Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 17. sep. 2016 i alle områder
-
Jeg har i lenger tid planlagt et større syprosjekt. Har til nå hatt mindre prosjekter som har resultert i fullt brukbart friluftsutstyr. Nå står telt-syprojekt for tur. Planen er et enmannstelt med innertelt. Det er to grunner til at det blir enmannstelt. 1: Det er noe jeg mangler og 2: Det kan være en overkommlig jobb siden størrelsen blir mindre. Selv om jeg er klar over at det vil ta tid om det skal bli bra. Siden det allerede finnes mange bra telt på markedet så er tanken å lage en hybrid av flere som har løsninger jeg ønsker. Slik jeg tenker nå vil det se ut som en kryssing av Hilleberg Akto og Vaude Power Lizard. Formen vil primert ligne Akto med sine rette endevegger med to 40 cm stenger i hver ende. Stangsystemet vil bli med klips og «lommer» for stenga i hver ende. Høyde i ytterteltet vil bli 110 cm. Jeg har hørt flere klage på luftemulighetene i Akto så jeg planlegger å lage lufteluker på hver side av stanga på teltets øverst punkt i tillegg til lufteluker i enden. Jeg tenker også å lage en topphatt som vil ligge over luftelukenen slik at de kan være åpne selv om det regner, den vil også dekke teltåpningen delvis. Om dette er en god løsning gjenstår å se, men tenker at teltet skal være fullt brukbart selv uten denne beskyttende topphatten. Jeg har laget en fullskala prototype av billig presenning for å se om målene stemmer og om det er en løsning jeg liker. Nå har tiden kommet for å starte syingen av the real thing. Har bestillt stoff fra Extremetextil. Ytterduken blir av rød silnylon 60 g/m med svarte detaljer på klipsfester og stanglommer. Hva vekten vil komme på etter det er ferdig er jeg ikke helt sikker på. Mye småting som skal på som trekker opp vekten, men holder jeg meg innenfor 1,8 -2 kilo med plugger og stang så vil alle gram under det være en bonus. Jeg prøver å spare vekt der jeg kan, men vil ha et telt som er funkjonelt og solid. Tar gjerne imot tips og triks fra andre som har gjort tilsvarende prosjekt. Og skal poste litt her på forumet etter hvert som prosjektet skrider frem. Legger ved noen bilder av prototypen og sketchup modelleringen som er gjort.8 poeng
-
8 poeng
-
Ble en tur til Store Smørstabbtinden med ei gruppe forrige helg i langt fra bra vær. Fikk ikke noe regn, men utsikten var ganske sparsommelig fra toppen.8 poeng
-
Det ble en langtur med klatring i pinakkler under Skarfjellet, samt opp til Skarfjellet (1790m) og videre langs egga fra Skarfjellet mot Nordre Trolla. Passerte blandt anna Trollporten før jeg gikk ned i Snøskar og videre ned til Grasdalen igjen. En tur på nesten 11 timer, litt over 1800 høydemetre oppoverbakke. Mye tid ble brukt på klatring og klyving i pinakklene nordvest for Skarfjellet (Jutulgubben og Kjerringi). Innerdalstårnet "Jutulgubben", en 50-60m høy pinakkel under Skarfjellet. Denne klatret jeg ikke opp på da jeg gikk uten sikring. "Kjerringi" var ganske enkel å bestige fra motsatt side. Nedre Kjerringi var helt på kanten å klatre opp på uten sikring, men gode hyller og ei sprekk tvers gjennom pinakkelen gjorde bestigningen nesten ansvarlig! Utsikt fra Skarfjellet mot Store Trolla (1850m) og Tåga/Satbakkollen (1840m). Trollporten mellom Skarfjellet og Nordre Trolla.7 poeng
-
6 poeng
-
En usedvanlig bærhøst i år. 40 liter tyttebær plukket og ikke minst rensket. Sylting pågår - men fryseren er full! Det er visst ikke så vanlig å pille bær lenger. Det var mange år jeg ikke gjorde det selv heller, men må si det er gode opplevelser i skogen på høsten. God trim er det og. Så fikk vi testet noen barneplukkere - som bare var noe møl (piece of crap som de kaller det over there) Ungene vil ha sånn som vi har - og det skal de selvsagt få til neste høst.5 poeng
-
Vi har hytte på Hardangervidda ca. 1,5 mil fra Krossobanen (Gvepseborg) på Rjukan som har vært i familien siden midten på 1800-tallet. Hver høst hjelper jeg mine foreldre å fiske til rakørret. I år bestemte jeg meg for å gå fra Dyranut. Jeg bor i Bergen og tok toget til Voss og buss videre til Dyranut mandag 5 september, 2016. Fulgte turstien til Stigstuv, Rauhelleren, Mårbu og Kalhovd. Fra Strengen et stykke fra Kalhovd gikk jeg bort fra turstien og til vår hytte som ligger mer sørvest enn Helberghytta. Turen ble på 9.6 mil og jeg brukte 3 og en halv dag. Brukte Bergans Helium 55l siste generasjon og sekken totalt veide 16 kg. Da min forrige sekk tok kvelden rett før avreise falt valget på denne og jeg er foreløpig strålende fornøyd. Hadde ikke med for mye og ikke for lite følte jeg etter turen. Jeg filmet litt fra turen:5 poeng
-
Luksustilbehør du absolutt bør vurdere! Har du noen gang tenkt at du begynner å bli for gammel til å dra på tur? Ryggen verker når man sover, og det er alt for hardt å bare sitte rett på fjellet eller på en stokk rundt bålet om kvelden. Da har jeg et tips til deg! Akkurat som godstolen hjemme Exped sitt ChairKit stoltrekk øker komforten betraktelig på tur. Slik ser oppbevaringsposen ut med trekket i Det skal sies at jeg ikke anbefaler å ha trekket med på fjellturer hvor du bærer tung sekk, for det er ikke akkurat noe man må ha. Det er enkelt å tre trekket på underlaget På for eksempel kanoturer eller andre turer hvor det ikke er så nøye med hva man har med av bagasje er det absolutt verdt å ta med! Jeg må innrømme at jeg selv bruker det på mange kanoturer, selv om jeg ikke akkurat er pensjonist! For du kan absolutt bruke trekket hvis målet bare er å øke komforten, slik som jeg gjør på noen turer. Du tenker kanskje at man må ha Exped underlag (les om Exped underlag her!) for at du kan bruke trekket, men du kan faktisk bruke trekket på andre oppblåsbare underlag med likt lengde, høyde og breddemål. Exped selger liggeunderlag i forskjellige størrelser, dermed får du også ChairKit stoltrekket i forskjellige størrelser. Når du skal legge deg i teltet om kvelden og trekket er på underlaget ditt trenger du ikke å ta det av, det er fullt mulig å sove med trekket på. Da er det enkelt å dra underlaget med trekket på ut av teltet om morgenen for å sitte komfortabelt å spise frokost. Glidelås på toppen Hvis du har kjøpt et Exped oppblåsbart underlag anbefaler jeg deg å kjøpe trekket. Det er lett å stramme rygg-støen slik man vil ha den Når du ligger foran bålet eller på en bløt plass med trekket på sparer du underlaget ditt for mye slitasje. Trekket har en vannsøyle på 10 000mm, noe som gjør det rimelig vanntett. Underlaget blir enda mer behagelig å sitte på hvis man bretter det dobbelt, slik som du ser over Vekten på trekket med oppbevaringspose er 575g, ikke så galt, men for meg er det likevel litt for mye til at jeg vurderer det på lengre gåturer. Dette er noe annet enn å sitte rett på fjellet! Håper du som har lest dette er blitt litt fristet, jeg anbefaler trekket som sagt tidligere. Det er nesten som å ta med seg godstolen sin på tur! Les andre innlegg om utstyr her!4 poeng
-
"... litt ekstra info og bilder ...", ja! Først parkering: Når man tar opp Ringsdalen (ikke skiltet) fra Tindevegen, kjører man inn på en grusvei/anleggsvei. Kjører man som meg en SUV er det moderate utfordringer, en vanlig familiebil krever litt mer forsiktighet, mens en sportsbil med fartsdemperhøvelfrontspoiler med fordel kan finne andre steder å parkere. Veien deler seg etter ca 400 m, jeg tok opp til høyre i stedet for ned til selve demningen (jeg antok at dersom noe skulle drive tilsyn/vedlikehold ville de ikke sette pris på "uvedkommende" biler der), og etter ytterligere 150 m var det flere plasser å parkere - hvilket jeg gjorde. For øvrig: Fordelen med å starte fra demningen i Ringsdalen versus Turtagrø er at du starter ca 120 moh høyere og en god del nærmere målet - hvilket også betyr at starten blir brattere... Kryssing av Ringselva: Jeg hadde ærlig talt planlagt å krysse elva like nedenfor demningen, siden jeg antok at mesteparten av vannføringen der gikk i rør - i midlertid viste det seg at vannføringen var så stor at alt overløpsvannet gjorde det temmelig risikabelt. Jeg bestemte meg derfor for å gå over demningen - der var det et skilt som vennlig minte meg på at jeg var i ferd med å legge ut på en klyvete tur som fordret hansker for å unngå oppskrapete hender; aller helst røde hansker: Mine skinnhansker var desverre svarte, men jeg antok det burde gå bra likevel Jeg var ellers selvfølgelig klar over at det å ramle i elva nær huken der utløpet under vann ligger, kunne bli minst like fatalt som å ramle ned fra en tind høyere oppe. Det ville suge Big Time. Vær forsiktig! (Og ikke bruk stolpene som skiltet henger i som noe du kan legge noe særlig belastning på, til det er innfestingen nederst åpenbart alt for dårlig.) Om turen fra demningen til vestkanten av Nedre Dyrhaug: Masse småkratt. Jeg gikk i shorts med halvhøye støvler, og kunne fort ha blitt oppkrapet på leggene hadde jeg ikke lagt vekt på å se etter oppgåtte stier. De finnes - finn og bruk dem! Bukser eller gamasjer er heller ingen dum idè her... Oppover fjellsiden er det ogå små merker med steiner lagt oppå hverandre o.l. for å markere lettgåtte ruter. For øvrig: Selv om det ikke var kjempevarmt i været, var det bratt nok til at jeg tok av T-skjorten kort tid etter jeg begynte oppstigningen her - det var null problem å holde varmen... Om turen fra vestkanten av Nedre Dyrhaug til Øvre Dyrhaug: Gradvis mindre småkratt. Jeg holdt ganske langt mot vest, og prøvde å finne vegetasjonsstriper å gå på høyest mulig - fant stier på de stripene. Opp mot kanten til Øvre Dyrhaug dreide jeg litt østover for å unngå et heng, og gikk opp til varden derfra. Om Øvre Dyrhaug: En flott plass! Sett ovenfra på turen ned - her ses trikoloren i Hurrungane; Blått - Kobber - Grått: Til venstre er anleggveien over Ringselva, til høyre skimtes Turtagrø og Sognefjellveien oppover. Men Øvre Dyrhaug i seg selv er jo skikkelig idyllisk, da! Her speiler Steindalsnosi og Fanaråken seg i vannet: Om Dyrhaugsryggen opp fra Øvre Dyrhaug: Det vises ikke så godt på bildet to hakk opp, men det er også en del mulige overnattingsplasser oppover selve ryggen - steinrøysas monotomi brytes av små mosekledte tilnærmet flate platåer, og her og der (temmelig spredt) pipler en og annen bekk opp fra steinmassene. Utover disse, utgjør grus, småstein, mellomstor stein, storstein, og kampesteiner i skjønn blanding en liten evighet på turen: Nåja - det bare føles som en evighet, det tok halvannen time (og da hadde jeg to korte puste-/drikkepauser) fra Øvre Dyrhaug til "postkassen" på toppen av ryggen. Hold et knepp eller to vest for det som føles naturlig, så vil man få en oppreist stein eller en steinstabel midt i kursen mot toppen. Her er jeg (har akkurat hivd på T-skjorten igjen, som derfor ikke er dyvåt av svette) ved varden ved postkassen, og kikker litt på veien videre før litt mat, drikke og hvile: Her er det på tide med et bilde som viser The Dyrhaugstindane according to the Gospel of a_aa (croppet bildet tatt fra bilturen hjem igjen, like ovenfor parkeringsplassen der man starter fra Tindevegen mot Soleibotntind): På forrige bilde står jeg like under a, og ser mot b. Men litt under toppen som vises på dêt bildet, til venstre, stikker det fram en egen bitteliten topp med noe som ser ut som bitteliten vimpel (det er en vardetopp). Dêt er Store Dyrhaugstind, benevnt d i bildet ovenfor. Jeg kom aldri dit , men stoppet og snudde omtrent ved c - jeg kjente jeg var trøtt i beina, jeg var rett og slett stappmett på klyving, jeg så ikke den umiddelbare veien videre opp, og jeg hadde ikke sett noen andre folk på turen opp som kunne bistå meg. Så jeg gikk bare noen titalls meter videre fra dette bildet (knipset også bilde fra der jeg snudde, men da ser man ikke merket på toppunktet) og satte meg ned litt: Utsikten var jo flott uansett, da! Et lite knips ned mot Skagastølsvatnet: Mot tindene i sørvest: ... og mot tindene i sørøst: Da jeg returnerte langs eggen, møtte jeg en dame ved postkassen - hun gikk også alene, og var faktisk det eneste andre mennesket jeg møtte i fjellet denne dagen. Hun smilte lurt da jeg sa at jeg ikke hadde tatt Stor-tinden siden jeg ikke var så god til å klyve, så jeg antar at hun gikk helt til topps da hun fortsatte sørover. Selv skrev jeg meg inn i boken, og satte kursen nedover. Da var disen blitt tynn og himmelen blå Glemte å sjekke om mobilen hadde dekning helt oppe på toppen, men det var i hvert fall ikke noe problem med dekningen midt mellom Øvre Dyrhaug og toppen. Har OneCall-abonnement (samme nett som NetCom, stort sett). Betryggende at man kan få gitt beskjed om skader skulle oppstå. Da jeg gikk Soleibotntind i fjor, var det null dekning mesteparten av turen. All in all: En flott tur! Men det det skal også sies at vanskelighetsgraden på toppeggen var flere hakk høyere enn min forrige (og første) 2000-meter; Soleibotntind - som også hadde en spektakulær utsikt til toppene rundt! Så er man fersk i området, vil jeg foreslå Soleibotntind først - så får man våge seg ut på tindene på toppen av Dyrhaugsryggen m.fl.etterhvert som man bli komfortabel med klyvingen PS: Synes denne artikkelen var fin, burde nok lest den før jeg dro: http://www.vestlandsnatur.com/indexfiler/subfiles/dyrhaugsryggen.html4 poeng
-
4 poeng
-
Huff, da. Jeg har akkurat selvdiagnostisert meg med hjernefeil. Det er ingen tvil om at øynene mine rapporterer "a-n-s-v-a-r-l-i-g", men jeg får altså opp heeeelt andre ord i hjernebarken? Av typen "vill", "helsikes tøff", "stein hakke toillat" osv. Må google litt, det finnes sikkert en mirakelkur et eller annet sted3 poeng
-
2 poeng
-
Helt enig i at trekket er verdt hver krone, men jeg er ganske sikker på at du bruker det litt feil. Hvertfall på det nederste bildet ditt:) Stengene skal være på baksiden av trekket og ned på bakken når du sitter. Strammestroppene går da på utsiden av trekket og jeg vil tro du får enda bedre komfort;)2 poeng
-
Flott blogg du har. Jeg har også oppdatert min med nytt innlegg, det ligger her. Noen måneder siden jeg var ajour med blogginga nå, men det kommer seg. Nyksund–Stø er en flott padletur, særlig med innlagt restaurantbesøk. Sånt kan man unne seg på tur, fra tid til annen. Artig å padle Dronningruta, men en dag skal jeg nok gå den også.2 poeng
-
Enkelte fiskeopplevelser er lettere å huske enn andre. Som en tur i indre-troms, der målet for "Storfiskens år" ble nådd, og fiskestanga knakk etter å ha fått kjørt seg med 12 storrøyer i løpet av en drøy time: http://www.tursiden.net/2016/09/rypejakt-og-kanibalroye/ .2 poeng
-
Jeg og mine to sønner gikk fra Langevann til Øygardstølen i går, og på demningen i enden av anleggsveien langs Tjodanvatn, der stien fra Langevann ender, fant min sønn to bøyler som har sittet på en / to haspelsneller. Sansynligvis billige sneller, men uten bøyle er de jo ubrukelige. Begge bøylene lå på samme stedet. Savner du disse, eller kjenner du noen som savner dem så kan du få dem tilbake.1 poeng
-
Med Egil på tur igjen. Nå er en biltur, selv om den er lang, ikke noe å skrive om i en turlogg, men i tillegg til å kjøre over haug og hammer, måtte vi gå. Ikke for langt, men sånn opp mot en time hver vei til Langavatn og noe (mye) kortere til Børsteinen. Ådneram ligger til vei… Vi startet hjemme rundt 9 på morgenen, og måtte først innom og handle forskjellige ting vi skulle ha med oss til Langavatn. Det tar tid å kjøre inn til dammen ved Akslaråtjørn. Det ble et lite lass innover. Nå var en av grunnen til at jeg tok turen – en kort tur, at været fortsatt var strålende. Det var sol fra skyfrihimmel og lite vind. Selv her oppe på omtrent 1000moh var det god temperatur – opp mot 20 grader. Det hadde vært synd og skam å sitte hjemme en slik dag. Det var sjeldent tørt i marka. Det var omtrent ikke bløt sorpe, og det var mulig å holde god fart innover langs Langavatn. Vi kunne se spor, så det hadde nok vært folk på hytta den dagen, og framme på hytta møtte vi en mann som ennå ikke hadde tatt ut. For egen del ble det en god del jobbing med renhold – vask og rydding. Vi tømte også safen, og jeg fikk på den måten også litt vekt i sekken på tilbaketuren. Nå gikk jo tilbaketuren på samme sti som turen inn. Selv i finværet ble det jo litt kjedelig, eller kan det være at turen på tross av kort avstand tok litt på? Det var i hvert fall ikke så mye prating på tilbaketuren som inn. Vi kjørte Lyseveien hjemover, men stoppet der stien inn til Børsteinen starter. Inn til denne hytta gikk vi uten sekk. Det er ikke mange kilometrene inn, og siden været var flott, kunne vi klare oss uten sekk. Det lå noen ganglemmer ved veien, og i mangel av noe annet, tok vi med et par stykker innover. Det ble litt tyngde ut av det. På hytta ble det bare et kort opphold for å få med engangsfullmaktene og boss. I sekker som vi måtte bære på ryggen ut… Som nevnt er det ikke lange turen, men jeg ble litt stiv i fingrene av å hilde på sekken… Det var greit å komme fram til bilen og kunne hive fra seg bossekken. På hjemveien ble det også en kjapp tur innom Ådneramhyttene. 3 hytter på en dag. En lang dag. Klokka var omtrent 8 på kvelden da jeg kom hjem – 11 timer med kjøring, gåing og jobbing. Les hele artikkelen1 poeng
-
Jeg ville lett betalt opp til 1000kr for et tilsvarende produkt i titan om jeg var tyngre. Dette er et luksusprodukt som er gull verdt:)1 poeng
-
Jeg vet ikke det, det gikk opp for meg - etter at jeg hadde skrevet innlegget, -at @REs og jeg umulig kunne ha vært på Langavatn samme dag...1 poeng
-
Helt enig Isak, dette er absolutt luksus verdt vekta. Bruker selv Thermarest Compack Chair til mitt underlag, veier ikke mer enn 250g.1 poeng
-
He, he @REJOHN, du må ha en helt fantastisk hukommelse (Eller glemt(!) å se på datoen... )1 poeng
-
Ser ju riktigt bra ut! Jag har sytt några egna tält de senaste åren (se min hemsida: http://parlindh.se/fjallvandring/?A=MYOG&B=index och en tråd på utsidan: http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=78038 ). Det som är svårast med en sådan här konstruktion är att få kurvan på tyget mot stången rätt. Silnylonet sträcker sig på oväntade sätt (betydligt mer diagonalt mot väven än utefter varpens rikting) så det räcker inte med en bra matematisk modell. Ta till lite extra tyg i det området så att du kan justera efter att du slagit upp tältet första gången. Topphatten kan ge problem när det regnar eftersom de två tyglagren hamnar mot varandra och gör att det börjar droppa igenom. Jag har haft vissa sådana problem på mitt senaste tält med det lilla taket över dragkedjan. Jag kommer försöka hålla lite koll på tråden även om jag inte är inne här så ofta.1 poeng
-
Bra Isak, jeg er i den gruppa du nevner, det blir mye vondter etter som åra går, det er ikke noe å gjøre med heller. Jeg trener to ganger i uka bare for å være fysisk i stand til å gå de forholdsvis små turene jeg går. Har nå i noen dager passet på barnebarnet på 3 år, er nok ikke så raskt på beina som han, uuttømmelig energi har han også. Men allikevel, på fjellet vil jeg gå tur så lenge jeg har lappen, eller klarer å reise kollektivt. Jeg har begynt å ta med meg Helinox chair one. Anbefaler denne til alle "gamlissene" på forumet. Finnes også i en mindre og lettere utgave, men den er veldig lav.1 poeng
-
Lurer aldri noen jeg, er kun alvor meg med meg 😁 Var dyre"fri" i 8måneder fra helt i slutten av juli ifjor til påska i år, for første gang sia 1980, var stusslige greier.. 😉 Eneste var at jeg slapp å bekymre meg for trøbbel på ski mht krangling eller episoder med andre skiløpere(som det som oftest ikke er da). Han var veldig fin, den hunden, mjuk og god pels - tenk å la finga gli gjennom den lodne pelsen du 😉1 poeng
-
Ikke lur meg nå jeg er helt dyrefri fortiden og synes det er litt deilig. Uvant men godt også.1 poeng
-
Ja, ser det nå når dere sier det:) Skjønner ikke hvorfor jeg monterte det slik nå, pleier ikke å gjøre det når jeg er på tur, har monter underlaget mange ganger- tydelig det gikk litt fort i svingene, godt observert til dere som så det:)1 poeng
-
Begynner å bli en stund siden nå, men her er i hvert fall et innlegg om Hardangervidda (mest bilder). 😳http://agdesteinpaavilleveier.blogspot.no/2016/08/hardangervidda-2016.html1 poeng
-
Enig i at chairkit er helt sjef, men som Kimmern sier, du har montert det bak frem på de siste bildene1 poeng
-
Alltid gøy å snakke om hunder @The Lone Wolf Jeg er jo ikke redd for å gå i skogen alene. Jeg er bare så vandt til å gjøre det sammen med en firbent (hest og hund). Går jo ofte nå helt alene og unngår steder der det går mye folk. Men å sove alene i skogen uten en varsler er en liten bøyg. Får se om jeg rekker i år. Helgene fremover fylles alt for fort opp Hun jeg hadde skremte jo vettet av alt vi møtte på tur, så hun var kjekk sånn. Her var det mye av alt. Lurer på om det var buhund/BC.1 poeng
-
Jeg fikk senest dette spørsmålet i Saltfjellet i sommer. Nå er jeg en nokså røslig kar, og jeg tror ikke spørsmålet var ment som et "er du ikke redd". Mer en konstatering av hva spørsmålsstilleren trodde. Det er nok kanskje slik at det er mer vanlige å se enslige mannlige turgåere, og folk blir kanskje mer overrasket over å møte enslige kvinner på tur. I tillegg lever vi jo i et stadig mer urbanisert samfunn. Hvor mange er egentlig alene i det hele tatt nå om dagen?1 poeng
-
@The Lone Wolf snurrehaler er fine de. Om jeg skulle hatt en hund nå, ville det blitt buhund eller lundehund (eller BC - jeg liker action). De er undervurdert. Har jaggu hatt en eks-sweizerstøver også men det er ingen hund for meg. Den gruppa var en god ide. Skal melde meg inn der Hund er kjekt for mer enn det å hindre frykt når man skal sove i skogen alene.1 poeng
-
Luftige egger finner dere massevis i sør, særlig rundt Tasermiut-Fjorden og videre sørover. Men bare en måned? Det er ganske kort tid…;-)1 poeng
-
Tok ut en feriedag i dag. Startet bilen kl 0600 i morges, retning Tindevegen og Ringsdalen. Kom fram sånn at jeg kunne starte mot Dyrhaugryggen kl 1100, i disig men fint vær. Etter tre kvarter passerte jeg varden som markerte platået som kalles Øvre Dyrhaug, en flott plass, fant jeg ut (hadde egentlig tenkt å dra dit etter jobb i går og overnatte, men værgudene nektet å ta ordre fra yrs symbolvarsling - så da værradar og webkamera viste regn og tåke, kansellerte jeg ute-overnattingen i siste liten). Dette er visstnok et obligatorisk foto når du er på Øvre Dyrhaug, her tror jeg vi ser Ringstind, Austabottentindane og Soleibottentindane, samt deres tvillinger: Etter to og en halv time med svetting, kom jeg til "postkassen" på toppen av ryggen, der utsikten andre veien viste Skagastølstindane i all sin prakt: Våget meg et stykke bortover eggen, men droppet å ta Store Dyrhaugstind, det fikk holde med "Nordre", derfra er det nesten ikke mulig å se "postkassevarden" i starten på eggen i dette tilbakeblikket: Kom meg ned igjen sånn at jeg startet returen mot Bergen kl 1700 og rakk da å være hjemme i passende tid. Er veldig godt fornøyd med å ha fått min totusenmetertopp nr 21 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Det ble aldri nevnt at det ikke utgjør noen risiko. Bare påpeker at vannet forurenses av mye annet også. Folk skjønner ikke alltid at det er et drikkevann. Folk har jo klaga i alle år fordi veien ikke blir salta om vinteren. Det skjer mye i og rundt vannet, men vi trenger ikke mer forurensning. Jeg ønsker jo ikke det. Søte votter, men ganske ubrukelige i lyngen ja har litt lyst på en buhund jeg. Fin størrelse for meg1 poeng
-
1 poeng
-
Da var ferien slutt for i år:) Kan se tilbake på 13 dager i fjellet. 10 dager langs rondanestien, 180km ca. Med variabelt, men ikke håpløst vær. Fin gå temperatur var det grunn. Bedre vær enn i fjor er vel grei oppsummering. Gikk i utgangspunktet alene, men lå alene bare på ei av seks selvbetjente hytter:) Bra med folk i rondane selvsagt.1 poeng
-
Jeg drar ofte med tremannstelt på fjelltur alene. Kan lage mat, tørke tøy og turne ute i det store forteltet. Selv i dårlig vær!1 poeng
-
Da var tiden inne for å få seg hund igjen! Skulle lenge ha en greyhound, slik jeg har hatt tidligere. De vakre elegante dyrene er en fryd å se på i full firsprang på heia. Men så ble jeg overtalt til å hilse på et par briarder... Og jo, jeg var jo litt solgt. En lærevillig rase som elsker å jobbe kunne passe meg som faktisk har lyst å trene hund (han gamle var ikke så lærevillig...). Passet bra med at det var et planlagt kull med leveringstiden i ferien min. Så har jeg da gått og ventet i nesten et halvt år på en liten(STOR) bamse og endelig fått en hjem! Si hei til Galileo Galilei, også kalt Leo Han blir med på telttur så snart han har sluttet å bite på ALT, HELETIDEN.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00