Vinnerliste

Dette er ikke min kopp, men en gave fra meg til en veldig god kompis. Med på nesten alle turene våre hadde vi en fantastisk flott og klok turkompis i hunden Caro. Eg fikk derfor laget en turkopp til kompisen min i anledning storbursdagen hans i år. Produksjonstiden hos kunstneren tok litt tid, så i mellomtiden måtte de dessverre la Caro dø, men han var da over 14 år og hadde i lengre tid hatt økende kroppslige plager. Nå er Caro «i ånden» alltid med på våre turer. Bildene viser originalbilde sammen med den endelige turkoppen.

Jeg er nokså ny på utstyrsfronten. Lånte fra pappa frem til i fjor høst helt til jeg, etter å ha lest rundt på forumet her og diverse tester så skjønte jeg at jeg måtte "step up my game". Første hytte-til-hytte-tur jeg gikk for fem år siden (25 år gammel var jeg da) var fra Eidsbugarden, gjennom svartdalen, over beitostølen og ned til veslådalen. Jeg gikk i min gamle polyester adidas treningsbukse, lånte et par fjelljoggesko av pappa samt den ekstremt enkle 65-literssekken jeg fikk i konfirmasjonsgave. Jakka jeg brukte var min shoft shell (tror jeg dere kaller det) skijakke fra Norrønna jeg hadde liggende. Hadde selvfølgelig med en ullgenser og ullundertøy i sekken samt enkle bommulsskift. Hadde med en klassisk tynn regnjakke i tilfelle det skulle regne. Og det gjorde det. Det snødde til og med. Vi hadde fra 0 celcius og snø til 25 grader og stekende sol. Selv om det var min, i mine øyne, første ordentlige fjelltur, hadde jeg ikke noe problem med utstyret. Etter det har jeg kjøpt to par fjellsko, både Arc- Teryx Bora 2 (fikk så mange gnagsår at jeg nå skal selge dem) og Crispi Besseggen (bedre enn Arc Teryx, men får vondt i leggen), samt en fjellreven-sekk og fjellreven keb-utstyr fra topp til tå. På de fire langturene jeg har vært på siden den første for fem år siden har jeg slitt mye mer med utstyret enn jeg gjorde på første tur. Lærdommen min, som med trådstarter, er at dette utstyrsmaniet fort går til hodet på en, og at det viktigste tross alt er å bare komme seg ut. Ta med gode sko, noe ull og en regnjakke og du har nok.

Fiber finner man da overalt i naturen og det er flust med lemen, så jeg skjønner ikke poenget ditt

Liten tur opp i lyset, vekk fra tåka. Ringkolltoppen, flott utsikt i dag. Det er en stor grillhytte på toppen med salg av knall tørr bjørkeved. Betaling med vipps eller giro. Dattera tente bålet og grillet pølser. Vi gikk om Kolltjern hjem, da skyet det over, men med et smil om munnen.

Hadde pause ved Tyin, på veien inn til Eidsbugarden. Traff på en sliten tysker i 20 åra. Han hadde startet på Norge på langs, hadde gått i 28 dager og skulle til Galehøpiggen. Han hadde en sekk på 25 kg og slet med gnagsår og ømme føtter. Det er over 13 km luftlinje i snitt hver dag hvis hvis du tar en strek mellom Lindesnes og Tyin. Norsk mat var dyr, så det gikk mest i nudler. Han så tynn ut, fortalte at han hadde mistet mye muskler og vekt. Etter Galehøpiggen skulle han hjem, for så å fortsette til neste år, da med forhåpentligvis lettere sekk. Sekken var av en militær type og trakk vann når det regnet. Jeg hadde bare en Real turmat igjen som han fikk. Real turmat var for dyrt og det hadde han aldri smakt. Måtte gi et lite kurs om hvordan det skulle tilberedes. Møter dere ham så gi ham litt mat. Håper at han kommer seg greit til Galehøpiggen og hjem med mye erfaring. Gå så langt og mye, med tung sekk på dårlig mat tapper selv den beste! Admin:Fant ikke noe sted å poste så flytt det dit det passer.

Overskriften sier vel alt. Selv bruker jeg enkelt og greit en 3dl plastkopp som er avlang. Litt forskjellige grunner til dette: 1. Koppen med stor overflate nederst er mindre utsatt for velt, på den andre siden så er den mer utsatt for å skvulpe over når man bruker 2dl i en rett i koppen blanding. 2. Plast har en fin tempratur regulering. Varm drikke vil jeg gjerne ha i thermos, så når jeg har drikka i koppen så vil jeg gjerne at det skal kjøle seg ned til drikkbar temperatur relativt fort. Derfor bruker jeg ikke thermokopp. 3. Den tåler alt utenom å stå over bålet. Jeg orker ikke å tenke på å kunne ødelegge koppen ved røff behandling, både metall og trekopper er mer utsatt for dette. 4. Plast er midt på skalaen i vekt. Tre er tyngst (vil jeg tro - om den er solid nok), titankopp er lettest. Mao. den gode gamle "trekanta" plastkoppen er min favoritt. Men er faktisk på let etter en med dimensjoner som kan lettere pakkes mht. volum. Favorittkoppen er en meeeget gammel versjon som ligner på den her:

Har dessverre ingen erfaring med Fjellreven jakka, men kanskje kan mine erfaringer være nyttige allikevel. Jeg er ikke fan av disse plaggene da de er tunge og blir våte. Blir den først våt er det nesten umulig å tørke den igjen i fuktig vær. En skalljakke tørker fort. Midt oppsett er derfor - Ulltrøye (varierende type etter temperatur) - Mellomlag i form av fleece eller primaloftjakke etter temperatur. Når det ikke er veldig kaldt er det stort sett ikke behov for mellomlag når man går uansett. - Skalljakke som beskyttelse for sterk vind og nedbør. Har to skalljakker. En tynn til sommerbruk og en kraftigere trelags til kaldere turer. Dette funker året rundt, man justerer sammensetning etter forventet temperatur og vær. Det ble mye om lite, men min erfaring er å heller gå for en skalljakke med god lufting og god hette. Da har du en allsidig jakke du kan bruke året rundt.

Har ikke TV-kanalen men så klipp. Jeg gikk store dyrhaugstind i sommer (og Fannaråken i tåke, så den gjelder ikke) og fikk sett fantastisk utsikt. Og planen er en randotur opp Dyrhaugstinden til vinteren. Hurrungane er så mektig. Det er noe med det stedet.

Jeg har flere Lifeventure kopper, den eldste er over 10år og den har jeg brukt myyye. Nå har det kommet en versjon med "flip top lid", du får også kjøpt lokk som reservedel (så det på nettsiden til Lifeventure), så i prinsippet kan du få i pose og sekk med den. Når det gjelder å holde på varmen, så gjør den det noen timer, den holder lengre når den er full en halvtom. Men det er ikke i nærheten av hva en 0.3 liter Thermos Light&Compact thermos gjør, tipper 3ganger bedre. Jeg her begynt å bruke den+plastkopp på lengre dagsturer på ski om vinteren. Koppen på thermosen er knuslete og liten, men den beskytter mot at åpneknappen trykkes inn når den ikke skal, og er en del av isolasjonen, derfor beholder jeg den på. Det er også mulig å drikke rett fra korken på thermosen, men innholdet kan fort være for varmt, så det må isåfall gjøres med forsiktighet. Som vanlig, en ting som er best til "alt" finnes ikke. Lifeventure thermal mug veier 254g, og en Thermos Light&Compact 0.3liter 291g.

Hvorfor MÅ du ha en kopp som dekker alle behov? En YX / Statoil-kopp funker flott i bilen og så kan du vel bruke en annen kopp på tur. Det er vanskelig å få en hundre prosent tett kopp som samtidig er enkel å supe av i bilen. Jeg syntes ihvertfall Lifeventurekoppen funker strålende på tur. Fyller den opp på morgenen og har kaffe utover formiddagen.

Fortsetter "suksessen" med turrapport! I år hadde vi (altså datter på 4,5 år og pappa på 33,5 år) planlagt en litt "lengre" tur i fjellet til sommeren. Vi hadde også sett oss ut et litt hårete mål med å klare å komme opp på Syltoppen, som en videreføring av Forollhogna fra i fjor. Dette var ikke noe must, og vi er flinke til å forandre planer på null komma niks om vi ser noe ikke passer oss så godt som først antatt. Vi hadde pratet litt med de som var med oss på tur til Brungmarka tidligere på året om det var interesse for å bli med. Og jaggu hadde tremenningen min med familie lyst til å slå følge. Dette lovet jo virkelig godt! Det begynte å nærme seg Juli, og far i huset kunne å se slutten på den første runden med maraton jobbingen denne sommeren. Endelig skulle pappa komme hjem! Og turen skulle planlegges. Men, 5-6 dager før arbeidet var ferdig, plagdes far med massive mavesmerter som ikke ga seg. Legen mente at dette kom til å gi seg, far jobbet 4 dager til og fikk unna konsertene. Smertene forsvant så absolutt ikke, og det hele endte opp med en uke på sykehuset. Pluss en uke med heftig medisinering i etterkant! Kom det i hele tatt til å bli noe tur? Heldigvis hadde far i huset en kropp som tok saken i egne hender og ryddet opp så godt det lot seg gjøre. Og infeksjoner og betennelser forsvant relativt fort og tre dager på fjellet fikk vi til å klemme inn før ferien var over. Jeg tror far i huset ble gladere enn dattera akkurat i dette tilfellet. Vi planla litt, shoppet "luksus mat", diskuterte litt hva vi skulle finne på osv. Skulle vi prøve oss på topptur med 3 unger i alderen 3,5 til 5,5 år? Sekkene ble pakket til bristepunktet både med mat, godteri, snacks og klær. Også dro vi tidlig må morgenen opp til Nedalshytta og parkerte. 3 voksne, 3 barn og en labrador som tror han er fisk (eller noe annet som lever i vann). Dag1: bestod av noen timer kjøring, før vi spente på oss sekkene og begynte å gå mot Syltjønna. Et hårete mål for ungene med ca.8km vandring med sekk (dattera hadde tilbake lagt dette i fjor, riktignok uten sekk. Ungene gikk på med godt mot, tross de mørke skyene rundt oss. Og en temperatur som minte mer om Oktober enn Juli. Vi kom oss opp bakkene og over den første myra, der kom det jaggu regnvær og vind gitt. Ungene dro halsen sine over ansiktet og luene ned, på med hetten, og så naturlig nok ingenting. Dette tok jo litt tid... Nyblinde barn på tur i fjellet, med en labrador som badet i alle pyttene, dammen og vannene han fant. Vell, vell! Det gikk jo framover, men motivasjonen til de små fikk seg et par knekk med det været som kom. Men da vi plutselig kom over et spor etter noen sjørøvere, da ble det litt mer fart i sakene. De hadde mistet noe kvikk lunsj ut i lyngen også. Flaks for oss, fordi vi hadde veldig lyst på sjokolade! Vi ruslet og ruslet, lette etter sjørøvere, leste kart, fulgte kompass kurs (dvs, traff ikke nålen riktig, da var det like greit å vri litt på den snurredingsen). Vi måtte jo snart ha tatt igjen sjørøverne. Vi møtte flere som hadde sett dem for ikke lenge siden. Fram til syltjønna kom vi etter mange timer på tur, litt for mange. Været var på bedringens vei, men temperaturen var nå mer sammenlignbar med november. Vi fikk satt opp lavvoen, fyrt opp primusen og laget oss taco. Det falt i smak til alle. Ungene var noe forundret over å få servert taco på høyfjellet. Ungene kom seg i seng, lovlig sent. Vi voksne fikk slappet av med en pils og noe cognac, samtidig som vi så at skyene forsvant rundt oss. Kun noen enslige tåkeskyer lå rundt toppene i Sylmassivet. Det ble kveld på oss også. Vi hadde nok ikke planlagt en så lang etappe om vi skulle tatt turen engang til. Lærdom til neste gang! Dag2: Jeg har en filosofi om at når man er på tur, så tar ting akkurat så lang tid som det tar. Det hadde tremenningen min med familie også. Så frokosten ble lang og god, samtidig nøt vi en skyfri himmel, 10/13 grader varmere enn i går og lite vind. Ungene sprang rundt å lekte seg. Å jaggu så kom det en flokk med rein springende over kanten. Aldri sett så mange dyr snu spontant så raskt som de gjorde da de så ungene som herja rundt ikke langt unna. Dette var stas! Vi bestemte oss at en dag med en strabasiøs vandre etappe var nok, så topptur droppet vi fort. Vi så oss ut et vann 4-5 km unna, og vandret ditt. Ungene storkoste seg! Godt og varmt, sol, masse og se på. Etter noen timer vandring så laget vi pølser til lunsjen. Det smakte utmerket. Ungene utforsket området, mens vi voksne slappet av med en kopp kaffe og egentlig bare nøt tilværelsen. Etter en god pause, så spente vi på oss sekken igjen og tok den siste etappen ned til området vi hadde sett oss ut. Bare nedoverbakker, så deilig da gitt. Vi fikk følge av noen fugler som viste oss vei. Og endelig framme! De to jentene som tidligere hele tiden gikk først å sang, lekte og pratet. Skulle nå plutselig gå bak. Der satt de i et hyl i fra en annen verden. Hand i hand tok de i så hardt at begge stod på tær. Vi andre skvatt, for å si det mildt! "Vi skulle bare skremme krokodillen som ligger der i vannet". Ah, selvfølgelig! "Det var inderlig godt dere gjorde det altså!". Vi fikk opp lavvoen, ungene lekte og drev å skremte den der krokodillen osv. Hunden bjeffet og kjeftet på den der hunden som var i fjellet på andre siden av dalen. Jepp, det var hans eget ekko! Særdeles underholdene ettermiddag/kveld. I dag disket vi opp med hjorteskavgryte, et par kalde pils og genrelt latskaps liv. Ungene kom seg i soveposene og sovnet. I kveld kom det mygg! Store doser med myggspray, en fantastisk solnedgang og god temperatur gjorde at de myggene egentlig ikke ble så plagsomme som de kan være. Slaraffen liv, med noen flere kalde pils utover kvelden før vi voksne også fant soveposen. For en fantastisk dag! Dag3: Om mulig, så starter denne dage enda bedre enn i går. Varmt og fint! Nesten for varmt egentlig. Vi skal jo ut å gå med tunge sekker. Skitt au, finnes værre problemer. Nok en rolig start på dagen med en lang og god frokost. Ungene er på oppdagelsesferd, og fikk prøvd å ake på snø på sommeren, i bare trusa. brr!!! det var kaldt!. Men utrolig stas. Vi brukte lang tid på å pakke sammen i dag. Vi måtte jo nyte det her været! Omsider klarte vi å komme oss avgårde. Gårsdagens motiverte barn gikk på en kjempesmell etter bare 50 meter i dag. Det hjalp jo ikke på at vi skulle gå en del oppover nå på starten. Motivasjonsterapi etter alle kunstens regler begynte å løsne på humøret etterhvert som vi klarte å komme oss oppover. Ungene var slitne i dag. Hadde vi kanskje tatt i litt hardt med disse dagsetappene til de små føttene som også skulle bære en sekk? Neida, humøret kom tilbake! Til tider så holdt de tre små et så høyt tempo at vi med "luksus livet" i sekkene slet med å holde følge. Masse kos ble det i dag å. Mye spennende å se på. Etterhvert som vi gikk nedover så ble det en del mygg. Her hadde sjørøverne vært også fordi det lå en halvspist pose med godt&blandet rett ved der 5,5 åringen snublet og falt. Sett sånn flaks da gitt!? Ungene holdt et godt tempo nå, så vi kjørte på ned mot Nedalshytta. God planlegging (tidenes flaks) gjorde til at vi ankom hytten akkurat i det middagen ble servert. En god middag ble konsumert, 3-retters gjorde seg nå. Ikke minst isen og kaken som ble servert etter desserten! Vi pakket sekkene i bilene, far og datter tro tilbake til byen slik at far kunne dra på jobb igjen. De andre reiste videre til Sverige på ferie der. Dette ble jo en helt fantastisk tur. Noe kortere enn som var ønsket. Men kunne det bli stort bedre? Nei, denne turen var perfekt i år. Vi skal jo på noen turer i høst også, som kan bli litt lengre.

Kjenner ikke teltet så kan ikke uttale meg personlig. Finner sikkert folk som er fornøyd eller som er misfornøyd. Her er en av det siste slaget, veldig så altså, men dette er kanskje ikke helt samme modell? www.youtube.com/watch?v=PtblfoCRmTE Her er google søk etter flere videoer: www.google.no/search?q=Mutha+Hubba&sa=X&tbm=vid&gbv=2&sei=MkrpV4b_AsOP6AT62434DA

Kovea Booster. Eller den nyare Kovea-brännaren som jag glømt namnet på. Soto Muka är bra till att smälta snø. Det ger massor av effekt. Alltid. På halv gas ger den fortfarande över 2kW, dvs lika mycket som en del andra brännare när dom går på fullt.

Svarte akkurat om på en annen tråd om Mutha Hubba NX: Ytter først er helt OK med litt trening, også alene når det blåser litt. Antar det går en grense her men da er du vel godt utenfor bruksparametrene for "stappe teltet fullt av unger og dra avgårde"... Ad. telt fullt av unger er kanskje god ventilasjon viktigere enn absolutt vindstabilitet. Jeg kan også si mye positivt om kvaliteten - ikke en dårlig søm på teltet - og på servicen. Fant noen hakk på DAC-stengene etter et par turer og kontaktet MSR i Irland for å høre hva jeg burde gjøre. De sa jeg kunne sende dem inn for å få dem skiftet, eller de kunne sende nye ledd til meg, no questions asked. Til den prisen tror jeg ikke du går mye feil.

Ble byvandring og tur inne i Stanley Park, Vancouver's svar på New York's Central Park idag. En utrolig flott park skal sies! Ble forøvrig fanget i en folkemengde på ett par titusner da jeg skulle gå igjennom havna og plutselig sto Prins William og hustruen Kate 3m unna meg og hilste på en eldre dame mens godt voksne folk i rundt meg hylte som om det var Justin Bieber! Stanley Park møter Vancouver Skyline

Idag var det "trening" med vask, rens, polering og voksing av bilen uten en eneste elektrisk duppedings - brukte nesten 4 timer på den gamle Subaruen, og nå er den impregnert for en Bergensvinter Blir mør i skuldrene av sånt arbeid. Flott og varmt vær, men mye vind i dag - fant ut at jeg uansett måtte ta en tur i vante trakter før solnedgang; Damsgårdsfjellet og Holefjellet ventet. På tur opp til toppen av Damsgårdfjellet passerte jeg blant annet en dame som dro med seg en terrengsykkel oppover. Da jeg var gått over til Holefjellet, hadde hun kommet seg til topps, spent på sikkerhetsutstyr (håper jeg), og satte i gang med å kjøre ned samme vei hun hadde gått opp (måtte croppe bildet mye, dessverre): Ganske tøft Det å se sykler på Damsgårdfjellet var for et tiår siden helt utenkelig - men nå treffer jeg på syklister kanskje et par-tre ganger i året der. Selv vil jeg nok fortsette å bruke apostlenes hester, tror jeg

Hei. Enda en gang takk for sist. Det var både hyggelig og oppfriskende. har tatt et dypdykk i arkivet over noe vi snakket om Lifjell og gammen ved Krokvann. Det var vel i Alt om fiske ellerVillmarksliv jeg fant denne artikkelen, om "Hardangervidda i miniatyr" og jeg tenkte: "Hvorfor ikke. Og så er det ikke så langt heller. Det er mange veier opp dit. Enkleste er vel å parkere ved Jønnebu og gå Aksladalen oppover. Jeg tar av fra stien og går mot Klokksteintjønna som skal være et flott vann med fin fisk, uten at jeg har sett snurten av den. Dette bilde tok jeg en gang rett etter St Hans,og jeg skulle ikke gå mange høydemeter før dette synet møtte meg Snø og is. Men jeg slengte ut ei flue der hvor det var isfritt, og en ørret tok øyeblikkelig og voldsomt. Og jeg, jeg hoppet høyt av forskrekkelse, og borte var fisken. Ruslet videre mot Småholmen. Krysset Homen, men der var det så mye småfisk at jeg bare gikk videre, og endelig var jeg ved målet Småholmen Et idyllisk vann, litt vanskelig å få fisken der, men for all del. Og innerst ligger "Steinbua" Egentlig så har de bygget ei hytte og fylt opp med stein etterpå Detter er det synet som er det beste syne jeg, og enda bedre om også pipa er tatt inn. DA vet jeg at hytta er ledig. Og hvis ikke er dette heller ikke å forakte. Hytta er temmelig spartansk, men hva gjør det Den består av en sovebrisk, og en liten brisk Den Ett bord, og en radio, og er jeg heldig finner jeg noen lysetumper Og ikke å forglemme - en ovn Men om det er ved er alltid det store spørsmålet. En gang "spanderte" jeg et par bord fra en overkøye.og det holdt. Hytta eies av Bø Fiskarlag, den står åpen for fiskere og sauesankere, men ikke for jegere #################### Så var det gammen ved Krokvann. Å finne den er lett. Det er bre å følge stien fra parkeringsplassen ved Viddaseter og gå til skiltet "gamma" forteller hvor vi skal ta av. Så er det bare å forsere brua, om den er på plass Og rett til venstre finner du herligheten. Også her, som på Lifjell er det satt opp en gamme, byggesett, og lagt på vortepapp og spadd opp torv. Inne er det en kjøkkenavdeling Ett bord og tre stk "sofaer. Her kan ryggen slå opp slik a tdet er sengeplass til 6 Og ikke å forglemme ovnen. Den fyres med tørrgran. ############################## Men nå er det slutt på tur i norsk natur. Og kanskje er det like godt å reise bort til dette: Her er vi en gjeng samlet hver dag. Kona mi ligger til høyre men jeg kan nok styre meg. I stedet går øynene mot dette fjellet 1708 m o h. Første gang jeg gikk opp mot toppen, gikk jeg "rett". Og det var bratt for å si det mildt. I tillegg 30 varmegrader og stekende sol. Men tilslutt kunne jeg innkasser toppen Det blir nok ikke noe av i år, men til neste år, neste høst skal jeg på overnattingstur. Og da skal det bli spennende å overnatte i huler, men det må nok bli om et år. da får du ha det bra, og kanskje legge turen innom gamma. Mvh Tom

Oj, høres ikke bra ut! Det står ingen ting om næringsinnhold på prislappen dessverre. Blir litt som spaghetti og ketchup. For å kunne drive fysisk aktivitet sammenhengende over lengre tid er det nok næring som gjelder. Synd han ikke kom forbi meg på lørdag mens jeg grillet ved Tyinvannet, da skulle han fått koteletter med stekte poteter. Håper for all del at han greier å fullføre turen uten at han tar tar annen skade av det enn litt dyrkjøpt lærdom.

Vanlige turgåere (ikke ekstremutøvere altså) går Kungsleden og har laget en fin og hyggelig dokumentar. Veldig bra laget og narratert.

Hjelp oss og hjelpe. En organisasjon som deler ut mat og klær til blant annet de belastede på gata. Der vil en lykkelig sjel bli veldig glad for jakka selv om den er utslitt.

Førsteposten ble opprinnelig lagt inn i den alldeles fortreffelige "Hvor har du vært på tur i dag?"-tråden, og jeg tonet derfor ned litt av det tekniske for at posten i hvert fall sånn halvveis kunne passe inn den tråden. Men nå - med en egen tråd - hiver jeg inn litt ekstra "teknisk" informasjon som kanskje kan være til hjelp for andre? Først om TarpPonchoen: Den er en Sea to Summit Ultra-Sil Nano TarpPoncho, laget av 15D nylon med silikon på utsiden og polyuretan på innsiden. (Det betyr at det er lettere å reparere evt rifter ved å tape på innsiden, tape fester dårlig på silikon.) Hetten er usymetrisk plassert slik at lengden bak også skal kunne dekke ryggsekken, en "snurpesnor" kan brukes for å trekke nedre bakdel opp dersom man går uten sekk. Doble sømmer som er teipet ved hetten og snurpesnoren. Bredden oppgis til 145cm, det stemmer med min. Lengden på min er 253cm, 12cm kortere enn StS skal ha det til. Og vekten på min er nesten 50g lettere enn de 230g StS oppgir. Det er 8 hemper for liner eller staver sydd fast med forsterking langs kanten. ikke noe for sydpolfarare men de ser ut til å holde helt fint. Det som jeg frykter vil ryke først er en av de små trykknappene i plastikk som holder sidene sammen i poncho-modus, jeg har ikke tillit til dem og er temmelig forsiktig (spesielt når jeg skal kneppe dem opp). Bakstaven har høyde ca 120cm, mens framstaven har høyde ca 70cm. De fleste teleskop vandrestaver kan med andre ord brukes i et slikt oppsett. Og en 70cm trepinne er jo ofte enkelt å finne/lage, om man bruker én vandrestav. Min er kappet fra en karbongåstav fra Biltema, veier 58g og passer faktisk inne i bakstaven (TrekPod) når jeg går med den. (Og den passer som en av stavene i GoLite Shangri-La 1-teltet mitt i tillegg, tingene henger bra sammen her .) En rund teltplugg med et stort nok hode (eller kanske en alubolt?) settes ned i toppen på røret, hempen fra tarpen hektes på og bardunlinen hives over der igjen (100% utsnitt fra bildet over): Framre bardunline bør være rundt 250cm, mens den bakre bør være ca 350cm. De fire bardunlinene på sidene er 100-125cm, og jeg eksperimenterer med å la de henge på fast i hempene sine, får se hvordan det går. Kan hende jeg dropper det, kan hende jeg setter på noe strikkgreier - pt ser det slik ut i ponchomodus: Denne dyneema-linen (fra eBay) har diameter på kun 1,2mm og veier 0,9g pr meter, så 4-5 meter av denne går fint ned i pakkposen og vekten merkes ikke. Ulempen med den er at den er litt glatt. (Digresjon: Når sant skal sies begynner jeg å lure på om jeg har hivd penger ut av vinduet med dyneema-line-kjøpene mine, hvem trenger egentlig bardunliner som holder hundrevis av kg? Hvis man faktisk henger 100kg på en line som er knyttet fast i et telt eller en tarp, så er jo det duken der som ryker - og hva har man da oppnådd, egentlig? Jeg undres...) Rundt hetten og bakover har jeg foreløpig brukt en Biltema-line på rundt 4mm - jeg er litt skeptisk til å bruke liten diameter på "bøddel-løkken", ser for meg at det lett kan bli skader i hettehalsen om det ikke er litt areal å fordele kreftene på. Så jeg kommer til å fortsette med en "tung og stor" line ved hetten (30-40cm?), men skjøte på den lette 1.2mm-linen bakover istedet. Et tips vedrørende hetten forresten: Dersom du har satt bakenden mot vinden (anbefales), vri hetten god og vel 180° før du strammer løkken over "halsspiralen" som danner seg - da vil ikke hetten ligge med åpningen rett mot vinden og fange regn. Hvis du ikke spikker pinner eller finner stein og kvister å feste barduner i, trenger du i verste fall hele 9 plugger til oppsettet - 8 plugger i bakken og 1 i topp av framstaven. For meg på 190cm betyr høyden at mønet ligger 10cm over kneskålen min... Det er lavt. Og med et liggeunderlag på 6,4 cmforsvinner enda mer høyde. Det er selvsagt klin umulig for meg å sitte under tarpen, ikke en gang med krum rygg og duknakke. Det går greit å skifte skjorte liggende (tested and true), men bytte av klær/sko på nedre del av kroppen medfører risiko for akrobatiske øvelser som ender med senestrekk i pinlige posisjoner. Har ofte med en stor søppelsekk (bla pga videoen om førstehjelpsutyr som det lenkes til i denne posten), og den fungerte fint som ekstra bunnduk når jeg skulle få på meg støvler i vått gress utenfor tarpen på morgenen uten å bli søkk våt i buksebak eller føtter. Og støvlene ble på natten sikret mot villfarne regndråper vha andre plastposer, Biltemas hundeposer (som iflg @LightDankan brukes til mangt og mye) tredd over toppen: Ikke plass til noe ryggsekk inni der, som man kan se - ergo må den ha sitt eget regntrekk (eller søppelsekk!) og ligge på utsiden. Men selv om det er trangt og lavt under taket, så er det selvsagt ikke så galt at man ikke kan lage en kopp kaffe mens man gløtter på bygen utenfor - det ville virkelig vært krise, det : Husk masse poser, sovemaske, ørepropper og kaffe, så vil det gjerne gå fint

Flott tur dere hadde ! Vi gikk nøyaktig samme rute for 10-12 år siden. Bare motsatt vei. Men siden vi var fjellvante i nord og hadde med oss masse kronestykker til enhver samisk offerplass eller noe som lignet på det, var vi velsignet med et himmelsk vær fra start til mål. Det gjelder å ta sine forholdsregler !

Bakgrunn: Som del av 50-års gave til min svoger, inviterte jeg på 5 dagers tur i Indre Troms, siste helga i april. All overnatting på DNT-hytter. Planlagt rute: Rostadalen – Rostahytta - Dærtahytta – Dividalshytta – Voumahytta – Gaskashytta – Altevann. Håpet om sol fra skyfri himmel, ble mer og mer fjernt jo mer vi nærmet oss avgang. Forberedelser: Det er dessverre lite informasjon å finne på nettet. Ringte Troms Turlag og Fjelltjenesten i Statskog. Vi brukte kartene Skibotndalen og Dividalen. Selv om ingen av oss hadde erfaring på flere dagers hytte-til-hytte tur utenfor kvistet løype, mangler det ikke på tur- og skierfaring. Godt utstyr var også en forutsetning. Jeg ankom Bardufoss Lufthavn og en time senere sto vi med sekker og pulk klar i Rostadalen. Første etappe til Rostahytta er 12-13 km grei gange. Starten går på skogsbilvei i ca 6 km. Vi kom til en hengebru over Rostaelva som ikke var merket på kartet, men vi vurderte det slik at det så minst like greit og holde vestsiden opp og heller krysse på bro ved hytta. Bortsett fra et par bekkefar så var dette helt uproblematisk. Rostahytta er ei ny og flott hytte! Sommerruta fra Rostahytta til Dærta går over Gassavággi , men med pulk ønsket vi ikke å ta disse høydemeterne. Valget var da heller å gå via Store Rostavatnet (Rostajávri). Startet ut i greit vær, etter ca 1 times gange kom snøbyger, tåke/lavt skydekke og økt vind som kasta på oss. Det som til da hadde vært en tur uten særlig fokus på navigering, ble plutselig svært forandret. Det var overhodet ingen holdepunkter, ingen konturer - intet! Uerfarne som vi var gjorde vi ingen umiddelbare endringer og gikk videre. Etter noen minutter innså vi at vi ikke hadde kontroll. Da jeg så tok frem gpsen så vi at vi hadde laget en pen sirkel og et nytt kapittel i ”en skiløper krysser sitt spor”. Posisjon ble bestemt og vi kunne igjen komme oss ”back on track”. Med kompasskurs, kartkontroll og gps så ruslet vi sakte og sikkert mot Store Rostavatnet. Kuling og snøbyger gjorde det naturlig å gå innom Statskogs hytte ved Store Rostavatnet for klesskift, varm lunsj og pause fra vinden. Ei riktig så trivelig hytte som jeg gjerne besøker igjen. Kryssingen av Store Rostavatnet var uproblematisk. Ved utoset var det begynt å bli overvann, men lengre ned var det fine forhold. Opp dalen til Dærta fikk vi kulingen midt i mot og det ble en tung etappe der det også var en del gjennomslag på rabbene hvor det hadde begynt å smelte. Dærtahytta er helt ny og ei riktig så staselig hytte, mye vinduer som sikkert gir flott utsikt til fjellene rundt. Vi så bare hvitt. (ca 30 km) Neste dag startet vi med tett snødrev og lavt skydekke, vi rundet Hárvvesoavi og kom inn i Dáccávaggi og val valgte å gå på vestsiden av Bumannsfjellet. Her fikk vi turens eneste solgløtt J. Opp rundt Jerta og over Beassetjávri vannet gjorde vi en grov feilvurdering, vi valgte å følge vestsiden av Joulsvággi. Jo, lengre ned vi kom så vi at kyssing av elva var håpløst siden elveløpet var en ravine. Snøen var også nå blitt så råtten at det var mye gjennomslag og svært tungt. Valget var nå enten å returnere opp til Beassetjávri og velge andre siden eller gå videre vestover (opp) Dividalen til den åpne koia Havgas. Vi vurderte det slik at Havgas var det beste alternativ siden vi skulle videre og snøen lengre inn i dalen muligens var bedre enn nede ved Dividalshytta og Anjavasshytta. Havgas var ei trivelig koie med 2 senger, vedovn og et bord – alt hva vi trengte. Med en del roting ble det ca 30 km. Natta kom dessverre ikke med så mye frost som vi hadde håpet slik at starten neste dag, ble like slitsom som forrige dag endte. Igjen gjorde vi vurderingen om å snu og ta oss til Dividalshytta og å avbryte turen. Vi gjorde et forsøk mot Vouma, og etter vi hadde kommet over Dividalen ble det et helt annet føre. Hardt og godt underlag. Videre til Vouma gikk det helt fint. (drøye 20 km). Voumahytta ligger fint til på en høyde over Voumajávri og jeg tror jeg må tilbake for å prøve fiskelykken. Hang et bilde der av ei Røye tatt på isen på 5,7 kg. Fra Vouma til Gaskas fulgte vi sommerruta (ca 20 km) og hadde en grei tur til tross for at 5-6 km foregikk uten et fnugg av sikt. Nå var vi derimot bedre forberedt og navigerte sakte men sikkert oss under skydekket. Vi valgte å krysse Gaskasjokka på snøbru, da vi var usikker på mulighetene for kryssing ved sommerruta. Vi fikk en litt tung li å gå i med pulk og vi oppdaget at det var en fin hengebru ved hytta. Fra Gaskas til Altevann er det ca 12 km, så etter å ha spist og slappet av et par timers tid, så valgte vi å ta siste etappe. Gjennomslagsføre ned til vannet, tett snødrev, tungt føre og vind over vannet gjorde dette til en drøy etappe. Ved Persenbukta var det presset opp en del is og trolig åpent vann, vi valgte da å følge scooterløypa inn til parkeringsplassen der bilskyssen ventet. Alt i alt en fantastisk tur. Det er alltid godt å kjenne at utstyr, ferdigheter og fysisk form er tilstede for å gjennomføre denne typen turer. Vi fikk en god leksjon i presisjon i vinternavigering og veivalg. Det er bare en liten hake - slike turer gjør bare at turbasillen får stadig større tak i kroppen. Dessverre ble kamera ikke med på turen... men om du tar et hvitt ark og stirrer på det, så ser du mye av det vi opplevde