Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 17. okt. 2016 i alle områder
-
Nysnøtur til Mt. Fairview (2774m) ved Lake Louise Distanse: 10,4km | Høydemeter: 1235m | Tid: 5 timer tur/retur Etter to uker med organisering, jobbsøking og sosialt liv i Vancouver var det på tide å komme seg til ett mer alpint område. Ett jobbintervju dukket opp i Banff, noe jeg fikk relativt dårlig tid til å møte opp på (30 timer) tatt i betraktning at jeg var 900km fra Banff. Jeg kjørte umiddelbart, og på gode motorveier opp igjennom fjellene med fartsgrense på 120km/h i nesten 400km gikk det unna. Jeg sov i i bilen (noe som er strengt forbudt i Canada må vite) like nord for byen Golden før jeg fortsatte opp til Lake Louise, Canada's høyeste faste bosetting på 1500m. Jeg hadde ingen planer, og da jeg så at det lå 20cm nysnø helt ned til parkeringsplassen på 1670m ble jeg i tvil hvor langt jeg egentlig orket å gå. Meget kjølig nede ved Lake Louise med -10/-15c effektive i vinden. Mt. Victoria (3464m) helt bakerst. Heldigvis fant jeg for en god sti som gikk opp mot Saddle Col som var godt opptrampet, kanskje kunne jeg nå Saddle Mountain, eller Fairview Mountain? Jeg passerte advarsler på advarsler om skumle grizzlybjørner, sulte ulver, steinras, snøras og trevelt før jeg kom opp til Col på 2300m, fortsatt i live! Vinterstemning langs stien Oppe ved Saddle Col Ved Saddle Col var det hengt opp ett stort tydelig skilt om at det var forbudt å fortsette uten guidet gruppe på over 4 personer. Grizzlyen spiser alt levende bortenfor dette punktet. Jeg tok selvsagt skiltinga seriøst, vil ikke møte på en sulten grizzly uten å ha med meg våpen eller en heftig samekniv. Den opptrampa stien endte også her, men det gikk noen forspor opp til Saddle Mountain, som lå utenfor området til de mest sulte bjørnene. Jeg gikk opp gjennom ei ekkel ur dekt av 30-40cm nysnø, så noen fall ble det før jeg nådde toppen. Utsikten herfra var ti av ti poeng! Mount Temple tar seg utrolig godt ut fra denne vinkelen og andre flotte fjell gav et flott panorama. Mount Temple (3540m) med Pinnacle Mountain og andre 3k'ere bak til høyre Panorama fra Saddle Mountain Pinnacle Mountain (3067m), Eiffel Peak (3080m) og toppen av Deltaform Mountain (3424m) helt bakerst Etter ei halvtime i solsteiken, uten ett eneste vindpust på toppen av Saddle Mt. gikk turen ned til Col igjen. Å gå opp til Fairview Mountain, nesten 500 høydemeter i 30-40cm puddersnø med ur under og uten opptrampet sti er litt demotiverende, men jeg tok fatt på det jeg trodde var en sti. Det gikk sakte oppover, ei forferdelig løsur under mye puddersnø. Mot toppen vasset jeg i 50-60cm pudder, perfekt for løssnøkjøring om man har annet enn stein som underlag. Ekstra fint blir det å komme seg til topps etter litt slit på veien opp. Igjen med utrolig flott utsikt til noe av Rocky Mountains desidert fineste fjellområder. Nedturen ble effektiv, med snarveier og jogging før det ble mat og forberedelser til jobbintervju nede i bilen. Panorama fra Fairview Mountain 3424m høye Deltaform Mountain Hector Mountain på 3394m Molar Mountain (3022m) Fairmont Chataeu hotellet nede ved Lake louise15 poeng
-
Tur til Steindalen og Steindalsbreen i Troms i helga. Et fantastisk vær. En lettgått tur, kan anbefales
13 poeng -
(For å gjøre turrapporten litt mindre tung å laste er bildene lagt under hver dag) Mandag 19. September: Oppstart fra Katterat stasjon ved Narvik. Vær. 12° og overskyet. Ikke regn Distanse 13 km Rute: *************** Tirsdag 20. September Vær 13° og vindstille. Det kommer noen få regndråper i løpet av dagen. Distanse ca 12 km *************** Onsdag 21. September 12° men økende utover dagen til riktig så varm og fin dag - med sol. Distanse ca 15 km - mesteparten utenfor sti og noe kupert terreng.. Noe stigning på slutten opp mot Lappjordhytta *************** Torsdag 22. September Vær. ca 13°. Helt vindstille og tåke i lavlandet. Skyfritt over 8-900 meter ca.. Distanse ca 17 km *************** Fredag 23. September Vær: Stille og ikke nedbør. Temp ca 12° Distanse ca 20 km *************** Lørdag 24. September Østavind og 11°. Noen skyer og etterhvert noen regndråper Distanse ca 16 km *************** Søndag 25. September 9° og overskyet. Lite vind - men etterhvert noe regn på ettermiddagen Distanse ca 17 km. Korrekt rute omtrentlig inntegnet her *************** Mandag 26. September Varmt - rundt 15 ° . Skyet over ut over dagen Distanse ca 24 km *************** Tirsdag 27. September Ca 12°. Litt tåkeskyer. En regnskur kom midt på dagen, men ellers en fin dag i fjellet Distanse ca 22 km Veien hjem igjen ble uhorvelig lang. Buss til Narvik og buss derifra til Fauske. Det var timesvis med venting på grunn av veiarbeide langs E-6 og jeg var mer eller mindre avsvimt av tretthet når jeg endelig var på hytta. For siste gang. *************** Nå er det "bare" resten av Troms og Finnmark igjen!9 poeng -
Det ble atter en helg i Nore/Vegglifjell, og da må man jo ta en tur på fjellet. Det var ordentlig fint ute sånn akkurat i overgangen mellom høst og vinter.
8 poeng
-
16km tur på Byfjellene i Bergen - med en lang strekning som jeg aldri har tatt før, pga. spaning for en kartleggingsprojekt. Opp Tippetue, videre til Storevatnet, opp til Ravneberget (der ingen aldri går, spiste lunsj på Breidablikk), ned til Storediket, opp skaret til Rundemanen, spasertur langs eggen, ned til Tindevannene og Kronborg, opp Blåmannen Øst (siden få besøker den), og avslutning med min favoritt strekning, Blåmansveien > Søre Kamvei via Fjellhytten, og ned att heime til Ålrekstad.
6 poeng
-
Tur til Børtevann i Østmarka. Startet fra Durud Gård og gikk forbi Forfoten. Hadde et lite håp om at ullsålene i skulle få bort gnagsårene jeg har slitt med de siste månedene, noe de gjorde... Noen som vet om innleggssåler som ikke bygger så mye? Ullsålene gjør at jeg har en liten skøytebane inni støvlene. Ellers fikk jeg kastet litt med stanga uten resultat, eller fikk en knøtt liten abbor. Første post så aner ikke åssen bildene dukker opp kjetil
6 poeng
-
Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver5 poeng
-
Høyeste topp i Sandnes 671 moh. Det hører med til høsten å ta noen turer til Bynuten. Oppe i heia kan snøen komme en måned før frost og is gjør det vanskelig å ta turen til topps i Sandnes. Så i november og desember er de månedene jeg går i Seldalsheia. Når værmeldingen varter opp med kuling og liten storm, blir det mindre attraktivt å ta en heiatur, selv om det så langt ikke er snø. Da passer det greit med en tur til Bynuten. En lørdagstur. Jeg trodde ikke det ville være mange andre på tur en lørdag med mye vind. Muligens tre fire biler… Det var 17 biler da jeg kom, og jeg kunne se folk i bakken opp over Lyseveien. Jeg tok igjen to jenter, men etter det var det slutt på folk. For en god stund. Helt opp mot fossen og den siste 1/3 delen traff jeg igjen folk. Både noen som hadde vært på toppen og noen som var på vei opp. Tørr sti, null nedbør, og lite vind i skogen, ga gode forhold. Her var det bare å gå på. Noe var likevel ikke helt i orden. Av en eller annen grunn (Mange og lange turer) var jeg tung i beina. De ville liksom ikke yte mer enn jevnt slit… Og i bakkene oppover fikk jeg kjenne syre i beina. Pulsen kom også fort opp. Det var best bare å holde en jevn fart. Jeg gikk i vinterklær. Til og med «lang-under». Den hadde jeg egentlig på fordi jeg trodde det kunne komme regn, men likevel – «lang under». Og vinterlokk på hodet. Grønn lue med vattert for og klaffer som er foret med teddystoff. Los-lue, om den hadde vært blå. Vindtett fleece og ull under på overkroppen. Fullt vinterutstyr. Kontrasten var stor da jeg møtte to karer som var på vei ned. I korte bukser, og bare med en tynn vindjakke over blusen. Sommerutstyr. Som de selv sa: «så lenge de er i bevegelse, er det greit». Øverst blåste det. Antakelig opp mot 13-14 msek på de mest utsatte plassene. Ikke så mye at det ble vanskelig å gå, men vinden kunne kjennes. Det var litt is i skyggene. Temperaturen på toppen var antakelig ikke iver 3-4 grader, og med vinden rundt ørene, ble det kaldt. Det ble vinterforhold – et lite stykke. Det var i hvert fall så pass utrivelig, at pausen ble kort. Jeg drakk varm saft, og kom meg nedover. Det går heldigvis kjappere ned enn opp, når det er tørt. Det kom folk i mot det første stykket, men så var det slutt. Det virket som om de fleste som ville mot Bynuten denne lørdagen var tidlig på gang. Øverst traff jeg på "jenten i vinden" de kom seg nok ut til toppen... Vinden kom fra øst. Det kom noen skikkelig svarte skyer seilende, men heldigvis ble det ikke noe nedbør i det hele tatt. Fine forhold og fin fart… Selv om jeg kunne kjenne bakkene på oppturen, så gikk hele turen kjapt unna. At det hadde blitt mange og lange turer, kunne jeg kjenne under føttene – det passet liksom ikke helt til skoene det siste stykket ned. Les hele artikkelen5 poeng
-
Avslutningen – Sirevåg til Egersund. Bestyrerinnen har hatt et tur-prosjekt i 2016 – å gå fra Tungenes til Egersund langs kysten. Ikke på en gang og langt fra på en dag, men sånn litt etter litt. Turen (eller turene) ble planlagt i løpet av vinteren og den første del gikk tidlig på våren. Og bare for å slå det fast. Det er snakk om en jentetur. Det var svigerinne og bestyrerinne som tok på tur etter egne planer. Etter som prosjektet ble avviklet utover sommeren, fikk vi (min svoger og jeg) rapporter fra de forskjellige avsnittene. Ikke overraskende hadde de hatt noen små problemer enkelte steder, men de kom alltid fram – til rett sted. Jeg er ikke helt sikker på om vi hadde vært til hjelp eller bare forkludret det hele, om vi hadde vært med. Noe vi altså ikke var… Enkelte av «strekkene» ble anbefalt som gode turmuligheter ut over vinteren, andre ble vi fortalt at var best å unngå. Helt siden i vår, har det kommet sterke hentydninger om at vi – svoger og jeg, måtte stille opp på innspurten. Hvor lang den siste turen ville bli, var noe usikkert, og når den ville gå, var enda mer i det blå. Men at vi burde stille opp var egentlig ikke åpent for diskusjon… Tiden var inne for siste del av opplegget – det manglet bare å gå fra Sirevåg til Egersund. Kunne søndag passe? Vi avtalte å ta toget fra Klepp til Sirevåg 09:22 på søndagsmorgen. Noe som medførte at vi måtte opp omtrent med dagslyset. Bestyrerinne, svigerinne, svoger, og jeg nådde toget med god margin. La oss si det slik, det var ikke trengsel på toget, og ingen andre, med eller ute sekk og turklær, gikk av toget på Sirevåg. Vi kom oss avgårde langs veien det første stykket. Og inn på småveier mot Sørskog. Det blåste, og endelig kom noe av reserveutstyret i sekken i bruk. Jeg måtte finne fram et par med vanter. Bestyrerinnen fikk reservevantene i buksa, og svigerinne fikk paret i sekken. Vi gikk på god sti mot Vatnamot. Som er en tidligere stasjon på sørlandsbanen – og på Jærbanen i gamle dager. Den store attraksjonen på Vatnamot var doen. Nå til nedfalls, men på femtitallet i bruk – av en trengende kong Haakon, som var på vei til Stavanger. Kongedoen måtte vi selvsagt ta bilde av. Fra doen bar det ut i terrenget, og det uten kart. Jeg tror nok vi hadde unngått litt tråkking i myr om kartet hadde vært med. Vi kom omsider til Hellvik. Her ble det et par kilometer langs riksvei 44 før vi kunne ta fatt på den enkle og litt kjedelige turen langs gamle jærbanens rute. Nå var ikke veien – for det kan ikke kalles sti når den kan brukes med barnevogn – uten noen små utfordringer. Der sørlandsbanen gikk på samme plass som gamle jærbanen, var d et anlagt vei over – og under – dagens jernbane. Strekket mellom Hellvik og Egersund er omtrent 8 kilometer. For oss som er vant til å bruke beina, er det selvsagt ingen stor utfordring. Det tok ikke mye over halv annen time før vi var på jernbanestasjonen i Egersund. Vi hadde omtrent bare tid til å kjøpe billetter før vi måtte gå ut til toget. Og hvor vi møtte samme konduktør som hadde ønsket oss god tur i Sirevåg 4 og en halv time tidligere. Det ble ingen stor feiring da bestyrerinne og svigerinne gikk i mål. En mann til å ta bølgen er liksom ikke nok. Og det ble ingen middag i Egersund. Feiringen av turen får vi ta en annen gang. Men kjekt var det å få være med på siste del. Takk for turen. Les hele artikkelen5 poeng
-
Hadde min første alenenatt nå i helga faktisk, og god bok og Radioresepsjonen-podcast gjorde det riktig så trivelig Det ble mye lesing fredagskvelden, men det var egentlig helt greit og akkurat det jeg ville.5 poeng
-
Elfin Lakes og nærmøte med bjørn Distanse: 20,9km | Høydemeter: 887m | Tid: 5 timer tur/retur En ny dag med flott vær i Vancouver. Jeg joina to lokale jeg har blitt tilfeldig kjent med og kjørte til Squamish en time nord for Vancouver. Etter en runde innom butikken kjørte vi opp til stien til Elfin Lakes starter. Jeg hadde på forhånd sett meg en ut liten topp, Round Mountain jeg kunne bestige, selv om denne ikke akkurat er så alpin. Det var en fin å meget lettgått sti som gikk oppover mot Round Mountain. Stien gikk først gjennom Nordamerikansk storskog, så utsikt var det bare å glemme å få før 6-7km etter stien da det åpnet seg opp. En fantastisk flott skue til mange alpine storfjell i rundt Squamish og i alle andre retninger. The Chief i Squamish Nede i Squamish så vi The Chief, kjent som verdens nest største monolitt av granitt. Fjellet og området i rundt Squamish er ett svært kjent område for klatrere og kalles ofte for "Yosemite North". Andre fjell som var markante var Sky Pilot Mountain i sør, en gruppe spisse alpine fjell på rundt 2000m. I nord og øst ligger høyere fjell og calderaer, rester av store vulkaner som fortsatt er aktiv. Atwell Peak på 2655m, ett fjell langs kanten til ett gammelt vulkankrater i Garibaldi Park. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m) Storskog med Pilot Mountains i sør Zoom på Pilot Mountains Desverre så er det strenge regler for utmark i Nord Amerika, og langs stien til Elfin Lakes sto det skilt på skilt hvor det ble tydeliggjort at det er ikke lov å ta ett skritt utenfor stien. Vi traff på flere stivoktere som jobbet med stien og gir ut bøter til de som ikke respekterer dette. Ved Elfin Lakes var det i tillegg til skilt også targjerder langs stiene slik at man skulle se hvor det er lov å gå og campe. Det var bare å glemme å bestige Round Mountain, men nå var dette en såpass lite spennende topp at det gikk helt greit for min del å droppe den! Ved Elfin Lakes Pause på markert raste og teltplass På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen.5 poeng
-
Fikk startet topptursesongen på ski på fredag. Veldig fornøyd med det! Turen gikk til Onen 1621m som ligger på grensa mellom Ulvik og Eidfjord i Hordaland. Kjørte opp til ca. 1100m (2t og 45min fra Bergen) og gikk ca. 2.5km relativt flatt med skia på sekken til jeg fikk ca. 450 høydemeter med snø. Helt strålende!
5 poeng
-
Blitt noen turer til ved Banff de siste dagene, både topptur og utsiktsturer. Er endel snø her nå, så vader som regel i puddersnø opp til knærne når jeg kommer litt over 2000m. Posering på Mt. Norquay East Summit (2435m) En annen morgen i Banff4 poeng
-
Ble noen turer opp i fjellene rett utenfor Vancouver i starten. Fjellene er på rundt 1400-1500m, men når skogen vokser helt opp blir det ikke helt det samme som 1400-1500m høye fjell hjemme i Norge. På Grouse Mountain gikk det kabelbane opp. Du kunne velge om du ville gå stien opp og ta gondolbanen ned, eller ta gondolbanen begge veiene. Poenget er at det ikke er lov å gå ned, du MÅ ta gondolbanen ned å betale 60kr for dette. Og visstnok sto det voktere på toppen og passet på at ingen gikk ned heller... Tåkedag på Mt. Seymour Vulkanen Mt. Baker sett fra Mt. Seymour Grizzlybjørn på Grouse Mountain Vancouver sett fra Grouse Mountain4 poeng
-
Bynær topptur i dag. Blåste nesten bort på toppen, så til tross for sol en iskald opplevelse på Jervfjellet.
4 poeng
-
Gikk sammen med en nabo idag, ble 2 voksne, 7 barn og en hund. .. Så da gikk vi på Fanafjellet. Gikk fra fanasæter vis ramberget og mot Linken. Stoppet før siste delen siden 4-åringen og de to som satt på rygg trengte pause. Snudde etterpå og gikk resten av runden tilbake til fanasæter. Mye gjørmepartier, så var bra med fjellsko, men såpass tørt at de 4 eldste ungene løp hele veien. ... lite folk idag siden det var overskyet - men egentlig perfekt turvær!3 poeng
-
Nydelige høstferiedager i Rørosområdet. Kaldt om natta, men sola varmer enda godt, så turlivet er heeeelt ok Benytter de fine dagene til å krysse av noen topper på Røros-lista. I går tok jeg turen opp på Svensvola (911 moh). Lettgått og ganske kort tur fra Billahaugen. Fantastisk utsikt fra toppen. I dag var jeg tilbake i samme område (nesten hvertfall) og gikk til topps på Hestkampen. Også her fantastisk utsikt, bl.a. mot Vigelfjella i øst og Flenskampan i sør. I sør ligger også Gjetsjøen og Hestsjøen og glitrer krystallblå. Benk rett under toppen av Svensvola med nydelig utsikt til Djupsjøen. Fra Hestkampen i retning sør. Gjetsjøen er det største vannet, Hesttjønna det minste.
3 poeng
-
Om vinteren er størrelse og isolasjon alfa og omega. Alternativt 1: Store skisko muligjør billigste form for isolasjon : sokker og tykkere såler, lett å bytte eller tørke og eventuelt dampsperresokk for å unngå våte og etter hvert stive sko. I tillegg kan du sprelle med tærne for å holde varmen. Alternativ 2: Sko med god isolasjon (dyre, "smalt" bruk, men ofte tilpasset ekstrem bruk, kulde og pulktrekking). Kan bruke tynnere sokker (bedre passform) og dampsokk. Her ville jeg sett etter modeller med innersko (for lettere tørk). Alternativt 3: Isolasjon utenfor skoen (samme sko kan brukes til mye og man legger til isolasjon etter type tur og kulde): gode vintergamasjer som også varmer leggene bra (type berghus Yeti Exteme Pro kr 1400,-) eller tåladder/østerdalssokk. https://www.forsvarsbrukt.no/p-983-tladder.aspx for 120 kr og litt tilpasning kan du fint tåle 10-15 grader mer. Har selv brukt de på kalde Svalbard turer, og så er de kjempekule . Alternativ4: Såler med varme (kjemisk eller med batteri). Siden du allerede har ett par sko som du liker ville jeg tenkt Alternativ 3 med en eller annen gamasjeløsning. Dersom du alltid fryser, kan du lime på Yeti'ene så har du en robust og komplett løsning.2 poeng
-
Er skiskoene så store at du får plass til både et par tynne og tykke ullsokker i de? Hvis ikke bør du vurdere å gå opp en størrelse eller to. Og så har jo skiskoprodusentene sko i ekspedisjonsklassen til noen relativt heftige priser f.eks Alfa Polar A/P/S https://www.alfa.no/shop/skisko/expedition/polar-a-p-s For de aller fleste holder det å ha store nok normale skisko. Blir det kaldt, som i under -20C, bruker mange dampsperresokker mellom sokkeparene. Dampsperresokkene slipper ikke ut fuktighet så skoene holder seg tørre og man kan skifte til tørre sokker hvis man begynner å fryse. Noen bruker store brødposer på beina, men vinmonopolets handleposer har en veldig fin størrelse og koster vel rundt en krone per stykk. Ellers så har Exped noen ferdiglagde sokker med litt lengre holdbarhet som normalt koster to-tre hundrelapper http://www.exped.com/norway/en/product-category/sleepingbags/vbl-socks-s - jeg har ikke prøvd disse, så om de er mer knotete enn plastposer vet jeg ikke. Og så vil jeg slå et slag for duntøfler i teltleir om vinteren. Det er helt magisk å komme i leir om kvelden når man skifter til tørre sokker og trer på seg duntøflene. Varm og god på et øyeblikk. Eksempelvis har jeg disse http://www.westernmountaineering.com/down-garments/booties/expedition-booties/ - høye tøfler med vindstopper og snøring i topp, samt vanntett og litt ruglete såle som man fint kan tumle rundt i leir med.2 poeng
-
Kansje d viktigste er rutiner, skifte fra småfuktig til knusktørrt. Men legger du til ullnetting, som du bruker innenfor forsvarets ullundertøy, samt kansje forsvarets fotposer med kartanker/hjemmestrikka ulltøffler og såler som du skjærer ut av liggeunderlag (2 lag), så kan du stort sett sitte og kose deg hele kvelden.2 poeng
-
Loppemarked er fine greier, dagens fangst var tilslaget på auksjon. Jeg trengte den vel egentlig ikke, men slik er det med kjærligheta Det mangler kjelestøtter, og det er begrenset med deler i reservelageret mitt, men jeg hadde flaks, og hadde akkurat de 3. Ellers hadde jeg vel kunnet få kjøpt hos Finn Hjelemrud på finn.no. dsk
2 poeng
-
Får å møte lokalbefolkningen og få billig overnatting mens jeg søkte på jobb prøvde jeg Couchsurfing for første gang. Meninga med Couchsurfing er at man overnatter gratis hjem til folk som har ei seng, ett gulv eller en sofa til overs og som ønsker å ta imot turister. Det er forventet at den som overnatter viser samme gjestfrihet hjemme til seg selv såklart og byr på sitt. Om man ikke kan det spanderer man en middag eller ett par øl til den man bor i. Etter å ha bodd på ett bråkete vandrerhjem midt i Downtown i 4 netter fikk jeg bo i dette huset ei ukes tid. Huset lå 20min ut fra Downtown med buss, 10min med Skytrain og hadde en prislapp på 20 mil kroner. Eieren jobbet i Toronto og leide ut huset sitt til to leieboere og to couchsurfere om gangen. Jeg fikk mitt eget soverom med eget bad. Eieren lot meg også få låne sykkelen hans mens jeg bodde her. Må si Couchsurfing fikk en pangstart for min del!2 poeng
-
Starter med litt byvandring i Vancouver, største by i British Columbia. Jeg har ikke så mange byer å sammenligne den med her i Nord Amerika, men har vært i New York, Calgary og Anchorage fra før av. Vancouver er en svært så fin by med mye variasjoner (i forhold til andre Nord Amerikanske byer). Omtrent halve byens befolkning er Asiatere, flest kinesere, så om man liker kinesisk mat eller sushi er dette en bra by! Men som alle andre byer her så er det svært mange hjemløse som sover i gatene, og de trivdes best mellom de nye skyskraperne midt i sentrum. Antallet knuste det jeg hadde sett i både New York, Calgary og Anchorage. Grunnen er klimaet, mens resten av Canada kommer til å oppleve vintertemperaturer ned i -40c holder Vancouver seg på pluss-siden hele vinteren. To nye skyskrapere har nettopp blitt ferdigstilt. De rager over de andre skyskraperne i byen, og den ene (til høyre av de to i bildet) er Trump Tower. Ifølge lokalbefolkningen, som helt klart hater Trump i disse presidentvalgtider er også bygningen like hatet! Liten del av havna i Vancouver, med vulkanen Mt. Baker i bakgrunnen.2 poeng
-
En uke på Sørlandet er alltid fint, men fiskebettet var ikke mye å skryte av selvom det ble en makrellmiddag og to. To fjesinger kunne noteres på denne turen. Det er ikke dagligdags her i gården å få denne giftige fisken på sluk.2 poeng
-
Denne beskrivelsen krever at du er kjent med denne appen fra før. Jeg har brukt MotionX GPS i 5 år på iPhone og iPad (HD versjonen). Den dekker det meste, men kartene har ikke imponert. Litt kartforskning ga resultater, og løsningen er Custom maps. Custom maps kjøpes inne i appen, og koster 49 kr (engangsbeløp). Med Custiom maps kan du koble til Kartverkets åpne gratis-cache-tjenester, og kan også lagre kart for offline bruk! Du kan gratis laste ned så mange kartutsnitt du ønsker. Link (url) som må legges inn under Custom maps i MotionX GPS etter http:// opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=toporaster2&zoom=[Z]&x=[X]&y=[Y] Når linken er riktig skrevet (viktig med store og små bokstaver), vises kartet. For å få mulighet til å laste ned kartutsnitt, må du aktivere knappen Download map for offline use. Det finnes flere kart du kan legge inn. Prøv med å bytte ut teksten toporaster2 i linken over med topo2, topo2graatone, sjokartraster eller kartdata2 topo2 er samme kart som du finner på norgeskartet.no toporaster2 har større skrift og passer bra på iPhone (se bilde). sjokartraster vil nok imponere de som ferdes på sjøen. For mer info om tjenestene fra Kartverket: http://kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Cache-tjenester/ Denne artikkelen har utfyllende info og linker til noen utenlandske karttjenester. http://tlcfaq.com/main/2013/08/motion-x-custom-maps/ Mulig en lignende fremgangsmåte kan benyttes på andre GPSapper. God tur!
1 poeng
-
Hovedutfordringen jeg opplever er ofte å holde føttene og hendene varme, da når man er ferdig med dagens aktiviteter og skal ordne leir og annet småtterier. Når man skal ordne både telt og mye annet småtterier så blir man raskt litt for kald på fingrene, Gode tykke votter med innerhansker av ull er gull. Det samme gjelder fotposer, få av deg klamt fottøy og sokker, bytt till tykke tøre sokker og spe på med f.eks rab's primalofttøfler og derretter helsport sine fotposer. Er det ekstremt kaldt så gjelder det å ha gode rutiner slik at man raskt kan få opp telt og ly. Kommer man seg først inn i et lunt telt og ned i en varm pose så klarer du raskt å få bremset varmetapet generelt. Kombinert med litt fyring av bensinbrenner i teltet så kan det fort bli riktig trivelig i teltet uansett hvor kaldt det måtte være ute. Alt dette krever egentelig bare litt trening og kjenne utstyret godt. Bygg opp erfaring sakte men sikkert. Aldri ta med ubrukt og nytt utstyr på turer hvor marginene kan bli små! Er man to så øker også raskt sikkerheten litt da man ofte har en del dobbelt. Som flere har nevnt, det å skifte til tørt og varmt undertøy er veldig viktig, alltid ha et tørt skift! Det kjipeste er ofte på morgenen når man ligger god og varm i posen og må erstatte alt det gode varme innertøyet med halvfrosent undertøy og iseste sko Det går greit sånn etterhvert men tar litt tid før man får godt opp varmen igjen...1 poeng
-
Klær har du- skaff deg fotposer. Det er det varmeste du kan ha på beina. Finnes mange varianter og mange løsninger, men det viktigste er sålen, luft mellom lagene, og ikke for trange/fuktige sokker inni. En solid lue av fuskepels eller lignende er også kjempefint, spesielt hvis det er litt vind i lufta.1 poeng
-
Artig å se bilder fra Indre Troms hvor jeg har vært masse på tur før vi flyttet tilbake til Finnmark.1 poeng
-
Du har jo stort sett det du trenger. Når leiren er oppe og aktiviteten avtar, så tar jeg av alt tøy på overkroppen og tar en tørr netting innerst. Så kan jeg ta på de lagene jeg hadde på utenpå der. Typisk en tynn trøye innerst og en mellomtynn ullgenser utenpå. Så tar jeg en fleece utenpå der igjen. Jeg avslutter med ytterjakke om jeg trenger det. Nettingen innerst holder meg tørr, og fleecen tar opp fukt fra de andre lagene. På den måten kan jeg tørke klær på kroppen uten å bli for kald. Ei dunjakke i leiren er gull, men det er vanskelig å tørke ting innenfra med dun ytterst. Vi finner alle vår egen måte, alt etter hvor mye man svetter og hva slags klær man har.. Du bør ha et par fotposer. De kan gi god varme til beina, og gjør at man kan base rundt i snøen uten å bekymre seg om snø her og der. Som en skrev over her, så er det fint å legge noen biter av underlag/sitteplate i bunnen for varme. Kjæresten min har et par av mine gamle raggsokker hun trekker over skiskoene før hun putter dem nedi fotposene. Det varmer godt. https://www.xxl.no/helsport-fotposer/p/1021711_1_style?as_templateId=2017642&gclid=CJWCyt-n4c8CFWUlcgod3PgDkg Fotposer er ikke store investeringen. Jeg er for øvrig veldig glad i min primaloftbukse i 3/4 lengde med glidelåser. Den kan gå under selebuksa, eller ytterst som varmelag i leiren. http://www.mountain-equipment.co.uk/compressor-pant-3-108 Går av og på uten å ta av sko. En billig variant er forsvarets "Anna" med knapper i siden: https://www.forsvarsbrukt.no/p-1250-mellombukse-bobleubrukt.aspx Denne er ikke vindtett, så den er først og fremst et mellomlag.1 poeng
-
Jeg skal for en gangs skyld svare konkret på spørsmålet og ikke bare snakke rundt det. Hvordan kle seg på vinteren: lag på lag. Uff så kjedelig svar. Det spiller ingen rolle hvordan klærne ser ut egentlig, eller hva de er laget av. Formålet er å fange mest mulig luft, og ikke sirkulere den for mye. Mot kroppen bør du kle deg etter aktiviteten. Er du i blandet aktivitet som leirplikter (sette opp telt, lage le-vegg, etc), lett gange, eller annen aktivitet som kan føre til at du svetter, bør du kle deg med noe som varmer selv om du blir fuktig. Min erfaring er at ull, da spesielt merino, ikke varmer bedre enn f.eks. fleece og såvidt jeg har funnet ut finnes det ikke noen gode vitenskapelige svar heller. PP, som f.eks. Brynje sine trøyer er laget, av transporterer fuktighet godt og sprer det over større areale som gjør det lettere å fordampe. I tillegg gjør brynjekonstruksjonen at plagget fanger mye luft som holder varmen. Forutsatt at du har noe over (som en tettvevd merinotrøye). Min setup er derfor brynje + tynn ulltrøye innerst. Over der er temperaturavhengig. Noen ganger bare ytterjakken. Andre ganger en fluffy fleece, en tykk ullgenser eller en tynn dunjaakke og så ytterjakken utenpå der igjen. På beina gjelder forsåvidt samme greien: nettingbrynje, stilongs og ytterbukse. Jeg har akkurat kjøpt meg en primaloft varmebukse for ekstra kalde kvelder. Skal jeg være primært i ro bytter jeg til tørt ullundertøy og viktigst av alt: TØRRE sokker. Ha med leirsko/tøfter. Det som anbefales er duntøfler til å bruke i teltet, samt et sett fotposer med liggeunderlagsåle inni. Da tar du bare på deg fotposene om du skal ut. Enkelt. Og tørt. Kjøper du helsport sine fotposer kan du sikkert ekstraimpregnere dem med silikonspray. Om du har dårlig tid kan du egentlig skippe alt over og bare lese selve gulltipset som kommer nå: Fjellduk. Skaff deg en isolert fjellduk som f.eks. jerven extreme. Den er vanntett og varm. Fungerer som soveposeforsterker om det er kaldt, eller til å sitte ute i. Jeg vil si at det er det viktigste utstyret jeg har med på kalde turer. Om du blir våt og kald kan man ha med seg en liten gravlykt og sitte inni (ikke med alt lukket selvfølgelig) og få igjen varmen, samt tørke litt.1 poeng
-
Jeg har en del turer vinterstid hvor jeg ikke har gått så langt, og hvor formålet med turen mer er å være i camp enn å komme seg dit. Da kan man tillate seg å bære litt mer. Da synes jeg det er lite som slår en isolert fjellduk. Jeg har varianten fra Helsport: http://www.helsport.no/fjellduk-x-trem Om dette ikke er varmt nok, kan du spe på med ei varmeflaske. F.eks fyll en liter kokende vann i ei Nalgene-flaske og putt denne i en tykk ullsokk.1 poeng
-
vinteren så er det mye å tenke på mange små detaljer som kan få turen din til å bli en fantastisk tur ta på seg mindre klær når du er ute å går, passe på å ikke bli alt for svett få på seg mer klær når du har pause jeg har alltid med en sko børste ,for å børste av meg snø når jeg går inn i telte (for snø smelter når du kommer inn i telte) jeg kjører dobbelt liggeunderlag jeg bleier å sove med brynje bukse, genser ,tova ullsokker å en lue .fungerer greit for meg kulde grop1 poeng
-
Takk for svar begge to! Kjempefin link @a_aa! Har sett deg legge ut mange fine bilder her på forumet @JanRH. Kurset er grunnleggende fotografering ja. Har lest en del på nett, sett på youtube osv for å prøve å lære meg de ulike innstilligene. Jeg klarer sjeldent det jeg prøver på ordentlig og blir jo usikker på om kameraet/objektivet står til forventningene (Jeg bruker stativ). Eller om jeg er håpløs. Så derfor har jeg meldt meg på kurs for å få det inn med teskje. Sony kameraet er desidert mest brukt. Det er lite og hendig, med de fleste funksjoner. Til nå har jeg egentlig vært fornøyd med bildene jeg tar. I godt lys og ikke med for høy brennvidde, til det behovet mitt har vært. Da kameraet har gjort jobben greit nok automatisk🙃, eller med forhåndsinnstilte innstillinger(scene). Men nå har jeg lyst til å prøve å ta bildene ordentlig, leke litt mer, siden jeg ofte ramler over fine motiver. Jeg har jo trykket litt på Nikonkameraet også og synes ikke det virker avskrekkende komplisert. Kanskje lettere en sonyen. Jeg har heller ikke veldig god kjennskap på objektiver, kun lest rundt på nettet. Og er litt usikker på hva som dekker behovene mine best. Jeg har innbilt meg at ett med vidvinkel (til landskap) er lurt og ett med makro (portrett med blurry bakgrunn?). Og at de bør være så lyssterke som mulig. Dette håper jeg også på å lære mer om på kurset;) Jeg får trykke litt videre på kameraene, selv om jeg heller mot videre bruk av sonyen, siden det er nyest og også inkluderer vektbonusen. Så får jeg heller vurdere å gå til ett bedre kamera, når jeg har fått mere kunnskap.1 poeng
-
Ikke kle på deg for mye i posen om natta, eller når du sitter ute i leir. Husk at luft isolerer, for mye klær gir for lite luft mellom lagene. Da er det heller bedre å bevege seg litt enn pakke seg inn i mer tøy. Balaklava og/eller hals+lue når du sitter ut og når du sover. Håndleddvarmere + ullundertøy i lysken hjelper også. Tørre ullstrømper og tynt ullundertøy på deg i posen. Hold deg tørr, ikke svett. Bedre å være på grensen til å fryse litt under gange og når du slår opp leir, enn å bli drivende våt av svette. Så kler du på deg litt når du bare skal være i ro. Når du skifter, vær sikker på at du er tørr før du tar på tørt. (Alle husker vel hvordan det var på skolen når man løp fra dusjen etter gymtimen for å rekke neste time, for så å oppdage at selv om man var ny dusjet så satt man der i klasserommet og svettet verre.) Fryser du lett på deg urinveisinfeksjon er jo det et området som trenger ekstra beskyttelse under gange, men dette vet jeg mindre om. Våkner du om natta av at du fryser litt, ta noen situps i posen, eller ut av posen og ta noen knebøy. Spise er annet alternativ for å få det innebygde varmeapparat i gang.1 poeng
-
Det så ut som en veldig fin tur!1 poeng
-
Bernt og meg på tur. Natt på Blåfjellenden. Jeg våknet rundt to. Ute var det nesten mørkt, men jeg kunne så vidt se fjellet på andre siden av sletta. Det kunne se ut som - snø? Jeg var varm, men rommet var kaldt. Vinduet sto oppe. Det er skikkelig hyggelig å ligge slik – på Blåfjellenden, men ikke like greit å stå opp for å sjekke været. Det fikk bli til morgenen. Yr hadde ikke nevnt et ord om snø, heller ikke vind, men det var nettopp det som møtte oss da vi sto opp. Og vi skulle ned Fidjadalen. Det hadde jeg ikke trodd skulle bli mulig i 2016. Og nå var det bare å ta fatt på turen. Etter frokost og litt rengjøring. Bernt var like klar for turen som jeg. Vi hadde en tilsvarende tur i 2013, og det omtrent på samme tid. Med andre ord sent i sesongen. Den husker både Bernt og jeg fortsatt. Og nå fikk vi på ny anledning til en slik tur. Været ville i hvert fall ikke hindre oss. Vinden kom bakfra, og nedbøren trakk over. Det ble etter hvert blå himmel. Myrene var ikke skikkelig frosset. Vi gikk heldigvis ikke gjennom. Og da går det fort ned til Fidjastølen. Det passet med en liten pause for å regulere antrekket – og ta noen bilder. Stykket mellom Fidjastølen og slettene på Fed, er annerledes enn resten av dalen. Stien går forbi gamle stølstufter og forbi Fidjafossen. Jeg synes det er et flott stykke Norge. Riktig noe å ta med seg. Slettene ved Fed er lette å gå, uten noen stor bakker. Det er litt åpnere enn lengre opp og her er det rester av gammel gård. Sletten ender ut under Gjertrudjuvet. Her er det en drøy bakke opp. Det er så avgjort ikke bare nedoverbakker mellom Blåfjellenden og Mån. Øverst i bakken under Gjertrudjuvet er det på tide å ta et bilde både tilbake mot Blåfjellenden og frem, ned mot Mån. Flotte panorama begge. Nede ved elva og Gønatjødnet, er det hulder, tusser og troll som passer inn i landskapet. Her er det ekte eventyr landskap, med Huldrehaugene, dype raviner og bekker og store steiner. Skikkelig villmark, selv om det ikke er langt til folk, bare et par tre timer. Oppe i lia over Månvannet, fikk vi sol. Det ble varmt. Her kunne vi gjerne ha skiftet til mer lettere antrekk. For å komme ned til gården ved Mån, må ura under Månvann forseres. Noen hundre meter med storsteinet ur. Stien er heldigvis godt merket, og for meg som har gått her noen ganger, er det lett å finne fram. På andre siden av ura, gjenstår sjarmøretappen. Slettene ved Mån. Her pleier det å være folk, og det har hendt jeg har fått spørsmål om hvor vi kommer fra. Ikke denne gangen. Det var folk, det var voksne og unger som hadde overnattet på gården. Vi kom os ned bakken til parkeringsplassen – i god stil. På parkeringsplassen var det tid for «high five» og en liten oppsummering av en skikkelig fin høst-tur. Les hele artikkelen1 poeng
-
Med Bernt til Blåfjellenden. Bernt har slitt litt med helsa et par år. Problemer med pumpa og årer, er ikke å spøke med. Endelig syntes han helsa var så pass bra at han kunne bli med til Blåfjellenden. Det var bare tilfeldig at jeg nevnte min plan om å ta opp og ned Fidjadalen. Da jeg nevnte dette, kom Bernt med forslaget om å gå inn til Blåfjellenden, for så å ta ned dalen dagen etter. En mye bedre plan. Jeg så egentlig ikke syn på å gå opp og ned. Det er to dager med 6 timers tur. Litt mye etter mange turer i det siste. Og slik ble det, vi kjørte oppover mot Eikeskog for å parkere en bil der, og for å kjøre videre mot Høgaleitet og parkeringsplassene der på onsdag. En slik «rundtur» tar omtrent halv annen time. Vi var klar til å ta ut rundt to. På parkeringsplassen var det en god del biler, og noen hadde tydelig stått siden dagen før. Det var antakelig noen «hytte»folk, men også noen på tur i heia. Vi ville antakelig ikke bli alene på hytta. Det er vinterferie og knall vær ville også andre ta på tur. Været fortjener å bli nevnt. Det har nå vært finvær og sol omtrent i 14 dager. Ikke en sky på himmelen fra starten av og slik har det omtrent fortsatt. På denne tiden av året har jeg mange ganger gått innover i regn og vind – og egentlig vært glad til. Alternativet er sol og frost, med is og glatt. Selv om det nok er frost på nettene, har temperaturen midt på dagen kommet opp i 10 grader. Sol lite vind og varme, hva mer kan forlanges. Og i slikt vær er det ingen unnskyldninger for ikke å dra på tur. Med finvær og sol, blir det selvsagt også tørt i bakken. Stien innover vvar mer enn ggrei, og det gikk egentlig lett opp bakken og innover mot Fossebekken. Oppe i høyden kunne vi se at heia badet i sol. Småvannene lå speilblanke. Fargene på marka var brune med litt rødt. Det var fortsatt høst, men denne dagen var det en perfekt høstdag. Vi tok det med ro innover. En slik dag måtte nytes. Her var det bare å samle inntrykk og lagre dagen til kaldere, våtere og mer vindfulle dager. Det var andre i heia, vi møtte noen stykker som var på dagstur. En kar hadde vært inne på hytta, og et par hadde snudd på brinken ned mot Blåfjellenden. De siste mente det ville bli mørkt før de kom ned til Hunnedalen, - om de tok helt ned. Det er helt greit å ikke gå i mørke – det tar tid, og det har lett for å bli overtråkk og skader. Men ikke alle er som dette paret. Mange tar ut på tur uten å helt ha kontroll på når mørket kommer. Og noen tar på tur uten lykt… En kombinasjon av dette, medfører at det kommer folk til hytta timer etter at mørket har senket seg. Det hender ofte at vi kan se lykter som nærmer seg hytta – spesielt fra Mån eller Flørli, over en time før folkene kommer fram. Vi gikk innpå en mor og to døtre omtrent halvveis. De hadde brukt tiden innover, og ville ta en pause halvveis. Bernt snakket med gjengen, og jeg tror han må ha sagt de rette tingene, for de brukte adskillig kortere tid den siste halvparten enn på første. Les hele artikkelen1 poeng
-
nei, du sletter bare den aktive sporloggen. Tidligere lagrede spor vil ligge der med egne navn (dato e.l.).1 poeng
-
Jeg kjøpte klokka og tenkte å prøve, men den går rett tilbake til butikken. Displayet er forferdelig lite. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at selve skjermen kunne vært 70% større, og likevel ikke gått utenfor det glasset som allerede er på klokka. I tillegg er oppløsningen forferdelig liten, så man ser veldig store pixler. Men den største feilen kom når jeg kjøpte Garmin norgeskart til 1300,- og fikk knotet det inn på klokka (hverken Google Chrome eller Microsoft Edge nettlesere var støttet...) så så jeg jo at alle detaljene er helt borte med mindre man zoomer skikkelig langt inn. Og da er man såpass kraftig innzoomet at man bare ser de umiddelbare omgivelsene rundt seg. Zoomer man ut for å se f.eks. 500meter radius rundt seg, så vises kun 100m høydekurver, ikke 20 meter. Da faller hele poenget bort. Jeg synes også hele opplevelsen med de 3-5 appene og nettsidene til Garmin, og kommunikasjonen mellom enhetene var så dårlig at jeg spår en konkurs innen 10 år hvis de ikke skjerper seg. En gammel og billig smarttelefon gjør en bedre jobb som GPS, tracker, kartnavigator, pulsmåler, +++ enn det Garmin produktene gjør nå. Alt man trenger er riktige apper. Selvsagt vil man jo heller kjøpe en telefon til 2000,- + dyr app til 200,- enn 6000,- for gammeldagse Garmin produkter. For ordensskyld, det var en Garmin Edge 1000 og en Garmin epix jeg testet.1 poeng
-
Ble en virkelig fin tur, men noe strevsom i nysnøen opp til Saddle Mountain (2427m) og Fairview Mountain (2744m) ved Lake Louise her i Rocky Mountains i forrigårs. Vinterstemning med nysnøen Mount Temple (3544m) sett fra Saddle Mountain. Panorama fra Saddle Mountain. Blir å lage en tråd til resterende bilder og turer når jeg får tid om noen dager.1 poeng
-
Har noen års erfaring med RX1001 og vil definitivt anbefale det, et skikkelig morsomt kamera som har masse potensiale. Mistet det i bakken i sommer og måtte derfor kjøpe et nytt kamera. Gikk for et Panasonic LX100 som er vesentlig større og er i ettertid desto mer imponert over hva Sony har klart å presse i et så lite kamera sammenlignet med de andre kompaktkameraene der ute. Du vil få masse glede av det i mange år fremover og det er en fin mulighet til å lære deg å bruke manuelle innstillinger osv. Dessuten er det så lite at du sjeldent vil legge det fra deg hjemme pga. vekt og størrelse. Ser ikke noe poeng i å bruke flere tusen for å kjøpe en av de nyere modellene da du, som nevnt tidligere, mest sannsynlig ikke vil bruke alle finessene uansett. Har erfart at det tar langt tid å bli kjent med alle mulighetene som er på ver. 1.1 poeng
-
Jeg tenkte jeg måtte prøve meg på en annen topp med en annen utsikt for en gangs skyld. Valget falt på Veten bak Ikea i Åsane. Solskinn og flott utsikt mot havet gjorde den altfor korte gåturen verdt det!
1 poeng
-
Sony RX100 har nok ikke såå stor forskjell på billedkvalitet fra versjon 1 til 4. De er heller litt forskjellige. Så derfor selges fortsatt versjon 1 og 2 til godt under halv pris av de nyeste. Jeg kjøpt versjon 1 for en rimelig penge og fikk et fortsatt bra kamera for et år siden. Til å fange stjernehimler (dårlig belysning) så er nok RX100 mye bedre enn moblikameraer. (Har tatt flotte bilder av stjernehimler med RX100 versjon 1). Og det har med størrelsen på bildebrikken å gjøre.1 poeng
-
Jeg heier på moskusen. Håper han tar'an.1 poeng
-
28 dager med dårlig mat og blytung sekk? 10 poeng for pågangsmot. Minus 20 poeng for forberedelse. Etter sommerens møter med Drytechs definisjon av "kjøtt", ser jeg frem til helstekt lemen á la @7homas.1 poeng
-
Bruker en slik liten gul flaske som har inneholdt sitron saft til rødspriten
1 poeng
-
Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb Distanse: 15.7km Høydemeter: 1443m Høyder: 1000m til 2092m Bratteste helning: 60° klyving ett lite parti opp mot Bakarste. Nedkjøring med start i 40° helning. Noe klyving på Skagnebb. Siste helhelg i april lå pudderet dypt i Jotunheimen. Værmeldinga gav lovnad om noe sol og endel skyer. Det vi fikk var ei stor sol (og en snøbyge)! Med start fra Geitsætre på 1000m får man rett på ei god stigning som oppvarming opp til Hurrbean. Nederst i Leirdalen hadde det meste av nysnø blåst bort, men oppe i sidene økte det på. På Hurrbrean og hele veien opp til både Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb lå det nysnø i 20cm dybde, helt urørt! Med unntaket av en snøbyge på tur opp mot Bakarste hadde vi mye sol og varme. Vindstille var det også! På Bakarste Skagsnebb la vi igjen skiene og måtte klyve opp en bratt skråning på rundt 60° før vi fortsatte til topps på beina. På Skagsnebb lå vi også igjen skiene før vi gikk til topps. Litt artig og luftig traversering over egga til Skagsnebb. Nedkjøringa gikk smud! Starta på rundt 40° helninger både på Skagsnebb og Bakarste. Beste nedkjøring fikk vi fra Skagnebb, definitivt, her går det bare neddover. Fra Bakerste blir det endel flatmarkkjøring over breen mellom nedstigningene. På tur opp fra Leirdalen mot Bakarste Skagsnebb Pause ved Hurrbrean Opp mot skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. I skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Flott skye med Smørstabbtinden til høyre. Ser brattere enn det er, men bratt var det ett stykke opp mot Bakarste Skagnebb. På tur over egga til Skagsnebb. Zoom på Galdhøpiggen fra Skagsnebb. Geite og Rundhøe Distanse: 11,9km Høydemeter: 1145m Høyder: 1140m til 2002m Bratteste helning: 38° opp mot Geite Endel skyer denne dagen med sol innimellom. Svært varmt var det uansett og det skulle få utslag på føret. Snøskredfaren var på Nivå 3 og vi tok en profil godt oppe i Geite før vi tok fatt på den siste bratte stigninga der (38°). Akkurat her var det svært stabilt så vi fortsatte og rant ned på ganske gode løssnøforhold helt ned til Storbrean igjen. Der tok vi fellene på å gikk opp til Rundhøe for å få litt mer nedkjøring i god snø. Fra 1600m på Storbrean og hele veien tilbake til bilen hadde vi sugerføre å det er ikke noe gøy! På toppen av Geite. Store Dyrhaugstinden Distanse: 12,2km Høydemeter: 1230m Høyder: 990m til 2147m Bratteste helning: Nedkjøringa var aldri noe mer en 25-30°. Bratt og noe luftig klyving opp til selve Dyrhaugstinden. Kanskje vårens fineste toppturdag? Temperaturen gikk opp i 20c nede i dalen og på Store Dyrhaugstinden hadde vi perfekt slusjføre fra topp til bunn. Vi parkerte på 1000m og gikk opp til varden øverst på Dyrhaugsryggen, 2080m. La igjen skiene der og fortsatte til Nørdre og Store Dyrhaugstinden. Utsikten over Hurrungane er helt fenomenal fra denne tinden, så selv om dette er min tredje tur opp blir det lett tatt flere opp hit! Nedkjøring samme vei som opp, ei trygg rute hvor mesteparten av nedkjøringa ligger på 20-25°. Nede ved Ringselvi med utsikt mot Midtre og Store Ringstind. Skagastølsryggen dukker opp. Øverst på Dyrhaugsryggen, herfra blir det brattere. På toppen av Store Dyrhaugstinden (2147m) Utsikt over Hurrungane. Folk som renner ned sørvestrenna. Denne ruta så fin ut, får vel ta den neste gang! Store og Midtre Ringstinden Distanse: 17,2km Høydemeter: 1485m Høyder: 990m til 2124m Bratteste helning: Opp mot 45° helt øverst på Store Ringstinden. 45° opp til Midtre Ringstinden. Kort parti opp mot 45° i stigninga fra Ringsbotnen til Ringsbreen. Mye folk og mye hardt føre opp til Store Ringstind. Heldivis tok sola litt tak etterhvert så det ble mye bra nedkjøring på slusjføre, med unntaket fra toppen av Store hvor det var for isete. Hadde egentlig ikke planlagt å ta Midtre da det var for hardt, men sola tok såpass godt at det ikke var noe problem å gå opp dit heller i ett godt oppgått tramp. Litt isete nedkjøring over breen videre ned, men slusj og mange flotte svinger ned til Ringsbotnen. Mye staking på slutten tilbake til bilen. Mye folk som sagt og da blir det fort ett og annet fall å se. Satt på toppen av Store å så en kar slå 10 ganger salto ned da han falt i første sving ut fra toppen, heldigvis i ufarlig retning. Etter det satt de aller fleste igjen skiene 100m nede før den siste bratte stigninga! Virke som det gikk sånn høvelig bra med han selv det tok noen minutter før han kom seg på beina igjen. Ikke lenge etter da jeg var på tur opp Midtre ser jeg en til kar som faller lengre nede fra Store, han måtte hentes opp av helikopter. Dagens mål, Store Ringstind sees til venstre. Bak ligger Store Austanbottstinden. I Ringsbotnen. Ringstinder fra øst til vest (Nørdre Midtmaradalstinder helt til venstre/øst) Austanbottstinden kommer til syne. Fra Store Ringstinden (2124m). Folk på Store Austanbottstinden (2202m). Store Austanbottstinden, Store Ringstinden og Soleibotntinder sett fra Midtre Ringstinden. Fortsatt kø-ordning opp til Store Ringstinden. Helikopterlanding under Midtre Bukkehøe Distanse: 12,7km Høydemeter: 1375m Høyder: 1000m til 2314m Bratteste helning: Rundt 33° på det bratteste opp mellom elva Søre Illåe og breen. Etter mye hard nedkjøring fra Ringstinder dagen før tenkte jeg å ta en litt flatere topptur denne dagen. Fra Geitsætre gikk det bare oppover helt til toppen, med mye fint nedkjøringterreng i rundt 25-30°. Fra breen 1800/1900m og opp til toppen lå det noen ganske fine 5-10cm løssnø som ble fin å kjøre ned i. Temperaturen var noen grader høyere en dagen før, så det gikk over fra løssnø rett på slusj på 1800m da jeg rant ned. Kjedelig topp, ikke'no bratt klyving her, men flott utsikt og fin nedkjøring! Vestre Tverrbottinder tar seg godt ut fra Illåskardet. Panorama fra toppen av Bukkehøe (2314m). Zoom på Hurrungan med blandt annet Storebjørn i front.1 poeng -
Innledning Jeg var på jakt etter en ny 3 sesongs sovepose som tålte noen minusgrader, gjerne 7-8 minus etc. Har en sommerpose som går til 0 men den kan bli litt kjølig noen ganger her i landet. Tittet rundt på nett på forskjellige modeller fra f.eks WM, Roberts og Mammut ble var litt i tvil hva jeg skulle velge. Jeg sover mest på magen og der er ikke soveposer så godt egnet. Sommerposen pleier splitte halveis når det er varmt nok. Må jeg ha posen igjen så ender det med at jeg våkner mange ganger i løpet av natta og er nummen i en eller begge armene. Jeg liker ligge på magen med armene under hodet og i vanlig pose blir det så trangt at vinkel på albuen blir helt feil. Hva jeg fant Etter litt leteing på nett etter både quilt og blankets så kom jeg over noen ganske nye poser fra Sierra Designs som kalles Bakccountry Bed. Posene er konstruert uten glidelås. I selve posen er det en "dråpeformet" åpning hvor det er festet en dundyne. Disse posene måtte jeg lese mer om på nett og fant raskt veldig mange bra tilbakemeldinger på de fra folk som sliter med å sove godt i vanlige poser. Så jeg tok rett og slett sjansen og bestilte en slik fra USA. Så vidt jeg husker bestilte jeg fra Campsaver fordi jeg fikk 20% på den der. Prismessig liger den på ca 400USD i vanlig pris, men som regel ikke så vaskelig å finne en rabatt. Specs EN Comfort -1 EN Lower - 7 Lengde Regular/Long: 182/198 Vekt Regular/Long: 1,13/1,22 kg Skulderbredde Regular/Long 155/165 cm Hoftebredde Regular/Long 152/163 cm Fotbredde Regular/Long 107/112 cm Hvordan fungerer posen Den fungerer helt supert. Posen er stor og romslig og har en komfort for menn på ca 7-8 minus. Så langt har jeg ikke testet den i kaldere enn 3.4 pluss. Den veier riktignok 1220gr men det er egentlig ikke så ille. Min forrige 3 sesongspose i samme temp veier 1,6 kilo og er klart mindre i størrelse. Førstepri her var å skaffe en pose jeg sover godt i så får heller det veie noen gram ekstra. Har vært ute en del netter nå med denne posen og har kun en gang våknet av doven arm. Ellers har jeg sovet varmt og godt og våknet langt færre ganger pr natt enn tidligere. En tur blir det som regel for å vanne plantene i løpet av natta. Posen er såpass romslig at jeg som er 186cm fint kan trekke dyna over hode hvis jeg ønsker. bredde nedover er også bra så jeg kan ha bena greit fra hverandre og det ene gjerne trukket litt opp i vinkel. Med den dynefunksjonen er det også veldig lett å regulere temp, det blir gjerne litt varmere i teltet på morgenen. jeg var litt skeptisk til å jeg kom til å sove godt første natta i den men det føles omtrent som å sove med dyne hjemme så bevegelsene i søvne passet posen. Merker spesielt at jeg ikke våkner av at der er for varmt eller for kaldt. På vanlig pose må jeg våkne, så ta opp eller ned glidelås og så sove videre. Her gjør jeg regulering av temp automatisk i søvne med dynedelen fordi det ligner det jeg gjør hjemme. Disse posene er konstruert med en lomme på undersiden til å tre inn liggeunderlag ala Synmat og NeoAir. Short og Regular passer til 51cm brede underlag mens Long passer til 63cm brede underlag. Posen er derfor ikke noe særlig isolert øverst på undersiden. For meg har dette fungert veldig bra. Jeg snur meg ofte bare i en retning om natta så jeg våkner gjerne halveis på underlaget med posen vridd rundt. Med den nye posen så ligger posen mer i ro og jeg snur meg inni posen uten og snurre den rundt meg. I fotenden av posen er den konstruert med en "overlap" på undersiden slik at man kan stikke ut føttene hvis man vil. Kan kanskje tenke at det kan bli en kaldt punkt men jeg har ikke merket noe til det, ei heller fått ut beina ubevist mens jeg sover. Litt mer info og konklusjon under bildene. Bilde av posen med dyna inni Bilde av posen med dyna vrengt ut. Lomma til liggeunderlaget. Lufting av bein. Hvem passer posen for Sliter du som jeg gjør med å sove godt i en vanlig pose, sover mye på mage etc er det verdt å vurdere denne. De som tåler bære litt ekstra vekt for komfort. Jeg har kun testet i telt og under tarp, ikke hengekøye. Dog mente en kompis at det burde funke fint i hans køye. Han har en Hennessy uten lomme til underlag. Han våkner ofte med underlag ved siden av seg. KJekt med noe som holder det på plass. Deg som hater at glidelåser kjører seg fast når du skal ut av posen. Hvem passer den ikke for Vanskelig å tilegge andre meninger for de som er nøye på vekt finnes en del lettere poser. Du som sover veldig bra i en vanlig pose.(du sover sikkert godt i denne også). Pluss Kjempegod å sove i. Eklere å ligge med ekstra jakke enn i vanlig pose ved behov. Gode muligheter for å regulere temp Ikke veldig dyr kontra andre dunposer fra kjente merker. Finnes i mange versjoner fra 1 sesong til 3 sesong, for dame, herre, 2 manns poser. Minus Litt tyngre enn en vanlig pose med tilsvarende temp (fra f.eks Wm, MH, Roberts) men romslig. Fylt med andedun, Gåsedun er vel bedre men ville kanskje gjort den en del dyrere Må bestilles "usett" fra utlandet. Stuffsekk er litt liten, pakksekk har ikke kompresjon. Hette fungerer ikke like bra som en vanlig pose.(Jeg bruker lue uansett for min sovemåte så lenge de ikke er veldig varmt) Konklusjon Et kjøp jeg er veldig fornøyd med så langt. Endelig sover jeg det meste av natten og trenger ikke en time på øyet på ettermiddagen når jeg kommer hjem igjen. I sommerferien kommer jeg nok dog til å bruke sommerposen som veier 700gr. På lengre turer er det greit å spare litt vekt. Sover greit i den når det er varmt nok til å ligge halveis ute av posen. Men når den skal skiftes skal jeg nok skaffe en Backcountry Bed 850 Elite som veier 800gr og har komfort for herrer på minus 1 til sommerturene. Men Backcountry Bed blir med på alle turer vår, høst og lett vinter. For de som vil lese mer så er link til produsenten her!
1 poeng
-
Kjøpte meg Alfa Polar APS, Nå er skoene brukt 1 Måned på Finnmarksvidda og 2 uker På Saltfjellet. En av grunnene til jeg kjøpte denne skoen var at jeg ville ha en om isolerte maks, ville ha en sko som var romslig sånn at jeg ikke trengte tam med fotposer etc..til å ha når jeg sitter å fisker på isen, noe jge gjør mye på langturene mine, kjøpte skoene i 2 nr større en jeg vanligvis bruker, Kartanker ble også kjøpt inn men disse ble for store og er ikke blitt brukt,fikke strikket og tovet 2 par tjukke ull lester i ren ull som ble brukt på disse turene, som forventet så holdt de i 1 måned før det var hull i hælene.. Skoene var enda romelig med en teknisk sokk og 2 par ull lester, men var ikke i nærheten av å oppleve gnagsår, skoen virker litt tyngre å gå med en andre sko jeg har hatt, men ikke plagsomt ble fort vant til det, kunne godt tenk meg bedre polstring langs siden på skoene ser godt allerede etter 45 dagers bruk at det er slitasje på læret. Gode gamasjer men kunne gjerne vært lengre, gått helt opp til under knærne. Alt i alt Kjempe fornøyd med konseptet, sko med gamasjer på, utrolig kjekkt når du skal en liten tur ut av telt feks. Og tottalt sett veldig fornøyd med skoene.1 poeng
.thumb.jpg.11e0ddb0bb946e340e4f869822b3c701.jpg)
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00