Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 30. okt. 2016 i alle områder

  1. Det er en "nymontert" værradar oppe på et fjell i Sømna kommune - Ingebrigtvarden. Et flott fjell - med en usedvanlig god utsikt mot Leka og leia på grensen mellom Nordland og Trøndelag. Gutten på 7 har stadig nevnt at han kunne tenke seg en tur opp dit - og siden fjellet er med i den lokale fjelltrimmen var det målet for dagens utflukt. Som foregikk i et øsende regnvær. Heldigvis ble det oppholdsvær på toppen slik at vi fikk spist lunch uten for mye styr. Gutten sprang bort til masta mens vi spiste. Jenta på 6 mangler nå bare 2 topper - før hun har klart voksenkravet som fjelltrimmer - 10 topper. Gutten mangler 3. Det klarer vi kanskje før året er omme - om det ikke legger seg is..Barnekravet er uansett i mål for lenge siden
    9 poeng
  2. Kjøkkenutstyr i turstørrelse. Perfekt å pakke i sekken. 29 kr for hele settet i barneavdelingen hos Ikea.
    9 poeng
  3. Siden det har vært fint vær i helgen ble det en liten tur til Forfoten. Ikke mange kilometerene å gå fra Durud, men hundene syntes vi burde forsøke å ta igjen noen som hadde gått foran oss så holdt litt vel godt tempo både til og fra Fikk også min første ørret, litt mer moro enn abbor.
    7 poeng
  4. Endelig har jeg klart å fått planlagt en tur til Øvre Dividal. Takk til eifu for inspirasjonen :-) Det er ikke bare å få alt til å klaffe, men nå er det meg og Ulva på tur. Gleden og spenninga er stor når vi skal ut i et område som jeg ikke har gått i før. Fredag etter jobb kjører jeg hjemmefra, og etter et lite stopp i Tromsø for å handle noen småting jeg mangler går veien videre mot Nordkjosbotn. Jeg tar korteste veien gjennom Tamokdalen. Jeg betaler for parkeringa ved Frihetsli, og kjører helt til fossbua. Da er klokka nesten halv åtte på kvelden. Det er mørkt, og jeg bestemmer meg for å overnatte der hvis den er ledig. Det er den, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke skal gå å surre i mørket på leting etter teltplass. Jeg innrømmer at jeg tenker på bjørn..og jeg er snar å komme meg inn i koia;) Det er fantastisk å kunne komme inn, fyre i ovnen og ordne seg litt mat og kaffe. Koia er enkel, men den har ovn og enkle trebrisker, og jeg synes den er helt perfekt. Lørdag morgen er vi tidlig oppe, pakker sekken og kommer oss avgårde. Jeg kjører bilen tilbake til vetlenesbua, og parkerer der. Jeg tenker at det er bedre at jeg går et par kilometer ekstra nå enn når jeg returnerer via Høgskardet på mandag. Vi er veldig klare begge to. Ulva bærer kløv, og avlaster meg for 5-6 kg. Hun kunne sikkert hatt et par kg ekstra, men vi har ikke trent på mer vekt, så det er sikker like så greit. Etter noen kilometer på grusvei, er vi ved den innerste parkeringa, og vi begynner vandringa opp gjennom dalen på en tydelig sti. Når vi kommer til Ole Nergårdbua lager vi oss varm lunsj inne i koia, og får oss en liten pause før vi vandrer videre. Denne bua er utrolig koselig. Jeg veksler noen ord med noen damer som er på tur motsatt vei, de har vært på Dividalshytta, og tar matpausen ved bålplassen utenfor hytta. Jeg passerer Anjavasshytta, og krysser broa over elva. Jeg har ikke noen plan om hvor jeg skal slå leir, men tenker at jeg slår leir i god tid før det blir mørkt. Stien følger elva, og det er fantastisk flott å se den livlige elva som har gravd seg ned i gjennom terrenget. Klokka nærmer seg seks, og etter å ha gått mellom 12-13 kilometer denne dagen, kjenner jeg at det er på tide å slå leir. Jeg finner en nydelig plass på ryggen ovenfor elva, og slår opp telt og etablerer leir. Været kunne ikke vært bedre. Det er varmt og klart i det mørket faller på. Det danser også litt nordlys på himmelen. Så heldig jeg er. Jeg bruker tida på å samle ved, og nyter kvelden ved bålet..til Ulva plutselig spretter opp, og setter seg å stirrer intenst ut i mørket! Da kjenner jeg at jeg får litt ståpels, og selvfølgelig begynner jeg å tenke på bjørn. Jaja, jeg har jo sett på film at ulven ikke liker bål, så jeg samler enda mer ved, og satser at det samme gjelder for bjørnen. Hunden fortsetter å glo ut i mørket utover kvelden, og plutselig oppdager jeg det hun sikkert har været hele tiden. Noen kilometer bortenfor ser jeg at det brenner i annet bål. Etter å ha trukket inn i teltet når klokka nærmer seg ett, sovner jeg faktisk etter hvert. Enda bedre søvn blir det etter hvert, når jeg får hunden inn. Dagen etter er været fint, og det ordnes frokost og kaffe før leiren pakkes ned. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt mer kosetid ved bålet, men jeg innser at jeg har ganske mange kilometer å gå så det er bare å komme seg videre i ni-ti tida. Jeg har hatt leir rett ved broa som går over Voumajohka ser jeg. Det er en tydelig sti som går videre, og jeg har Blåfjellet til venstre når jeg går. Jeg passerer Blåfjellet, og ser stien som går videre mot Voumahytta. Jeg kunne godt tenkt meg å gått dit, men denne gangen så strekker ikke tiden til det, så jeg lunsjer like ved stiskillet og fortsetter mot Anjavannet. Været er blitt litt hustrig, og det er duskregn i lufta. Det er et kupert terreng, og litt slitsomt å gå. Jeg finner ingen spesielt tydelig sti, så det er bare å traske i vei. Været blir gradvis verre, og når jeg kommer til begynnelsen av Anjavannet innser jeg at det ikke blir noen fisking der slik jeg hadde tenkt. Jeg har studert kartet, og funnet ut at jeg nok må komme meg i enden av Anjavannet før leiren slås for natten, hvis jeg skal ha mulighet for å nå siste ferga hjem på mandag kveld. Det blir en tung etappe langs vannet, og når vi er ferdig med å lete etter en perfekt teltplass er klokka blitt ganske mye, og det er skjømt. Jeg passerer noen rester av en gammel gamme eller lignende på let etter teltplass. Jeg planlegger mens jeg går, hvordan raskest mulig komme seg inn i teltet! Det går fort! Det blir ingen biff på verken meg eller Ulva, men jeg tar meg tid til å koke vann til en kopp kakao før jeg rømmer inn. Ulva står og stanger i teltduken mens jeg reier opp, og gjett om vi er glad når vi kommer oss ned i dunposen og jervenduken. Da er lukta av våt hund himmelsk, og brødskive med masse ekte smør og baconost smaker utrolig godt. Vi deler "hunderlig". Jeg henger en glowstick i taket, og lykken er komplett. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at i kveld får bjørn være bjørn. Neste morgen våkner jeg rundt syv, og jeg lurer på om jeg tør å åpne glidelåsen. Gjennom natta har jeg hørt regnet på duken, og jeg ønsker så inderlig at vi skal få godvær på siste etappen. Jeg er skeptisk. Men når jeg glider opp duken, ser jeg den rosa himmelen, og kjenner lykkefølelsen boble. En flott plass å våkne. Spesielt når været var så nydelig. Bålet blir tent, bacon stekes og klærne tørkes. Jeg tar litt bilder, og leiren pakkes. Vi er superklare til å fortsette på de siste ca 15 kilometerne til vi er nede gjennom Høgskardet, og den siste kjedelige mila langs veien. Det er nydelig, og jeg må stoppe opp og ta bilder både her og der. Mens jeg sier til Ulva hvor utrolig nydelig det er, blir jeg nesten på gråten. Men det er vakkert. Så åpent og herlig. Jeg elsker sånt landskap. Mattajohka Vi krysser Mattajohka uten problemer, og jeg priser de gode høye jaktstøvlene. Vi fortsetter langs moreneryggene i retning Høgskardet. Det er stort sett veldig lettgått, og som regel har vi en sti å følge. Vi holder et godt tempo, været er herlig og kroppen fungerer. Da er det bare å vandre og nyte turen. Det er vel 4-5 kilometer fra vi krysset Mattajohka til vi krysser Sandelva. Det går en atv vei herfra, og et godt stykke videre. Dette bildet viser det eneste dyret med pels jeg så på turen..altså foruten Ulva. Men hadde den vært større, hadde den sikkert kunne ligna en bjørn Jeg lunsjer etter å ha passert Høgskardvatnet, og veksler noen ord med en som er på vei mot Sandelvvatnet for å fiske. Det er det første mennesket jeg har støtt på siden jeg var ved Ole Nergårdbua. Det er ikke folksomt i dette området nå på høsten, og kanskje ikke ellers heller vil jeg anta. Ned Høgskardet er det også en veldig tydelig fin sti, og når trekkhunden går bak går det veldig greit. Jeg kommer ned på veien, og har den kjedelige mila på vei igjen. Jeg ser også at jeg er nødt til å skynde meg for å rekke siste ferga hjem, så sekken blir lagt inni skauen og jeg går alt jeg er god for. Det blir litt jogging også, men det er absolutt ikke anbefalt i det fottøyet jeg har på føttene. Jeg er i rute, og de 9-10 kilometrene går unna på under to timer. Føttene og resten setter pris på å finne bilen. Jeg hilser på jaktlaget som holder til på parkeringa, før jeg kjører ned dalen. Totalt sett ble det vel rundt regna 55 kilometer på tre dager, og det gikk fint. Men neste gang legger jeg inn et par dager ekstra. Mer tid ved bålet og litt fisking. Alt i alt så er jeg fantastisk fornøyd med turen. Det å ha utfordra meg selv, både med tanke på det å være på tur alene, i mørket og ikke minst det å finne fram. Men så hadde jeg også en perfekt turkompis med meg, så jeg var jo absolutt ikke alene
    5 poeng
  5. Var en liten tur å fisket i sjøen i kveld med stang. Fangsten ble veldig bra, fem forskjellige arter og nærmere fem kilo fisk totalt! Les om den actionfylte kvelden min her!
    3 poeng
  6. En liten tur på Alsvågvannet etter jobb i går. Vi rakk det akkurat, var peise mørkt da vi var ferdig å pakke i bilene igjen etterpå – men vi klarte oss uten lys mens vi padlet. Ferksvann denne gangen, det går an det også. Alsvågvannet i Øksnes, nærmere bestemt. Her er det visst godt fiske, mulig det blir en fisketur hit til neste år. Innlegget i bloggen HER.
    3 poeng
  7. Området rundt Gjendealpene er supert når Valdresflye åpner litt senere på våren, da har du topper av de fleste kalibre innfor relativt kort anmarsj. Kort å kjøre (alt er relativt) om man starter tidlig før annen trafikk, har vært på flere dagsturer der fra Oslo. En tur jeg synes er fin er å gå inn hele Leirungsdalen på fjellski og så på beina opp på Leirungskampen. Da får du litt artig klyving og en fantastisk tur tilbake på fjellski ned hele Leirungsdalen. Om du er stødig nok på å sette egen standplass kan du rappellere østsiden av Leirungskampen og gå tilbake over Kalvehøgdene/Rasletind. Voksen dagstur, men ikke noe ekstremt. På andre siden av Leirungsdalen har du jo Austra Leirungstind/Skarvflytindene med muligheter både for klatring og "vanlig" tur med øks stegjern. Det er jo definitivt rasutsatt terreng, så det er jo kanskje de viktigste å tenke på! Vintersnø skal man definitivt ikke kimse av. Om du har mer enn en helg er det jo en drøm å ta med telt inn i Leirungsdalen og ligge der noen dager! Ellers er jo Krossbu et flott utgangspunkt for turer rundt Leirbreen, det er jo også et fint sted å starte med litt bratt turer uten de aller friskeste utfordringene. Sokse er jo helt grei uten tau på våren, og området er jo episk på fjellski!
    2 poeng
  8. Kanskje litt seint ute, men når det er venners venner-fester eller DNB MasterCard-tilbud på XXL er det ganske hyggelige priser på Fjellheimen Superlight. Kjøpte 3-ern selv der nå nettopp på venners venner-festen.
    2 poeng
  9. Sleipt og glatt med nye sko. Yr var svært gavemild med vind til helgen. På lørdag var snakk om sterk kuling oppe i heia. Det var varseltrekanter og advarsler. Ikke noe for meg. Å tråkke alene oppe i heia i sterk vind - og regn er ikke det morsomste jeg vet. Det ble selvsagt ikke så galt som yr meldte, men det tok jeg ikke sjansen på – sterk kuling er ikke å spøke med. Det måtte derfor bli en tur nærmere sivilisasjonen. Og helst en litt lengre tur enn rundt Li. Jeg hadde dårlig samvittighet. Det ble ikke skikkelig tur på onsdagen, og fredagen ble tilbrakt hjemme. En ny tur til Bynuten var svaret. Dagslyset kom sent lørdagsmorgen Lørdags kveld skulle vi stille klokka. Jeg hadde ikke hastverk med å komme meg avgårde. Klokka ble godt over ti før alt var klar. Og selv da viste det seg at jeg hadde glemt å ta med klær til å skifte i, etter turen. Det var fortsatt morgenlys, selv om sola kom igjennom. Vinden Yr hadde varslet, viste seg knapt som hvite bølger på vannet. Selv på parkeringsplassen blåste det bare så vidt. Værmeldingen nevnte ikke noe om regn, men det kom noen dråper ut over dagen. Ikke mye, men så pass at jekken måtte på. Det har hent at jeg har vært alene opp mot Bynuten. Det har gjerne skjedd sent på høsten og i dårlig vær. Denne morgenen var det en del andre biler – 5 stykker. Og ut fra sporene å dømme var de fleste på vei mot samme mål som meg. Oppover bakken langs Lyseveien, var det noe som ikke stemte helt. Jeg hadde ikke gått tur på fredag, og burde ha overskudd i bøtter og spann. I stedet for overskudd var jeg «trøtt», hadde liksom ikke fart i beina. Jeg tok det med ro. Det var liksom dagen for å gå sakte. Jeg hadde tatt på meg et par nye Walk King. De gamle er ikke helt tette, etter mange turer. Som vanlig med nye sko, er de superglatte på våte steiner. Her var det ikke mye hold… Det er også et problem at det nesten ikke er mulig å se hvilke steiner som er glatte og hvilke som «holder». Jeg hadde noen utglidinger, selv om jeg gikk så forsiktig som mulig. Det tar tid å gå forsiktig. Jeg kom likevel greit oppover mot Svartedalen. Over fossen fikk jeg øye på en kar, og kunne ikke helt se hva han holdt på med. Da jeg kom bort, kunne jeg se at han holdt på å sette opp nye skilt og merker for stien. Det var en kar som hadde jobbet i Sandnes kommune, men som pensjonist påtok seg oppgaver som det eller aldri ville ha blitt tid til. Sekken var full av utstyr og slikt. Den veide adskillige kilo, og opp de bratteste brekkene tok jeg et lite tak med å få opp stolpen han bar på. Det minnet om min egen tur i Madlandsheia med stolpe og skilt. Skiltene er med kilometerangivelse, etter ny standard. Jeg er ikke sikker på om det er like klart for alle at det lett kan ta 2-3 timer med5 kilometer i terrenget. Den gamle standarden hadde også noen små utilstrekkeligheter. Den angav turen bare i hele timer, og mye kan skjule seg i løpet av en halv timer… Jeg hadde ventet at det skulle blåse hardt på toppen, men det var bare så vidt over liten bris. Temperaturen var selvsagt lavere, men ikke langt under toppen ble det igjen varmere. Nedover mot bilen traff jeg noen som var på vei opp. Nesten nede gikk jeg på en hel gjeng utlendinger. Jeg spurte om de ville til topps, og – med litt forsiktighet – om de viste når det ble mørkt. De dro fram hodelyktene. Gjengen var godt forberedt.Les hele artikkelen
    2 poeng
  10. En kan jo eventuelt bare bruke en veldig, veldig kort fjellduk. Eller en stor en. Benklær som kan tas av og på uten å fjerne sko (og ski) er svært undervurdert!
    2 poeng
  11. Gammel tråd, men bruker denne slik at jeg slipper å starte ny. Jeg har hatt min "Honey Stove" liggende hjemme, lite brukt. Hadde i grunnen glemt at jeg hadde den, og fant den da jeg lette etter noe annet. Fant på å teste ut om den passet til Trangia multifuelbrenner. Og ja den passer perfekt. Dermed velger jeg å heller bruke dette i stedet for til stormkjøkkenet, fordi: Mindre pakkvolum Flere bruksmåter: "Honey Stove" kan brukes med ved, Trangia spritbrenner, gassbrenner og multifuel. Og man er ikke låst til Trangias kjelesett. Litt fiklete å sette sammen, men glimrende i bruk. Og den tar ikke mer plass enn et brev. Og man kan altså pakke med favorittkjelene etter lyst og behov. http://www.backpackinglight.co.uk/cooking-accessories/RE108.html
    2 poeng
  12. Dette er dessverre reaksjoner pressgrupper kan få når de går for fort og hardhent fram og har en fremferd som "folk" ikke aksepterer. Jeg er ikke overrasket over at slikt skjer som du viser til, men noe debattnivå er det ikke, denne hendelsen var en kriminell handling og en oppgave for politiet.
    2 poeng
  13. Tilbake til vinteren. I går funnet jeg kilometerlange sandstrender hvor jeg tilbrakte lange dager i Mallorca. Etterpå furt tilbake til Norge og så tenkte meg å hopp inn direkte til første snø - samme dag Kongsensdammen, Kongsberg Hyggelig å bli hjemme
    2 poeng
  14. Dette er ikke min kopp, men en gave fra meg til en veldig god kompis. Med på nesten alle turene våre hadde vi en fantastisk flott og klok turkompis i hunden Caro. Eg fikk derfor laget en turkopp til kompisen min i anledning storbursdagen hans i år. Produksjonstiden hos kunstneren tok litt tid, så i mellomtiden måtte de dessverre la Caro dø, men han var da over 14 år og hadde i lengre tid hatt økende kroppslige plager. Nå er Caro «i ånden» alltid med på våre turer. Bildene viser originalbilde sammen med den endelige turkoppen.
    2 poeng
  15. Etappe 1: Austerelvdalen (Tverrelvdalen) til Masi - 6. – 15. juli 2015 Etappe 2, 15. - 20. juli Etappe 3: Saraelv til Rostadalen - 22. – 31. juli Etappe 4, fra Frihetsli til Ritsem (Akkajavre) 9. til 24. august 2015 Etappe 5, fra Saltoluokta til Sulitjelma 25. august – 4. september Etappe 6 (siste del), fra Sulitjelma til Virvasshytta 5. september – 15. september 2015 slutt
    1 poeng
  16. To kvinner hentet ned fra Steinkjerringa Publisert: 27.10.2016 kl 22:17 Politiet melder på Twitter rett etter halv ti torsdag kveld at to kvinner måtte hentes ned fra Steinkjerringa i Hå. Kvinnene på henholdvis 25 og 26 år var blitt overrasket av mørket. Kvinnene ble hentet ned av Norsk folkehjelp avdeling Jæren. Sakset fra Jærbladet..... Folk kan komme i trøbbel selv på steder der jeg personlig ville anse det som umulig....
    1 poeng
  17. Den historien kjenner jeg godt til ja - stygg sak. Fikk den fortalt av en gammel mann på hurtigruten. Utrolig at folk kunne bosette seg på slike utposter.
    1 poeng
  18. @Kjell Iver: Dere ser jo rett ned på Melstein mellom Sømna og Leka også - du kjenner vel historien derfra? I disse Halloween-tider er den jo en sann gammel skrekkhistorie: https://finnbakk.wordpress.com/2016/09/10/hun-stikker-av-hun-stikker-av/
    1 poeng
  19. Kjøpte meg nettopp en virkelig ålreit kamera-beskyttelse som tar liten plass og veier lite.
    1 poeng
  20. Ha ha. Ikke noe å skjemmes for det. Bare hyl ut når du har gjort deg noen erfaringer med teltet. Slik det ser ut nå går vi for Kaitum 3gt. Er jo en del tyngre, men to fortelt og bedre plass trekker opp. Men ingenting er avgjort enda......
    1 poeng
  21. Pumpa i flaska, da er den mekanisk beskyttet også. La flaska ligge i off posisjon noen minutter etter at brenneren har sluknet, da er systemet trykkløst og det blir ikke søl når du kobler fra. Lagrer imidlertid flaska tom og tørr. Siden det er 0.3l til Omnilite må du sikkert ha med ekstra fuel, bruker du en original Powerfue/Coleman fuel flaske eller 1l akrylat flaske til ekstra fuel, rull vindskjermen rundt denne siden den er større. Jeg har brenneren i en ultrasil pose, evt en vanlig plast innerst, så går brenneren i kjelen sammen med litt annet småtteri.
    1 poeng
  22. Men en kilt är inte samma sak. En kilt kan man ta av och på medan man står kvar på skidorna! Den är liksom öppen och viras runt och hålls på plats med ett eller flera spännen. I fram så har man dubbla lager, som är släta. I bak, och i vissa fall även på sidorna, så är tyget vikt liksom. Finns bra bilder på det på Nätet.
    1 poeng
  23. Et tips er å rulle vindbeskyttelsen rundt ei flaske, da slipper du bretter. Holder den utrolig mye lengre, og mye raskere klar til bruk.
    1 poeng
  24. Jeg liker best trekopp. Brettekopp er også ok, men...plast er nå plast da...jeg er mye mer glad i tre. <3
    1 poeng
  25. En kollega av samboeren min har kjøpt en slik "damepose" som det siktes til her. Hun var utelukkende fornøyd med den, og mente at den passet henne bedre enn de tidligere posene hun hadde brukt. Og anbefalte dette til min samboer. Jeg tror ikke hun tenkte på isolasjons punktene, men det var nok med passformen som gjorde utslaget. Uten at jeg spurte noe nevneverdig om hvorfor akkurat denne posen ble anbefalt.
    1 poeng
  26. Anmelder en virkelig god bok på bloggen i dag. Friluftsliv i Finnmark.
    1 poeng
  27. Skulle til å si at en gammel regel er at kvinner generelt trenger en varmere pose enn menn, men USSR gjorde en mye bedre jobb. Sånn apropos; fra fuglejakt kjenner man fenomenet "damehagle" som gjerne er lette å bære, men dyrere og brutale i rekylen.
    1 poeng
  28. Personlig har jeg ofte tenkt at det lages utrolig mye ræl som selges "til kvinner" og at dette stort sett går på unødvendige tilpasninger som deretter markedsføres og selges til overpris. Ta eksempel proteinpulver, her kan du få lov til å kjøpe akkurat samme produkt som mennenes, bare tilsatt magnesium og pakket i rosa boks, til dobbelt pris. Når det er sagt så måtte jeg selvfølgelig se om det er finnes noen vitenskapelig grunn til å kjøpe en sovepose som er laget til kvinner, sånn at innlegget mitt ikke bare er en rant fra en som er lei av å skulle kjøpe rosa jenteting og betale dobbelt for det. Teorien går altså på at kvinner fryser mer rundt hoftene og på potene og derfor trenger spesiallagde soveposer for å kompensere for dette, stemmer dette? Svaret er nei. Hvis man vil nyansere litt viser forskning faktisk at kvinner fryser fortere enn menn generelt. Når kroppen blir kald trekkes blodårene i ytre deler av kroppen seg sammen, sånn at kroppen konsentrere seg om å holde de vitale organene varme. Denne prosessen skjer fortere hos kvinner enn menn. Dette vil resultere i at føtter og hender fortere blir kalde og bør være et argument for å kjøpe en varmere sovepose, men dette gjenspeiles allerede i EN systemet. Videre er det sånn at fett isolerer, muskler isolerer og god blodsirkulasjon gjør at man fryser mindre. Dette er selvfølgelig ulikt fra individ til individ. På gruppenivå kan man nok si at kvinner generelt har mindre muskelmasse enn menn og derfor bør fryse mer. Videre har vi gjerne litt høyere fettprosent og bør dermed fryse mindre (men jeg aner ikke om dette holder mål i vårt overvektige samfunn der det finnes rikelig med svært polstrede menn også). Videre har kvinner høyere kroppstemperatur før eggløsing, hvilket vil gjøre at vi fryser lettere da (med mindre man er på hormoner, hvilket veldig mange er). Blodsirkulasjon varierer også fra individ til individ. Videre kan man legge til at fett riktignok isolerer, men siden blodgjennomstrømmingen i fettvev er mindre enn i muskelmasse, vil fettrike deler av kroppen bli noe kaldere. For de som har mye fett på rompa, er det derfor en liten sjanse for at ekstra isolering der vil være bra. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at man ikke bare kan kjøpe seg en ullboxer for å fikse dette problemet. Jeg har også lagt merke til at fett kan samle seg på andre steder enn rompa og hvis dette var et reelt problem burde man lage superdyre soveposer til menn med ølmage også. På bakgrunn av dette mener jeg konklusjonen må bli, at nei, du trenger ikke kjøpe en damepose. Alle disse tingene er individuelle og kommer an på mange faktorer, du bør altså kjenne deg selv og dine individuelle behov og kjøpe en pose som passer til disse, uavhengig av kjønn.
    1 poeng
  29. Jeg skjemmes, @Anders Eriksen. Har ikke fått prøvd teltet enda, bare slått det opp i hagen. Synes det er god plass i innerteltet, der skal nok samboer, et barn og jeg ha nok plass. Ankepunktet kan bli at forteltet blir litt for lite og at jeg skulle ha gått for GT-versjonen. Har håp om å få prøvd teltet før vinteren enda
    1 poeng
  30. Hadde ei uke til eigen disposisjon på slutten av sommarferien. Valget falt da på å låne foreldrene mine sin hund, som bur i Vik i Sogn og gå fra Vassbygdi, nederst i Aurlandsdalen og gå opp den, så dreie nordover inn i dei høgtliggande områda i Aurland Statsallmenning og etter kvart gå vestover mot Sognefjorden igjen. Desse fjellviddene mellom Lærdalsdalen i nord, Aurlandsdalen i sør og Sognefjorden i vest verkar å vera lite besøkte, det var ein sterk grunn for å velga nettopp dette området. Hadde også lagt inn ein kviledag, denne planla eg å ha ved Hellenutvatnet, sentralt i fjellområdet. Området har mange gode fiskevatn, men dei ligg høgt til fjells, 1400-1500 m. Dag 1. Med blytung sekk og hund starta eg frå Vassbygdi lit seint på dagen(hadde nettopp hatt ei uke i Jotunheimen, og kom rett fra Tyinområdet). Stien oppover dalen hadde mykje motgåande trafikk i den nederste delen. Var spektakulært å gå oppover dalen, elvane for vokst seg store etter alt regnet den siste tiden og det gjekk til og med ein foss over stien, så blei temmelig blaut etter den opplevelsen, stien var også svært opptrakka, sleip og gjørmete.Her trengs nok rehabliltering, med all den trafikken som er her. Kom omsider opp til Østerbø fjellstova ut på kvelden og bestilte frokost der og teltplass. Godt var det å få tørka sko inne på tørkerommet etter den våte og gjørmete opplevelsen i Aurlandsdalen. 19 km unnagjort i dag, fra 70 moh til 820 moh. Dag 2. Våkna til atskillig lettare ver, spiste frokost og pakka, og la i veg opp mot Langedalen, nord for Østerbø. Litt kronglete i bjørkeskogen, som strakte seg til ca 1070 m her, vidare på god sti i lett terreng. Planen var å gå til Hellenutvatnet, 1410 m., ein distanse på ca 15 km. Kom så opp til stølen Langedalen, 1150 m, her opna terrenget seg opp, og elva Langedøla som passerte hadde stor vannføring. Kom til Austavad, 1295 m, der passerte ein person oss på avstand, hadde ikkje rekna med å sjå folk så langt inne i fjellet. Fortsatte derfra roleg innover mot Hellenutvatnet, dalen vida seg enda meir ut, og bar preg av vidde. Kom omsider opp til leirplass, der openbara seg eit fantastisk utsyn mot Hellenutvatnet og fjerne nutar mot aust. Ikkje lenge etter kom personen som hadde passert meg før på dagen, han hadde tatt inn på Hellenuthytta ikkje langt frå og viste seg å vera ein med lang fartstid i desse fjelli. Han viste seg å vera 81 år gamal, gjekk med lette steg, eg tok han for å vera langt yngre. Imponerande! Hellenuthytta er eigd av Aurland fjellstyre, og er open for alle, her er også ein meterologistasjon som Oslo Lysverker har satt opp. Mannen på 81 skulle fiske i vatnet med garn, så eg hjalp han med det utover dagen. Greitt å vera to når det arbeidet skal gjerast. Hunden sovna ved teltet. Dag 3. Dette var kviledagen. Hadde planlagt ein kort tur oppom Store Ljosegrunnsvatnet for å fiska. Veret var nydeleg, mildt på morgonkvisten, sikkert 8-9 grader. Turen til Ljosegrunnane gjekk i lett terreng, med store utsyn, såg etterkvart den kjende silhuetten av Hurrungane langt vekke i nord. Fekk to fiskar i vatnet, 200- 300 gram. Blei etterkvart varmt, så gjekk tilbake til teltet, vassa litt i vatnet og las litt. Utpå dagen kom eg i prat med mannen som eg traff i går, han var i ferd med å ta inn garna, 49 fisk på 300-500 gram fekk han, imponerande fangst! Fekk og 2 mellomstore fiskar av han som takk for jobben dagen før. Tok ein kveldstur oppom Store Liahovden, 1763 m, ein fjern nut og fantastisk utsiktspunkt i desse fjelli. Brukte 2.5 timar opp og ned fra leirplass. Hadde god fiskemiddag om kvelden. Ga mannen den eine vandrestaven min, då han ikkje hadde det, og han hadde ei tung bør å bera tilbake til bilen på Østerbø. Dag 4. Det var no på tide å setja kursen vestover. Først mot Grånosvatnet, 1446, så over dei store slettene mot Ljosegrunnseggi, 1602 m. Planen var å gå til Flyvotni ved fjellvegen Aurland- Lærdal. Terrenget var stort sett lett, med unntak av ein del mikroterreng pga Fyllittforekomstar i området rundt Bukkaholmvatnet, 1529 m. Frå Norddalshilleren bar det mot Tissedalshøgdi, vardar markerte kor stein var, elles var det ikkje tydelege tråkk her. Kom omsider over den grovura og steinete Tissedalshøgdi, og det bar ned mot lågare lende mellom Austre og Vestre Tissedalsskavlen. Herfrå var det kort ned til Flyvotni, 1265 m der eg etablerte neste leir. Vi tok ein liten kveldstur på fjellvegen til Hornsvatnet. Deilig med eit bad i vatnet var det og, Tissedalshøgdi krever sitt. Dag 5. No gjekk ruta strakt over fjellvidda mot Storebotn. Litt kronglete i starten, er ei åre med Fyllittfjell her, men kom oss omsider til Soleibakkvotni, frå her var det flatt bort til Erterhaughytta(eigd av NVE-Statskraftverkene). Ned mot Kolarsbotnen var det ope terreng, men etterkvart kom vi inn på Anorthosittfjella, som er så vanlege i Indre Sogn, og med dei meir steinete underlag, med dvergbjørker som veks mellom steinane og tuene. Men vi suste nedover mot den nedlagte stølen Kolaren, 920 m, her så vi jammen og elg, og seinare 2 hjortar. Videre derfrå langs skoggrensa ovenfor Nordheimsdalen og til Aurland fjellstyre si hytta i Storebotnen. Ei koseleg og velhalden hytta. Kraftlinja mellom kraftverket Aurland 1 og Fardal ved Sogndal passerer her, så den ødelegger litt omgivelsane rundt hytta. Men hytta vart vel bygd når linja vart bygd på midten av 1970- tallet, så vi kan sei dei er avhengig av kvarandres eksistens:). Vi tok ein flott kveldstur mot den vakre Nordheimsdalen, fantastisk utsikt mot Aurlandsfjorden, all skog her er stort sett furu og jorda er skrinn. Det var også ein robåt ved vatnet ikkje langt fra hytta, så vi tok ein fin rotur på Nedsta Storebotnvatnet. Dag 6. Vakna i 5 tida til skikkeleg høljeregn, å nei tenkte eg. Heldigvis ga det seg fort på morgonkvisten, og sola varma etterkvart. No gjekk vi på utydeleg sti vidare mot eit lite skard vest for Middagsnosi, 1180 m, frå der gjekk det ein steinete anleggsveg ned til Frønningsåsen, vegen var i bruk når kraftlinja blei bygd. No bar i det veg langs gamle skogsvegar i dei store furuskogane på Frønningsåsen. Litt av eit område, og eit område med mykje historie frå Middelalderen og fram til våre dagar. Her var det før i tida stor tømmereksport, og vi fekk adel som busette seg her, fotfolket som budde her blei leiglendingar under Frønningen Gods, og ordninga vart vel ikkje avskaffa før i 1978 meinar eg å ha hørt. Så her inne holdt Middelalderen seg heilt fram til være dagar. Hadde avtala med ferja Hardingen sr. som går i ruta mellom Kaupanger og Gudvangen om å stikke innom Frønningen kai, så fekk ein fin seilas innover Aurlands- og Nærøyfjorden til Gudvangen der vi blei henta. Ein fantastisk tur var avslutta.
    1 poeng
  31. Skogstur med elendig hodelykt . Lite å vise flotte bilder av , men frisk høstluft og mørk skogssti er fint i grunnen det og.
    1 poeng
  32. Jan Erik Hansen Alder 43 år. Sivilstand: Singel Yrke: Leirskolelærer og friluftslivsveileder Nettsted: http://www.tursiden.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Du har beskrevet mange flotte turer på bloggen din. Har du noen favorittturer som du spesielt vil trekke fram? Det er vel mer eller mindre umulig å ta en tur som er spesiell....Tidligere gikk jeg en del lengre turer og en av de var sommerferien mens jeg gikk på høyskolen i 2008. Jeg startet på Nordkapp, og uten egentlig annet enn veikart og et norgeskart gikk jeg sørover. Jeg kjøpte mat når det var tomt, og handlet der det passet seg. Turen endte opp ved Junkerdalen 2 måneder senere. Det var den første skikkelig langturen. Turer på en 3-4 uker eller mer, der man er i en setting der man kun er på fjellet. Det er det man gjør. Den litt spesielle turformen når man er på langtur. Det er en av de turene jeg husker aller best. Når var dette? Det var mellom andre og tredje året Bachelor friluftsliv? En skikkelig eksamen på barmarks friluftsliv kan man si. Jeg husker også sommeren/høsten 2011 da gikk jeg 3 lange turer på rappen . Bla Nordkalottruta, og over Dovrefjell og i gjennom Femundsmarka. Det var etappevis Norge på langs, men uten å ha en plan med det. Jeg har ikke noe mål for å ta alle etappene egentlig. Tar de godbitene som finnes inn i mellom. Det går mest i telt..? På Finnmarksturen var det stort sett telt. Første hytta jeg var på var Gappohytta i Troms. Eller, Somahytta, Statskoghytta i Reisadalen var jeg også innom. Du nevnte at du jobber ved en leirskole. Hvordan kom du borti dette? Jeg har alltid vært ute og startet med å jobbe litt i fabrikk. Det trivdes jeg ikke med. Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute. Først jobbet jeg i forsvaret noen år. I 2003 startet jeg på lærerutdanning, og først i 2007 bestemte jeg meg for å ha friluftsliv som fast yrke innen 2 år. "Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute." Å jobbe med friluftsliv er ikke det samme som å dra på tur sjøl, det er det selvsagt ikke, for etter jobb har man lyst til å dra på tur selv. Leirskolejobben har sesong på vår og høst, og resten av året jobber jeg frilans med friluftsliv, eller er på egne turer. Så det er økonomi i kommunene der for å støtte opp om leirskoledrift? De fleste kommuner i området har elever på leirskole. Noen kommuner har valgt det bort, og noen benytter andre skoler i Harstad eller ut i Lofoten. Det er en kjent problemstilling at det kuttes, men foreldre kjemper ofte imot og klarer allikevel å få til leirskole for ungene. Så det er sesongarbeid du har der da? Det er deltidsstilling. Jeg jobber over 100% i løpet av sesongen og så er det avspasering på vinterstid. De fleste skolene ønsker å komme på barmark for å bruke det videre i undervisning på skolen. Hvordan erfaring og ballast har ungene? Vi ser at for noen er de kjent med aktiviteter ute, for andre er de ikke så vante. Mange av elevene får prøve nye aktiviteter. Ofte ting de er litt skeptiske til. Noe er for eksempel redd for høyde, og får en god utfordring med å kjøre taubane. Da ser en ofte at de oppdager at de mestrer noe de ikke trodde de skulle greie. Det tror jeg de har stort utbytte av. Det er barn i 12 års alderen så den største læringen er å lære å være vekke hjemmefra. De bor i hytter, 6 stykker i sammen og skal klare å holde orden og rydde og klare å samarbeide hele tiden. Det er det mange som lærer mye av. Samarbeid og å være selvstendig. Interessen du har for friluftsliv. Er det noe som er kommet med årene eller noe som har vært der hele tiden? Jeg har alltid vært ute, rett og slett. Hadde skogen og fjellet rett utenfor huset og sjøen nedenfor. Det var ikke friluftsliv, bare tur i skogen, på ski, i båt, og det som hører til. I ungdommen var det litt mindre turliv et par år. Det vi nå kaller friluftsliv startet jeg vel med da jeg var 18-19 år, og det har bare blitt mer og mer med årene. Jeg hører på dialekten at du ikke akkurat er nordantifra? Ehh nei.. den er ødelagt. Jeg er romsdaling i fra oppveksten i hvert fall. Kan ikke høre at du har nordlandsk dialekt? Nei, overhodet ikke. Jeg er fra ytre Romsdal, ut i havgapet der, der er det litt spesiell dialekt. Da må man legge om enkelte ord slik at folk skjønner hva man sier.. Du flyttet nordover på grunn av friluftsliv og jobb? Ja. Det er nok jobben og naturen som var argumentet for at jeg flyttet oppover i 2013. Var her første gangen i -93 i forsvaret. Naturen hadde mye å si for det. Jobben var en faktor. Trives utrolig godt med å jobbe ute med ungene, og å være ute på tur i Troms. Og avspasering med fri på vinteren hadde også mye å si. Dere har ikke elever på svarteste vinteren? Nei. Det er først uti april mai at vi har fullt kjør. Lang juleferie! Du har en fantastisk flott hjemmeside/blogg. Du har tilpasset deg de nye brukergrensesnittene på en veldig god måte. Når startet du nettsiden? Akkurat den startet jeg i 2010-2011 en gang. La det ut på eget domene den gangen. Tidligere hadde jeg prøvd med gratisløsninger, men de forsvant jo etterhvert og var ustabile. Du er veldig flink til å ta bilder og av veldig god kvalitet. Har du noen triks å dele der? Det er en hobby. Det er interessen for å ta litt bilder av og til. Tipset kan være å være flink til å ta mange bilder og heller plukke ut de tre bildene som ble bra. Det er den taktikken som fungerer for meg. Og så lærer en litt etter litt. Jeg er mye på tur og det er ikke alltid kameraet blir tatt fram. Det er ikke noe jeg gjør for å ha noe å publisere. Jeg har alltid kameraet på hoftebelte på sekken eller lignende slik at jeg har det lett tilgjengelig. Slik sett er det enkelt å få en del bilder. Satt akkurat og kika på bilder, for å se om jeg kunne finne gode bilder av skikjøring, men det var det lite av. Der er det mest bilder fra turen opp, på toppen og så var det ingenting fra kjøringen ned. Da tar snøen og skikjøringen all fokus, så jeg glemmer å fotografere. Driver du med topptur og - vinterstid? Ja, det er det det er mest av vinterstid, topptur. Litt fjellski som dagsturer og noen teltturer også. Påsken i 93 gikk jeg første topptur, og kjøpte telemarkski for dimmepengene vinteren etter, og har bare holdt det gående etterpå. Det er toppturer som er den store lidenskapen om vinteren. Breiplank eller? Ja. Det er alt for bredt! Sjelden nok snø til at jeg får utnyttet skiene helt. Skiene har bare blitt breiere og breiere med årene. Rando eller Telemark? Nå er det rando. En gammel mann må tenke litt på knea. Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen når jeg kjørte hjem fra tur på slutten av sesongen. Måtte knekke opp beina for å komme meg ut av bilen.. Det var ren og skjær slitasje. Telemarkskjøring blir som ettbeins knebøy nedover fjellet. Da kan det bli betennelser etter hvert. "Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen etter tur" Vi leste akkurat om den fisketuren der var ved det røyevatnet der du knakk fiskestanga? En helt utrolig fiskeopplevelse!? Ja. Er en av de som man bare har lest om. Det skjer ikke ofte, men når det skjer så er det artig. Har du noen offisielle eller uofisielle fisketips som duger for deg, når ikke annet duger. 3 tips: Fisken biter når kroken er i vatnet. Den som fisker mye, får mye fisk. Noen gangen blir det bomtur, andre ganger treffer en bettet. Det tredje er variasjon, sakte eller raskt, rolig eller rykkvis, få litt liv i kroken og i fisket. Står du en time og ikke får et napp, så hjelper det ikke å stå en time til og gjøre det samme, man må variere. Vi snakker litt om løst og fast og kommer inn på dette med pakking av sekk. Jeg har ikke tung sekk når jeg drar på tur. Den ligger på rundt 10-12 kg når jeg skal avgårde på en 3 dagers tur. Da er det ikke så mye å spare på å legge igjen telt og sovepose i basecamp f.eks. Bruker du lettpakkerutstur på vintertur også? Vil ikke si at jeg bruker lettpakkerutstyr, det er mer det at jeg har lite med meg. Der jeg sparer mesteparten av vekta er å ikke ha med så mye. Det jeg har med på tur er ikke "ultralight". Det har som regel ikke god nok holdbarhet. Jeg går for det som er hakket opp. Det er ikke utstyret for å reise til Svalbard og heller ikke den aller kraftigste typen, men f.eks. AR serien til Arcetryx er lett og passe robust. Den fungerer godt for meg. Jeg bruker samme jakken sommer og vinter. Når jeg velger utstyr er allsidigheten et viktigere kriterie før vekt og alt det andre. Så lenge jakken er solid nok og man har noe varmt under går det bra. Vi fortsetter praten om både turplaner og annet, men til slutt kan jeg ikke annet enn ønske takk for praten, og så får vi se om vi treffes over en kaffekopp ved anledning!
    1 poeng
  33. Ble en helgetur på Toralfsbu. Utrolig fin hytte som ligger på en nydelig plass hvor det ofte er lite trafikk.
    1 poeng
  34. Fikk en virkelig fin og tøff tur opp til Faith Peak/Big Sister på 2940m ved Canmore her i Alberta i går. Kommer en liten turrapport i Canadatråden om endel timer eller en dag.
    1 poeng
  35. Kanskje var det siste turen med Ally i år denne helga? I såfall var det en finfin sesongavslutning på Vigdarvatnet i Sveio sist døgn!
    1 poeng
  36. Er klar over at Bergans skriver regnjakke. Men jeg tror ikke dette er noe annet enn et forsøk på segmentere lineupen sin, så ikke billige produkter skal spise seg inn på de dyrere. Ser ingen ting teknisk som skiller denne fra andre skalljakker. Helt enig i at Microlight er super jakke!
    1 poeng
  37. Jeg har sett dette med "regnjakke", men tillater meg å ta det med en VELDIG god klype salt inntil noen kan fortelle meg hva som eventuelt skulle utgjøre denne forskjellen. Det er en helt typisk 3-lags jakke med den "gamle" dermizax membranen og helt vanlig skalljakke inner- og ytterstoff. Den er bygd opp akkurat som en vanlig skalljakke, og jeg har aldri sett noen annen produsent bruke denne distinksjonen på 3-lags plaggene sine. Den nye dermizax membranen "NX" puster dog en god del bedre enn den gamle. I alle fall på papiret. Jeg tipper dette har alt med å gjøre med at Bergans helst vil at du kjøper en av de dyrere skalljakkene deres (også?). "Åja, det er bare en regnjakke? Best å kjøpe en av de dyre skalljakkene da."
    1 poeng
  38. Regntøy har vel sjelden utlufting under armer osv? I regnvær må man regne med å bli våt uansett Og da er kunsten å alltid ha ett tørt sett med klær. Også ta på det våte/svette tøyet neste morgen når man skal ut og gå igjen. En annen ting om svetting, så er det viktig å avpasse tempoet så man ikke blir så veldig svett. Jeg snakker av høyst relevant erfaring her Men nå er vi inne på helt andre ting.
    1 poeng
  39. Bergans superlett jakke er mellom anna ei slik jakke ein ofte kan finne på outlet til fin pris
    1 poeng
  40. Sommerens eventyr fant sted i Børgefjell. En turrapport i 3 deler etter to måneder på tur har nå vært gjennom trykken. http://teltlivet.no/2016/09/15/en-sommer-i-borgefjell-to-maneder-pa-tur-del-1/
    1 poeng
  41. Når du er på tur med barn så er det viktig å ikke gå for langt. Barn blir vanligvis ikke trette i beina, men de blir trette i hodet. Pass på å holde humøret oppe, at det skjer noe er viktigere enn å gå. Barn setter pris på å ha sine egne ting og det største på turen er ofte å sove i telt. Jeg kjøpte en barnesovepose på Jysk og den ble brukt av begge barna mine. Det er 5 år mellom dem. Jeg brukte ofte sykkel med tilhenger og syklet på anleggsveiene innover i fjellet i Sirdal - Ådneram området. Når minstemann satt i hengeren så var storebror stor nok til å bruke sin egen sykkel. Å fiske og å steke fisk, eller pølser, på bål er også veldig spennende. (Vi fikk ikke så mye pølser med fiskestang så de måtte vi ta med hjemmefra.) Jeg kjøper ikke grillpølser, det er det verste turproduktet jeg kan tenke meg, men skikkelige gammeldagse kjøttpølser derimot. Jeg synes Gilde sine kjøttpølser er best, men det er en smaks sak. Pass bare på at du ikke kjøper pølser med syntetisk pølseskinn. Det smelter på pølsene og er nesten umulig å få bort. Skikkelige kjøttpølser stekes til skinnet er sprøtt og sprekker. Da er de stappfulle av saft og smak i motsetning til grillpølsene som ikke smaker noe som helst, knekker i to eller revner på langs når de blir satt på en pinne, og som oftest blir de brent til det ugjenkjennelige og havner alle andre steder enn i magen. En annen ting som er veldig godt er seigmenn stekt på bål. Stikk en pinne gjennom dem og varm dem over bålet til rett før de smelter. Da smaker de mye mer. Marshmallows er fy fy hos oss. Noe riktig svineri å ha med på tur. Det klistrer seg på klær, sko, telt og alle andre steder hvor det ikke hører hjemme, og så er det litt for amerikansk for meg. En annen ting som er populært er å lage muffens på bålet. Kjøp en pose eller en pakke som inneholder alt som trengs og så blander / rister du deigen i en flaske. Så tar du en gryte og dekker bunnen med sand eller småstein, ca. 2 - 3 cm. Så setter du muffensformene med innhold i gryta, legger på lokk og setter gryta på bålet. Pass på at formene ikke har kontakt med metallet i gryta for da blir de brent. 5 - 10 minutter og du har nystekte muffens.
    1 poeng
  42. Plaster i diverse str, fyrstikker, tennbriketter, ørepropper. Natur er fint, men fuglekvitter kl 0400 er noe dritt.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.