Vinnerliste

Utsikt mot Les Drus / Aiguille Verte fra Signal Forbes (le Montenvers) i de franske alpene. Fantastisk landskap og fantastisk vær (skjønt litt for varmt!). Jeg tror imidlertid godværet er brukt opp nå.

En forskjell på Fisher og Åsnes nå det gjelder fellene er at Fisher ikke har metallfeste foran. På Åsnes så kan det i enkelte tilfeller bremse litt, det gjelder mest på hardt underlag, men da bremser hele fellen mer også. Det kan forøvrig hende at Fisher fellen slites der kommer gjennom skien, men akkurat det må isåfall noen som har erfaring med Fisher sitt system svare på. Når det gjelder selve fellene så har Åsnes feller i enten Mohair eller Syntetisk (Nylon), de har litt forskjellige egenskaper. Mohar har bedre glid på tørt føre, men de trekker vann, så syntet er best på vått føre. Mohair er vesentlig mindre slitesterk enn Syntet, går du en hel dag på panzerføre med mohair feller, kan du fint greie å slite de ut på en litt lang dagstur.. På tørt føre sliter du ikke mye på de, så mohair holder egentlig lenge om du bare lar være å bruke de på panzer. Fisher har momix, som er en blanding, ideelt sett skal det gi gode kombinasjonsegenskaper, men det vil nok være enkelte tilfeller der en ren mohar/syntet fungerer bedre. Fellene finnes i forskjellige bredder, det er ikke alltid en trenger maksimalt grep, så ofte kan en smalere felle gi tilstrekkelig feste uten å bremse for mye. Selv bruker jeg 45mm mohair og 35 syntetisk selv på ski som er brede nok til 60mm. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de, nå har jeg riktignok ikke gått med pulk. Forskjellen i materiale og egenskaper gjør at de nevnte 35 og 45mm har omtrent lik feste og glid. Lager du egne spor kan du ofte kun bruke feller, men i lett terreng kan tradisjonell smurning gi vestentlig bedre glid. Jeg limer fellene rett oppå blå extra uten å fjerne smurningen fordi den ikke setter seg nevneverdig i limet, men mykere vokser enn det, er jeg mer forsiktig med og skraper det derfor av først. Hvilke bindinger du velger er også avgjørende for hvilke egenskaper du får, det er nesten like viktig som skiene. Med BC sparer du noen raskt noen 100g pr fot fordi både bindingen og støvlene blir lettere. Selve gåbevegelsen blir også lettere siden støvlen har tilsvarende pinne foran som en langrennsbinding. Så et BC system sparer deg for en god del kraftbruk på turene. MEN støvelen som benyttes i en BC binding har veldig mye mer å si for totalegenskapene enn man skulle tro. Støvelen bør være så stiv som mulig og spesielt vridnigsstivheten er viktig. For myke støvler gir ustablil skikontroll i form av tupper som "hekter" under ploging, og ved traversering i skrått terreng blir slitsomt fordi det er vanskelig å få skiene på kant. Det kommer rett og slett av at en uønsket vridning i støvelen gjør at du mister kraft ned mot skiene, kraften forsvinner rett pg slett når støvelen vrir seg. Går du for BC velg BC magnum, det er litt forskjell i bredden på anleggsplaten mot skoen. I 95% av tilfellene utgjør ikke dette merkbar forskjell, men på de resterende 5% der du merker forskjell, er det ganske greit. Jeg har to par identiske fjellskipar, det ene har Magnum og det andre har Manuell, kommer til å bytte så jeg får Magnum på begge. Det er spesielt på traversering i bratt og hardt terreng du trenger forskjellen. Er føret såpass hardt at stålkantene nesten ikke lager merke i skaren, trenger du all den kraften du kan få for å holde skien på kant så du ikke mister kontrollen ufrivillig. Det er i utgangspunktet omtrent lik pris på begge variantene, så det er ingen grunn til å velge noe annet. Uansett må du styre unna den 3dje varianten som er BC Auto. Andre bindingsalternativ er 75mm, i prinsippet betyr det Voile 3pin Cable, eller med 10mm oppbygningsplater som da heter 3pin Traverse. Oppbygningsplater gir deg litt bedre kantgrep og du merker ikke forskjell på med/uten når du går. Noen setter på Rottefella 10mm plater, de passer men har en dårligere plastkvalitet. Mine Rottefella plater sprakk i filler, det kommer garantert ikke de originale Voile platene til å gjøre. Plater gir deg også anledning til å bruke hælløftere, det er en fordel i bratte oppoverbakker. Voile har 2 nivåer, jeg ville droppet den som peker forover og heller satset på den laveste bakover. Den foroverrettede (når den er parkert) kan ise/samle snø som bygger seg opp på hælklossen på litt fuktig føre, og det er ganske irriterende.. Kabelen som følger med Voile bindingen brukes i utforkjøringer da den stiver opp en god del og gir motstand når du løfter hælen i Telemarksvinger, sistnevnte motstand gjør den dårliger å gå med enn uten. 75mm er et tyngre bindingssystem, bindingen er tyngre og støvlene har mer "såle", så de blir også tyngre. Siden du bøyer sålen når du går, vil også det kreve mer krefter totalt sett. Ski er nevnt, jeg henger meg på forslagene om Åsnes Nansen/ Fisher E99 eller Åsnes Ingstad/ Fisher E109. Nansen skal være mer lettkjørt enn Ingstad, men det skal uansett ha en god del trening til for å kjøre bra, og ikke minst guts for å våge å prøve. Kjører du bra, kjører du også bra på hva som helst. Selv har jeg Ingstad, de er fenomenale å lage egne spor med, og flyter godt, så du kan gå med fint driv selv uten spor. De er kjørbare, men no guts, no glory her også. Har Voile 3pin Traverse på de. Støvlene er Crispi Svartisen, de er de mest komfortable støvlene jeg har vært borti. Kan ha en anelse myk såle, og dette kan ha litt innvirkning på kjøreegenskapene, men jeg kan ikke si at jeg egentlig har merket det nevneverdig. Men siden sålen bøyes under gange, kan litt mykere såle gi litt mer lettgåtthet. Jeg har også Amundsen, de er smalere, men mer spenn gjør de vestentlig bedre på lange og flate turer, fordi de ikke bremser så mye med feller. Er føret hardt, sliter de heller ikke så mye på smurningen. De har mindre innsving og er litt vanskelige å svinge, men langt fra umulige selv med BC. BC gjør de ekstra lettgått og fullt mulig å gå "inspirert langrenn" med. Har også Crispi Svartisen i BC, de har god og stiv såle. Skulle tro at samme støvel gav identisk comfort selv om det er forskjellig såle på de. Men 75mm varianten er faktisk hakket bedre, men de har også merkbart høyere vekt. Crispi Stetind kan også være et godt alternativ i BC fordi de har god stivhet. Jeg strammer forøvrig kun plastspennene på Svartisen støvlene i utforkjøringene, ellers har jeg de kun løst festet så de ikke faller av. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski. Har 201 i Amundsen og 190 i Ingstad, så jeg har gått ned i lengde på de bredere skiene for å få de mer håndterbare, de er likevel gode gangmessig. Men Ingstad skiene kunne ikke vært mye kortere uten at de ville føltes "fyrstilkaktig" å gå med. Så du bør prøve å tenke gjennom hvilke egenskaper du aller helst ønsker og velge det. Men tenk også på hvilke egenskaper du kan være foruten. Som mye annet så vil aldri en enkelt ting passe best til absolutt alt. Kompromisser altså, og budsjett. Er ikke nedkjøring det aller viktigste velg BC Magnum og kanskje Svartisen, de kan være myke under gange og stives opp i nedkjøringene. Ingstad flyter bedre og er raskere enn Nansen å gå med, men Nansen svinger bedre. Kjøper du gode nok støvler kan du fint gå for BC på disse skiene. Videoen i linken gir et innblikk i skiegenskaper på forskjellige modeller. http://www.fftv.no/tag/valg av ski Håper du ble mer klok enn forvirret..

Jeg trykker liker fordi jeg misliker. Naturtap er fullstendig uinteressant for moderne mennesker. Vi har mer enn nok med formueskatt, muslimer og feil størrelse på de indre kjønnsleppene.

Irreversibelt naturtap forsetter. Næringsutvikling bygget på ideen om evig vekst er hovedutfordringen. Mange synes naturtapet er ille, men vi synes alle det er greit med litt mer av alt. "Verre er det at tapet vedvarer de siste 20 åra, og det ser også ut til å øke" http://www.dagbladet.no/nyheter/i-sor-norge-er-nesten-all-villmark-helt-borte/62709471

Dividalen er kjempefint Har bare vært der på vinteren og fisket på isen, men Anjavatn huser stor røye..Her er ett bilde av en turkomis som tok røye på 2,7 kg

Sleng ut ditt "dagens bilde" i denne tråden. Alle lager jo ikke en turrapport selvom de har vært ute med kamera. Samme type tråd som dagens dyriske mao. Kan jo starte med et jeg tok på fjellet tidligere i uka. Edit fra admin: Vi gjør oppmerksom på at bilder publisert i denne tråden må være tatt av den som publiserer bildet, det vil si at kun medlemmer av fjellforum har anledning til å publisere egne bilder og det er ikke anledning til å publisere andres bilder dersom bildene ikke er underlagt creative commons eller liknende. Med andre ord, vi ønsker bilder fra medlemmer egne fantastisk flotte turopplevelser.

Det er ikke ofte sjansen byr seg for å ta en tur alene, og dermed må man også bruke tiden godt. Desverre hadde jeg knapt to dager til disposisjon, og det var mye jeg hadde lyst til å se. Planen var å gå inn i Dividalen fra Frihetsli, deretter vestover gjennom Anjavassdalen før jeg igjen beveget meg nordover og gjennom Langdalen. En tur på snaue 80 kilometer. Rett før klokken ti startet turen fra Frihetsli innover Dividalen. Fra Frihetsli gikk turen innover langs stien opp mot Anjavasshytta. Her passeres skiltet som markerer grensen for nasjonalparken. Stien opp er naturens svar på motorvei, men jeg møtte ingen på vei opp. Forøvrig holdt jeg på å miste helsa flere ganger den første halvtimen pågrunn av glatte stein og røtter. Kanskje også uoppmerksomhet. Etter å ha passert Anjavasshytta og broen som krysser Divielva beveget jeg meg innover Anjavassdalen. Her er inngangen til dalen, og starten på turen. Videre innover dalen strekker Anjavasselva seg utover. Det er en merket sti i Anjavassdalen opp til Vuomahytta. Den er godt tilrettelagt og godt merket. Den "nye" stien virker å gå noe nærmere elva. Mye rein i området krever båndbruk. Første pause, og lunsj, ble tatt i området nord for Blåfjellet. Teltet ble slått opp som le for vind og vær. I god tro ble føttene luftet (litt). Etter stien forsvant sørover not Vuomahytta, fortsatte jeg mot nordvest og videre innover dalen og treffer etterhvert på Anjavatnet. Jeg valgte å gå sør for vannet, i håp om at høyfjellsterrenget skulle bli enklere å forsere. Det er godt med stier eller dyretråkk innover som var mulig å følge, men det er kupert og delvis myrlendt nærme vannet. Været var trist, med regn og noe vind, men solen gløttet frem inn i dalen. Flere elvekrysninger måtte til, her fra Mattajohka (hvis jeg ikke tar helt feil). Relativt lite vannføring, så det var mulig å komme noenlunde tørrskodd over. Målet for dagen var Sandelvatnet helt sør i Langdalen. Ettersom jeg relativt våt grunnet regn, myrdrag, elver og undervekster og vinden etterhvert tok seg opp valgte jeg å legge meg rett øst for Beagasanoalgi. Sliten, kald og lett hypoterm etter drøye ni timer med marsj var det ikke mye som skulle til før jeg sluknet i posen. Rundt midnatt begynte det å snø, og jeg våknet til hvite fjelltopper dagen etter. Teltet strategisk plassert i nærheten av elva Leaddojohka og i et lite søkk, ettersom vinden tok seg opp mot liten kuling. I bakgrunnen skimtes Bangfjellet. Jeg startet å gå rundt syv, klar for dagens etappe. Første etappen inn i Langdalen, her Sandelvvatnet som var gårsdagens turmål (det tok meg 15 min, men det var ikke så viktig kvelden før). I motsetning til gårsdagen, ble regnbuksa tatt på før start. Viderei innover Langdalen fulgte jeg Sandelvvatnet langs vestsiden, i håp om å unngå all bekkekryssingen. I forhold til gårdsdagens kuperte, myrlendte, vierkratterske tur, var den småkuperte og gresskledte Langdalen en lek. Her er Langdalselva, legg merke til at vannet magisk har snudd og renner nordover. Helt nord i Langdalen, åpner dalbunnen seg. Nordøstover, sør for Ruten, treffer man skoggrensa og en lokal skiløype/sti. Det er helt greit, for det var relativt tett vegetert nedover. Stien følger elva nedover. Jeg fulgte stien med unntak av de gangene den forsvant for meg. Her er Langdalselva/Beineelva med Ruten i bakgrunnen. Herfra er stien stort sett tydelig å enkel å følge. Kun sjarmøretappen igjen. Til tross for at jeg kun hadde to dager til rådighet, fikk jeg sett både Anjavassdalen og Langdalen. Omtrent 15 timer med effektiv gåing (9+6) og en distanse bakelagt på drøye 70 kilometer var målet nådd.

Jeg digger Speedcross, men har samme problemer med at såla slites fort i fjellterreng. Har kjøpt inn den nye Speedcross 4 som skal ha en litt annen gummiblanding. Har ikke fått testet de ennå. Har også kjøpt Salomon Wings Pro 2 som er beregnet for hardt underlag / fjell / nedoverbakke. Wings Pro 2 har bedre grep på fjell og er nesten like comfy som Speedcross. Minimal slitasje så langt. Har løpt et par ganger over Besseggen med de og ingen store tegn til slitasje ennå. Ser også at Salomon har Speedcross Vario som nevnt av Thomas. Tenkte jeg skulle prøve ut de neste år. De har ikke quicklace systemet som Speedcross 3/4 og Wings Pro 2 har, litt synd da jeg liker det veldig godt.

Det er to alternative ledd som benyttes over holken, avhengig av hvilken lengde som ønskes. F.eks 8 fot stang med det korteste, eller 9 fot med det lengste leddet. Så det korte leddet er for å få en "kortere stang".

Spitsbergen er enklere å sette opp enn Svalbard. Ser ut som Spitsbergen 4camp dette

jeg prøver det her først å ser hva det er så kan jeg begynne å trene hjemme etter vært . jeg kommer vel til å bli så støl at det gjør vont den første uka he he .

Eg handla meg Alfa Bukk og fått testa dei ei vike på fjellet i reinsjakta. Ein merkar at den lette vekta har gått ut over stivhet i såle, stabilitet, isolasjon og litt ankelstøtte. Dei har sprekt litt i plastikken mellom hulla heilt på kanten framme i bøygen med tåballen men holder tett. Dei har solgt inn at dei skal være supre på våt stein men syntes ikkje det var noko revolusjonerende. Dei satt kanskje litt betre enn dei gamle skoene mine men hadde eit par nesten hendelser der eg glei på vått berg. Eg skaut ein simle og fekk 30 kg ekstra i sekken og då merka ein at sålen blei litt for mjuk, samt stabiliteten og ankelstøtta men det gjekk greit. Når ein går på steinar så merkar ein at dei pressar og når ein går bratt opp og ned vil ein også merke den mjuke solen. Juv ser ut til å ha ein anna sole og derfor er nok meir stivar slik sett. Alt i alt med tanke på at det er ein lettvektar så er eg fornøgd

@Kjell Iver På Rostahytta og Dividalshytta er det stort sett alltid folk når jeg går forbi. Men flere hytter, så plass er det nok. Nå i starten av småviljakta er det også noen jegere som benytter hyttene. Er bare et par timer å gå til Rostahytta og Dividalshytta, så i helgene er det en del som er der på korte turer. Dærtahytta er anbefalt. Lengre å gå, fine hytter med god plass. Ikke så mye folk. Voumma kan være mye besøkt, kanskje mest av isfiskere på våren, og muligens også noen rypejegere nå på høsten. Statskogkoiene ved Moskan og Rostavannet er nok fulle nå i jakta. Men de fleste benytter telt i området, og siden hyttene ligger litt kjedelig til (min mening) er telt anbefalt. Du må bare ta turen. Men sjekk værmeldingen om du tenker nå i høst. Snøen har allerede vært langt nede i fjellene, så ikke umulig å våkne opp til skiføre nå snart. Og ser jeg deg inne i fjellet så spanderer jeg en kopp kaffe

Syncro High, som jeg har, er visst Lundhags ja. Jeg er ikke så god på navn. 😬

Jeg bruker børsten for å få bort all skitt, særlig ved sømmer og kanter. Lundhags/Hagløfs..?

Jeg har også opplevd lekkasje i sekken med Trangiaflaske. Jeg kan ikke garantere at det ikke hadde vært feilbruk, men etter den gangen har jeg alltid hatt bensinflaska i en ekstra plastpose i sekken. Jeg har brennstoff-flasker fra både Optimus og MSR. Pose bruker jeg ikke, men flaskene sjekkes nøye hjemme før hver tur. Det har berget meg tidligere. Som nevnt så er det som oftest o-ringpakningen som er faremomentet, det er også min erfaring. Angående hva trådstarter tar opp. Ja, en flaske koster et par hundrelapper. Om det er svindyrt eller ei er jo relativt. Den ene trenger man uansett hvis man skal montere på en pumpe. For meg er det ingen umulig sum å supplere med ei ekstra flaske. Min bruk av de (samt oppbevaring i pulk/sekk) er såppass forsiktig at jeg ikke har opplevd skader på selve flasken, ergo blir det tilnærmet en engangsinvestering for meg. Jeg tar meg råd til dette, da jeg prioriterer å kunne ha med meg ei ekstra flaske til de turene der mengdebehovet er der. Da jeg har gjort unna fyllingen hjemme, så slipper jeg styret og risikoen i teltet. Ofte klarer jeg meg med en flaske på tur. Er det behov for mer enn to, så går jeg for alternative oppbevaringsalternativer.. Orginal 4litersdunk fra FK, Biltema etc har jeg dårlig erfaring med - pakningsproblematikk her også. Brusflasker har jeg gode erfaringer med. De nye brusflaskene fungerer helt fint for meg, men her er det også en pakning som sitter i korka som man må sjekke. Lagring over tid i de nye brusflaskene unngår jeg, selv om at jeg er en lekmann når det kommer til viten om statisk elektrisitet og holdbarhet. Størrelsene har jeg ikke behov for å variere på. Flaskene på 7-8 desiliter holder som standard for meg.

Flott rapport. Jeg måtte opp med kartet og følge med hele runden rundt. Jeg har fundert på tur inn mot indre troms. Hvordan er forholdene på dnt hyttene der på høsten. Er det mange jegere som fyller opp hyttene?

Jeg har holdt litt på med yoga pga daglig hodepine/nakke/rygg problemer. Jeg har ikke mulighet for på delta på noe organisert, men finner veldig mange bra snutter på youtube. Funker kjempebra

Da jeg skulle kjøpe ski sto valget mellom Nansen og Amundsen. Nansen er lettere å styre i nedoverbakke. Den har også bedre bæreevne, siden den er bredere. Amundsen er mer som en vanlig langrennski, men med stålkanter. Dette innbærer at den har bedre spenn ( dobbeltspenn) og er mer retningsstabil. Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte Nansen. Jeg synes manøvrerbarheten veier opp for den reduserte retningstabiliteten. Det skal nevnes at jeg så langt kun har benyttet skien på dagsturer.

Var i hastemodus, trodde det var din rapport, Jan Erik. Ja ja, det er nå i hvertfall i "ditt" område.

Jeg er usikker på hva den "nye" er, men kortfellene til Åsnes (integrert) fungerer bra til generell bruk. Ok feste og ok gli. De er enkle å ta av og på og sitter godt på skien. Hvis jeg skal trekke pulk og/eller gå mye oppover foretrekker jeg helfeller.

September kan være fin på mine kanter. Ja, som regel er den det og helt i begynnelsen av denne måneden var den fin. Bra vær og moden bær må benyttes. Og bare det at æljlusa ennå ikke jager alt og alle ut av skauen må tas som et godt tegn. En riktig så fin tur ble det og her er kommer en filmsnutt fra turen.

Ble en tur fra Oslo til Jotunheimen til Oslo igjen på søndag. Var litt sånn testprosjekt for å se om det går ann og ta en dagstur dit. Det ble en lang dag sånn sett men det fungerte. Eneste blir nå kjøreturen hjem som nok til tider kan bli vanskelig. Rart med det, en blir litt trøtt når en slår seg ned etter noen timer i fjellet. Turen gikk til rasletind, egentlig en enkel topp å gå til, men samtidig syns jeg ikke utsikten var av de beste (dvs. jeg kunne se langt for all del, men den var ikke så spektakulær blir vel mest riktig å si), men for all del det var en fin tur som kunne skimte med sol, regn, sludd og snø. Når det så var kuling så kunne den snøen piske litt og 😉. Det lå et fint melisdryss over alle fjell på 2000 meter og opp.

Skal prøve å "shake" den godt før bruk... Slik jeg har erfart så langt så må jeg forvarme betydelig lengre enn uten cap'en... Må vel bare fortsette å prøve meg frem.... Takk for svar

Når regnet ga seg i går, kom jammen sola frem. Feiret med en liten tur i terrenget ovenfor hytta.

Et fra Vestrahorn på Island.

Jeg sklir litt på min, men det er ikke noe særlig problem. Handler om komboen glatt sovepose og glatt liggeunderlag og er kun et problem når du har satt opp teltet i skråning (hvilket du selvfølgelig ikke gjør)

Da er jeg blitt gjort oppmerksom på denne tråden. Skal svare så godt jeg kan, men spør i vei om det er noe mer! Jeg har teltet og har som Tessatroll har sagt testa det på Svalbard i fjor, samt en del turer før og etter det. Har ikke testa det på vinteren så der kan jeg si lite. Jeg opplevde vel duken som veldig tynn da jeg slo det opp første gangen, men etter nokså mye bruk de siste 12 mnd så er duken akkurat like god og viser ingen tegn til å bli sliten eller å få slitasje ved sømmene. Generelt må jeg vel si at bekjentskapet med teltet har vært en veldig positiv opplevelse hele veien. Har stått fint og stille i vind og regn. LItt som med andre modeller så slakkes det når det blir kaldt og rått og strammes når det blir varmt, men ikke mer eller mindre enn andre telt. For-teltet er romslig. Jeg kan overnatte der om det trengs (men jeg er 165 cm), og samtidig ha plass til mye bagasje. Forteltet har ganske god takhøyde og er helt greit å kokkelere i, om været ute ikke frister. Plassmessig i innertelt er det vel som med mange telt: god plass til en person mindre enn teltet er for, litt trangt når man er 4... Men ikke værre enn andre telt på akkurat det. Det smaler litt av mot fotenden slik at det er bredere øverst. Man er avhengig av å stramme opp bardunen til ventilen i fotenden, ellers blir ytterduken fort liggende på innerduken med påfølgende kondens, - men det er vel av de mindre detaljene. Og når man vet det og gjør det så er problemet vekk. Litt uvant å sette opp i starten fordi det er litt asymetrisk, men det finner man fort ut av og da er jo ikke det noe mer å tenke på. Generelt er jeg veldig fornøyd med teltet. Det finnes helt klart romsligere 4-personers telt type keron 4gt osv, men i forhold til vekt så er jeg veldig fornøyd. Det er jo så lett og tar så lite plass at jeg fort kan ta det med på tur når jeg bare går alene også. Jeg holder til på Hamar, så er den som er i nærheten kan komme innom og se på det

Angående europas største vindkraftutbygging så uttalte Rasmus Hansson (MDG) nylig: "- Denne saken er et kjempedilemma for natur- og miljøvernere. Det er bra at det bygges mer fornybar energi, men vi trenger en energipolitikk som løser klimautfordringene uten å ødelegge urørte naturområder" MDG tar altså ikke et klart standpunkt mot naturødeleggelser av dette omfanget. Når dette et "dilemma" for MDG, så tror ikke jeg det er liv laga. https://www.mdg.no/nyheter/vindkraft-naturinngrep-og-dilemmaer