Vinnerliste

Hei. Enda en gang takk for sist. Det var både hyggelig og oppfriskende. har tatt et dypdykk i arkivet over noe vi snakket om Lifjell og gammen ved Krokvann. Det var vel i Alt om fiske ellerVillmarksliv jeg fant denne artikkelen, om "Hardangervidda i miniatyr" og jeg tenkte: "Hvorfor ikke. Og så er det ikke så langt heller. Det er mange veier opp dit. Enkleste er vel å parkere ved Jønnebu og gå Aksladalen oppover. Jeg tar av fra stien og går mot Klokksteintjønna som skal være et flott vann med fin fisk, uten at jeg har sett snurten av den. Dette bilde tok jeg en gang rett etter St Hans,og jeg skulle ikke gå mange høydemeter før dette synet møtte meg Snø og is. Men jeg slengte ut ei flue der hvor det var isfritt, og en ørret tok øyeblikkelig og voldsomt. Og jeg, jeg hoppet høyt av forskrekkelse, og borte var fisken. Ruslet videre mot Småholmen. Krysset Homen, men der var det så mye småfisk at jeg bare gikk videre, og endelig var jeg ved målet Småholmen Et idyllisk vann, litt vanskelig å få fisken der, men for all del. Og innerst ligger "Steinbua" Egentlig så har de bygget ei hytte og fylt opp med stein etterpå Detter er det synet som er det beste syne jeg, og enda bedre om også pipa er tatt inn. DA vet jeg at hytta er ledig. Og hvis ikke er dette heller ikke å forakte. Hytta er temmelig spartansk, men hva gjør det Den består av en sovebrisk, og en liten brisk Den Ett bord, og en radio, og er jeg heldig finner jeg noen lysetumper Og ikke å forglemme - en ovn Men om det er ved er alltid det store spørsmålet. En gang "spanderte" jeg et par bord fra en overkøye.og det holdt. Hytta eies av Bø Fiskarlag, den står åpen for fiskere og sauesankere, men ikke for jegere #################### Så var det gammen ved Krokvann. Å finne den er lett. Det er bre å følge stien fra parkeringsplassen ved Viddaseter og gå til skiltet "gamma" forteller hvor vi skal ta av. Så er det bare å forsere brua, om den er på plass Og rett til venstre finner du herligheten. Også her, som på Lifjell er det satt opp en gamme, byggesett, og lagt på vortepapp og spadd opp torv. Inne er det en kjøkkenavdeling Ett bord og tre stk "sofaer. Her kan ryggen slå opp slik a tdet er sengeplass til 6 Og ikke å forglemme ovnen. Den fyres med tørrgran. ############################## Men nå er det slutt på tur i norsk natur. Og kanskje er det like godt å reise bort til dette: Her er vi en gjeng samlet hver dag. Kona mi ligger til høyre men jeg kan nok styre meg. I stedet går øynene mot dette fjellet 1708 m o h. Første gang jeg gikk opp mot toppen, gikk jeg "rett". Og det var bratt for å si det mildt. I tillegg 30 varmegrader og stekende sol. Men tilslutt kunne jeg innkasser toppen Det blir nok ikke noe av i år, men til neste år, neste høst skal jeg på overnattingstur. Og da skal det bli spennende å overnatte i huler, men det må nok bli om et år. da får du ha det bra, og kanskje legge turen innom gamma. Mvh Tom

Fløy fra Oslo til Munchen og videre til Vancouver i går. Ikke akkurat mye til trim, 12 timer sitting på fly og noen timer sitting på flyplasser. Men uansett, er alltid flott å se utsikten over nordlige delene av verden, spesielt når jeg endelig fikk sett Beerenberg på Jan Mayen som jeg har flydd forby to ganger tidligere uten å få sett. Beerenberg på Jan Mayen Nord-Grønland Nordvestpassasjen Rocky Mountains i British Columbia.

I hvert fall 2 turer... Det er det som nå gjenstår før hele dusinet med turer over vidden er gjennomført 2016 - tok tur nr 10 i dag (med banejuks i begge ender ). Da jeg kom til Rundemanen, måtte jeg prøve å fange det spesielle lyset. Tett skylag som forsvant ute ved horisonten, og dis i luften. Her er Askøybrua: Og her er et tjern - helt til venstre stikker toppen på Løvstakken så vidt opp som en slags linselus

He, he Det jeg finner i Helgelands Blad av 2016-06-24, kan tyde på at dine tanker om nødbu er nærmere det opprinnelige utgangspunktet enn de nåværende skisser... Dyktige handlekraftige folk som liker å tenke stort og sette spor etter seg, kommer ofte i posisjoner der de faktisk kan gjøre det. Det funker ofte greit bare de får litt "jording" når det blir for spenstig - og det tipper jeg vil skje i denne saken (nærmere det beskjedne ønsket om "ei bu" enn overnattingstårn, altså).

Men HVORFOR er det behov for en overnattingshytte her?

Ryggen min liker ikke tunge ryggsekker, men det finnes løsninger. På tur med vogn fra NordicCab langs skogsstier funker udmerket. Trekker vogna selv, med hundene som drahjelp. Oppi ligger ryggsekken, så kan jeg legge igjen vogna et sted om jeg velger å ta en avstikker bort fra stiene. Her er morgenstemningen fra i morges. Natta ble tilbragt under en 3.5x3.5 tarp fra Dovrefjell, og hengekøye fra Ticket to The Moon. Bamse underlag og en dunpose. Myggen var ikke der, så det ble ei herlig natt. (Ikke veldig bra bilde da jeg kun hadde med meg mobiltelefonen.)

Er i Zermatt og dagens tur gikk til Schönbielhütte på ca. 2695 moh. Hytta ligger tvers overfor Matterhorns mindre kjente "bakside", eller nordvest om du vil (bilde #2). Turen var på ca 20 km, ca 1000 høydemeter opp og det samme ned. Kanskje min favoritt-tur i Zermatt

Tenkte jeg skulle starte med å gjengi en samtale fra sommerens alenetur: Jeg: Hei! Kvinnelig turgåer: Hei! Det så tungt ut, skal du langt? Jeg: Neei, bare litt inni her og finne en fin teltplass. Turgåer: Oi, er du alene? Jeg: Ja, dette blir alenetur. Turgåer: Er du ikke redd? Jeg: Nei, egentlig ikke. Turgåer (stille). Jeg: (litt beklemt) Det er ikke så mye villdyr her (var litt usikker på hva jeg skulle svare her, men følte jeg måtte komme med en oppfølger). Jeg ble veldig satt ut av dette spørsmålet og det viste seg fort å bli en gjenganger, særlig folk på 40 år og oppover, særlig damer, spurte meg om dette. Til slutt begynte jeg å lure på om jeg egentlig burde være redd for et eller annet, hva de egentlig siktet til at jeg burde være redd for, om frekvensen av ondsinnede mordere hvis tilholdssted er norske høyfjell og mål er bevæpnede kvinner på alenetur hadde steget drastisk siden jeg gikk ut av bilen, eller om folk bare siktet til kuer, villrein, dårlig vær og lign når de spurte om jeg var redd. Begynte sånn kort og godt å føle meg litt rar fordi jeg ikke var redd. Det jeg lurer litt på er om det er andre som opplever å få dette spørsmålet, kanskje særlig lurer jeg litt på om menn like ofte blir spurt om det også? For meg virker det helt sprøtt å spørre en voksen mann med fjellsekk om han ikke er redd og det burde kanskje ikke være så naturlig å spørre en voksen dame med fjellsekk om det samme heller. Jeg lurte også på om dette kunne være en av flere medvirkende årsaker til at kvinner kvier seg for å dra på alenetur, altså at andres forventning om at man burde være redd, påvirker dem til å bli mer redde enn hva som er nødvendig. Noen ganger tror jeg kvinners redsel blir mer "godtatt" enn menns, altså at når kvinner er redd for ting som strengt talt ikke er så farlig, så er det mer greit at kvinner sier "jeg er redd" og deretter lar være å gjøre noe. Jeg lurer litt på om menn får vite at de skal ta seg sammen og dermed får hjelp til å "komme over seg selv" og dermed få gjort det de har lyst til. Må bare si at jeg på ingen måte opplever disse spørsmålene som ondsinnede, jeg tror folk oppriktig talt lurte på det og bare mente det av interesse, det kan hende folk bare tenker de selv ville vært redde, men jeg synes det er litt spesielt å spørre noen om når man åpenbart går og storkoser seg ute i fjellet. Hva tenker dere andre om dette, er det vanlig kost eller var det bare jeg som traff på uvanlig mange nervøse mennesker i sommer?

3 timers kajakktur i solnedgangen i Fanafjorden

En ting er hvor lang kroppen er. En annen ting er hvor lang posen er. Målt på stuegulvet, feks.

Ofte brukes det altfor tjukk tråd også. Har de tenkt at du skal klatre i denne snoren eller? Jeg har bare med meg et lett snøre når jeg går på tur jeg. Det brukes storts ett kun som klessnor, ekstra barduner eller tilsvarende.

Bruker den minste til sovepose og L til telt. Veldig fornøyd!

Fine i kajakk http://www.outnorth.no/exped/waterproof-compression-bag#RubyRed

Innimellom kan eg føle litt redsel, men eg trur eg søker det opp med vilje. Ingenting gjer meg sterkare enn å ha opplevd det å klare seg sjølv heilt åleine Denne helga har eg med vilje ikkje spurt noken om dei vil vere med på tur... Eg treng å ladast skikkelig og då er det ingenting som slår ei natt aleine i telt! (sa ho som kun har opplevd heilt åleine (i telt vel å merke) ei par gonger før...) Og så har eg hunden....men den som kjenner ein Cavalier veit at den søv tungt og helser alle innbrotstjuver velkommne med gode sleik

Utmerket spørsmål. Er selv oppvokst på Søvik som ligger rett under foten av søstrene. Har tilbragt utallige timer og dager med å surre rundt oppi fjellene der gjennom ungdommen. Man stappet liksom bare ei tom brusflaske i baklomma og gikk seg en tur på fjellet for å ta en topp eller fem. Et behov for et organisert overnattingstilbud er det så avgjort ikke der oppe. Men det er nå min mening.

Snedig! Link?

Det går an å gå i fjellet uten å bli fanget av et webkam her e 10 bjørnfjell men kan jo også bli med

Fikk en flott høsttur opp Hovsnebba (1554m) i går sammen med min bror og kjæresten hans. Vi tok oss god tid opp da klyvinga var helt på kanten luftig til noen av oss. Min 7 tur opp, så det begynner å bli lekende lett å gå opp normalveien fra Hydro nede ved fjorden. Galleriet på 575m, ett av de luftige partiene opp mot Hovsnebba. Ved v2, en av fortoppene før selve hovedtoppen. Posering med flytt lyssetting fra toppen av Hovsnebba. Kveldslys på Fulånebba mens vi fikk ned.

Endelig en frihelg, og god værmelding! Så derfor bruker man da fridagen til å stå opp kl 0530 for å rekke buss inn til Snøheim kl 0830 Ruta var Snøheim- Snøhetta Vesttoppen- Bruri- Snøheim. Fantastisk vær, fullt på bussen, og prøving av lave tursko på langtur. Fint og lettgått til Vesttoppen. Fra den sto vi ei lita stund og så på noen som rapellerte ned fra Hettpiggen, iiiiik ! Møtte 3 stk på vei opp, da vi var på vei ned, ander ikke hvor mange som var her denne dagen, men folksomt var det ikke. Ferden fortsatte nedover mot en dal og et vann ( her får turfølget evt kommet med navn og distanse, jeg dilter som regel bare etter ). Kom oss over elva, helsikes mye fluer der, de som ikke lå i dvale på steinene eller døde i vannet fant oss! Satte igjen sekkene ved foten av Bruri. Kikket litt og bestemte oss for å følge den grønne renna. Herregud for et steinhelvete.....fryktelig løst. Grudde meg til nedturen før jeg var ferdig med oppturen Fant en annen vei ned og berget greit. Stakkars Bruri fikk mange nye, ikke pene navn av meg denne dagen. Gikk på oversiden av vannet på returen, og traff på t stien. Fulgte den til Snøheim i et litt for raskt tempo for å rekke bussen kl 1945 fra Snøheim. Jeg er med på dytt kampanjen som går nå. Logget 42500 skritt på denne turen, har slitt med å få til 10000 idag Bildet er av Bruri på returen. Som noen sa i et annet forum: Det er ikke andre enn 2k samlere som finner denne toppen verd en tur

Bruker sjelden tube og ikke stangfuteral. Stanga festes på sekken utvendig under transport. I hånda ferdig montert går jeg fra vann til vann.

Dro opp til fondsbu på fredag. Aldri vært på de kantene så tok det mest som en liten rekognoserings tur. Hadde en plan om og gå inn til olavsbu på lørdag og ligge der til søndag. Fin tur innover mot store mjølkedalsvatnet , 400høydemeter til frokost, ikke noe gratis der.. Lufta var bløt.. Skyene la lavt.. Gikk inn til stidelet mot olavsbu, før jeg snudde. Det var ikke meldt noe mindre tåke i dag.. Og Kåle rundt i steinrøysa der, med tåka på bakken frista lite.. Ikke noe særlig markert sti, og varding som ikke var dårlig sikt vennlig.. Så da får en ha det til gode:) MEN, Fikk et solgløtt i det jeg kom opp på ryggen som holder store mjølkedalsvatnet på plass, og det utsynet mot mjølkedalsbreen kommer langt opp på lista:) det varte ikke lenge.. De to avlange bildene er det 4 minutter mellom.. Det ser ut som, på instagram, at det var mye klarere vær lengre nordøst i Jotunheimen i helga..

På tur. Tok en spontan tur i går da jeg og samboer snakket om den første aleneturen jeg hadde i fjellet som 14 åring. Vi dro til Voladalen mellom Venabygdsfjell og Rondane og sov på akkurat den plassen i natt, 36 år etter første gang.

Det ble en langtur med klatring i pinakkler under Skarfjellet, samt opp til Skarfjellet (1790m) og videre langs egga fra Skarfjellet mot Nordre Trolla. Passerte blandt anna Trollporten før jeg gikk ned i Snøskar og videre ned til Grasdalen igjen. En tur på nesten 11 timer, litt over 1800 høydemetre oppoverbakke. Mye tid ble brukt på klatring og klyving i pinakklene nordvest for Skarfjellet (Jutulgubben og Kjerringi). Innerdalstårnet "Jutulgubben", en 50-60m høy pinakkel under Skarfjellet. Denne klatret jeg ikke opp på da jeg gikk uten sikring. "Kjerringi" var ganske enkel å bestige fra motsatt side. Nedre Kjerringi var helt på kanten å klatre opp på uten sikring, men gode hyller og ei sprekk tvers gjennom pinakkelen gjorde bestigningen nesten ansvarlig! Utsikt fra Skarfjellet mot Store Trolla (1850m) og Tåga/Satbakkollen (1840m). Trollporten mellom Skarfjellet og Nordre Trolla.

Kan egentlig ikke huske å ha blitt spurt om jeg ikke er redd, men det er jo ikke uvanlig å få "alene?!" servert. Og om ikke det er farlig (kanskje en variant av "er du ikke redd", egentlig?). Men jeg drar jo rundt i kajakk, og det er fremmed for mange så jeg synes ikke det er så rart. Jeg har vært redd på telttur. Da var jeg ikke alene, og jeg gikk enten på barne- eller ungdomsskolen… To somre på rad endte telttur med meg og ei venninne i at vi ble hentet av foreldre. Første gang et helsikes regnvær, det var vel mer vått og kaldt enn skummelt. Men neste år slo lynet ned ganske nært oss, da var jeg skikkelig redd. Det var to nokså hysteriske unger muderen fant da hun kom. Husker vi pakket teltstengene trygt inn i ei steinur så lynet ikke skulle slå ned i teltet, men selv løp vi rundt på den flate holmen som to levende lynavledere. Ellers har jeg ikke vært noe redd på tur egentlig, men du verden hva jeg har klart å forestille meg av ufarlige rariteter. Både "villsau" og "rev" har vist seg å være gresstrå som kom borti teltduken... Så jeg bare antar at jeg kanskje ville vært redd hvis jeg bodde sørpå. Her har vi ingen farlige dyr som det kan være jeg hører, rett og slett. Og sommernettene er så lyse at jeg knapt får sove – mørket slipper jeg altså stort sett unna. Ah, nå kom jeg på en gang jeg faktisk var litt småredd. Jeg kom i land i romjula, i mørket, og hørte en gneldring. Fant ikke hodelykta, så den oteren var JÆVLIG stor og skummel. (Jeg så den ikke, så størrelsen laget jeg jo selv i hodet mitt – diger var den faktisk.) Helt ufarlig selvsagt. Jeg døde ikke. Men om noen spør om ikke jeg er redd, så kommer de bare til å få et motspørsmål. Hva skulle jeg være redd for?