Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 23. aug. 2016 i alle områder

  1. Produkt Helsport Reinsfjell Xtrem2 2 Levert av Helsport http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem Fakta fra leverandør Dybde begge fortelt 65 cm Bredde yttertelt 250 cm Høyde yttertelt 115 cm Lengde yttertelt 250 cm Bredde innertelt 120 cm Lengde innertelt 230 cm Høyde innertelt 105 cm Materiale yttertelt: 40D Helsport Superlight 1000 nylon ripstop Vekt telt: 3.500 g Vekt plugger: 150 g Vekt rep. kit: 150 g Fakta fra Fjellforum (Avvik +/-) Lengde innertelt 230 cm (0) Bredde innertelt 114 cm (-6) Dybde fortelt 60/60 cm (-5) Høyde innertelt 109 cm (+4) Høyde til nettinghylle 89 cm Vekt telt i pose 2740 g Vekt stenger i pose 763 g Samlet vekt uten plugger 3503 g Teltet leveres med aluminiumsplugger for 3-sesongsbruk 20 pluggfester ialt, av dem 8 barduner med innflettet refleks Testpersoner @qwer993 (Mann, 187cm) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Vindstabilitet Ventilasjon Detaljer Vekt Pris Beskrivelse av teltet Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et selvstående kuppeltelt egnet for vinterbruk. Teltet har to innganger, to like store fortelt, to ventiler og stormmatter. Teltet har tre stenger, to av dem er parallelle med en tredje overliggende stang kryssende 90 grader. Den kryssende stangen er forhåndsbøyd slik at de to forteltene får ganske rette yttervegger. Teltet skal være beregnet på to personer, men er testet som enmannstelt. Helsports beskrivelse av teltet: "Lett og romslig selvstående telt med to innganger, tilpasset vinterbruk" Testforhold Teltet er brukt av en person over 8 døgn fordelt på to turer på snaufjell. En tur sørover fra Tyinkrysset til Finse med pulk og en rundtur sørover fra Finse og tilbake med ryggsekk. Temperaturer mellom 0 og -20 grader, generelt lite vind og lite snøfall. Sterkeste vind målt ved teltet var 13m/s. Vurdering Reinsfjell X-trem 2 Oppsetting/nedpakking Teltet er enkelt å sette opp. Tre inn alle stengene forbi punktene der de krysser hverandre og ned i sokkene. Stram opp øvre stang og fest i stangkoppen. Stram så opp de to parallelle underliggende stengene og fest i stangkoppene. Stangkoppene har plass til doble stenger og holder bra på stengene. Pakkposene er rommelige og gir enkel nedpakking. Teltet er blitt brukt både med pulkpose og sammenpakket i ryggsekk. Ved bruk av pulkpose er teltet svært raskt å spenne opp og plassere, kanskje raskere enn tunneltelt fordi man slipper den ekstra operasjonen med å strekke ut teltet før man setter plugger. Teltet har reflekser innvevd i bardunene som gir godt gjenskinn i mørket. De fleste bardunene er "dobbelfestede" hvilket gir to bardunfester i ytterteltet pr plugg, og reduserer antallet barduner og flokemulighetene. For å unngå at bardunene floker seg ved pakking er det et strikkoppheng for hver bardun. Jeg synes ikke det var nødvendig å bruke disse strikkene. Bardunstammerene av plast er lette og enkle å bruke. Glidelåsene i ytterteltåpningen har store gripehåndtak som er greie å få tak i med votter. Teltet har to ventiler, en i hvert av de to like ytterteltene. En ventil sitter høyt, den andre lavere. Den høytsittende ventilen har mindre åpning enn den lavtsittende. Etter å ha testet forskjellige plasseringer i forhold til vindretningen synes jeg det var best å vende den ventilen som sitter høyest mot vinden, for å få minst mulig føyke inn i teltet. Ved vindsvake forhold som mye av testingen foregikk under, vil man forsøke å få vinden direkte inn gjennom en av ventilene, kanskje fortrinnsvis den høytsittende dersom vind og føyke skulle tilta. Telter man i terreng med en viss helning og ønsker å sove med hodet høyest, så reduserer dette fleksibiliteten i plasseringen av teltet. Man må da velge mellom optimal ventilasjon og beste liggestilling. Størst fleksibilitet i plasseringen av teltet gir derfor en vannrett teltplass, for eksempel nederst der terrenget har litt stigning mot alle kanter. Etter å ha spent opp og bardunert teltet er det tid for å spa ned stormmattene. Disse har god bredde og sitter godt i snøen. De har innsydde pluggfester som er romslige nok for bruk av ski og som fungerer bra. Å bo i teltet Å komme seg inn i teltet uten av føyka står inn i innerteltet går greit, selv om det er litt trangt når ytterteltåpningen skal lukkes. Etter å ha lempet ting og tang inni teltet er det tid for matlaging. Teltet har to fortelt med forhåndsbøyd stang som gir ganske rette yttervegger for mer effektiv arealbruk. Matlagingen foregår helst i forteltet på lesiden, med glidelåsen i ytterteltet åpnet ovenfra for utlufting av vanndamp. For å få litt ekstra takhøyde for brenneren i forteltet fjerner jeg noen centimeter med snø før jeg plasserer den. Er det lite eller ingen vind kan matlagingen gjerne foregå i forteltet som har høyt plassert ventil for å utnytte den naturlige oppdriften i teltet (konveksjonen), mer om dette under "Ventilasjon". Det er plass til snøhaug, brenner, kokekar, bensin etc i forteltet, i tillegg til en “fettfelle” for matrester. Posene med mat ble det for trangt til sammen med kokesakene, så de ble plassert i innerteltet. Jeg opplevde ingen problemer med å få plass til å utføre de rutinene jeg er vant med fra bruk av tunnelltelt med stort fortelt. Fotgropen måtte jeg droppe, men jeg ble vant til å sitte i innerteltet med bena i kors el.l for å styre brenneren. Alle åpninger inkludert ytterteltåpningene (når åpnet ovenfra) er enkelt tilgjengelig fra sitteplass i innerteltet ved matlaging og snøsmelting. Om man bruker bedding er det praktisk å sette seg rett på denne så er man i gang med matlagingen med en gang. Liggelengden i innerteltet er 230cm med skrå endevegger i både fot- og hodeende. Soveposen jeg bruker er 225cm lang målt på stuegulvet, og jeg opplevde at soveposen subbet mot endeveggene i innerteltet. Når jeg setter meg opp fra liggende stilling prøver jeg å unngå å subbe i den frossne kondensen på innerteltetduken. Det er mulig å ligge diagonalt for å unngå subbingen, men jeg falt ikke helt for denne løsningen. Innerteltet oppleves ellers som rommelig for en-persons bruk. Nettinghyllen som dekker mye av taket er nesten like bred som innerteltet og måler ca 50cm i innerteltets lengderetning. Sittende i teltet kommer hodet i kontakt med nettinghyllen, men så lenge hyllen er tom oppleves ikke dette som å sitte med hodet i taket på innerteltet, men heller å beskytte mot subbing i kondensen som henger i innertelttaket. Uten nettinghyllen oppleves takhøyden i teltet som stor. Døren i ytterteltet kan hektes opp ved å stikke en låsepinne gjennom en bardun-malje. Bruken av maljen fungerer bedre enn en løs hempe fordi det blir mulig å binde opp døren med en hånd (se bilde over). Ventilasjon Under mye av testperioden var det lite vind og - 10C til -20C. Dette er utfordrende forhold når det gjelder ventilasjon i telt. Det blir liten luftgjennomstrømming slik at fuktigheten fra pust og matlaging kondenserer og fryser i teltet før den kan luftes ut. Reinsfjell X-trem 2 har to ventiler, en høy og en lav, begge i ytterteltene. For å sørge for at snøføyka langs bakken i minst mulig grad kommer inn i teltet, plasserer jeg den høytsittende ventilen mot vinden. Koking og matlaging foregår da i forteltet på lesiden, hvor dampen har kort vei ut av teltet. Fordi dampen fra kokingen stiger opp er ikke den lavtsittende ventilen på lesiden til særlig stor nytte i utluftingen. Dampen må i stedet luftes ut gjennom ytterteltåpningen. Denne kan åpnes fra toppen slik at det oppstår en spalte der dampen kan bevege seg ut. Det er nødvendig å trekke glidelåsen ganske langt ned for å få tilstrekkelig stor åpning. En utfordring under bruk viste seg å være at vanndamp kondenserte og frøs til is i glidelåsen, slik at denne etterhvert ble vanskelig/umulig å bevege. Glidelåsen er av en fintannet type noe som antagelig ikke bidrar til å gjøre den spesielt motstandsdyktig mot ising. Fordi man ved matlaging sitter i innerteltet med innerteltdøren åpen, er det vanskelig å unngå at mye av teltet fylles med vanndamp feks ved påfylling av termos. Dette vil man oppleve også når man bruker tunnelltelt med lite fortelt om vinteren, i mindre grad når foteltet har større volum. Jeg opplevde endel ising på de nedre delene av innerteltduken i fot- og hodeenden. En høy og en lav ventil gjør det mulig å få naturlig konveksjon i teltet, det vil si at varm luft stiger opp og ut av den høyt plasserte ventilen, samtidig som kald luft trekkes inn i teltet gjennom den lave ventilen. Men effekten av denne naturlige oppdriften vil motvirkes av at luft trykkes inn gjennom den høysittende ventilen som er plassert mot vinden for å unngå snøføyke. I denne situasjonen ville jeg foretrukket at den lavtsittende ventilen i stedet var plassert høyt på teltet da dette i større grad ville bidra til utluftingen. Den høytsittende ventilen kunne også med fordel hatt større diameter, men jeg antar at konstruksjonsmessige forhold gjør dette vanskelig. Både høyt og lavt plasserte ventiler vil være utsatt for snøføyke. I telt med små forteltet vil ventiler i fortelt generelt havne ganske nær åpningen til innerteltet, også når det gjelder tunnelltelt. Den øvre ventilen i Reinsfjell X-trem 2 sitter ca 20cm fra åpningen til innerteltet så man må passe på å justere de fleksible innerteltåpningene ift føyke. Ved plassering av den lavtsittende ventilen mot vinden drar man i større grad nytte av at varm fuktig luft naturlig beveger seg ut av den høytsittende ventilen på lesiden der kokingen da foregår. Eventuell snøføyke inn gjennom den lavtsittende ventilen på vindsiden kan reguleres med myggnettingen eller lukking av ventilen. Jeg opplevde å få føyke inn gjennom ventilen dersom ventilasjonen skulle være tilstrekkelig, og foretrakk å sette teltets høytsittende ventil mot vinden. Innerteltdørene har 360-graders justeringsmulighet og heldekkende myggnetting, så det er som nevnt stort sett mulig å forhindre at føyka kommer inn i innerteltet. Er det lite vind og forhold for det, er det et poeng å lufte ekstra med ytterteltåpningene for å få ut fuktig luft. Vindstabilitet og styrke Teltet har kraftig 40D nylon ripstop i ytterteltet og tilstrekkelig lange barduner som reduserer muligheten for at pluggene løftes fra bakken. Stormmattene har pluggfester som også er tilpasset bruk av ski. Sterkeste vind på teltet under testingen var 13m/s i kastene. Dette er ikke sterk vind for et telt som dette. Teltet har forutsetninger for stor vindstabilitet, og antas å kunne håndtere det meste av vind. Annet Jeg spekulerer på hvordan teltet ville vært dersom alle tre stengene var forhåndsbøyd. Kunne dette gitt et telt med rettere endevegger også i innerteltet uten at vekten ble nevneverdig større? Men det er mulig dette vil gjøre teltet vanskeligere å spenne opp. Kunne teltet vært levert med snøplugger? 3-sesongpluggene som følger med teltet vil antagelig for de fleste brukere av teltet ikke være spesielt nyttige. Konklusjon Helsport Reinsfjell X-trem 2 er testet under moderat vind- og snøbelastning. Ved vindsvake forhold oppleves ventilasjonen i teltet som utilstrekkelig. Det blir fort behov for å ha ytterteltåpningene åpne selv når det ikke er stille, hvilket ikke alltid er praktisk eller komfortabelt. Det er vanlig at lite vind og sterk kulde gir kondens- og isingsproblemer i telt, men Reinsfjell X-trem 2 kunne nok hatt flere ventiler, for eksempel to til i innerteltet. Dette ville gi bedre ventilasjon når vinden skifter retning, bedre utlufting av damp og større fleksibilitet i plasseringen av teltet ved vindsvake forhold. Ved utlufting av damp gjennom ytterteltetåpningene oppstod betydelig ising i glidelåsene. Glidelåsene er av fintannet type, og glidelås av en grovere type kunne kanskje fungert bedre. Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et solid vintertelt som gir trygge overnattinger i fjellet vinterstid. Det er vindstabilt, tåler snøvekt og har funksjonelle detaljer. Forteltenes størrelse er små sammenlignet med det mange er vant med til vinterbruk, men dette ble ikke opplevd som noen ulempe. Faktisk savnet denne testeren verken større fortelt eller fotgrop, og den gode tilgjengeligheten på alt innhold i teltet inkludert ventiler og ytterteltåpninger gjorde teltlivet effektivt. Hva skjedde med produktet etter endt test? Teltet ble sendt tilbake til Helsport etter testen.
    9 poeng
  2. Thomas, Det var en fantastisk uke vi hadde fra Tyin til Finse, hvor det praktisk talt var helt vindstille gjennom Skarvheimen. Mens qwer993 testet ut dette teltet benyttet jeg av mitt Helsport Fjellheimen X-treme 3 (kjøpt feb 2015). Også jeg hadde problemer med at glidelåset frøys av kondens på mitt telt. Det virker som at Helsport har satset på alt for fintannet glidelås på sin X-treme serie. Jeg tok opp dette med Helsport på Camp Villmark denne våren, og de opplyste om at de hadde til hensikt å bytte til grovere type for sessongen 2017. Jeg vurderer sterkt å få bytte ut glidelåset i hovedinngangen med en grovere type. Igjen, takk for turen. Ståle!
    4 poeng
  3. Søndagstur - rett etter "syden"ferie. Kan pensjonister ha ferie? Det føles i hvert fall slik med 14 dager i «syden». Nå ble det, nesten som vanlig, en god del spasering. Med sekk på 5-6 kilo. Hver dag. Det blir faktisk så pass mye tid på beina, at jeg føler meg litt sliten etter en uke. God trening, spesielt da det også blir en del styrketrening i tillegg. Etter 14 dager skulle det bli greit med en «hviledag». Bortsett fra at Turistforeningen skulle ha åpningsfest på sin nye hytte «Skåpet» dagen etter hjemkomst. Og hjemkomsten ville være rundt 23.00 på kvelden lørdag. Og åpningen av hytta skulle være kl 13:00 på søndagen. Noe som medførte at vi måtte være i bilen før 08:00 søndagsmorgen. For bestyrerinnen ville være med. Godt gjort, for hun hadde vært med på de fleste turene i ferien. Den nye hytta ligger i Fosand inn av Vinddalen. Skåpet ble navnet, hentet fra den gamle hytta som ligger et lite stykke borte fra den nye. Jeg har vært i området før, men ikke innover mot Skåpet. Så turen ville bli ny. Det er ikke så mange heieturer i vårt området, jeg ikke har vært på opp gjennom årene. Men inn av Vinddalen ville bli en ny tur. Skikkelig kjekt. Vi, bestyrerinnen og jeg nådde med god margin 8:45 ferja fra Lauvik. Det er jo et stykke å kjøre innover mot Helle og Espedalen og opp til Vinddalen. Det var alt en del biler parkert ute på et jorde. Vi tok fatt på stien innover dalen. Det var helt klart en gammel stølsvei. God sti med andre ord. Den fulgte stort sett elva/bekken innover. Ingen store bakker, bare jevn stigning. Ett stykke var det mye stein, som kan bli glatt i regn, men eller var det enkel gåing. Det første stykket gikk gjennom glissen furuskog med blåbær og tyttebærlyng. Det ble, etter som vi kom høyere, mindre furu og mer bjørk. Helt oppe kom vi inn på snaufjellet. Hytta ligger på 611moh. Nå hadde jeg hevet en god del i sekken – utenom det bestyrerinnen ville ha med. Alt i alt ble det en sekk noen kilo tyngre enn vanlig på dagsturer. Bare greit, da ville jeg antakelig ikke ta ut, slik at bestyrerinnen ble hengende bak. Det kom noen imot. De kunne fortelle at vi var nummer 18 og 19 på vei oppover. Nå tok vi igjen en del familier, så vi var vel antakelig omtrent nummer 9 og 10 som kom til hytta denne dagen. Av i alt 5-600 besøkende. «Alle» ville være med på åpningen av hytta… Selvsagt var det en hel del kjentfolk. Og det er alltid (må skives med store bokstaver…) ALLTID hyggelig å treffe fjellfolk igjen. Det ble en lengre stopp. Etter bare vel en times tur oppover. I det fine været vi hadde, og på en slik kjekk stølssti, kunne jeg gjerne ha gått lengre. Jeg må innrømme at offisielle tilstelninger ikke er det jeg ønsker å delta i. Vi pakket sekken før selve åpningen og tok fatt på veien nedover. Det kom fortsatt folk i mot. Det ville bli folksomt. Men for oss ble det en rolig tur nedover. Skikkelig kjekt med en slik tur. Jeg kan godt tenke meg å gå oppover flere ganger. Les hele artikkelen
    4 poeng
  4. Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag
    3 poeng
  5. Syns de så både morsomme og ålreit ut, innovativt og moderne. Lov å prøve no nytt
    2 poeng
  6. Akkurat det er jeg ikke enig i. Tradisjonell byggeskikk er gjerne blitt til nettopp gjennom generasjoners prøving og feiling.. De kunne riktignok ikke simulere i en datamaskin, men de hadde tradisjonskunnskap.
    2 poeng
  7. Far og sønner på tur. 14 dager i «syden». Det betyr normalt mye sol og strand. Nå er det å ligge strekk ut i timevis, høre bølgeskvulp og støy fra andre badende feriegjester, ikke helt min ting. Det har likevel blitt noen feriereiser de siste årene. Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg har funnet et helt greit sted. Det blir et par timer rolig spasering til og fra «stranden», og til lunch. Ikke så mye harde bakker og høy puls, men likevel så pass mye bevegelse at jeg synes det egentlig er greit å komme hjem for litt mer rolige dager – selvsagt avbrutt av en fjelltur i ny og ne… I år ville familien være med – den første ukene. Litt fred og ro – ferie – må vi gamle også få. Det betydde at jeg for en gang skyld, kunne dra på tur med mine to sønner, om været laget seg, den første uken. Og været samarbeidet. Det ble overskyet, og til og med noen dråper regn, dagen etter vi ankom. Perfekt for en lengre tur. Og det ble en tur fra Markarska til Baska Voda. Langs sjøkanten, nesten uten bakker, og med andre på vei til og fra. Selv om det er få som gå så pass langt som oss. Turen er opp mot 19 kilometer. I joggesko, kortbukse og nesten uten sekk, er det ingen stor utfordring. Det tar likevel tid. Tempoet blir relativt rolig. Det er alltid noe å se på, og stedene vi går gjennom, endrer seg år for år. Det blir stadig med feriehuser, butikker for turister, spisesteder og aktivitetstilbud. Det som for ti år siden var rolige småsteder med bare få turister, er blitt feriesteder med proppfulle strender. Med rolig tempo, behagelig tempo og godt selskap, blir det likevel en kjekk tur. Det er jo ikke så ofte jeg får anledning til å være sammen med mine sønner – som begge er voksne. De er opptatt og strever med sitt. Denne dagen ble det tid til prat underveis, og til en skikkelig hyggelig stopp for påfylling av veske før vi tok fatt på hjemveien. Veskebalansen må opprettholdes i varmen. Hjemturen gikk på samme måte som turen mot Baska Voda. Det er kjekt å gå slik og småprate. Det er egentlig ikke vanskelige eller dype spørsmål som blir tatt opp, mer dagligdagse ting som opptar praten. Men det er egentlig greit å kunne konstatere at mine sønner har mye av de samme basisverdier og syn på etikk og lojalitet som jeg selv har. Det lover godt f or fremtiden – synes jeg. Les hele artikkelen
    2 poeng
  8. Så var den store dagen kommet – åpning av STFs sitt nyskapende hytteprosjekt ved Soddatjønn. Og for en dag det ble! Link til turen på UT.no her. Turen startet litt før parkeringsplassen i Vinddalen, hvor Norsk Folkehjelps avdeling Strand og Forsand sørget for at alle som kom innover fikk parkert på et jorde med god veiledning. Takk til dere! Denne turen er ikke vanskelig å gå hverken for liten eller stor. Du kan beregne ca. 1,5t en vei og det bærer slakt oppover hele veien. Eneste du bør tenke på er at det i begynnelsen er noe steinur som kan være sleipt å gå på. Videre innover ved krysset til Skrøyla er det også blitt lagt flere klopper, noe som gjør at turen enklere over det myrlendte terrenget i dette området på turen. Vel oppe finner du de flotte hyttene som STF nå har fått satt opp ved Soddatjønn. Komiteen for åpningen og frivillige gjorde en formidabel innsats før og under åpningen, noe alle de fremmøtte satte pris på. Sammen med musikk fra Hanne Vasshus m/band og taler fra bl.a. helse- og omsorgsminister Bent Høie og DNT styreleder Berit Kjøll fikk åpningen det rette offisielle preget. Spesielt Bent Høies tale var veldig bra synes jeg. Moderne og tidsriktig er alt blitt, med en hyggelig «mor-hytte» for sosialt lag og matlaging, med egne hytter som kan bookes på STF sine hjemmesider ved siden av. De har t.o.m. fått satt opp et eget villmarkspa, med badstue og skikkelig dusj ved bekken! Ta turen du også da vel – gjerne med hele familen, små og store! Flott område for hyttetunet Mye folk på åpningsdagen! Utsikt fra hovedhytta mot Soddatjønn
    1 poeng
  9. Da er ferien over, første dag på jobb i dag på nesten 4 uker - men jeg nekter å forholde meg til "striskjorte og havrelefse"-floskelen... Tok en liten rekognoseringstur på Damsgårdfjellet og Holefjellet i dag, og på tur oppover førstnevnte ble det litt matauk: Etter en fin tur, ble det derfor en sen men velsmakende middag med en creme fraiche-basert stuing av kantareller, karamellisert løk, div krydder/urter og søtpotetterninger ved siden av biffstrimler - selv om ferien er over, skal jo livet fortsatt nytes
    1 poeng
  10. Tradisjonell byggeskikk er nødvendigvis ikke bedre enn moderne. Det der blir jo litt "argumentum ad antiquitatem" å hevde at fordi de hadde tradisjoner så er det bedre. Uten at jeg er hverken ingeniør eller byggmester så vil jeg tippe at en av årsakene til at gamle bygg ofte tåler mer, eller at nybygg er skjørere, er todelt. Det ene er at økonomi ikke var et spørsmål når de bygget (det var kanskje bare ett sett av materialer tilgjengelig, og ett sett å bygge hus på), og at det er gjort flere endringer på byggene gjennom dets levetid. Noe som selvsagt forbedrer det over tid. Kunnskap om væskedynamikk, og spesielt aerodynamikk, er langt større i dag enn før. Selv om det ikke nødvendigvis gir noen garantier.
    1 poeng
  11. Det har forekommet noen variasjoner undervis i utviklingen av brennerene uten nødvendigvis å endre delenummer og typebetegnelse. Normalt fungerer parafindysa også på bensin, i noen tilfeller skal det benyttes et struperør for å regulere luftblandingen. Struperørene har veriert med ulike delenummer, og erfaringene er delte om dette er nødvendig eller ikke, så jeg anbefaler prøvekjøring uten ombygging. Husk at en lekkasje med bensin er svært lettantennelig! Jeg har etterhvert blitt veldig glad i bensin som drivstoff, men Optimus har brennere som primært er designet for parafin, og vil som oftest fungere best med parafinlignende drivstoff. (luktsvak- white-spirit, parafin, tennvæske..) http://tinyurl.com/hvdeujf dsk
    1 poeng
  12. Det finnes flere turrapporter og tråder fra vinterturer med pulk hvor kombinasjonen av parispulk på 150 og arctic bedding er i bruk (tror det er et bilde i tråden om arctic bedding og). Det gjør vel ingenting om det stikker litt utenfor? Du stropper jo det bare fast.
    1 poeng
  13. Jeg har en trepulk på ca 8 og synes den med fordel kunne vært lettere. Ting fra forsvaret er sikkert solid nok, men sjelden av det letteste på markedet. Synes også prisen var drøy. Ønsker du tung pulk ville jeg mye heller ha kjøpt på Finn. I øyeblikket ligger det en gammel Segebaden til en rimelig penge. Om du ønsker å bytte ut den grønne duken kan du sikkert få sydd noe nytt eller kjøpe nytt originalt fra Segebaden. Med litt innsats i form av oppussing kan du få den riktig så fin. Jeg tok tilsvarende jobb med min gamle Segebaden for et par år siden. Av en eller annen grunn greier jeg ikke å linke til til dette. Men vil du lese om jobben så søk her på "Impregnering av trepulk" Videre ligger det også et greit drag på Finn. Draget kan deles på midten og tar da lite plass under transport. Pulk og drag for 800,- er bra.
    1 poeng
  14. http://www.orgran.com/products/138/ Disse er geniale på tur, lite vekt, kjapt å lage, godt og mettende. Selges på helsekost ba.
    1 poeng
  15. Det er greit å tørke i stekeovn. Sett på varmluft, ca 60 grader og døra på gløtt. Jeg investerte etterhvert i en stor mattørker, som jeg tror kostet ca 3000kr (noen år siden). Den tar 9 brett (stekeovnsstørrelse) og er i tillegg kjappere enn stekeovnen, så det gjør forberedelsene mine mye mer effektive. Jeg vet ikke hva du legger i "mye strøm", og jeg vet vel heller ikke hva tørkeren min bruker. I praksis er det en liten vifte som gir luftgjennomstrømning og en liten ovn som gjør at den holder ønsket temperatur. Jeg har vanskelig for å se for meg at drar fryktelig mye. Den største ulempen er at det bråker litt. I forhold tl hvor lang tid det tar, så er det jo helt avhengig av hva som tørkes (råvare, størrelse og bearbeiding) . Det aller meste tar et sted mellom 6 og 18 timer.
    1 poeng
  16. Tøft! Det er mange gamle og flotte laftede hytter rundt omkring så fint av DNT gjør noen annerledes grep iblant. Det varige inngrepet i naturen er knapt merkbart når hyttene står på pilarer. Må være supert å våkne til denne utsikten.
    1 poeng
  17. Gratulerer som kommende Buhundeier Jeg har hatt to Buhunder tidligere. Det er hunder som trenger å aktiviseres, friluftsliv er jo perfekt sånn sett. La de bruke snuta, grave etter mus ol. Spisshunder generelt prater mer enn andre men kjedebjeffing oppstår mest når de aktiviseres for lite, husk på at Buhunden opprinnelig er en brukshund til gjeting og jakt, at de også brukes til servicehund og narkotikahund sier mye om allsidigheten dems, så de bør leve et aktivt liv for å få nok stimuli. Sporing kommer lett hos de fleste hunder, kanskje er det nok å gå utenfor sti og vei, eller en kan lage en liten sporingsløype om du vil være mer systematisk. Agility og lydighetstrening an passe bra, noe nytt som kalles rallylydighet hvor øvelser gjøres langs noen punkter på tid er kommet. Var på Buhundens nasjonaldag på Hunderfossen nå i helga og så bla på det, fin aktivitet og kanskje ikke like restriktiv på ekstrem lydighetsutførelse, hundene blir uansett fornøyd! De tåler kulde så du trenger ikke å kle på de om vinteren, verste er fuktighet egentlig, men det gjelder de fleste hunder. Lag en liten granbarseng til den på tur og venn den til å ligge oppå det, feks når din liggeplasser - de lærer seg å bruke det fort tenker jeg. Den første tida er ikke fysisk trening viktig, bare venne hunden til å være på skauen, ikke gå anstrengende turer siden kroppen må utvikle seg litt også. Buhunder går ulveklør/ulvesporer på bakbeina, de holder sjelden problem. De er også forbudt å fjerne med mindre det foreligger en medisinsk årsak.
    1 poeng
  18. Jeg var ikke helt sikker, men fikk bekreftet det via denne linken at de har brukt sinkplater. Sink vil over tid får en flott patina som kommer til å gå i ett med steinlandskapet rundt. Når det gjelder vind og turbulens er dette nesten helt sikkert beregnet langt bedre enn man kunne før i tiden, men det er jo ikke alltid så lett å beregne nøyaktig da mye tilfeldigheter kan spille en rolle. De fleste nye bygg har en innkjøringsfase hvor en kanskje må gjøre tilpasninger for å få det perfekt.
    1 poeng
  19. Vel, alt i fjellet kan ikke være nostalgisk laftebygg. Men jeg har så sett omtale og foto av moderne hytter som føyer sig mer naturlig inn i landskapet. Jeg skal medgi at de stikker noe "utedassaktig" opp og kunne ha fulgt linjene i landskapet bedre. Dette og plassering kan få en til å lure på turbulens og driver i vintersnøen. Men man skal også tenke nytt! Jeg så et prosjekt av den ny Høgevard hytta, Norefjell, som vel blir noenlunde samme konsept. Hilsen Elgen
    1 poeng
  20. Fordelene jeg kan se med flere mindre hytter er at inngrepet naturmessig er lite. Det er plassert hytter der det har vært "naturlig og enkelt" å sette 4 pilarer som hyttene er satt på. Det hadde vært en større utfordring å få plassert en stor hytte på denne måten uten at den ville vært temmelig ruvende. Er området også et beiteområde kan det hende det kommer en hvit skapning og legger seg under hyttene.. Jeg likte konseptet først, så kom utedassvinklingen, men det tok ikke bort hele "likes" følelsen. Men jeg er ikke helt for at nybygg skal bygges mer og mer som private "sfærer", noe privatliv ja, men det må ikke bli for mye "mitt og ditt" på hyttene.
    1 poeng
  21. Bravo. Vakkert. Deilig å se at man også i denne delen av samfunnet følger med i tiden med moderne valg av materialer og design. Litt skeptisk til vindusvasken bare.
    1 poeng
  22. Dette er ikke ille til å være DNT. Fargevalget på "utedassene" kunne vært mer grålig, som fjellet i bakgrunnen, men ikke verst, spør du meg. Jeg skjønner at slikt vekker harme hvis det aldri har vært hytter eller støler akkurat her, men har det vært, så er ikke moderne arkitektur ille. Vi lever i 2016 og verden forandres. Lik det eller ikke. Sånn er det. Det er bare å tilpasse seg. MEN, har det aldri vært hytter eller støler her, ja da er jeg ikke like positiv
    1 poeng
  23. Jeg skal innrømme at jeg selv var litt skeptisk, men jeg har etter selvsyn nå både sett og prøvd fasilitetene og jeg kan ikke se annet enn at dette er og blir kjempebra. At de enkelte hytte enhetene er tilnærmet fullbooket godt ut i Oktober!! sier jo sitt om at dette er et populært konsept! (Merk at det selvfølgelig enda er mulig å sove over uten å ha booket, senger er det nok av). At dette er langt fra den gamle tradisjonelle hytte arkitekturen er det jo ingen tvil om, men smaken er som baken, og samtidig trenger DNT å tilpasse seg nye generasjoner, mer lettstelte hytter og en økonomisk ramme som tilsier at dette ikke trenger å koste skjorta å sette opp. Hyttene passer også bra inn i dette "buldre" landskapet som er rundt og virker på ingen måte skjemmende for det omkringliggende området - er min mening. Mht. å dele hyttene opp er dette slik jeg har forstått det, fordi STF/DNT har spurt en del av sine medlemmer om hva som var viktig for dem med en ny hytte. Veldig mange har svart tilbake er at noe de savner er mer privatliv. Og hvorfor ikke? Jeg har selv ligget på noen hytter med fremmede og ikke fått sove p.g.a. snorking, folk slipper ut avgasser av ymse sorter, noen tar med seg det hyggelige laget med alkohol inn på rommet, man får ikke sove fordi de i allrommet er høylytte, noen har små barn med seg som våkner litt tidligere enn man selv ønsker osv. osv. Slik sett fungerer Skåpet med sine helt adskilte egne enheter utmerket. Man kan da selv velge å være sosial som man vil og trekke seg tilbake for å nyte stillheten og sove i et eget rom, eller i dette tilfellet - en egen liten hytte. Konseptet er enkelt men samtidig genialt. Verdt å merke seg er at de også har fått en egen Spa enhet, med både badstue med fantastisk stort vindu og utsikt over vannet nedefor + utedusj som er en integrert del i bekken! Kan samtidig nevne at de nye STF hyttene Jonstølen og Kvitlen er bygget rundt samme tankegang, men der er det EN stor hytte som er adskilt i fløyer. Dette fungerer også utmerket! Se her for info fra min siste tur til Kvitlen og hvordan det ser ut der. Ta turen innom Skåpet - jeg tror dere blir positivt overrasket Takk til STF og støttespillere som våger å tenke nytt!
    1 poeng
  24. Høres som du snakker om kaitum.
    1 poeng
  25. Bål og høyfjell er ikke alltid like lett. Jeg har ofte med meg en Bushbuddy. Den brenner mye smått og greit og kan også koke opp litt vann. Stoort bål blir det jo ikke Link: http://bushbuddy.ca/indexs.html
    1 poeng
  26. Da er jeg i mål med et minimalistisk kokesett. Kjøpte Primus AluTech kjelen på 0.6 liter. På bildet er den satt ved siden av Jetboil Zip for å vise størrelsen. Vindskjermen, brenneren, fotstøtten og kjeleskrubben hadde jeg fra før. Alt dette får plass i den nye lille kjelen som igjen passer inn i vindskjermen. Vindskjerm, brenner og kjele veie 311 gram. Hadde jeg hatt den erfaring jeg har i dag for 3 år siden da jeg begynte med tur styret mitt, hadde jeg nok ikke hatt så mange brennere i hylla i boden, men kompetanseoppbygging er jo ikke gratis, så jeg har ført det på konto for voksenopplæring.
    1 poeng
  27. Samler noen topper på Peakbook og det er da 5 topper i Nes (AK) med primærfaktor over 100 meter .. burde være et overkommelig mål. Så i dag har jeg da vært på Storlifjella, det er toppen sin det! Topptur uten topp og skogtur uten skog .. En fjellknaus midt ute på ei svær hogstflate altså ... vel vel, turen dit var jo i alle fall fin Skardtjennet, Virra ei stund ute på den hogstflata før jeg fant ut hvilken av de fjellknausene som var målet Det var altså denne (tror jeg, var i alle fall denne jeg hadde plotta inn) Vi må stort sett ned i alle vannpytter vi kan finne på veien, så greit å avslutte med et bad i Flolangen ...
    1 poeng
  28. Sjekket ut skiløypene nede i skogen ved hytta. Til min overraskelse er det faktisk mulig å gå på ski her enda. Må være villig til å bære skiene et stykke og ikke kreve meget bra spor, men pga maskinpreparering er det fortsatt en god såle man kan gå på. Været er ikke akkurat noe å skryte av. Alt fra solgløtt til snø og hagl på dagens tur. I skrivende stund har det snødd tett i hele kveld. Dagens høydepunkt var en orrhane som landet i hagen rett utenfor hyttevinduet. Vi har observert dem i området en ukes tid, men aldri så nærme.
    1 poeng
  29. To topper med navn Vardehøgda i dag, begge i Nes kommune (AK) hhv. 411 og 360 meter så det er ikke akkurat kjempetopper men men, de skal nå gås likevel. Først til Fenstad, bomveg ved skianlegget (40 kr. tar kort) og parkeringsplass ved Vika, deretter blåmerket fin sti. Kan gås som en runde. Turbeskrivelsen sier det skal være flott utsikt, men den er ganske bevokst med trær så vi skjønte ikke engang at vi hadde vært på toppen før vi var på vei ned igjen. Dette til tross for at det stod skilt der Vel, tursjokoladen ble inntatt på badeplassen ved parkeringa. Deretter Vardehøgda på delet mellom Nes og Eidsvoll, man kjører opp Brattstupveien (skogsbilveg) her er det også bompenger (40 kr. SMS) fra parkeringsplassen er det 1,5 km å gå opp til tårnet. Ble akkurat passe tur å ta begge når man først var ute og kjørte. Har sikkert ikke vært på noen av disse stedene på 20 år, så det var vel på tide. Fine områder så kan vel hende jeg ikke skal la det gå like lenge til neste gang Ser ut som det kan bli endel blåbær til høsten, Branntårn på Vardehøgda (Vestre), Skimter Mjøsa i det fjerne Liker den panoramafunksjonen på kamera altså ...
    1 poeng
  30. Jeg er til stadighet litt på etterskudd i bloggen, men nå skal jeg være høvelig ajour. Det som har kommet nå er altså fra forrige helg, da det var padling på Tjeldøya i Tjeldsundet. Litt annet landskap enn vi er vant med her, og det er jo veldig spennende. Ikke minst - furuskog - typisk hammock-terreng. Det er notert til neste gang! Alle bildene er HER i bloggen.
    1 poeng
  31. Liten tur til Hådyr i Sokndal kommune. Blåste godt og definitivt ikke samme temperaturen som tidligere i uka, men kjekt med frisk luft! Også kan man se langt, bort til Lista hvertfall!
    1 poeng
  32. Været var fortsatt så bra på mandag at returen fra Jotunheimen gikk via. Sunndal med topptur til Åbittinden (1398m). Knallvarmt vær (24c i Sunndalsøra), så nedkjøinga ble ikke den beste, ble for mye sugeføre og for mye melkesyre! Men fin tur og fin topp det her. Den bratteste delen av nedkjøringa, ett kort stykke 36/37 grader, østovervendt. Typisk vårsnøskred på sørvestsida. Utsikt fra toppen
    1 poeng
  33. En 5km runde nordover fra Refsnes på søndre Jeløy forrige dagen. Fantastiske 26oC i skyggen utpå ettermiddagen. Vindstille. Knusktørt - dere vet den lukta av varm og tørr skog. Digg som f. Skogbunnen er dekket av blomster, stort sett hvitt, men noe blått, gult og rosa. Som ellers på Jeløy er det ville epletrær, roser og kirsebær "overalt" på sør og vestsiden langs fjorden. Flåtten har vel ikke våknet helt enda, jeg slapp i allefall unna. Det er dritmye flått på Jeløy av en eller annen grunn. Det er bare noen få rådyr der i tillegg til noen hest, sau og kyr, men ikke masse. Ingen elg. Kanskje det kommer av at det meste er landskapsvernområde eller naturreservat. Kanskje det er det milde klimaet.
    1 poeng
  34. Nærtur i marka i strålende vårvær. Litt deprimerende at det enda ligger en god del snø i de øvre delene, men det har iallefall smeltet MYE siste halvannen uke. Bjørka har plutselig fått museører og hvitveisen dekker skogbunnen der snøen har forsvunnet. Våren er en deilig tid
    1 poeng
  35. Ble en solrik og varm topptur til Store Dyrhaugstinden (2147m) på søndag! Pause øverst på Dyrhaugsryggen før videre anmasj mot toppen. Store Dyrhaugstinden Hurrunger i alle retninger Nedkjøring i sørvestrenna. Vi tok normalruta ned, men det så fint ut ned her så det får bli retur neste sesong!
    1 poeng
  36. Fjerde og siste episode av finværsturen forrige helg er nå kommet i bloggen HER. Så herlig stemning at jeg får lyst på en umiddelbar reprise, hersens jobbhelg i pinsen. Jaja. Det blir ikke oppdrettsanlegg der riktig ennå, så det blir nok flere turer dit i løpet av sommeren.
    1 poeng
  37. Fortsatt fint vær, 21 grader når jeg gikk ut i syv tiden og helt fantastiske farger i heiå Så kom jeg over først en fot og så en til, og deretter en skalle som har hørt til en elg. Helt fantastisk idyllisk! Vandret litt utenom sti men fant frem til slutt
    1 poeng
  38. 23 grader og sol, så selvsagt måtte man ut! Gikk en tur på Lilandsheiene, var noe gruvedrift der 100 år siden. Ingen fare, denne var bare en sånn prøvegruve og er ikke farlig
    1 poeng
  39. Etter å ha gitt opp snøletingen bega vi oss mot våren i går. Den fant vi i Mølmannsdalen (nær Røros). Nydelig furuskog med flere vann hvos isen enda dekket store deler av overflaten.
    1 poeng
  40. Ble en tur ut i Østmarka denne helga fra lørdag til søndag. Var nydelig vær og turen ble i så måte veldig hyggelig. Det ble både bålkos og fisk. Klarte å lure 4 ørreten på flua, godt å få de første på flue for sesongen. På mark fikk jeg en lake for første gang, abbor og mørt, men alt så smått at det ikke ble ansett som mat. Men uansett godt og virkelig kjenne på sommeren
    1 poeng
  41. Overnatting med gode kompiser ved Furevatnet, Vindafjord. Furevatnet ligger noen kilometer inn i marka etter Turistforeningshytta Olalia.Helt ok med viltgryte laget fra bunnen av.Finnes det noe bedre enn å våkne til denne utsikten?
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.