Vinnerliste

Jan Erik Hansen Alder 43 år. Sivilstand: Singel Yrke: Leirskolelærer og friluftslivsveileder Nettsted: http://www.tursiden.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Du har beskrevet mange flotte turer på bloggen din. Har du noen favorittturer som du spesielt vil trekke fram? Det er vel mer eller mindre umulig å ta en tur som er spesiell....Tidligere gikk jeg en del lengre turer og en av de var sommerferien mens jeg gikk på høyskolen i 2008. Jeg startet på Nordkapp, og uten egentlig annet enn veikart og et norgeskart gikk jeg sørover. Jeg kjøpte mat når det var tomt, og handlet der det passet seg. Turen endte opp ved Junkerdalen 2 måneder senere. Det var den første skikkelig langturen. Turer på en 3-4 uker eller mer, der man er i en setting der man kun er på fjellet. Det er det man gjør. Den litt spesielle turformen når man er på langtur. Det er en av de turene jeg husker aller best. Når var dette? Det var mellom andre og tredje året Bachelor friluftsliv? En skikkelig eksamen på barmarks friluftsliv kan man si. Jeg husker også sommeren/høsten 2011 da gikk jeg 3 lange turer på rappen . Bla Nordkalottruta, og over Dovrefjell og i gjennom Femundsmarka. Det var etappevis Norge på langs, men uten å ha en plan med det. Jeg har ikke noe mål for å ta alle etappene egentlig. Tar de godbitene som finnes inn i mellom. Det går mest i telt..? På Finnmarksturen var det stort sett telt. Første hytta jeg var på var Gappohytta i Troms. Eller, Somahytta, Statskoghytta i Reisadalen var jeg også innom. Du nevnte at du jobber ved en leirskole. Hvordan kom du borti dette? Jeg har alltid vært ute og startet med å jobbe litt i fabrikk. Det trivdes jeg ikke med. Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute. Først jobbet jeg i forsvaret noen år. I 2003 startet jeg på lærerutdanning, og først i 2007 bestemte jeg meg for å ha friluftsliv som fast yrke innen 2 år. "Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute." Å jobbe med friluftsliv er ikke det samme som å dra på tur sjøl, det er det selvsagt ikke, for etter jobb har man lyst til å dra på tur selv. Leirskolejobben har sesong på vår og høst, og resten av året jobber jeg frilans med friluftsliv, eller er på egne turer. Så det er økonomi i kommunene der for å støtte opp om leirskoledrift? De fleste kommuner i området har elever på leirskole. Noen kommuner har valgt det bort, og noen benytter andre skoler i Harstad eller ut i Lofoten. Det er en kjent problemstilling at det kuttes, men foreldre kjemper ofte imot og klarer allikevel å få til leirskole for ungene. Så det er sesongarbeid du har der da? Det er deltidsstilling. Jeg jobber over 100% i løpet av sesongen og så er det avspasering på vinterstid. De fleste skolene ønsker å komme på barmark for å bruke det videre i undervisning på skolen. Hvordan erfaring og ballast har ungene? Vi ser at for noen er de kjent med aktiviteter ute, for andre er de ikke så vante. Mange av elevene får prøve nye aktiviteter. Ofte ting de er litt skeptiske til. Noe er for eksempel redd for høyde, og får en god utfordring med å kjøre taubane. Da ser en ofte at de oppdager at de mestrer noe de ikke trodde de skulle greie. Det tror jeg de har stort utbytte av. Det er barn i 12 års alderen så den største læringen er å lære å være vekke hjemmefra. De bor i hytter, 6 stykker i sammen og skal klare å holde orden og rydde og klare å samarbeide hele tiden. Det er det mange som lærer mye av. Samarbeid og å være selvstendig. Interessen du har for friluftsliv. Er det noe som er kommet med årene eller noe som har vært der hele tiden? Jeg har alltid vært ute, rett og slett. Hadde skogen og fjellet rett utenfor huset og sjøen nedenfor. Det var ikke friluftsliv, bare tur i skogen, på ski, i båt, og det som hører til. I ungdommen var det litt mindre turliv et par år. Det vi nå kaller friluftsliv startet jeg vel med da jeg var 18-19 år, og det har bare blitt mer og mer med årene. Jeg hører på dialekten at du ikke akkurat er nordantifra? Ehh nei.. den er ødelagt. Jeg er romsdaling i fra oppveksten i hvert fall. Kan ikke høre at du har nordlandsk dialekt? Nei, overhodet ikke. Jeg er fra ytre Romsdal, ut i havgapet der, der er det litt spesiell dialekt. Da må man legge om enkelte ord slik at folk skjønner hva man sier.. Du flyttet nordover på grunn av friluftsliv og jobb? Ja. Det er nok jobben og naturen som var argumentet for at jeg flyttet oppover i 2013. Var her første gangen i -93 i forsvaret. Naturen hadde mye å si for det. Jobben var en faktor. Trives utrolig godt med å jobbe ute med ungene, og å være ute på tur i Troms. Og avspasering med fri på vinteren hadde også mye å si. Dere har ikke elever på svarteste vinteren? Nei. Det er først uti april mai at vi har fullt kjør. Lang juleferie! Du har en fantastisk flott hjemmeside/blogg. Du har tilpasset deg de nye brukergrensesnittene på en veldig god måte. Når startet du nettsiden? Akkurat den startet jeg i 2010-2011 en gang. La det ut på eget domene den gangen. Tidligere hadde jeg prøvd med gratisløsninger, men de forsvant jo etterhvert og var ustabile. Du er veldig flink til å ta bilder og av veldig god kvalitet. Har du noen triks å dele der? Det er en hobby. Det er interessen for å ta litt bilder av og til. Tipset kan være å være flink til å ta mange bilder og heller plukke ut de tre bildene som ble bra. Det er den taktikken som fungerer for meg. Og så lærer en litt etter litt. Jeg er mye på tur og det er ikke alltid kameraet blir tatt fram. Det er ikke noe jeg gjør for å ha noe å publisere. Jeg har alltid kameraet på hoftebelte på sekken eller lignende slik at jeg har det lett tilgjengelig. Slik sett er det enkelt å få en del bilder. Satt akkurat og kika på bilder, for å se om jeg kunne finne gode bilder av skikjøring, men det var det lite av. Der er det mest bilder fra turen opp, på toppen og så var det ingenting fra kjøringen ned. Da tar snøen og skikjøringen all fokus, så jeg glemmer å fotografere. Driver du med topptur og - vinterstid? Ja, det er det det er mest av vinterstid, topptur. Litt fjellski som dagsturer og noen teltturer også. Påsken i 93 gikk jeg første topptur, og kjøpte telemarkski for dimmepengene vinteren etter, og har bare holdt det gående etterpå. Det er toppturer som er den store lidenskapen om vinteren. Breiplank eller? Ja. Det er alt for bredt! Sjelden nok snø til at jeg får utnyttet skiene helt. Skiene har bare blitt breiere og breiere med årene. Rando eller Telemark? Nå er det rando. En gammel mann må tenke litt på knea. Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen når jeg kjørte hjem fra tur på slutten av sesongen. Måtte knekke opp beina for å komme meg ut av bilen.. Det var ren og skjær slitasje. Telemarkskjøring blir som ettbeins knebøy nedover fjellet. Da kan det bli betennelser etter hvert. "Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen etter tur" Vi leste akkurat om den fisketuren der var ved det røyevatnet der du knakk fiskestanga? En helt utrolig fiskeopplevelse!? Ja. Er en av de som man bare har lest om. Det skjer ikke ofte, men når det skjer så er det artig. Har du noen offisielle eller uofisielle fisketips som duger for deg, når ikke annet duger. 3 tips: Fisken biter når kroken er i vatnet. Den som fisker mye, får mye fisk. Noen gangen blir det bomtur, andre ganger treffer en bettet. Det tredje er variasjon, sakte eller raskt, rolig eller rykkvis, få litt liv i kroken og i fisket. Står du en time og ikke får et napp, så hjelper det ikke å stå en time til og gjøre det samme, man må variere. Vi snakker litt om løst og fast og kommer inn på dette med pakking av sekk. Jeg har ikke tung sekk når jeg drar på tur. Den ligger på rundt 10-12 kg når jeg skal avgårde på en 3 dagers tur. Da er det ikke så mye å spare på å legge igjen telt og sovepose i basecamp f.eks. Bruker du lettpakkerutstur på vintertur også? Vil ikke si at jeg bruker lettpakkerutstyr, det er mer det at jeg har lite med meg. Der jeg sparer mesteparten av vekta er å ikke ha med så mye. Det jeg har med på tur er ikke "ultralight". Det har som regel ikke god nok holdbarhet. Jeg går for det som er hakket opp. Det er ikke utstyret for å reise til Svalbard og heller ikke den aller kraftigste typen, men f.eks. AR serien til Arcetryx er lett og passe robust. Den fungerer godt for meg. Jeg bruker samme jakken sommer og vinter. Når jeg velger utstyr er allsidigheten et viktigere kriterie før vekt og alt det andre. Så lenge jakken er solid nok og man har noe varmt under går det bra. Vi fortsetter praten om både turplaner og annet, men til slutt kan jeg ikke annet enn ønske takk for praten, og så får vi se om vi treffes over en kaffekopp ved anledning!

(For å gjøre turrapporten litt mindre tung å laste er bildene lagt under hver dag) Mandag 19. September: Oppstart fra Katterat stasjon ved Narvik. Vær. 12° og overskyet. Ikke regn Distanse 13 km Rute: *************** Tirsdag 20. September Vær 13° og vindstille. Det kommer noen få regndråper i løpet av dagen. Distanse ca 12 km *************** Onsdag 21. September 12° men økende utover dagen til riktig så varm og fin dag - med sol. Distanse ca 15 km - mesteparten utenfor sti og noe kupert terreng.. Noe stigning på slutten opp mot Lappjordhytta *************** Torsdag 22. September Vær. ca 13°. Helt vindstille og tåke i lavlandet. Skyfritt over 8-900 meter ca.. Distanse ca 17 km *************** Fredag 23. September Vær: Stille og ikke nedbør. Temp ca 12° Distanse ca 20 km *************** Lørdag 24. September Østavind og 11°. Noen skyer og etterhvert noen regndråper Distanse ca 16 km *************** Søndag 25. September 9° og overskyet. Lite vind - men etterhvert noe regn på ettermiddagen Distanse ca 17 km. Korrekt rute omtrentlig inntegnet her *************** Mandag 26. September Varmt - rundt 15 ° . Skyet over ut over dagen Distanse ca 24 km *************** Tirsdag 27. September Ca 12°. Litt tåkeskyer. En regnskur kom midt på dagen, men ellers en fin dag i fjellet Distanse ca 22 km Veien hjem igjen ble uhorvelig lang. Buss til Narvik og buss derifra til Fauske. Det var timesvis med venting på grunn av veiarbeide langs E-6 og jeg var mer eller mindre avsvimt av tretthet når jeg endelig var på hytta. For siste gang. *************** Nå er det "bare" resten av Troms og Finnmark igjen!

Produkt Helsport Reinsfjell Xtrem2 2 Levert av Helsport http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem Fakta fra leverandør Dybde begge fortelt 65 cm Bredde yttertelt 250 cm Høyde yttertelt 115 cm Lengde yttertelt 250 cm Bredde innertelt 120 cm Lengde innertelt 230 cm Høyde innertelt 105 cm Materiale yttertelt: 40D Helsport Superlight 1000 nylon ripstop Vekt telt: 3.500 g Vekt plugger: 150 g Vekt rep. kit: 150 g Fakta fra Fjellforum (Avvik +/-) Lengde innertelt 230 cm (0) Bredde innertelt 114 cm (-6) Dybde fortelt 60/60 cm (-5) Høyde innertelt 109 cm (+4) Høyde til nettinghylle 89 cm Vekt telt i pose 2740 g Vekt stenger i pose 763 g Samlet vekt uten plugger 3503 g Teltet leveres med aluminiumsplugger for 3-sesongsbruk 20 pluggfester ialt, av dem 8 barduner med innflettet refleks Testpersoner @qwer993 (Mann, 187cm) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Vindstabilitet Ventilasjon Detaljer Vekt Pris Beskrivelse av teltet Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et selvstående kuppeltelt egnet for vinterbruk. Teltet har to innganger, to like store fortelt, to ventiler og stormmatter. Teltet har tre stenger, to av dem er parallelle med en tredje overliggende stang kryssende 90 grader. Den kryssende stangen er forhåndsbøyd slik at de to forteltene får ganske rette yttervegger. Teltet skal være beregnet på to personer, men er testet som enmannstelt. Helsports beskrivelse av teltet: "Lett og romslig selvstående telt med to innganger, tilpasset vinterbruk" Testforhold Teltet er brukt av en person over 8 døgn fordelt på to turer på snaufjell. En tur sørover fra Tyinkrysset til Finse med pulk og en rundtur sørover fra Finse og tilbake med ryggsekk. Temperaturer mellom 0 og -20 grader, generelt lite vind og lite snøfall. Sterkeste vind målt ved teltet var 13m/s. Vurdering Reinsfjell X-trem 2 Oppsetting/nedpakking Teltet er enkelt å sette opp. Tre inn alle stengene forbi punktene der de krysser hverandre og ned i sokkene. Stram opp øvre stang og fest i stangkoppen. Stram så opp de to parallelle underliggende stengene og fest i stangkoppene. Stangkoppene har plass til doble stenger og holder bra på stengene. Pakkposene er rommelige og gir enkel nedpakking. Teltet er blitt brukt både med pulkpose og sammenpakket i ryggsekk. Ved bruk av pulkpose er teltet svært raskt å spenne opp og plassere, kanskje raskere enn tunneltelt fordi man slipper den ekstra operasjonen med å strekke ut teltet før man setter plugger. Teltet har reflekser innvevd i bardunene som gir godt gjenskinn i mørket. De fleste bardunene er "dobbelfestede" hvilket gir to bardunfester i ytterteltet pr plugg, og reduserer antallet barduner og flokemulighetene. For å unngå at bardunene floker seg ved pakking er det et strikkoppheng for hver bardun. Jeg synes ikke det var nødvendig å bruke disse strikkene. Bardunstammerene av plast er lette og enkle å bruke. Glidelåsene i ytterteltåpningen har store gripehåndtak som er greie å få tak i med votter. Teltet har to ventiler, en i hvert av de to like ytterteltene. En ventil sitter høyt, den andre lavere. Den høytsittende ventilen har mindre åpning enn den lavtsittende. Etter å ha testet forskjellige plasseringer i forhold til vindretningen synes jeg det var best å vende den ventilen som sitter høyest mot vinden, for å få minst mulig føyke inn i teltet. Ved vindsvake forhold som mye av testingen foregikk under, vil man forsøke å få vinden direkte inn gjennom en av ventilene, kanskje fortrinnsvis den høytsittende dersom vind og føyke skulle tilta. Telter man i terreng med en viss helning og ønsker å sove med hodet høyest, så reduserer dette fleksibiliteten i plasseringen av teltet. Man må da velge mellom optimal ventilasjon og beste liggestilling. Størst fleksibilitet i plasseringen av teltet gir derfor en vannrett teltplass, for eksempel nederst der terrenget har litt stigning mot alle kanter. Etter å ha spent opp og bardunert teltet er det tid for å spa ned stormmattene. Disse har god bredde og sitter godt i snøen. De har innsydde pluggfester som er romslige nok for bruk av ski og som fungerer bra. Å bo i teltet Å komme seg inn i teltet uten av føyka står inn i innerteltet går greit, selv om det er litt trangt når ytterteltåpningen skal lukkes. Etter å ha lempet ting og tang inni teltet er det tid for matlaging. Teltet har to fortelt med forhåndsbøyd stang som gir ganske rette yttervegger for mer effektiv arealbruk. Matlagingen foregår helst i forteltet på lesiden, med glidelåsen i ytterteltet åpnet ovenfra for utlufting av vanndamp. For å få litt ekstra takhøyde for brenneren i forteltet fjerner jeg noen centimeter med snø før jeg plasserer den. Er det lite eller ingen vind kan matlagingen gjerne foregå i forteltet som har høyt plassert ventil for å utnytte den naturlige oppdriften i teltet (konveksjonen), mer om dette under "Ventilasjon". Det er plass til snøhaug, brenner, kokekar, bensin etc i forteltet, i tillegg til en “fettfelle” for matrester. Posene med mat ble det for trangt til sammen med kokesakene, så de ble plassert i innerteltet. Jeg opplevde ingen problemer med å få plass til å utføre de rutinene jeg er vant med fra bruk av tunnelltelt med stort fortelt. Fotgropen måtte jeg droppe, men jeg ble vant til å sitte i innerteltet med bena i kors el.l for å styre brenneren. Alle åpninger inkludert ytterteltåpningene (når åpnet ovenfra) er enkelt tilgjengelig fra sitteplass i innerteltet ved matlaging og snøsmelting. Om man bruker bedding er det praktisk å sette seg rett på denne så er man i gang med matlagingen med en gang. Liggelengden i innerteltet er 230cm med skrå endevegger i både fot- og hodeende. Soveposen jeg bruker er 225cm lang målt på stuegulvet, og jeg opplevde at soveposen subbet mot endeveggene i innerteltet. Når jeg setter meg opp fra liggende stilling prøver jeg å unngå å subbe i den frossne kondensen på innerteltetduken. Det er mulig å ligge diagonalt for å unngå subbingen, men jeg falt ikke helt for denne løsningen. Innerteltet oppleves ellers som rommelig for en-persons bruk. Nettinghyllen som dekker mye av taket er nesten like bred som innerteltet og måler ca 50cm i innerteltets lengderetning. Sittende i teltet kommer hodet i kontakt med nettinghyllen, men så lenge hyllen er tom oppleves ikke dette som å sitte med hodet i taket på innerteltet, men heller å beskytte mot subbing i kondensen som henger i innertelttaket. Uten nettinghyllen oppleves takhøyden i teltet som stor. Døren i ytterteltet kan hektes opp ved å stikke en låsepinne gjennom en bardun-malje. Bruken av maljen fungerer bedre enn en løs hempe fordi det blir mulig å binde opp døren med en hånd (se bilde over). Ventilasjon Under mye av testperioden var det lite vind og - 10C til -20C. Dette er utfordrende forhold når det gjelder ventilasjon i telt. Det blir liten luftgjennomstrømming slik at fuktigheten fra pust og matlaging kondenserer og fryser i teltet før den kan luftes ut. Reinsfjell X-trem 2 har to ventiler, en høy og en lav, begge i ytterteltene. For å sørge for at snøføyka langs bakken i minst mulig grad kommer inn i teltet, plasserer jeg den høytsittende ventilen mot vinden. Koking og matlaging foregår da i forteltet på lesiden, hvor dampen har kort vei ut av teltet. Fordi dampen fra kokingen stiger opp er ikke den lavtsittende ventilen på lesiden til særlig stor nytte i utluftingen. Dampen må i stedet luftes ut gjennom ytterteltåpningen. Denne kan åpnes fra toppen slik at det oppstår en spalte der dampen kan bevege seg ut. Det er nødvendig å trekke glidelåsen ganske langt ned for å få tilstrekkelig stor åpning. En utfordring under bruk viste seg å være at vanndamp kondenserte og frøs til is i glidelåsen, slik at denne etterhvert ble vanskelig/umulig å bevege. Glidelåsen er av en fintannet type noe som antagelig ikke bidrar til å gjøre den spesielt motstandsdyktig mot ising. Fordi man ved matlaging sitter i innerteltet med innerteltdøren åpen, er det vanskelig å unngå at mye av teltet fylles med vanndamp feks ved påfylling av termos. Dette vil man oppleve også når man bruker tunnelltelt med lite fortelt om vinteren, i mindre grad når foteltet har større volum. Jeg opplevde endel ising på de nedre delene av innerteltduken i fot- og hodeenden. En høy og en lav ventil gjør det mulig å få naturlig konveksjon i teltet, det vil si at varm luft stiger opp og ut av den høyt plasserte ventilen, samtidig som kald luft trekkes inn i teltet gjennom den lave ventilen. Men effekten av denne naturlige oppdriften vil motvirkes av at luft trykkes inn gjennom den høysittende ventilen som er plassert mot vinden for å unngå snøføyke. I denne situasjonen ville jeg foretrukket at den lavtsittende ventilen i stedet var plassert høyt på teltet da dette i større grad ville bidra til utluftingen. Den høytsittende ventilen kunne også med fordel hatt større diameter, men jeg antar at konstruksjonsmessige forhold gjør dette vanskelig. Både høyt og lavt plasserte ventiler vil være utsatt for snøføyke. I telt med små forteltet vil ventiler i fortelt generelt havne ganske nær åpningen til innerteltet, også når det gjelder tunnelltelt. Den øvre ventilen i Reinsfjell X-trem 2 sitter ca 20cm fra åpningen til innerteltet så man må passe på å justere de fleksible innerteltåpningene ift føyke. Ved plassering av den lavtsittende ventilen mot vinden drar man i større grad nytte av at varm fuktig luft naturlig beveger seg ut av den høytsittende ventilen på lesiden der kokingen da foregår. Eventuell snøføyke inn gjennom den lavtsittende ventilen på vindsiden kan reguleres med myggnettingen eller lukking av ventilen. Jeg opplevde å få føyke inn gjennom ventilen dersom ventilasjonen skulle være tilstrekkelig, og foretrakk å sette teltets høytsittende ventil mot vinden. Innerteltdørene har 360-graders justeringsmulighet og heldekkende myggnetting, så det er som nevnt stort sett mulig å forhindre at føyka kommer inn i innerteltet. Er det lite vind og forhold for det, er det et poeng å lufte ekstra med ytterteltåpningene for å få ut fuktig luft. Vindstabilitet og styrke Teltet har kraftig 40D nylon ripstop i ytterteltet og tilstrekkelig lange barduner som reduserer muligheten for at pluggene løftes fra bakken. Stormmattene har pluggfester som også er tilpasset bruk av ski. Sterkeste vind på teltet under testingen var 13m/s i kastene. Dette er ikke sterk vind for et telt som dette. Teltet har forutsetninger for stor vindstabilitet, og antas å kunne håndtere det meste av vind. Annet Jeg spekulerer på hvordan teltet ville vært dersom alle tre stengene var forhåndsbøyd. Kunne dette gitt et telt med rettere endevegger også i innerteltet uten at vekten ble nevneverdig større? Men det er mulig dette vil gjøre teltet vanskeligere å spenne opp. Kunne teltet vært levert med snøplugger? 3-sesongpluggene som følger med teltet vil antagelig for de fleste brukere av teltet ikke være spesielt nyttige. Konklusjon Helsport Reinsfjell X-trem 2 er testet under moderat vind- og snøbelastning. Ved vindsvake forhold oppleves ventilasjonen i teltet som utilstrekkelig. Det blir fort behov for å ha ytterteltåpningene åpne selv når det ikke er stille, hvilket ikke alltid er praktisk eller komfortabelt. Det er vanlig at lite vind og sterk kulde gir kondens- og isingsproblemer i telt, men Reinsfjell X-trem 2 kunne nok hatt flere ventiler, for eksempel to til i innerteltet. Dette ville gi bedre ventilasjon når vinden skifter retning, bedre utlufting av damp og større fleksibilitet i plasseringen av teltet ved vindsvake forhold. Ved utlufting av damp gjennom ytterteltetåpningene oppstod betydelig ising i glidelåsene. Glidelåsene er av fintannet type, og glidelås av en grovere type kunne kanskje fungert bedre. Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et solid vintertelt som gir trygge overnattinger i fjellet vinterstid. Det er vindstabilt, tåler snøvekt og har funksjonelle detaljer. Forteltenes størrelse er små sammenlignet med det mange er vant med til vinterbruk, men dette ble ikke opplevd som noen ulempe. Faktisk savnet denne testeren verken større fortelt eller fotgrop, og den gode tilgjengeligheten på alt innhold i teltet inkludert ventiler og ytterteltåpninger gjorde teltlivet effektivt. Hva skjedde med produktet etter endt test? Teltet ble sendt tilbake til Helsport etter testen.