Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 27. aug. 2016 i alle områder
-
Troppet opp på Gardermoen der jeg hadde avtalt å møte turfølget mitt og sjekket inn ryggsekken som spesialbagasje og deretter inntok vi frokosten på UpperCrust (dyrt å spise frokost på Gardermoen altså, men det var i det minste så tidlig på morgenen at vi kunne avstå øl før avreise) Mellomlanding i Stockholm, vi fikk ikke handle på taxfree siden vi skulle videre innenlands men skitt au, alt vi eventuelt skulle kjøpe måtte jo uansett bæres inn i fjellet, like greit å slippe. Videre fra Stockholm til Kiruna derifra videre med buss til Nikkaloukta. Nikkaloukta – der veien stopper Nikkaloukta er en liten bygd i Gällivare 6,6 mil øst for Kiruna, i følge Nikkaloukta.com er det 14 bofaste familier på stedet og litt flere på sommerstid. Området har vært samisk boplass i flere tusen år. Det man lever av i dag er turister og reinsdyr, Kalixälven har kilden sin her, og severdighetene består av et kapell, en kunstutstilling og mye fin natur da selvsagt. I Nikkaloukta slutter ganske enkelt veien, så herifra er det bare å ta bena fatt. Vi ankom torsdag ettermiddag, litt vel sent å starte vandringen så vi hadde reservert ei hytte i Nikkaloukta, prøvde en lokal rett (rengrateng) i restauranten, reorganisering av sekken klar for tidlig avgang neste morgen og tok tidlig kveld. Bare å ta bena fatt herifra Laddjujávri Vi hadde ganske tidlig i planleggingen bestemt oss for at vi tar båten over Laddjujávri noe som forkorter turen inn til Tarfala med 7 km, men før vi kom så langt var det 5,6 km å gå. Stien var ren autostrada gjennom bjørkeskogen før vi endte på båtbrygga. Vi var tidlig ute og hadde 20 minutters ventetid før billettsalget startet. Lap Dånalds var lagt ned til fordel for den nye restaurant Enoks, men det var litt tidlig på morgenen så de hadde ikke åpnet dørene riktig enda. Vi hadde en trivelig prat med billettselger/kaptein på båten som skulle frakte oss over Laddjujávri. Vi snakket om norske fjell, utstyr og det er visst ikke bare i Norge man ser mye rart som har tenkt seg opp i fjellet. Han hadde sett litt av hvert som skulle på fjelltur denne kapteinen. På båten oppover Láddjuvággis delta fikk vi for første gang på turen utsikt til Sveriges høyeste topp Kebnekaise. Det skjedde visst ikke så veldig ofte at han møtte på de som skulle på flere dagers tur i området og som _ikke_ hadde tenkt seg opp på Kebnekaise, men det var altså ikke det som stod på programmet for oss denne gangen. Båtturen opp til øvre båtbrygga tar ca 30-40 minutter. Motorveg fra Nikkaloukta til båtbrygga ved Laddjujävri Det var bygget en ny flott restaurant, så Lap Dånalds var ute av drift Innover mot Kebnekaise Kloppeti klopp Det skal svenskene ha, de er flinke til å kloppe stier og det er vel også helt nødvendig når det er såpass mye trafikk som det er opp til Kebnekaise Fjällstation. Stien fra øvre båtbygga (for øvrig ikke noe stort etablissement her, det var ei brygge hvor de hadde satt opp en benk med presenning over hvor man kunne sitte ved dårlig vær) og opp til stidele mellom Kebnekaise Fjällstation og Tarfaladalen var kloppet på så å si hvert eneste fuktige punkt for ikke å snakke om skiltet for hver km med hvor langt det var igjen til båten. Det er ca 7 km fra øvre båtbrygga og opp til stidele hvor vi skulle ta av til Tarfala. Solide klopper i alle fall 6 km igjen, og nå skal vi oppover Opp til Tarfala Så langt har turen gått mer eller mindre bare bortover, Nikkaloukta ligger 453 moh, Kebnekaise Fjällstation 690 moh, Tarfalastugan ligger 1180 moh. Mesteparten av stigningen på de siste kilometerne med andre ord. Vi tok en lunsjpause før vi begynte turen oppover, det viste seg heldigvis å være en grei skuring, det stiger jevnt og trutt ingen større utfordringer annet enn at man begynner å merke at man har gått en stund med sekken på. Vi hadde med oss litt ekstra forsyninger opp til vertinnen vår som var hyttevakt på Tarfalastugan, ikke at det utgjorde noen stor vekt men likevel en kg her og noen gram der merker man fort når det går oppover. Oppe i dalen passerte vi et par svære hengebruer, solide saker men ser litt malplassert sånn midt i en svensk fjelldal men men .. jeg var nå glad for å slippe i bli bløt på bena jeg da. Møtte en liten flokk på 5 rein (slike smådyr som turfølget mitt ikke ser), og noen få sjeler på vei ned fra Tarfala men ellers var nok de fleste folka å møte på stien mellom båten og Kebnekaise Fjällstasjon. Oppover mot Tarfala Solide bruer De siste par km begynte det å bli mye stein og ikke fullt så lett å bevege seg. Vi passerte minnetavla over Valter Schytt grunnlegger av Tarfala forskningsstasjon, selve forskningstasjonen og tok siste biten over til Tarfalastugan (skal innrømme at den siste kilometeren føltes unaturlig lang ) men vi kom da frem til slutt. Målet med turen var å besøke hun som satt som hyttevert på Tarfalastugan, og sambo. Vi ble innlosjert i sikringsstua/hyttevertstua og ikke selve turisthytta. Der ble vi møtt med «luksusmiddag», pasta og kjøttsaus, rødvin og sjokolademousse til dessert. Og sånn fortsatt det egentlig det meste av uka, det meste av Real turmaten ble båret ned igjen kan man vel si … Tarfalastugan er Svenske turistforeningsens høyest beliggende hytte på 1180 moh. Innerst i Tarfaladalen ved bredden av sjøen Tarfalajaure, omgitt av høye topper og isbreer. Nydelig sted, men mye stein! Tok en stund før denne hytta ble noe særlig større i horisonten altså, føltes i alle fall sånn. Panorama tatt rett bak hytta, det er fint i Tarfala Dagen etter ankomst ble det avslapping på hytta, skravling (vi hadde jo litt å ta igjen) og pannekaker. Det regna uansett og beina syntes det var helt greit å ta det med ro en dag. Isbreer og bresjøer Søndagen ble brukt til dagstur i området, Anna og Eric viste oss rundt. Turen gikk ned til forskningsstasjonen, over brua der og opp til bresjøene der ble det et bad for de tøffe (ikke meg med andre ord, iskaldt fjellvann holder ikke badetemperatur for meg). Så spiste vi medbrakt lunsj før vi tok turen opp til Isfallsglaciären, vi holdt oss riktignok på trygg grunn, men denne breen var visstnok et område for brekurs og det foregår jo en omfattende forskningsvirksomhet på den. Vi så riktinok et ordentlig ras et stykke lenger opp på breen et par dager senere så tenker det var like greit å holde seg nær kanten jeg. Fra brekanten var det flott utsikt utover Tarfaladalen og bresjøene nedenfor. Ferdig med å utforske denne breen går turen videre for et par av oss bort til Kebnepakteglaciären for en nærmere titt på denne også og rundt Tarfalajaure ned igjen til hytta. Mye stein på den turen, men utsikten fra innerst i dalen og utover var upåklagelig. Dansen starter kl. 21 på Tarfalastugan, helikopterplattingen må jo tross alt brukes til noe. Tarfala forskningsstasjon Isfallsglaciären Utsikten fra kanten av Isfallsglaciären og utover Tarfaladalen En nærmere titt på Kebnepakteglaciären Helt i enden av Tarfaladalen, man skimter hytta ved enden av vannet Dansen begynner kl. 21.00 Kaskasatjåkka 2071 moh La det bare være sagt med en gang, det blir aldri noen fjellklatrer av meg, har aldri betraktet meg som særlig høyderedd men følelsen av «snubler du nå er det j…. langt ned» har jeg ikke noe sansen for. Takke meg til en vettug sti … Det var 3 av oss som la ut på dagstur til Kaskasatjåkka, 3. høyeste topp i dette område (Syd- og Nordtoppen på Kebnekaise er høyere) og Sveriges 4. høyeste fjell (3. høyeste ligger i Sarek). Turen opp er ganske variert med både stein, snøfelter, isbrè og litt klyving, mer enn skummelt nok for meg. No big deal i følge andre turrapporter jeg har lest. Jaja, opp kom vi. Var litt uheldig med litt tåke på toppen men det lettet litt innimellom så vi fikk litt utsikt. Finfin utsikt over til Nord- og Sydtoppen på Kebnekaise og flere av dalgangene innover Koupervaggi, Kaskasavaggi og Vistasvaggi. Litt mat på toppen, bilder i øst og vest, en snødame på toppen og en stein på varden så gikk turen ned igjen. Syntes ikke det var noe mindre skummelt på veien ned jeg da Man blir fort liten i slike omgivelser, på vei gjennom steinrabbelet opp til Kaskasatjåkka Langt ned! Utsikt til Nord- og Sørtoppen på Kebnekaise, sett fra Kaskasatjåkka. Isbreen nederst er Kebnepakteglaciären Jeg bærer det ikke ned igjen Siste dagen i Tarfala ble en riktig «slappe av dag» Det nærmet seg slutten på oppholdet for vertskapet vårt også, de hadde tilbrakt 3 uker i Tarfala + en uke i fjellet før det. De så vel i grunnen frem til å komme hjem. Det ble rydde og forberede avgang i strålende solskinn, litt tid til å lese og sole seg ble det også. Neste hyttevert ankom og forberedte seg på å ta over, han skulle få saker levert med helikopter så vi ventet litt på det. Alvorlig mye helikoptertrafikk i det fjellet altså, stadig noen som er ute å flyr. Både forskningsstasjonen og turister på Kebnekaise bruker mye helikopter. Altså, forskningsstasjonen får nå være sin sak, men å fly opp til toppen av Kebnekaise, det er juks altså … Siste dans på «plattan» og en fantastisk fullmåne over Tarfaladalen (da savnet jeg et ordentlig kamera). Vi regnet med tidlig avgang ned igjen neste dag og pakket så mye som mulig. Det var noe som skulle spises opp, for vi bærer det ikke ned igjen! (vel, med unntak av en del Real turmat da, den holder seg jo godt) Litt soling i hytteveggen ble det tid til Helikopterleveranse, ikke riktig så vanlig i Norske fjell Flott solnedgang og nesten fullmåne i Tarfaladalen siste kvelden Tilbake til start Turen ned gikk naturlig nok raskere enn turen opp, vi rakk ikke bare siste båten, men et par båter før det. Ble til og med sittende å vente en stund. De 19 kilometerene gikk overraskende greit. Vi skulle sove nok en natt i Nikkaloukta, men det var helt greit å komme ned igjen til en dusj og en bedre middag. Rolig kveld med en bedre middag i restauranten i Nikkaloukta, det ble rein igjen (det var en gjenganger på menyen for å si det slik), deretter tidlig kveld. Dagen etter var det bare å stå opp, pakke lakenposen og komme seg på bussen. Vi slo i hjel noen timer (vi unngikk alt med reinkjøtt i pizzasjappa) i Kiruna før vi fant veien ut til flyplassen og vendte snuten mot gamlelandet. Alt i alt en finfin tur i godt selskap. De har fine fjell i Sverige og! Vi forlater Tarfaladalen i strålende solskinn Tilbake til sivilisasjonen, var greit med en dusj og en bedre middag11 poeng
-
Ikke i dag riktignok, men det var denne uka i alle fall Tur fra Haukeliseter inn til Hellevassbu, 2 dager med ro og hvile der inne og så samme turen tilbake. Finfint på Hardangervidda litt regn på vegen inn og sen ankomst til hytta, en kveld med ordentlig ruskevær og tåke på starten av dagen når vi skulle gå ut igjen, men det klarnet opp etterhvert. Møtte endel reinsjegere .. men det var ingen som hadde sett noe rein. Jaja, fin tur og veldig trivelig hytte Hellevassbu.6 poeng
-
Flott på Krokskogen, har vært på Store og Lille Abortjern. Ikke mygg, men dårlig fiske, selv om jeg var heldig å fikk en boks med mark av en meget vennlig sjel, etter åra funnet 3,5 mark hjemme. Folk er snille? Ble også sjekket for fiskekort av en fra OFA. Positivt at de sjekker, for de gjør en bra jobb. Ble pannekaker siden fisken jeg fikk ikke mettet så mye.5 poeng
-
5 poeng
-
3 poeng
-
Her bør DNT og turistkontor, sammen med sine søsterorganisasjoner rundt om i verden sette seg ned og lage gradering på lik linje med raftingmiljøet. Det er jo ikke verre enn det. Begynn å grader de mest populære rutene, men merk alle med "Ikke gradert/ Not yet graded" inntill gradering foreligger.3 poeng
-
Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex2 poeng
-
Sammen med Bestyrerinnen. Det ble tidlig avtalt med broderen at vi skulle ta en tur inn Lysefjorden til Langavatn, Blåfjellenden til Flørli og så båt ut. Det var bare det at broderen hadde litt problemer med kalenderen – han avlyste. Ok, jeg fikk ta turen alen. Fredagsmorgen satt jeg meg ved pc’en for å bestille billett. Ingen ledige. Alt fullt…. Skuffelse. Det ble en tur på treningsstudio og en omgang med kost og klut hjemme. Ut på ettermiddagen satt jeg meg godt tilbake i stolen – både husarbeid og trening, bra nok. Bestyrerinnen kom hjem fra jobb litt før fire. Hun foreslo en tur til Blåfjellenden. Dette har vi gjort noen ganger. Det er adskillig morsommere å snakke med folk på hytta enn å sitte å sløve foran fjernsynet – en fredagskveld. Pakking for en tur til Blåfjellenden en fredagskveld går kjapt. Dette har vi gjort før. Til og med maten vi pleier å ha med, hadde vi i kjøleskapet. Vi var ute av døra og i bilen før fem. Og unngikk kaoset på Ålgård, og var klar for tur innover heia rundt seks. Yr hadde snakket om sommer og finvær hele uka. Det var ikke nettopp finvær vi fikk. Det småregnet, men temperaturen var bra. Det ble litt regn og litt opphold da vi tuslet over heia. Det var også andre, et par som kom fra Tomannsbu, startet oppover bakkene samtidig med oss. Klokka seks, og vi ville antakelig trenge omtrent tre timer innover. Det ville mørkne ikke mye over ni. Det var med andre ord ikke mye å gå på. Heldigvis var vi ikke helt klar over når det ville bli mørkt, så det tok en stund før vi begynte å kikke på klokka… Bestyrerinnen og jeg holdt et jevnt og greit tempo innover. Ingen lange stopp, og ingen kjappe trinn oppover bakkene – jevnt og sikkert. Det er hyggelig å gå slik. Dette har vi gjort noen ganger, og det er fortsatt like kjekt. Det får, i hvert fall for meg, frem de gode følelsene av samhold. Det blir helst småprat, men det betyr delte opplevelser i naturen. Vi nådde selvsagt ned til hytta i god tid før mørket seg innover heia. Og oppholdet ble som vanlig både hyggelig og kjekt. Vi traff nye folk. Kjekke folk. Det ble en kveld med prat i stedet for å sløve foran fjernsynet. I stolen foran boksen skjer det ikke mye. På heia blir vi kjent med folk, får prate (og fortelle). Det er også helt greit å vaske opp frokostkjørlene sammen med folk som du bare har kjent i timer. Det er også lettere å gjøre rent når jobben deles på flere. Det var fortsatt mørke skyer og lite blå himmel på lørdagsmorgenen. Vi hadde det ikke travelt, og var blant de siste som forlot Blåfjellenden. Det var folk i heia. Vi møtte en del som var på telt tur, og noen på dagstur. De første vi traff som var på dagstur, hadde startet i Hunnedalen og skulle til Eikeskog. En lang dagsetappe – som jeg har gjort et par ganger. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde syntes det var en god ide i dag. Som innover gikk det greit og jevn. En liten stopp hos hyttefolk ned i Hunnedalen, før vi startet hjemover. En tur uten det helt stor været, men det var likevel en kjekk tur. Les hele artikkelen2 poeng
-
Møysaltur og Møysaløl på toppen. Fant noe snø fra toppbreen til å kjøle den litt ned.2 poeng
-
Da er ferien over, første dag på jobb i dag på nesten 4 uker - men jeg nekter å forholde meg til "striskjorte og havrelefse"-floskelen... Tok en liten rekognoseringstur på Damsgårdfjellet og Holefjellet i dag, og på tur oppover førstnevnte ble det litt matauk: Etter en fin tur, ble det derfor en sen men velsmakende middag med en creme fraiche-basert stuing av kantareller, karamellisert løk, div krydder/urter og søtpotetterninger ved siden av biffstrimler - selv om ferien er over, skal jo livet fortsatt nytes2 poeng
-
Sandnes er min favorittkommune der mesteparten av fritiden tilbringes (hesten min bor også der..). Hadde det ikke vært for jobb i stavanger og gangavstand til jobb hadde jeg gjerne flyttet.. Legger som egen tråd. Håper å legge inn flere men fritt frem for andre å fylle på og dele ideer. trodde jeg visste om de fleste turene men fant en ny tur i årets 10 på topp i sandnes. grimslifjellet;1 poeng
-
Hadde ei uke til eigen disposisjon på slutten av sommarferien. Valget falt da på å låne foreldrene mine sin hund, som bur i Vik i Sogn og gå fra Vassbygdi, nederst i Aurlandsdalen og gå opp den, så dreie nordover inn i dei høgtliggande områda i Aurland Statsallmenning og etter kvart gå vestover mot Sognefjorden igjen. Desse fjellviddene mellom Lærdalsdalen i nord, Aurlandsdalen i sør og Sognefjorden i vest verkar å vera lite besøkte, det var ein sterk grunn for å velga nettopp dette området. Hadde også lagt inn ein kviledag, denne planla eg å ha ved Hellenutvatnet, sentralt i fjellområdet. Området har mange gode fiskevatn, men dei ligg høgt til fjells, 1400-1500 m. Dag 1. Med blytung sekk og hund starta eg frå Vassbygdi lit seint på dagen(hadde nettopp hatt ei uke i Jotunheimen, og kom rett fra Tyinområdet). Stien oppover dalen hadde mykje motgåande trafikk i den nederste delen. Var spektakulært å gå oppover dalen, elvane for vokst seg store etter alt regnet den siste tiden og det gjekk til og med ein foss over stien, så blei temmelig blaut etter den opplevelsen, stien var også svært opptrakka, sleip og gjørmete.Her trengs nok rehabliltering, med all den trafikken som er her. Kom omsider opp til Østerbø fjellstova ut på kvelden og bestilte frokost der og teltplass. Godt var det å få tørka sko inne på tørkerommet etter den våte og gjørmete opplevelsen i Aurlandsdalen. 19 km unnagjort i dag, fra 70 moh til 820 moh. Dag 2. Våkna til atskillig lettare ver, spiste frokost og pakka, og la i veg opp mot Langedalen, nord for Østerbø. Litt kronglete i bjørkeskogen, som strakte seg til ca 1070 m her, vidare på god sti i lett terreng. Planen var å gå til Hellenutvatnet, 1410 m., ein distanse på ca 15 km. Kom så opp til stølen Langedalen, 1150 m, her opna terrenget seg opp, og elva Langedøla som passerte hadde stor vannføring. Kom til Austavad, 1295 m, der passerte ein person oss på avstand, hadde ikkje rekna med å sjå folk så langt inne i fjellet. Fortsatte derfra roleg innover mot Hellenutvatnet, dalen vida seg enda meir ut, og bar preg av vidde. Kom omsider opp til leirplass, der openbara seg eit fantastisk utsyn mot Hellenutvatnet og fjerne nutar mot aust. Ikkje lenge etter kom personen som hadde passert meg før på dagen, han hadde tatt inn på Hellenuthytta ikkje langt frå og viste seg å vera ein med lang fartstid i desse fjelli. Han viste seg å vera 81 år gamal, gjekk med lette steg, eg tok han for å vera langt yngre. Imponerande! Hellenuthytta er eigd av Aurland fjellstyre, og er open for alle, her er også ein meterologistasjon som Oslo Lysverker har satt opp. Mannen på 81 skulle fiske i vatnet med garn, så eg hjalp han med det utover dagen. Greitt å vera to når det arbeidet skal gjerast. Hunden sovna ved teltet. Dag 3. Dette var kviledagen. Hadde planlagt ein kort tur oppom Store Ljosegrunnsvatnet for å fiska. Veret var nydeleg, mildt på morgonkvisten, sikkert 8-9 grader. Turen til Ljosegrunnane gjekk i lett terreng, med store utsyn, såg etterkvart den kjende silhuetten av Hurrungane langt vekke i nord. Fekk to fiskar i vatnet, 200- 300 gram. Blei etterkvart varmt, så gjekk tilbake til teltet, vassa litt i vatnet og las litt. Utpå dagen kom eg i prat med mannen som eg traff i går, han var i ferd med å ta inn garna, 49 fisk på 300-500 gram fekk han, imponerande fangst! Fekk og 2 mellomstore fiskar av han som takk for jobben dagen før. Tok ein kveldstur oppom Store Liahovden, 1763 m, ein fjern nut og fantastisk utsiktspunkt i desse fjelli. Brukte 2.5 timar opp og ned fra leirplass. Hadde god fiskemiddag om kvelden. Ga mannen den eine vandrestaven min, då han ikkje hadde det, og han hadde ei tung bør å bera tilbake til bilen på Østerbø. Dag 4. Det var no på tide å setja kursen vestover. Først mot Grånosvatnet, 1446, så over dei store slettene mot Ljosegrunnseggi, 1602 m. Planen var å gå til Flyvotni ved fjellvegen Aurland- Lærdal. Terrenget var stort sett lett, med unntak av ein del mikroterreng pga Fyllittforekomstar i området rundt Bukkaholmvatnet, 1529 m. Frå Norddalshilleren bar det mot Tissedalshøgdi, vardar markerte kor stein var, elles var det ikkje tydelege tråkk her. Kom omsider over den grovura og steinete Tissedalshøgdi, og det bar ned mot lågare lende mellom Austre og Vestre Tissedalsskavlen. Herfrå var det kort ned til Flyvotni, 1265 m der eg etablerte neste leir. Vi tok ein liten kveldstur på fjellvegen til Hornsvatnet. Deilig med eit bad i vatnet var det og, Tissedalshøgdi krever sitt. Dag 5. No gjekk ruta strakt over fjellvidda mot Storebotn. Litt kronglete i starten, er ei åre med Fyllittfjell her, men kom oss omsider til Soleibakkvotni, frå her var det flatt bort til Erterhaughytta(eigd av NVE-Statskraftverkene). Ned mot Kolarsbotnen var det ope terreng, men etterkvart kom vi inn på Anorthosittfjella, som er så vanlege i Indre Sogn, og med dei meir steinete underlag, med dvergbjørker som veks mellom steinane og tuene. Men vi suste nedover mot den nedlagte stølen Kolaren, 920 m, her så vi jammen og elg, og seinare 2 hjortar. Videre derfrå langs skoggrensa ovenfor Nordheimsdalen og til Aurland fjellstyre si hytta i Storebotnen. Ei koseleg og velhalden hytta. Kraftlinja mellom kraftverket Aurland 1 og Fardal ved Sogndal passerer her, så den ødelegger litt omgivelsane rundt hytta. Men hytta vart vel bygd når linja vart bygd på midten av 1970- tallet, så vi kan sei dei er avhengig av kvarandres eksistens:). Vi tok ein flott kveldstur mot den vakre Nordheimsdalen, fantastisk utsikt mot Aurlandsfjorden, all skog her er stort sett furu og jorda er skrinn. Det var også ein robåt ved vatnet ikkje langt fra hytta, så vi tok ein fin rotur på Nedsta Storebotnvatnet. Dag 6. Vakna i 5 tida til skikkeleg høljeregn, å nei tenkte eg. Heldigvis ga det seg fort på morgonkvisten, og sola varma etterkvart. No gjekk vi på utydeleg sti vidare mot eit lite skard vest for Middagsnosi, 1180 m, frå der gjekk det ein steinete anleggsveg ned til Frønningsåsen, vegen var i bruk når kraftlinja blei bygd. No bar i det veg langs gamle skogsvegar i dei store furuskogane på Frønningsåsen. Litt av eit område, og eit område med mykje historie frå Middelalderen og fram til våre dagar. Her var det før i tida stor tømmereksport, og vi fekk adel som busette seg her, fotfolket som budde her blei leiglendingar under Frønningen Gods, og ordninga vart vel ikkje avskaffa før i 1978 meinar eg å ha hørt. Så her inne holdt Middelalderen seg heilt fram til være dagar. Hadde avtala med ferja Hardingen sr. som går i ruta mellom Kaupanger og Gudvangen om å stikke innom Frønningen kai, så fekk ein fin seilas innover Aurlands- og Nærøyfjorden til Gudvangen der vi blei henta. Ein fantastisk tur var avslutta.1 poeng
-
1 poeng
-
Har handlet litt forskjellig der. bl.a skalljakke hos Bergans og ull hos Devold. De produktene jeg har kjøpt var helt like de som er i vanlige butikker. Er ofte rest av en modell som havner der, f.eks farge som butikker har bestilt minst av. At før pris der kan se litt rar ut er vel at de opererer med det som er veil pris fra produsent. Ser man f.eks på Bergans sine sider så oppgir de veil pris på bergans Storen jakke til menn til 4.000,- på årets modell. Ved å sjekke på prisjakt kommer den opp fra 3600,- Så rabatter der ute er på produsentenes veil pris og ikke på konkuransepris butikker i mellom.1 poeng
-
Ja da får du fyre skikkelig, for det er et stykke fra sjøen... Jeg har gjort flere veldig gode kjøp der ute, men ser også plagg med førpriser som jeg har reagert på.1 poeng
-
Tusen takk for svaret @Kjellis . Da kjøper jeg denne på mandag: https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsutstyr/fritidsparafin-regulaer-4-ltr-50253065/?gclid=CNnOvZqD4s4CFcYucgod2aECMg1 poeng
-
Hei, @Blaser. Du kan fyre med fritidsparafin (campingparafin), tennvæske, grønn pumpeparafin. Du kan forsøke med bensin også, men pass på at det ikke er lekasje noe sted. Jeg har også brukt white spirit på min. Det står i tråden at lampeolje er fyfy, men jeg vet om flere som har fyrt med dette og påstår at det går bra med lampeolje hvor det står at den passer til parafinbrennere. Jeg har ikke prøvd. Kjøpte en gang tennvæske som ikke var naftabasert for å bruke på primusen, satte den i garasjen noen dager med noe lav temperatur noen dager. Da jeg hentet den for å fylle på Optimusen oppdaget jeg at det lå seig hvit voks på bunnen av flaska, flaks jeg ikke fylte på tidligere. Jeg har lagt merke til at ved bruk av bensin tørker tanklokkpakningen ut/hardner fortere, ved bruk av parafin virker pakningen å vare mye lengre.1 poeng
-
Det er plass til matlaging i forteltet, men det krever forsiktighet. forteltet på Ringstind SL er på bare 40 cm bredt mens det på Ringstind 2 er på 60 cm. Jeg drar på tur aleine så noen erfaring med flere i teltet har jeg ikke, men bredden ved hode enden på SL er bare 10 cm smalere enn R2 så tror det går med en voksen og et barn. Denne linken går til et par som har erfaring med to i Ringstind SL. https://gryttensturer.wordpress.com/2012/04/11/ringstind-superlight-1-2/1 poeng
-
Legg spm i denne tråden her: - er det ok plass i fortelt til fyring med primus? - står 1-2 personer. Er det plass til 1 vaksen og ein unge under 10?1 poeng
-
Lofoten Superlight Camp 3 er oppgitt til 1.850 g, men dette teltet skal visst også komme i trek og pro utgave. Har ikke funnet noe info om vekt på disse.1 poeng
-
Ja, ikke plass til all verden i forteltet. Jeg tenker at om vi er 4 stk så må en del av bagasjen inn i teltet, men at det går greit å plassere det i fotenden der barna ligger. Har Scarp 1 som enmannstelt og det er vel i prinsipp samme teltet bare mindre. Ser ut som Hogback bare leveres med mesh inner, kunne helst tenkt meg solid som jeg har på Scarp 1.1 poeng
-
Har shangrila 3, som er eit supert telt for to men med lite fortelt. Har brukt det i litt vind (sterk bris) og det fungerar bra. Skal i løpet av hausten ta det opp i høgda med mitt duomid når stormane kjem og sjå korleis det oppførar seg. Skal ta bilete/film og leggja ut her.1 poeng
-
Arctheryx theta sv bib og alpha sv jakke. Svir i lommeboka, men hjelper godt på med 25% rabattkode på fjellsport! Forhåpentligvis godt kledd i mange år fremover nå..1 poeng
-
Har en drøss brennere, så er egentlig bare ute etter en som passer bedre til steking. Ja, jeg syns den så utrolig lik ut. Om denne funker så er det som du sier ett røverkjøp!1 poeng
-
1 poeng
-
Vet ikke hvor høt du er mens synes 2 manns versjon av Keb er vel lav i innvendig høyde. Ville også tatt en titt på Hilleberg Kaitum. 2 mans der er en del bredere og har rette endevegger inne pga fortelt i begge ender. Da sparer du litt vekt også. Evt 3 3 manns hvis du vil ha mye plass.1 poeng
-
Hvis du er mest aleine, men av og til 2, ville jeg sett på ett 2 mannstelt med godt fortelt isteden for ett 3 mannstelt. Jeg og frua klarer oss fint i ett 2mannstelt på tur. Men da bør man også være litt glad i hverandre, for det blir jo litt tett Jeg hadde kikket på ett lettere telt hadde jeg vært deg. For kjøper du dette, kommer du til å kikke etter ett lettere telt om ett par år uansett1 poeng
-
Thomas, Det var en fantastisk uke vi hadde fra Tyin til Finse, hvor det praktisk talt var helt vindstille gjennom Skarvheimen. Mens qwer993 testet ut dette teltet benyttet jeg av mitt Helsport Fjellheimen X-treme 3 (kjøpt feb 2015). Også jeg hadde problemer med at glidelåset frøys av kondens på mitt telt. Det virker som at Helsport har satset på alt for fintannet glidelås på sin X-treme serie. Jeg tok opp dette med Helsport på Camp Villmark denne våren, og de opplyste om at de hadde til hensikt å bytte til grovere type for sessongen 2017. Jeg vurderer sterkt å få bytte ut glidelåset i hovedinngangen med en grovere type. Igjen, takk for turen. Ståle!1 poeng
-
1 poeng
-
Samd. Detter viktige spm kring utviklinga av ei potensielt stor næring i Norge, og eg meinar at ein må ta grep for betre styring, ei styring som ivaretek fleire interesser. Det er også slik at nordmenn utgjer ein auke som turist i Norge også, siste åra har folk blitt flinkare å reise i eige land. Til tross for at me ofte har ein anna forkunnskap mtp tryggleik, ser eg at det nok er på sin plass med noko betre informasjon retta mot nordmenn også, kanskje spesielt med tanke på korleis ein brukar naturen (danning av firfelts-stiar, søppel osv).1 poeng
-
Mitt utgangspunkt er at folk flest - inkludert folk som har råd til å feriere i Norge - presumptivt ikke er dumme (joda, jeg vet at dette ikke er et synspunkt som deles av en del i dette forum). Det betyr at jeg ikke har tro på en forklaringsmodell som i grunnen sier at "ulykker og redningsaksjoner skjer fordi idiotene oppfører seg idiotiske fordi de er idioter!". Men noen oppfører seg jo idiotisk. Ingen tvil om det. Fordi de ikke har forstått farene ved sin opptreden. Hadde de forstått det, tror jeg faktisk at de hadde gjort ting annerledes. Da jeg for noen dager siden gikk over De syv søstre overhørte jeg en småsliten sprek kar si på toppen av søster nr 5: "When norwegians say that a route is 'hard', it is much harder than a 'hard' route back home in Switzerland!". Dette kom altså fra en sprek sveitser. Hvordan formidle hva 'hard' betyr for en nederlender, en araber, en inuit eller en fra midt-vesten i USA? Referanserammene blir så forskjellige at generelle ord mister mening. På et eller annet vis må man gå fra det generelle til det konkrete - hvor god fysisk form bør du være, hvilke klær og fottøy bør du bruke, hvilket vær gjør turen til høyrisiko, hva er sikre tegn på at du bør gi beng i turen og gå på det flotte museet eller den den velrenommerte restauranten i stedet? Det - tror jeg - er utfordringen å få formidlet på et forståelig vis1 poeng
-
Har brukt MSR whisperlite, XGK og Dragonfly. Har brukt XGK mest, og vil nok halde fram med den, og evt supplere med ein med betre justering for tilfeller der eg treng to brennerar. Den bråkar som fy men; så påliteleg det er skummelt, brenn det meste, enkel i konstruksjon og enkel å bli kjent med. Lyden tenar som det finaste verktøy for diagnostisering (om det ein sjeldan gong sku være noko). Har hatt min i nokre år, og det kunne ikkje falle meg inn å gjere noko anna enn å evt suplere. Den vert aldri bytt ut.1 poeng
-
Det er selvsagt mye mer enn en kilo å spare på å pakke lite og lett. Bare egenvekta på den sekken jeg har nå er 1,75kg mindre enn den forrige sekken min. Alle tenker forskjellig vil jeg tro. Personlig er jeg egoist sånn sett. Jeg planlegger ikke for alle mulige ting som kan skje. Og spesielt ikke det som kan skje andre. Og om noen VIRKELIG trenger hjelp har utstyr liten verdi i det store bildet og kan bare legges igjen. Jeg har vært gjennom grunnleggende førstehjelpskurs en del ganger, med det det innbærer av sideleie, luftveier, blødninger, spjelking og lage båre av stokker og klær fra en eller flere av sekkene. I tillegg til NLA's nødhjelp app. Noen ganger er det bedre å komme seg til et sted med dekning og trykke på knappen. Hvis noen virkelig trenger hjelp, mener jeg. Jeg lurer også litt på hvordan man hjelper noen ved å bære en kilo eller to av deres oppakning. Det høres litt ut som en dråpe i havet i denne sammenhengen. Er man fem stk som tar med to kilo hver kan jeg se verdien, men igjen, da må man i verste tilfelle finne fire andre einstøinger på vidda1 poeng
-
Om telt, sovepose, underlag og kjøkken er volumiøse har jeg full forståelse for det Ellers kan det jo hjelpe å droppe "kjekt å ha". Jeg tenker alltid to ganger etter om jeg faktisk pleier å bruke de tingene jeg putter i sekken. Da ryker som regel tarpen, det store kamerastativet +++1 poeng
-
1 poeng
-
Hei. Jeg har ikke noen link eller navn, men i mange/de fleste hundebutikker finner du poser med ganske tynn nylon/cordura, oransje, potesokker. De er med en stk elastisk borrelås til å surre fast med. Brukes mye i trekkhundmiljøet. Pass på å kjøpe riktig størrelse (jeg tok med bikkja første gang for å være sikker), og sett de på ganske stramt men uten og strupe blodtilførslen. De blir sittende på i mange timer på jakthund i tøft terreng. Skal jeg være helt sikker supplerer med en stripe sportstape rundt borrelåsen. Men husk, potesokker er forbruksvare. Noen ganger er de utslitt (hull) etter en dag i terrenget. Potesokker med for eller fancy løsninger holder jeg meg langt unna. Du ser dem i bruk her :1 poeng
-
Eller vi kan fjerne skilt, sperringer og advarsler, La naturen gå sin gang. Eventuelt et skilt som dette: "This glacier is proud to be affiliated with the Darwin Awards."1 poeng
-
Siden modifisering så har jeg fått testet teltet på diverse turer og må si det ble mye bedre. Det å løfte opp ytterduken i hodeenden har helt klart løst problemet med sammenklistring og det har også resultert i langt mindre kondens generelt på innerduken, antagelig fordi det har økt luftgjennomstrømmingen mye bedre der. De ekstra pluggfestene har også gjort teltet langt mere fleksibelt med tanke på og få det til å blir stramt på diverse ulendt terreng, samtidig som det blir betraktlig bedre plass i "forteltet" om man kan kalle det noe sånt Må si jeg har blitt utrolig glad i dette lette og gode teltet. Det er kjapt og sette opp og det tar utrlogi liten plass i sekken. For tre sesongers bruk betyr det at jeg totalt sett har rett i overkant av ca 2kg for bo og sove delen1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00