Vinnerliste

Vi har hytte på Hardangervidda ca. 1,5 mil fra Krossobanen (Gvepseborg) på Rjukan som har vært i familien siden midten på 1800-tallet. Hver høst hjelper jeg mine foreldre å fiske til rakørret. I år bestemte jeg meg for å gå fra Dyranut. Jeg bor i Bergen og tok toget til Voss og buss videre til Dyranut mandag 5 september, 2016. Fulgte turstien til Stigstuv, Rauhelleren, Mårbu og Kalhovd. Fra Strengen et stykke fra Kalhovd gikk jeg bort fra turstien og til vår hytte som ligger mer sørvest enn Helberghytta. Turen ble på 9.6 mil og jeg brukte 3 og en halv dag. Brukte Bergans Helium 55l siste generasjon og sekken totalt veide 16 kg. Da min forrige sekk tok kvelden rett før avreise falt valget på denne og jeg er foreløpig strålende fornøyd. Hadde ikke med for mye og ikke for lite følte jeg etter turen. Jeg filmet litt fra turen:

Svínafellsjökull på Island.

Tok ut en feriedag i dag. Startet bilen kl 0600 i morges, retning Tindevegen og Ringsdalen. Kom fram sånn at jeg kunne starte mot Dyrhaugryggen kl 1100, i disig men fint vær. Etter tre kvarter passerte jeg varden som markerte platået som kalles Øvre Dyrhaug, en flott plass, fant jeg ut (hadde egentlig tenkt å dra dit etter jobb i går og overnatte, men værgudene nektet å ta ordre fra yrs symbolvarsling - så da værradar og webkamera viste regn og tåke, kansellerte jeg ute-overnattingen i siste liten). Dette er visstnok et obligatorisk foto når du er på Øvre Dyrhaug, her tror jeg vi ser Ringstind, Austabottentindane og Soleibottentindane, samt deres tvillinger: Etter to og en halv time med svetting, kom jeg til "postkassen" på toppen av ryggen, der utsikten andre veien viste Skagastølstindane i all sin prakt: Våget meg et stykke bortover eggen, men droppet å ta Store Dyrhaugstind, det fikk holde med "Nordre", derfra er det nesten ikke mulig å se "postkassevarden" i starten på eggen i dette tilbakeblikket: Kom meg ned igjen sånn at jeg startet returen mot Bergen kl 1700 og rakk da å være hjemme i passende tid. Er veldig godt fornøyd med å ha fått min totusenmetertopp nr 2

Morgentåke som aldri forsvant i dag. Droppet dermed å gå på toppen av Storsola. Skal jeg slite meg opp til over 1700 moh med en kropp som ikke funker p.t skal jeg hvertfall ha utsikt! Fine farger, god temp og vindstille i fjellet er likevel en fin dag ute.

Enkelte fiskeopplevelser er lettere å huske enn andre. Som en tur i indre-troms, der målet for "Storfiskens år" ble nådd, og fiskestanga knakk etter å ha fått kjørt seg med 12 storrøyer i løpet av en drøy time: http://www.tursiden.net/2016/09/rypejakt-og-kanibalroye/ .

Med Egil på tur igjen. Nå er en biltur, selv om den er lang, ikke noe å skrive om i en turlogg, men i tillegg til å kjøre over haug og hammer, måtte vi gå. Ikke for langt, men sånn opp mot en time hver vei til Langavatn og noe (mye) kortere til Børsteinen. Ådneram ligger til vei… Vi startet hjemme rundt 9 på morgenen, og måtte først innom og handle forskjellige ting vi skulle ha med oss til Langavatn. Det tar tid å kjøre inn til dammen ved Akslaråtjørn. Det ble et lite lass innover. Nå var en av grunnen til at jeg tok turen – en kort tur, at været fortsatt var strålende. Det var sol fra skyfrihimmel og lite vind. Selv her oppe på omtrent 1000moh var det god temperatur – opp mot 20 grader. Det hadde vært synd og skam å sitte hjemme en slik dag. Det var sjeldent tørt i marka. Det var omtrent ikke bløt sorpe, og det var mulig å holde god fart innover langs Langavatn. Vi kunne se spor, så det hadde nok vært folk på hytta den dagen, og framme på hytta møtte vi en mann som ennå ikke hadde tatt ut. For egen del ble det en god del jobbing med renhold – vask og rydding. Vi tømte også safen, og jeg fikk på den måten også litt vekt i sekken på tilbaketuren. Nå gikk jo tilbaketuren på samme sti som turen inn. Selv i finværet ble det jo litt kjedelig, eller kan det være at turen på tross av kort avstand tok litt på? Det var i hvert fall ikke så mye prating på tilbaketuren som inn. Vi kjørte Lyseveien hjemover, men stoppet der stien inn til Børsteinen starter. Inn til denne hytta gikk vi uten sekk. Det er ikke mange kilometrene inn, og siden været var flott, kunne vi klare oss uten sekk. Det lå noen ganglemmer ved veien, og i mangel av noe annet, tok vi med et par stykker innover. Det ble litt tyngde ut av det. På hytta ble det bare et kort opphold for å få med engangsfullmaktene og boss. I sekker som vi måtte bære på ryggen ut… Som nevnt er det ikke lange turen, men jeg ble litt stiv i fingrene av å hilde på sekken… Det var greit å komme fram til bilen og kunne hive fra seg bossekken. På hjemveien ble det også en kjapp tur innom Ådneramhyttene. 3 hytter på en dag. En lang dag. Klokka var omtrent 8 på kvelden da jeg kom hjem – 11 timer med kjøring, gåing og jobbing. Les hele artikkelen

Utsikt mot Les Drus / Aiguille Verte fra Signal Forbes (le Montenvers) i de franske alpene. Fantastisk landskap og fantastisk vær (skjønt litt for varmt!). Jeg tror imidlertid godværet er brukt opp nå.

"... litt ekstra info og bilder ...", ja! Først parkering: Når man tar opp Ringsdalen (ikke skiltet) fra Tindevegen, kjører man inn på en grusvei/anleggsvei. Kjører man som meg en SUV er det moderate utfordringer, en vanlig familiebil krever litt mer forsiktighet, mens en sportsbil med fartsdemperhøvelfrontspoiler med fordel kan finne andre steder å parkere. Veien deler seg etter ca 400 m, jeg tok opp til høyre i stedet for ned til selve demningen (jeg antok at dersom noe skulle drive tilsyn/vedlikehold ville de ikke sette pris på "uvedkommende" biler der), og etter ytterligere 150 m var det flere plasser å parkere - hvilket jeg gjorde. For øvrig: Fordelen med å starte fra demningen i Ringsdalen versus Turtagrø er at du starter ca 120 moh høyere og en god del nærmere målet - hvilket også betyr at starten blir brattere... Kryssing av Ringselva: Jeg hadde ærlig talt planlagt å krysse elva like nedenfor demningen, siden jeg antok at mesteparten av vannføringen der gikk i rør - i midlertid viste det seg at vannføringen var så stor at alt overløpsvannet gjorde det temmelig risikabelt. Jeg bestemte meg derfor for å gå over demningen - der var det et skilt som vennlig minte meg på at jeg var i ferd med å legge ut på en klyvete tur som fordret hansker for å unngå oppskrapete hender; aller helst røde hansker: Mine skinnhansker var desverre svarte, men jeg antok det burde gå bra likevel Jeg var ellers selvfølgelig klar over at det å ramle i elva nær huken der utløpet under vann ligger, kunne bli minst like fatalt som å ramle ned fra en tind høyere oppe. Det ville suge Big Time. Vær forsiktig! (Og ikke bruk stolpene som skiltet henger i som noe du kan legge noe særlig belastning på, til det er innfestingen nederst åpenbart alt for dårlig.) Om turen fra demningen til vestkanten av Nedre Dyrhaug: Masse småkratt. Jeg gikk i shorts med halvhøye støvler, og kunne fort ha blitt oppkrapet på leggene hadde jeg ikke lagt vekt på å se etter oppgåtte stier. De finnes - finn og bruk dem! Bukser eller gamasjer er heller ingen dum idè her... Oppover fjellsiden er det ogå små merker med steiner lagt oppå hverandre o.l. for å markere lettgåtte ruter. For øvrig: Selv om det ikke var kjempevarmt i været, var det bratt nok til at jeg tok av T-skjorten kort tid etter jeg begynte oppstigningen her - det var null problem å holde varmen... Om turen fra vestkanten av Nedre Dyrhaug til Øvre Dyrhaug: Gradvis mindre småkratt. Jeg holdt ganske langt mot vest, og prøvde å finne vegetasjonsstriper å gå på høyest mulig - fant stier på de stripene. Opp mot kanten til Øvre Dyrhaug dreide jeg litt østover for å unngå et heng, og gikk opp til varden derfra. Om Øvre Dyrhaug: En flott plass! Sett ovenfra på turen ned - her ses trikoloren i Hurrungane; Blått - Kobber - Grått: Til venstre er anleggveien over Ringselva, til høyre skimtes Turtagrø og Sognefjellveien oppover. Men Øvre Dyrhaug i seg selv er jo skikkelig idyllisk, da! Her speiler Steindalsnosi og Fanaråken seg i vannet: Om Dyrhaugsryggen opp fra Øvre Dyrhaug: Det vises ikke så godt på bildet to hakk opp, men det er også en del mulige overnattingsplasser oppover selve ryggen - steinrøysas monotomi brytes av små mosekledte tilnærmet flate platåer, og her og der (temmelig spredt) pipler en og annen bekk opp fra steinmassene. Utover disse, utgjør grus, småstein, mellomstor stein, storstein, og kampesteiner i skjønn blanding en liten evighet på turen: Nåja - det bare føles som en evighet, det tok halvannen time (og da hadde jeg to korte puste-/drikkepauser) fra Øvre Dyrhaug til "postkassen" på toppen av ryggen. Hold et knepp eller to vest for det som føles naturlig, så vil man få en oppreist stein eller en steinstabel midt i kursen mot toppen. Her er jeg (har akkurat hivd på T-skjorten igjen, som derfor ikke er dyvåt av svette) ved varden ved postkassen, og kikker litt på veien videre før litt mat, drikke og hvile: Her er det på tide med et bilde som viser The Dyrhaugstindane according to the Gospel of a_aa (croppet bildet tatt fra bilturen hjem igjen, like ovenfor parkeringsplassen der man starter fra Tindevegen mot Soleibotntind): På forrige bilde står jeg like under a, og ser mot b. Men litt under toppen som vises på dêt bildet, til venstre, stikker det fram en egen bitteliten topp med noe som ser ut som bitteliten vimpel (det er en vardetopp). Dêt er Store Dyrhaugstind, benevnt d i bildet ovenfor. Jeg kom aldri dit , men stoppet og snudde omtrent ved c - jeg kjente jeg var trøtt i beina, jeg var rett og slett stappmett på klyving, jeg så ikke den umiddelbare veien videre opp, og jeg hadde ikke sett noen andre folk på turen opp som kunne bistå meg. Så jeg gikk bare noen titalls meter videre fra dette bildet (knipset også bilde fra der jeg snudde, men da ser man ikke merket på toppunktet) og satte meg ned litt: Utsikten var jo flott uansett, da! Et lite knips ned mot Skagastølsvatnet: Mot tindene i sørvest: ... og mot tindene i sørøst: Da jeg returnerte langs eggen, møtte jeg en dame ved postkassen - hun gikk også alene, og var faktisk det eneste andre mennesket jeg møtte i fjellet denne dagen. Hun smilte lurt da jeg sa at jeg ikke hadde tatt Stor-tinden siden jeg ikke var så god til å klyve, så jeg antar at hun gikk helt til topps da hun fortsatte sørover. Selv skrev jeg meg inn i boken, og satte kursen nedover. Da var disen blitt tynn og himmelen blå Glemte å sjekke om mobilen hadde dekning helt oppe på toppen, men det var i hvert fall ikke noe problem med dekningen midt mellom Øvre Dyrhaug og toppen. Har OneCall-abonnement (samme nett som NetCom, stort sett). Betryggende at man kan få gitt beskjed om skader skulle oppstå. Da jeg gikk Soleibotntind i fjor, var det null dekning mesteparten av turen. All in all: En flott tur! Men det det skal også sies at vanskelighetsgraden på toppeggen var flere hakk høyere enn min forrige (og første) 2000-meter; Soleibotntind - som også hadde en spektakulær utsikt til toppene rundt! Så er man fersk i området, vil jeg foreslå Soleibotntind først - så får man våge seg ut på tindene på toppen av Dyrhaugsryggen m.fl.etterhvert som man bli komfortabel med klyvingen PS: Synes denne artikkelen var fin, burde nok lest den før jeg dro: http://www.vestlandsnatur.com/indexfiler/subfiles/dyrhaugsryggen.html

Flott blogg du har. Jeg har også oppdatert min med nytt innlegg, det ligger her. Noen måneder siden jeg var ajour med blogginga nå, men det kommer seg. Nyksund–Stø er en flott padletur, særlig med innlagt restaurantbesøk. Sånt kan man unne seg på tur, fra tid til annen. Artig å padle Dronningruta, men en dag skal jeg nok gå den også.

Denne uka har jeg tre kvelder på rad besøkt klassene mine på SLT-leir i Sveio. Sjøl fikk jeg ikke bli med egentlig!

Regnet ganske seriøst i Jotunheimen på lørdag, så i toppturen ble droppet og turen lagt inn under bakken. Her fra Dumdalsgrottene nord for Krossbu.

Kom akkurat hjem fra en 5 dagers tur i Dolomittene i Italia. Turen var basert på såkalt ''Via Ferrata'' klatring gjennom stålkabler som man sikrer seg i. Veldig trygt og enkelt opplegg. Vi hadde utgangspunktet å bestige rundt 5 topper med høyde opptil 3 500 moh. Reiste gjennom det norske ekspidisjonsseslskapet ''Hvitserk''. Blant den vakreste turen jeg har lagt ut på og kan varmt anbefale videre. Seriøst opplegg med mye inkludert i en rimelig pris. Vår lokale guide ''Jackamo'' En person som har valgt å ikke knytte seg til familie men heller dedikert hele livet sitt rundt klatring. Virket til å være den lykkeligste mannen i hele Italia.

Børsteinen var fin og ryddig da vi kom - så her skal andre ha "skrøyden". (Hytta blir fort full, så her gjelder det å ta ut ikke for sent...) Medbrakt kokk og ambulerende bevilling. Rette ting for en fin tur. Det kan være et greit valg å gå til Lortabu på søndagen - ruta mellom Sandvatn og Høgaleitet er tung-gått. Det tar ofte en god del mer tid enn de oppsatte timene å komme over Stutaheia, ned mot Øyarvannet og videre til Høgaleitet. God tur.

Skal du fra Flørli til Røde kors hytta i Hunnedalen, så er det noen timer til Skåpet og tilbake til stien mellom Flørli og Blåfjellenden (ca 4 timer hver vei...) Det er 6-7 timer mellom Flørli og Blåfjellenden og 3 timer til Høgaleitet - 2-3 kilometer ovenfor røde-korshytta..(Opp trappen i Flørli er omtrent en time ekstra i forhold til å ta stien - om du skal mot Blåfjellenden. Den som viste når snøen kommer. - Normalt er det ikke problemer å komme over heia helt i slutten av oktober - eller noen ganger også i november Det går folk fra Hunnedalen til Blåfjellenden omtrent til jul... Men ofte med snø under beina... Snøen dekker merkene og stien, og lager derfor problemer om du ikke er kjent i terrenget....Dagslyset forsvinner fort så sent på året - det kan lett bli mørkt i 4-5 tiden om været er dårlig. Er du ikke vant med tur i regn, vind og temperaturer ned mot null, vil jeg anbefale og vente om været blir slik. (Ingen blir egentlig vant med slikt vær...)

Det var bra at du hadde vert inne og ryddet på Børsteinen for da er det vel rent og fint til vi kommer inn i kveld. Vi beregner å gå videre til Sandvatn i morgen. Litt skuffende å høre at resten av turfølget mitt ikke ville gå fra Sandvatn til Høgaleite på søndag, men valgte korteste vei ut, Lortabu. Men det kan bli en fin tur like vel. Værmeldingen er god og kokken som skal være med har et godt renommé, så vi får i det minste håpe på god bevertning.

Så gøy. Godt å se at turen ble tipp topp. Jeg må flytte vestover så jeg også kan ta slike dagsturstunt.

Endelig tilbake på Stranddalen. Det kom litt plutselig, både godværet og planen om en tur til Stranddalen. Stranddalen lokket med både komler og fint vær. Det var snakk om 27 grader og sol. Det var faktisk ganske lenge siden jeg hadde vært på denne hytta. Tidligere ble det at vi – bestyrerinnen var som oftest med – besøkte hytta en gang i året. En kjapp sjekk i arkivet vist at det faktisk var mange år siden – 2012… Så avgjort på tide med en ny tur. Men denne gangen alene. Det er en lang kjøretur inn til Øvre Moen som er startstedet for turen. Øvre Moen er langt inne i heia. Veien fortsetter faktisk videre og ender omtrent midt inne på heia. Så langt inne at det omtrent er like langt fra Setesdalbygdene som Ryfylkebygdene. Årsaken til at veien i det hele tatt eksisterer er kraftutbyggingen, i dette tilfellet Blåsjø – et nytt «hav» på 1000 moh. Bra eller dårlig, det gjør det i hvert fall mulig å nå Stranddalen etter bare et par timers tur. Terrenget her ved Strandalsvannet, er temmelig annerledes enn det jeg vanligvis går i. Her er det fyllitt som dominerer. Den eroderer raskere, og inneholder mer kalk enn granitt og gneis, som jeg er vant med. Det er derfor mer skarpe kanter og mer blomster og vekster. Ved stranddale finnes en av Norges spesielle og litt uvanlige planter – Bergjunkeren, (Saxifraga Paniculata) et litt mer beskjedent, men mer sjeldent søskenbarn av Bergfruen. Planten vokser bare et par hundre meter fra hytta – fredet, heia er plantevernområde, og den er enkel å finne. Turen starter med en drøy bakke opp. Både bratt og lang. Det står et par høyspentmaster og skjemmer ut, men de står også slik til at de blir et mål. Det passer med en liten pause ved masten. Siden selve hytta ligger på andre siden av vannet i forhold til Øvre Moen, kommer den til syne lenge før du er i nærheten. Det er både opp og ned og over myrer og bekker, før hytta nås. På vei innover mot hytta, gikk jeg på en kar. En svenske på vei fra Lindesnes til øverst i Norge - NPL. Med telt og greier - 20 kilo. Nå er vel Stranddalen en del ute av lei i forhold til den vanlige ruta, men karen ville til bygds for å proviantere. Det blir en god omvei. Denne gangen var jeg ikke alene. Det satt tre karer utenfor. Alle på alder med meg eller eldre, med andre ord pensjonister. Alle fire – meg inkludert, var på alenetur med Stranddalen og komler som mål. Det viste seg, nesten selvsagt, at det også var kjentfolk. Alle var medlem av Turistforeningen, og hadde deltatt på dugnader og liknende. Og hvor vi hadde møtt. Det ble selvsagt en del drøs rundt erfaringer både med hei og folk. Det ble en hyggelig stund i sola, mens vi ventet på middagen. Stranddalen er betjent. Her blir maten tilberedt for en, det er ikke nødvendig å tenke på å bære omtrent noe som helst – litt klær, og det som trengs på turen inn. Komlene er verdensberømt i Rogaland. Her kommer det en god del folk på dagstur bare for å spise komler. Vi forsynte oss grovt i matfatene. Etter middag ble det igjen en tur ute i sola, før vi flyttet inn og fortsatte drøsen. Tiden gikk fort i godt selskap. Frokosten ble også en god opplevelse. Det er kjekt å spise frokost i godt selskap. Det ble rolig snakk om hei og folk. For egen del tok jeg en tur bort i lia og sjekket Bergjunkeren, Jeg fant planten, men dessverre med visne blomster og lite imponerende. Tilbaketuren gikk jeg sammen med en av karene. Vi fikk en grei og hyggelig tur tilbake til bilen. Det kom litt regn, som på ingen måte var meldt på YR. Det ødela selvsagt ikke turen, men gjorde at jeg for egen del tok det litt forsiktig ned bakken. En fin tur i midten av september. Les hele artikkelen

Ble en tur fra Oslo til Jotunheimen til Oslo igjen på søndag. Var litt sånn testprosjekt for å se om det går ann og ta en dagstur dit. Det ble en lang dag sånn sett men det fungerte. Eneste blir nå kjøreturen hjem som nok til tider kan bli vanskelig. Rart med det, en blir litt trøtt når en slår seg ned etter noen timer i fjellet. Turen gikk til rasletind, egentlig en enkel topp å gå til, men samtidig syns jeg ikke utsikten var av de beste (dvs. jeg kunne se langt for all del, men den var ikke så spektakulær blir vel mest riktig å si), men for all del det var en fin tur som kunne skimte med sol, regn, sludd og snø. Når det så var kuling så kunne den snøen piske litt og 😉. Det lå et fint melisdryss over alle fjell på 2000 meter og opp.

Når regnet ga seg i går, kom jammen sola frem. Feiret med en liten tur i terrenget ovenfor hytta.

I dag ble det tur på "Høgjæren", eller det var selvfølgelig i går, men siden det ikke er en post som heter "Hvor var du på tur i går", så ble det under tur i dag. Min danske venn ringte på torsdag og ville ut på tur, overnattingstur. Men siden jeg har planlagt helgetur neste helg og siden værmeldingen for lørdag var ganske dårlig, så ble det en søndagstur på Høgjæren. Selv om dansken bor på Lye, like utenfor Bryne så hadde han ikke vert her før. Vi gikk fra parkeringsplassen ved Holmavatn og inn til Steinkjerringa, "Norges ensomste skulptur", en tur på ca en time. http://www.hahistorie.no/turar-i-historisk-landskap/steinkjerringa.aspx Så ble det retur via Synesvarden og med en innlagt matpause så ble det en luftig tur på noe i underkant av tre timer. En passe fin tur, på "Jærens tak", en søndag i et fint høstvær.

I mangel på tid til lang skogstur, men overskudd på naboer som trengte å luftes, så ble det stolpejakt i byen i dag. www.stolpejakten.no Morsomt konsept og en fin måte å aktivere folk på. Vi møtte flere på jakt i dag. Det er satt ut 50 stolper her og hver stolpe er merket med en QR-kode. Og så er det om å gjøre å finne så mange som mulig. Finnes stolpejakt flere steder her til lands. Så jeg tok med et par naboer på tur i dag. En med to ben og en med fire ben. De hang på mens jeg løp i front med kartet og registrerte stolper. Det er jo gøy å gå etter kart jo. Fikk unna 37 stolper på to timer og 12 km. Men da gikk telefon og labrador tom for strøm, så da ga vi oss (labbeliten egner seg ikke i skogen. Hun er en pysete byhund. Ellers hadde jeg tatt med henne til skogs).

Vi vurderer å la noen bo i vår gjestehytte. Ingen fulltids handler jobb. Men muligheten til å få bo landlig nær naturen, og oppleve hundekjøring. Mye frihet. Bare ønskelig at man kan passe hundene fullt nå å da om vi vil reise bort noen netter. Ellers mye frihet, og bare nyte natur og lære om hundekjøring. Kontakt om noen er interesserte. Skomkennel.com Betal bare liten sum for strøm/ved. Ellers frihet og muligheten til å lære.

Fargerikt på Storwarz (Røros) selv om himmelen er grå. Nydelig dag ute etter en uke i utmattelseståka.

Topptur og fisking i Fyresdal Etter en travel uke på skolen er det alltid godt å komme seg til fjells! Denne helgen gikk turen til et av Fyresdals høyeste fjellpartier. Les hele rapporten her!

For lenge siden skaffet jeg meg en stor lavvo bunnduk fra "ikke øverste hylle". Billig, solid og tung. Av denne har jeg sydd bl.a. pakkposer, "jervehi" (når jeg hadde bikkje) og bunnduk. Jeg la ut stoffet på bakken, satte teltet oppå og "tusjet" rundt teltet. Nå hadde jeg et greit omriss av teltet. Satte også et tusjmerke ved alle teltets pluggfester. Deretter var det bare og klippe etter tusjstreken, brette duken 2x - 3x inn og sy kanten. Hvor mye, eller mange ganger du bretter avhenger av hvor mye innenfor teltets ytterduk du vil ha bunnduken. På telt hvor glippe mellom duk og bakke er stor, ville jeg hatt bunnduken godt innenfor. Sydde også fast hemper av samme stoff der tusjmerkene til pluggfestene var avsatt. I disse hempene festet jeg elastisk strikk. Og så var den klar til bruk. Bruk: Strekk ut bunnduken og plugg fast (sett plugger halveis ned). Fram med teltet og begynn montering på vanlig måte. Alle plugger er nå der de skal være og med en løs plugg i hånda starter plugging av selve teltet. Ned med plugg gjennom teltets pluggfeste og inn ved siden av bunndukens plugg som så tas opp og sånn fortsetter du rundt teltet. Vær oppmerksom på at de litt rimeligere duker ofte har forskjellig ut/innside. Dette er greit å finne ut av helt i starten av prosjektet. Duken jeg har har en glatt utside og en belagt innside. Den glatte siden mot bakken og den litt mindre glatte mot teltets bunn. Da elimineres noe av problemet som @Kjell Iver beskriver med at dukene sklir mot hverandre i skrått terreng. De første bunndukene jeg lagde fulgte ytterteltets omriss. De jeg stort sett bruker idag følger innerteltets omriss. Dette gir litt mer kondens, men er sikrere iom at jeg ofte bruker brenner i fortelt. På plussiden kan noteres god beskyttelse av innerteltets bunn og likeså noe beskyttelse fra skarpe gjenstander på bakken som kan true skjøre oppblåsbare liggeunderlag. Fordelen med å sy selv er at du får det akkurat slik du selv vil ha det og det hele er gjort på noen få timer. Lykke til.

Opp på Damsgårdsfjellet, 7-fjellsruten baklengs til toppen av Nygårdslien, så opp Gravdalsfjellet og ned til Viggohytten. For et år siden var det her kun en branntomt, før vinteren kom var det en grunnmur på plass, og nå begynner det å se bra ut i kveldssolen: Kom meg videre ned til bussholdeplassen i Nipedalen i rolig tempo. Vurderte i går å gi beskjed om at jeg kom til å avspasere i dag for å ta en biltur til Sognefjellet og en kort 2K-tur opp til Steindalsnosi - men droppet det. Angret meg på jobb i finværet i dag, men trøsteturen i kveld avslørte at det var like greit. Hadde en overtråkk på søndag som jeg ikke har kjent mer til, men med litt belastning begynte ankelen å verke ganske fort. Har jeg skikkelig flaks, kan det bli verkefri ankel og like godt vær om en ukes tid (eller to)

Vært på skoletur til Godøysund de siste tre dagene. Så fantastisk flott område, og så fantastisk skoleklasse!



Min erfaring med Helsport sin bunnduk (til Svea) er at den kan festes "hvor som helst". Man fester den lett innenfra uansett hva man velger. Det er krok med strikk som smettes rundt plugg eller stang eller webbing e.l. Litt plundrete å ta av igjen fra innsiden - men teknikk. Vi brukte dette 10 dager i strekk i sommer og etterhvert festet vi bare 4-5 steder. Det var nok. Er vel en glippe på 3-5 cm - men mulig denne blir mindre om man stramme teltet hardere opp. Om du skal sy selv ville jeg vurdert å ha duken i et materiale som ikke er så glatt. Syns bunnduken i teltet - mot footprinten - gjorde at innerteltet gled mye lettere og ved evt skrått underlag ville det blitt et større problem enn det faktisk var. Ville også vurdert en forsterkning av noe slag ved hoved inngangen.

Nydelig høstvær her sør på sør-vest landet, så ble t-skjorte og kortbukse opp til Husefjellet i Lund kommune. Turen går nesten rett fra E39, så hvis noen er i området så kan jeg anbefale den. Jeg mistet jo stien og begynte å vandre over en myr og opp blåbærkratt, men fant fram til slutt og fulgte stien greit ned igjen.

Gikk på tur over vidden i Bergen i dag. Endelig skikkelig godvêr!

3 kommuner, 2 kommune topper, 17km. 4 1/2t.. Kjørte til øyungen hyttefelt(Ringsaker) og gikk derfra, mot danseren og rondanestien. Denne følges en bit før man tar av mot tuva, Ringsaker høyeste topp på 1090moh. På toppen der var det i grenseland med shorts og gjennombløt t-skjorte. 14grader og lyngen slo i vinden.. Fortsatte rask videre på stien mot tatrungskampen. Jeg skulle østover mot Stor-elvdal, men der var det ikke noe sti, men mye myr var det.. Hadde jo sporet fra en eller anna fremme på ut.no appen(4G langt til fjells her..) han hadde vært frempå og prøvd seg et par ganger, men gjort retrett så jeg. Men så tidlig at det skulle gå ann og komme over på nedsiden av de to største kulpene, og mellom de verste myrene. Det var bare og finne ut hvor en skulle skjære av stien. Terrenget er jo ganske likt, så fant ut at det var greit og ha noe og holde kursen etter. Ca 100 meter fra stien sto det en typisk steinblokk og på ryggen mot hemmelkampen var det flere varder og blokker og sikte etter. Kom over tørrskodd på 17minutter/1km. (brukte tracking) Man ser partiet lett på kart da terrenget flater ut og holder seg rundt 1050 meter. Og som skrevet de to største kulpene syntes godt. Så da var man i Stor-elvdal, fin utsikt mot Jotunheimen, rondane og Alvdal Vestfjell. Og selvsagt sørover med mistberget og skreia som de mest karakteristiske. Fin sti på ryggen sørover mot hemmelkampen, noe blokk/sva terreng som var best og slippe seg på nedsiden av. Gikk høyere i terrenget mot hemmelkampen og der er det en del opp og ned pga av isbreen har skura "litt" i fjellet.. Sørsida av hemmelkampen, der hvor Ringsaker, stor-elvdal og åmot møtes er åmot høyeste punkt, 1063moh. Derfra er det rene motorveien ned mot svartkampen, fin hardpakket sti med jord dekke. Oppe på svartkampen mista jeg stien av enn eller anna grunn. Fortsatte sørover men mere vestover. Sjekka GPS. Var kommet for langt vest. Så mere østover igjen. Hvordan stien ble borte for meg skjønner jeg enda ikke for det var jo 2 felts saue sti når jeg fant den igjen.. Fint sti siste 4km, bare og holde seg østafor den største myra på sør-øst enden av øyungen. Mye stier på kryss og tvers her! Igjen på rondanestien noen meter før stien går mot parkeringsplassen.

En kort tur i dag - har i det siste hatt noen morgener med en vensterhæl som er vond å trå på, så jeg har roet ned litt for å forebygge en eventuell utvikling i retning av Plantar fasciit. Men finværet i dag måtte brukes til en liten tur Jeg og en turkompis fant ut at ingen av oss hadde gått på Askøy, så da ble det en ganske lett tur på godt og vel 5 km, opp til Kolbeinsvarden 231 moh og innom Storevarden 217 moh (forhenværende 7-fjells-fjell) på tur ned. Turen oppover til Kolbeinsvarden gikk veldig greit, og vi var langt fra alene - det var vel 12-15 personer på toppen. Litt mer kronglete mellom Kolbeinsvarden og Storevarden, bommet på stien et par ganger og måtte tilbake - og her og der var det dyvåt myr, mens andre steder var det klyving med utlagt tau. På Storevarden var det flott utsikt og mye mindre folksomt - etter at vi tok av hovedstien ned fra Kolbeinsvarden, møtte vi faktisk ingen før vi var ned på veien igjen Utsikten mot Bergen fra Kolbeinsvarden: Utsikten mot Bergen fra Storevarden: Så da er vel "Kom deg ut dagen" i boks for min del

Liten kveldstur til Konges utsikt ovenfor Sundvolden, med utsikt til Tyrifjorden, Hole, Ringerike, Norefjell, Vikerfjell. Ble også en tur innom Abortjern for en rast og litt fiske. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kongens_utsikt

I natt var vi tilbake i hus etter 2 måneder i Børgefjell

Ursäkta sent svar, men här kommer ett par listor, första för lite längre fjällturer: Detta var för en specifik tur, med långa dagsetapper, normalt kan matvikten per dag ligga på 7-800 g och beroende på turen tar jag inte med all elektronik alla turer. Här är lättviktslistan för snabba och långa dagsetapper, med få dagars mat i säcken, fungerar bra för skogsturer över en helg eller långa turer med regelmässig tillgång att fylla på mat: Det kan bli någon ändring på denna listan i löpet av sommaren, men ingenting dramatiskt.