Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 21. okt. 2016 i alle områder
-
3 poeng
-
Fleece - når det blir vått så er det ikkje egna til noko. Laga av kunstfiber som til dømes kan føre til utslepp av masse mikroplast ved vask og bruk. Desse vert i liten grad broten ned i naturen. Egna som inneplagg eller ute når det er tørt. Synes og at det vert slitt fort ned og at det mister isolasjonseffekten fort. Ull - tyngre enn fleece. Mykje varmare når det vert fuktig, basert på eit halvlangt liv i ein vestlandsfjord og eit turliv i vått klima. Ein ullgenser kan du vri opp og den varmare framleis, ein fleecejakke som er våt er bare kald. Bruker aldri fleece på tur lenger. Ull er eit naturprodukt som òg kan komposterast og som ikkje fører til utslepp av mikroplast.3 poeng
-
2 poeng
-
Klart du kan bruke tau fra klatring, men du skal se etter statisk hjelpetau / accessory cord (det som brukes for å lage pussik m.m.). Dette strekker seg minimalt. Disse holder fasong, fliser ikke og er svært slitesterke. Under ett eksempel som kan bestilles på web eller så er oftest det raskeste å stikke innom nærmeste klatrebutikk eller som fører klatreutstyr og som kapper ønsket lengde. 5mm holder 600kg. https://www.oslosportslager.no/produkt/metervare-4-mm-statisk-hjelpetau-metervare-28854.aspx2 poeng
-
Jeg har hatt noen opplevelser av hvor lite både fleece og bomull varmer når det er vått. En høst da jeg var aktiv i Røde Kors Hjelpekorps ble vi kalt ut for å lete etter en rypejeger som ikke kom seg hjem for egen maskin. Dette var i omådet sør og vest for Blåsjø. Vi ble fraktet i båt et stykke og så begynte vi å gå. Jeg var kledd i en vanlig fjellanorak av bomull, en vanlig flanell skjorte og en t-skjorte av bomull. Etter et par timer i et vær som vekslet mellom sludd og regn pluss ganske kraftig vinn var jeg våt til skinnet og så kald på overkroppen at jeg var nødt til å gjøre noe. Jeg tok av meg bomullsplaggene og trakk på meg en tynn fleecegenser og fjellanorakken utenpå. Det tok ikke mer enn en halvtime så var jeg våt til skinne igjen og like kald som berget vi gikk og tråkket på. Nå var jeg nødt til å bruke hodet og fra sekken hentet jeg frem en islender av ull, den gammeldagse typen som sikkert klør for mye for noen. Jeg endte opp med islenderen rett på skinnet, en våt flanell skjorte utenpå den og fjellanorakken ytterst. Dette holdt meg varm hele dagen og langt ut over kvelden selv om også islenderen ble gjennomvåt. En annen opplevelse hadde jeg en gang jeg var på rypejakt i Lyseheiene. Temperaturen lå rundt 0 grader + - alt etter hvor høyt vi var i terrenget og nedbøren vekslet mellom regn og sludd. Etter en stund begynte jeg å bli våt og kald, selv om jeg hadde en tynn ulltrøye inderst. Bommulskjorta jeg hadde over ulltrøya var kliss våt og den ble skiftet ut med en ullgenser som hadde påsydd et blått bomullstoff på utsiden av bærestykket. (Over skuldrene og litt nedover brystet og ryggen.) I følge selgeren var dette bra for å holde vinden ute. Etter en times tid var også denne genseren våt og jeg hadde forventet at den skulle holde meg varm. Det gjorde den også, bortsett fra i de områdene hvor det var sydd på et bomullstoff. Dette våte bomullstoffet trakk faktisk så mye varme ut av skuldrene min at det ble ubehagelig kaldt. Til neste tur var dette stoffet sprettet av og denne ullgenseren har, siden den gaang, berget meg gjennom mange kalde dager i fjellet. Fleece er kjempe når det er tørt og når vekt betyr noe, men som jeg pleier å si, "Det er en grunn til at sauer og moskus ikke har fleece pels".2 poeng
-
[gallery280x280] [album]442[/album] [/gallery] Produkt Lumonite Compass 1000 Levert av Valostore Veiledende pris kr. 1.499 Fakta fra leverandør Vekt: 56 gram (uten batteri) Mål: 103 x 21 x 33 mm Fakta fra Fjellforum Vekt: 134 gram (inkl. batteri og hodebånd) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Robusthet Batterikapasitet Lysfelt Tilbehør Vekt og størrelse Pris Beskrivelse av produktet Compass 1000 er en enkelt konstruert kompakt Led-hodelykt. Det er ingen løse deler, ledninger eller ledd som kan ødelegges. Av/på knappen er tydelig merket med gul farge og trykkes inn for å slå på lykten og holdes inne for å justere styrken. Batteriene byttes ved å skru av enden av lykten. Hodebåndet har gode justeringsmuligheter rundt og over hodet. Lykten kan også brukes med clips på plagg om man ønsker det i tillegg til hjelmfeste eller som håndholdt lykt. Lykten er festet til hodebåndet med en innfestning av gummi. Vinkelen på lykten kan justeres som man ønsker. Testforhold Lykten har vært i bruk i den mørkeste tiden på året her i Finnmark - altså med kun noen få timers dagslys. Temperaturene har vært fra -5 til -38 grader celsius. Noen av turene har vært i sterkt snødrev både på ski og med hundespann. Vurdering Formålet med testen har vært å finne ut hvordan lykten og batteriene ville fungere i vinterkulda når man er ute i timevis på ski eller med hundespann, og til bruk på hyttetur over flere dager. Tester var på forhånd skeptisk til denne type lykt av tidligere erfaring med batterier så eksponert for kulde. Compass 1000 er en enkel lykt å bruke. Av/på knappen er robust gummiert og er lett å bruke med vinterhansker og votter. Ved bruk av større votter kan knappen oppleves mer knotete å bruke og man må lete litt for å treffe og få den trykket den inn. Lykten har vært brukt med vanlig lue og pelslue og hodebåndet har gode justeringsmuligheter i forhold til brukers behov. Til bruken under testforholdene er lykten godt egnet og har ikke vist tegn til svakheter med hodebånd og spenner til justering. Under testturene har lykten holdt seg godt på hodet. Compass 1000 skal tåle fall fra ca. 2 m – under testen har den blitt mistet i gulv flere ganger. Det har ikke vært noen tegn til ytre eller indre skader på lykten. Huset virker å være solid og da det ikke er noen deler som stikker ut som kan ødelegges anslås levetiden å være lang. Lykten er ikke blitt testet i regnvær, noe som vil bli gjort så fort som mulig ila vår/høst sesongen. Batteriene som ble brukt i testen er av typen 18650 fra Olight, 3,6V 3400mAh 12,2Wh og virker å være av veldig god kvalitet og har fungert veldig bra i ekstrem kulde med veksling fra inne temp på +20 grader til å gå ut og være ute i 4-5 timer i temperaturer ned mot -38. Det har ikke vært registrert at lykten har blitt svekket av å bli brukt i perioden med medfølgende batterier. Lykten har i hovedsak vært brukt på lav, medium og høy lysstyrke. På lav lysstyrke holdt de to batteriene på hyttetur i fire dager med veldig mye bruk pga. mørketiden og få timers dagslys. Lykten er utstyrt med markedets kraftigste LED, Cree XM-L2. Lykten gir et godt lysfelt med god bredde. Rekkevidde er ifølge valostore.no oppgitt til 90m. Til snørekjøring, skiturer og hundekjøring og turbruk ellers er lykten godt egnet. Lykten leveres med hodebånd og clips til å bruke lykten på klesplagg i pakken til kr. 999. Om man går opp i pris følger det med alternativer med forskjellig tilbehør. Tester ble tilsendt pakken til kr. 1.499, hvor det i lyktpakken fulgte med i 2 stk. 18650 batterier i tillegg til lader fra Olight. Laderen i pakken er også fra Olight - Omni-dok2 som kan lade opp batterier i forskjellige størrelser. Følger med 12V adapter så kan lade i bilen eller på hytta om man har behov for det. Konklusjon En noe høytpriset lykt i forhold til hvor enkel den er – men man får uten tvil en kvalitetslykt som kan brukes hele året til turbruk. Lykten leverer det produsenten lover og et stort pluss med batteriene den er testet med at den fungerer godt i veldig lave temperaturer. Batteriene kan være noe vanskelig å få tak i på vanlige butikker, men finnes å få kjøpt på mange nettbutikker. Alt i alt har lykten overrasket med sin ytelse og gode lysfelt i tillegg til å være enkel i bruk. Vi er nå i oktober 2017 og lykta har sagt takk for seg - Har vært en robust lykt å bruke og har tålt alt den har vært utsatt for. Dvs inntil den innimellom kunne slutte å virke ved batteribytte for eksempel. Nytt batteri i lykta men kom kun et svakt lys på og man kunne ikke slå av lykta igjen uten å ved å ta ut batteriet. Etter noen forsøk med dette virket plutselig lykta igjen og kunne fungere fint i lang tid etterpå. Skjedde mellom 5-10 ganger i perioden og tenkte ikke noe videre over det inntil i høst hvor man tilslutt ikke kunne få lykta på skikkelig, kun et svakt lys, uten mulighet for å juster styrken og ikke kunne slå av/på lykten med knappen. Etter å ha konferert med Valostore.no som Fjellforum fikk lykten til testing fra fikk jeg vite at det ifølge produsent hadde vært noen lykter med produksjonsfeil hvor dette kunne skje. Fjellforum fikk da tilbud om å teste Compass 1000R som er siste modell og vi kommer tilbake med artikkel om denne lykten i tillegg til Navigator 3000 som også er fra Lumonite. Dette skjedde med produktet etter endt test Lykten har blitt brukt hardt frem til høsten 2017 hvor den tilslutt ble defekt. Men det skal sies at den har utallige timer bruk og kan virkelig anbefales til friluftsfolk som ønsker en lykt som tåler kulde bra, er ukomplisert og har en bra lyskjegle.1 poeng
-
Butikken har fikset de selv med lim, og det var ett annet par av samme model som ble fikset samtidig, så ja, ser ut som det er en defekt, rett og slett.1 poeng
-
En lykt som lyser med omtrent samme styrke nesten helt inntil batteriet er "tomt", er en lykt som har innebygd regulering som kompenserer for at batterispenningen synker etterhvert som batteriet tømmes. Fulladet har Li-ion batterier en spenning på rundt 4,2V, når det er tomt har spenningen sunket til 2,5-2,8V. En lykt som gir svakere lys etterhvert som batterispenningen synker, "mangler" altså den ekstra reguleringskretsen. Batteriene i seg selv har noe innebygget beskyttelse (trykk/temperatur), og kan i tillegg få satt på en liten beskyttelseskrets for å unngå overlading, overutlading og for høy strømlast. Når overutladingsbeskyttelsen slår inn (ved veldig lav batterispenning), trenger man en lader som er intelligent nok til å kjøre en liten ladestrøm inn på batteriet inntil beskyttelsen nullstilles - da kan man lade på normalt vis (CC-CV). For mer om batteribeskyttelse, se: http://www.lygte-info.dk/info/battery protection UK.html Mange lykter har forresten innebygget overutladingsbeskyttelse, og slår seg selv av for å beskytte batteriet når batterispenningen blir veldig lav - i slike lykter kan man vurdere å bruke batterier uten egen beskyttelseskrets.1 poeng
-
Lukter vel ikke godt på føttene etter en stund uansett, så det funker nok helt fint. Men sånt skinn bør ikke brukes som liggeunderlag om du ønsker en god natts søvn...1 poeng
-
Det punktet på denne som er det største usikkerhetsmomentet siden den har ligget lenge i boden er O-ringen nede i koblingen som er på det nest siste bildet. Den er kurant å bytte om den er morken. Videre er det slangen som evt neste punkt. Er disse to ok er det bare å kjøre på! Om ikke piezotenneren virker er ikke det så nøye, fyrstikker funker. Brenneren er på ca 2500W, og siden den har forvarmingsrør, dvs rørbiten som går over brennerhodet, kan du også bruke boks opp-ned på den. Start den vanlig og snu boksen etter ca 1min og det vil bli enda mer fart i den. Dette gjør at den også vil kunne brukes ved lavere temperaturer enn den "Jetboil lignende saken" du har. Det er også mulig å lettere tømme boksen helt når du bruker den opp-ned så du får brukt opp alt. Siden den har et stort brennerhode er den nok god til kokkelering og kan reguleres til alt fra passende småkok til full fres. Har du ikke vindskjerm til den kan du skaffe deg en sånn fra Biltema så den tåler mer trekk. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Vindskjerm-for-kokeapparat-2000033140/ Er vekten innenfor det akseptable har du en god gassbrenner der. MSR Windpro 2 er tilsvarende, og den koster til sammenligning 1199,- så turen i boden har ikke vært bortkastet om du tar den i bruk.1 poeng
-
Ja, det er selvfølgelig korrekt, men @ksverd, som opprinnelig spør er tilsynelatende en dame - neppe med str. 45. Hun sir heller ikke noe om det er NNN eller 75 mm. Så vidt jeg kan se på www.alpha er det NNN, som normalt er smalere enn 75 mm. Biltema har overtrekk til str. 45-46 som vel kunne gå på en 40 - 42? damestøvel??? Jeg ville ta støvelen med på Biltema og sammenligne. Elgen1 poeng
-
1 poeng
-
Fleece i ytterlag/mellomlag kan bidra til å trekke fuktighet utover, og vekk fra kroppen.1 poeng
-
Takker. Har sett litt på biltema o.l. , men litt usikker på dimensjonene de har i sortimentet. Når jeg i tillegg har hørt at dimensjonen bør være nøyaktig den samme, så ville jeg sjekke litt mer først. Så Wurth er i så fall et knalltips hvis de kan skaffe nøyaktige dimensjoner. Takk! =)1 poeng
-
Ankertau fra Biltema. De fins i mange tykkelser og utførelser. Det er døde tau, og de i polyestersilke er glatte og gode å knyte med. http://www.biltema.no/no/Bat/Tau/Fortoyning/Fortoynings--og-ankerline-2000020440/1 poeng
-
Navn: Camp adventure. Burned forest (9) Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-10-20 Innsendt av: Tor inge Camp adventure. Burned forest (9)1 poeng
-
Om man vil unngå å drikke whiskyen rett fra lerka, kan kanskje disse Matterhorn-glassene fra koreanske Tale Design bidra til lindring av postfjelldepresjoner1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg er enig at jakt i dag i Norge er tradisjons- og kulturelt betinget. Vi jakter ikke for å overleve. Når det er sagt så ser jeg ingen grunn til at en populasjon ikke kan beskattes dersom beskatningen er bærekraftig. Jeg ser ingen motsetning mellom en bærekraftig jakt på rype og en bærekraftig jakt på småfugl. Forutsetningen må jo uansett være en forsvarlig utøvelse av jakten, og at man ikke overbeskatter bestanden. Dersom man er prinsipielt motstander av jakt så forholder det seg sikkert annerledes. Men da bør man kanskje være prinsipiell motstander av all jakt? Det blir vanskelig å forholde seg til en selektiv motstand basert på ulike arter som ikke er på rødlisten. Vi kan ikke jakte måltrost for den synger så fint? Men kråker må gjerne skytes? Det gir jo lite mening rent forvaltningsmessig.1 poeng
-
Nå må du ikke beskylde andre for å være usaklige bare fordi de er uenige med deg. Du skriver at vi ikke trenger å jakte fordi landbruket produserer alt vi trenger. Det er etter min mening et feil perspektiv. Vi kan og bør høste av naturen (på en bærekraftig måte) fremfor å produsere maten. Når jeg skyter en tiur så har jeg høstet av et overskudd i naturen, i stedet for å spise en kylling som er oppfostret på kraftfor sammen med en million andre på hundre kvadratmeter... Trost er enormt god mat, og der det er nok av den bør den kunne høstes. Det med svanene har ingen ting med bambifaktor å gjøre. Hadde man åpnet jakt på dem, ville det ikke vært ei svane igjen etter andre jaktdag. De kan fanges med ei kneipskive og en lasso.. Vi som lever nær Oslofjorden vet veldig godt at havet fiskes tomt for torsk. Våre østeuropeiske venner tar opp alt de kan få, og har ingen begrep om minstemål. Der jeg for 10-15 år siden sto helt alene på svabergene, er det nå gjenger på 3-4 stykker på hver fiskeplass, med meitestenger og brislingagn.1 poeng
-
Ut fra tonen i innlegget forstår jeg at Landsem er litt opphisset over dette og da er det jo en viss fare for at det kan gå på bekostning av sakligheten. Når vi beregner om er art tåler jakt eller fiske så pleier vi å støtte oss på vitenskaplige undersøkelser. Allerede på 1970 tallet ropte vitenskapen et varsko angående beskatningen av torsk, både skrei og kysttorsk. Fiskerne derimot mente at det var torsk nok. Den gang opplevde vi at det ikke ble satt inn tilstrekkelige restriksjoner på torskefisket og vi var nær en kollaps i torskebestanden før det ble tatt grep. Det samme skjedde med silden. Det har vert god tradisjon i dette landet å skylde på den eller de som har minst mulighet til å forsvare seg når noe går galt. På 1970 tallet fikk vi en drastisk reduksjon av hummer, og dette merket vi spesielt godt her vest. Da ble det innført forbud mot at dykkere tok hummer. Min kones bestefar var hummereksportør på Kvitsøy. Han kjøpte hummer fra fiskerne og solgte den videre til Skottland og Holland. Noe ble også kokt her og hermetisert for så å bli solgt til utlandet. Mye er tatt vare på etter hans virksomhet og når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma hvert år så kan man forstå at det før eller siden måtte gå galt med bestanden. Men det var sportsdykkerne som fikk skylden. På 1960 tallet ferierte vi på Finnøy, en øy i Ryfylke. Vi kunne fiske så mye fisk vi bare ville og det var stort sett torsken som var mest ettertraktet. Senere fikk vi problemer med kysttorsken, og hva ble gjort? Jo det ble innført fangstkvote for utenlandske sportsfiskere, men yrkesfiskerne , som sikkert fisket tonnevis av kysttorsk hvert eneste år var det visst ingen som tenkte på. I dag er kysttorsken nesten borte, og utenfor Finnøy er du heldig om du får nok fisk til en middag. Og får du noe så er det sikkert uspiselig sei som er proppfull av kraftfôr fra oppdrettsnæringen. Tyskere kommer selvfølgelig hit for å fiske og et av problemene er at de i mange år fikk bruke levende agn selv om dette er forbudt i Norge. Tollerne var mer opptatt av å kontrollere at ikke nordmenn hadde en flaske brennevin eller en pakke danske røde pølser for mye enn å sjekke turistene som kom for å fiske. Turistnæringen tjente nok for mye penger på dem. I dag er vannene her fulle av sørv, en skittfisk som ingen spiser men som er et problem for annen fisk. Miljøkriminalitet, men hvem bryr seg? Bestanden av vadefugler på Jæren er sterkt redusert, en tilbakegang som har pågått i lang tid. Noen arter som det tidligere var mye av her er nå nesten helt borte. Så begynte vipa å forsvinne. Vipa er Jærens nasjonalfugl og helligere enn bibelen for mange. Men hvorfor sliter vipa? Bøndene mener at det er kråka og måken som tar egg og unger og at det er årsaken, men hva om de så litt på seg selv og sin virksomhet? Jæren er et av Norges mest produktive landbruksområder og hvem tør vel å angripe Jærbonden. Vadefugler trenger myr og åpent vann for å kunne hekke og beite og det er det så godt som tomt for på flate Jæren. Når fuglene verken kan hekke eller finne mat så er det en naturlov at de forsvinner, men selvfølgelig får kråka skylda. Kråka er en opportunist som kan leve av det meste og derfor påvirker ikke miljøet dens evne til å leve og formere seg like mye som det påvirker andre mer spesialiserte arter. Kråkebestanden har derfor hatt relativt liten tilbakegang i vårt område og da er det kanskje enklere å angripe den. Måkene her omkring sliter også. Store reduksjoner av noen måkearter og i tillegg er ternene nesten borte. Havet er fisket nesten tomt for industrifisk, lodde, kolmule og tobis. Røkke og co. flytter trålerne sine sør i Atlanteren og når det er tomt her også så seiler de til Antarktis og fisker krill, havets fundament. En konsekvens av dette er at terner og alkefugler langs kysten vår som beiter på denne industrifisken forsvinner sakte men sikkert, og vi kan bare tenke på hva som vil skje når bestanden av krill begynner å bli for lav. Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at havet var utømmelig og det trodde de om hvalen også. I dag vet vi heldig vis bedre. Når Landsem angriper Ola og Kari Rekkehus Dunk og co. så er kanskje ikke dette så veldig feil, men myndighetene støtter seg stort sett på tall fra seriøse forskere. Men vi skal ikke se bort fra at arter med stor "Bambifaktor", som svaner og "sanfugler", har litt vanskeligere for å bli godkjent som jaktbare arter. Det ble en gang fremmet forslag om å åpne for prøvejakt på svaner sør på Jæren, og avisene var fulle av leserinnlegg mot dette. Et annet spørsmål er om vi trenger å jakte på disse artene. Landbruket produserer den maten vi trenger så mesteparten av den jakt som foregår i landet vårt er vel stort sett fornøyelsesjakt og ikke jakt for å overleve. Det er også en myte at naturen må jaktes på for å være i balanse. Naturen balanserer seg selv ut fra de forutsetningene den har for å opprettholde en eller flere bestander av ville dyr i et område.1 poeng
-
Ble en siste tur opp i høyfjellet før de blir kranset inn i nysnø tenker jeg. Turen gikk denne gangen til Moskenes, Lofoten Forsfjorden og Vindstad i bakgrunnen Hermanndalstinden i bakgrunnen. Vest-Lofotens høyeste Tennesvatnet. Her ligger også Munkebu (dnthytte) på andre siden. Turfølget ble brukt som modell store deler av turen. Ble litt Nordlys etter mye venting. Morgenfrost med egg og bacon Sjelden det er blikkstille i Lofoten Toppen av Hermanndalstinden med Vestfjorden som bakgrunn. Hånden min er virkelig ikke så liten.. Tenker vidvinkelobjektiv har noe med effekten å gjøre.1 poeng
-
1 poeng
-
Kan jeg foreslå at du leter frem bildene fra turen og skriver en liten turrapport her på forumet? Kanskje en gjenoppleving av turen kan kurere noe av fjell-lengselen? Jeg kan i hvert fall skrive under på at det er bemerkelsesverdig hvor mye man glemmer med årene - og mye av det jeg skrev i turrapporter for 10 år siden er glemt - og litt morsomt å gjenoppleve i dag ved å lese det..1 poeng
-
Dette blir å spore av litt, men når man først har Photoshop så kan det være lurt å utforske litt med lagdelte bilder og verktøyene History Brush og de ulike Healing Brushene. Her er ett testbilde jeg tok for noen år siden da jeg tok med meg noen lommelykter opp i Nævra mellom Trondheim å Stjørdal. Bildet ble tatt med ett fullformatkamera, men med ett DX-objektiv. Orginalbilde Klippet og justert på, målet var å få ett bilde som skal se justert ut, målet mitt var å få ett litt eventyrlignende bilde. Ettersom bilde manglet litt eventyr lånte/stjal jeg noen trollbilder fra nettet. Resultat Ett annet eksempel av bildene jeg har tatt, men nå begynner det å bli mye manipulering her! (tatt i gamle Trondheim Kommunehus)1 poeng
-
Takk for det Stein! Jeg er jo ikke utdanna innen dette, heller har jeg ikke hatt noen som har lært meg det så dette er vel min egen vei å gå. Ser jo videoer på youtube av andre løsninger, både enklere og vanskeligere så det er jo relativt lett å lære seg ting idag når det ligger så utrolig mye hjelp der ute på nettet. Om du sliter med nicket, forstår jeg hvem det er snakk om om man bare skriver throneimr eller no sånt1 poeng
-
Flotte bilder Hermansen og Heriks! Har eksperimitert endel med stjerne/nattbilder, og finner ut at her har jeg mye å lære! Det er ikke enkelt og jeg må stadig prøve nye teknikker både med selve forotgraferinga ut i feltet for så å sitte i noen timer på Photoshop etterpå. Det er moro når man får det til, men samtidig vet jeg at nytt/annet utstyr/objektiv hadde kommet godt med. I bildet her bruker jeg ett 12-24mm F4.5 objektiv, langt fra ideelt for nattbilder. Her er ett bilde jeg var sånn passe fornøyd med, dog det vises at det er redigert/satt sammen av flere bilder er det det beste jeg har klart med utstyret og teknikken jeg kan. Bildet har jeg fått solgt til pris som finansierte turen og mange flere! Orginalbilde For å 'jukse' meg litt til at bilde skal se bedre ut enn ett bilde med høy ISO tok jeg to eksponeringer, ett for landskap (4min lang eksponering med 400ISO) og ett for stjernene ISO 2000, 30 sek. Jeg gjør dette rett og slett fordi at ett helt bilde med 2000ISO ser mye mer støyete ut enn hvis jeg har ett bilde hvor det er kun stjernehimmelen som er i 2000ISO. Man kan alltids fjerne støy i mange forskjellige programmer, men her har jeg ikke valgt å gjøre det da jeg synes jeg mister for mye detaljer om jeg fjerner litt støy. Så ble det justeringer av hovedsaklig lys/høylys av hvert enkelt bilde i Lightroom helt til jeg mente de kunne passe sammen. Jeg la inn bildene i Photoshop og satte de sammen med History Brush Tool. Man må kanskje gå litt fram og tilbake da kanskje ikke bildene stemmer helt overens den første, andre eller tredje gangen. Etter at de to bildene var satt sammen gikk jeg tilbake til Lightroom og redigerte ut versjonen som jeg tilslutt ble fornøyd med før jeg gikk tilbake til Photoshop å redigerte enda litt mer. Selve lysene i Sunndalsøra var vanskelig å få til uten at jeg ødela lyset i resten av bildet, så jeg måtte redigere ett nytt bilde der jeg kun fokuserte på Sunndalsøralyset og satte det inn i hovedbildet helt til slutt. Jeg prøver å gjøre minimale justeringer på bildene, men på stjernebilder må jeg alltid eksponere opp bildene ganske mye. Temperatur/farger er også noe jeg ofte forandrer endel på. Orginalbildene til venstre. Ferdig redigert bilde i Lightroom midt i. Ferdig satt sammen bilde i Photoshop til høyre. Mest tid ble brukt etter denne første prosessen og fram til hovedbildet som du så først i innlegget her. Med ett slikt objektiv har jeg enda ikke klart å fått noe bedre bilder av Melkeveiens senter enn noe som det her.1 poeng
-
Navn: UTE avdelingen - uteliv hele året! Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-07-02 Innsendt av: UTE avdelingen Vi gir ut video hver eneste onsdag klokka 10 - fra våre friluftseventyr. Her får du en bitteliten smakebit - fra alle årstider. UTE avdelingen - uteliv hele året!1 poeng
-
Heisann. Ja den kostet opprinnelig 3999kr der, men klarte å krangle meg ned til 3749kr etter jeg sa at jeg kunne få den mye rimeligere på nett. Jeg ville nok kunne spart noen kroner ekstra på å bestille, men når jeg ikke vet nøyaktig hva jeg er ute etter, så jeg setter pris på å ha en fysisk butikk hvor man se og sammenligne produktet, få det med seg med en gang, og eventuelt returnere uten å gå via post hvis det er noe. Betaler gjerne litt ekstra for den servicen. Blir litt urettferdig å sko seg på dette, for så å bestille det hos en konkurrent, men vet at mange gjør det. Er de derimot utsolgt og må bestille det inn, så får de ikke noe mellomlegg fra meg, da har de ikke levert en tjeneste som tilsier at de fortjener mellomlegget.1 poeng
-
Tittel på filmen: Skogtur, eller: Den lange rusleturen som ble kort. Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 02 august 2015 - 21:13 Hr Av: rayun Kort beskrivelse: En planlagt spasertur fra Løken til Sjusjøen. Her kommer videofilm fra min planlagte spasertur fra Løken i Aurskog-Høland til Sjusjøen Pinsen 2015. Det gikk ikke helt som planlagt, men dette kan det leses om i posten: Den lange rusleturen som ble kort. Snurr film. View Video1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00