Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 31. aug. 2016 i alle områder

  1. Når turen blir et moteshow.... Men er det egentlig noe galt i at man har begynt å lage klær i andre farger enn Norsk-villmark-grønn? At man stadig har utvikling i materialer og produksjonsteknikk? At nye materialer tillater andre løsninger enn tidligere materialer? Det er veldig få i dag som går til en bilforhandler og bestiller ny bil med forgasser, manuelle vinduer og uten AC. Det er få som isolerer ett nytt hus med avispapir og sjelden ser du en reinjeger med spyd. Jeg fornekter ikke at noen bare må ha siste nytt. Uansett om det er pga farge eller teknisk løsning. Andre har hengt seg med på en hyttetur og trenger utstyr som havner å Finn eller Fretex etterpå. Det er jo en kjennsgjerning at skal man ha "ny" offroader er det etter Birken man bør titte på Finn, kayakk kjøper man brukt på høsten når folk oppdager at de ikke har lagringsplass til den nye farkosten og ski kjøper man heller i mai enn i oktober. Jeg tror ikke folk som går i fjellet er noe verre enn folk ellers og, heldigvis, er det nå "tillatt" å bruke friluftstøy i byen, så trenger man ikke to jakker.
    4 poeng
  2. Inspirert av Wibbo så dro jeg på butikken for å kjøpe en sitronflaske og noe annet mindre-Rene hender. se bilde Rene hender består jo av 70% alkohol. Prøvde guffa på Optimus svea 123 ( som er en bensin brenner). Dette funket fint. Prinsippet er jo det samme som rødsprit gel. Prøvde så rene hender på 111T. Resultatet er ok, men ikke å anbefale. Du bruker mye og forvarmingen er ikke helt på topp. Sitronflasken fungerer helt knall og kan oppbevares i boksen!
    3 poeng
  3. Hei. Tenkte å tipse om en tråd som ligger i et annet forum her inne. Nemlig at det arrangeres et FF-treff med barn. Nærmere bestemt i Rondane helgen 23-25 sept. Les mer her og meld dere på:
    3 poeng
  4. Høres ut som en grotesk - for ikke å si kriminell og amoralsk - oppskrift.
    3 poeng
  5. Nå begynner jeg i grunnen å undres over om jeg har nok med 12 primuser, fire telt, to hengekøyer, to kanoer, omtrent 17 kniver, fire økser, to tursager, to hunder, to kløvsekker, fire soveposer, tre ryggsekker, og noe annet smårusk jeg ikke husker i farten. Det snodigste er dette med alle primusene. Har sånne som går kun på bensin, kun på parafin, kun på gass og noen som går på alle tre typer drivstoff. Og tre som bruker rødsprit. Eller er det seks? Og det jeg bruker aller mest er bål. I alle fall når jeg kan gjøre det uten å brenne opp turområdet mitt. Men turtøyet og sånt da? Nei det kjøper jeg på Felleskjøpet. Er jo ikke moteslave jeg! Og alt utstyret ellers kan jeg jo få bruk for en gang. Hvis jeg lever og har helsa..
    3 poeng
  6. Bruker en slik liten gul flaske som har inneholdt sitron saft til rødspriten
    3 poeng
  7. Hei. Ville bare si et par ord om en enkel og billig håndgrep som gjorde min MSR Dragonfly til en stillebrenner. Bestilte fra et nederlandsk firma som lager Bernie Dawg sin Dragontamer 3 silentcap til MSR primuser. Jeg betalte 28,77 euro fra dette nettstedet: https://i.materialise.com/shop/item/dragontamer-3-silent-burner-cap-for-msr-dragonfly-stove Det tok ca 3-4 uker fra jeg leverte ordren til den lå i postkassen hjemme. Er veldig fornøyd med denne og den reduserer støy til omtrent likt som for Optimus 111T stillebrenner. Dvs du kan nå snakke i teltet med "innestemme" og du hører faktisk hva som blir sagt. Effekten reduseres noe, men jeg synes nok ikke det var spesielt merkbart ift å koke opp en liter vann. Lyd fra primusen er vel smak og behag, men med bruk av denne Dragontamer 3 så er det også enklere å fordele varmen så det gjør bare at Dragonfly blir en enda bedre kokkeleringsbrenner med bedre reguering av flammen. Anbefales absolutt for de av dere som vurderer kjøpe en slik.
    2 poeng
  8. Ja hun har jo helt klart funnet seg en stjernegriser av en mann
    2 poeng
  9. Personlig så synes jeg det høres ut som du er litt tynt besatt på kniver og ryggsekker, men for øvrig virker du å være godt dekket
    2 poeng
  10. Har denne artikkelen liggende i arkivet. Kanskje noen har nytte av å lese den. ########################################### Bærer du ryggsekken riktig? Selv om nordmenn nærmest er vokst opp med sekk på ryggen, er det mange som bærer sekken feil. Her er ekspertens råd. Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | [email protected] Tekst: Elin Bjørnsson - Newswire Fredag 06.04.2012, kl. 08:38 – Vi ser mye feilbæring når vi er ute på tur. Folk strever med sekker som henger altfor tungt på skuldrene eller dunker mot korsryggen for hvert skritt. Da blir man fort sliten og får mindre utbytte av turen, sier produktsjef Terje Holden i ryggsekkprodusenten Bergans. Han råder alle til å lære seg å justere remmene på sekken før de legger ut på tur. – På en stor sekk finnes det mange belter og remmer. De har hver sin funksjon og sørger for at sekken sitter riktig. Juster dem før du begynner å gå, da blir sekken god å bære og du slipper vondt i rygg og skuldre. Slik gjør du det De fem viktigste stroppene og remmene du skal forholde deg til er hoftebeltet, skulderremmene, sideremmene som sitter på hoftebeltet, brystremmene og toppstrammerne. Se hvordan du justerer sekken riktig her Remmene skal justeres etter at sekken er pakket ferdig. Du starter med å løse alle remmer, og deretter justerer du dem i tur og orden. Begynn med hoftebeltet. – Cirka 70 prosent av vekten i sekken bør bæres på hoftene. Hoftebeltet skal strammes slik at spennen sitter like under navlen. Da former hoftebeltet seg rundt hoftekammen og gir stabilitet til sekken, sier Holden. Les også: Nå skal barna bæres Neste steg er skulderremmene. De skal trekkes til slik at de følger hele skulderens krumming og avsluttes en håndsbredd under armhulen. – Strammer du for hardt, drar sekken seg oppover ryggen. Da får du for mye av tyngden på skuldrene. Like galt er det å gå med for slakke skulderremmer. Da siger sekken nedover og blir gjerne ustabil og slenger fram og tilbake på ryggen. Holder på plass Hoftebeltet og skulderremmene er de viktigste remmene, og når de er riktig justert, sitter sekken godt. De tre siste remmene er hjelpestropper som skal sørge for stabiliteten på sekken. – På hoftebeltet sitter det to sideremmer som skal trekke sekken inn mot hoften og holde den fast der. Det er spesielt viktig når du går i ulendt terreng. Det er utrolig slitsomt å gå på tur med en sekk som beveger seg fram og tilbake. Brystremmenes oppgave er å holde skulderremmene på plass. – Uten brystremmene risikerer du at skulderremmene trekkes utover og du får feil vektfordeling på rygg og skuldre. Stram til sånn at du kjenner det er komfortabelt. Helt øverst på sekken finner du toppstrammerne. De stabiliserer sekken slik at den sitter godt inn til ryggen. Noen ganger kan det være nødvendig å justere remmene underveis. I nedoverbakker kan du løsne litt på hoftebeltet og sideremmene. Da får du ikke fullt så mye av vektbelastningen på lår og legger. – Det høres kanskje litt teknisk ut med all denne strammingen og justeringen. Men det tar bare et par minutter og vil garantert gjøre turen mye hyggeligere. Prøv sekken på Ryggeksperter mener det er svært viktig å lære å justere sekken riktig. – De som har hatt problemer med nakke og rygg tidligere, vil lettere få belastningsskader hvis de bærer feil. Hvis sekken henger skjevt på ryggen eller skuldrene får for hard belastning, risikerer du nye plager, sier kiropraktor Christian Lunow ved Klinikk for Alle. Han mener feil bruk av ryggsekk kan utløse gamle skader og underliggende problemer i rygg og skulderparti. Bergans oppfordrer alle som skal kjøpe ny ryggsekk om å prøve den i butikken. – De som jobber i sportsbutikkene er kurset i å justere remmer og kan hjelpe slik at sekken følger ryggen og sitter godt over skuldrene. De færreste kjøper dyre joggesko til treningsturene uten å prøve dem på i butikken. Slik er det å kjøpe sekk også, sier Holden. Et godt tips er å prøve sekken med noe tungt i. – Gi deg god tid og gå frem og tilbake i butikken og kjenn etter. Sekken må sitte godt på ryggen til den som skal bære den, sier Terje Holden i Bergans. De beste tipsene: Pakk sekken. Justeringen bør gjøres når sekken er lastet. Løsne alle remmer. Fest hoftebeltet slik at spennen sitter ca en centimeter under navlen. Stram skulderremmene. De må følge hele skulderens krumming og avsluttes ca. en håndsbredd under armhulen. Juster rygglengden på sekken hvis den sitter for høyt eller for lavt. Stram hoftebeltet og skulderremmer på nytt. Stram brystremmen. Den bør sitte ca. to centimeter under kravebenet. Stram toppstabiliseringsremmene slik at det blir en vinkel på minst ti grader fra bæresystemets toppunkt til skulderremmene.
    2 poeng
  11. Startsted Turen startet med båt fra Holand i Holandsfjorden ca 15 km etter Svartistunnelen. Her går båten Isprins ofte i sesongen. Båten går fra en annen plass enn det den gjorde tidligere. Det er likevell godt merket med skilt hvor du parkerer. Da det er mange turister som drar for å se Engabreen kan det være rift om parkeringen der. Været var bra og båtturen er så kort at det ikke var nødvendig å kle noe på seg denne dagen. Båtturen tar 10 minutt Ved kaia på den andre siden går det en bred grusvei opp til Svartiskroa hvor det er mulighet for å kjøpe mat og overnatte. Det er også mulig å leie sykel fra kaistedet. Innmasjen mot svartisen er såpass kort og fin at det ikke er nødvendig. Det er ca 4 km til foten av Engabreen i flatt og lett terreng. På en dag som dette ble det såklart en is på Kroa. Viktig å støtte lokalmiljøet Engabreen sett fra Svartiskroa Turen Det er ikke vanskelig å merke når man kommer nær Svartisen. Området oppleves som kjøligere når det suser vind ned gjennom breesprekkene. Ruten herfra går mot breen og skrår venstre oppover før den kammen på toppen. Uten at jeg selv sitter med noen oversikt virker det som Engabreen har blitt betydligere mindre iforhold til bildene man ser fra tidlig 80-tallet. Her er det ikke mye is igjen. Disse svabergene har mange gyldne og rustne farger. Kan likevell tenke meg det må være et mareritt å komme sjangle ned her når underlaget er sleipt. Det er satt opp litt kjettinger i starten, men det hjelper kun på det lille området hvor de står. Området oppleves som dårlig merket og jeg måtte orientere flere turister som bare skulle til breen men som var påtur opp til selve Tåkeheimen i ren uvisshet. Er ikke til å nekte at stedet fremdeles trekker mye turister. Var glad jeg ikke var her tidligere i fellesferien. Vi startet turen ganske sent på ettermiddagen. Planen var egentlig å telte ved breen, men ''planer'' har en tildens til å ofte forandre seg. Vertfall på mine turer. Vi skulle heller gå halveis opp å telte hvor vegetasjonen ble grønnere. Kan ikke si det var noen steder man kunne sette opp teltet uten å ha masse skarpe stener liggende under. Hele turen er en lang motbakke med nye topper for hver du bestiger. Såkalte ''luretopper''. Det går likevell veldig fort. Her slukes det høydemeter. Skal ikke stå på dårlig humør vertfall. Kombinasjon av fantastisk omgivelser og fint turvær med litt vind gjør fort opplevelsen bedre. Når sola går under blir det fort mørkt. Uten å ha hytten i sikte viste jeg det ikke kunne være langt igjen. Bruker å ta med GPS på alle nye turer slik man får sporet turen og ha oversikt hvor mange km det er igjen. Best å være på den sikre siden. Er vel ikke uten grunn for det heter ''Tåkeheimen''? Tåkeheimen "Institutt for uhensiktsmessig vær" Vi kom fram opp til hytten 21:55. Ute satt det 2 andre gjester som var Norske. Heldigvis var ikke hytten fylt til taket med personer fra alle nasjonaliteter. Er kanskje grunnen til jeg alltid tar et telt med. Etter å ha kommet opp ble jeg overrasket over standarden og beliggenheten på hytta. Det er dekning og muligheter å ladde telefonen gjennom solcellepanelet på hytten. Det er også et rom avsperret for fotvandrere som tilhører NVE. Ute er det en liten helicopterplass som er merket med små stener i en sirkel. Sikkringsbua hvor man kan sove 4 personer og hvor hund er tilatt. Her ligger også utedoen. Det er altså 2 hytter her. Ikke lenge etter ble det seende slik ut da månen la seg over Svartisen. Forsåvidt også et vakkert syn. Det var rimelig intens vind hele oppholdet her. Syntes det er utrolig disse hyttene i det hele tatt enda klarer å stå stødig her såpass utsatt som de ligger. Inne på Tåkeheimen Utrolig fin og ivaretatt hytte med mye historie og gammelt utstyr i taket. Det er 4 sengplasser nede og hems med opptill det dobbelte på begge sidene. Det er knagger overalt og mulighet for å heise opp tørkestativet som er plassert over ovnen. Soverommene har rikelig med ventiler som det suser voldsomt i og store nye vinduer med fenomenal utsikt. På baksiden av sikringsbua kan man se breen så langt øye rekker Neste dag våknet vi til knallvær og Helgelandsbukken (1454) måtte såklart bestiges, nå som vi nesten var på toppen allerede. Ruta opp til fjellet går forbi hytten så det er mange fotvandrere som passerer forbi. Ute er det også en benk man kan sitte på i le på forsiden av hovedhytta. Like etter hytta blir det litt kløyving blant store stener et stykke. Dette er bare 10 minutt fra Tåkeheimen som ligger like nedenfor. Like ovenfor kommer man på et platå og turen forsetter i betydelig lettere terreng. Anser oss som heldige som fikk slikt vær. Store deler av turen er utsikten upåklagelig. Fra toppen kunne vi se helt til Lofoten. Det er et lite parti på turen som krysses på snø. Var problemer med å finne vann på hytta uten å måtte gå langt ned på breen for å hente breevann mange er skeptiske til. Var heller ikke notert noen steder i permene på hytta hvor man kunne hente vann i området. Tok derfor å fylte vannflaska med så mye snø jeg kunne her. Toppen av Helgelandsbukken hvor fjellet stuper ned til Holandsfjorden. 2 Like bilder hvor det ene er tatt med vidvinkel og andre med telezoom. Likte effekten man får av en oppblåst bakgrunn. Turen opp fra hytta tar ca 1 time. Terrenget er relativt lett å gå på sålenge det er tørt. Siden været var så fint kunne man likså være her en dag til. Er utrolig man kan sitte inne i en slik hytte å nyte utsiken mens man spiser frokost, lunsj og kveldsmat. Tatt like nedenfor hytta. Turen opp med passe oppakning virker lang og tung. Heldigvis har stien en ganske fast og stabil grus som gir godt grep ned som opp. Man fikk følesen hvor liten man egentlig er i det hele. Engabreen er kanskje den meste kjente med området men det er jo bare en liten brøkdel når man kommer lengre opp å ser hvor langt breen faktisk strekker seg. Utsikt fra stua på Tåkeheimen. Hytta har rikelig med vinduer, også på soverommene. Dette er absolutt en hytte jeg kommer til å besøke igjen. Tenkte det måtte vært fint å kunne dra opp hit på ski fra Fykan vinterstid. DNT opplyser at de arrangerer turer opp hit i påsken. Takk for turen Artikkelen ble oppdatert 09.09-2016 Med høyoppløselige bilder.
    1 poeng
  12. Antibac fungerer best som forrvarming til Coleman sine brennere eller andre med liknende forgassere.
    1 poeng
  13. Såvidt meg bekjent finnes det tre forskjellige infrastrukturer (antenner) for mobiltelefoni i Norge. Telenor, Telia og ice.net. Andre selskaper man har abbonement hos benytter infrastrukturen til Telenor eller Telia. Dekningskart: https://www.ice.no/private/coverage/ https://telia.no/dekningskart https://www.telenor.no/privat/dekning/dekning_data.jsp En billig løsning for deg som har Telenor er å kjøpe denne rakkeren og putte et kontantkort fra Telia i den: http://www.elkjop.no/product/mobil-og-gps/mobiltelefon/NOK130BL/nokia-130-dual-sim-mobiltelefon-sort Den har inntil 36 dager standbytid og har muligheten til dualsim, dvs to simkort. Ergo har man også muligheten til å bestille et tvillingsimkort til sitt vanlige abbonement, hive det i telefonen også, skru den smarte telefonen av og være tilgjengelig på to antenneinfrastrukturer hvis dekningsguden vil det. Noen steder er Telia best på dekning og noen steder er Telenor best. Ice.net har jeg ikke erfaring med, annet enn at jeg skummet over websiden deres og wikipediasiden om de nå. Det dyre alternativet er å kjøpe en Inreach-enhet som kan sende sms, epost og nødsignal via GPS-signaler i stedet for mobilnettet. Første og beste treff fra prisjakt.no: http://maricult.com/mari-care.com/index.php?main_page=product_info&cPath=48_49&products_id=98 Det var et litt mer utbroderende svar enn hva du spesifikt spurte om. I forhold til det er det bare å sjekke dekningskartet til din mobiloperatør i det området du skal på tur.
    1 poeng
  14. Jeg kan anbefale å ta første vinterovernatting i hagen. Da er det kort vei inn om det skulle bli for kaldt☺️
    1 poeng
  15. Har samme brenner og demper, meget fornøyd. Komboen er kun brukt på vinterturer, ingen feil med forvarming lik en annen tråd på forumet. Anbefales!
    1 poeng
  16. Takker! Skal se om jeg får tak i noen flere bilder og fakta om båten. Det er også noen detaljer jeg har utelatt fra rapporten, som at ene spanten knakk da vi traff en sten, men fikk det fikset av en pub-eier. Jeg har også flere bilder fra familien vi fikk besøke
    1 poeng
  17. Bare en liten og kanskje litt hyggelig nyhet i en tid da nyhetsbildet stort sett består av folk som slår hverandre i hjel. Det var ikke en ny hvit elg, men en hvit (albino) knølhval som ble oppdaget utenfor Australia. Muligens samme hval som første gang ble sett i 1991. https://www.yahoo.com/news/rare-white-whale-migaloo-sighted-off-australia-090333481.html Nå er det vel ikke så stor fare for at den skal bli skutt av en danske, men japanerne er vist litt hissige på avtrekkeren når det dukker opp hval. I Norge er det vel stort sett vågehval som blir fanget så den burde vel rimelig være trygg hvis den skulle besøke oss en eller annen gang.
    1 poeng
  18. 1 poeng
  19. Du har nok rett i det. Da jeg skulle ta en tur i Yellowstone for noen år siden, ble vi møtt av en bom over veien. Nasjonalparken er stengt for sesongen, sto det.. Hadde bommen vært åpen, så kunne jeg vel lagt ansvaret for min sikkerhet på myndighetene..? Jeg mener at de som bruker Prekestolen, Trolltunga osv aktivt i markedsføringen burde spytte en slant i kassa til redningstjenesten. Så kunne man ha en fast stasjonert vakt ved innfartsportene. Egentlig vi vi jo ikke ha det sånn i Norge. Vi har en god kultur for at alle skal læres opp til å ta ansvar for seg selv i fjellet, men på disse stedene "lures" uerfarne folk til å gå på til dels tøffe turer. De har reist verden rundt for å få tatt det bildet, så da trengs det sterke virkemidler for å stoppe dem..
    1 poeng
  20. Fant dette på nettet. Noe godt å ha med på tur i kalde høst og vinterkvelder Oboy-kuler med havregryn Tilberedningstid: 30min Oboykuler er raske å lage og supergode! De inneholder havregryn og sjokolademelkpulver og har mild sjokoladesmak. Kulene bør oppbevares i kjøleskapet, men kan fint sendes med i lunsjboksen eller tas med på tur. Garantert populære hos store og små! Oppskrift og foto: Kristine Ilstad/Det søte liv. Ingrediens 8personer 150 g smør 2 dl melis 2 dl sjokolademelkpulver 6 dl havregryn små, lettkokte 1 dl melk Pynt 150 g kokos Slik gjør du 1. 1. Bland smeltet smør med melis og sjokolademelkpulver. Ha i havregryn og melken. Rør blandingen godt sammen og la den stå i kjøleskapet i minst 30 minutter. Da vil havregrynene svelle opp og gjøre massen fastere. 2. 2. Ha kokos i en flat suppebolle eller liknende. Form små kuler av deigen med hendene og rull dem forsiktig i kokosen. Det kan være lurt å fukte hendene med vann jevnlig for at havregrynsmassen ikke skal klistre seg for mye til fingrene. 3. 3. Sett Oboykulene på et brett og sett brettet i kjøleskapet til kulene har stivnet. Når kulene er stive kan du ha dem i en kakeboks eller en liten plastikpose som oppbevares kjølig. 4. (Publisert 25.08.2016, endret 25.08.2016)
    1 poeng
  21. Jeg er litt motsatt på akkuratt Trolltunga, hadde så lyst å gå opp der før, men nå er det så mainstream med bilde på tunga at jeg står over ? Får finne meg en annen pre-turistattraksjon.
    1 poeng
  22. Jeg sliter med å forstå hvordan slike "manuelle kjedesager" kan være noe praktiske. Må jo være et helvete å bruke hvis en skal sage noe som ikke sitter fast Jeg har ei slik foldesag fra Biltema som er nevnt over her. Det er mye sag for pengene, men jeg har vigget min en smule. Det gjorde underverker. Ble mye bedre å bruke. Problemet med de aller fleste sager en får kjøp er at de har liten, eller ingen vigging. Og viggetenger er ikke akkurat vanlig handelsvare lenger Jeg har også ei slik Fiskarssag der en trekker bladet inn i skaftet. Jeg har den store typen. Den veier ikke så mye mer enn den korte, men er mye mer effektiv. Jeg holder den for å være et knepp bedre enn Biltema sin, men i forhold til pris er den ikke i nærheten. Biltemasaga har en ulempe. I hvert fall har min det¨, men den er gammel. Det er ingen mekanisme som holder bladet på plass i lukket stilling.
    1 poeng
  23. Barndommens minner. Vi lagde slike hele tiden, men brukte vanlig kakao. Utrolig enkelt å lage. Vi tok en kopp melis og en kopp havregryn, smelta smør og et par skjeer kakao. Vi spiste rett fra bollen fordi det var kjedelig å lage kuler av de, men enklere å ta med seg kuler enn en hel bolle på tur. Kaloribombe ut av en annen verden.
    1 poeng
  24. Kjem an på sekken samt kva aktivitet du skal til med. Ein vil gjerne pakke med tyngdepunkt tilpassa aktiviteten ein skal drive med. Dersom eg må ha telt på utsida, ville eg gjerne ha det under botnen på sekken om eg skal på ski i kupert til krevjande terreng. På føtene vil eg helst ha det under topplokket. Under ingen omstendigheiter likar eg å ha det festa bakpå sekken på ein måte som gir drag bakover.
    1 poeng
  25. To av de sagene du linker til er buesager, mens den tredje er en sammenleggbar "tursag". Sistnevnte tar mye mindre plass, men buesagene er nok mer effektive hvis du skal drive med mye saging. Jeg har Biltema campingsag med 23 cm blad (koster kr 84,90!), den fikk meget god omtale i en test av tursager jeg så en gang. Den er god i bruk, og sager raskt med god avvirkning. Når den er sammenslått er sagtennene skjult i håndtaket. Låsemekanismen med utslått blad er solid, uten slark. Før jeg kjøpte den prøvde jeg ei lignende sag fra Fiskars, den likte jeg ikke, var litt krøkkete i bruk.
    1 poeng
  26. Jeg tror ikke jeg hadde vært mye på overnattingsturer i dag, hvis jeg ikke hadde kjøpt et skikkelig telt fra starten av. Jeg tror heller ikke jeg hadde vært det om jeg ikke etter hvert hadde kjøpt et skikkelig liggeunderlag. Eller oppgradert til en kajakk der det er plass til litt luksus også. Men jeg registrerer at jeg har en del utstyr som heller sjelden er i bruk… I sommer har jeg tatt meg selv i nakken og regelrett solgt både et telt og en hammock, istedenfor å ha dobbelt just in case jeg skulle få bruk for det. Synes jeg har vært veldig flink, for det er sannelig fristende å samle på ting.
    1 poeng
  27. Korssjøen, Røtjønna og Storrøtjønna er vel verdt et forsøk vil jeg tro. Disse kan nås enten fra Røros (lengst å gå) eller fra Narjordet (kortest).
    1 poeng
  28. Narsjøen i Narbuvoll er å anbefale. Stort sett fisk over kiloen hver tur. Robåt kan leies på Åbbårodden. Ikke så langt å gå da det går vei ned til sjøen, men det er veldig bra fiske der. Harr og Ørret.
    1 poeng
  29. Selvfølgelig enig med deg. Jeg går jo kledd forskjellig sommer eller vinter. Og har selvfølgelig masse utstyr som har blitt med gjennom åra. Men stort sett bare en av hver nødvendighet. Og bytter når noe er ødelagt eller utslitt. Ny skalljakke (jeg har forøvrig selv to, en jakt, en ski/fjell) hvert 7-8 år feks. Spiller ikke noe rolle hva det koster da. For vanlige folk. Forbrukskarusellen går for fort. Bruk og kast er både dyrt for folk og uheldig for oss alle.
    1 poeng
  30. Det er litt dette jeg tenker på. Før var jeg faktisk ganske glad i stæsj. Men det har endra seg. Jeg er selvfølgelig blitt sterkere og tøffere ettersom åra har gått. Men jeg er også blitt ganske soft og bekymra. Feks for hvorfor det ikke finnes en eneste fugl på steder som jeg før kunne se haugevis. En sterkere følelse enn gleden ved å kjøpe nytt. Men ettersom jeg er blitt "voksen", og nå tjener en normal middelklasselønn, alt for mye mao., så kan jeg kjøpe stort sett hva jeg vil. Jeg foretrekker så lite som mulig, så lenge det er veldig dyrt. Så bruker jeg det til det er utslitt
    1 poeng
  31. Helt enig. Så få ting som mulig. Kan godt være dyre greier så lenge det er bra. Og så artig å prøve og slite ut utslitelig utstyr. Å dra på tur med så få men likevel nok ting som mulig, og de samme tingene hver gang, gjør faktisk turopplevelsene mine enda bedre.
    1 poeng
  32. Haha jaja. Hadde jeg hatt råd så hadde jeg nok samla på jakker jeg da ? Men hva gjelder utstyr så er jeg knallfornøyd med min brenner og ikke minst gromkjelen, som ser ut som den har detti ned hver eneste fjelltopp her i landet (salveske, metallheller og full galopp). Liggeunderlaget er 20 år og posen 15. Og jeg er like fornøyd med det i dag som da det var nytt, selv om jeg ønsker meg vinterutstyr sånn at jeg kan dra på vinterturer også - men først må jeg finne ut om jeg virkelig liker det. Kjøper ingen ting uten at jeg vet det vil bli brukt. Og jeg er for Finn.no. Så kan jeg heller bruke penger på hipsterøl når jeg ikke er på tur
    1 poeng
  33. Kjempebra artikkel - og flott at kjenninger av oss her på forumet også var med der Slike artikler er viktige og gjør at kanskje fler reflektere over eget forbruk. Jeg gjør det i hvert fall selv. Syns det er en god trend i tiden at man kan selge brukte ting på en lettvindt måte på Finn, qxl, face, her eller whatever egentig. Det er det motsatte av bruk og kast. Mange av de plaggene vi kjøper kunne vært brukt mye lenger, men hvor ofte ser man gamle 7igrader nord jakker fra Bergans i fjellet f.eks.? Det er en grunn til at de lager motedesign og streetwear - nettopp for at folk må kjøpe nytt hvert år. Det er et like stort problem at jakker/bukser - som man tror er tipptopp kvalitet - kanskje også bare er noe møl. (recondressen til Norrøna f.eks.)
    1 poeng
  34. Utstyret er (minst) halve morroa?
    1 poeng
  35. Jeg fikk litt sjokk når jeg begynte å henge her inne på forumet. Følte at utstyrsjaget var noe voldsomt. Hva skal man med en haug brennere? Min er i hvert fall 20 år og funker fint den. Aner ikke merke engang. Men etter at jeg har sett hva som kan kjøpes, så har det frista veldig å shoppe spesielt en del klær. Men jeg trenger jo ikke. Norrøna holder jeg meg unna. Det virker å være mest for de med mye penger som kjøper for engangstur. Men må innrømme at jeg hadde gått amokk med Arc'teryx om en stor pengesum hadde ramla inn ? Mine venner som bor på fjellet vil helst ikke bli sett med ny og fancy garderobe. Slitt og rufsete er bra. Da synes det at man faktisk bruker det. Og jeg er helt enig. De er jo ute hver dag. De går foresten aldri i Norrøna Selv ser jeg daglig alle disse mannfolka i 40-åra som kjøper nytt Norrøna for hver tur og når de tropper opp i skibakken med klær beregnet på K2 og Everest, så synes jeg det ser litt latterlig ut.
    1 poeng
  36. Fin artikkel. Det er et paradoks, ingen tvil om det. Jeg har nok hatt tendenser til å hive meg på karussellen selv, men har blitt mer og mer bevisst på det. Jeg syntes generelt det er bedre å kjøpe få, skikkelige ting som varer i stedet for å kjøpe dr*t som ryker og blir søppel etter få gangers bruk.
    1 poeng
  37. Er jeg turfrelst eller turutstyrfrelst? Litt begge deler, kanskje?
    1 poeng
  38. Hei Unødvendige leteaksjoner fra en litt annen vinkel: Jeg kjenner en godt fjellvant person, som var innen om en DNT hytte og fik sagt, at han ville klyve opp på den lokale topp lenger inne i dalen. Han var vel utrustet med sekk, klær, mat og termos. Godt oppe kom tåka og han klyvet hverken lenger opp eller ned for ikke å gå sig fast. Han ringte (mobildekning!) DNT hytta og sa, at var værfast i tåka og avventet situasjonen - overnattet eventuelt- og hadde varme klær, mat, drikke. Neste morgen tidlig var det klarnet opp og han gikk ned gjennom dalen mot DNT hytta - og det krydde av Røde Kors folk. Han lurte veldig på hva som skjedde og fik svar om de skulle søke etter en som hadde gått sig fast. Han etterspurte navnet - og sa: ja, men det er jo meg! Her er jeg og har hatt en bra natt! Sådan kan det altså også gå! Hilsen Elgen
    1 poeng
  39. Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag
    1 poeng
  40. Kjøpte nettopp en "støydemper" til Primus OmniLite Ti. Støydemperen var Quietstove, modell: 311. Det er ulike modeller til forskjellige multifuel-brennere, se hjemmesiden.. Ble overasket hvor mye lyd den fjerner. På full guffe halveres nesten støyen og på svak varme er det MEGET lav lyd!! Kjøpt hos www.quietstove.com fra USA. Tok kun 5 dager før pakken kom i posten. Seriøs leverandør. Slik tennes brenneren: 1. Fjern flammesprederen (brukes ikke lengre..). 2. Sett støydemperen oppi jett-røret. Pilen må peke mot regulatoren. 3. Fyll på med bensin/tennveske på vanlig måte og start forvarmingen. 4. La flammen dø HELT ut før du tenner på (ellers kommer det gule flammer under støydemperen). 5. Tenn så på, men kun på siden med alle de små hullene. Tenner du på under kommer det gule flammer. Så er det bare å nyte "stillheten" Nb. Metall utvider seg og innvier seg, så regn med at støydemperen vil sitte dønn fast oppi jett-røret, men det er jo bare ett pluss. Ønsker ikke at denne delen skal ligge løst omkring.. (den kan evt. løsnes med tang). I og med at støydemperen nå sitter fast, må man skru av jett-røret for å komme til dysa (se bilder..).
    1 poeng
  41. Jeg har også en Dragonfly som jeg har vurdert å kjøpe en slik til, men jeg har slått det fra meg pga av erfaringen med sotingen når jeg har forvarmet min 111C med bensin. Stemmer at en skal la forvarmingsflammen dø helt ut før en tenner en stillebrenner, ellers kan en få underburn og nedsoting.
    1 poeng
  42. Jeg har brukt MSR Dragonfly med Berniedawg sin demper i to sesonger, og forvarmer kun med bensin på vinteren. Hittil har jeg ikke hatt problemer med det @Kjellis nevner, men må alltid la bensinen brenne helt ut før jeg fyrer opp.
    1 poeng
  43. Og han vasket alltid hendene etter et dobesøk?
    1 poeng
  44. Her kommer oppskrift på müsli for den sunnhetsbevisste. Her er fiber, trege karbohydrater, sunt fett, antioksidanter og energi i massevis. En god start på dagen er ekstra viktig på tur! Jeg spiser dette med 1 dl vann, 2 ss tørrmelk. 100 g store havregryn 100 g hakkede mandler 100 g hakkede valnøtter 50 g linfrø 50 g solsikkekjerner 50 g sesamfrø 50 g kokosmasse ca 100 g tørket frukt (banan er best, jordbær, rosiner, annet kan også brukes) 2 ss kaldpresset olivenolje 2 ss smeltet honning Alt blandes i stor bolle. Bre ut på ren stekeplate eller bakepapir, stek i 15 min på 160 grader. Rør rundt en gang. Avkjøl. Dette holder til minst 6 porsjoner frokost.
    1 poeng
  45. Det er fint for deg og fortsett med sandaler. Men det var nå fjellstøvler jeg var ute etter og ikke sandaler
    1 poeng
  46. Eller vi kan fjerne skilt, sperringer og advarsler, La naturen gå sin gang. Eventuelt et skilt som dette: "This glacier is proud to be affiliated with the Darwin Awards."
    1 poeng
  47. Helt enig med Bjerknez (som jeg forøvrig deler flere interesser med og har sett på ulike forum - blant annet innen foto)... Min konklusjon blir det samme: Man trenger ikke det beste, men dersom man har god råd og lyst, så kjør på! Kjøper du dette utstyret på kredittkort eller lar det gå utover andre viktigere prioriteringer, ja da snakker vi "utstyrshysteri". Jeg kan sikkert kalles en utstyrsfreak i flere av hobbyene jeg har, og mange vil si at utstyret jeg har er overkill til mitt bruk. Men jeg har alltid vært kvalitetsbevisst og kjøper ting jeg har glede av i lang tid, og da gjør det ikke noe om de koster 2 eller 3 ganger de billigere alternativene. Så lenge man har grei økonomi og stor bruksglede av det en kjøper, så syns jeg ikke folk skal henge seg opp i priser etc. Men det at jeg ofte kjøper ordentlig utstyr, betyr ikke at jeg har noe behov for å ha det beste når jeg skal på tur. La meg ta et (dårlig?) eksempel: Til sommerbruk har jeg meget bra utstyr. Til vinterbruk har jeg ingenting. Klokken halv tolv på kvelden i påsken fikk jeg sporadisk lyst til å sove utendørs. For å komplisere det litt så befant jeg meg på hytta som er over tregrensen mens sovepose og alt turutstyret lå hjemme - ca 15 mil unna. Her vil nok mange tro at den stereotypiske utstyrsfreaken ville forkastet idéen i mangel på riktig utstyr. Men for meg handlet det kun om å komme seg ut og det skulle jeg fint klare uten egnet utstyr. Dette er hva jeg fant i hytta: Spade Tynt ullpledd Kubbelys Godt med klær Reinsdyrskinn og tynt "liggeunderlag" beregnet for å sitte på ved bålplassen utenfor hytta. Gikk så ut og gravde meg en trang snøhule, tettet 3/4 av inngangen og sov godt i varmen fra kubbelyset og det tynne ullpleddet. Poenget med denne avsporingen er at selvom man ofte kjøper dyrt utstyr, så behøver ikke det å bety at man er avhengig av bra utstyr for å gå på tur eller sove utendørs. Vi mennesker er flinke til å kategorisere folk eller bli misunnerlig på de som har fin bil, hytte eller den heftigste soveposen lagd av dun fra en kanadisk gullfugl foret på økologisk og tørket fisk. Hvorfor? Hvorfor er vi så opptatt av hva andre har eller ikke har? Jeg mener at folk må få kjøpe akkurat det de vil til den prisen de vil, også trenger ikke folk å bry seg så mye Til slutt vil jeg skrive at utstyrsdiskusjoner på forum er gull verdt når man skal kjøpe nytt utstyr. Da får man brukererfaringer og råd fra andre med samme interesser. En selger i butikken har et begrenset utvalg og rådene du får styres av hvilke produkter han ønsker å selge deg. Det vil alltid være noen som mener at slike utstyrsdiskusjoner fører til utstyrspress, men i et forum som dette hvor det er oppegående voksne mennesker som diskuterer, så bør hver enkelt klare å sette grenser for hva man sløser av penger
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.