Vinnerliste

Den årlige Skjomenturen i grensetraktene mot Sverige. Lappland/Abisko området. Har brukt å tatt turen alene opp hit hver høst men fikk storebroren min med meg iår. Ble bare 3 dager da han måtte rekke et fly. Vi fikk likevel se mange spreke farger både dag og natt. Innmasjen fra Norddalen. Blant mine første forsøk på Nordlys/stjernebilder. Fikk se mange satelitter surrende rundt på himmelen med det nakne øyet. Hilleberg vs Helsport Å stirre på bålet med en liten skvett cognac i koppen da kan man løse alle livets spørsmål.

Vært på fisketur i Valdres i helgen. Uten å røre fiskestanga... Men når man drar med en venninne som ruger og er kvalm og som fant ut at hun kastet opp bare av synes av mark, så ble det bare rotur på oss 😜 var uansett deilig med en rolig helg vekk fra byen.

Tidlig morgentur i dag i sommervarmen. MEN, noen fisk på land ble det ikke i dag, trøsten får være et par andre naturopplevelser da.

Til Tomannsbu med broderen. Det har vært mange dager med fint vær i det siste. Yr melde stadig om sol og sommer. Slike ting må jo ta slutt før eller siden, og «siden» ble etter hvert til torsdag. Onsdag måtte derfor utnyttes – sommerdager i september er jo ikke så vanlig. Dagen før hadde i hvert fall mer enn en smak av sommer utover dagen. Og håpet var selvsagt at onsdagen ville utvikle seg på samme måten. Jeg kom meg ikke avgårde på vanlig tid. Broderen ringte og spurte hva jeg ville finne på, og når jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg til Tomannsbu, ville han gjerne være med. Nå hadde jeg hatt en god del soloturer i det siste, så selskap ville være helt greit. Broderen og jeg er godt vant med å gå tur sammen, men broderen har i det siste latt andre ting komme høyt på prioriteringslisten, så det ville være kjekt med en tur sammen. Tur til Tomannsbu er litt avhengig av været, synes vi. Det er noen sabla myrer som må krysses, og det er et par plasser der stien går ned temmelig bratte svaberg. Broderen hadde et fall her sist gang han gikk innover – for et par år siden. Å vasse i sorpe er ikke kjekt. Da er det mye bedre å ta turen etter noen dagers tørke slik at de verste myrhullene kan passeres noenlunde greit. I tillegg går turen opp og ned Tveidebrekka, som er bratt og lang og aldri helt tørr i myrsøkkene. Både broderen og jeg går forsiktig slike plasser. Det var faktisk andre på tur midt i uka. Et par som ville til hytta for å overnatte. Heldigvis….. Det viste seg at broderen hadde mistet kniven en eller anen plass langs stien, og fikk den tilbake da paret bak hadde funnet den. Slikt kalles flaks… Den siste 1/3 del innover mot Tomannsbu går opp ned noen småhauger opp forbi myrene. Broderen gikk i myra mens jeg holdt meg i stien. Det gikk greit i myra. På vei tilbake holdt vi oss på flatene i myra, og det gikk skikkelig kjapt. Vi sparte antakelig opp mot 3-4 minutter…. Uten sau, uten folk i heia, det minner mer om senhøstes enn i midten av september. Det var stemmingen og ikke temperaturen som minnet om det. En onsdag midt i september, uten mye folk er jo egentlig ikke overraskende. Det er noen drøye bakker opp fra Olabu, omtrent halvveis tilbake til bilene. Mye gåing og lite hviledager, fikk pulsen kjapt opp. Det ble etter hvert tunge bein. Vi kom opp. Men vi skulle også ned – Tveidebrekka ligger jo der…. Med tunge bein og slitne muskler var det bare å ta det med ro. Vi kom greit ned, uten en gang å bli skitne på buksebaken. Det var kjekt å stå på parkeringsplassen og kunne krysse av for en vel gjennomført tur til Tomannsbu. Les hele artikkelen

En trenger ikke å ha en merkelapp på treningen sin for at den skal være nyttig utover formålet om å bli i bedre form. Yoga, Pilates osv er nok gode treningsformer, og treningsfilosofier. Min egen trening er sterkt påvirket av styrke og kroppskontrolløvelser fra både yoga og turn, samt en like stor andel bevegelighetstrening i samme sjanger. For meg er det langsiktige målet å bygge en kropp som tåler de utfordringer livet gir meg, og bygge en kropp for alderdommen. Det er litt tidlig å tenke på det, men samtidig er de mer kortsiktige målene tuftet på ferdighetstrening. Mål som mestring av spesifikke øvelser, bevegelighetsmål og lignende. En trenger ikke bruke masse penger på slynger nødvendigvis om man er litt nevenyttig. Noen takkroker og lastestropper fra Biltema gjør samme nytten. I tillegg skal en ikke undervurdere verdien av å gå i oppoverbakker. Kombinerer man dette med systematisk bevegelighetstrening vil man over tid få en smidig og sunn kropp. Når det gjelder bevegelighet er tålmodighet og system ekstremt viktig. Dette er ting som tar fryktelig lang tid å utvikle, men som er verdt det!

Men når du anser naturen for hjemme er du in deap shit. #krisemaksimering Var en liten tur alene (ikke langt fra hytta) i natt. Skummelt 😅

Jeg oppdaterte nylig bloggen med førsteinntrykk av Hilleberg Rogen (HER), men mer interessant for flere er kanskje padleturen sist torsdag. Glemte å ta bilde av bålet, da… Burde hatt det med, ikke så ofte jeg har bål på tur. Hele turen HER.

3 timers kajakktur i solnedgangen i Fanafjorden

Fløy fra Oslo til Munchen og videre til Vancouver i går. Ikke akkurat mye til trim, 12 timer sitting på fly og noen timer sitting på flyplasser. Men uansett, er alltid flott å se utsikten over nordlige delene av verden, spesielt når jeg endelig fikk sett Beerenberg på Jan Mayen som jeg har flydd forby to ganger tidligere uten å få sett. Beerenberg på Jan Mayen Nord-Grønland Nordvestpassasjen Rocky Mountains i British Columbia.

MSR Whisperlite og Primus Omnifuel er gode kandidater

I lengre tid har jeg gått mye i fjellet og likt å være ute, og har engasjert meg i organisasjoner som driver med dette. For det meste hittil har jeg likt å gå på 2000-metere (Urdadalsryggen, Kyrkja, Store Smørstabbtind). Har generelt mye erfaring med å være ute fra forsvaret, Heimevernet, og en del turer sivilt i både krevende og enkle forhold, samt brekurs. Men nå føler jeg det er på tide å lære meg teknisk klatring med sikte på alpine ruter. De store målene er selvsagt slike ting som de mer tekniske 2000-meterne, Trakta, Matterhorn (Schmid-ruten), Eiger (Heckmair-ruten), Grandes Jorasses (Walker Spur), de andre klassiske nordveggene, 7 summits osv. Men før jeg kommer dit trenger jeg nok minst et halvt tiår med erfaring ut i fra det jeg har lest, så jeg lurer på om erfarne fjellfolk har noen forslag til konkrete ting jeg kan gjøre. Min plan hittil: Denne høsten: - Nybegynnerkurs i inneklatring, brattkort, tilbringe tid i veggen minst en gang i uka inne. - En topptur opp enkle 2000-metere med fjellski (+ lære seg å gå på fjellski såklart). Neste halvår: - En lengre tur på ski om vinteren for mer erfaring med vinter-turer., fra Bismo/Skjåk-siden over Storivilen, Moldulhøe, Hesthøe, Hestbrepiggane, muligens opp Tverrådalskyrkja også tilbake igjen. Har ikke researchet i detalj denne turen veldig mye hittil, men vil gjerne gå den i januar/februar. - Fjellklatrekurs: Sett meg ut ett fra fjellklatring.no i Hurrungane. Hvor foreslår dere at jeg fortsetter derfra? Jeg vil gjerne ha mer erfaring med tradklatring i fjellet, isklatring, mix-klatring etterhvert, og multipitch-ruter (kan ikke det norske ordet for det) som gjerne kombinerer alle disse.

Idag var det "trening" med vask, rens, polering og voksing av bilen uten en eneste elektrisk duppedings - brukte nesten 4 timer på den gamle Subaruen, og nå er den impregnert for en Bergensvinter Blir mør i skuldrene av sånt arbeid. Flott og varmt vær, men mye vind i dag - fant ut at jeg uansett måtte ta en tur i vante trakter før solnedgang; Damsgårdsfjellet og Holefjellet ventet. På tur opp til toppen av Damsgårdfjellet passerte jeg blant annet en dame som dro med seg en terrengsykkel oppover. Da jeg var gått over til Holefjellet, hadde hun kommet seg til topps, spent på sikkerhetsutstyr (håper jeg), og satte i gang med å kjøre ned samme vei hun hadde gått opp (måtte croppe bildet mye, dessverre): Ganske tøft Det å se sykler på Damsgårdfjellet var for et tiår siden helt utenkelig - men nå treffer jeg på syklister kanskje et par-tre ganger i året der. Selv vil jeg nok fortsette å bruke apostlenes hester, tror jeg

Eg har arbeidd me mange variantar av dette, og praktisert mykje. Av alt eg gjer, og alt eg har instruert, er pilates det definitivt mest effektive for å "rack and stack" strukturane i kroppen rett igjen. Er som regel det som må til for å få bukt. Å strekke er bra. Å opne er bra. Men det hjelp lite dersom du ikkje øver inn eit røyrslemønster som blir med deg inn i andre ting du gjer, utan at du tenker over det. Den vekkinga av nervebanene ein får gjennom å praktisere pilates (føresett ein dyktig instruktør i klassisk pilates), måten ein øver inn linjer i kroppen og skånsomheita den utgjer for ledd er eineståande. Men det er eit stort men. Dersom du kjem til ein instruktør som kan verke som han/ho har eit helgekurs i pilates, og nærast omtalar det som magetrening, styr unna. Pilates skal være trening der du etterkvart som teknikken kjem brukar heile kroppen frå topp til tå. På same tid engasjerar du mellomgulvet og pust på ein god måte, og gir skjellet og lunger gode arbeidsvilkår. Ikkje uten grunn at det i mange år har vore populært blandet boxerar og Danserar. Det er noko som heiter at ein ikkje er sterkare enn ein er fleksibel. Og ein vert ikkje fleksibel utan å utfordre musklane i heile den mekaniske løpebane. Pilates gir auka "range of motion" i ledd, og er spesielt bra for hofter og skuldre. Nakke og skulderproblem heng også ofte saman med hofter, som er på mange måtar kan reknast som kroppens "grunnmur". Dette vart ei lang avhandling; kort oppsummert meinar eg at dersom du har tilgang til dyktig pilatesinstruktør så burde du gå for det, gjerne i kombinasjon med ein mjuk yoga. Dersom du ikkje har det, meinar eg at du kan gjere kva som helst yogaform, men dersom instruktør aldri omtalar ledd, plassering av desse og korleis forebygge skader; spør. Alt for mange yogautøverar og lærarar har dårlege kne. Unødvendig.

Samd i dette. Eg er gla i min XGK, og den vert aldri bytta ut som smeltemonster som går på alt. Men, det er ikkje ein brennar for matlaging. Då ville eg vurdert whisperlite, Dragonfly eller anna brennar med større spredning og/eller flammejustering

Biolite er knote å lage mat på da du hele tiden må løfte bort steikepanna etc for å mate den med pinner. I tillegg så svidde den teflonen i steikepanna relativt fort.

Du gjør ikke noe feil med en Whisperlite. Denne er kanskje fremdeles for salg?

Jeg har mer tro på riktige innleggssåler enn på selve skoen. Alle sko oppleves forskjellig på de forskjellige føtter. Viktigst er om skoen samsvarer med din fot (høy/lav vrist - bred/smal fot). Og prøv sko med såler tilpasset din fot. Når jeg ga meg ut på prøve- og feilemetoden på skosåler, fikk jeg et nytt liv. Fått påvist kronisk bursitt i begge føttene nå. Men med riktige såler kan jeg endelig gå i fjellet igjen. Til og med de gamle skoa jeg var på vei til å kaste, kan fint brukes nå pga riktige såler.

Det er vanskelig å gi tips om sko til andre, det er så individuelt hva som passer, og man må bruke skoene en tid for å finne ut om de er de riktige for akkurat mine føtter. Heldigvis har flere butikker en måneds prøvetid - du kan bruke skoene så mye du vil i 30 dager, og hvis du ikke er fornøyd kan du bytte dem i en annen modell. Jeg vet at XXL og G-sport har en slik fornøyd-garanti. Jeg brukte det tilbudet på et skopar en gang, gikk tilbake til XXL med skoene etter et par uker og fikk byttet uten problem.

jeg her helt enig at man ikke skal bruke masse penger på trenings utstyr pga at det er et meke .jeg kjøpte det av jobben betalte vel en egenandel på 100 kr så det synnes jeg var helt ok .for meg så har jeg stort sett bare hat gå turer ,svømming .

Godt poeng @Prebb Selv trener jeg veldig variert og mye for å være fysisk sterk og fleksibel for å gjøre det jeg liker. En time på senter før/etter jobb hver morgen for å kunne ha en velfungerende kropp når jeg blir gammelish.

Med fare for å vri diskusjonen inn på noe irrelevant: Jeg tror ikke nødvendigvis at det er frykt som hemmer de fleste fra å dra på alenetur. Selv vil jeg si det er litt delt. Som mann har jeg vel egentlig ingen frykt for andre mennesker, men jeg har likevel kjent på frykten for det ukjente i mørket når jeg har vært på tur. Fra rolig, trøtt, og litt irritert følelse, mens jeg er på et lite toalettbesøk utenfor teltet om natten, til full aktivering av "fight or flight"-respons når det står en hjort 3-4 meter unna og grynter. En ting er i hvert fall klart: De færreste har bevisst kontroll over slike responser, og det er ingen bevisst frykt inne i bildet. Jeg hadde en skrekkblandet nysgjerrighet for en tid tilbake også. Jeg er slett ingen dyrekjenner og en ubehagelig lyd vekket meg flere ganger over flere turer. Fantasien løper fort løpsk og jeg forestilte meg at fra jerv til hissige gauper (som sannsynligvis aldri har satt sin fot i dét turterrenget). Det viste seg å være skumringsleken til enkeltbekkasin. Når vi er inne på folkepsykologi så tror jeg også at personlighet spiller den største rollen rundt dette å gå på tur alene. Jeg er en person som trenger å omgås noen andre nesten hele tiden. De gangene jeg har vært på tur alene har jeg savnet noen å snakke med, og jeg klarer ikke fullt å nyte hvor vakkert det er når jeg ikke kan dele det med dem rundt meg. Heldigvis finnes sosiale medier som hjelper litt på dette. Jeg vil derfor tippe at dem som skårer høyere på personlighetstrekket ekstroversjon vil ha en tendens til å gå på færre turer alene. Noe som sannsynligvis også vil stemme for dem som skårer høyt på nevrotisisme, men av forskjellige grunner.

Sørrogaland i slutten av april. 5-6 mil på beina. Gjerne tung tur. Da er det ikke mange muligheter. Det vil normalt være mulig å gå langs kysten. Det er en god del som tar turen fra Tungenes til Egersund. En slik tur kan ikke betegnes som "tøff" utenom at den er lang.... Det er ikke merket sti hele veien, og overnatting kan by på problemer. (Og vann...) Det kan også være mulig å ta en tur utenom sti - i terrenget - for. eksempel rundt Sandnes, eller mellom Sandnes og Ålgård og videre. Det vil i hvert fall bli "tøft"..... Det vil uansett være vanskelig å planlegge en slik tur - hvor langt er det mulig å gå, og hvor kan det overnattes? Her bør ikke vann være et problem.

Det er vansklig å si for det kommer veldig an på hvordan vinteren har vært og hvor mye snø som ligger igjen, i slutten av april så skal man ikke mange høydemeterene opp før det er full vinter ennå. I lavlandet kan det enten være vinter eller sommer, det kommer helt an på hvordan sesongen blir. Jeg ville heller ventet til dato for tur nærmet seg og tatt en avgjørelse da for hvor turen skal gå hen. Hvis dere tåler snø så kan dere jo bytte ut fjellstøvlene med truger, da blir hvertfall turen tøff nok mtp puls

Nettopp den jeg har kjøpt😀😀 veldig bra tilbud og veldig bra sekk så langt😊. Skal skrive litt mer når jeg har fått testet den skikkelig.

jeg har brukt slynge hjemme så det er å anbefale Gittamo jeg hadde knall resultater med det .så det er nok på tide å finne de frem

De fleste ulykker skjer i hjemmet heter det visst, og var det noen som nevnte risikoen med å kjøre bil eller å sykle i trafikken.

Ble det noe teltkjøp, Anders? Jeg kjøpte nylig et Nallo 3 for å erstatte mitt Fjellheimen Xtrem 3 Camp. Omtrent samme mål i innerteltet på begge, men vekta er slanket fra 4,4 kg til 2,6 kg. Mulig jeg kommer til å savne det store forteltet, jeg valgte bort GT-versjonen for å spare mest mulig vekt. Får se om det var noe særlig lurt etter å ha fått prøvd teltet noen turer. Har ikke fått tatt det med på tur enda, har kun slått det opp hjemme, men førsteinntrykket er veldig bra.

Jeg har gått mye alene siden jeg bikket 40 år for mer enn 20 år siden. Før det gikk jeg aldri alene, for det var alltid noen som ville være med. Og godt var det. Men så kom tiden da ungene var blitt store og det passet ikke nødvendigvis å være med pappa på tur, når det passet pappa. Så da begynte jeg å gå en del alene. For det meste på Hardangervidda. Og oppdaget at jeg likte det svært godt. Jeg er ikke så lysten på aleneturer her i hjemtraktene her i Rogaland, der det er svært bratt og ulent. Risikoen for å skade seg er større her og da er det værre hvis man er alene. Jeg fikk meg ei ny høyrehofte i 2011, i mars det året , og 4 måneder etter det hadde jeg eg ei uke alene på vidda med huset på ryggen. Skiftet den andre i april i år og gledet meg til en tur igjen i sommer. Var forberedt på en alenetur og gledet meg til det også. Men så begynte jeg å høre antydninger fra en av guttene mine om at han hadde lyst på en tur i heia denne sommeren , og når var det egentlig jeg tenkte meg på tur? Og da passet visst bra for han også. Etter hvert fant de to andre guttene også ut at ville visst også en tur i heia rundt den tiden da jeg ville. Enden på visa ble en trivelig tur på vidda , 4 karer , der gamlingen gikk med en gnagende mistanke i bakhodet om at noen hadde snakket sammen og funnet ut at de ikke ville slippe gubben alene opp på vidda med huset på ryggen mindre enn 4 måneder etter hofteoperasjonen. Likevel en trivelig tur "down memoriy lane" der vi gikk traktetene vi gikk sammen da de var guttunger. Litt annerledes for oss karer. Den eneste risikoen jeg vurderer når jeg er alene , er risikoen for å skade meg. Og den risikoen er nok den som er størst for jenter også, om de tror det eller ei. Mye større risiko det , enn risikoen for å møte noen som vil deg vondt...

Hei. Enda en gang takk for sist. Det var både hyggelig og oppfriskende. har tatt et dypdykk i arkivet over noe vi snakket om Lifjell og gammen ved Krokvann. Det var vel i Alt om fiske ellerVillmarksliv jeg fant denne artikkelen, om "Hardangervidda i miniatyr" og jeg tenkte: "Hvorfor ikke. Og så er det ikke så langt heller. Det er mange veier opp dit. Enkleste er vel å parkere ved Jønnebu og gå Aksladalen oppover. Jeg tar av fra stien og går mot Klokksteintjønna som skal være et flott vann med fin fisk, uten at jeg har sett snurten av den. Dette bilde tok jeg en gang rett etter St Hans,og jeg skulle ikke gå mange høydemeter før dette synet møtte meg Snø og is. Men jeg slengte ut ei flue der hvor det var isfritt, og en ørret tok øyeblikkelig og voldsomt. Og jeg, jeg hoppet høyt av forskrekkelse, og borte var fisken. Ruslet videre mot Småholmen. Krysset Homen, men der var det så mye småfisk at jeg bare gikk videre, og endelig var jeg ved målet Småholmen Et idyllisk vann, litt vanskelig å få fisken der, men for all del. Og innerst ligger "Steinbua" Egentlig så har de bygget ei hytte og fylt opp med stein etterpå Detter er det synet som er det beste syne jeg, og enda bedre om også pipa er tatt inn. DA vet jeg at hytta er ledig. Og hvis ikke er dette heller ikke å forakte. Hytta er temmelig spartansk, men hva gjør det Den består av en sovebrisk, og en liten brisk Den Ett bord, og en radio, og er jeg heldig finner jeg noen lysetumper Og ikke å forglemme - en ovn Men om det er ved er alltid det store spørsmålet. En gang "spanderte" jeg et par bord fra en overkøye.og det holdt. Hytta eies av Bø Fiskarlag, den står åpen for fiskere og sauesankere, men ikke for jegere #################### Så var det gammen ved Krokvann. Å finne den er lett. Det er bre å følge stien fra parkeringsplassen ved Viddaseter og gå til skiltet "gamma" forteller hvor vi skal ta av. Så er det bare å forsere brua, om den er på plass Og rett til venstre finner du herligheten. Også her, som på Lifjell er det satt opp en gamme, byggesett, og lagt på vortepapp og spadd opp torv. Inne er det en kjøkkenavdeling Ett bord og tre stk "sofaer. Her kan ryggen slå opp slik a tdet er sengeplass til 6 Og ikke å forglemme ovnen. Den fyres med tørrgran. ############################## Men nå er det slutt på tur i norsk natur. Og kanskje er det like godt å reise bort til dette: Her er vi en gjeng samlet hver dag. Kona mi ligger til høyre men jeg kan nok styre meg. I stedet går øynene mot dette fjellet 1708 m o h. Første gang jeg gikk opp mot toppen, gikk jeg "rett". Og det var bratt for å si det mildt. I tillegg 30 varmegrader og stekende sol. Men tilslutt kunne jeg innkasser toppen Det blir nok ikke noe av i år, men til neste år, neste høst skal jeg på overnattingstur. Og da skal det bli spennende å overnatte i huler, men det må nok bli om et år. da får du ha det bra, og kanskje legge turen innom gamma. Mvh Tom

Hvis du fremdeles vurderer denne, så er den på tilbud på Magasinet (nett eller fysisk butikk i Drammen). 1400 kroner er grisebillig! https://www.magasinet.no/partisalg-restesalg/friluftsutstyr/bergans-viking-lady-roll-closure-sekk-100l-blaa-sort

Ryggen min liker ikke tunge ryggsekker, men det finnes løsninger. På tur med vogn fra NordicCab langs skogsstier funker udmerket. Trekker vogna selv, med hundene som drahjelp. Oppi ligger ryggsekken, så kan jeg legge igjen vogna et sted om jeg velger å ta en avstikker bort fra stiene. Her er morgenstemningen fra i morges. Natta ble tilbragt under en 3.5x3.5 tarp fra Dovrefjell, og hengekøye fra Ticket to The Moon. Bamse underlag og en dunpose. Myggen var ikke der, så det ble ei herlig natt. (Ikke veldig bra bilde da jeg kun hadde med meg mobiltelefonen.)

Ble en tur til fjells etter ryper og fjellfisk i helgen 😊 http://turmannen.blogspot.no/2016/09/sommertur-i-september.html

Jeg fikk senest dette spørsmålet i Saltfjellet i sommer. Nå er jeg en nokså røslig kar, og jeg tror ikke spørsmålet var ment som et "er du ikke redd". Mer en konstatering av hva spørsmålsstilleren trodde. Det er nok kanskje slik at det er mer vanlige å se enslige mannlige turgåere, og folk blir kanskje mer overrasket over å møte enslige kvinner på tur. I tillegg lever vi jo i et stadig mer urbanisert samfunn. Hvor mange er egentlig alene i det hele tatt nå om dagen?

@The Lone Wolf snurrehaler er fine de. Om jeg skulle hatt en hund nå, ville det blitt buhund eller lundehund (eller BC - jeg liker action). De er undervurdert. Har jaggu hatt en eks-sweizerstøver også men det er ingen hund for meg. Den gruppa var en god ide. Skal melde meg inn der Hund er kjekt for mer enn det å hindre frykt når man skal sove i skogen alene.

@Gittiamo kan anbefale Buhund, har hatt to stykker - riktignok mange år siden nå. Men har i tankene om å skaffe meg en slik ved siden av min Sweizerstøver. De har en hendig størrelse; store nok til å kløve og til å gå i snøen. Og med interessante egenskaper. Meld deg inn på Buhundklubbens forum/gruppe på Facebook 😊 Driver og låner en Buhund av og til sjøl, og hender jeg plager de på gruppa med bilder og slikt 😉 Beklager at dette ble litt på sida av tråden, ellers enig med de andre her om at det er stort sett lite å bekymre seg for om en kommer noen kilometer inn i marka mht tvilsomme folk 😊

Tusen takk for tips! Såg den GPSen eg har bestilt ikkje sto i lista over dei man veit dei virkar på, så då blir det spennande å sjå Hehe... Sleng deg med! Trur det blir ein kjekk tur. Ekstra spennande når det blir min fyrste åleinetur, men sånn er det når ingen kan vere med! Skal ein få det gjort må ein berre hive seg rundt og gjere det. Takk for tips om frikart, der var jo veldig mange å velge i for Island så noko av det må vel vere godt nok. Kjem til å bruke kart hovudsakleg. Har ikkje noko erfaring med GPS, så den blir nok berre ei reserve om eg skulle verte i tvil så då er nok gratis kart godt nok.

Det kan lønne seg å følge med på emnet http://www.fjellforum.no/forums/topic/38248-island-p%C3%A5-tvers/#comment-353505 Vi har en masse bøker liggende hjemme som vi tok frem igjen nå - siden vi skal dit selv. Kan oppdatere når jeg kommer hjem hvilke som er bra. For øvrig kjøpte jeg brukte kart her på forumet før jeg reiste dit den gangen - så det kan jo godt hende at noe kan dukke opp. Er for øvrig spent på om detløser seg med kart for deg - for det er en aktuell problemstilling også for oss i år.

I nærheten av Myvatn er det noen varme kilder som det var vanlig å bade i for en del år siden, men etter det siste vulkanutbryddet, en gang på 1980 tallet, ble disse kildene for varme til å bade i. Men det finnes et sted med varmt vann som kan bades i, men du må spørre noen som er lokalkjent i området. Plassen står ikke i turistbrosjyrene. Vi var der for noen år siden, men da sammen med en bekjent fra Akureyri. I området Myvatn er det et spisested som heter Vogafjós restaurant og gjestehus. Et sted jeg kan anbefale hvis du vil smake på lokal mat. F.eks. røkt kjøtt og laks som er røkt på tørket saueskit. Ellers er de mange fine bademuligheter i Reykjadalur litt vest for Selfoss, men det er vel et stykke utenfor det området som dere skal gå i.

MSR Whisperlite på rensa bensin. Den lille soten som blir av forvarminga, tørker du bare vekk med papir eller en spritserviett når det er behov. Knallbrenner som alltid fungerer, og som leverer effekt til varme og matlaging så det holder.

Som flere ovenfor har jeg mange brennere for vinterbruk, deriblant Soto Muka. Brukte mye Soto Muka for 4-5 år siden men på de siste turene mine har jeg brukt MSR Whisperlite. En av ulempene med Soto Muka er at den bruker spesielle brenselsflasker. Litt vanskelig å kontrollere flammen også tross avanserte justeringsmuligheter. Og det siste trekker også ned. Den virker litt for avansert med mange knapper og deler. Men skal du bare smelte snø tror jeg ikke det er mange som slår effekten til Soto Muka! Whisperlite er god til både å smelte snø og koke men den har også en ulempe; det blir mye sot. Jeg har etterhvert brukt rødsprit til forvarming og det reduserer sotdannelsen.

Iom at et av kriteriene er bred nok flamme til å steke pannekaker/bacon/fisk osv velger jeg å tolke det til at Sovjetunionen faktisk har tenkt til å lage litt diverse mat. Jeg ville da holdt meg unna MSR XGK. Det er en fantastisk trygg og stabil brenner, men den har bare temperaturvalgene "av", og "full guffe". Jeg endte opp med MSR dragonfly da jeg kjøpte for mange år siden, da jeg ville ha muligheten til noe mer enn å koke vann. Veldig fornøyd med den, men det er helt sikkert mange andre som også er bra.

Jeg har en drøss primuser, og ender som oftest opp med en Svea 123 eller en OmmniLite Ti på turene. Har bestilt Silencer til Omniliten, og det hjelper masse. Hvis du liker å fyre primus for varmen sin del vinterstid, så er støy en ting å ta med i beregninga. Så min annbefaling er Omnilite Ti med silencer, kanskje ikke det billigste alternativet da men

Har MSR i ulike varianter, og har holdt meg til det merket i mange år. Bruker mest whisperlite pga lyd, men XGK EX av den typen som fungerer alltid(!) så lengde det finnes noe som helst å putte på tanken;)