Vinnerliste

Endelig en frihelg, og god værmelding! Så derfor bruker man da fridagen til å stå opp kl 0530 for å rekke buss inn til Snøheim kl 0830 Ruta var Snøheim- Snøhetta Vesttoppen- Bruri- Snøheim. Fantastisk vær, fullt på bussen, og prøving av lave tursko på langtur. Fint og lettgått til Vesttoppen. Fra den sto vi ei lita stund og så på noen som rapellerte ned fra Hettpiggen, iiiiik ! Møtte 3 stk på vei opp, da vi var på vei ned, ander ikke hvor mange som var her denne dagen, men folksomt var det ikke. Ferden fortsatte nedover mot en dal og et vann ( her får turfølget evt kommet med navn og distanse, jeg dilter som regel bare etter ). Kom oss over elva, helsikes mye fluer der, de som ikke lå i dvale på steinene eller døde i vannet fant oss! Satte igjen sekkene ved foten av Bruri. Kikket litt og bestemte oss for å følge den grønne renna. Herregud for et steinhelvete.....fryktelig løst. Grudde meg til nedturen før jeg var ferdig med oppturen Fant en annen vei ned og berget greit. Stakkars Bruri fikk mange nye, ikke pene navn av meg denne dagen. Gikk på oversiden av vannet på returen, og traff på t stien. Fulgte den til Snøheim i et litt for raskt tempo for å rekke bussen kl 1945 fra Snøheim. Jeg er med på dytt kampanjen som går nå. Logget 42500 skritt på denne turen, har slitt med å få til 10000 idag Bildet er av Bruri på returen. Som noen sa i et annet forum: Det er ikke andre enn 2k samlere som finner denne toppen verd en tur

Fikk en flott høsttur opp Hovsnebba (1554m) i går sammen med min bror og kjæresten hans. Vi tok oss god tid opp da klyvinga var helt på kanten luftig til noen av oss. Min 7 tur opp, så det begynner å bli lekende lett å gå opp normalveien fra Hydro nede ved fjorden. Galleriet på 575m, ett av de luftige partiene opp mot Hovsnebba. Ved v2, en av fortoppene før selve hovedtoppen. Posering med flytt lyssetting fra toppen av Hovsnebba. Kveldslys på Fulånebba mens vi fikk ned.

Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet. Bru over elva Gresjo nede i dalen Innerdalestårnet Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup. De nederste pinakklene Morgenutsikt mot Vinnufjellene Kjerringi Nedre Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka? Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under. Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre. Klatrerute opp Kjerringi Nedre. Kjerringi Øvre Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra! 50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre Gubben og Kjerringi Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger. Nordstupet på Skarfjellet Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla. Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen. Trollporten Store Trolla og Nordre Trolla (høyre) Sola går ned over Vinnufjellet Sporstein! Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.

Det går an å gå i fjellet uten å bli fanget av et webkam her e 10 bjørnfjell men kan jo også bli med

Dro opp til fondsbu på fredag. Aldri vært på de kantene så tok det mest som en liten rekognoserings tur. Hadde en plan om og gå inn til olavsbu på lørdag og ligge der til søndag. Fin tur innover mot store mjølkedalsvatnet , 400høydemeter til frokost, ikke noe gratis der.. Lufta var bløt.. Skyene la lavt.. Gikk inn til stidelet mot olavsbu, før jeg snudde. Det var ikke meldt noe mindre tåke i dag.. Og Kåle rundt i steinrøysa der, med tåka på bakken frista lite.. Ikke noe særlig markert sti, og varding som ikke var dårlig sikt vennlig.. Så da får en ha det til gode:) MEN, Fikk et solgløtt i det jeg kom opp på ryggen som holder store mjølkedalsvatnet på plass, og det utsynet mot mjølkedalsbreen kommer langt opp på lista:) det varte ikke lenge.. De to avlange bildene er det 4 minutter mellom.. Det ser ut som, på instagram, at det var mye klarere vær lengre nordøst i Jotunheimen i helga..

Ettermiddagskaffe, nybakt eplekake og funn av min sterkt etterlengtete glorie i dag på Kolsåstoppen. Sikkert tur nr 7436 på den toppen for min del, men det er det eneste stedet med litt utsikt i nærområde. Fjellabstinenser må vite. Gikk en runde rundt nordre og søndre Kolsås.

Jeg har i lenger tid planlagt et større syprosjekt. Har til nå hatt mindre prosjekter som har resultert i fullt brukbart friluftsutstyr. Nå står telt-syprojekt for tur. Planen er et enmannstelt med innertelt. Det er to grunner til at det blir enmannstelt. 1: Det er noe jeg mangler og 2: Det kan være en overkommlig jobb siden størrelsen blir mindre. Selv om jeg er klar over at det vil ta tid om det skal bli bra. Siden det allerede finnes mange bra telt på markedet så er tanken å lage en hybrid av flere som har løsninger jeg ønsker. Slik jeg tenker nå vil det se ut som en kryssing av Hilleberg Akto og Vaude Power Lizard. Formen vil primert ligne Akto med sine rette endevegger med to 40 cm stenger i hver ende. Stangsystemet vil bli med klips og «lommer» for stenga i hver ende. Høyde i ytterteltet vil bli 110 cm. Jeg har hørt flere klage på luftemulighetene i Akto så jeg planlegger å lage lufteluker på hver side av stanga på teltets øverst punkt i tillegg til lufteluker i enden. Jeg tenker også å lage en topphatt som vil ligge over luftelukenen slik at de kan være åpne selv om det regner, den vil også dekke teltåpningen delvis. Om dette er en god løsning gjenstår å se, men tenker at teltet skal være fullt brukbart selv uten denne beskyttende topphatten. Jeg har laget en fullskala prototype av billig presenning for å se om målene stemmer og om det er en løsning jeg liker. Nå har tiden kommet for å starte syingen av the real thing. Har bestillt stoff fra Extremetextil. Ytterduken blir av rød silnylon 60 g/m med svarte detaljer på klipsfester og stanglommer. Hva vekten vil komme på etter det er ferdig er jeg ikke helt sikker på. Mye småting som skal på som trekker opp vekten, men holder jeg meg innenfor 1,8 -2 kilo med plugger og stang så vil alle gram under det være en bonus. Jeg prøver å spare vekt der jeg kan, men vil ha et telt som er funkjonelt og solid. Tar gjerne imot tips og triks fra andre som har gjort tilsvarende prosjekt. Og skal poste litt her på forumet etter hvert som prosjektet skrider frem. Legger ved noen bilder av prototypen og sketchup modelleringen som er gjort.

Jeg bruker Biltemas 35mm rørisolasjon i polyetenskum, med to skårne slisser for de største ringene, + to gummistrikker: Stanga er ei seksdelt Eagle Claw kombistang, som bare bygger 40cm når den er demontert. Den går i samme STS Ultrasil sekken som @Ståle Sæther bruker, sammen med den minste haspelsnella jeg har funnet og en bitteliten fluefiske-veske til å henge rundt halsen med alt fiskeutstyret i. Veldig greit å ha alt i sekken på innmarsj, for å slippe grunneiere som skal mase om fiskekort. Altså, jeg kjøper fiskekort, men alle bønder langs veien tror tydeligvis jeg skal fiske på akkurat deres grunn, når jeg har tenkt å gå noen timer inn i heia før jeg kaster snøret. Etuiet veier 24,6 gram, total vekt på hele fiskeutstyret blir da 602 gram. Edit: Ah -- great minds think alike, @Tom42

Ble en tur til Grytøyas høyeste topp. Nona 1012 moh. Lå i telt øverst i dalen å beundret fjellet utover natten. Var forberedt på nordlysshow og stjernehimmel, men det ble det lite av. Fjellet sugde til seg tåke tjukk som grøt på bestigningen. Ble ikke den utsikten jeg var forberedt på. Noe må holde deg sulten til neste gang.

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.

Var en tur opp i lendet på leting etter rypa nå i helga. Lite fangst men fin tur ble det uansett. Les mer HER En liten stemningsrapport:

Forrige helgs lørdagstur er kommet i bloggen, nå tror jeg jammen sprelle meg at jeg er ajour. Hvis ikke har ett eller annet gått helt i glemmeboka, da var det kanskje ikke verdt å skrive så mye om uansett… Får vi tro. Sist helg planla jeg egentlig å shine hus og slike kjedelige ting, men så våknet jeg til blå himmel! Det var bare å røske med seg utstyret og komme seg av gårde på tur. Rakk ikke få med noen, så den ble solo på yttersida, men i det været var ikke det noe problem. Det er bare deilig når det blir så flott, bølgebrus og helt alene i verden, nesten. Man tror i hvert fall det. Hele turen i bloggen her.

Labber rundt i Nore, blir ikke lei denne plassen.

På tur. Tok en spontan tur i går da jeg og samboer snakket om den første aleneturen jeg hadde i fjellet som 14 åring. Vi dro til Voladalen mellom Venabygdsfjell og Rondane og sov på akkurat den plassen i natt, 36 år etter første gang.

Kom hjem fra telttur i dag. Ble hverken rype eller fisk på meg, men hadde det ganske fint likevel 🙂

Hadde pause ved Tyin, på veien inn til Eidsbugarden. Traff på en sliten tysker i 20 åra. Han hadde startet på Norge på langs, hadde gått i 28 dager og skulle til Galehøpiggen. Han hadde en sekk på 25 kg og slet med gnagsår og ømme føtter. Det er over 13 km luftlinje i snitt hver dag hvis hvis du tar en strek mellom Lindesnes og Tyin. Norsk mat var dyr, så det gikk mest i nudler. Han så tynn ut, fortalte at han hadde mistet mye muskler og vekt. Etter Galehøpiggen skulle han hjem, for så å fortsette til neste år, da med forhåpentligvis lettere sekk. Sekken var av en militær type og trakk vann når det regnet. Jeg hadde bare en Real turmat igjen som han fikk. Real turmat var for dyrt og det hadde han aldri smakt. Måtte gi et lite kurs om hvordan det skulle tilberedes. Møter dere ham så gi ham litt mat. Håper at han kommer seg greit til Galehøpiggen og hjem med mye erfaring. Gå så langt og mye, med tung sekk på dårlig mat tapper selv den beste! Admin:Fant ikke noe sted å poste så flytt det dit det passer.

0,5 liters Platypus Softbottle til turkonjakken; plastflaskene de kommer i skvulper så fælt etter en kveld eller to...

Det skal vi. Men vi kan godt få lov til å diskutere her uten din "kjønning" av debatten og raljering over en tematisering du ikke liker. Vannet fra mine Naglene flasker smaker nå uansett "hageslange" uavhengig av hva du mener om det.

Var ute og gikk en tur idag etter en av barmarks/dispensasjons -løypene i kommunen(bor i Finnmark/Karasjok). Denne løypa er flittig brukt av flyttsamer og elgjegere. Fy fan som det så ut. Det var store plastsekker og plastnett strødd rundt om på myrer og i skog. Dette er sekker som brukes til å frakte gress til reinen som supplement til mosen, da naturen er nedspist her. Disse sekkene kjører de ut på vinteren, plasserer de på diverse steder, skjærer dem opp slik at gresset blir tilgjengelig, og levner det så i naturen. Det var store mengder plastavfall. Det gikk reingjerder på kryss og tvers festet i trær og busker. Noe av det lå på bakken i hauger. Flerrede presenninger er strødd rundt gjerdene, eller kjørt ned i myra av kjøretøy. Dype stygge hjulspor på bløte partier. Og der er også løypa kjørt bredere og bredere etterhvert som den blir verre å kjøre på. Og det var tjukkt med hjulspor i alle kanter der reingjerdene møtes. Og dette var resten av søppla vi fant langs løypa: -Massevis av knust glass(lignet på vindusglass) -Ødelagte plastdeler fra ATV og snøscooter dukket opp med jevne mellomrom. -Tomme oljekanner, rester av variatorreim -Avsag av kjemiske impregnerte materialer brukt til gjerdebygging lå dumpet i hauger i skogen. -Bildekk slengt i skogkanten -Rustne kjettinger i myra -Tauverk av mange slag i trær og myr. Plastsekk-remser brukt for å skremme reinen hengte overalt i trærne i nærhet av reingjerdene, og lå også løst rundt i marka, tatt av vinden sikkert. -Ølflasker og brusflasker litt her og der. Tombokser og vodkaflaske.. -Avskrudd motordel til ATV m verktøy! slengt fra seg langs stien. Cause why the hell not..?! -Diverse gamle polvotter, arbeidshansker, scooterhansker, drikkeflasker, you name it. -Og sist men ikke minst, en knust TV av gamle sorten dumpet i naturen langs løypa.. For en fantastisk natur opplevelse! Nei, det var rett og slett skremmende. Ødeleggelsene/forsøplingen var kvalmende.. Hvordan skal dette se ut i framtiden.. På tide med innstramminger her oppe snart?! Fytti rakkern. At Statskog gav fra seg myndighet til FeFo var en sann ulykke!

Der jinxet du deg skikkelig @pahatlem! Det er artig at du sier "jentegutt som er redd for kjemikalier". Mange av disse plaststoffene som lekker inn i vannet er stoffer som tukler med hormoner og som kan bidra til en for stor andel østrogener slik at du blir mer kvinnelig som mann. Kanskje mengden er langt under grenseverdien eller at det tilfeldigvis går bra, men det må være greit å være på den sikre siden?

denne liker jeg, rask å fylle, tåler kokende vann, fungerer som termos ned til noen få minus, inkluderer kopp

Oj, høres ikke bra ut! Det står ingen ting om næringsinnhold på prislappen dessverre. Blir litt som spaghetti og ketchup. For å kunne drive fysisk aktivitet sammenhengende over lengre tid er det nok næring som gjelder. Synd han ikke kom forbi meg på lørdag mens jeg grillet ved Tyinvannet, da skulle han fått koteletter med stekte poteter. Håper for all del at han greier å fullføre turen uten at han tar tar annen skade av det enn litt dyrkjøpt lærdom.

Takk for innspill @paerl! Ser ut som du er erfaren innen teltlaging. Imponerende arbeid på sidene dine! Det med at en kan få vann som trekker gjennom pga duk som ligger mot hverandre har jeg ikke tenkt på. Men jeg har sett med bekymring at det kan bli lite luftgjennomstrømning til luftelukene når stoffet til "telthatten" kommer for nært teltduken. Jeg har jobbet med en ide i dag som kanskje kan løse problemet. Jeg kan lage en kryssende stang som er ca 1,5 meter lang og blir hektet inn på teltduken med en 10 cm klaring. Telthatten kan da tilpasses denne formen og det blir en mer avstivet konstruksjon så topphatten fungerer som på Hilleberg staika. Ser også ut som at denne ekstra teltstanga løfter hele teltkonstruksjonen slik at duken blir stram og fin. Legger ved noen bilder av utprøvingen av ideen i dag:

Er en del nordmenn som går i år. Vet om fem inklusivt meg selv. Det var en fantastisk opplevelse. Ørkenvandring på natta med fullmåne. Klatring over snøkledde fjell med isøkse og stegjern. Hjort som beiter rett ved teltet ditt. "Trail angels" som overrasker deg med kald øl og grillmat. Likesinnede turgåere man deler historier og erfaringer med rundt bålet.. Nye opplevelser hver dag! Jeg så brun- og svartbjørn, prærieulv, elk, hjort, slanger, ugler, ekorn, hauk og murmeldyr. Siden man stort sett går langs fjelltoppene, så har man hele tiden spektakulær utsikt. Og været er stort sett bra. Hadde et par kalde netter og noen dager meg regn, men som regel var det blå himmel og sol Jeg blogget ikke, men har lagt ut noen bilder på instagram: https://www.instagram.com/thomas.aaeng

Det ble en langtur med klatring i pinakkler under Skarfjellet, samt opp til Skarfjellet (1790m) og videre langs egga fra Skarfjellet mot Nordre Trolla. Passerte blandt anna Trollporten før jeg gikk ned i Snøskar og videre ned til Grasdalen igjen. En tur på nesten 11 timer, litt over 1800 høydemetre oppoverbakke. Mye tid ble brukt på klatring og klyving i pinakklene nordvest for Skarfjellet (Jutulgubben og Kjerringi). Innerdalstårnet "Jutulgubben", en 50-60m høy pinakkel under Skarfjellet. Denne klatret jeg ikke opp på da jeg gikk uten sikring. "Kjerringi" var ganske enkel å bestige fra motsatt side. Nedre Kjerringi var helt på kanten å klatre opp på uten sikring, men gode hyller og ei sprekk tvers gjennom pinakkelen gjorde bestigningen nesten ansvarlig! Utsikt fra Skarfjellet mot Store Trolla (1850m) og Tåga/Satbakkollen (1840m). Trollporten mellom Skarfjellet og Nordre Trolla.

Ble en tur til Store Smørstabbtinden med ei gruppe forrige helg i langt fra bra vær. Fikk ikke noe regn, men utsikten var ganske sparsommelig fra toppen.

En usedvanlig bærhøst i år. 40 liter tyttebær plukket og ikke minst rensket. Sylting pågår - men fryseren er full! Det er visst ikke så vanlig å pille bær lenger. Det var mange år jeg ikke gjorde det selv heller, men må si det er gode opplevelser i skogen på høsten. God trim er det og. Så fikk vi testet noen barneplukkere - som bare var noe møl (piece of crap som de kaller det over there) Ungene vil ha sånn som vi har - og det skal de selvsagt få til neste høst.

Spennende rapport og ikke minst veldig bra bilder!

Jo mykere plast, jo mer svetter den ut av smak og kjemikalier. Spesielt når du varmer den opp:-D

En erfaring her:

Ja, Børsteinen var helt i orden. Det kom noen ungdommer etter oss, men de satt bare inne på et av rommene og var bare så vidt innom og varmet noe vann til posene med Real turmat. Ganske lite sosiale kan man si. De skulle bare visst hva slags mat vi hadde.

Gode råd kan lett oppfattes som en advarsel, men det trenger ikke være din feil. Det kan godt være at de har missforstått. At 4 timer er lite på denne turen er nok riktig. Jeg antydet minst to timer mer enn til Lortabu og dit er det vel ca. 3 timer. Jeg husker ikke hvor lang tid jeg brukte sist jeg gikk fra Høgaleite til Sandvatn, men det var i hvert fall mer enn 5 timer.Jeg vet ikke hvilken vei de valgte tilbake for jeg tror vi gikk før de hadde fått i seg frokosten. Jeg var ganske tidlig oppe og jeg så dem ikke før vi gikk.

Med Egil på tur igjen. Nå er en biltur, selv om den er lang, ikke noe å skrive om i en turlogg, men i tillegg til å kjøre over haug og hammer, måtte vi gå. Ikke for langt, men sånn opp mot en time hver vei til Langavatn og noe (mye) kortere til Børsteinen. Ådneram ligger til vei… Vi startet hjemme rundt 9 på morgenen, og måtte først innom og handle forskjellige ting vi skulle ha med oss til Langavatn. Det tar tid å kjøre inn til dammen ved Akslaråtjørn. Det ble et lite lass innover. Nå var en av grunnen til at jeg tok turen – en kort tur, at været fortsatt var strålende. Det var sol fra skyfrihimmel og lite vind. Selv her oppe på omtrent 1000moh var det god temperatur – opp mot 20 grader. Det hadde vært synd og skam å sitte hjemme en slik dag. Det var sjeldent tørt i marka. Det var omtrent ikke bløt sorpe, og det var mulig å holde god fart innover langs Langavatn. Vi kunne se spor, så det hadde nok vært folk på hytta den dagen, og framme på hytta møtte vi en mann som ennå ikke hadde tatt ut. For egen del ble det en god del jobbing med renhold – vask og rydding. Vi tømte også safen, og jeg fikk på den måten også litt vekt i sekken på tilbaketuren. Nå gikk jo tilbaketuren på samme sti som turen inn. Selv i finværet ble det jo litt kjedelig, eller kan det være at turen på tross av kort avstand tok litt på? Det var i hvert fall ikke så mye prating på tilbaketuren som inn. Vi kjørte Lyseveien hjemover, men stoppet der stien inn til Børsteinen starter. Inn til denne hytta gikk vi uten sekk. Det er ikke mange kilometrene inn, og siden været var flott, kunne vi klare oss uten sekk. Det lå noen ganglemmer ved veien, og i mangel av noe annet, tok vi med et par stykker innover. Det ble litt tyngde ut av det. På hytta ble det bare et kort opphold for å få med engangsfullmaktene og boss. I sekker som vi måtte bære på ryggen ut… Som nevnt er det ikke lange turen, men jeg ble litt stiv i fingrene av å hilde på sekken… Det var greit å komme fram til bilen og kunne hive fra seg bossekken. På hjemveien ble det også en kjapp tur innom Ådneramhyttene. 3 hytter på en dag. En lang dag. Klokka var omtrent 8 på kvelden da jeg kom hjem – 11 timer med kjøring, gåing og jobbing. Les hele artikkelen

den her pleier jeg å ha med det er mange forselige urter men den er på 55% så den er ganske kraftig ,den må bestilles på vinmonopolet den er vært å prøve. så er jeg glad i gammeldansk ,doktor nilsen ,

Ble en tur til fjells etter ryper og fjellfisk i helgen 😊 http://turmannen.blogspot.no/2016/09/sommertur-i-september.html

Har sett en del oppsett av telt i løpet av det siste året som har vært mer eller mindre godt planlagt det og vil derfor komme med et lite tips eller to (som nok er vanlig kunnskap/praksis for de fleste her inne dog). Og det er å pakke teltet omtrent som en fallskjermhopper pakker skjermen sin: Med omhu og en plan. Jeg har alltid inneteltet ferdig montert og så har jeg også pakket teltene mine slik at den enden som skal mot vinden er rullet ytterst. Og ut av trekket stikker den eller de pluggfestene som skal mot vinden. Dermed kan jeg sikre disse i sekk, pulk, tær eller lignede før teltet trekkes med vinden ut av posen. (Se bilde) Vinterstid ved pulktrekking kjører jeg med pulkpose til teltet. Og taper sammen alle skjøter på teltstengene unntatt den midterste. Dermed kan jeg ha stengene i kanalene sine og setter opp teltet på få minutter. Dersom det er "kopp" til stengene i enden av kanalen så taper jeg fast enden her også. Dette går ikke om man har en forsterket "sokk" i enden av kanalen, men det er da heller ikke like aktuelt. Alt dette for å kjapt, enkelt og sikkert kunne sette opp teltet alene. Håper tipsene er til nytte for "ferske" teltere og noe man kan tenke på. Jeg har sett et par teltoppsett de siste årene som hadde endt med krise om det hadde vært vind i tillegg har jeg sett grupper på flere bruke minst dobbelt så lang tid på å sette opp telt som man det man gjør alene om man har alt klart og planlagt. Jeg tørker/lufter alltid teltet hjemme etter endt tur for å sikre at det ikke er antydning til fukt. Og å pakke det smart ned er en grei avslutning på turen og fin start på neste.

Ser ju riktigt bra ut! Jag har sytt några egna tält de senaste åren (se min hemsida: http://parlindh.se/fjallvandring/?A=MYOG&B=index och en tråd på utsidan: http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=78038 ). Det som är svårast med en sådan här konstruktion är att få kurvan på tyget mot stången rätt. Silnylonet sträcker sig på oväntade sätt (betydligt mer diagonalt mot väven än utefter varpens rikting) så det räcker inte med en bra matematisk modell. Ta till lite extra tyg i det området så att du kan justera efter att du slagit upp tältet första gången. Topphatten kan ge problem när det regnar eftersom de två tyglagren hamnar mot varandra och gör att det börjar droppa igenom. Jag har haft vissa sådana problem på mitt senaste tält med det lilla taket över dragkedjan. Jag kommer försöka hålla lite koll på tråden även om jag inte är inne här så ofta.

Skrev om noe utstyr i dag, det skal sies at det gikk litt for i svingene når jeg monterte stolen. Hvis du går inn på bloggen min så kan du se om du ser feilen på de nederste bildene i innlegget. Har du noen gang tenkt at du begynner å bli for gammel til å dra på tur? Ryggen verker når man sover, og det er alt for hardt å bare sitte rett på fjellet eller på en stokk rundt bålet om kvelden. Da har jeg et tips til deg! Les innlegget her!

Nå er jeg på startstreken og inntar plassene. Lørdag morgen kl 0700 går startskuddet og bilen stues med bikkje og oppakning. Deretter settes bilen i Drive og jeg er på vei. Men nå som før og også i fremtiden, børa den tynger. Så helt på fallrepet dro jeg til Biltema og kjøpte 3 stk av de største isolasjonsrør til vannrør. Hensikten var å bruke dem som tube i stedet for den sikkert mye bedre tuben som følger stengene. Men den er i tyngste laget. Siden de er splittet på den ene siden er det lett å tre inn en stang, og "forsegle" med et par tre strikk. Lett og rimelig trygt.

Skal ikke kimse av en god sykkelreperatør

Utsikt mot Les Drus / Aiguille Verte fra Signal Forbes (le Montenvers) i de franske alpene. Fantastisk landskap og fantastisk vær (skjønt litt for varmt!). Jeg tror imidlertid godværet er brukt opp nå.

I dag ble det tur på "Høgjæren", eller det var selvfølgelig i går, men siden det ikke er en post som heter "Hvor var du på tur i går", så ble det under tur i dag. Min danske venn ringte på torsdag og ville ut på tur, overnattingstur. Men siden jeg har planlagt helgetur neste helg og siden værmeldingen for lørdag var ganske dårlig, så ble det en søndagstur på Høgjæren. Selv om dansken bor på Lye, like utenfor Bryne så hadde han ikke vert her før. Vi gikk fra parkeringsplassen ved Holmavatn og inn til Steinkjerringa, "Norges ensomste skulptur", en tur på ca en time. http://www.hahistorie.no/turar-i-historisk-landskap/steinkjerringa.aspx Så ble det retur via Synesvarden og med en innlagt matpause så ble det en luftig tur på noe i underkant av tre timer. En passe fin tur, på "Jærens tak", en søndag i et fint høstvær.

Kort helgetur på Skrim med Tintin Klikk her for å lese hele innlegget på bloggen! Fredag 9. September hadde jeg tatt meg fri for å dra på tur alene. Bare Tintin og jeg på en skikkelig kosetur. Eneste plan var å gå noen kilometer for å komme litt bort fra det meste trafikerte området. Utrolig deilig å kunne reise ut fredags morgen og komme frem midt på dagen i stedet for å etablere leir i mørket. Jeg reiste opp til parkeringen på Omholt og rundt halv elleve var jeg i gang. Planen var å ikke ha noen stor plan, men jeg hadde på forhånd tenkt å gå litt utenfor de merkede stiene. Det er et godt merket stinett på Skrim og det er ganske sølete og stor slitasje. Det bærer rett og slett preg av at mange bruker dette området. Her er det mange hytter, mange dagsturister og ettersom friluftslivet har fått seg et kraftig oppsving de siste årene også mange med vandresekk på ryggen. Fredag formiddag var det imidlertid ikke så mange å se. De eneste jeg traff var et par med en hund som satt og spiste ved Omholtseter. Vel oppe den egentlig eneste stigningen satte jeg meg ned og slappet av litt ved minnesmerket fra andre verdenskrig. Vi hadde god tid og det var godt og varmt. Passet derfor fint med en liten vannpause her. Minnesmerke hedrer Tor Stenersen som ble skutt etter et fluktforsøk fra Akershus Fengsel. På plaketten kan man lese: "Hoppet ned i fallskjerm her på Skrim den 17. nov. 1943 kl. 2 natt med de første flybårne våpenlaster til Mil.org. distr. 15 Vestfold. Arrestert efter heltemodig kamp med gestapo. Skutt under fluktforsøk fra Akershus fengsel den 2-4-1944". Fint å kunne minnes våre falne helter på denne måten. Minnemerke for Tor Stenersen, fra andre verdenskrig Etter minnesmerket ligger vanna på rekke og rad. Først ut er Fjellsetertjernet som jeg har vært ved flere ganger tidligere. Fin leirplass der, men den ligger litt nær stien. Denne helga ville jeg være i fred og nyte stillheten. Jeg tråkket videre og kom forbi Øyungen. Også her ligger det fine leirplasser vet jeg, men jeg fortsatte mot Krokvannet og hadde vel egentlig bestemt meg for å forlate stien her for å se hvordan det var i den sørøstre enden av vannet. Dette er det største vannet på Skrim og jeg tror den sørlige enden er lite besøkt, ettersom det ikke går merket sti nedover. Jeg vil gjerne ha en litt bortgjemt, men vestvendt plass slik at jeg får nyte sola helt til den gikk ned. Først fulgte jeg vannet sørover, men det ble fort vanskelig å ta seg frem. Jeg søkte derfor litt opp i høyden og gikk sørover på høyden på østsiden av vannet. Flott utsikt og ikke et menneske å se! Varm i toppen! Det er 20 grader i lufta og sekken er velfylt Etter litt opp og ned og gjennom ganske tett kratt finner jeg en flott plass på en liten høyde over vannet. Her har det vært folk før, men bålrestene viser at det må være en god stund siden. Jeg tar raskt avgjørelsen om at leitingen er over. Her blir jeg. Det er fin bålplass og minst tre fine steder jeg kan sette opp teltet. Klokka er bare ett, sola steiker og livet går i slow motion. Teltet kan vente litt. Jeg setter opp Helinox-stolen, tar av støvlene og setter meg godt til rette med en kald halvliter. Skal si det smaker i varmen! Hva smaker vel bedre enn en kald halvliter i varmen? Her blir jeg sittende et par timer og bare nyte sol og varme. Utrolig deilig og varmt til å være godt ute i September. Tintin koser seg også I firetida finner jeg frem brenneren og koker opp vann til en middag. Jeg gjør det enkelt på solotur. Frysetørret funker helt fint og er lett å bære. Jeg bytter på litt og har vel snart prøvd de fleste rettene fra REAL, Mountain House og Adventure Foods. Alle har retter som smaker godt, men noen er definitivt bedre enn andre. Denne gangen har jeg tatt meg meg en såkalt "Jegergryte" fra Trek ´n Eat. Ny variant jeg ikke har prøvd før, så det kan jo slå begge veier. Gryta består for det meste av pasta, litt storfekjøtt, krydder og tørket fersk champignon i generøse, store biter. Smaken var overraskende god og mengden var passe til at jeg ble god og mett. Disse skal jeg helt klart prøve flere av. Forholdsvis rimelige er de også. God og mett er det tid for å få opp teltet. Alltid greit å ha det oppe før mørket nærmer seg. I tillegg ble jeg døsen av pils og middag. Jeg er jo på kosetur, så jammen skal jeg og Tintin ta en time på ryggen før kvelden kommer. Finfin teltplass i lyngen med utsikt over vannet Det blir ikke bare en, men to hele timer før vi våkner. Sola står lavere på himmelen og det er tid for å sanke litt ved til bålet. Det er tydelig at dette ikke er den mest besøkte plassen ved Krokvannet. Her er det rikelig med tørr furu å forsyne seg av. Etter en kort halvtime med saga har jeg nok ved til kvelden. Jeg finpusser litt på bålplassen som allerede er etablert. Ingen grunn til å lage en ny når det allerede er en fra før. Jeg stabler bare opp noen steiner rundt for å unngå spredning til lyngen. Veden er knusktørr og vi har raskt et fint lite furubål. Deilig! Kvelden går raskt med bålkos og litt fotografering utover kvelden. Det skyer dessverre litt på og det blir ingen spektakulære solnedgangsbilder denne gangen. Uansett er det deilig å bare være tilstede. Høre på stillheten og nyte varmen fra bålet. Bålkos! Rundt halv elleve begynner det å blåse opp ganske kraftig. Vi rydder sammen og trekker inn i teltet. Fiskingen får vente til i morgen. Lørdag morgen våkner jeg av den umiskjennelige lyden av regn på teltduken. Pokker og! Det var ikke meldt før til kvelden og jeg hadde håpet på en rolig dagstur i området, fisking og bålfyring. Jeg åpner teltdøra og ser ut i en vegg av tåke. "Uværet" må ha kommet tidligere enn meldt. Jeg og Tintin gjør vår fornødne raskt før vi trekker tilbake i teltet. Morgenkaffen blir definitivt innendørs. Jeg rydder et av forteltene og tar sjansen på å fyre opp bensinbrenneren inne. For å gjøre det på en trygg måte er det viktig å kjenne brenneren godt. Det gjør jeg etter flere vinterturer med denne brenneren. Vått og grått ute. Lunt og godt inne. Vi slapper av, spiser og drikker kaffe til litt ut på formiddagen. Det regner tett og værmeldingen er ikke særlig positiv. Været som skulle komme natt til søndag har allerede ankommet. Våt bikkje og mange timer til i teltet frister ikke særlig. Tar derfor en kjapp avgjørelse på å pakke sammen og rusle tilbake til bilen, en dag før planlagt. Jeg gidder rett og slett ikke sitte i teltet hele dagen. Dagens planlagte tur blir rett og slett ikke det samme når alt er gjennomvått. Vi fikk en fin dag og kveld og er fornøyde med det. Det kommer flere muligheter. Jeg varsler de hjemme om at vi kommer hjem, pakker sammen og setter kurs mot stien. Vi går en litt annen vei og går på "kompasskurs" mot Øyungen. Vi ender ut rett vest for Øyungen og tar raskt stien mot Omholtseter. På tross av regn og surt vær møter vi en hel del dagsturister. En kar med hagla på skuldra og setter i band treffer vi også på. Småviltjakta er i gang. I tillegg ligger det flere telt ved Øyungen. Det blir en rask, varm og våt tur tilbake til parkeringen. Det er ikke mange kilometerne men med 18 grader i lufta sørger skallbekledningen for at jeg blir våt innenfra istedet for utenfra Hjemme venter dusj og taco. Deilig det også. Takk for en super tur Tintin. Neste gang blir den forhåpentlig litt lenger. Klikk her for å lese hele innlegget på bloggen!

I decided to forgo my usual trip to The Alps or The Pyrenees this year so I could make a return trip to wonderful Norway. I had been in June and enjoyed a lovely and varied trip in Romsdal, Dovrefell and Rondane and this time I wanted to explore somewhere new. I opted for Jotunheimen and I must say it didn't disappoint. The story is here...http://howlingmist.blogspot.ie/2016/09/norway-return-exploring-jotunheimen.html I hope you enjoy. Stephen😀

Vi vurderer å la noen bo i vår gjestehytte. Ingen fulltids handler jobb. Men muligheten til å få bo landlig nær naturen, og oppleve hundekjøring. Mye frihet. Bare ønskelig at man kan passe hundene fullt nå å da om vi vil reise bort noen netter. Ellers mye frihet, og bare nyte natur og lære om hundekjøring. Kontakt om noen er interesserte. Skomkennel.com Betal bare liten sum for strøm/ved. Ellers frihet og muligheten til å lære.

Etter å ha brukt det jeg hadde i ungdommen, etterfulgt av M77, og så div crispi, kjøpte jeg til langturen i fjor AKU Alpina Plus GTX. Har sjelden hatt bedre fottøy til turene mine. Mykt skinn og relativt sett god ankelstøtte kombinert med et fantastisk grep gjør dette til den beste støvelen jar har hatt. Støvelen tilhører trekking segmentet, men jeg bruker de også til fjellturene med +20 på ryggen. Aku som merke er ikke det mest omtalte og har sikkert sammenheng med at de ikke er i salg "overalt". Vibramsåle er ferskvare og etter hva jeg har "hørt" kjøper en noen av skofabrikkene opp restpartier av vibramsåler. Således er man kanskje ikke sikret godt grep selv om støvelen er utstyrt med vibram. Etter hva jeg har kunnet få rede på er dette ikke tilfelle med AKU og med min egen erfaring sitter disse støvlene som støpt til fjell og stein. Når de i tillegg føles myke uten å være "svampete" er de helt konge for mine trøblete bein. Som jeg ser det er det 2 minus ved merket. 1, Etter en hard ukestur i norsk høyfjell ser de mer slitt ut enn mine sikkert 10 år gamle Crispi Gjende, uten at det hittill har gått utr over egenskapene. 2, De er ikke å finne i de fleste skotøy forretninger. Jeg vil likevel anbefale deg å prøve skoen selv om den er vanskelig å finne. Et tips i så måte er å sjekke med ortopediske verksteder/klinikker.

Har denne vakre skapningen. Finsk Lapphund som er 5 måneder gammel. Opplevd mye på denne tiden hun har vært her. Vi har vært på fjellurer (i sekken), telttur, bilferie utenlands, fisketurer på hav og fjell. ++ Trygg, selvsikker og enkel valp. Perfekt balanse mellom aktiv og kosete.

Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta

Jeg har bare vert i dette område om sommeren, men jeg kan godt se for meg at det kan bli en tøff tur hvis været blir dårlig. Når det er sagt så har jeg god erfaring med å gå på tur alene, både sommer og vinter. Hvis det er merket / kvistet løype som skulle være klar til påske, så står nok kvistingen fremdeles. Hvordan sporet er vil nok avhenge av hva slags vær det har vert i påsken og den siste uken. Mange vil sikkert være uenige med meg, men jeg vil si at hvis du har lyst til å ta denne turen alene, så skal du gjøre det. Det er bare noen punkter du bør sjekke før du bestemmer deg. - Sjekk værmeldingen for dette området og ikke gå hvis det er meldt dårlig vær, vind eller nedbør. - Ta med utstyr for en ufrivillig overnatting ute, Klær, minimum et ekstra sett utenom skallbekledning. fleece eller ull, sovepose, vindsekk eller telt, kokeutstyr og mat, og ikke glem spaden. - Ikke beregn for lange dagsetapper, 3 -5 timer burde være greit avhengig av hvor erfaren du er. Kart og kompass må du ha med og gjerne en gps. - Hver sikker på at du vet hva det innebærer å grave deg ned i snøen hvis du får problemer. Det tar flere timer å lage en brukbar snøhule for overnatting, noe kortere tid for å lage en nødbivuvakk. Ved graving av snøhule så er det en fordel om du har en regnbukse å trekke utenpå klærne. hvis det ikke er veldig kalt så blir du søkk våt av å grave snøhule. Jeg vet ikke hvor lang erfaring du har med friluftsliv, men hvis du har drevet med dette i noen år så vet du sikkert hvor grensene går for hva du klarer eller ikke klarer. Kunnskap og erfaring er mye viktigere enn muskelstyrke og kondisjon.