitt flere fjellturer i utrolig vakre omgivelser. Men denne turen skulle vise seg å bli en helt spesiell opplevelse. "Den 9.oktober gikk turen opp til vakre Himmeltind på 931 m.o.h. Fjellet er det høyeste i Vestvågøy. Jeg fikk oppleve toppen helt for meg selv i vakker solnedgang."
    5 poeng
  10. Det er en "nymontert" værradar oppe på et fjell i Sømna kommune - Ingebrigtvarden. Et flott fjell - med en usedvanlig god utsikt mot Leka og leia på grensen mellom Nordland og Trøndelag. Gutten på 7 har stadig nevnt at han kunne tenke seg en tur opp dit - og siden fjellet er med i den lokale fjelltrimmen var det målet for dagens utflukt. Som foregikk i et øsende regnvær. Heldigvis ble det oppholdsvær på toppen slik at vi fikk spist lunch uten for mye styr. Gutten sprang bort til masta mens vi spiste. Jenta på 6 mangler nå bare 2 topper - før hun har klart voksenkravet som fjelltrimmer - 10 topper. Gutten mangler 3. Det klarer vi kanskje før året er omme - om det ikke legger seg is..Barnekravet er uansett i mål for lenge siden
    4 poeng
  11. Jeg har kjøpt en hel masse, under dekke av "mulige julegaver". Som regel kjøper jeg to-tre-fire av samme ting alt etter hvor mange det kan passe til – og ender opp med én av dem selv… (Sist jeg kjøpte kniv endte jeg opp med to!) Så her er kjøpt divers kopper og flasker, smart posegreie for å ha vinflaske på (slippe å bære glassflaska, sjennialt! Men drikker jeg særlig vin på tur? Niks...), Exped tørkeloft til Hillebergteltet jeg skal kjøpe til neste år, og en masse padlestæsj. Fin denne adventstiden, der man kan handle hva som helst under dekke av julegave, for så å beholde det selv fordi det ikke passet helt likevel, når man tenkte seg mer om…
    3 poeng
  12. Ser ikke helt hvordan man skal begynne å skille på annonser som kobler opp mot andre produkter/tjenester/medlemskap. Da må man vel nesten utelukke alle av typen "Alle som har kundeforhold i "X" eller medlemskap i "Y" (inkl Fjellforum) får 20% på "ABC". Å si at DNB her får gratis markedsføring, at de selv informerer sine kunder om sine tilbud blir litt tynt. For hvem har tid til å følge med på alt som ens bankforbindelse, forsikringselskap og diverse organisasjoner man er med i til enhver tid har av avtaler som gir gunstige priser på hint og annet? Dessuten skal man trekke skiller etter en eller annen etisk målestokk vil nok jeg insistere på at man også utelukke aktører som bedriver uredelig markedføring sett i lys av Forbrukerrådets anbefalinger om annonsering av salgsvarer....og da er det jo flere som ryker ut. Vil kanskje også da insistere på at man slutter å poste tilbud som er nokså lokale geografisk sett. Blir mye man må "forby" til slutt da. Nei, la heller de gode tilbudene strømme på så får alle og enhver vurdere om man skal melde seg inn i en organisasjon eller om man vil anskaffe et kredittkort for å kunne dra fordel av et tilbud.
    3 poeng
  13. Levegg på vinteren er egentlig en "vitenskap" i seg selv. Det gjelder også å forutse hvor snøen havner når det føyker, slik at levegen ikke bare er noe man bruker for å ta av for vinden. Det er lett å kun tenke på at stengene skal holde oppe teltet om det snør, kuppeltelt er bedre i så måte. Når stengene krysser så handler det også om hvordan de motstår annen belastning fordi de mekanisk er "koblet" sammen i krysningspunktene. Det er viktig å sette opp teltet riktig i forhold til vinden, men denne kan selvsagt snu. Hvis du har prøvd å observere telt i vind, så vil du se at stengene bøyer seg (flexer). Hvor mye avhenger av tykkelsen. Doble stenger vil gjøre stengene stivere og dermed vil ikke de bøye seg så lett. Men bardunene har også til oppgave å ta oppkrefter fra vinden. Er de festet i stangkanalene så er også bardunretningen og strammingen viktig for å unngå at stengene bøyer seg. Det er også avgjørende for hvor bra bardunen fungerer om den har ett eller flere festepunkter i stangkanalen, og om du kan justere strammingen mot hvert festepunkt, selv om du ender opp med ett "pluggpunkt" i enden på bardunen. Doble stenger vil være mer tilgivende mot dårlig/ barduner som løsner. Jeg har ikke Fjellheimen, men både tunnel og kuppel i den tøffeste serien fra Hilleberg. På tunellteltet er det 2 festepunkter på stangkanalene, disse strammer jeg sånn at teltet akkurat ikke deformerer seg, og passer på at bardunen går skrått mot vinden. Da blir det veldig mye stivere. Kuppelteltet har et bånd innerst som kveiles rundt stangkrysningene som da både kobler stengene bedre mekanisk sammen, og er starten på bardunen som har til oppgave å "holde igjen". Jeg har enda ikke opplevd forhold der jeg har tenkt at nå skulle jeg hatt doble stenger. Jeg har tidligere tenkt jeg skulle anskaffe det, men da et nummer tynnere stenger i stedet for samme som originale. Grunnen til det var at det var da en måte å spare vekt på når jeg dro på "godværscamping" ved å ta med tynnere/lettere stenger. Etter hvert som jeg har fått erfaring med teltene har jeg slått doble stenger fra meg. Jeg har teltet i vær der noen telt reiste avgårde, på andre vrei og bøyde stengene seg som våt spaghetti, og det var utrolig at de ikke brakk. Samme vind plaget ikke teltet mitt nevneverdig. Et annet telt som "ler" av vind er TNF VE25. Har du doble stenger er du selvsagt på den sikre siden og har større sikkerhetsmargin. Kjenner du teltet ditt vet du også litt om hvordan det oppfører seg i dårlig vær, du vet kanskje ikke hvor grensa går, men du vet kanskje når du begynner å føle deg ukomfortabel. Har du mulighet til å la være dra på tur om værmeldingen er dårlig, trenger du kanskje ikke sikkerhetsmarginen, men når du først er ute er været en av de tingene du ikke får gjort noe med.
    3 poeng
  14. Håper du hadde en fin helg Er det noen forskjell på om man får 20% uavhengig rabatt med DNB kort, enn 20% rabatt på veil pris (kan normalt ikke benyttes sammen med andre tilbud) som medlem av en organisasjon? De som har aktivert epostvarsel vil jo motta varsel, og organsiasjonen mottar gratis reklame. Medlemskap i byggelag gir deg ofte et medlemskort som igjen gir deg rabatt en mengde steder. Om noen tipser om at et medlemskap i OSOB gir deg 20% rabatt hos Sekker, truger, sokker og sånn A/S, gir jo det "reklame" for OSOB, og det har ingenting med friluftsliv å gjøre. Og selv om organisasjonen er av positiv karakter (idrettslag, kreftforening, røde kors osv), er det fortsatt "reklame" på lik linje med info om at bruk av kort fra DNB gir besparelse. Det høres ut som om du har noe imot DNB spesielt, men jeg velger å tolke det dit hen at du hater banker generelt.
    3 poeng
  15. Sleipt og glatt med nye sko. Yr var svært gavemild med vind til helgen. På lørdag var snakk om sterk kuling oppe i heia. Det var varseltrekanter og advarsler. Ikke noe for meg. Å tråkke alene oppe i heia i sterk vind - og regn er ikke det morsomste jeg vet. Det ble selvsagt ikke så galt som yr meldte, men det tok jeg ikke sjansen på – sterk kuling er ikke å spøke med. Det måtte derfor bli en tur nærmere sivilisasjonen. Og helst en litt lengre tur enn rundt Li. Jeg hadde dårlig samvittighet. Det ble ikke skikkelig tur på onsdagen, og fredagen ble tilbrakt hjemme. En ny tur til Bynuten var svaret. Dagslyset kom sent lørdagsmorgen Lørdags kveld skulle vi stille klokka. Jeg hadde ikke hastverk med å komme meg avgårde. Klokka ble godt over ti før alt var klar. Og selv da viste det seg at jeg hadde glemt å ta med klær til å skifte i, etter turen. Det var fortsatt morgenlys, selv om sola kom igjennom. Vinden Yr hadde varslet, viste seg knapt som hvite bølger på vannet. Selv på parkeringsplassen blåste det bare så vidt. Værmeldingen nevnte ikke noe om regn, men det kom noen dråper ut over dagen. Ikke mye, men så pass at jekken måtte på. Det har hent at jeg har vært alene opp mot Bynuten. Det har gjerne skjedd sent på høsten og i dårlig vær. Denne morgenen var det en del andre biler – 5 stykker. Og ut fra sporene å dømme var de fleste på vei mot samme mål som meg. Oppover bakken langs Lyseveien, var det noe som ikke stemte helt. Jeg hadde ikke gått tur på fredag, og burde ha overskudd i bøtter og spann. I stedet for overskudd var jeg «trøtt», hadde liksom ikke fart i beina. Jeg tok det med ro. Det var liksom dagen for å gå sakte. Jeg hadde tatt på meg et par nye Walk King. De gamle er ikke helt tette, etter mange turer. Som vanlig med nye sko, er de superglatte på våte steiner. Her var det ikke mye hold… Det er også et problem at det nesten ikke er mulig å se hvilke steiner som er glatte og hvilke som «holder». Jeg hadde noen utglidinger, selv om jeg gikk så forsiktig som mulig. Det tar tid å gå forsiktig. Jeg kom likevel greit oppover mot Svartedalen. Over fossen fikk jeg øye på en kar, og kunne ikke helt se hva han holdt på med. Da jeg kom bort, kunne jeg se at han holdt på å sette opp nye skilt og merker for stien. Det var en kar som hadde jobbet i Sandnes kommune, men som pensjonist påtok seg oppgaver som det eller aldri ville ha blitt tid til. Sekken var full av utstyr og slikt. Den veide adskillige kilo, og opp de bratteste brekkene tok jeg et lite tak med å få opp stolpen han bar på. Det minnet om min egen tur i Madlandsheia med stolpe og skilt. Skiltene er med kilometerangivelse, etter ny standard. Jeg er ikke sikker på om det er like klart for alle at det lett kan ta 2-3 timer med5 kilometer i terrenget. Den gamle standarden hadde også noen små utilstrekkeligheter. Den angav turen bare i hele timer, og mye kan skjule seg i løpet av en halv timer… Jeg hadde ventet at det skulle blåse hardt på toppen, men det var bare så vidt over liten bris. Temperaturen var selvsagt lavere, men ikke langt under toppen ble det igjen varmere. Nedover mot bilen traff jeg noen som var på vei opp. Nesten nede gikk jeg på en hel gjeng utlendinger. Jeg spurte om de ville til topps, og – med litt forsiktighet – om de viste når det ble mørkt. De dro fram hodelyktene. Gjengen var godt forberedt.Les hele artikkelen
    3 poeng
  16. K2 Lockjaw har trinser som har en flat aluminiumsring ytterst og et fleksibelt plastanordning mellom. Med første øyekast se de ut som vanlige faste trinser, men plasten skal flexe på samme måte som en lærtrinse. Jeg har Gipron (155), men synes de blir for tunge, men i dyp snø bruker jeg de. @Lompa nevner problemer med feste i skrått terreng, jeg har merket det, det samme gjelder om jeg går "veldig fort" i en hard løype. Men jeg opplever ikke at det egentlig er et stort problem med mine BD Traverse/Expedition i 155. En annen ting med trinser er hvor mye snø de drar med seg opp igjen, altså om det henger snø fast når de løftes ut av snøen. På dette området er f.eks BD stavene bra. Låsingen er også veldig god. Når det gjelder lengde på teleskopstaver, så er det stort utvalg i staver som går til 145, men ikke så mange modeller går til 155.
    2 poeng
  17. Personlig har jeg ofte tenkt at det lages utrolig mye ræl som selges "til kvinner" og at dette stort sett går på unødvendige tilpasninger som deretter markedsføres og selges til overpris. Ta eksempel proteinpulver, her kan du få lov til å kjøpe akkurat samme produkt som mennenes, bare tilsatt magnesium og pakket i rosa boks, til dobbelt pris. Når det er sagt så måtte jeg selvfølgelig se om det er finnes noen vitenskapelig grunn til å kjøpe en sovepose som er laget til kvinner, sånn at innlegget mitt ikke bare er en rant fra en som er lei av å skulle kjøpe rosa jenteting og betale dobbelt for det. Teorien går altså på at kvinner fryser mer rundt hoftene og på potene og derfor trenger spesiallagde soveposer for å kompensere for dette, stemmer dette? Svaret er nei. Hvis man vil nyansere litt viser forskning faktisk at kvinner fryser fortere enn menn generelt. Når kroppen blir kald trekkes blodårene i ytre deler av kroppen seg sammen, sånn at kroppen konsentrere seg om å holde de vitale organene varme. Denne prosessen skjer fortere hos kvinner enn menn. Dette vil resultere i at føtter og hender fortere blir kalde og bør være et argument for å kjøpe en varmere sovepose, men dette gjenspeiles allerede i EN systemet. Videre er det sånn at fett isolerer, muskler isolerer og god blodsirkulasjon gjør at man fryser mindre. Dette er selvfølgelig ulikt fra individ til individ. På gruppenivå kan man nok si at kvinner generelt har mindre muskelmasse enn menn og derfor bør fryse mer. Videre har vi gjerne litt høyere fettprosent og bør dermed fryse mindre (men jeg aner ikke om dette holder mål i vårt overvektige samfunn der det finnes rikelig med svært polstrede menn også). Videre har kvinner høyere kroppstemperatur før eggløsing, hvilket vil gjøre at vi fryser lettere da (med mindre man er på hormoner, hvilket veldig mange er). Blodsirkulasjon varierer også fra individ til individ. Videre kan man legge til at fett riktignok isolerer, men siden blodgjennomstrømmingen i fettvev er mindre enn i muskelmasse, vil fettrike deler av kroppen bli noe kaldere. For de som har mye fett på rompa, er det derfor en liten sjanse for at ekstra isolering der vil være bra. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at man ikke bare kan kjøpe seg en ullboxer for å fikse dette problemet. Jeg har også lagt merke til at fett kan samle seg på andre steder enn rompa og hvis dette var et reelt problem burde man lage superdyre soveposer til menn med ølmage også. På bakgrunn av dette mener jeg konklusjonen må bli, at nei, du trenger ikke kjøpe en damepose. Alle disse tingene er individuelle og kommer an på mange faktorer, du bør altså kjenne deg selv og dine individuelle behov og kjøpe en pose som passer til disse, uavhengig av kjønn.
    2 poeng
  18. Pretty awesome! Flott turrapport fra Øvre Dividalen
    1 poeng
  19. Flere her har gjort noen modifikasjoner på Ringstind SL. Etter erfaringen i sommer kommer jeg til å endre på barduneringen. Originalt kom teltet hvor bardunen fra stangkanalen og bardunen ved hode enden var sammenkoplet mot et pluggfeste. Etter erfaring med sidevind kommer jeg til å splitte disse slik du ser på bildet. I tillegg vil jeg få sydd på et pluggfeste på midten ned ved hode enden. Jeg tror det vil hindre at inne teltet vil legge seg mot yter teltet samt gi noe bedre gjennomlufting. Jeg har byttet til "heklenål" pluggene.
    1 poeng
  20. Er det is og skare vil nok jeg i alle tilfeller foretrekke å ha med stegjern, men ofte på våren er det jo såpass homogen og god snø at det nesten er bedre uten! Øksen gir jo en psykologisk hjelp ved at man har et "håndtak" å sette i snøen også. Om det holder den dagen bena forsvinner nedover er jo en annen sak... Når det gjelder tau og lengde på det er det greit å gjort seg opp en grundig plan for hva man skal gjøre dersom plutselig noen henger og dingler i tauet. Det skal ganske mye til å heise opp noen fra en sprekk, ikke minst om man er alene ref videoen under! Dette er jo en ganske ekstrem øvelse som er gjort her, men viser litt hvor vanskelig det kan være å stoppe et fall alene: https://www.youtube.com/watch?v=kxArSDMsiQI Jeg ville ikke hatt noe mindre enn 40-50m tau i et tomannstaulag, gir ganske mye mer å jobbe med når dritten først treffer vifta.
    1 poeng
  21. Hei Kjenner bare fast.bikes fra sykkel. Men de har ekstrem bra saker fra tyske Rohloff og drivrem i stedet for kjede. Det er sært i sig selv. Ser de har Hagan ski, som vel er sjeldne, men vel et anerkjent merke i sin sjangre. Ser også at det er mulig å lei ski. Dermed kan an teste, så en ikke gjør feil kjøp. Det blir det noen ganger med ski. hilsen elgen
    1 poeng
  22. Hei prøv det til sommer og la oss høre resultatet! Det høre litt Hakkespette boks aktig ut 😜 Elgen
    1 poeng
  23. yes, @tronn. Prøvde jakken i 2 timer med øsende regn nå. Den er like tørr innvendig. Herlig !!
    1 poeng
  24. Takk. Ja jeg har skjønt han er sær. Har så vidt vært innom der engang før. Ble helt forfjamset og gikk jeg. Men nå er jeg i hvert fall advart på forhånd. Skal ta meg en tur til de jeg. Brukt er helt ok det.
    1 poeng
  25. Gipron sine trinser har skinn, slik som dei gode "gammeldagse" på fjellskistavar, til dømes Swix sine. Eg er i stor grad samd, men er ikkje glad i Gipron sine håndtak, og endar difor opp med Leki sine med bevegeleg trinse (Powder basket er bevegeleg).
    1 poeng
  26. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil ha staver til skibruk med stive trinser. I alpinbakken, ja, men ikke til fjellbruk. Mens du er inne på Sportslageret bør du ta en titt på Gipron sine. Veldig gode staver.
    1 poeng
  27. I det området (hvor der for øvrig ikke fins villrein..) falt det noen kraftige regnbyger etter Tsjernobyl. Det har gjort at det hoper seg opp radioaktivitet i kjøttet, særlig i år det er mye sopp. Det samme skjer med sau, geit og storf i de områdene, men de kan bare settes på et spesielt fôr i et par uker, så er det ute igjen. Reinen kan ikke fôres ned. Se heller her: http://forskning.no/mat-og-helse/2008/08/reinsdyrkjott-det-sunneste-kjottet
    1 poeng
  28. Turen så veldig flott ut, takk for at du delte. Jeg er helt blank på hund, men jeg ble interessert i hvilken type hunden din er?
    1 poeng
  29. Takk for noen fine svar her! Fikk jeg tilfredstillt min store nysgjerrighet
    1 poeng
  30. Så bør man ikke glemme å skifte til vintersåler: Kjøpte disse i går: https://www.magasinet.no/fottoey/plaster-compeed/norsk-ullsaale-innmark De ble med på en jakt tur i dag og er meget fornøyd ! ( ser også at de har en som kalles utmark som er tykkere) I dag så var det lårene som ble kalde, og da skjørt utgår så tror jeg nok at en knehøy "anna" blir løsningen.
    1 poeng
  31. @Kjell Iver: Dere ser jo rett ned på Melstein mellom Sømna og Leka også - du kjenner vel historien derfra? I disse Halloween-tider er den jo en sann gammel skrekkhistorie: https://finnbakk.wordpress.com/2016/09/10/hun-stikker-av-hun-stikker-av/
    1 poeng
  32. Samme her. Jeg får heller leve med varmetapet og drikke kaffen fort.
    1 poeng
  33. For meg er ikke dette spørsmålet (nå har jeg slått av det meste av epostvarsler uansett, da). For meg er spørsmålet om det skal innføres nye forumregler for sensur av tilbudstips, eller om man skal forutsette at "Fjellforumerne" faktisk er oppegående nok til selv å vurdere om de synes et tilbud er godt, dårlig eller rett og slett irriterende. Hvis man synes det er irriterende, kan det vfære lurt at man vurderer om det er noe som helst poeng i å spre sin irritasjon. Synes altså jeg
    1 poeng
  34. Tilbake til vinteren. I går funnet jeg kilometerlange sandstrender hvor jeg tilbrakte lange dager i Mallorca. Etterpå furt tilbake til Norge og så tenkte meg å hopp inn direkte til første snø - samme dag Kongsensdammen, Kongsberg Hyggelig å bli hjemme
    1 poeng
  35. Ny Bark River kniv, denne gangen Ultra-Lite Bushcrafter. Nå har jeg både den å standard Bushcrafter. UL veier kun 79g!
    1 poeng
  36. Hadde ei uke til eigen disposisjon på slutten av sommarferien. Valget falt da på å låne foreldrene mine sin hund, som bur i Vik i Sogn og gå fra Vassbygdi, nederst i Aurlandsdalen og gå opp den, så dreie nordover inn i dei høgtliggande områda i Aurland Statsallmenning og etter kvart gå vestover mot Sognefjorden igjen. Desse fjellviddene mellom Lærdalsdalen i nord, Aurlandsdalen i sør og Sognefjorden i vest verkar å vera lite besøkte, det var ein sterk grunn for å velga nettopp dette området. Hadde også lagt inn ein kviledag, denne planla eg å ha ved Hellenutvatnet, sentralt i fjellområdet. Området har mange gode fiskevatn, men dei ligg høgt til fjells, 1400-1500 m. Dag 1. Med blytung sekk og hund starta eg frå Vassbygdi lit seint på dagen(hadde nettopp hatt ei uke i Jotunheimen, og kom rett fra Tyinområdet). Stien oppover dalen hadde mykje motgåande trafikk i den nederste delen. Var spektakulært å gå oppover dalen, elvane for vokst seg store etter alt regnet den siste tiden og det gjekk til og med ein foss over stien, så blei temmelig blaut etter den opplevelsen, stien var også svært opptrakka, sleip og gjørmete.Her trengs nok rehabliltering, med all den trafikken som er her. Kom omsider opp til Østerbø fjellstova ut på kvelden og bestilte frokost der og teltplass. Godt var det å få tørka sko inne på tørkerommet etter den våte og gjørmete opplevelsen i Aurlandsdalen. 19 km unnagjort i dag, fra 70 moh til 820 moh. Dag 2. Våkna til atskillig lettare ver, spiste frokost og pakka, og la i veg opp mot Langedalen, nord for Østerbø. Litt kronglete i bjørkeskogen, som strakte seg til ca 1070 m her, vidare på god sti i lett terreng. Planen var å gå til Hellenutvatnet, 1410 m., ein distanse på ca 15 km. Kom så opp til stølen Langedalen, 1150 m, her opna terrenget seg opp, og elva Langedøla som passerte hadde stor vannføring. Kom til Austavad, 1295 m, der passerte ein person oss på avstand, hadde ikkje rekna med å sjå folk så langt inne i fjellet. Fortsatte derfra roleg innover mot Hellenutvatnet, dalen vida seg enda meir ut, og bar preg av vidde. Kom omsider opp til leirplass, der openbara seg eit fantastisk utsyn mot Hellenutvatnet og fjerne nutar mot aust. Ikkje lenge etter kom personen som hadde passert meg før på dagen, han hadde tatt inn på Hellenuthytta ikkje langt frå og viste seg å vera ein med lang fartstid i desse fjelli. Han viste seg å vera 81 år gamal, gjekk med lette steg, eg tok han for å vera langt yngre. Imponerande! Hellenuthytta er eigd av Aurland fjellstyre, og er open for alle, her er også ein meterologistasjon som Oslo Lysverker har satt opp. Mannen på 81 skulle fiske i vatnet med garn, så eg hjalp han med det utover dagen. Greitt å vera to når det arbeidet skal gjerast. Hunden sovna ved teltet. Dag 3. Dette var kviledagen. Hadde planlagt ein kort tur oppom Store Ljosegrunnsvatnet for å fiska. Veret var nydeleg, mildt på morgonkvisten, sikkert 8-9 grader. Turen til Ljosegrunnane gjekk i lett terreng, med store utsyn, såg etterkvart den kjende silhuetten av Hurrungane langt vekke i nord. Fekk to fiskar i vatnet, 200- 300 gram. Blei etterkvart varmt, så gjekk tilbake til teltet, vassa litt i vatnet og las litt. Utpå dagen kom eg i prat med mannen som eg traff i går, han var i ferd med å ta inn garna, 49 fisk på 300-500 gram fekk han, imponerande fangst! Fekk og 2 mellomstore fiskar av han som takk for jobben dagen før. Tok ein kveldstur oppom Store Liahovden, 1763 m, ein fjern nut og fantastisk utsiktspunkt i desse fjelli. Brukte 2.5 timar opp og ned fra leirplass. Hadde god fiskemiddag om kvelden. Ga mannen den eine vandrestaven min, då han ikkje hadde det, og han hadde ei tung bør å bera tilbake til bilen på Østerbø. Dag 4. Det var no på tide å setja kursen vestover. Først mot Grånosvatnet, 1446, så over dei store slettene mot Ljosegrunnseggi, 1602 m. Planen var å gå til Flyvotni ved fjellvegen Aurland- Lærdal. Terrenget var stort sett lett, med unntak av ein del mikroterreng pga Fyllittforekomstar i området rundt Bukkaholmvatnet, 1529 m. Frå Norddalshilleren bar det mot Tissedalshøgdi, vardar markerte kor stein var, elles var det ikkje tydelege tråkk her. Kom omsider over den grovura og steinete Tissedalshøgdi, og det bar ned mot lågare lende mellom Austre og Vestre Tissedalsskavlen. Herfrå var det kort ned til Flyvotni, 1265 m der eg etablerte neste leir. Vi tok ein liten kveldstur på fjellvegen til Hornsvatnet. Deilig med eit bad i vatnet var det og, Tissedalshøgdi krever sitt. Dag 5. No gjekk ruta strakt over fjellvidda mot Storebotn. Litt kronglete i starten, er ei åre med Fyllittfjell her, men kom oss omsider til Soleibakkvotni, frå her var det flatt bort til Erterhaughytta(eigd av NVE-Statskraftverkene). Ned mot Kolarsbotnen var det ope terreng, men etterkvart kom vi inn på Anorthosittfjella, som er så vanlege i Indre Sogn, og med dei meir steinete underlag, med dvergbjørker som veks mellom steinane og tuene. Men vi suste nedover mot den nedlagte stølen Kolaren, 920 m, her så vi jammen og elg, og seinare 2 hjortar. Videre derfrå langs skoggrensa ovenfor Nordheimsdalen og til Aurland fjellstyre si hytta i Storebotnen. Ei koseleg og velhalden hytta. Kraftlinja mellom kraftverket Aurland 1 og Fardal ved Sogndal passerer her, så den ødelegger litt omgivelsane rundt hytta. Men hytta vart vel bygd når linja vart bygd på midten av 1970- tallet, så vi kan sei dei er avhengig av kvarandres eksistens:). Vi tok ein flott kveldstur mot den vakre Nordheimsdalen, fantastisk utsikt mot Aurlandsfjorden, all skog her er stort sett furu og jorda er skrinn. Det var også ein robåt ved vatnet ikkje langt fra hytta, så vi tok ein fin rotur på Nedsta Storebotnvatnet. Dag 6. Vakna i 5 tida til skikkeleg høljeregn, å nei tenkte eg. Heldigvis ga det seg fort på morgonkvisten, og sola varma etterkvart. No gjekk vi på utydeleg sti vidare mot eit lite skard vest for Middagsnosi, 1180 m, frå der gjekk det ein steinete anleggsveg ned til Frønningsåsen, vegen var i bruk når kraftlinja blei bygd. No bar i det veg langs gamle skogsvegar i dei store furuskogane på Frønningsåsen. Litt av eit område, og eit område med mykje historie frå Middelalderen og fram til våre dagar. Her var det før i tida stor tømmereksport, og vi fekk adel som busette seg her, fotfolket som budde her blei leiglendingar under Frønningen Gods, og ordninga vart vel ikkje avskaffa før i 1978 meinar eg å ha hørt. Så her inne holdt Middelalderen seg heilt fram til være dagar. Hadde avtala med ferja Hardingen sr. som går i ruta mellom Kaupanger og Gudvangen om å stikke innom Frønningen kai, så fekk ein fin seilas innover Aurlands- og Nærøyfjorden til Gudvangen der vi blei henta. Ein fantastisk tur var avslutta.
    1 poeng
  37. Skogstur med elendig hodelykt . Lite å vise flotte bilder av , men frisk høstluft og mørk skogssti er fint i grunnen det og.
    1 poeng
  38. Årets første skitur på meg og min fru, på Norefjell. Det er ca 15 cm med bløt fin snø, flott såle snart nok til å kjøre spor. 6-7 km lang trasé.
    1 poeng
  39. For de som har mastercard fra DNB får man 25% på alle varer hos Expert nå på torsdag og fredag. Ikke veldig mye relevant utstyr, men ser at de selger GPSer og så kan jeg jo i samme slengen anbefale en flott liten DAB-radio til turbruk.
    1 poeng
  40. Siste dag av den lange finværsperioden i dag, så jeg ignorerte min småvonde venstrehæl og la opp til å gå hjem fra jobb for å få med meg godværsinnspurten Tok bussen til Tennebekk, og gikk derfra inn på grustiene i Kanadaskogen. Hadde blå himmel og strålende sol helt til jeg kom opp til Nipetjørna, da begynte vinden å øke og et skyteppe å trekke foran solen mens jeg tok bratt-ruten opp til Gravdalsfjellet. Hadde tenkt å ta en kaffestopp der, men når solen var gjemt, var vinden sur og kald - selv med ekstra skjorte og vindjakke med hette - så jeg fant ut at det ikke var et blivende sted. Knipset et bildet av regnet på tur inn fra vest, og satte kursen nedover: Idet jeg begynte å gå oppover Holefjellet, viste det seg at skylaget ikke var så forbasket kompakt - solen begynte å skinne igjen, og det var atter trivelig å være ute i lett bekledning. Og da fant jeg ut jeg skulle lage meg en kaffekopp likevel - og siden jeg også hadde med noen pølser, kokte jeg opp nok vann på spritbrenneren til at pølsene kunne varmes i en vannrest etter kaffebryggingen. Fikk utnyttet så å si all varmen fra spriten også, da Kjøkkenbenken så slik ut: Ettermiddagsol, kaffe og noe varmt å bite i Nøt stunden inntil jeg syntes regnværskyene hadde kommet nært nok, da satte jeg kursen hjemover. Gikk i sol nesten hele veien ned, vinden hadde viftet ned mye løv så det var uvant lyst på stien hist og pist - lite skygger fra trærne og gult løvteppe. En flott tur der jeg fikk med meg nok en pen oktoberdag før det varslede kveldsregnet ankom
    1 poeng
  41. Ble en helgetur på Toralfsbu. Utrolig fin hytte som ligger på en nydelig plass hvor det ofte er lite trafikk.
    1 poeng
  42. Det med å gå på do er ikke et tulletips. Jeg har selv tenkt "det kan da ikke være SÅ nøye om jeg venter litt", og "jeg må sikkert ikke før i morra tidlig" og diverse andre unnskyldninger, og droppet det ofte. Men faktum er at etter jeg begynte med å tvinge meg selv ut i kulda på do før jeg legger meg, så har jeg faktisk ikke frosset om natta. Det kan jo være tilfeldig, men jeg akter i hvert fall å fortsette den tvangen for sikkerhets skyld.
    1 poeng
  43. Det er ikke ofte sjansen byr seg for å ta en tur alene, og dermed må man også bruke tiden godt. Desverre hadde jeg knapt to dager til disposisjon, og det var mye jeg hadde lyst til å se. Planen var å gå inn i Dividalen fra Frihetsli, deretter vestover gjennom Anjavassdalen før jeg igjen beveget meg nordover og gjennom Langdalen. En tur på snaue 80 kilometer. Rett før klokken ti startet turen fra Frihetsli innover Dividalen. Fra Frihetsli gikk turen innover langs stien opp mot Anjavasshytta. Her passeres skiltet som markerer grensen for nasjonalparken. Stien opp er naturens svar på motorvei, men jeg møtte ingen på vei opp. Forøvrig holdt jeg på å miste helsa flere ganger den første halvtimen pågrunn av glatte stein og røtter. Kanskje også uoppmerksomhet. Etter å ha passert Anjavasshytta og broen som krysser Divielva beveget jeg meg innover Anjavassdalen. Her er inngangen til dalen, og starten på turen. Videre innover dalen strekker Anjavasselva seg utover. Det er en merket sti i Anjavassdalen opp til Vuomahytta. Den er godt tilrettelagt og godt merket. Den "nye" stien virker å gå noe nærmere elva. Mye rein i området krever båndbruk. Første pause, og lunsj, ble tatt i området nord for Blåfjellet. Teltet ble slått opp som le for vind og vær. I god tro ble føttene luftet (litt). Etter stien forsvant sørover not Vuomahytta, fortsatte jeg mot nordvest og videre innover dalen og treffer etterhvert på Anjavatnet. Jeg valgte å gå sør for vannet, i håp om at høyfjellsterrenget skulle bli enklere å forsere. Det er godt med stier eller dyretråkk innover som var mulig å følge, men det er kupert og delvis myrlendt nærme vannet. Været var trist, med regn og noe vind, men solen gløttet frem inn i dalen. Flere elvekrysninger måtte til, her fra Mattajohka (hvis jeg ikke tar helt feil). Relativt lite vannføring, så det var mulig å komme noenlunde tørrskodd over. Målet for dagen var Sandelvatnet helt sør i Langdalen. Ettersom jeg relativt våt grunnet regn, myrdrag, elver og undervekster og vinden etterhvert tok seg opp valgte jeg å legge meg rett øst for Beagasanoalgi. Sliten, kald og lett hypoterm etter drøye ni timer med marsj var det ikke mye som skulle til før jeg sluknet i posen. Rundt midnatt begynte det å snø, og jeg våknet til hvite fjelltopper dagen etter. Teltet strategisk plassert i nærheten av elva Leaddojohka og i et lite søkk, ettersom vinden tok seg opp mot liten kuling. I bakgrunnen skimtes Bangfjellet. Jeg startet å gå rundt syv, klar for dagens etappe. Første etappen inn i Langdalen, her Sandelvvatnet som var gårsdagens turmål (det tok meg 15 min, men det var ikke så viktig kvelden før). I motsetning til gårsdagen, ble regnbuksa tatt på før start. Viderei innover Langdalen fulgte jeg Sandelvvatnet langs vestsiden, i håp om å unngå all bekkekryssingen. I forhold til gårdsdagens kuperte, myrlendte, vierkratterske tur, var den småkuperte og gresskledte Langdalen en lek. Her er Langdalselva, legg merke til at vannet magisk har snudd og renner nordover. Helt nord i Langdalen, åpner dalbunnen seg. Nordøstover, sør for Ruten, treffer man skoggrensa og en lokal skiløype/sti. Det er helt greit, for det var relativt tett vegetert nedover. Stien følger elva nedover. Jeg fulgte stien med unntak av de gangene den forsvant for meg. Her er Langdalselva/Beineelva med Ruten i bakgrunnen. Herfra er stien stort sett tydelig å enkel å følge. Kun sjarmøretappen igjen. Til tross for at jeg kun hadde to dager til rådighet, fikk jeg sett både Anjavassdalen og Langdalen. Omtrent 15 timer med effektiv gåing (9+6) og en distanse bakelagt på drøye 70 kilometer var målet nådd.
    1 poeng
  44. En kort tur i dag - har i det siste hatt noen morgener med en vensterhæl som er vond å trå på, så jeg har roet ned litt for å forebygge en eventuell utvikling i retning av Plantar fasciit. Men finværet i dag måtte brukes til en liten tur Jeg og en turkompis fant ut at ingen av oss hadde gått på Askøy, så da ble det en ganske lett tur på godt og vel 5 km, opp til Kolbeinsvarden 231 moh og innom Storevarden 217 moh (forhenværende 7-fjells-fjell) på tur ned. Turen oppover til Kolbeinsvarden gikk veldig greit, og vi var langt fra alene - det var vel 12-15 personer på toppen. Litt mer kronglete mellom Kolbeinsvarden og Storevarden, bommet på stien et par ganger og måtte tilbake - og her og der var det dyvåt myr, mens andre steder var det klyving med utlagt tau. På Storevarden var det flott utsikt og mye mindre folksomt - etter at vi tok av hovedstien ned fra Kolbeinsvarden, møtte vi faktisk ingen før vi var ned på veien igjen Utsikten mot Bergen fra Kolbeinsvarden: Utsikten mot Bergen fra Storevarden: Så da er vel "Kom deg ut dagen" i boks for min del
    1 poeng
  45. Sosiale forpliktelser burde ikke ha høyere prioritet enn tur, men jeg har "slått ganske kraftig på stortromma" i forbindelse med at min søsters mann kutter ut familiesammenkomster av alle slag på grunn av en hest, og min niese's mann som lett går fra alle typer sammenkomster, til og med min mors begravelse, på grunn av fotballkamper som han kun ser på. (Dette må vel kunne karakteriseres som en psykisk lidelse, eller . . . ?) Derfor står jeg litt for lagelig til for hugg hvis jeg prioriterer slik jeg skulle ønske.
    1 poeng
  46. Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.