Vinnerliste

Regnet ganske seriøst i Jotunheimen på lørdag, så i toppturen ble droppet og turen lagt inn under bakken. Her fra Dumdalsgrottene nord for Krossbu.

I dag ble det tur på "Høgjæren", eller det var selvfølgelig i går, men siden det ikke er en post som heter "Hvor var du på tur i går", så ble det under tur i dag. Min danske venn ringte på torsdag og ville ut på tur, overnattingstur. Men siden jeg har planlagt helgetur neste helg og siden værmeldingen for lørdag var ganske dårlig, så ble det en søndagstur på Høgjæren. Selv om dansken bor på Lye, like utenfor Bryne så hadde han ikke vert her før. Vi gikk fra parkeringsplassen ved Holmavatn og inn til Steinkjerringa, "Norges ensomste skulptur", en tur på ca en time. http://www.hahistorie.no/turar-i-historisk-landskap/steinkjerringa.aspx Så ble det retur via Synesvarden og med en innlagt matpause så ble det en luftig tur på noe i underkant av tre timer. En passe fin tur, på "Jærens tak", en søndag i et fint høstvær.

Auda, her var det mye snop... Som svoren "stupid light"-lettpakker har jeg nok ikke så mye å stille opp med, og jeg er nok enig med @7homas i at mine preferanser i mat- og drikkeveien får gi tapt mot behovet for en lettere sekk. Jeg har jobbet som (ufaglært, må vite) kokk, jeg har vært barsjef, jeg har vært barista. Jeg har til og med laget en Croquembouche hjemme. For moro skyld. Jeg har ingenting å bevise (selv om jeg måtte skrive dette forsvaret på fjellforum ) Jeg tar gourmetidentiteten ut på kjøkkenet; sedvanlige hjemmekverna bønner traktet på Chemex på bluetooth-desigramvekt med temperaturkontroll og stoppeklokke mot ...Nescafe Brasero på tur. Kompishjemmebrygget IPA mot... billig Cognac på platypus. Blanquette de Veau mot... REAL Lammegryte nei altså, det finnes grenser. Det meste går ned etter noen kilometer oppoverbakke, og jeg slipper å forbanne meg selv for det kiloet øl eller kiloet bacon i selvsamme oppoverbakke. En sedvanlig tur på to netter ser sånn ca. slik ut, alle de tre øverste er vakuumpakket i plastposer med utfellbar, rund bunn og lynlås, á la real-posene: fyll på vann og rør -- ingen oppvask, ever: Hjemmelaget, dehydrert pastarett/chili sin carne/couscous-linsegryte -- 1 á 180 gram Hjemmelaget havregrøtmix med forskjellige tørka frukt, chiafrø, linfrø, vikingmelkpulver og sukker -- x2 á 150 gram Potetstappepulver ("med melk") med krydder og urter -- x2 á 90 gram Nescafe frysetørret "kaffe" -- 30 gram High5 Zero saft-/elektrolytt-tabletter (løses opp i vann) -- 10 gram Freia Dronning Kokesjokolade, én plate (obligatorisk) -- 102 gram Smør til steking av evt fisk, potetstappe og oppi grøt -- 40 gram Franske små spekepølser fra Helgø Meny (snacks og oppi potetstappe hvis ikke fisk) -- 150 gram Halv pakke Bixit (sinnsyk kaloribombe 470kcal pr 100g) -- 150 gram Tørket chili, salt, pepper i små ziplockposer -- 9 gram Posesnus, 2 pakker -- 75 gram Tilsammen skulle vel dette ende på ganske nøyaktig ett kilo, og jeg ender ofte med å ha med noe av maten hjem igjen. Skal forresten kanskje muligen kanhende vurdere å begynne å dra på noen kapers i en pose på fisketur, kanskje til og med en liten sitron og litt soyasaus: Ørretceviche/-sashimi var en FEST på sist tur.

Kom akkurat hjem fra en 5 dagers tur i Dolomittene i Italia. Turen var basert på såkalt ''Via Ferrata'' klatring gjennom stålkabler som man sikrer seg i. Veldig trygt og enkelt opplegg. Vi hadde utgangspunktet å bestige rundt 5 topper med høyde opptil 3 500 moh. Reiste gjennom det norske ekspidisjonsseslskapet ''Hvitserk''. Blant den vakreste turen jeg har lagt ut på og kan varmt anbefale videre. Seriøst opplegg med mye inkludert i en rimelig pris. Vår lokale guide ''Jackamo'' En person som har valgt å ikke knytte seg til familie men heller dedikert hele livet sitt rundt klatring. Virket til å være den lykkeligste mannen i hele Italia.

Hjemtur i bra vær. Søndag var det et ganske annerledes vær enn på lørdagen. Det hadde regnet mye av natten og bekker og elver var store. På Blåfjellenden var det en del folk som ville ned Fidjadalen. Turistforeningen advarer mot å ta turen om det er mye vann i elva. Det er et par plasser nedover dalen hvor det faktisk er vanskelig og umulig å passere om det er mye vann. Først og fremst gjelder dette ved Fidjafossen, hvor stien går ved elveløpet under en berghammer - i elva om det er mye vann. Og fossekanten med et fossefall på nesten 40 meter bare noen meter unna. Blir noen tatt av vannet her er det ikke mulig å hindre at de går i fossen. Halvveis nedover mot Mån - Eikeskog, ved Grønatjødnå, krysser også stien elva. Normalt er det helt uproblematisk å gå over steinene til andre siden, Ved stor vannføring går elva over steine, og for å komme over må det klyves i ura, eller bli gjennomvåt – eller både klyve og bli gjennomvåt… Jeg fikk ikke mye gehør for advarsler om at det var for mye vann i elva. De som hadde planlagt tur ned dalen, ville forsøke. Nå ligger Fidjafossen bare halvannen time fra hytta, så det blir ikke spesielt lang «omvei» om de må snu. Problemet er om turen starter ved Mån, da er det lang tilbake… Og for egen del vet jeg at det ofte blir forsøkt å passere vanskelige plasser om «omveien» er lang. Det kan gi farlige situasjoner. Og spørsmålet blir da, når skal det gis «sterke advarsler»? Når risikoen er at noen går i fossen med 1/100 sikkerhet eller 1/1.000 eller 1/10.000? Det blir en vurderingssak, men for egen del kan jeg bare fortelle om situasjonen slik jeg ser den og så overlate valget til de som vil, eller ikke vil, gå. For egen del skulle jeg bare hjem – over til Hunnedalen. Nå ville det også være andre folk i stien denne søndagsmorgenen. En del folk på hytta skulle over heia til bil og hjemtur. Noen speidere – unge folk på 13 til 15 år – så fram til dusj og tørre klær… Det er høst i heia. Bjørka er gul og mister bladene. Rogna er rød og henger tungt. Et tegn på mye – eller lite - snø… Sola kom igjennom enkelte ganger og det fikk det til å blinke i alt vannet på fjellsidene. Vannet i vaet øverst i bakken, hadde steget godt i løpet av natten. Det gikk bare så vidt uten å få vann i skoene. Nede ved Fossebekken, der jeg passerte uten problemer på lørdagen, måtte jeg ta noen skikkelige hopp for å komme tørrskodd over. (Tørrskodd betydde i denne sammenheng «ikke nytt vann i skoene» - de var alt gjennomvåte.) Turen over heia til Hunnedalen har jeg gått så mange ganger at det ikke burde dukke opp mye nytt, likevel finner jeg nesten alltid noe å glede meg over. Det var fin natur med sol over våte fjell denne gangen. Det var sol og varme i bakken. Det er greit å få en smak av sommer i september. Nede ved Tangane kom det en kar springende imot. Han skulle på tur innover mot Blåfjellenden og hadde tenkt seg videre til Sandvatn før kursen skulle settes hjemover. Jeg tror ham la om på planene da jeg fortalte at det ville være omtrent 200 høydemeter ned til hytta ved Sandvatn og samme vei opp. Les hele artikkelen

Vann i fosser og bekker. Fredag var det en litt tung tur, hvorav noe uten for sti. Lørdag ville det passe med en litt kort tur, og siden bestyrerinnen er bortreist – til London, kunne det og passe å bli over til søndag. Å pakke sekken for en tur til Blåfjellenden, er etter hvert enkle greier. For det meste er det å hive opp i sekken det jeg handler inn – uten handleliste. Denne gangen fikk jeg med alt….. I tillegg til de «vanlige tingene» tok jeg med en haug med nyvaskede tørkehåndklær. En nyttig ting å ha med, og som det alltid er behov for. Bortsett fra at de kom med tilbake. Nå ja, tørkehåndklærne trengte muligens en tur fram og tilbake til Blåfjellenden. Men jeg trengte ikke vekta, jeg skulle også ha med andre ting tilbake. Lørdag var våt. Det regnet – hele tiden. Nå manglet det ikke på advarsler. Yr var tidlig klar på at det ville bli en våt tur lørdag, på den andre siden lovet de adskillig bedre vær på søndagen. Slik går det litt opp i opp. Opp første bakken fra Hunnedalen går det egentlig greit. Selv om det regner, så er alt innenfor jakke og bukse tørt, og kroppen blir fort varm. Etter en stund danner svetten vann på innsiden av Gore-Texen og blusen begynner å bli våt. Først på armene, hvor fuktigheten også drar seg opp over blusearmene. Det hjelper ofte med et lite lag – en tynn fleece – i tillegg til ullblusen. Problemet var at temperaturen ikke var helt som normal i regnvær i september. Hjemme var det sommertemperatur, og oppe i heia var det godt over 10 grader. Mer klær betyr mer svette. Over Fossebekken og opp mot Ølbakken, drar det seg til med mer og mer fuktighet innenfor jakke og bukse. Jeg gikk og lurte på om det muligens er tid for å bytte ut både jakken og buksa. Buksa er egentlig brukt lengre tid enn det som er vanlig. Den er opp mot året. Jakken har jeg brukt en god del lengre, men nå syntes jeg det kom fuktighet – regn – inn på skuldrene der sekken tar. Det er ofte her det først blir slitt hull på membranen, så det kan nok hende at jeg virkelig kjente at regnet trengte inn. Opp bakkene var det enkelt å holde varmen – selv om jeg etter hvert ble ganske våt. På flatene bortover mot Blåfjellenden, ble det kaldere. Jeg måtte gi på for ikke å bli skikkelig kald – jeg skulle muligens ha tatt på mer klær, men det står ikke på så veldig lenge. Nedover bakken mot hytta, eg jeg kliss klass våt – som vanlig i vedvarende regnvær. Men når alt er vått, er det mulig å glemme ubehaget og nyte turen. Denne dagen var det en del å se på. Skodde og regnskyer over Leitevannet, tåkebanker rundt toppene og fin utsikt over slettene nede ved Blåfjellenden. Nede på hytta var det folk og våte klær, mest våte klær. Og ovnen durte i kroken mens vinduene sto på vidt gap. Det var egentlig ikke nødvendig å fyre, men folk ønsket å tørke klærne. Ikke alt ble tørt til dagen etter. Les hele artikkelen

Topptur og fisking i Fyresdal Etter en travel uke på skolen er det alltid godt å komme seg til fjells! Denne helgen gikk turen til et av Fyresdals høyeste fjellpartier. Les hele rapporten her!

Når regnet ga seg i går, kom jammen sola frem. Feiret med en liten tur i terrenget ovenfor hytta.

För några veckor sedan hade jag ett sällsynt bra flyg från Eggekollen. Jag lyckades för första gången krabba mig över till storsteinfjell, som ligger rakt söder om starten. Det tog 3 försök, men på 3e gick det. Kul att flyga runt där, och jag kunde se massor av berg i dagen. "Detta måste jag cykla på", tänkte jag. Sedan har det kommit en massa annat emellan, men idag passade det att åka dit. Jag hade kollat på kartan och det skulle gå en stig upp från övre parkeringen där stigen mot Eggekollen går upp, fast åt syd. Och det gör det. Så småningom så löses denna stigen upp i ingenting och jag fick mer eller mindre bära cyklen gneom skogen. Det gick ju det också, och konpeptet med lätta cykelramar i kolfiber har aldrig varit bättre... OK, så här är det: Skall ni till området syd från Eiksetraveien i höjd med eggekollerne, glöm allt vad Garmins Mapsource-kara säger. Den stämmer inte. Till slut kom jag i alla fall upp. Cyklade runt där uppe på klipporna i sensommarsolen och med fin utiskt. Coolt! Medan jag drack kaffe så kom det 2 pers och passerade. Som alla säkert har märkt, så har en del damer tights som ser ut att vara sprayade på underkroppen. Ser ibland helt OK ut, oftast inte. I det här fallet hade även en mansperson samma typ av underkroppsbeklädnad. Låt mig säga så här: Har du inte stjärtskinn som ett par congas, så se till att ha säckiga byxor... Gäller även damer. För herrar passar kanske denna typ av klädsel på en skum klubb i Berlin, men inte i skogen. Efter att ha druckit kaffe var jag precis på väg att köra ned (en annan väg än den jag tog upp, jag hade funnit en blåmärkt stig strax under toppen). Då dyker en fjälljoggare upp. Han var pratsam och lokalt känt i området. Han visade mig hur man kommer vidare, bort till en ännu bättre utsiktspunkt. Kanon. Tydligen dras skidspår upp hit på vintern också, och jag planerar att ta en övernattning här i höst. Nedkörningen var bitvis riktigt fin, bitvis rejält brant. Några hike-partier (If you're not hiking, you're not mountain biking!). Anbefalles för erfarna. Nästa gång skall jag prova att ta mig upp från Eiksetra. Edit: Försöker lägga till bilder, men det verkar inte gå. Edit 2: Intressant animalisk observation: tiuren

Kort helgetur på Skrim med Tintin Klikk her for å lese hele innlegget på bloggen! Fredag 9. September hadde jeg tatt meg fri for å dra på tur alene. Bare Tintin og jeg på en skikkelig kosetur. Eneste plan var å gå noen kilometer for å komme litt bort fra det meste trafikerte området. Utrolig deilig å kunne reise ut fredags morgen og komme frem midt på dagen i stedet for å etablere leir i mørket. Jeg reiste opp til parkeringen på Omholt og rundt halv elleve var jeg i gang. Planen var å ikke ha noen stor plan, men jeg hadde på forhånd tenkt å gå litt utenfor de merkede stiene. Det er et godt merket stinett på Skrim og det er ganske sølete og stor slitasje. Det bærer rett og slett preg av at mange bruker dette området. Her er det mange hytter, mange dagsturister og ettersom friluftslivet har fått seg et kraftig oppsving de siste årene også mange med vandresekk på ryggen. Fredag formiddag var det imidlertid ikke så mange å se. De eneste jeg traff var et par med en hund som satt og spiste ved Omholtseter. Vel oppe den egentlig eneste stigningen satte jeg meg ned og slappet av litt ved minnesmerket fra andre verdenskrig. Vi hadde god tid og det var godt og varmt. Passet derfor fint med en liten vannpause her. Minnesmerke hedrer Tor Stenersen som ble skutt etter et fluktforsøk fra Akershus Fengsel. På plaketten kan man lese: "Hoppet ned i fallskjerm her på Skrim den 17. nov. 1943 kl. 2 natt med de første flybårne våpenlaster til Mil.org. distr. 15 Vestfold. Arrestert efter heltemodig kamp med gestapo. Skutt under fluktforsøk fra Akershus fengsel den 2-4-1944". Fint å kunne minnes våre falne helter på denne måten. Minnemerke for Tor Stenersen, fra andre verdenskrig Etter minnesmerket ligger vanna på rekke og rad. Først ut er Fjellsetertjernet som jeg har vært ved flere ganger tidligere. Fin leirplass der, men den ligger litt nær stien. Denne helga ville jeg være i fred og nyte stillheten. Jeg tråkket videre og kom forbi Øyungen. Også her ligger det fine leirplasser vet jeg, men jeg fortsatte mot Krokvannet og hadde vel egentlig bestemt meg for å forlate stien her for å se hvordan det var i den sørøstre enden av vannet. Dette er det største vannet på Skrim og jeg tror den sørlige enden er lite besøkt, ettersom det ikke går merket sti nedover. Jeg vil gjerne ha en litt bortgjemt, men vestvendt plass slik at jeg får nyte sola helt til den gikk ned. Først fulgte jeg vannet sørover, men det ble fort vanskelig å ta seg frem. Jeg søkte derfor litt opp i høyden og gikk sørover på høyden på østsiden av vannet. Flott utsikt og ikke et menneske å se! Varm i toppen! Det er 20 grader i lufta og sekken er velfylt Etter litt opp og ned og gjennom ganske tett kratt finner jeg en flott plass på en liten høyde over vannet. Her har det vært folk før, men bålrestene viser at det må være en god stund siden. Jeg tar raskt avgjørelsen om at leitingen er over. Her blir jeg. Det er fin bålplass og minst tre fine steder jeg kan sette opp teltet. Klokka er bare ett, sola steiker og livet går i slow motion. Teltet kan vente litt. Jeg setter opp Helinox-stolen, tar av støvlene og setter meg godt til rette med en kald halvliter. Skal si det smaker i varmen! Hva smaker vel bedre enn en kald halvliter i varmen? Her blir jeg sittende et par timer og bare nyte sol og varme. Utrolig deilig og varmt til å være godt ute i September. Tintin koser seg også I firetida finner jeg frem brenneren og koker opp vann til en middag. Jeg gjør det enkelt på solotur. Frysetørret funker helt fint og er lett å bære. Jeg bytter på litt og har vel snart prøvd de fleste rettene fra REAL, Mountain House og Adventure Foods. Alle har retter som smaker godt, men noen er definitivt bedre enn andre. Denne gangen har jeg tatt meg meg en såkalt "Jegergryte" fra Trek ´n Eat. Ny variant jeg ikke har prøvd før, så det kan jo slå begge veier. Gryta består for det meste av pasta, litt storfekjøtt, krydder og tørket fersk champignon i generøse, store biter. Smaken var overraskende god og mengden var passe til at jeg ble god og mett. Disse skal jeg helt klart prøve flere av. Forholdsvis rimelige er de også. God og mett er det tid for å få opp teltet. Alltid greit å ha det oppe før mørket nærmer seg. I tillegg ble jeg døsen av pils og middag. Jeg er jo på kosetur, så jammen skal jeg og Tintin ta en time på ryggen før kvelden kommer. Finfin teltplass i lyngen med utsikt over vannet Det blir ikke bare en, men to hele timer før vi våkner. Sola står lavere på himmelen og det er tid for å sanke litt ved til bålet. Det er tydelig at dette ikke er den mest besøkte plassen ved Krokvannet. Her er det rikelig med tørr furu å forsyne seg av. Etter en kort halvtime med saga har jeg nok ved til kvelden. Jeg finpusser litt på bålplassen som allerede er etablert. Ingen grunn til å lage en ny når det allerede er en fra før. Jeg stabler bare opp noen steiner rundt for å unngå spredning til lyngen. Veden er knusktørr og vi har raskt et fint lite furubål. Deilig! Kvelden går raskt med bålkos og litt fotografering utover kvelden. Det skyer dessverre litt på og det blir ingen spektakulære solnedgangsbilder denne gangen. Uansett er det deilig å bare være tilstede. Høre på stillheten og nyte varmen fra bålet. Bålkos! Rundt halv elleve begynner det å blåse opp ganske kraftig. Vi rydder sammen og trekker inn i teltet. Fiskingen får vente til i morgen. Lørdag morgen våkner jeg av den umiskjennelige lyden av regn på teltduken. Pokker og! Det var ikke meldt før til kvelden og jeg hadde håpet på en rolig dagstur i området, fisking og bålfyring. Jeg åpner teltdøra og ser ut i en vegg av tåke. "Uværet" må ha kommet tidligere enn meldt. Jeg og Tintin gjør vår fornødne raskt før vi trekker tilbake i teltet. Morgenkaffen blir definitivt innendørs. Jeg rydder et av forteltene og tar sjansen på å fyre opp bensinbrenneren inne. For å gjøre det på en trygg måte er det viktig å kjenne brenneren godt. Det gjør jeg etter flere vinterturer med denne brenneren. Vått og grått ute. Lunt og godt inne. Vi slapper av, spiser og drikker kaffe til litt ut på formiddagen. Det regner tett og værmeldingen er ikke særlig positiv. Været som skulle komme natt til søndag har allerede ankommet. Våt bikkje og mange timer til i teltet frister ikke særlig. Tar derfor en kjapp avgjørelse på å pakke sammen og rusle tilbake til bilen, en dag før planlagt. Jeg gidder rett og slett ikke sitte i teltet hele dagen. Dagens planlagte tur blir rett og slett ikke det samme når alt er gjennomvått. Vi fikk en fin dag og kveld og er fornøyde med det. Det kommer flere muligheter. Jeg varsler de hjemme om at vi kommer hjem, pakker sammen og setter kurs mot stien. Vi går en litt annen vei og går på "kompasskurs" mot Øyungen. Vi ender ut rett vest for Øyungen og tar raskt stien mot Omholtseter. På tross av regn og surt vær møter vi en hel del dagsturister. En kar med hagla på skuldra og setter i band treffer vi også på. Småviltjakta er i gang. I tillegg ligger det flere telt ved Øyungen. Det blir en rask, varm og våt tur tilbake til parkeringen. Det er ikke mange kilometerne men med 18 grader i lufta sørger skallbekledningen for at jeg blir våt innenfra istedet for utenfra Hjemme venter dusj og taco. Deilig det også. Takk for en super tur Tintin. Neste gang blir den forhåpentlig litt lenger. Klikk her for å lese hele innlegget på bloggen!

Det er ikke ofte sjansen byr seg for å ta en tur alene, og dermed må man også bruke tiden godt. Desverre hadde jeg knapt to dager til disposisjon, og det var mye jeg hadde lyst til å se. Planen var å gå inn i Dividalen fra Frihetsli, deretter vestover gjennom Anjavassdalen før jeg igjen beveget meg nordover og gjennom Langdalen. En tur på snaue 80 kilometer. Rett før klokken ti startet turen fra Frihetsli innover Dividalen. Fra Frihetsli gikk turen innover langs stien opp mot Anjavasshytta. Her passeres skiltet som markerer grensen for nasjonalparken. Stien opp er naturens svar på motorvei, men jeg møtte ingen på vei opp. Forøvrig holdt jeg på å miste helsa flere ganger den første halvtimen pågrunn av glatte stein og røtter. Kanskje også uoppmerksomhet. Etter å ha passert Anjavasshytta og broen som krysser Divielva beveget jeg meg innover Anjavassdalen. Her er inngangen til dalen, og starten på turen. Videre innover dalen strekker Anjavasselva seg utover. Det er en merket sti i Anjavassdalen opp til Vuomahytta. Den er godt tilrettelagt og godt merket. Den "nye" stien virker å gå noe nærmere elva. Mye rein i området krever båndbruk. Første pause, og lunsj, ble tatt i området nord for Blåfjellet. Teltet ble slått opp som le for vind og vær. I god tro ble føttene luftet (litt). Etter stien forsvant sørover not Vuomahytta, fortsatte jeg mot nordvest og videre innover dalen og treffer etterhvert på Anjavatnet. Jeg valgte å gå sør for vannet, i håp om at høyfjellsterrenget skulle bli enklere å forsere. Det er godt med stier eller dyretråkk innover som var mulig å følge, men det er kupert og delvis myrlendt nærme vannet. Været var trist, med regn og noe vind, men solen gløttet frem inn i dalen. Flere elvekrysninger måtte til, her fra Mattajohka (hvis jeg ikke tar helt feil). Relativt lite vannføring, så det var mulig å komme noenlunde tørrskodd over. Målet for dagen var Sandelvatnet helt sør i Langdalen. Ettersom jeg relativt våt grunnet regn, myrdrag, elver og undervekster og vinden etterhvert tok seg opp valgte jeg å legge meg rett øst for Beagasanoalgi. Sliten, kald og lett hypoterm etter drøye ni timer med marsj var det ikke mye som skulle til før jeg sluknet i posen. Rundt midnatt begynte det å snø, og jeg våknet til hvite fjelltopper dagen etter. Teltet strategisk plassert i nærheten av elva Leaddojohka og i et lite søkk, ettersom vinden tok seg opp mot liten kuling. I bakgrunnen skimtes Bangfjellet. Jeg startet å gå rundt syv, klar for dagens etappe. Første etappen inn i Langdalen, her Sandelvvatnet som var gårsdagens turmål (det tok meg 15 min, men det var ikke så viktig kvelden før). I motsetning til gårsdagen, ble regnbuksa tatt på før start. Viderei innover Langdalen fulgte jeg Sandelvvatnet langs vestsiden, i håp om å unngå all bekkekryssingen. I forhold til gårdsdagens kuperte, myrlendte, vierkratterske tur, var den småkuperte og gresskledte Langdalen en lek. Her er Langdalselva, legg merke til at vannet magisk har snudd og renner nordover. Helt nord i Langdalen, åpner dalbunnen seg. Nordøstover, sør for Ruten, treffer man skoggrensa og en lokal skiløype/sti. Det er helt greit, for det var relativt tett vegetert nedover. Stien følger elva nedover. Jeg fulgte stien med unntak av de gangene den forsvant for meg. Her er Langdalselva/Beineelva med Ruten i bakgrunnen. Herfra er stien stort sett tydelig å enkel å følge. Kun sjarmøretappen igjen. Til tross for at jeg kun hadde to dager til rådighet, fikk jeg sett både Anjavassdalen og Langdalen. Omtrent 15 timer med effektiv gåing (9+6) og en distanse bakelagt på drøye 70 kilometer var målet nådd.

Plastbrusflasker er nok ikke det beste å oppbevare bensin i, men de jeg har testet tåler det altså for en begrenset tid. Men siden statisk elektrisistet har blitt nevnt så mye her, så har jeg lyst å si noe om det. Det er ikke flasken som er det største problemet når det gjelder statisk elektrisistet , men den som eier flasken. Elektrisiteten bygger seg opp både i kroppen og klærne og lades ut med en gnist når man får kontakt med jord. Og det gjør man når man foreks tar på en primus som står på bakken. Eller kommer i kontakt med den via en leder. Og aluminium leder bedre enn plast. Jeg kan aldri tenke meg at rødsprit flasken av plast er laget av antistatisk material, for det er veldig dyrt. Og det ville ikke beskytte så mye når han som holder flasken ikke er antistatisk . Faren for gnist er like stor når jeg fyller på flasken hjemme som når jeg tømmer av den ute i felten. Og faren er like stor når jeg tømmer på en aluminiums flaske som når jeg fyller på en plast flaske. Eller egentlig større, siden en utladning ikke vil finne sted med mindre jeg får kontakt med jord , og som kjent så er plast en dårlig leder , eller for å si det på en annen måte : plast isolerer.

joda, men noe liker å gjøre seg opp en egen mening. Det er det denne tråden handler om.

Thank you! So we have successfully completed our hike, but our route was a little bit different from what we'd asked initially. Two rivers we crossed appeared to be quite difficult to ford, but it was good experience. Takk for hjelpen!

Som nevnt tidligere i tråden så bruker jeg Trangia 0.5 til mindre kvanta, og for enkel påfylling på SVEA123. Med fare for å stikke en kniv i noen så har jeg 4stk som jeg gav 66,- for pr stk.. Nettprisen til XXL var over en lengre periode 89,- mens butikkprisen var 159,- Prismatch og vennefest med 25% er en fin ting så da kjøpte jeg flere.. For småturer med bruk av slangebrenner fyller jeg det jeg trenger på flaska til brenneren. Skal jeg ha med større kvanta drivstoff ser jeg ikke behov for å kjøpe en spesialflaske. Da er det bedre å kjøpe 1 liter av det brennstoffet en skal ha, bruke opp dette og gjenbruke flasken om en normalt har en dunk med drivstoff. Da er attpåtil flasken beregnet for det en skal ha oppi. Altså, for bensin, kjøp 1l akrylat på Biltema til 34.90 For rødsprit, kjøp en 1l rødsprit til 44.90 For parafin, kjøp en flaske tennvæske, bruk den eventuelt på grillen eller på brenneren. Problem solved, og jeg trenger ikke bekymre meg for om flasken smuldrer opp mellom fingrene mine. Lagret forøvrig rødsprit for lenge på en Sigg flaske, det tok knekken på belegget inni, så jeg lagrer aldri etter dette drivstoff på drivstofflaskene til brenneren. Heller det tilbake på originalflaska og lar drivstflaska tørke innvendig etter tur.

En god grunn til ikke å handle sko på nettet.. De må prøves grundig.

I mangel på tid til lang skogstur, men overskudd på naboer som trengte å luftes, så ble det stolpejakt i byen i dag. www.stolpejakten.no Morsomt konsept og en fin måte å aktivere folk på. Vi møtte flere på jakt i dag. Det er satt ut 50 stolper her og hver stolpe er merket med en QR-kode. Og så er det om å gjøre å finne så mange som mulig. Finnes stolpejakt flere steder her til lands. Så jeg tok med et par naboer på tur i dag. En med to ben og en med fire ben. De hang på mens jeg løp i front med kartet og registrerte stolper. Det er jo gøy å gå etter kart jo. Fikk unna 37 stolper på to timer og 12 km. Men da gikk telefon og labrador tom for strøm, så da ga vi oss (labbeliten egner seg ikke i skogen. Hun er en pysete byhund. Ellers hadde jeg tatt med henne til skogs).

I decided to forgo my usual trip to The Alps or The Pyrenees this year so I could make a return trip to wonderful Norway. I had been in June and enjoyed a lovely and varied trip in Romsdal, Dovrefell and Rondane and this time I wanted to explore somewhere new. I opted for Jotunheimen and I must say it didn't disappoint. The story is here...http://howlingmist.blogspot.ie/2016/09/norway-return-exploring-jotunheimen.html I hope you enjoy. Stephen😀

Fargerikt på Storwarz (Røros) selv om himmelen er grå. Nydelig dag ute etter en uke i utmattelseståka.

Her er våre 8 huskyer ute på trening. Da vi har gått til anskaffelse av en atv går treningene som en lek. Slutt på kranglete vogner og utallige turer med sykkel/sparkesykkel. Men det er mye artigere å kjøre slede om vinteren enn å humpe rundt på de gamle tømmerveiene i Pasvik.

Vært på skoletur til Godøysund de siste tre dagene. Så fantastisk flott område, og så fantastisk skoleklasse!

Ulven vår, en Irsk Ulvehund. Klumsete skapning, men snill og tålmodig med unga.

Det er interessent å lese hva den enkelte har med seg på tur, og jeg har nytt mangt et måltid inspirert nettopp fra denne spalten. Likevel kan jeg nok ikke skilte med de mest avanserte retter, men jeg prøver å ha ett måltid litt sånn midt i uka, litt mer kulinarisk enn Real og havreggrøt. Likevel, det er ett måltid som for alltid er etset inn i hukommelsen. Klokken var omtrent 2330. Var på vei fra Gjuvsjåen til Mogen. En bekk krysset stien, og ved den slo jeg meg ned et øyeblikk. Måltidet var av enkleste sort: To stykker brød med sukker på, og kaldt vann fra bekken.

Store Dyrhaugstinden er enkel. Om man ikke er redd for steinrøys og for å gå noen timer. Man kjenner ikke noe magesug før man har passert toppen og klyver videre opp eggen. Men det går helt fint å stoppe ved postkassa og nyte en helt rå utsikt. Jeg var der jo nå nylig og må si at det var en helt vanvittig flott tur. Jeg glisa og tralla hele veien i ren lykkerus. Så jeg synes du bør prøve deg på den

Hekta På Tur kjørte tilbud på Mountain House i helga. Det førte med seg handel av litt andre småting jeg trenger før vinteren setter inn. Så i tillegg til litt Pasta Lasagne som har blitt favorittmiddagen blant frysetørret ble det; - MSR Base 2Pot, Kjelesett - Lowe Alpine Mountain Cap - Lifeventure 1,0l, Termos - RAB Group Shelter 2 personer

Synes det er utrolig kult å lese svarene på den tråden her, veldig artig å se hva folk tenker om dette, hva de er redd for og hva dere tenker om andre folks spørsmål. Jeg må jo si at jeg selvfølgelig er redd av og til på tur, jeg er redd for været spesielt og kan være stressa i forhold til bratte skrenter og muligheten for å bli skadet uten at noen vet hvor jeg er. Videre kan jeg være redd for at utstyret blir ødelagt og da allaken min blåste på fjorden i skikkelig uvær så skalv jeg i flere timer etterpå, ikke fordi det var noen reell fare akkurat der og da, men fordi jeg innså at dette lett kunne skjedd på en alenetur på hardangervidda og at jeg i så fall ville vært fucked. Det jeg prøver å styre litt, er den ubegrunnede redselen. En gang i fjor lå jeg våken halve natta fordi jeg tenkte på huldra (!), etter den natta har jeg innført nulltoleranse for å tenke lite sannsynlige scenarioer. Det funker for meg og etter det har jeg kost meg mye mer på aleneturene mine, men jeg skjønner at det ikke funker for alle. Tror det jeg reagerte på i sommer var det fokuset på redsel som det mest overskyggende av turen, det er utrolig befriende når folk bare sier "så utrolig herlig, god tur" (for eksempel folk som @Timmey78 😀 ) og jeg lurte litt på om folk spurte fordi jeg var jente. Etter å ha lest denne tråden virker det som om alle får høre det og det er litt mer ok, folk er sikkert bare uinformert eller usikre på egen kunnskap i fjellet og det er egentlig litt mer ok

Det skal gå an. Vi er litt på farta for tiden, men vanligvis befinner vi oss i et rødt hus ved siden av et stort, stygt, hvitt et. Du kan jo sende meg en pm om du vil ha med en snurrehale en dag

Det enkleste er ofte det beste: For å slippe å lære seg plasttyper og allsens kjemi og sikkerhet med oppbevaring: Kjøp en flaske med bensin, de som har laget den går god for oppbevaring av bensin på flaska, bruk denne til bensin. Kjøp en flaske rødsprit, de som har laget den går god for oppbevaring av rødsprit på flaska, bruk denne til rødsprit. Kjøp en flaske tennveske.. osv Kan godt hende det er samme flasketype som brukes til forskjellig drivstoff, men følges dette enkle prinsippet så slipper du å tenke på det også.

Da coloradoen kjørte i 17 timer var det lite scrolling og bruk av gpsen, mye av tiden stod den bare på mens jeg gikk. Etter 12 timers bruk skrudde gpsen seg av av seg selv, og så skrudde jeg den på igjen og den gikk 5 timer til. Jeg har/har hatt 3 stk colorado og de har en tendens til å skru seg av noen ganger, så det kan være et firmware-problem.

Bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det skal ofte ikke mer enn en gnist til før de tar fyr. Det er derfor viktig at oppbevaringen skjer forsvarlig Plastmaterialet i brusflasker isolerer strøm godt, og kan dermed bygge opp kraftige elektriske ladninger. Det merker man fort dersom man har på seg klær i kunstfibermaterialer, f.eks fleece. Godkjente bensinkanner og flasker i plast er laget i et plastmateriale som ikke lader seg opp statisk. Det er mange gode grunner til å ikke ha bensin på brusflasker: Plasten kan bygge opp statisk elektrisitet. Korken og pakningen er av andre plasttyper, og tåler kanskje ikke bensin. Hvis korken ikke er helt tett blir det bensindamp i rommet. Flasken blir farlig for retursystemet og uegnet til videre oppbevaring av drikkevarer. Uhell og ulykker som skyldes oppbevaring av bensin på ikke godkjente beholdere vil gi en avkortning av forsikringen. Bruk heller skikkelige beholdere som er laget for formålet. Det finnes jo godkjente bensinkanner og flasker i enhver størrelse i handel, så hvorfor ikke kjøpe en slik. Det er ganske rimelig også. En liten flaske fra f.eks. Primus koster mindre enn det en betaler for 2 halvlitere pils på puben. Informasjon får du hvis du kontakter det lokale brannvesen. Forskrifter finnes lett på nettet. Ikke ring forsikringsselskapet å si at du har bensin på brusflasker hjemme.

Skulle like å vite hvilken type denne "spesialplasten" er...

Dette er uansvarlig lagring og ikke noe å anbefale. Hvis du gjorde dette i forsvaret, vær glad du ikke ble oppdaget. Det brukes spesialplast for lagring, det er flere grunner til det ,en grunn er faren for statisk elektrisitet. Det er sånne typer ideer som gir avkorting på forsikringen hvis uhellet er ute., Vær forsiktig.

Flott søndagstur på Vigdarvatnet i Sveio i dag, men noen store fiskefangster kan ikke rapporteres denne gang.

Håper denne er innafor selv om servering var innendørs..; vi gikk hytte-til-hytte i trollheimen for 20? År siden. Var vel min 3-4 tur i fjellet. Overnattet på storli gård på vei inn og bestemte oss for å booke der på hjemturen og bestillte da også middag (på veien inn var det kun overnatting). De hadde vel akkurat startet med servering og overnatting? Så vi ante ikke hva Som ventet oss. Hadde en fantastisk 5-6 dager rundtur i fjellet, og siste dagen ganske lang etappe og ganske slitne damer som ramlet inn på tunet. Lurte på menyen, men forventet alt fra lapskaus til karbonader eller fjellørret? Men fikk servert en fantastisk badsturøkt lammelår (fra gården og røkt der) og hjemmelaget karamellpudding. et måltid vi aldri glemmer, og vi betalte en latterlig lav pris . Er jo myemer etablert sted etterhvert, de har antagelig sjenkebevilling nå også?

Om du ønsker lånehund og noensinne går ut ifra Stryken (nordmarka), så har jeg to stykker som gjerne vokter teltet ditt (enten sammen eller hver for seg). Her er det stort sett bestemor som ringer når jeg har vært på en av mine (veldig sjeldne) turer og skjønner ikke hvordan jeg tør å dra ut alene i skogen.

Hvis vi skal begrense oss til middager på tur, så er det en som skiller seg ut . Svogeren min , og jeg hadde vel vært syv dager på Hardangervidda og hadde etterhvert kommet til vesle seltjørnslegeret og skulle gå til Halnefjorden og båten dagen etterpå. Vi hadde bare havregryn og litt ukesgammelt brød igjen. Havregrynen kunne bli havregrøt , for vi hadde mer tørrmelk igjen , men vi gledet oss ikke til middagen for å si det slik. Vi hadde ikke vært forunt å få noe særlig mye fisk på denne turen. Svogeren min ville prøve noen kast i vesle selstjønn , og det gjorde han. Og der bet den. Allerede før fisken var landet hadde jeg begynt å finne fram primus og stekepanne. Gammelt baconfett var ikke blitt vasket av pannen med vilje . Tror auren må ha vært bortimot to kilo , hvis ikke mer. Jeg stekte den i baconfettet og vi spiste den rett av stekepannen med fingrene til vi stønnet . Dette ligger ett par tiår tilbake , men senest denne sommeren mimret min svoger og meg over fisken og måltidet. Kjekt å ha i minneboken...

Måltid man aldri glemmer trenger ikke være av den fancy sorten Hvis jeg skal tenke på minneverdige måltider på tur så er det tre middager som skiller seg ut. Den første jeg kommer på, som vi fremdeles snakker om, var vel egentlig på turen i Rondane som vekket turlysten i meg. Etter en 14 timers vandring oppom 4 topper og altfor lite mat i kroppen, besvimte jeg nesten i teltet og ytret til @arnnie1980 at vi burde kanskje få i oss noe mat før vi sovner. Om han matet meg med Real eller om jeg klarte å spise selv husker jeg ikke, men den Realen var jaggu god. En annen minneverdig middag var i Nordmarka i -25C. En hel entrecote, noen hvitløksbåter og alufolie hadde ligget på bålet i akkurat passe lang tid. En herlig og primitiv middag i kulda Den tredje som stikker seg ut var i fjor, i Øvre Pasvik. Siste kvelden møtte vi en gjeng kokker på tur og de inviterte oss til hytta de leide ved parkeringen. En fantastisk aften med saltkjøtt, akevitt og øl! Helt uforglemmelig og i fantastisk godt selskap.

Takk for all innspill! Som jeg sa innledningsvis så mottas alle svar med takk, så diskusjon er helt fint. Slimposebetennelse/bursitt hadde jeg ikke engang hørt om, men etter hva jeg kan lese på nhi.no så stemmer symptomene jeg har mye bedre overens med det enn på akillesbetennelse. (http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/slimposebetennelse-bursitt-i-helen-11445.html) Det eneste jeg ikke har er noen form for synlig hevelse eller rødhet. Har stusset mye på at det ikke gjør vondt å bevege ankelen opp og ned. Trappeøvelsen volder ingen smerte i det hele tatt. Hvis selve senen er betent skulle man jo kanskje tro at det ville gjøre vondt? Det er altså kun når noe gnisser mot hælen at jeg opplever smerter. Nevnte selvsagt dette til legen, men han mente at hvordan jeg oppfattet smertene ikke var så nøye: det måtte være akillesbetennelse. Eller leddgikt, og det har jeg ikke. Og ja, dere har rett. Han brukte mindre enn 10 minutter på meg, og jeg gikk ut fra legekontoret med en resept på Voltrarol og noen ark printet ut fra nhi.no. Det er tydelig at jeg må oppsøke noen som har mer peiling på dette enn legen min. Uten sammenligning for øvrig ble jeg i fjor feildiagnosert for avslitt leddbånd i kneet etter en skiskade. Ikke før mange runder fram og tilbake (ca 9 mnd) ble jeg sendt til spesialist, som kunne påvise et helt avslitt leddbånd med den største letthet. Fastlegen mente dette bare var en forstrekning med mulige rifter, selv etter MR-bilder. Skjønner at en fastlege ikke kan vite alt, men jeg synes kanskje terskelen for å bli videresendt til spesialist i mange tilfeller er for høy.

Min anbefaling er at du handler. Å sitte i ro de første to ukene kan sikkert være fornuftig, men tviler på at du kan sitte av deg ett akilles problem etter at den akutte fasen er over. Etter 7-10 dager er du over i kronisk. Ville startet med en fysioterapeut, gjerne en som kan idrettsskader, for aktiv behandling + egen behandling. Hold deg i hvert fall unna sprøyter. Utover fysiobehandling har jeg selv hatt god effekt av egentrening og der er det to metoder innenfor eksentrisk trening som mange har brukt. Eksentrisk trening = belaste aktuelle fot kun under utstrekking av muskel/sene. Stå i trapp. Fra tåhev (kun på en fot), senk rolig hælen ned så lavt som mulig, 20 reps med strakt kne, så 20 reps med bøyd kne. Viktig er at man for å komme på tå hev igjen benytter det andre beinet til hjelp. Dette gjentas 2 ganger om dagen i flere uker. I starten ligger smerten på 6-8 av 10. Altså jævlig vondt, men så avtar det. Dette gir mange repetisjoner. Den andre eksentriske metoden er samme prinsipp, men benytter tunge vekter så antall repetisjoner reduseres betydelig, men antall reps øker noe. Jeg har kun benyttet den første med god effekt. (betennelse etter jogging på vinteren på hardt underlag). Teorien er at en betennelse gir arrvev, hvor fiberstrukturen er endret, og nerveceller og blodkar/baner for reparasjon blir igjen og påkaller smerte og ubehag. Eksentrisk trening gjenoppretter fiberstrukturen og fjerner eller deaktiverer "reparasjons" materialet. Noen fysio behandlinger påstås å gi samme effekt, men selv har jeg veldig tro på at aktiv trening for å styrke opp igjen ett ødelagt område som benytter kroppens egne healingsmekanismer aldri blir feil. Siste egenbehandling jeg kjørte var ifm irritert piri formis muskel på begge sider, som trykket på isjasnervene, så det var umulig å sove på siden til slutt. Legen meldte at dette var svært vanskelig å fikse, måtte regne med ett par år før det avtok. Jeg gjorde det motsatte. Kjørte styrke (knebøy, markløft, uttøyinger, balanseøvelser for å normalisere full muskelbevegelse og ett beins knebøy (motsatt av å sitte stille og som sannsynligvis hadde gitt problemet i utgangspunktet) + rullet på foam roller og rullet med la cross ball på involverte triggerpunkter og etter 2-3 måneder er det normal funksjon igjen (hadde veldig god støtte i en fysiovenn som viste meg aktuelle øvelser og triggerpunkt som påvirkes). Lykke til

Liten kveldstur til Konges utsikt ovenfor Sundvolden, med utsikt til Tyrifjorden, Hole, Ringerike, Norefjell, Vikerfjell. Ble også en tur innom Abortjern for en rast og litt fiske. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kongens_utsikt

I natt var vi tilbake i hus etter 2 måneder i Børgefjell

Hva med heller mikse cottage cheese med havregryn? Jeg baker disse og de er knallgode med brie og syltetøy. De blir veldig saftige og er fine til tur. Ikke det du spurte om men håper det var greit å dele allikevel

Jeg foretrekker andebryst, hasselbackpoteter og rødvinssaus, men i skauen går Real greit. Det beste, omtrent, er at posene kan gjenbrukes til instant noodles dagen etter og etter og etter. Deilig, enkel lunsj. Slipper oppvask også - bare koke opp litt vann og la stå og trekke i realposen i noen minutter. Hadde mitt hittil beste måltid i det fri på en liten høyde i Femundsmarka nå på fredag; nudler med rekesmak og chili/ lime. Myggfritt i den flaue vinden, mange-og-tjue i sola og utsikt nordover i retning Nedre Muggsjøen der jeg kom fra.

Hehe. Jeg var av samme oppfatning. Har klart å "venne meg til det " og nå syntes jeg det er helt OK så lenge det ikke finnes noe annet godt i sekken

Et bilde av Ulva, den vakre turvenninna mi:) Her fra en tur til Senja i forrige uke. Hun er en slaska malamute på 2,5 år.

Jeg regner med cirka 35 per porsjon på hjemmelaget, men som du sier så tar det mye tid, så besparelsen er det vel så som så med Min motivasjon er smak og mulighet til å sette sammen med de næringsstoffene jeg selv ønsker

Jeg vil på det sterkeste anbefale vakumpakker og poser jeg laget havregrøtsporsjoner rett i vakuumposen. De ble veldig komprimerte og posene er ekstremt solide. Jeg helte kokende vann i dem og spiste rett fra posen. Ingen problem jeg bruker en billig obh nordica vakumpakker og posene deres

Villmarkinger på Theaterkafeen! Begynner ikke dette å bli vel navlebeskuende. Her diskuteres det vitenskapelig oppbevaring av kaffe på tur. Samtidig som en del av disse skriver om de spektakulære turopplevelser. På den ene siden lovprises og rpmantiseres svartkjelen, med god patina etter mange kaffekok. Og som en ekte villmarking kan den kun drikkes av en nydelig kreaksjon av en bjørkeknute, like svart på innsiden som svartkjelen er det på utsiden. Og for det andre tilbereder vi ofte et måltid som preges av smaken av det forrige. Igjen. Jeg oppbevarer kaffen i originalposen og knyter for med en hyssingsstump, og kaffen nyter jeg med stor velvære i en brettekopp .

Fiskesuppe er med på alle mine litt lengre turer. I sommer så fikk jeg to solide middager ut av én pose Lofoten fiskesuppe fra Toro på Laksefjordvidda. Hadde med litt tørrmelk. Det ble nok langt mer fisk i fiskesuppa enn normalt er. Det som også er veldig greit med suppe er at man får i seg mye væske samtidig.

Har brukt Toro sin "Bergensk fiskesuppe" og tilsatt ørret eller røye i litt store mengder. Hvis ikke fisken er for stor, og det er den sjelden her hos oss, så har jeg ofte stekt den før den ble delt opp og blandet i suppa. Det blir ganske god mat av det også.