Vinnerliste

Topptur til Mt. Norquay East (2435m) Distanse: 5,9km | Høydemeter: 890m | Tid: 4 timer tur/retur Ny fin dag i Rocky Mountains så etter ett jobbintervju på morgenkvisten var det klart for å prøve seg på Mt. Norquay, ett kjent fjell her i Banff som er relativt enkelt, på sommers tid. Snøen lå helt ned til parkeringa, men det hadde smeltet noe i slalombakkene opp til 2000m slik at det gikk greit å gå rett opp. Stien derrimot gikk opp driftsveien, og det er selvsagt stiene du egentlig skal gå her i Nord Amerika, går du utenfor kan det bli dyrt, spesielt hvis det står skilt om det i tillegg. Rundle Mountain (2949m) ruver sør for byen Banff Opp stien ovenfor skiheisen ble det brattere Jeg gikk opp mot ei tydelig renne ovenfor den øverste skiheisen, hvor det sikkert går greit å komme seg opp på sommerstid. Her var det masse is og snø på svaberg så jeg fortsatte en av flere bratte stier som går på langs. Under en av de høye klippestupene kom det en klatrer ned til meg. Han kunne informere meg om at området er stengt da de driver med sikring av fjellet og at det kommer steinras her om en time. Det skal til og med ha stått ett stort skilt lengre nede hvor stien begynte. Jeg informerte da hvor jeg hadde gått, for jeg har selvsagt ikke gått stien som "alle andre" går. Jeg fikk til å med sagt at jeg var nordmann, å da var jeg unnskyldt nok virket det som. Etter en samtale over radio til de andre klatrerne som hang i klippene lengre over stanset de arbeidet og sa at jeg burde få fortsette når jeg først hadde kommet så langt på slikt snøføre i bratta. Passerte ei ny sperring før jeg prøvde meg opp ei ny renne, denne var også alt for glatt så måtte opp på ryggen på motsatt side for å plukke høydemetre igjen. Jeg fikk lov til å passere sperringene om jeg gikk fort! Bratte nordøstsiden av Mt. Norquay med Banff i bakgrunnen Det nærmeste luftig klyving jeg kom var oppover langs denne hylla Det nærmeste klyving jeg kom var da jeg måtte gå på langs ei hylle under ett av de høye stupene. Veldig fin sti dette, dog snø og is gjør det glatt og noe mer utfordrende på den her årstiden er det sikkert helt fint på sommeren. Dette partiet var forøvrig sikret med ett tau man kunne holde seg fast i om man ønsket det. Mot toppen av ryggen økte snømengden på, samme som gårsdagens tur ved Lake Louise. Endel ekle steiner som jeg ikke så under snøen, så det tok tid å komme seg opp til den første toppen. Her ble det også en kort men fin klyvetur opp en 15meter før toppen av en fortopp til Mt. Norquay East som ikke vistes på kartet. Ett lite klyveproblem opp til fortoppen, men mange gode tak her selv om det var noe is og snø. Profil av fortoppen (2425m) sett fra hovedtoppen Fotspor over fortopper med Mt. Rundle i bakgrunnen Knapt noe klyving opp til hovedtoppen, men mye løsgrus og stein under gjorde også de siste timetrene noe strevsom. Hadde jeg hatt noen timer mer sollys og litt mindre snø å hanskes med hadde det vært enkelt å fortsette til selve Mt. Norquay å fått noen flere primærmeter på statistikken, men den fikk stå denne gang. Panoramautsikt fra toppen Posering på toppen av Mt. Norquay East Selve Mt. Norquay Berømte klatrefjell i nordvest 2682m høye Mount Louise Zoom på Mt. Rundle

Tur med fire kolleger over Løvstakken i dag, opp fra Krohnegården og ned mot Fjøsangerbukta - her har vi startet på turen ned: Fantastisk turvær i dag også, gitt - dette må være tidenes oktober i Bergen

Jeg debuterer på fjellforum med en litt annerledes turrapport fra elgjakt i Troms. Jeg kastet meg ut i det ukjente å tok med meg elgbikkja å dro til Troms med det som da var en ukjente gjeng. Men som nå er blitt gode venner og de jeg ringer nå turgenet rasler. Livet kommer ikke -livet er, folkens:) Les den her: http://harvest.as/artikkel/jegerjente

Ble en siste tur opp i høyfjellet før de blir kranset inn i nysnø tenker jeg. Turen gikk denne gangen til Moskenes, Lofoten Forsfjorden og Vindstad i bakgrunnen Hermanndalstinden i bakgrunnen. Vest-Lofotens høyeste Tennesvatnet. Her ligger også Munkebu (dnthytte) på andre siden. Turfølget ble brukt som modell store deler av turen. Ble litt Nordlys etter mye venting. Morgenfrost med egg og bacon Sjelden det er blikkstille i Lofoten Toppen av Hermanndalstinden med Vestfjorden som bakgrunn. Hånden min er virkelig ikke så liten.. Tenker vidvinkelobjektiv har noe med effekten å gjøre.

Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver

Du kan bruke helt vanlig klar/ transparent silikon du får på tube til skjelettpistol (aka fugepistol) eller i mindre tuber. Du får også i små tuber rettet spesielt mot friluftslivmarkedet. Dette er rett og slett bare helt vanlig silikon i små tuber med ordene seam sealer istedetfor fuging utenpå og til mange ganger prisen. Jeg kjøpte den dyre, lille tuben før jeg skjønte at den bare inneholdt vanlig silikon. Så en video på youtube av en som lagde seg silnylon tarp ved å dyppe en vanlig nylon tarp i et spann med utblandet silikon og white spirit så hang han det opp til tørk på et tau. Når det var tørt hadde han en silnylon tarp til en brøkdel av prisen. Her er en annen video av det samme. Du bruker selvsagt MYE mindre når du bare skal sømforsegle. Blandingsforholdet de bruker er veldig forskjellig, men jeg ville nok kjørt på med 1:1 når du skal lage "anti-skli-striper". Det er det samme som Tarptent sier man skal bruke for å sømforsegle og det er det samme som jeg har brukt når jeg har forseglet og laget striper.

Jeg følger omtrent eksakt samme regime som Fiskekongen. På turer hvor vi ligger i camp mestedelen av helgen og ikke går etapper hver dag så har jeg gjerne med litt ekstra brennstoff også sånn at det går an å fyre litt ekstra for tøytørking også, men det er luksus (Det er som regel ikke noe særlig ved å få fyrt bål med nær de vannene vi camper med på fjellet vinterstid når vi er på isfiske) Før de første langturene med nytt utstyr/nye klær så pleier jeg kjøre en testrunde for å se hvor fuktig jeg blir f.eks. Jeg kjører da hardkjør med enten en tur i bratt terreng med pulk eller bildekk på slep i nærområdet for å se hvordan lufting osv funker og hvor godt de innerste lagene holder fukten ut fra kroppen. Det samme gjør jeg med camptøyet, men dette er enklere å teste. Det er bare å sette seg ut i hagen noen timer og se på himmelen derfra og ta det med ro. Eller heldig som vi er her nord så kan vi sitte ute og se på nordlyset noen timer. Det vil gi deg god indikasjon på hvordan ditt tøy funker for deg i trygge omgivelser før du er avhengig av det en plass noe unna folk og fe.

Blitt noen turer til ved Banff de siste dagene, både topptur og utsiktsturer. Er endel snø her nå, så vader som regel i puddersnø opp til knærne når jeg kommer litt over 2000m. Posering på Mt. Norquay East Summit (2435m) En annen morgen i Banff

Det ble atter en helg i Nore/Vegglifjell, og da må man jo ta en tur på fjellet. Det var ordentlig fint ute sånn akkurat i overgangen mellom høst og vinter.

Elfin Lakes og nærmøte med bjørn Distanse: 20,9km | Høydemeter: 887m | Tid: 5 timer tur/retur En ny dag med flott vær i Vancouver. Jeg joina to lokale jeg har blitt tilfeldig kjent med og kjørte til Squamish en time nord for Vancouver. Etter en runde innom butikken kjørte vi opp til stien til Elfin Lakes starter. Jeg hadde på forhånd sett meg en ut liten topp, Round Mountain jeg kunne bestige, selv om denne ikke akkurat er så alpin. Det var en fin å meget lettgått sti som gikk oppover mot Round Mountain. Stien gikk først gjennom Nordamerikansk storskog, så utsikt var det bare å glemme å få før 6-7km etter stien da det åpnet seg opp. En fantastisk flott skue til mange alpine storfjell i rundt Squamish og i alle andre retninger. The Chief i Squamish Nede i Squamish så vi The Chief, kjent som verdens nest største monolitt av granitt. Fjellet og området i rundt Squamish er ett svært kjent område for klatrere og kalles ofte for "Yosemite North". Andre fjell som var markante var Sky Pilot Mountain i sør, en gruppe spisse alpine fjell på rundt 2000m. I nord og øst ligger høyere fjell og calderaer, rester av store vulkaner som fortsatt er aktiv. Atwell Peak på 2655m, ett fjell langs kanten til ett gammelt vulkankrater i Garibaldi Park. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m) Storskog med Pilot Mountains i sør Zoom på Pilot Mountains Desverre så er det strenge regler for utmark i Nord Amerika, og langs stien til Elfin Lakes sto det skilt på skilt hvor det ble tydeliggjort at det er ikke lov å ta ett skritt utenfor stien. Vi traff på flere stivoktere som jobbet med stien og gir ut bøter til de som ikke respekterer dette. Ved Elfin Lakes var det i tillegg til skilt også targjerder langs stiene slik at man skulle se hvor det er lov å gå og campe. Det var bare å glemme å bestige Round Mountain, men nå var dette en såpass lite spennende topp at det gikk helt greit for min del å droppe den! Ved Elfin Lakes Pause på markert raste og teltplass På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen.

Ble noen turer opp i fjellene rett utenfor Vancouver i starten. Fjellene er på rundt 1400-1500m, men når skogen vokser helt opp blir det ikke helt det samme som 1400-1500m høye fjell hjemme i Norge. På Grouse Mountain gikk det kabelbane opp. Du kunne velge om du ville gå stien opp og ta gondolbanen ned, eller ta gondolbanen begge veiene. Poenget er at det ikke er lov å gå ned, du MÅ ta gondolbanen ned å betale 60kr for dette. Og visstnok sto det voktere på toppen og passet på at ingen gikk ned heller... Tåkedag på Mt. Seymour Vulkanen Mt. Baker sett fra Mt. Seymour Grizzlybjørn på Grouse Mountain Vancouver sett fra Grouse Mountain

Den siste uka har vi vært på treningstur med hundene langt inne i Pasviks dype skoger. Praktisk for oss som har gått over til å trene med atv så vi kan kjøre fra hvor vi bor på Svanvik og langt innover skogen på Sametiveien. En litt annen form for friluftsliv enn hva vi har drevet på med før kan man trygt si. Blir mange kilometer trening langs skogsveien, mye bålkos ved måltider og om kvelden og litt mer behagelig å ligge i lavvo enn vanlig telt. Særlig siden vi fikk låne en lavvo-ovn så vi kunne ha det godt og varmt om kvelden når gradestokken krøp ned til -6 den ene natta. Her er noen bilder tatt med mobilkamera.

Denne beskrivelsen krever at du er kjent med denne appen fra før. Jeg har brukt MotionX GPS i 5 år på iPhone og iPad (HD versjonen). Den dekker det meste, men kartene har ikke imponert. Litt kartforskning ga resultater, og løsningen er Custom maps. Custom maps kjøpes inne i appen, og koster 49 kr (engangsbeløp). Med Custiom maps kan du koble til Kartverkets åpne gratis-cache-tjenester, og kan også lagre kart for offline bruk! Du kan gratis laste ned så mange kartutsnitt du ønsker. Link (url) som må legges inn under Custom maps i MotionX GPS etter http:// opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=toporaster2&zoom=[Z]&x=[X]&y=[Y] Når linken er riktig skrevet (viktig med store og små bokstaver), vises kartet. For å få mulighet til å laste ned kartutsnitt, må du aktivere knappen Download map for offline use. Det finnes flere kart du kan legge inn. Prøv med å bytte ut teksten toporaster2 i linken over med topo2, topo2graatone, sjokartraster eller kartdata2 topo2 er samme kart som du finner på norgeskartet.no toporaster2 har større skrift og passer bra på iPhone (se bilde). sjokartraster vil nok imponere de som ferdes på sjøen. For mer info om tjenestene fra Kartverket: http://kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Cache-tjenester/ Denne artikkelen har utfyllende info og linker til noen utenlandske karttjenester. http://tlcfaq.com/main/2013/08/motion-x-custom-maps/ Mulig en lignende fremgangsmåte kan benyttes på andre GPSapper. God tur!

Er 162 og har masse plass i min lille Helsport Alta tre-sesongspose. Den er veldig gammel og fortsatt veldig brukbar og god. Føler ikke jeg trenger noen ny da denne er mer en god nok.

Ikke kjøpt. Bare arvet det gamle utstyret til opphavet.

Det går jo an å fiske da?

Mange takk for hjelp alle sammen og så flott at du viste meg med bilder Radiosugge , jeg tror jeg kommer til å kjøpe et Trangia fra 27 serien som du foreslo.

Kjempe artikkel Ser gjerne fler fra deg

Jeg hadde ikke nølt!

Jeg har vert småviltjeger i mange år og er veldig enig i at vi må kunne høste av naturen der naturen produserer et overskudd. Hva som er jaktbart kan ikke styres av følelsene til en gjeng vegetarianere som sorterer dyrenes verd i forhold til utseende (Bambifaktoren) eller sangen de gir fra seg. Hvordan ville det sett ut hvis vegetarianerne skulle styrt kjøtthandelen og avholdsfolket skulle styrt omsetningen av alkohol? For et par år siden, på en spasertur med familien, rundt Store Stokkavann, stoppet vi og så på noen barn som matet endene. De hadde med seg både foreldre og besteforeldre. Noen måker og en kråke ble litt nærgående og forsynte seg av maten som var tiltenkt ender og sothøner, og en som sikkert var bestefar til en av barna jaget bort en kråke og beklaget seg over de fæle kråkene. Jeg klarte ikke holde kjeft og spurte høflig om han ikke trodde at også kråka var en del av skaperverket som trengte mat for å overleve en kald vinter. Svaret var at kråka var et skadedyr som spiste andre fuglers egg og unger og den var det nok best om vi fikk fjernet. Jeg spurte ham hva han syntes om sothønene som padlet rundt mellom endene og spiste av brødet som de kastet ut. De er vel ok de, var svaret. Jeg forklarte ham da at hvis han skal gripe inn og regulere naturen så burde han kanskje skaffe seg litt mer kunnskap. Jeg fortalte ham at sothøna er en av de største reirplyndrerne blant de artene som hekker langs vann og vassdrag og den er kanskje den eneste fuglen her i landet som med overlegg tar livet av sine egne unger. Dreper den sine egne unger? Sothøna legger vanligvis fire egg og det er helt vanlig at alle klekkes. Den har problemer med å fø opp fire unger og derfor behandler den ungene sine litt spesielt. Når den har dykket etter mat så kommer ungene svømmende for å tigge mat fra mora. Mora hakker og jager dem bort helt til alle unntatt en har gitt opp. Den får maten. Sånn fortsetter det til tre av ungene har sultet ihjel og bare en av ungene overlever. Naturen er brutal og det er ikke vår oppgave å drive naturen som vi driver en bondegård. Kråka og andre åtsel etere er viktig som rengjøringshjelp i naturen og de bør vel få like mye mat om vinteren som de andre fuglene selv om de er svarte og ikke like pene å se på som en del andre fugler.. Hakkespetten er også en mester i å ta fugleunger ut av kassene. Den banker litt på utsiden av kassen, ungene i kassen tror det er foreldrene som kommer med mat og titter ut av hullet. Da snapper hakkespetten en unge og flyr av sted med en. Enkel mat for hakkespettunger. De aller fleste fugleartene sliter i denne delen av landet og derfor har jeg, i tillegg til mating om vinteren, hengt opp ca. 30 fuglekasser for å hjelpe litt på reproduksjonen. Kjøttmeis , svart hvit fluesnapper, pilfink, blåmeis, svartmeis, granmeis og linerle er flittige brukere av kassene. Jeg håper det hjelper litt. Jeg hadde også en stærekasse utenfor huset mitt, men de skitnet til både hus og bil så den har jeg flyttet til et tre borte på golfbanen. Her er det et perfekt kulturlandskap for stæren. (Kanskje jeg skulle nevne at jeg ikke spiller golf.) En liten tillegskommentar. Selv om en art er bærekraftig så er det ikke sikkert at den har så stor verdi som mat. jeg fisker ikke fisk uten å spise den eller nytte den på annet vis og jeg skyter ikke fugler og dyr som ikke brukes til mat. Og for ikke å glemme kylling. Jeg spiser helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør.

Jeg hørte på radioen at det var noen som hadde foreslått å tillate jakt på svarttrost og måltrost. Det er lov å jakte på gråtrost og rødvingetrost, men nå kommer altså svarttrost og måltrost i tillegg. Hvil lovforslaget blir vedtatt. Hva synes folket om dette? Da jeg begynte å jakte som 16 åring så var trostejakt tillatt. Den gang mener jeg at alle troster var jaktbare. Trost er god mat, jeg har spist en hel del, men det er lenge siden. Svarttrosten er den største, men alle smaker ganske likt. Stær har jeg også spist noen av. Stær var fin mat for en generasjon eller to siden. "Rognebærfetede kramsfugl" var en gang fin restaurant mat. Men hva er vitsen med å åpne for jakt bare fordi vi har en "bærekraftig" bestand. Trost og stær gir lite mat pr. fugl og hvis vi skal jakte på disse fuglene så må det vel være mest for sportens skyld. De fleste fugleartene opplever i dag en kraftig tilbakegang og personlig synes jeg at det blir feil å jakte på fugler bare fordi noen arter tilfeldigvis ikke har så stor tilbakegang som andre. Hva med heller å starte jakt på svaner. Disse fuglene er det noen steder veldig mange av og mange bønder er plaget av at de ødelegger jordene. På en svane er det mye mat, men kanskje svanen har for høy "bambifaktor" til at det blir aktuelt å jakte på den.

Jeg er enig at jakt i dag i Norge er tradisjons- og kulturelt betinget. Vi jakter ikke for å overleve. Når det er sagt så ser jeg ingen grunn til at en populasjon ikke kan beskattes dersom beskatningen er bærekraftig. Jeg ser ingen motsetning mellom en bærekraftig jakt på rype og en bærekraftig jakt på småfugl. Forutsetningen må jo uansett være en forsvarlig utøvelse av jakten, og at man ikke overbeskatter bestanden. Dersom man er prinsipielt motstander av jakt så forholder det seg sikkert annerledes. Men da bør man kanskje være prinsipiell motstander av all jakt? Det blir vanskelig å forholde seg til en selektiv motstand basert på ulike arter som ikke er på rødlisten. Vi kan ikke jakte måltrost for den synger så fint? Men kråker må gjerne skytes? Det gir jo lite mening rent forvaltningsmessig.

Nå må du ikke beskylde andre for å være usaklige bare fordi de er uenige med deg. Du skriver at vi ikke trenger å jakte fordi landbruket produserer alt vi trenger. Det er etter min mening et feil perspektiv. Vi kan og bør høste av naturen (på en bærekraftig måte) fremfor å produsere maten. Når jeg skyter en tiur så har jeg høstet av et overskudd i naturen, i stedet for å spise en kylling som er oppfostret på kraftfor sammen med en million andre på hundre kvadratmeter... Trost er enormt god mat, og der det er nok av den bør den kunne høstes. Det med svanene har ingen ting med bambifaktor å gjøre. Hadde man åpnet jakt på dem, ville det ikke vært ei svane igjen etter andre jaktdag. De kan fanges med ei kneipskive og en lasso.. Vi som lever nær Oslofjorden vet veldig godt at havet fiskes tomt for torsk. Våre østeuropeiske venner tar opp alt de kan få, og har ingen begrep om minstemål. Der jeg for 10-15 år siden sto helt alene på svabergene, er det nå gjenger på 3-4 stykker på hver fiskeplass, med meitestenger og brislingagn.

Jeg har et par gamasjer som dekker skoen. Disse tror jeg ikke at jeg har brukt noen gang og hvis du er interessert i dem så kan du få dem gratis mot å betale for frakt / porto.

Her er noen steder her på forumet hvor disse tingene har vert diskutert.

Jeg kjøpte Stanley koppen (uten å ha prøvd Camelback Forge), og den er potte tett. Virker veldig robust. Eneste negative jeg hittil kan bemerke er en anelse smak av plastikk. Så sant jeg ikke innbiller meg det. Det vet jeg etter noen ganger bruk til. Men; jeg ønsket meg en kopp man kunne drikke med en hånd og samtidig være helt tett, og det er nå funnet:) Kastet den opp og ned, latt den stå på hodet med koppen full i flere minutter og slengt den hit og ditt. 100 prosent tett. Leste på nettet at flere har gitt den hard medfart og at den ikke blir ødelagt. Tror dette er en perfekt turvenn! Anbefales:) Ps: billigst får man den på XXL. Men når du kommer til selve butikken selger de den for 50 kr mer enn hva de oppgir på nettsiden. Burde da nevne det til de slik at de justerer prisen før du går til kassen.

Googlet litt, her er et forum som ser ut til å ha en del poster om temaet: norsksurvivalforum.com/viewforum.php?f=5&sid=71a596a43a5bfeb0bd25a7c683d7556a Se for eksempel der i underforumet "Dyrkning og sanking" .

Denne boka fant nylig veien til bokhylla mi: www.norli.no[....]&catalogId=10051 Jeg fant den på salg til 169,- hos en lokal bokhandler, hos Norli tar de bare 129,- for den nå ser jeg:.

Aschehoug har sammen med Norges Jeger og Fiskeforbund laget et oppslagsverk bestående av fem bind, hvor jeg tror denne boken som er nr 5 i samlingen, vil gi en god del bra svar på det du leter etter. Boken har også bla info om insekter. Oppslagsverket er innimellom på salg til rundt 550+,-, men regner med at du også kan finne den på enkelte bibliotek. Ellers så vet jeg om en side http://norsksurvivalforum.com/ , som har en del med akkurat overlevelse i unntakstilstander og slikt å gjøre. Pleier ikke å henge så mye rundt der selv, men vet de prater en del om slikt ihvertfall.

Da har jeg tatt bilder. Den lille kaffekjelen blir rimelig full. Har i tillegg til å kappe håndtaket, presset tuten på kaffekjelen en tanke inn slik at den går i bunn av den kjelen den står i, det blir da bedre plass til sleiv og steikespade. Har også en microfiberklut til å tørke med mellom kaffekjelen og innerste kjelen. Hele pakka mi veier 1104 gr, i tillegg kommer gassboks. Det er flere stormkjøkken fra Trangia på finn. Følger du med litt får du et lite brukt/ubrukt for 2-300kr. Gassbrenner kan du kjøpe på e-bay for 107kr inkl porto. Den ser helt like ut som den magasinet selger. Vintergass virker fint ned til mange minus. Teoretisk ned til -27 gr i praksis langt nok ned for de fleste turer. Gassbrenner link

Avslutningen – Sirevåg til Egersund. Bestyrerinnen har hatt et tur-prosjekt i 2016 – å gå fra Tungenes til Egersund langs kysten. Ikke på en gang og langt fra på en dag, men sånn litt etter litt. Turen (eller turene) ble planlagt i løpet av vinteren og den første del gikk tidlig på våren. Og bare for å slå det fast. Det er snakk om en jentetur. Det var svigerinne og bestyrerinne som tok på tur etter egne planer. Etter som prosjektet ble avviklet utover sommeren, fikk vi (min svoger og jeg) rapporter fra de forskjellige avsnittene. Ikke overraskende hadde de hatt noen små problemer enkelte steder, men de kom alltid fram – til rett sted. Jeg er ikke helt sikker på om vi hadde vært til hjelp eller bare forkludret det hele, om vi hadde vært med. Noe vi altså ikke var… Enkelte av «strekkene» ble anbefalt som gode turmuligheter ut over vinteren, andre ble vi fortalt at var best å unngå. Helt siden i vår, har det kommet sterke hentydninger om at vi – svoger og jeg, måtte stille opp på innspurten. Hvor lang den siste turen ville bli, var noe usikkert, og når den ville gå, var enda mer i det blå. Men at vi burde stille opp var egentlig ikke åpent for diskusjon… Tiden var inne for siste del av opplegget – det manglet bare å gå fra Sirevåg til Egersund. Kunne søndag passe? Vi avtalte å ta toget fra Klepp til Sirevåg 09:22 på søndagsmorgen. Noe som medførte at vi måtte opp omtrent med dagslyset. Bestyrerinne, svigerinne, svoger, og jeg nådde toget med god margin. La oss si det slik, det var ikke trengsel på toget, og ingen andre, med eller ute sekk og turklær, gikk av toget på Sirevåg. Vi kom oss avgårde langs veien det første stykket. Og inn på småveier mot Sørskog. Det blåste, og endelig kom noe av reserveutstyret i sekken i bruk. Jeg måtte finne fram et par med vanter. Bestyrerinnen fikk reservevantene i buksa, og svigerinne fikk paret i sekken. Vi gikk på god sti mot Vatnamot. Som er en tidligere stasjon på sørlandsbanen – og på Jærbanen i gamle dager. Den store attraksjonen på Vatnamot var doen. Nå til nedfalls, men på femtitallet i bruk – av en trengende kong Haakon, som var på vei til Stavanger. Kongedoen måtte vi selvsagt ta bilde av. Fra doen bar det ut i terrenget, og det uten kart. Jeg tror nok vi hadde unngått litt tråkking i myr om kartet hadde vært med. Vi kom omsider til Hellvik. Her ble det et par kilometer langs riksvei 44 før vi kunne ta fatt på den enkle og litt kjedelige turen langs gamle jærbanens rute. Nå var ikke veien – for det kan ikke kalles sti når den kan brukes med barnevogn – uten noen små utfordringer. Der sørlandsbanen gikk på samme plass som gamle jærbanen, var d et anlagt vei over – og under – dagens jernbane. Strekket mellom Hellvik og Egersund er omtrent 8 kilometer. For oss som er vant til å bruke beina, er det selvsagt ingen stor utfordring. Det tok ikke mye over halv annen time før vi var på jernbanestasjonen i Egersund. Vi hadde omtrent bare tid til å kjøpe billetter før vi måtte gå ut til toget. Og hvor vi møtte samme konduktør som hadde ønsket oss god tur i Sirevåg 4 og en halv time tidligere. Det ble ingen stor feiring da bestyrerinne og svigerinne gikk i mål. En mann til å ta bølgen er liksom ikke nok. Og det ble ingen middag i Egersund. Feiringen av turen får vi ta en annen gang. Men kjekt var det å få være med på siste del. Takk for turen. Les hele artikkelen

Nysnøtur til Mt. Fairview (2774m) ved Lake Louise Distanse: 10,4km | Høydemeter: 1235m | Tid: 5 timer tur/retur Etter to uker med organisering, jobbsøking og sosialt liv i Vancouver var det på tide å komme seg til ett mer alpint område. Ett jobbintervju dukket opp i Banff, noe jeg fikk relativt dårlig tid til å møte opp på (30 timer) tatt i betraktning at jeg var 900km fra Banff. Jeg kjørte umiddelbart, og på gode motorveier opp igjennom fjellene med fartsgrense på 120km/h i nesten 400km gikk det unna. Jeg sov i i bilen (noe som er strengt forbudt i Canada må vite) like nord for byen Golden før jeg fortsatte opp til Lake Louise, Canada's høyeste faste bosetting på 1500m. Jeg hadde ingen planer, og da jeg så at det lå 20cm nysnø helt ned til parkeringsplassen på 1670m ble jeg i tvil hvor langt jeg egentlig orket å gå. Meget kjølig nede ved Lake Louise med -10/-15c effektive i vinden. Mt. Victoria (3464m) helt bakerst. Heldigvis fant jeg for en god sti som gikk opp mot Saddle Col som var godt opptrampet, kanskje kunne jeg nå Saddle Mountain, eller Fairview Mountain? Jeg passerte advarsler på advarsler om skumle grizzlybjørner, sulte ulver, steinras, snøras og trevelt før jeg kom opp til Col på 2300m, fortsatt i live! Vinterstemning langs stien Oppe ved Saddle Col Ved Saddle Col var det hengt opp ett stort tydelig skilt om at det var forbudt å fortsette uten guidet gruppe på over 4 personer. Grizzlyen spiser alt levende bortenfor dette punktet. Jeg tok selvsagt skiltinga seriøst, vil ikke møte på en sulten grizzly uten å ha med meg våpen eller en heftig samekniv. Den opptrampa stien endte også her, men det gikk noen forspor opp til Saddle Mountain, som lå utenfor området til de mest sulte bjørnene. Jeg gikk opp gjennom ei ekkel ur dekt av 30-40cm nysnø, så noen fall ble det før jeg nådde toppen. Utsikten herfra var ti av ti poeng! Mount Temple tar seg utrolig godt ut fra denne vinkelen og andre flotte fjell gav et flott panorama. Mount Temple (3540m) med Pinnacle Mountain og andre 3k'ere bak til høyre Panorama fra Saddle Mountain Pinnacle Mountain (3067m), Eiffel Peak (3080m) og toppen av Deltaform Mountain (3424m) helt bakerst Etter ei halvtime i solsteiken, uten ett eneste vindpust på toppen av Saddle Mt. gikk turen ned til Col igjen. Å gå opp til Fairview Mountain, nesten 500 høydemeter i 30-40cm puddersnø med ur under og uten opptrampet sti er litt demotiverende, men jeg tok fatt på det jeg trodde var en sti. Det gikk sakte oppover, ei forferdelig løsur under mye puddersnø. Mot toppen vasset jeg i 50-60cm pudder, perfekt for løssnøkjøring om man har annet enn stein som underlag. Ekstra fint blir det å komme seg til topps etter litt slit på veien opp. Igjen med utrolig flott utsikt til noe av Rocky Mountains desidert fineste fjellområder. Nedturen ble effektiv, med snarveier og jogging før det ble mat og forberedelser til jobbintervju nede i bilen. Panorama fra Fairview Mountain 3424m høye Deltaform Mountain Hector Mountain på 3394m Molar Mountain (3022m) Fairmont Chataeu hotellet nede ved Lake louise

Får å møte lokalbefolkningen og få billig overnatting mens jeg søkte på jobb prøvde jeg Couchsurfing for første gang. Meninga med Couchsurfing er at man overnatter gratis hjem til folk som har ei seng, ett gulv eller en sofa til overs og som ønsker å ta imot turister. Det er forventet at den som overnatter viser samme gjestfrihet hjemme til seg selv såklart og byr på sitt. Om man ikke kan det spanderer man en middag eller ett par øl til den man bor i. Etter å ha bodd på ett bråkete vandrerhjem midt i Downtown i 4 netter fikk jeg bo i dette huset ei ukes tid. Huset lå 20min ut fra Downtown med buss, 10min med Skytrain og hadde en prislapp på 20 mil kroner. Eieren jobbet i Toronto og leide ut huset sitt til to leieboere og to couchsurfere om gangen. Jeg fikk mitt eget soverom med eget bad. Eieren lot meg også få låne sykkelen hans mens jeg bodde her. Må si Couchsurfing fikk en pangstart for min del!

Starter med litt byvandring i Vancouver, største by i British Columbia. Jeg har ikke så mange byer å sammenligne den med her i Nord Amerika, men har vært i New York, Calgary og Anchorage fra før av. Vancouver er en svært så fin by med mye variasjoner (i forhold til andre Nord Amerikanske byer). Omtrent halve byens befolkning er Asiatere, flest kinesere, så om man liker kinesisk mat eller sushi er dette en bra by! Men som alle andre byer her så er det svært mange hjemløse som sover i gatene, og de trivdes best mellom de nye skyskraperne midt i sentrum. Antallet knuste det jeg hadde sett i både New York, Calgary og Anchorage. Grunnen er klimaet, mens resten av Canada kommer til å oppleve vintertemperaturer ned i -40c holder Vancouver seg på pluss-siden hele vinteren. To nye skyskrapere har nettopp blitt ferdigstilt. De rager over de andre skyskraperne i byen, og den ene (til høyre av de to i bildet) er Trump Tower. Ifølge lokalbefolkningen, som helt klart hater Trump i disse presidentvalgtider er også bygningen like hatet! Liten del av havna i Vancouver, med vulkanen Mt. Baker i bakgrunnen.

Jeg hadde to Lifeventure kopper som var helt nye, de gjorde akkurat det samme. Hadde de i skapet for lenge til at jeg gadd å reklamere til Outnorth. Inspirert av dene tråden sendte jeg en request på hjemmesiden til Lifeventure. Mindre en et døgn etter fikk jeg en email fra Lynsey hos Lifeventure, og etter jeg svarte på den fikk jeg spørsmål om adressen min. Og en uke senere lå to nye lokk i posten. Jeg brukte betegnelsen "lid pops off" og "missing one turn on the threads" for å forklare problemet. Jeg har nemlig flere kopper og de siste jeg kjøpte hadde en omdreining ekstra på gjengene. Det var det også på de nye lokkene jeg fikk. Så Go Lifeventure:-)

Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)

Brasero er også min favoritt. Jeg er heller ikke så nøye med smaken før kl 10. Ikke fordi jeg er så avhengig av å få i meg koffein, men som inngrodd B-menneske er jeg ikke ordentlig våken så tidlig

Jeg har slått fast følge med denne: http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=134027 Den har fått best i test og er lekkasje fri.

0,5 liters Platypus Softbottle til turkonjakken; plastflaskene de kommer i skvulper så fælt etter en kveld eller to...

Oj, høres ikke bra ut! Det står ingen ting om næringsinnhold på prislappen dessverre. Blir litt som spaghetti og ketchup. For å kunne drive fysisk aktivitet sammenhengende over lengre tid er det nok næring som gjelder. Synd han ikke kom forbi meg på lørdag mens jeg grillet ved Tyinvannet, da skulle han fått koteletter med stekte poteter. Håper for all del at han greier å fullføre turen uten at han tar tar annen skade av det enn litt dyrkjøpt lærdom.

Var i skogen med ei som tok fine bilder av mine søte små

Har også hørt folk som ikke har teltet si at det ikke tåler barnåler. Det er selvfølgelig bare tull! Har brukt teltet ukritisk cirka 30 netter hittil. Ingen tegn på svakheter.

Produktomtale av boxeren på amfibi: "Dette finnes blant annet på skuldrene for å gjøre det mer behagelig å bære sekk." En setning lenger opp her: "da jeg vanligvis er plaga med at korte boxere glir oppover låra etter en stund i skoa..." Nå lurer jeg bare på om det er jeg som har totalt misforstått hvordan en boxer brukes...