Vinnerliste

Det er ca to år siden sist Allykanoen var i bruk. Etter noen dårlige monterings-opplevelser hadde den fått ligge. Det har blitt et slags hat elsk forhold til vår kjære Ally. Nå merket jeg at lysten til å gli over vannflaten med denne praktiske, men til tider frustrerende kanoen meldte seg igjen. Siden Kathrine ikke akkurat er så veldig mobil fortiden, passet det bra med en skikkelig kosetur med kano. Planen var Lesjaskogsvatnet. Jeg var på vintertur her i februar og det fristet å sjekke ut forholda om sommeren. Det var bare å pakke med seg all slags luksus og sette kursen mot Lesjaverk. Lesjakogsvatnet på sitt beste. Lesjaskogsvatnet er lett tilgjengelig og vi kunne parkere like ved vannet. Det tok ikke lang tid før vi kunne gli forsiktig utover vannflaten. Jeg skal ikke legge ut i det vide og breie om denne turen, dette fordi det rett og slett ikke er så mye å fortelle om. Vi fant en flott leirplass på ei øy der det var rikelig med brensel til bålet. Fisket var så som så, men noen ørreter ble det. Største var kanskje 400 gram. Jarle mente selvsagt han hadde sett, og ikke minst hørt (vet ikke helt hvordan det er mulig) større fisk. Vi tror selvsagt på han. Det finnes vist harr her i tillegg til ørreten for den som har lyst på slikt. Det ble to overnattinger på øya, med mye bål, god middag og ikke minst med behagelige campingstoler. Dette var nytt for oss, og ga absolutt mersmak. Høgdepunktet på turen ble andre kvelden når vi tok en lang padletur nedover vannet, og fikk med oss en nydelig solnedgang. Det var faktisk veldig flott her på Lesjaskogsvatnet. Om vi lukket ørene og blokket ut lyden fra toget som passerer noen hundre meter fra vannet, var det nesten som vi var tilbake på Enare. Kanskje litt overdrevent det, men liten tvil om at Lesakogsvatnet er verdt å besøke om du ønsker en lett tur med kano. Vi skal helt sikkert tilbake. Kanoen ble montert hjemme denne gangen. Det ga mersmak. Starks avgang. Så var vi i gang. Kathrine tar seg av fiskingen. Ikke så værst dette. Dårlig navigering? Endelig på tur med Allak-teltet igjen. Grei utsikt dette. Campingferie. Bålet, Kathrine og den kommende borger. Skikkelig kokekaffe er aldri feil. Det kviles. Hurra! En fisk! Mot nye mål. Kveldsstemning. Idyll 1. Idyll 2. Takk for turen. Se hele artikkelen

Det er sant som du sier @qwer993, en topphatt og ekstra tverrstang vil øke vekten med mellom 150-200 gram og det vil være en ekstra ting å sette opp i reisinga av teltet. Jeg må vurdere hva jeg skal gjøre. Jeg likte hvordan duken strammet seg opp og mest trolig kan teltet motstå vind bedre med den tverrstangen. Silnylon blir litt slapp når det blir vått så ekstra stanga kan hjelpe på det også. Får veie for og imot. @josteink: sjølve formen på teltduken er blitt til gjennom å prøve ut forskjellige buer og vinkler i Adobe Illustrator for så å lage minimodeller skjært ut i papir. Etter en del forsøk stemte det såpass bra at jeg laget en fullskala mal av papplater som blei utgangspunktet for testversjonen, den er ikke endret på så beregningene stemte bra. Jeg såg teltet ditt @Johan2000 når jeg hadde begynt å tenke på å lage et selv, så tror det inspirerte meg til å begynne på mitt eget:) Har du brukt det teltet mye på tur? funker hjemmelaget telt i den virkelige verden eller bør vi overlate det til de som kan det?:) Nå er første delene av teltet klipt ut og sydd sammen. Så kan kanskje dele noen erfaringer med å jobbe med silnylon: Hadde problemer med å finne noe å merke silnylonen med som ikke forsvant, etter å ha prøvd diverse tusjer endte jeg opp med å bruke et såpestykke. Dette fungerte supert og det blir en tydelig strek som en kan følge når det skjæres ut. Til å skjære i nylonen har jeg kjøpt en rotary cutter og en kuttematte. Dette ser ut som et pizzahjul som er veldig skarpt. Siden du slipper å holde stoffet som en ville gjort med saks så blir kuttingen veldig presis og rett. Jeg har brukt nåler for å feste stoffdelene sammen før sying, man skal unngå å lage mer hull i silnylonen enn man trenger, men for å få en fin søm så er i alle fall jeg avhengig av å ha et stoff som holder seg på plass. Får heller ty til seamsealer om sømmene ikke er helt tett. Bruker forresten bomull/polyestertråd, så håper dette skal hjelpe for å tette sømmene.

Må nesten få legge inn Ally her også Eg har ein Cavalier King Charles Spaniel på 3 år som elsker å vere med meg på tur Ho er snerta og lita (7 kg) og kan puttast i sekken om det blir for vanskelig eller langt å gå. Litt utfordring hvis ho blir våt og vi skal på telttur...då må ho frotterast godt for vi ligg i same sovepose

I hvert fall 2 turer... Det er det som nå gjenstår før hele dusinet med turer over vidden er gjennomført 2016 - tok tur nr 10 i dag (med banejuks i begge ender ). Da jeg kom til Rundemanen, måtte jeg prøve å fange det spesielle lyset. Tett skylag som forsvant ute ved horisonten, og dis i luften. Her er Askøybrua: Og her er et tjern - helt til venstre stikker toppen på Løvstakken så vidt opp som en slags linselus

En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden. Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur. Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste. Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta. Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr. Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser. Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika. Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane. Det er mulig å slå leir langs hele ruta, og jeg valgte følgende steder: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden. God tur! Flenskampan sett fra Flensjøen. Leirplass i Kvennvika. Århovdbua. Steinrøys langs østsiden av Bjørnfjorden i Isteren. Idyll ved Gullsmedtjønna. Nordre Gløtsund. Vading opp til knærne. Søndre Gløtsund. Vading opp til over hofta. Solnedgang ved Søndre Gløtsund. Gråsnesbukta. Store Sollerøya sett fra Storbekken. Terrenget mellom Volsjøen og Elgå. Utløpet til Elgåa. Stor-Svuku. Revlingsjøane til høyre for bildet. Oasen. Solnedgang ved Oasen. Siste leirplass ved Røsanden.

Jeg ser Paracord armbånd overalt i butikker jeg er i, og det rykker alltid litt i kjøpemuskelen. Men jeg har alltid besinnet meg, fordi jeg aldri har hatt bruk for noe sånt. Har alltid med meg noen meter tynn paracord på tur. Men armbånd?! Er det noen som har dette, og har fått bruk for det?

Men HVORFOR er det behov for en overnattingshytte her?

Jeg har ikke Silikonring på min Statoil kopp, ser på de som har at det er et slags "2016 oblat", så i desember kan det hende de forærer deg restlageret om de har igjen. Fra Sigg linken, så ser jeg også de har "ølboks-holder" altså en neoprendings med bunn. De er billige der de finnes. Jeg har en fra Jula som jeg kjøpte for en tier, der er bunnen limt, så den er satt sammen av to deler, uten bunn er det en super gripering (om den passer noenlunde i diameter).

Fikk flaska i dag og ser at advarselen på produktmerkelappen som henger på kan missforstås ja. Men det er som jeg trodde ser det ut til, at advarselen er der for å vise folk at flaske ikke er en isolert termos, og for at folk ikke skal brenne seg på ei varm stålflaske. Her er hva de sier i deres svar på FAQ generelt om deres stålflasker (mine kursiveringer!): http://www.kleankanteen.com/pages/faq Advarselen om at flasken ikke må legges der den kan bunnfryse er en annen sak. Jeg skrev tidligere om denne flasken at den er søm løs innvendig, altså uten skjøt/sveis, men det stemmer ikke, men de skriver om stålet de bruker osv virker betryggende - se FAQ siden om dette.

Det er jo også en praktisk lomme ved glidelåsen, som du kan fylle med klær til en pute. Denne er litt skjult, og endel har nok ikke fått den med seg.

Hei Til og med svart buhund som min gamle!! Husk at det er babyhund du får, når den bare er 8 uker gammel. så gå langsomt frem og forlang ikke for masse. Hilsen elgen

Denne klossen passar ikkje inn i svabergnaturen i det heile tatt. Ikkje eingong om tanken er at det skal vera i kontrast til omgjevnadene. Skjemmande inngrep som er synleg på altfor stort område. Kva med å sprenge ut ein liten hellar for dei som må finne ly.

Lang kjøring og kort tur. Når en er pensjonist og nesten 70, bør en holde seg hjemme – i gyngestolen muligens. I hvert fall ikke springe opp og ned i heia som en springball. Likevel…. Selv med mange dager på tur i forrige uke, lokket heia. Med et aldeles vidunderlig vær – til å være i slutten av september. Hjemme var det ikke så bra – overskyet og bare 13-14 grader på morgenen. Bestyrerinne ønsket å vite hvor jeg hadde tenkt meg, alene på en tirsdag. Jeg nevnte Tumevatn. Det er helsikes langt å kjøre – omtrent 120 kilometer, men bare 1 ½ time å gå - en vei. Det betyr omtrent like mye kjøring som gåing, men skal jeg få se hytta ved Taumevatn i år må det til. Oppover mot heia, lurte jeg på om det ikke ville være bedre med en tur litt nærmere. Stick to plan – var svaret. Jeg er blant de heldige som kan komme meg gjennom bommen i Flatstøldalen. 8-9 kilometer spasertur på asfalt, er ikke det jeg ser for meg. Nå viste det seg at bommen sto oppe, både på vei inn og på vei ut. Det var ikke nødvendig å fomle med nøkkel og hengelåsen. Ved bommen var det tre turgåere som holdt på å pakke sekker. Jeg stoppet og spurte om de skulle innover. De skulle til Taumevatn og ville gjerne sitte på inn til stien. Jeg skulle jo samme veien, så det var bare å stable sekker og folk i bilen og kjøre på. Inne i Flatstøldalen var det ikke direkte sommer, jeg dro på langbukse – noe jeg skulle angre en god del av dagen. Det er antakelig ikke mange dagene i året det er så tørt som denne gangen innover mot Taumevatn. Første gang jeg gikk innover, til den gamle hytta, var det en del gamle sviller i de verste sorpehullene. Nå ligger det en mengde lemmer og planker i tillegg. Og noen har brukt mange timer på å legge stein til rette enkelte plasser.Et stykke innover, gikk jeg på et par. De var ute på ettersanking av sau, men skulle også overnatte på hytta. Da jeg kom, satt de og kikket på en fugl opp i et tre. En haukugle, ble jeg fortalt. Nå hadde jeg sett en slik på Blåfjellenden for et par år siden, og i kikkert lignet den veldig på fuglen fra den gag. Jeg mener det var en haukugle – igjen. Vi fikk en hyggelig prat, før jeg fortsatte mot hytta og de gikk for å se etter sau. Det ble en kort pause på hytta, før jeg tok fatt på tilbakeveien. Det ble varmt - i bakkene i le for den vesle trekken, ble det varmt, og da jeg kom ned til bilene viste termometeret 17 grader. Det var kjekt å være i heia denne dagen. Fargene var fine, været var flott. En høstdag av de sjeldne. Det var bra jeg tok ut. Les hele artikkelen

Ryggen min liker ikke tunge ryggsekker, men det finnes løsninger. På tur med vogn fra NordicCab langs skogsstier funker udmerket. Trekker vogna selv, med hundene som drahjelp. Oppi ligger ryggsekken, så kan jeg legge igjen vogna et sted om jeg velger å ta en avstikker bort fra stiene. Her er morgenstemningen fra i morges. Natta ble tilbragt under en 3.5x3.5 tarp fra Dovrefjell, og hengekøye fra Ticket to The Moon. Bamse underlag og en dunpose. Myggen var ikke der, så det ble ei herlig natt. (Ikke veldig bra bilde da jeg kun hadde med meg mobiltelefonen.)

Er i Zermatt og dagens tur gikk til Schönbielhütte på ca. 2695 moh. Hytta ligger tvers overfor Matterhorns mindre kjente "bakside", eller nordvest om du vil (bilde #2). Turen var på ca 20 km, ca 1000 høydemeter opp og det samme ned. Kanskje min favoritt-tur i Zermatt

Timmey78 et inne på noe viktig. Dersom man blåser opp underlaget veldig hardt, vil den ekspanderende kraften av oppvarmet luft utover natten øke trykket ytterligere. Vanligvis går dette greit, og jeg vil tro at vekten på bruker også spiller inn. Men det som man skal være mest forsiktig med, er å blåse opp madrassen i kald og kjølig luft på kvelden, for så å få strålende sol neste morgen med dertil temperatur inne i teltet. Da er det viktig å slippe litt trykk før det blir for høyt. Jeg har ikke disse pump mattene, så jeg vet ikke hvordan det er best å slippe ut luft på de. Men på Hyperlite og Winterlite hvor det er en ventil, så er det veldig greit og åpne lokket og trykke forsiktig på ventilen for å slippe ut luft. På madrasser med to ventiler, er det greiest å slippe ut luft gjennom innblåsningsventilen, på samme måte som Hyper/Winterlite. Det er mine 5 øre. Jeg har klart å ødelegge en DM XP og en SM UL. Har i dag DM XP og SM HL.

Der jinxet du deg skikkelig @pahatlem! Det er artig at du sier "jentegutt som er redd for kjemikalier". Mange av disse plaststoffene som lekker inn i vannet er stoffer som tukler med hormoner og som kan bidra til en for stor andel østrogener slik at du blir mer kvinnelig som mann. Kanskje mengden er langt under grenseverdien eller at det tilfeldigvis går bra, men det må være greit å være på den sikre siden?

Bra Isak, jeg er i den gruppa du nevner, det blir mye vondter etter som åra går, det er ikke noe å gjøre med heller. Jeg trener to ganger i uka bare for å være fysisk i stand til å gå de forholdsvis små turene jeg går. Har nå i noen dager passet på barnebarnet på 3 år, er nok ikke så raskt på beina som han, uuttømmelig energi har han også. Men allikevel, på fjellet vil jeg gå tur så lenge jeg har lappen, eller klarer å reise kollektivt. Jeg har begynt å ta med meg Helinox chair one. Anbefaler denne til alle "gamlissene" på forumet. Finnes også i en mindre og lettere utgave, men den er veldig lav.

Helt enig i at trekket er verdt hver krone, men jeg er ganske sikker på at du bruker det litt feil. Hvertfall på det nederste bildet ditt:) Stengene skal være på baksiden av trekket og ned på bakken når du sitter. Strammestroppene går da på utsiden av trekket og jeg vil tro du får enda bedre komfort;)

Ikke vent med å dressere hunden til den gjør feil. Bare sosialiser og sosialiser og sosialiser litt mer i begynnelsen. Og avverg bjeffing med avledningsmanøver. Sjekk ut Kindereggmetoden. Sitronsprut kan gjøre hunden stressa. Den fjerner ikke behovet for å bjeffe heller. Godt tips er valpekurs. Uansett hva hunden skal brukes til så lærer både du og hunden mye av dette. Til og med "proffe" hundeeiere drar på valpekurs.

Dersom man ikke liker bjeffende hunder, velger man en rase som bjeffer lite. Har selv en buhund jeg fikk to år gammel som omplasseringshund. Varsler mye, men jeg har sett at det hjelper å gi tilbakemelding når hunden varsler: "Ja, Nero, jeg hører deg! Det er bare naboen som kommer hjem. Flott at du passer på, men det holder nå. Jeg har hørt deg." Neida, hunden skjønner selvsagt ikke alle ordene i den ramsa der, men poenget er å gi tilbakemelding uten kjeft. Det er jo en grunn til at den varsler, og vil holde på til den vet at varselet er hørt og reagert på. Men det er min hund. Ikke alle er like.

Les om positiv hundetrening, finn et valpekurs som bygger på positive metoder og begynn tidlig å forebygge bjeffing med positive metoder istedenfor sånne ting som baserer seg på straff. Hadde du likt å få en sitrondusj i ansiktet når du gjorde ting du ikke engang visste var feil og som falt veldig naturlig for deg? For en valp vet ikke at bjeffing ikke er lov.

Neste tur ble gjennomført i Dividalen i indre Troms. Vi snakker fortsatt januar. Nest siste helga. Utgangspunktet er at jeg er i besittelse av en hytte i indre Troms Herfra er det endeløse muligheter for dagsturer i noe av det flotteste som er av naturområder i nord, sommer såvel som vinter. Vi pakket sekkene og la i vei oppover skråninga mellom storbjørk og furuer. Lufta stod dønn i ro. Kulda lå som et teppe over Troms, og fullmånen kastet sitt besettende lys over landskapet. Planen var å kjøre ut noen ståbruk i et lite vann vi ikke hadde noen informasjon om ift fiskebestand, fyre bål og gå på ski rundtom i det mektige vinterlandskapet.

Neste tur var jeg ikke mindre pessimistisk enn at jeg dro til det samme vannet. Denne gangen alene. Årsaken er rett og slett den berømmelige store ørreten, som jeg vet går i dette vannet. Min evige jakt på fjellfisken. I den mørkeste tida av året er ørretens aktivitetsnivå på det laveste, og man bør kjenne de lokale forholdene for å vite dybder, hvor ørreten står, innoser, utoser osv.. På forhånd hadde jeg gjort den research jeg var i stand til, uten at det førte til så mye. Over en hel helg fiska jeg uten at det var så mye som et napp i noen av snikene jeg hadde ute i vannet. Men tro meg, det er ikke siste gang jeg drar hit. Neste gang blir det med stang...

Ville komme med en liten oppdatering på denne tråden: Jeg endte med å kjøpe meg soulo og har nettopp vært på femdagers telttur i høyfjellet og jeg må si at jeg er helt ekstatisk glad for dette teltet. Det er bare helt genialt på alle måter. Jeg har god plass, både i inner og yttertelt, dersom det blir aktuelt med matlaging innendørs kan jeg klipse ned innerteltet og vips blir sjansen for å svi av teltduken langt mindre (tror egentlig ikke man trenger klipse det ned heller, men muligheten er der). Generelt er det med å kunne klipse ned innerteltet helt overmåte smart at jeg blir helt glad. Foruten å kunne ta ned teltet i uvær uten at innerteltet må ut og bli klissvått, er det og genialt hvis man for eksempel har dratt med seg hele norges lyngfauna inn i teltet og kunne tenke seg å riste ut litt av dette. Det kan visst skje. Det er veldig lunt og varmt inni teltet, skyter på at det holder en 8grader mer enn utendørs. Våknet etter ei bikkjekald natt med ytterteltet klissvått av kondens, men innerteltet var helt tørt og fint. Det var ingen av klærne mine som hadde blitt fuktige en gang. Helt genialt. Venninna mi kjøpte akto i samme sleng som jeg kjøpte soulo, og hennes innertelt var vått på toppen, uten at dette hadde gjort at innerteltet var fuktig inni. Dette er en sånn ting som jeg har hatet ved andre telt, dette med at alle klær lukter våt bikkje når man våkner om morgenen. Problemet er bare vekk. Verdt alle pengene! Ellers er det lett å sette opp. Vi ble overrasket av uvær, men fikk klasket opp begge telt på 7min og lenge før uværsskyene tok oss igjen. Satte det opp i en 10-12 m vind og det var helt uproblematisk. Blafret nesten ikke, utrolig moro! Tipper at det betyr at youtubevideoene som viser oppsett i skikkelig ruskevær er ganske spot on. Jeg kjøpte opprinnelig teltet fordi jeg tenkte det ville vært en trygghet på fjellet. Var imidlertid litt usikker på om dette var en utspekulert metode jeg brukte for å rettferdiggjøre kjøp, men det stemte faktisk. Var mye mer rolig ift vind og vær når jeg merket at teltet var så solid, det gir mer turglede. Det slår meg at teltstørrelse må være en av de få stedene der det er en fordel å være dame i friluftslivsverden: begge vi hadde jo finfin plass i disse teltene. Sånn er det når det er lagd sparsomt til en person som er 20% større:) Det eneste vi diskuterte at kunne vært bedre, er at det burde vært flere lommer og at det burde være to klipser til å holde åpen døren til ytterteltet. Den klipsen som er, er så langt ned at den ikke får med seg hele døra, hvilket er irriterende når man står i døra og gnir håret i teltduken til det står av seg selv. Så konklusjonen var: supert telt! Takk for veldig gode råd alle.