Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 29. okt. 2016 i alle områder
-
Personlig har jeg ofte tenkt at det lages utrolig mye ræl som selges "til kvinner" og at dette stort sett går på unødvendige tilpasninger som deretter markedsføres og selges til overpris. Ta eksempel proteinpulver, her kan du få lov til å kjøpe akkurat samme produkt som mennenes, bare tilsatt magnesium og pakket i rosa boks, til dobbelt pris. Når det er sagt så måtte jeg selvfølgelig se om det er finnes noen vitenskapelig grunn til å kjøpe en sovepose som er laget til kvinner, sånn at innlegget mitt ikke bare er en rant fra en som er lei av å skulle kjøpe rosa jenteting og betale dobbelt for det. Teorien går altså på at kvinner fryser mer rundt hoftene og på potene og derfor trenger spesiallagde soveposer for å kompensere for dette, stemmer dette? Svaret er nei. Hvis man vil nyansere litt viser forskning faktisk at kvinner fryser fortere enn menn generelt. Når kroppen blir kald trekkes blodårene i ytre deler av kroppen seg sammen, sånn at kroppen konsentrere seg om å holde de vitale organene varme. Denne prosessen skjer fortere hos kvinner enn menn. Dette vil resultere i at føtter og hender fortere blir kalde og bør være et argument for å kjøpe en varmere sovepose, men dette gjenspeiles allerede i EN systemet. Videre er det sånn at fett isolerer, muskler isolerer og god blodsirkulasjon gjør at man fryser mindre. Dette er selvfølgelig ulikt fra individ til individ. På gruppenivå kan man nok si at kvinner generelt har mindre muskelmasse enn menn og derfor bør fryse mer. Videre har vi gjerne litt høyere fettprosent og bør dermed fryse mindre (men jeg aner ikke om dette holder mål i vårt overvektige samfunn der det finnes rikelig med svært polstrede menn også). Videre har kvinner høyere kroppstemperatur før eggløsing, hvilket vil gjøre at vi fryser lettere da (med mindre man er på hormoner, hvilket veldig mange er). Blodsirkulasjon varierer også fra individ til individ. Videre kan man legge til at fett riktignok isolerer, men siden blodgjennomstrømmingen i fettvev er mindre enn i muskelmasse, vil fettrike deler av kroppen bli noe kaldere. For de som har mye fett på rompa, er det derfor en liten sjanse for at ekstra isolering der vil være bra. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at man ikke bare kan kjøpe seg en ullboxer for å fikse dette problemet. Jeg har også lagt merke til at fett kan samle seg på andre steder enn rompa og hvis dette var et reelt problem burde man lage superdyre soveposer til menn med ølmage også. På bakgrunn av dette mener jeg konklusjonen må bli, at nei, du trenger ikke kjøpe en damepose. Alle disse tingene er individuelle og kommer an på mange faktorer, du bør altså kjenne deg selv og dine individuelle behov og kjøpe en pose som passer til disse, uavhengig av kjønn.7 poeng
-
Anmelder en virkelig god bok på bloggen i dag. Friluftsliv i Finnmark.3 poeng
-
Ble denne "forskningen" på stibruk for eksempel utført på stier der det KUN ble syklet på og KUN ble gått på, først da vil man se den egentlige slitasjen? Er alle bildene med fot og sykkelspor i gjørma egentlig et resultat av at syklene har generert gjørma, med det resultat at stakkarer til fots har blitt nødt til å gå i den etterpå? Hvordan var egentlig stiene i marka før når ingen syklet på de? Å tro at har man regler eller "spilleregler" så vil alle følge den er en utopi. Egoisme kjenner ingen grenser. Se bare på vannskutene, når bruken ble myknet opp ble disse en pest og en plage i enkelte områder. Gjøres det samme med snøscootere har jeg ikke tro på at det blir noe anderledes. Selv med dagens regler kom jeg over et område i vinter der flere scootere hadde kjørt "bajas", lenge! Så selv om det finnes sykler som gjør det mulig å sykle "over alt", betyr ikke at det er automatisk riktig å tillate det.3 poeng
-
Dette er ikke min kopp, men en gave fra meg til en veldig god kompis. Med på nesten alle turene våre hadde vi en fantastisk flott og klok turkompis i hunden Caro. Eg fikk derfor laget en turkopp til kompisen min i anledning storbursdagen hans i år. Produksjonstiden hos kunstneren tok litt tid, så i mellomtiden måtte de dessverre la Caro dø, men han var da over 14 år og hadde i lengre tid hatt økende kroppslige plager. Nå er Caro «i ånden» alltid med på våre turer. Bildene viser originalbilde sammen med den endelige turkoppen.3 poeng
-
Skulle til å si at en gammel regel er at kvinner generelt trenger en varmere pose enn menn, men USSR gjorde en mye bedre jobb. Sånn apropos; fra fuglejakt kjenner man fenomenet "damehagle" som gjerne er lette å bære, men dyrere og brutale i rekylen.2 poeng
-
Ikke kall det hets Martin, da synker debattnivået. Det dreier seg ikke om hva jeg ikke liker, det er det ikke mange som har noen interesse av. Sammenligningen med jegerprøven er irrelevant. Jakt og naturforvaltning har vi ganske god kontroll på og har hatt det i generasjoner med våpenloven i bunnen. Naturen er under sterkt press fra mange interessegrupper, det er meg meg uten hensyn til noen ting. Som du har registrert er jeg ikke alene om å mene at det ikke skal åpnes for nye aktiviteter som vil belaste naturen i nasjonalparkene.2 poeng
-
2 poeng
-
Min 6-åring, hadde noe tynne Thermarest-greier men fikk nettopp Exped Synmat 7 M. Hun ser seg ikke tilbake for å si det sånn! Synes det er ok at hun ligger like godt som det jeg selv gjør på mitt Synmat 9 LW. Kjøp Synmat 7 M så har hun noen år. Buy once. Cry once.1 poeng
-
En kollega av samboeren min har kjøpt en slik "damepose" som det siktes til her. Hun var utelukkende fornøyd med den, og mente at den passet henne bedre enn de tidligere posene hun hadde brukt. Og anbefalte dette til min samboer. Jeg tror ikke hun tenkte på isolasjons punktene, men det var nok med passformen som gjorde utslaget. Uten at jeg spurte noe nevneverdig om hvorfor akkurat denne posen ble anbefalt.1 poeng
-
Lette kropper klarer seg med litt tynnere underlag, men etter at min fireåring fikk prøve 7cm Exped vil ho ikke bruke det tynne lenger Til sommern tror jeg at jeg kommer til å investere i et Exped Duo underlag. Da får begge to god plass og det tar litt mindre plass totalt enn to enkle underlag 😃1 poeng
-
Virker ikke som om hun her i huset plages med at underlaget er for hardt når hun sover på bamse underlag. (har sovet på alt fra steinharde teltplasser ved DNT hytter i høyfjellet til myk lyng. Og ikke minst et par netter på reinlav som var rene svane madrassen) Så sånn sett, så har ikke jeg helt sett poenget med å investere i oppblåsbart enda. Så isolerer jo Bamse helt greit også til 3 sesongers bruk.1 poeng
-
Hun her i huset har tidligere brukt et billig skum underlag med sauskinn. Nå bruker hun Bamse underlag. Har fungert veldig fint. Hun er dog noe yngre enn dine tantebarn.1 poeng
-
Snyltekoppen i standard størrelse (har den store, men den passer ikke like godt i lomma på Ribz'en). Hvorfor... vel, den gjør en utmerket jobb som kopp og jeg ser ikke på sjarme eller tradisjon som en viktig del av koppen.1 poeng
-
Arbeidar sjølv med å få tak i eit par Leki Aergonlite 2, som ser ut som det næraste eg kjem gamlestavane mine. Supplerar desse med eit par Leki Powder basket som dei sel som ekstrautstyr på fjellsport.1 poeng
-
Takk for innspill @Tessatroll Jeg har tidligere bare brukt Leki sine. Lånte. Og jeg brukte hele grepet selv om jeg ikke gikk bratt. Jeg tror jeg må innom forskjellige butikker og kjenne litt på stavene. Noen som kjenner til Fast Bike i Oslo? De selger vel noe annerledes randoutstyr (litt mer ukjente merker?) Jeg trenger randoutstyr men må kjøpe bolkevis, så staver og støvler er førstepri. Da er jeg litt på vei. Og så skal jeg bli rik og ta langfri på vinteren og dra på toppturer hele tiden *drømme*1 poeng
-
Utspillet fra NOTS er like naivt og hjernedødt som argumentene fra politikerne som åpnet for snøscooter kjøringen og i fullt alvor påstod at det bare ville bli kjørt i lovlige løyper. Eller kanskje NOTS er redd for at de skal få ansvaret for ødeleggelsene i naturen og har lagt en strategi for ansvarsfraskrivelse.1 poeng
-
Hva mener du nå? Samtlige tilbud i tråden fungerer som reklame for å hente inn nye kunder/øke salg. Det er jo hele poenget med å ha tilbud. Det er jo også ganske klinkende klart at hvis du abonnerer på en tilbudstråd så må du forvente at tilbud har som hensikt å øke kundemasse og salg. Noen av tilbudene er rettet spesifikt mot f.eks. DNB-kunder eller XXL-kunder. Det er jo også helt klart spesifisert og totalt valgfritt om du vil eller ikke vil henge deg på dette. Det er heller ikke noe i veien for å få venner man vet allerede er DNB/XXL-kunder til å handle for deg. Jeg har via denne siden tråden selv fått info om dette kredittkortet og er personlig strålende fornøyd med å kunne ha handlet flere produkter med denne dealen. I expert sitt tilfelle har jeg også kunnet få tilbud på produkter som aldri ellers selges på tilbud, så det har utelukkende vært en god deal for meg(GPS og elektronikk er vanligvis utelatt fra generelle butikktilbud på sportsbutikker). Hva er det egentlig du prøver å få til? Vil du forby spesialtilbud rettet mot spesifikke kunder her? Voksne folk må kunne forventes å ta beslutningen selv om de ønsker å bli DNB-kunder eller ikke. Ja takk til mer av disse gode tilbudene.1 poeng
-
Noen litt dårlige bilder her nå, så vær forberedt! Etter å ha lagt gulv i baren på Fairmondt Hotel i Lake Louise, ett av Canada's største og mest kjente hoteller i tre dager har jeg fått en ny liten jobb denne uka og neste uke. Så nå jobbes det med bygging og renovering av Johnsten Canyoon i Banff National Park. Her totalrenoveres 3km tursti og det er relativt mye jobb som skal gjøres så vi er 40-50 mann som jobber i små team langs hele stien. Dagene går fort unna, mange tunge løft i 9 timer pr dag, 7 dager i uka (90kr betalt i timen, 0kr i risikotillegg!) og 15min innlagt lønsjpause. Jeg jobber i ett team bestående av mest innfødte (indianere) samt andre Kanadiere, en Australiener, en Amerikaner og ett par Briter. Sjefen min ute i feltet, en av de innfødte kaller vi for "Chief" såklart, en rolig fyr på 50år som har en haug gode historier å fortelle i løpet av dagene vi jobber. Han leder oss da han vet reglene for hvordan man skal ta vare på naturen etter Indianernes gamle prinsipper som står høyt her i områdene. I går sprengte de ut ett ganske stort stykke løst fjell som tok med seg ett titalls grantrær neddover over stien samt ett par tusen steiner av forskjellige størrelser. Jobben vår idag var å rydde den bratte åssiden ned og stien under som ble dekt av rasmassene. Måtte opp å klyve litt og kaste ned/ rulle ned hundrevis av små og stor steiner, sage opp trærene og bære de vekk. Til tider svært tungt arbeid, men svært givende synes nå jeg! Verktøy er det litt dårlig av, idag hadde ett enkelt spett gjort jobben litt enklere med steinene, men det ble med kun ei motorsag til trærene og armer til resten.1 poeng
-
@Wilhelm Advocaat Francke dette var genialt! Skal sende inn og få gjort modifikasjoner på mitt Reinsfjell SL2, så slipper jeg kanskje unna å investere i vintertelt. Usikker på om jeg trenger doble stangkopper og ekstra sett med stenger...1 poeng
-
1 poeng
-
God ide, dette skal jeg jammen tenke på som gave til fruen :-). Sjøl har jeg jo testet "anda" fra forsvaret, som riktignok går litt lengre nedover, men det er uten tvil ett nytteplagg. Eller denne http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=15871601 poeng
-
En flott turrapport som får en til å ville ut på tur. Tror ikke jeg heeeelt har tålmodigheten til denne type tur da. Når du skrev om myr, kratt og ur som gjorde turen tung, så tenker jeg på min egen tur til Mælefjell hvor halve turen var i ganske så tungt, stiløst terreng. Jeg er nok bra bortskjemt til vanlig! Det virket som et sjakktrekk å ta turen på høsten med lite mygg (virket det som) og mindre vann i elver osv.1 poeng
-
Jan Erik Hansen Alder 43 år. Sivilstand: Singel Yrke: Leirskolelærer og friluftslivsveileder Nettsted: http://www.tursiden.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Du har beskrevet mange flotte turer på bloggen din. Har du noen favorittturer som du spesielt vil trekke fram? Det er vel mer eller mindre umulig å ta en tur som er spesiell....Tidligere gikk jeg en del lengre turer og en av de var sommerferien mens jeg gikk på høyskolen i 2008. Jeg startet på Nordkapp, og uten egentlig annet enn veikart og et norgeskart gikk jeg sørover. Jeg kjøpte mat når det var tomt, og handlet der det passet seg. Turen endte opp ved Junkerdalen 2 måneder senere. Det var den første skikkelig langturen. Turer på en 3-4 uker eller mer, der man er i en setting der man kun er på fjellet. Det er det man gjør. Den litt spesielle turformen når man er på langtur. Det er en av de turene jeg husker aller best. Når var dette? Det var mellom andre og tredje året Bachelor friluftsliv? En skikkelig eksamen på barmarks friluftsliv kan man si. Jeg husker også sommeren/høsten 2011 da gikk jeg 3 lange turer på rappen . Bla Nordkalottruta, og over Dovrefjell og i gjennom Femundsmarka. Det var etappevis Norge på langs, men uten å ha en plan med det. Jeg har ikke noe mål for å ta alle etappene egentlig. Tar de godbitene som finnes inn i mellom. Det går mest i telt..? På Finnmarksturen var det stort sett telt. Første hytta jeg var på var Gappohytta i Troms. Eller, Somahytta, Statskoghytta i Reisadalen var jeg også innom. Du nevnte at du jobber ved en leirskole. Hvordan kom du borti dette? Jeg har alltid vært ute og startet med å jobbe litt i fabrikk. Det trivdes jeg ikke med. Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute. Først jobbet jeg i forsvaret noen år. I 2003 startet jeg på lærerutdanning, og først i 2007 bestemte jeg meg for å ha friluftsliv som fast yrke innen 2 år. "Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute." Å jobbe med friluftsliv er ikke det samme som å dra på tur sjøl, det er det selvsagt ikke, for etter jobb har man lyst til å dra på tur selv. Leirskolejobben har sesong på vår og høst, og resten av året jobber jeg frilans med friluftsliv, eller er på egne turer. Så det er økonomi i kommunene der for å støtte opp om leirskoledrift? De fleste kommuner i området har elever på leirskole. Noen kommuner har valgt det bort, og noen benytter andre skoler i Harstad eller ut i Lofoten. Det er en kjent problemstilling at det kuttes, men foreldre kjemper ofte imot og klarer allikevel å få til leirskole for ungene. Så det er sesongarbeid du har der da? Det er deltidsstilling. Jeg jobber over 100% i løpet av sesongen og så er det avspasering på vinterstid. De fleste skolene ønsker å komme på barmark for å bruke det videre i undervisning på skolen. Hvordan erfaring og ballast har ungene? Vi ser at for noen er de kjent med aktiviteter ute, for andre er de ikke så vante. Mange av elevene får prøve nye aktiviteter. Ofte ting de er litt skeptiske til. Noe er for eksempel redd for høyde, og får en god utfordring med å kjøre taubane. Da ser en ofte at de oppdager at de mestrer noe de ikke trodde de skulle greie. Det tror jeg de har stort utbytte av. Det er barn i 12 års alderen så den største læringen er å lære å være vekke hjemmefra. De bor i hytter, 6 stykker i sammen og skal klare å holde orden og rydde og klare å samarbeide hele tiden. Det er det mange som lærer mye av. Samarbeid og å være selvstendig. Interessen du har for friluftsliv. Er det noe som er kommet med årene eller noe som har vært der hele tiden? Jeg har alltid vært ute, rett og slett. Hadde skogen og fjellet rett utenfor huset og sjøen nedenfor. Det var ikke friluftsliv, bare tur i skogen, på ski, i båt, og det som hører til. I ungdommen var det litt mindre turliv et par år. Det vi nå kaller friluftsliv startet jeg vel med da jeg var 18-19 år, og det har bare blitt mer og mer med årene. Jeg hører på dialekten at du ikke akkurat er nordantifra? Ehh nei.. den er ødelagt. Jeg er romsdaling i fra oppveksten i hvert fall. Kan ikke høre at du har nordlandsk dialekt? Nei, overhodet ikke. Jeg er fra ytre Romsdal, ut i havgapet der, der er det litt spesiell dialekt. Da må man legge om enkelte ord slik at folk skjønner hva man sier.. Du flyttet nordover på grunn av friluftsliv og jobb? Ja. Det er nok jobben og naturen som var argumentet for at jeg flyttet oppover i 2013. Var her første gangen i -93 i forsvaret. Naturen hadde mye å si for det. Jobben var en faktor. Trives utrolig godt med å jobbe ute med ungene, og å være ute på tur i Troms. Og avspasering med fri på vinteren hadde også mye å si. Dere har ikke elever på svarteste vinteren? Nei. Det er først uti april mai at vi har fullt kjør. Lang juleferie! Du har en fantastisk flott hjemmeside/blogg. Du har tilpasset deg de nye brukergrensesnittene på en veldig god måte. Når startet du nettsiden? Akkurat den startet jeg i 2010-2011 en gang. La det ut på eget domene den gangen. Tidligere hadde jeg prøvd med gratisløsninger, men de forsvant jo etterhvert og var ustabile. Du er veldig flink til å ta bilder og av veldig god kvalitet. Har du noen triks å dele der? Det er en hobby. Det er interessen for å ta litt bilder av og til. Tipset kan være å være flink til å ta mange bilder og heller plukke ut de tre bildene som ble bra. Det er den taktikken som fungerer for meg. Og så lærer en litt etter litt. Jeg er mye på tur og det er ikke alltid kameraet blir tatt fram. Det er ikke noe jeg gjør for å ha noe å publisere. Jeg har alltid kameraet på hoftebelte på sekken eller lignende slik at jeg har det lett tilgjengelig. Slik sett er det enkelt å få en del bilder. Satt akkurat og kika på bilder, for å se om jeg kunne finne gode bilder av skikjøring, men det var det lite av. Der er det mest bilder fra turen opp, på toppen og så var det ingenting fra kjøringen ned. Da tar snøen og skikjøringen all fokus, så jeg glemmer å fotografere. Driver du med topptur og - vinterstid? Ja, det er det det er mest av vinterstid, topptur. Litt fjellski som dagsturer og noen teltturer også. Påsken i 93 gikk jeg første topptur, og kjøpte telemarkski for dimmepengene vinteren etter, og har bare holdt det gående etterpå. Det er toppturer som er den store lidenskapen om vinteren. Breiplank eller? Ja. Det er alt for bredt! Sjelden nok snø til at jeg får utnyttet skiene helt. Skiene har bare blitt breiere og breiere med årene. Rando eller Telemark? Nå er det rando. En gammel mann må tenke litt på knea. Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen når jeg kjørte hjem fra tur på slutten av sesongen. Måtte knekke opp beina for å komme meg ut av bilen.. Det var ren og skjær slitasje. Telemarkskjøring blir som ettbeins knebøy nedover fjellet. Da kan det bli betennelser etter hvert. "Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen etter tur" Vi leste akkurat om den fisketuren der var ved det røyevatnet der du knakk fiskestanga? En helt utrolig fiskeopplevelse!? Ja. Er en av de som man bare har lest om. Det skjer ikke ofte, men når det skjer så er det artig. Har du noen offisielle eller uofisielle fisketips som duger for deg, når ikke annet duger. 3 tips: Fisken biter når kroken er i vatnet. Den som fisker mye, får mye fisk. Noen gangen blir det bomtur, andre ganger treffer en bettet. Det tredje er variasjon, sakte eller raskt, rolig eller rykkvis, få litt liv i kroken og i fisket. Står du en time og ikke får et napp, så hjelper det ikke å stå en time til og gjøre det samme, man må variere. Vi snakker litt om løst og fast og kommer inn på dette med pakking av sekk. Jeg har ikke tung sekk når jeg drar på tur. Den ligger på rundt 10-12 kg når jeg skal avgårde på en 3 dagers tur. Da er det ikke så mye å spare på å legge igjen telt og sovepose i basecamp f.eks. Bruker du lettpakkerutstur på vintertur også? Vil ikke si at jeg bruker lettpakkerutstyr, det er mer det at jeg har lite med meg. Der jeg sparer mesteparten av vekta er å ikke ha med så mye. Det jeg har med på tur er ikke "ultralight". Det har som regel ikke god nok holdbarhet. Jeg går for det som er hakket opp. Det er ikke utstyret for å reise til Svalbard og heller ikke den aller kraftigste typen, men f.eks. AR serien til Arcetryx er lett og passe robust. Den fungerer godt for meg. Jeg bruker samme jakken sommer og vinter. Når jeg velger utstyr er allsidigheten et viktigere kriterie før vekt og alt det andre. Så lenge jakken er solid nok og man har noe varmt under går det bra. Vi fortsetter praten om både turplaner og annet, men til slutt kan jeg ikke annet enn ønske takk for praten, og så får vi se om vi treffes over en kaffekopp ved anledning!1 poeng
-
Jeg har sverget til tursaga fra biltema i flere år. Billig og god, men den kan ha litt lett for å brekke i plasten ved bladfestet. Etter å ha fulgt denne tråden, ble jeg nysgjerrig på sagene fra sagene fra SIlky. Jeg slo til og bestilte en Super Accel 21 fra ebay. Prisen ble rett under 300,- inkludert porto. Turen fra Japan tok ikke mer enn 10 dager og i dag lå den i postkassa. Jeg må si det var klasseforskjell i forhold til saga fra Biltema. Byggekvaliteten var en helt annen og det var omtrent som å sage i smør når jeg tynnet litt smågran med en diameter på opptill 8-10cm. Saga imponerte såpass at det nå i kveld ble et nytt besøk på ebay hvor en Silky Gomboy 270mm ble bestilt. Prisen på denne ble 315,- inkl porto.1 poeng
-
Det ble en flott helg værmessig, men lørdag gikk dessverre til jobbing for min del. Søndag derimot, fikk jeg en flott tur i strålende solskinn på flatt hav, med nytt padlebekjentskap. Vi fant mye å se på både over og under vann, så det ble en innholdsrik tur. Du finner den i bloggen HER.1 poeng
-
Tror nesten brenneren er mer viktig enn selve panna hvis du steker mye. En brenner med stort brennerhode som wisperlite eller BRS sin billigvariant gjør det mulig å steke på tynnere panner. Kombinerer du en slik brenner med IKEA panna har du ett oppsett for skikkelig matlaging. En typisk bråkebrenner eller tilsvarende, og du vil aldri bli fornøyd med stekepanna uansett merke1 poeng
-
@Kjellis@Torodd Kristoffersen Kom vel på ca kr 1500, så de er ganske billige vil jeg si. Ellers ser dere hva hun skulle ha for de forskjellige justeringene i skjermbildet. De gjør en veldig fin jobb, og det er ingen av modifikasjonene der man kan se at det ikke er en del av det originale teltet. Hvis man ser bort i fra at det er rødt da…1 poeng
-
Tidlig opp i dag, søndag, for en formiddagstur til Sveio og frokost utendørs. Det er tydelig høst.1 poeng
-
Jeg var på tur i området for to ukers tid siden. Vi gikk opp fra Fondsbu og inn Vennisstøldalen i retning Yksendalsbu og campet to netter mellom to fine små vann etter ca 4 km gange. Vi var en gruppe som gikk sammen med mål om å ha opplæring i friluftsliv og kløving med hund. Jeg hadde med mine to jenter på henholdsvis 10 og 12 år som klarte turen greit. Det er litt tung stigning det første stykket opp fra Fondsbu, men så er det bare godt å gå innover dalen og ned til der vi campet. Tror det vil gå greit med 7-8 åringer med passe tempo og antall pauser. Det er ellers mye ur i området, så det er relativt tunggått terreng, selv langs stien videre innover. Men et fint område for både lek og utforsking rundt leiren og videre innover. Litt bilder av leirplassen: Leiren lå der den røde prikken angir, på landtangen mellom to vann noenlunde midt i bildet.1 poeng
-
1 poeng
-
#nattinaturen tur til Liervatnet i Sveio. Jeg måtte tilbake til all soppen jeg dro i fra sist helg. Den smakte godt!1 poeng
-
Jeg jobbet i en naturbarnehage i to år. Hadde barn fra 3 til 6 og gikk på tur minst to ganger hver uke, nesten uansett vær. Var lite overnatting selvfølgelig, men noen av de yngste hadde fortsatt ikke avvendt seg med å sove på dagen. De lagde vi en liten gapahuk med en tarp hvis det regnet, ellers sov de bare under åpen himmel. Vi brukte reinsdyrskinn som underlag og sovepose. Det viktigste er som sagt tidligere motiverende voksne. Voksne som har det bra på tur. Det er viktig å holde seg tørr og varm. Ta deg tid til å løfte på stener og lete etter småkryp. Lær deg gjerne litt fakta på forhånd, forbered deg på turen slik at du kan svare på eventuelle spørsmål. Ta gjerne med forstørrelsesglass, en boks å samle ting i og lignende. Husk at det å oppleve naturen er mye viktigere enn å komme frem til destinasjon. La barna få velge hastighet. Min erfaring angående klær er å ha skikkelige klær. De fleste i barnehagen hadde vanlig oljeregntøy, det fungerte helt greit, men de barna som hadde gore-tex eller reimatec hadde det enda bedre. Isbjörn of sweden lager fantastiske klær. Dyrt selvfølgelig. Ta alltid med et ekstra skift eller to, barn har en tendens til å rulle rundt i enhver sølepytt. Ikke bruk gummistøvler om vinteren. Gode vanntette fjellsko. Tar du med deg flere barn i ulik alder, vil du oppleve en enorm forskjell i selvmotivasjon, hastighet og pausebehov. Noen barn liker å bare løpe rundt og bruke kroppen, andre snegler seg avgårde og skal titte inn i alle små busker, plukke bær, samle på stener osv... Alle er forskjellig, og ingenting er feil. Tilpass turen så godt som mulig slik at alle har det bra. Noe som kan være ufattelig vanskelig av og til... Mat er viktig. Vi hadde stor suksess med å la barna få være med på matlagingen, endten det var i forkant i barnehagen, eller på selve turen. Mye av det dere finner underveis på turen kan også brukes i maten (bær, sopp, gaukesyre, nyskudd på furu ++) avhengig av sesong. Jeg er ikke glad i å stappe snop i munnen på barn, eller generelt bruke snop som motivasjon. Å si "dere får sjokolade når vi kommer frem" ødelegger litt, synes jeg. Det tar vekk naturen fra turen. Da blir det viktigere å komme frem enn å se og oppleve naturen underveis. Angående kniv, har jeg erfaring med at det går fint ned i to-årsalderen. Så lenge du passer på og kniven ikke blir for skarp og spiss. Det finnes barnekniver med butt ende som er veldig greit. Det er ikke farlig å skjære seg litt i fingeren. Det hjelper fryktelig mye å være to voksne, og ikke bare én. Da er det lettere å få igang bål, sette opp telt, fordele seg hos de raske og trege barna, og som voksen blir det mye mindre stress når du ikke trenger å ha 100 % oversikt hele tiden.1 poeng
-
Når du er på tur med barn så er det viktig å ikke gå for langt. Barn blir vanligvis ikke trette i beina, men de blir trette i hodet. Pass på å holde humøret oppe, at det skjer noe er viktigere enn å gå. Barn setter pris på å ha sine egne ting og det største på turen er ofte å sove i telt. Jeg kjøpte en barnesovepose på Jysk og den ble brukt av begge barna mine. Det er 5 år mellom dem. Jeg brukte ofte sykkel med tilhenger og syklet på anleggsveiene innover i fjellet i Sirdal - Ådneram området. Når minstemann satt i hengeren så var storebror stor nok til å bruke sin egen sykkel. Å fiske og å steke fisk, eller pølser, på bål er også veldig spennende. (Vi fikk ikke så mye pølser med fiskestang så de måtte vi ta med hjemmefra.) Jeg kjøper ikke grillpølser, det er det verste turproduktet jeg kan tenke meg, men skikkelige gammeldagse kjøttpølser derimot. Jeg synes Gilde sine kjøttpølser er best, men det er en smaks sak. Pass bare på at du ikke kjøper pølser med syntetisk pølseskinn. Det smelter på pølsene og er nesten umulig å få bort. Skikkelige kjøttpølser stekes til skinnet er sprøtt og sprekker. Da er de stappfulle av saft og smak i motsetning til grillpølsene som ikke smaker noe som helst, knekker i to eller revner på langs når de blir satt på en pinne, og som oftest blir de brent til det ugjenkjennelige og havner alle andre steder enn i magen. En annen ting som er veldig godt er seigmenn stekt på bål. Stikk en pinne gjennom dem og varm dem over bålet til rett før de smelter. Da smaker de mye mer. Marshmallows er fy fy hos oss. Noe riktig svineri å ha med på tur. Det klistrer seg på klær, sko, telt og alle andre steder hvor det ikke hører hjemme, og så er det litt for amerikansk for meg. En annen ting som er populært er å lage muffens på bålet. Kjøp en pose eller en pakke som inneholder alt som trengs og så blander / rister du deigen i en flaske. Så tar du en gryte og dekker bunnen med sand eller småstein, ca. 2 - 3 cm. Så setter du muffensformene med innhold i gryta, legger på lokk og setter gryta på bålet. Pass på at formene ikke har kontakt med metallet i gryta for da blir de brent. 5 - 10 minutter og du har nystekte muffens.1 poeng
-
På vinteren har jeg stort sett med meg to stk Optimus 111 pakket i en kryssfinér kasse som også inneholder to litersflasker med parafin, halvlitersflaske med rødsprit, trakt, repsett til primus, repsett til utstyr, grytesett, lysestake, stearinlys, utstyr til oppvask og søppelpose. På toppen er det plass til kryssfinérplate som brukes til primusunderlag. I tillegg er det plass til fotposer, øks og annet utstyr som måtte være med. Oppbevaringssystemet mitt er selvfølgelig spesielt og garantert ikke noe for folk flest på tur. Kassen fraktes på hundeslede sammen med det øvrige utstyret jeg har med meg. Kassen gjør at alt holdes fint samlet, kan bæres inn i teltet i ett koli og tåler en trøkk om uhellet er ute under kjøring. Hunder og slede på Rogshåen i Femundsmarka.1 poeng
-
Skal vi se... Dagsturutsyret som er en liten 0,7 dl egale kaffekjele og et solo kokekar med spritbrenner har jeg i en mollebag som alltid er ferdig pakka med det jeg trenger for noen timer ute med tilhørende "varmt i kroppen". Optimus 111 brennern har jo sin egen boks, men har en tøypose som den går nedi. Kaffekjelen jeg bruker til den, en rustfri GSI kjele med enormt lokk, har jeg i en tøypose laget av et bukesebein fra en par med jeans. Trangiasettet kommer jo i en egen pose...men det har ikke vært ute av boden på et tiår...har en trangiaklone some r litt mindre som også har egen pose... Stekepanna har også egen pose... I det hele tatt....pose er stikkordet. Mest for å beskytte alt det andre mot sot, siden det meste av mitt brukes på bål...1 poeng
-
Kjekk langtur i høyden. Lørdagskveld på Blåfjellenden, og jeg så bare fram til en tur over heia til Hunnedalen på søndagen. Det kom kjentfolk. Og i løpet av kvelden nevnte han at han ville over Stutaheia til Lortabu på søndagen. Og at det var dugnadsfolk på Sandvatn, som han kunne ta følge med til Lortabu og videre til Høgaleitet og bilen. Hvorfor i alle dager hadde jeg ikke tenkt på det. Det er selvsagt et problem å komme fra Lortabu til bilen – en mil på vei etter en 6-7 timers tur er ikke kjekt. Men her var jo opplegget klart. En kjapp runde med meg selv og et kjapt spørsmål, var det mulig å slå følge? Det var selvsagt greit med følge over Stutaheia. Dette passet på mange måter bra. Værmeldingen for søndagen var god – sol, men kaldt. Lite vind, og temperaturen ville stige… Jeg hadde jo klaget på at det ble lite langturer. Her ble det mulig med en langtur. Og over Sutaheia, kjempebra. Oppe i heia er det god utsikt. Selv om det ikke egentlig er noen «topp» så ligger mesteparten av landet under og det er mulig å se langt – i alle retninger. Og det er høy himmel, i godt vær. Ikke mye mellom meg og Skaperen. Denne dagen, med kaldt klart vær var sikten formidabel. Det var mulig å se «alt». I denne forbindelse var «alt» også snøhvite topper lengre inne i heia. Et klart varsel om at vinteren er på vei. Vi sto opp mens det ennå var nesten mørkt – rundt syv – halv åtte. Skikkelig frokost og litt rengjøring. Vi kom oss avgårde litt før ni. Nede ved hytta – på 600 moh var det så vidt litt frost enkelte steder. Vi skulle opp til godt over 1000 moh. Det er noen drøye bakker opp mot Svartdalen og fossen. Men da er vi bare halv-veis oppe bakkene. I skyggen var det is og frost. Det ble glatt…. Normalt vil myrene ha frosset forholdsvis fort, siden dette var første frostnatten og med bare så vidt under null, var de fortsatt bunnløse… Det gikk litt sakte i bakken. Et stykke oppover går den merkede stien på venstre siden av et vann, den gamle stien på høyre siden – vi som er eldre, fulgte det gamle tråkk. Oppe over Svartehåla, med god utsikt tilbake, ble vi enige om at Norge er et fint land. Øverst er det mye berg. Det er ikke alltid like lett å se hvor stien går. Det er selvsagt ikke mulig å gå seg vil, i hvert fall ikke så lenge sola skinner. Men i tåke, er det på den annen side enkelt å komme på villstrå. Den dagen var det sol, så det holdt. Heldigvis tørket sola berget. Det var lett å gå, men for egen del var jeg litt usikker på is i de våte skyggepartiene. Jeg gikk forsiktig. Det ble likevel en kjekk tur over heia. Bakken gled lett og vi kom opp til stidelet (omtrent på toppen 1067 moh) i god form. Her kunne vi se ned til Sandvatnhytta. Mitt følge ville inn til hytta, for å hilse på kjente. Jeg tok peiling direkte på Lortabu. Det er en tur på velkjent sti. Her vet jeg hvor tunge bakkene er, og hvor det er mulig å sette beina for å komme enklest fram. Jeg tok igjen et par, og spurte om det var mulig å få skyss til bile. Det var det selvsagt. Nede ved Lortabu skiftet jeg klær, satte meg med litt mat og ventet. Atle kom først. En av folkene som gjør en god innsats på Sandvatnhytta. Jeg kunne kjenne igjen karen fra langt hold. Vi fikk en god drøs i bilen ned mot parkeringsplassen. Les hele artikkelen1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00