Vinnerliste

Det er kanskje noen som har stusset på at jeg noe kryptisk har skrevet om "hva nå friluftsliv". Og i en periode nå har faktisk hele livet mitt blitt satt på vent. Men i går var jeg til CT undersøkelse og i dag ringte legen min og fortalte at "det som var der inne" var ikke kreft. For en herlig følelse. Og dermed er jeg i gang igjen. Forberede neste år på Hardangervidda. For jeg har en jobb å gjøre med det innerste Sletteidvatnet. Måle høyden over havet og slå fast en gang for alle at den er 1307 og ikke 1306 som det står på kartene. Tur inn: Synken - og den strake og litt kjedelige veien inn til Vesle Reksjåen. Derfra opp stigningen til Stetteidvatnene. "Ett eller annet sted", må bare finne dyregraven først, kommer jeg til å legge et matdepot. (Holder på med å konstruere en sammenleggbar blikkbokssak) Deretter, med hastige skritt, retning 1307. Men først innom mitt hemmelige vedlager (gamle paller fra kalking) som jeg har hatt siden 2006. Veden er litt fuktig, men etter en omgang på "Jotuns tin can multifulel stove MK II", som nå er det offisielle navnet på blikkboksovnen er den god som gull. Returen går via matdepotet og opp på Vikfjellet, til Melrakktjønn, Viketjønn og Holken før jeg ender opp ved Synken.

Møysaltur og Møysaløl på toppen. Fant noe snø fra toppbreen til å kjøle den litt ned.

Helgatur til Vikahornet ved Dyrkorn, Sunnmøre. Flott tur som startet med tett tåke fredagen, lørdag og søndag strålende ☀️☀️☀️

Da er ferien over, første dag på jobb i dag på nesten 4 uker - men jeg nekter å forholde meg til "striskjorte og havrelefse"-floskelen... Tok en liten rekognoseringstur på Damsgårdfjellet og Holefjellet i dag, og på tur oppover førstnevnte ble det litt matauk: Etter en fin tur, ble det derfor en sen men velsmakende middag med en creme fraiche-basert stuing av kantareller, karamellisert løk, div krydder/urter og søtpotetterninger ved siden av biffstrimler - selv om ferien er over, skal jo livet fortsatt nytes

Endelig mot Blåfjellenden igjen. Da var det endelig tid for en tur til Blåfjellenden igjen. Det er svært sjeldent at jeg ikke er på hytta i løpet av nesten 3 uker. På vinteren, ja, men på sommerføre… Jeg pleier å ta en tur innover ca. en gang i uka. Og nå var det på tide… Jeg planla egentlig å ligge over fra tirsdag til onsdag, men det slo meg plutselig at jeg like godt kunne slå to fluer i en smekk – både besøke Blåfjellenden og ta en «lang»tur. En tur på mer en to – tre timer. Frem og tilbake til Blåfjellenden tar mer enn 4 timer og da regner jeg ikke pausen inne på hytta. Grunn til at jeg kunne tenke meg en lengre tur, var selvsagt været. Yr vartet opp med sol og sommer – temperatur på opp mot 20 grader og nesten ikke vind. Kortbuksevær med andre ord. På Høgaleitet i Hunnedalen var det 13 grader, og litt vind. Det tok likevel ikke lang tid før svetten rant i bakkene oppover. Sola hold seg bak skyene en god stund, men etter hvert ble det klart. Og da kom varmen. Ved Tangane sto det sauer. Det så ut som om de egentlig helst ville være ferdig med heia for i år. Og ville hjem. På returen var alle sauene forsvunnet. De hadde antakelig ombestemt seg. Innover mot Blåfjellenden gikk det greit. Det var gode forhold, men det må ha regnet godt tidligere. Det var en god del sorpe, og jeg ble for skitten oppover leggene. Nå var jeg litt spent på hvordan jeg ville takle en tur frem og tilbake. Tidligere var dette bare barnemat, tror jeg. I alle fall, så ble det en god del turer fram og tilbake på dagen. I pensjonisttilværelsen, har det blitt mer overnattingsturer. Innover gikk det greit. I det jeg startet, kunne jeg se en skoleklasse gå av bussen. De skulle høyst sannsynlig samme vei som meg, mot Blåfjellenden. Jeg lurte litt på når jeg ville treffe denne gjengen igjen. Jeg var temmelig sikker på at jeg ikke ville se snurten av ungdommene før i det minste etter bakken opp fra hytta. Litt avhengig av hvor lang pause jeg tok. Det er litt artig å kunne konstatere at jeg møtte de omtrent der jeg forutså. Pausen på hytta ble litt lengre enn vanlig, det var en del småting som måtte gjøres. Det var kjekt å være tilbake på Blåfjellenden, og jeg hadde det ikke travelt. Det var to jenter på hytta, de tok en overnatting ekstra på grunn av en liten skade. Det var tørrer på veien hjem enn inn, likevel gikk det ikke noe særlig fortere. Og hvorfor skulle det gå fort en slik dag. Sol og sommer i slutten av august må bare nytes. Les hele artikkelen

Fra "Diamond beach" på Island i forrige uke.

Jeg har vært elendig til å legge ut turrapporter men begynner å bli så gammel at jeg kanskje må skrive noe ned for å huske hva jeg har drevet med. Så her er turrapport nr.1 på Fjellforum. Det er litt mange ord, sleivete språk og til tider nesten litt useriøst, så dere får lese på eget ansvar. Jeg skulle en uke på tur i juli men hadde overhodet ikke rukket å forberede meg. Tenkte både på Finse-Haukeliseter og Rondane på langs, men dårlige værmeldinger og mangel på forberedelse gjorde at jeg dreiet over på andre alternativer. På en tur Romeriksåsen på langs for et par år siden hadde jeg lagt merke til skilting med Rondanestien og Jotunheimstien. Jeg hadde jo ikke tid til å gjennomføre hele, men tenkte at jeg kunne ta en etappe i hvert fall. Det var meldt knallvær på Østlandet også, så da var det greit å gå ut av døra og starte på Grønland. Hvorfor det ble Rondanestien og ikke Jotunheimstien aner jeg ikke, men de holdt jo følge til Råbjørnhytta nord i Romeriksåsen uansett. Dag 1, søndag Hadde fremdeles ikke forberedt meg noe særlig og klarte ikke å finne noe godt overnattingsalternativ natt 1 så jeg tok Grønland-Hammern som en dagstur. Det var bare å brøyte seg forbi pusherne på Vaterland og komme i gang. Det ble mye slalom mellom Pokemonjegere og de vanlige søndagsgjengerne, men det var fint vær og fint langs Akerselva. Alt gikk ganske bra helt til jeg kom til Bentsebrua. Underveis sjekket jeg GPS-sporet jeg hadde lastet ned fra ut.no. Ved Bentsebrua så det ut som sporet gikk på høyre side av elva og ikke på andre siden der turveien gikk. Tenkte kanskje det gikk en sti langs elva på høyre side. Var litt lei av Pokemon uansett så jeg gikk inn i en bakgård i Bentsebrugata for å sjekke. Og sannelig, der var det noe som hadde tråkket ned mot elva. Jeg fulgte stien i ca.50 meter før den endte i en blokk som stod helt ned til elva. Ikke mulig å komme forbi. Det var en ekstremt bratt skrent opp langs huset, men snu kom ikke på tale. Jeg krabbet opp bakken og oppdaget gjerdet med piggtråd på toppen. Det satt fremdeles langt inne å snu så jeg vurderte nærmeste tre. Der var det jammen meg en gren som lå oppå gjerdet. Hvis jeg bare fikk tak i den så kunne jeg svinge meg over. Etter litt kaving fikk jeg tak i grena og slang ett bein opp gjerdet. Det var da jeg så rett inn vinduet på et karnapp i 3. etasje hvor det satt en mann og leste bok. Uten å hilse klarte jeg å komme over gjerdet og videre inn i neste bakgård. Det er ikke første gang jeg har rotet meg opp i problemer på noe som burde ha vært "a walk in the park" -- bokstavelig talt. Men nå er jeg godt over 50, så jeg burde skjerpe meg... Etter å ha fått rotet meg over brua ved Bjølsen valsemølle fortsatte turen ganske udramatisk til Hammern. Ca. 14km Dag 2, mandag Endelig pakket sekk og bare vente en knapp time på bussen i Nydalen var jeg klar for start fra Hammern, litt sent riktignok. Jeg hadde en rest av en forkjølelse i kroppen og var ganske slapp. Det gikk veldig tungt, og ved Øyungen tok jeg en avgjørelse jeg på forhånd hadde bestemt meg for aldri å ta; slå leir ved Øyungen. Ungeskrik og partyungdom gjorde at villmarksfølelsen var et stykke unna. Ørepropper to the rescue. Sørgelige 9km. Fint i Maridalen også: Btw: kan flette litt inn om utstyr her. Har en slags halvveis lettpakkingstilnærming med noen utskeielser. Osprey Exos 58 sekk, Terra Nova Laser telt, Cumulus Quilt 150, Exped Synmat UL. Skumunderlag har jeg testet i fleng, men jeg har alltid savnet min gamle Bamse (liggeunderlaget altså). Så nå er Bamse alltid med på tur igjen. Startet på ca.12-13kg (med mat og 2l vann. Source 2l drikkeblære, svetter sinnsykt og kunne godt hatt slangen intravenøst. For koking baserte jeg meg på BushBuddy i en passende Primuskjele, men hadde en skvett gass med en Crux Lite i backup (noen som er unødvendig egentlig). Baserte frokost på en musli-/havregryn-/rosiner-/sukker- og tørrmelkblanding som jeg hadde varmt vann i. Lunsj var Snickers oa/rett i koppen og nudler. Middag var uoppfinnsomt nok; Real. Ahlgrens Bilar som trøst. Valgte Crispi Skarven som fottøy selv om jeg bruker mye lave hikingsko til vanlig. Men erfaring med litt fuktighet i Nordmarka og Romeriksåsen fra før gjorde at jeg ville prøve å holde meg tørr på bena. Gikk i shorts hele tiden, med den følge at leggene mine så ut som to sånne vertikale spyd med tyrkisk kebab etter turen. Dag 3, tirsdag Formen var mye bedre og jeg la i vei. Jeg hadde ikke gått mer en 10 min før jeg traff en kar i skjørt som gikk og kikket rundt på bakken. Jeg spurte om han var skotsk, men han var amerikansk og likte å gå i skjørt på tur. Han lette etter sopp. Om det var dette som forstyrret meg vet jeg ikke, men jeg oppdaget i hvert fall at jeg hadde kommet på avveie ift GPS-sporet. Snu kom ikke på tale, så jeg fant en sti på GPS-en (Garmin Montana 600 m/Topo Premium (fint skal det være)) som skulle ta meg tilbake on track. Problemet var at stien kun fantes på GPS-en og ikke i Nordmarka. Snu kom fremdeles ikke på tale så jeg gikk videre. Stien jeg gikk kom innom Liggern Gård. Der var det jammen meg skiltet til Rondanestien. Neste holdeplass var Tømte. Der hadde de satt opp en stor håndpumpe som ga meg masse kaldt godt brønnvann. Deilig i varmen. Det gikk grusvei fra Tømte, men etter noen får hundre meter var det skiltet Rondanestien på sti. GPS-sporet fulgte grusveien. Min filosofi (vel, filosofi og filosofi...) var å bruke sti mest mulig så jeg brøt med ut.no og tok stien. Fin sti, selv om svært få noen gang hadde brukt den. Stoppet for lunsj når det begynte å småregne (eneste regnet på turen). Utsikt over Ørfiske. Ble bitt i leggen av en maur. Havnet etter hvert i Karlshaugen naturreservat (under, ikke det beste bildet, men det gir et inntrykk). Aldri vært der før, flott sted. Litt fjellfølelse og modne multer langs stien, mange, nam-nam. Hadde nok ikke vært mye folk her heller i det siste. Etter dette kom jeg ned på grusvei som endte ved Hakadal Verk, men jeg gikk 2km motsatt vei for å campe ved Langvann. Noe fredeligere enn Øyungen… Ca. 13km (ikke så veldig langt, men jeg var på tur og ikke på ultraløp). Camp Langvann: Dag 4, onsdag Kjedelig grusvei ned mot Hakadal Verk. Ingen butikker eller kiosker i umiddelbar nærhet. Gadd ikke å gå kilometern til selve Hakadal Verk for å sjekke heller. Over riksvei 4 og langs asfaltvei i en knapp km. Når man vet at man skal rett opp åsen som troner ovenfor så trenger man vann. Jeg begynte å bli tom så jeg håpet på forsyninger snart. Og ulikt meg var jeg heldig med plassering av et tjern med godt vann på toppen. Jeg synes det er fint i Romeriksåsen og koste meg frem til Storøyungen (håpet det var større unger der enn ved Øyungen..., uff, dårlig spøk, beklager). Ble stukket i leggen av en veps mens jeg gikk, hva hadde jeg gjort den…). Spiste lunsj og ble jammen meg bitt av en maur i leggen igjen, hvor mange ganger skjer det liksom. Fant en utrolig fin leirplass, men klokka var bare kvart over tre. Plassen var så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå videre. Svaberg ut i vannet, flat plass i skyggen til teltet, vestvendt, fjordgløtt og hele greiene. Jeg så en hytte på andre siden, men tenkte pytt, pytt. Så la en robåt ut med tre gamle damer som rodde rundt utenfor leirplassen og skravlet som det var siste mulighet (det var det kanskje også om man skulle dømme etter alderen). Jeg gikk videre. Et stykke videre kom jeg til en nesten like fin leirplass. Nå var saken avgjort. Så la en robåt ut fra en hytte på en øy rett ovenfor leirplassen. Det var en far med en sønn på 4-5 år i sin mest spørrelystne alder. Han spurte og grov om alt, og faren svarte tålmodig mens han rodde. Jeg gikk videre langs vannet. Stien tetnet til, det var vestvendt, varmt og fuktig. Kleggen kom frem. Surringen fra kleggen ble bare avbrutt av spørsmålene fra gutten i båten som rodde parallelt med land der hvor jeg gikk. Svetten rant raskere enn guttens spørsmål, mens spindelvev klistret seg til ansiktet. Pussig nok lurte jeg ikke på hvorfor jeg drev med dette her. Jeg kom ut av krattet og mot Øyungshytta. Her var det skiltet med Rondanestien mot hytta. GPS-sporet fulgte veien en km eller så videre før den tok av inn i skogen. Av en eller annen grunn fulgte jeg GPS-sporet og kom til stedet hvor det tok av. Det av en rødmerket løype som så veldig våt ut. Jeg ga opp for dagen og fikk rotet meg ned til vannet igjen. Fant faktisk en flott plass å slå leir. Fikk til og med badet. Ca. 16km Camp Storøyungen: Dag 5, torsdag Flott morgen. Gikk tilbake til Øyunghytta og fulgte skiltingen. Som dere har skjønt nå må man ta andres GPS-spor med en klype ett eller annet. Herfra fulgte to lange fine strekk på sti via Bjertnessjøen til Råbjørnhytta. Fin tur. Jeg hadde ønsket meg matlager på Råbjørnhytta, men regnet med at det var et longshot. Det var det. Det var en stor familie på hytta. Hadde det ikke vært det hadde jeg vurdert å telte på området. Jeg så på kartet at det sannsynligvis ikke var håp om fine leirplasser videre mot Nannestad. Det var det ikke. Det var to tjern noen km videre, men det var myrete. Kroktjern lå ved stien, men var håpløst. Bergstjernet lå rundt 300m fra stien og var større. Jeg tenkte at det sikker var mulig å finne ett sted å slå opp teltet og få vasket seg litt. Det var hengemyr rundt hele tjernet og umulig å komme til vannkanten. Jeg så en enkelt furu på et flatt område hvor det var flatt og relativt tørt. Det var et utilgjengelig og ikke spesielt fint sted. Men ikke mer øde enn at det var fyrt bål der jeg ville ha teltet. Med tilhørende tom ølboks og rester av sløyet og flådd Abbor. Men jeg fikk slått opp telt og sovet. Jeg kunne likegodt ha slått leir ved Drittjern som ikke lå så langt unna. Ca.13km Dag 6, fredag Kavet meg tilbake til stien og fortsatte mot Nannestad. Denne delen av Romeriksåsen er jeg ikke så begeistret for, men det er noen typiske kulturminner i form av gamle seterplasser og bygninger. Men hvor de fikk vann fra lurer jeg på. Fra Råbjørnhytta og til Nannestad er det nesten ikke vann å finne. Det er noe avrenning fra myrer som sildrer et par-tre steder, men det var ikke veldig fristende. Jeg drakk allikevel og det gikk greit, men anbefaler å ta med godt med vann fra Råbjørn. Jeg hadde for så vidt tiden til søndag, men jeg var tom for alt av mat og snacks. Jeg kunne ha funnet butikker i Nannestad, men det var et stykke å gå på vei etter dette så det ut som. Jeg bestemte meg for å avslutte for nå og fortsette senere. Jeg ringte min datter og gråt til hun sa seg villig til å ta bilen og komme hente meg. Ca.10km Noen mener Rondanestien er kjedelig, i hvert fall denne strekningen. Jeg kom innom mange fine områder og koste meg. Jeg hadde knallvær og det hjelper selvfølgelig en hel del. I løpet av de dagene jeg gikk i marka møtte jeg absolutt ingen (bortsett fra "skotten") på stiene. Merkingen var så som så:

Navn: Ulykke og redning i høyfjellet Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-08-24 Innsendt av: UTE avdelingen Etter to flotte ferieuker i fjellet fikk turen vår en dramatisk slutt. Vi kom fra Mellomvasshytte + teltovernattinger i Aurlandsfjella/Nordfjella, og gikk siste etappe mot bilen. Kaja datt i steinura og skadet albuen i tillegg til at hun ble rimelig forslått. Det var dekning, så vi kunne bruke 113-appen. Hadde ikke det vært mulig ville vi utløst SPOT senderen vår. Her får du se hvordan vi takler skaden, og blir hentet av luftambulansen. Godt å ha med riktig utstyr i fjellet når uhellet er ute. Takk til Norsk Luftambulanse, Førde. Ulykke og redning i høyfjellet

Høres ut som du beskriver Helsport Reinsfjell (SL). Dekker alle kravene dine

For noen kule og tøffe damer dere er. Kudos Kjett at det gikk galt, men det der takla dere bra. God bedring til albuen.

Får du ordna deg med en kano så har du et veldig fint utgangspunkt for fine padleturer rett utfra Ivarsbu og utpå Store Stølevann. Fine fiskevann rett nedenfor Ivarsbu som fks Svarttjern og går du opp stien rett opp på Stølefjell fra Ivarsbu har du flott utsikt på toppen etter kort tid Flott etablert bålplass utenfor hytta og rett ved vannet.

En svær isklump på svart sand. Under eksponert med 2,5 stop for å få frem detaljene i isen og for å fjerne detaljene i underlaget.

Da var ferien slutt for i år:) Kan se tilbake på 13 dager i fjellet. 10 dager langs rondanestien, 180km ca. Med variabelt, men ikke håpløst vær. Fin gå temperatur var det grunn. Bedre vær enn i fjor er vel grei oppsummering. Gikk i utgangspunktet alene, men lå alene bare på ei av seks selvbetjente hytter:) Bra med folk i rondane selvsagt.

Fin tur med familie til Tyskenghatten i dag, greit å være yngstemann med god margin av og til... Her er det kaffeslabberas på toppen med min mor, onkel og tante - de er alle pensjonister i "reservedelsalderen", men slo meget godt følge til topps (538 moh) likevel : Vi skilte lag da vi skulle gå ned, jeg ønsket å se om det var mulig å finne litt multer som ikke var blitt overmoden ennå ("kvitmolt" som det heter med forakt i stemmen på trøndersk), og valgte derfor en atskillig lengre trasé på turen ned. Jeg ble da litt belønnet for "strevet": På turen forbi det stille vatnet så jeg flere ørreter svømme over svaberg under vann - vurderte å fiske litt, men bare synet av fisken var faktisk tilfredsstillende (og så hadde jeg prøvd stangen litt i tre vann på tur oppover til toppen). Fortsatte videre nedover, og kom etter hvert til en foss der vi badet flere ganger for rundt 35 år siden. Vurderte å ta et bad med fossedusj av ren og skjær nostalgi, men temperaturen (som tross strålende sol ikke var allverden) gjorde at det bare ble litt ustabil vassing med barføtter - godt det også : En sommerferietur av det fine slaget

Ta en titt på Jannu også, bare en inngang men relativt lett til kuppeltelt å være.

Det tok ikke lang tid før forslagene kom inn Skal se litt nærmere på de. Superlight varianter blir uaktuelt da de er litt mer skjør. Ja, det er kuppeltelt jeg er ute etter i utgangspunktet i og med jeg har en formening at de står roligere enn tunneltelt i vind? og at det er mindre sjanse for stangbrudd da stengene krysser hverandre? Si gjerne ifra om tankegangen min er helt på jordet, er ikke så dreven på det her men etter hva jeg har sett og lest er det slik jeg har forstått det.

Takk for deling av video! Fikk vise den til ungene også - forklare hvorfor jeg drasser på Spot'en

Husk at du eventuelt må booke plass på Goliaten, det gjør du på sidene til DNT Drammen. Hytta har en litt annerledes utforming enn de fleste og er en attraksjon i seg selv, soverommene er opp en liten vindeltrapp fra stua. Spanderer du noen minutter på å se Muppet show før turen, kan dere leke de to gamle gubbene på balkongen fra toppen av trappa http://www.ut.no/tur/2.6156/ Turen opp Dronningslepet til Tverråsen kan også være et alternativ. Det står veldig bratt i beskrivelsen, men det er selvsagt subjektivt, det er mest fordi mye av underlaget er jord at tauet er der. Kommer dere opp stålleideren osv. i Kjøsterudjuvet burde ikke Dronningslepet være værre.

Har dere med kano er det jo bare å padle lille vannet helt opp til Ivarsbu og bære kanoen de 100m over til store vannet

Tøffe gamle damer på tur ? Morsom, om enn litt dramatisk, snutt: Så bra at alt gikk bra, hurra for luftambulansen!

Det er nok forskjell på de forskjellige seriene til Mammut. Jeg har både Mammut Sphere UL spring og Sphere UL winter, og ingen av dem lekker dun eller har problemer med glidelåsen. Min eldre Nanok sovepose legger derimot mye mer dun, sikkert en 20-30 fjon per natt.

Hva med Kjøsterudjuvet på nordsiden av Drammen - og overnatting på f.eks. ubetjent hytte i Finnemarka. Ifølge Ut er det en som heter Goliaten som ikke ligger så langt nord for juvet. Jeg har ikke gått juvet selv, men det frister. Skulle tro det er spennende om været holder.

Skrimfjella ved Konsgberg. Ivarsbu http://www.ut.no/hytte/3.1750/ Kjøre nesten helt frem. 10-30 minutter å gå fra parkering (drøy 1500 meter). Grus/ traktorvei inn med stupbratt fjellvegg på ene siden og Vesle Stølevann på den andre. Ved Ivarsbu ligger det et stort vann (Store Stølevann) som er demmet opp rett ved hytta (Støledammen), men det er ikke noe lyd fra noen foss. Det går masse stier innover i fjellet i flere retninger for korte og lange turer. Det er to hytter på tunet, men tror den ene er speiderhytte eller noe sånt - altså ikke åpen. Ivarsbu har bare to soverom i hovedhuset, men stor peisestue og hundeavdeling med flere soverom. OBS! I en oppdatering på ut.no fra den 13.01.2016 står det "Normalt sett tar turen inn til Ivarsbu fra parkeringsplassen kun ti minutter. Den normale ruta er imidlertid stengt grunnet rasfare, og alternativ rute på andre siden av vannet tar noe lengre tid." - men ruta de har tegnet inn på kartet er den jeg prater om, så jeg er usikker på om det er rasfare fortsatt (regner med stedet var langs traktorveien, du ser selv på kartet at terrenget er bratt rett ovenfor veien).

Ikke overnatting ute? Altså IKKE telt... Da må det jo bli en åpen bu, eller hytte. Insekter er det vel ikke mye av, uansett hvor du ferdes nå. Hva med padling? Hytta ved børtervann (Om du er medlem av DNT) http://www.ut.no/hytte/3.2042/ er jo ett flott mål. Dorge og fiske fra kanoen og inn. Ikke langt å gå heller, detaljer kan jeg hjelpe deg med om du er interessert, men ett lite stykke med idyllisk padling blir det...

Så nettopp youtube videoen fra hendelsen, den armen så ikke god ut! Håper alt går bra med Kaja

hei trøst dere! Svensk T-sprit smaker mye verre en norsk rødsprit! Dansk denaturert er best. Hilsen Elgen

Klag, ingen nåde der - altfor mye lekkasje! Du burde få en ny en, men prøv å få en pose med dun som ikke kommer fra fugl som er plukka levende ?

Helt korrekt! Bra observert

Syns de så både morsomme og ålreit ut, innovativt og moderne. Lov å prøve no nytt

Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag

Så ble man til slutt ferdig med nok en dag på vidda og Massiv, hvor man startet å gå i tåke fra Stigstu til å ende opp med en flott kveldssol ved Finnsbergvatnet: (Massiv) Dag 6: Stigstu - Finnsbergvatnet

En rask løpetur opp Løvstakken i går bydde på veldig fin utsikt, med typisk bergensvær

Ferieavrundingsdag - i morgen bærer det fra Trøndelag til Bergen og jobb igjen... Tok en tur til hytta og gikk over den før høsten, og fikk satt treprammen i naustet etter å ha spandert på trekvart liter "amerikansk terpentin" på den. Fjelltrimkortet mitt hadde bare 8 klipp (for å få et krus kreves det 10 av de 14 toppene), og siden det er familietradisjon for en ribbefettbrenner-tur i mellomjulen, trengte jeg bare ett klipp til før sommerferietrimmen var i havn. Det ble en kjapp tur til Rotvikfjellet, med veldig medgjørlige værguder enda en gang - over meg var sol og blå himmel, rundt meg var det skyer og byger: Flott tur

. Bytt side, hva hadde du ønsket hvis du var redningssentralen? Godt sagt! Akkurat dette er bærebjelken i det firmaet jeg arbeidet. Ledelsen ønsket seg en type orientering, en orientering. Og på grunnlag av de rapporter, fra laveste nivå og oppover, som kom inn kunne de utarbeide et situasjonsbilde og iverksette tiltak. For å hindre at en melding skulle gå gikk muntlig fra ledd til led (en fjær blir fort til en hel hønsegård) var det utarbeideten mal forhva en melding skulle inneholde: Til - Fra - Hva har skjedd/hva skjer/retninger/personell - Dato - Underskrift. (Her mangler visst et par punkter) Men det går på pris. på den tid da jeg startet mitt friluftsliv fantest det kun ett hjelpemiddel for en nødsituasjon: Nødraketten. Det er ikke så mnge år siden jeg klarte å legge vekk oppskytningspennen og de 9 røde blussene. Derfor på slutten av 90 tallet eller begynnelsen på 200 tallet gjorde jeg store øyne da en ekspeditør presenterte en SPOT for meg. SPOTens, OK meldingene ble til stor glede for både meg og min kone. Og siden har SPOTen aldri viket fra min side. I tur buksa: "i høyre sidelomme" Meget ubekvem når jeg skulle legge meg ned på siden. Men der forble den. Alltid. For en jakke kunne jeg ta av meg, men buksene holdt jeg som regel på. Men en ting var OK meldingene, noe ganske annet var en nødmelding. Og problemet var at meldingene gikk som kringkasting: Kun en vei. I 2006 oppstod en situasjon hvor jeg opplagt burde ha utløst HELP knappen og sendt meldingen til min kone og sønn: "En ikke livstruende situasjon har oppstått. Kan ikke gå, Kontakt politiet 08880/112". Men en ting var å kunne gjøre det, noe helt annet var det å gjøre det og skake opp hjemmefronten. Derfor satte jeg alle kluter inn og klarte å få mobilkontakt* med politiet, og ble hentet med helikopter (*den dårligste kontakt jeg noen gang har hatt. Kunne omtrent ikke blunke uten av kontakten ble brutt.) . --------------------------- Og i år - 10 år siden sist noe gikk galt var jeg igjen i en vanskelig situasjon, en muskelstrekk, en bagatell, gjorde at en meget smertefull fremdrift varierte mellom 20 - 50 meter per minutt, og veien tilbke var av heller dårlig standard, og grusom lang. Og der gikk jeg og grein, hvert fall hikstet noen ganger av smerte. Igjen hadde jeg SpOTen klar, men igjen var det enveiskommunikasjonen som gjorde at jeg ikke utløste den. Til slutt klarte jeg å oppnå mobilkontakt med både politi og min kone, slik at de var klar over situasjonen, om jeg løste ut Helpmeldingen. --------------------------------- Veien videre?? Akkurat nå, i skrivende stund er veien videre en meget uklar vei, men siden friluftsliv er en så stor del av livet mitt klarer jeg ikke å legge det vekk, selv om diagnosen jeg vil få på torsdag, brått kan sette en stopper for det hele. En tumor i magen. God eller ondartet, det er spørsmålet jeg må leve med akkurat nå. Men, som den optimisten jeg er, samtidig som alderen begynner å tynge, antar jeg at når våren kommer stiller jeg med en Inreach på samme ubekvemme sted - i buksas høyre sidelomme - "the same procedure as every year, James".

Hvis ikke Hjelmerud har flere minipumper på lager, så pleier det ganske ofte å dukke opp slike på Ebay fra USA og Canada. Prisen pleier å ligge på rundt 250-300 nok + frakt om jeg husker riktig. Edit- Husk på at man ikke bare trenger pumpen, men også tanklokket som passer til pumpen. Vanligvis selges disse samlet.

De 3 siste dagene gikk til Jotunheimen. 50km ca. Første dagen gikk jeg inn til memurubu. Så ble det surtningssue dagen etter. Brukte vel 6t50min opp og 3t 10min ned. Siste dagen gikk jeg til rasletinden. Merka de 24km og 1400 høydemeter fra dagen før kan man si.. 16km og 800høydemetre ble allikevel ikke så lange hefta, 5t30min ca. Hadde helt konge vær begge dagene. På surtningssue var det 23 varmegrader og vindstille, ubetydelige skyer. På rasletinden var det 30grader vindstille. Så ikke en sky!. Så lett rondane, muen og rendalsølen med naboer:)

Tok med to kompiser opp til Trollheimen's høyeste fjell, Store Trolla (1850m) på onsdag da yr meldte 28c nede i Sunndalsøra. Knallbra tur, Store Trolla skuffer aldri med verken utsikten, luftigheten eller møre lår på nedturen. Turen har en lengde på 5,7km en vei, 1800 høydemeter fra bilen og opp. Fra toppen på Store Trolla.

To turer i dag - strålende vær og ferien nærmer seg slutten, så da må man jo få litt ut av dagene Kjørte til Grong for service og registerreimbytte på den gamle Foresteren. Før jeg dro på tur, ble jeg enig med verkstedet om at det dårlige hjullageret neppe ble bedre av seg selv og at de skulle bytte det samtidig med resten av jobben - forhåpentligvis innen lunsj. Deretter bar det oppover grusveien opp til Husfjellet, og derfra satte jeg kursen mot Tømmeråsfjellet. Da klokka nærmet seg halv elleve og jeg fortsatt var anslagsvis tre kvarter fra Tømmeråsfjellet, bestemte jeg meg for å snu for å rekke ned igjen til 12-tiden. Gikk opp på nærmeste topp og tok et bilde over nam-nam-Namdalen Bebyggelsen i Grong delvis skjult av skogkledde Husfjellet, Geitfjellet oppe til venstre og Namsen buktende nedover mot sin os utenfor synsvidde: (Det viste seg at jeg kunne fortsatt videre til topps - servicen tok nesten 3 timer ekstra... Gammelbil er gammel bil, men jeg liker den gamle bilen...) Neste tur etter å ha kommet meg tilbake til kysten gikk til Væremsnubben (402 moh) for nok et klipp i Fjelltrimkortet. En flott kveldstur! Bildet domineres av Leka, Norges geologiske nasjonalmonument (øya er bikket nitti grader fra et geologisk perspektiv). Bak Leka ser man Vistenfjellene bak til helt høyre, med Torghatten litt foran. Til venstre for dem, ser man så vidt en tannrekke som er De syv søstre ved Sandnessjøen, 120 km unna Væremsnubben Til venstre bak for Leka ser man Vega: Deilig sliten i kveld

Hvis du skal på tur alene kan en liten bok være koselig og lese i utover kvelden

Røskestadvannet. På søndags ettermiddagen pakket jeg kanoen og dro til Røskestadvannet. Jeg ble inspirert av noen turbeskrivelser fra en av brukerne på forumet her @Imp og siden jeg oppholder meg til stadighet på Klokkarstua så måtte dette vannet prøves. Min "syden/USA tur" i år ble noe utskiftning og utvidelse av turutstyret, deriblant en Ally kano. Sabla praktisk med en kano som kan pakkes ned i bagasjerommet. Når jeg har kajakken på biltaket må jeg liksom være innen synsvidde av bilen hele tiden. Mange har spurt meg om jeg har kano men ingen har spurt meg om jeg faktisk kan padle den. Svaret er nei. Jeg har vært på en vindfull kanotur med klassen en eneste gang i min pure ungdom. Det eneste jeg husker fra den turen er at "byungene" fikk vabler på hendene ganske raskt, det gjorde vi "bondeunger" ikke, vi var vant med litt annet arbeide enn å måtte gå ut med søpleposen. Hjertet synker litt da jeg ankommer Røskestadvannet og ser at det er en del andre mennesker der. Som min datter seinere sa til meg "Mamma, det må du da forvente på en søndag når solen skinner, ved et "bynært" vann. Javel da. Jeg begynner å montere Allyen, proff er jeg ikke da det kun er andre gang jeg monterer den men rekkefølgen har jeg i hodet så det skal egentlig gå greit. Et par kommer inn med kano 10 min etter jeg har begynt på monteringen. De er kjempehyggelige og har nettopp kjøpt seg ny kano selv og slår av en prat som går mere på sammenlikning av de to kanoene. Jeg har god tid og ingen hastverk så det er helt iorden og hyggeligt med en prat. Litt seinere går tre karer forbi. Jeg ber til Gud at de ikke vil stoppe opp for å se på monteringen, legge seg opp i ting eller enda verre, begynne og belære meg eller tilby hjelp. Hvis jeg ønsker hjelp til noe spør jeg pent etter det og jeg kan ikke fordra mannfolk som stiller seg opp i halvsirkel, folder armene i kors på toppen av magen og har det sosialt med å stå å se på og kommentere. Disse tre karene ser på kanoen og meg og kommenterer et eller annet om kanoen men går heldigvis videre. Takk Gud Jeg registrerer at det er litt mere vind end yr har meldt og er litt bekymret. Men jeg får lagt kanoen ut og padler rett inn til venstre i en bitteliten "vik" der jeg kan forske litt på hvordan jeg får kanoen til å lystre. Jeg har satt setet litt lenger frem, padler på knærne og den tunge tursekken har jeg tjoret fast i baugen for å få litt ballast. Jeg er veldig spent på hvordan den er å padle i forhold til kajakken og hvilke tak jeg kan overføre derfra. Selv i den lille viken tar vinden tak innimellom og sender meg fort sidelengs som et løvblad på vannet. En kar kommer inn i viken med kajakken sin. Jeg misunner han et kort øyeblikk for i kajakken vet jeg hva jeg driver med, det gjør jeg ikke i kanoen. Jeg spør han om vind og evt strøm ute på vannet, han ser på kanoen og bemerker at det er noe vind å være oppmerksom på med kano. Det ante meg. Jeg holder meg derfor klokeligt inne i viken og leker meg der til jeg kan presisjonsstyre kanoen som jeg vil, få den til å gå rett frem, snu på "femøringen" og stoppe. Jeg forsøker også å finne ut hvordan jeg skal korrigere for vinden når den plutselig tar tak. Det er egentlig vanskeligst. Jeg føler meg litt hjelpesløs uten senkekjøl eller ror. Men sånn er det, kano har ikke det, bare å venne seg til og prøve å gjøre det beste ut av det. Vinden løyer etterhvert og jeg våger meg forsiktig utpå og sørger for å holder meg på den riktige siden langs kanten slik at hvis vinden skulle ta tak så blåser den meg kun inn til kanten og ikke utpå midten av vannet hvor jeg ikke har noen planer om å oppholde meg som fersking. Men nå er det vinnstille og så nydelig og deilig at jeg bare kjenner at freden og roen senker seg innvendig. Fantastisk nydelig vann å være ved. Jeg forstår godt at det er populært. Jeg padler sakte oppover og bare nyter livet. Sulten begynner etterhvert å melde seg men på den lille odden der jeg kunne tenkt meg å spise, er det allerede en familie med noen barn som koser seg. Jeg skal selvsagt ikke forstyrre idyllen og kjører derfor kanoen inn i sivene og opp på bredden et stykke før odden og får satt over vannet på primusen. Maten er klar på no time og jeg setter meg tilbake i kanoen og nyter middagen der mens jeg ser utover vannet. Jeg fortsetter å padle til kl er 22, da har folk flest gått hjem men det er enda litt trafikk av biler. Jeg hadde en ide om å overnatte men jeg er utrolig pysete uten hund som alarm i teltet og dropper derfor tanken. Det er litt for mange folk der til at jeg vil klare å sove trygt. Jada, jeg vet sånn rent rasjonelt at folk flest er hyggelige og snille men dette vannet er såpass nært til "bystrøk" at jeg ikke har lyst til å ta sjansen på at en eventuellt "weirdo" tilfeldigvis skulle være i skogen akkurat den kvelden. Jo lengre unna folk og jo mer øde, desto bedre sover jeg på natta. Sånn har det vært i alle år. Det er nesten helt magisk å padle der så seint på kvelden. Månen lyser, det vaker mange ganger og jeg hører endene som kaller på hverandre. Fiskestangen er med i sekken men den får ligge enn så fristende det er. I dag er jeg bare ute for å lære å padle kano og det er ingen grunn til å ta noen sjanser på å drive med andre ting. Fiske kan jeg gjøre seinere når jeg har bedre kontroll og vet mere hva jeg driver med. Jeg plukker kanoen fra hverandre igjen i mørket, gidder ikke finne frem lykten, det trengs ikke. Jeg vil tilbake hit igjen snart, dette vannet fristet til gjentakelse.

Starten av soloppgang på Strandtinden 03:00 Ble sittende her noen timer..

Et bilde jeg er fornøyd med, tatt av min far med mitt kamera. Veldig fornøyd med fisken og

I dag har det blitt en lang og fin dag i Nordmarka. Ruta ble Hammern - Kamphaug - Bjørnholt - Gåslungen - Liggern - Øyungen - Skar. Inkludert strafferunde på Skar (måtte tikke inn 18K før vi ga oss) og ekstra mye vekt i sekken. Sprettrumpetrim FTW! Gjennomsnittsfarten ble 5 km/t på våte stier. Vi har innimellom for mye energi Jeg har også en tradisjon med å slå hjul på Liggern, og denne ble opprettholdt idag også. Eventuelt påstartet i dag. Stil er viktig. Dette er noe jeg virkelig naila. I hvert fall antrekket. Skulle egentlig til hengebrua ved Bjørnsjøhelvete, men vi bomma på stedet, så den får jeg ta igjen senere. Har stort sett bare ridd i disse trakter, så gøy å gå her også.

Fra Bletoppen, Blefjell Juli 2016

Har fartet bittelitt i nord, Trænafestivalen og seiling til Lofoten. Var på toppen av Gompen på Sanna. Derfra utsikten mot den toppen som ikke er Trænastaven, for Trænastaven ligger bak denne igjen. Også har jeg gått på Svartisen, Engabreen! Og besøkt Bunesstranda, flott plass!

Gratulerer med dagen!

Mitt første nordlys bilde, Tatt på Finnmarksvidda i Mars engang. Tips til bedre Nordlys foto ønskes.

Panoramabilde i stor oppløsning fra Store Dyrhaugstinden. Vanskelig å ta ett bra bilde ute i felt når det er så lyst som det var her, ser jo ikke resultatet slik at hvitbalanse, kontraster, temperatur må endres en del i etterarbeidet. Formålet med perspektivet er å få fram bratthetsgraden (uten å overdrive, noe som fort kan bli resultatet når man tar ett panorama med ett 24mm objektiv) på Dyrhaugstinden og utsikten til Hurrungane. Tips til forbedringer?

Sony Rx100 er et skikkelig morsomt kamera ha med på tur, likte godt teltbildet ditt. Fine farger men teltet er litt ute av fokus. Hadde bakgrunnen vært i fokus kunne det blitt veldig kult men det er vanskelig når det er såpass mørkt ute. Anbefaler deg å sette på manuelt fokus når du tar kvelds/nattbilder, "dreit" meg litt ut på det når jeg var på Hardangervidda tidligere denne måneden. Tok et bilde av teltet med stjernehimmelen over, men både teltet og himmelen er ute av fokus. I det tilfellet burde jeg manuelt stilt inn fokuset på teltet(det lyste tross alt opp så det burde la seg gjøre selv med elektronisk søker selv om det kan være litt knotete å se på skjermen.) RX3 har kanskje optisk søker, om jeg ikke tar helt feil? Det nederste bildet ble veldig uklart, nok en gang tenker jeg at det hadde vært kult om feks. grenene i forkant eller vannet i bakgrunnen hadde vært i fokus. Prøv å stille litt på lukkertiden slik at du får så lav lukkertid som lysforholdene tillater, en flamme beveger seg fort så det gjelder å ta inn lyset såpass fort at det ikke blir for mye bevegelse i bildet. Takk for at du deler med oss andre! Har ikke delt noen bilder i denne tråden før så jeg kan jo kanskje bidra litt selv. Ikke riktignok dagens men fra en vintertur i Femundsmarka nå i Januar, knipset med et Sony RX100.

Snus! Jeg har alltid en snusboks i lomma!