Vinnerliste

Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag

En rask løpetur opp Løvstakken i går bydde på veldig fin utsikt, med typisk bergensvær

Så ble man til slutt ferdig med nok en dag på vidda og Massiv, hvor man startet å gå i tåke fra Stigstu til å ende opp med en flott kveldssol ved Finnsbergvatnet: (Massiv) Dag 6: Stigstu - Finnsbergvatnet

Et alternativ som kanskje kan være verdt å vurdere, avhengig av hva du allerede har, er å kombinere lettere poser til en god vinterløsning. Det sparer både lommebok og miljø. Jeg har en WM dunpose som holder til ca -10. Den bruker jeg på det aller meste av turer hele året. I tillegg har jeg en syntetisk sommerpose som som jeg bruker på de varmeste sommerturene (over +10 på natta). På skikkelige vinterturer tar jeg rett og slett sommerposen utenpå tresesongsen, og dermed holder det utmerket i alt jeg har vært ute for.

Ferieavrundingsdag - i morgen bærer det fra Trøndelag til Bergen og jobb igjen... Tok en tur til hytta og gikk over den før høsten, og fikk satt treprammen i naustet etter å ha spandert på trekvart liter "amerikansk terpentin" på den. Fjelltrimkortet mitt hadde bare 8 klipp (for å få et krus kreves det 10 av de 14 toppene), og siden det er familietradisjon for en ribbefettbrenner-tur i mellomjulen, trengte jeg bare ett klipp til før sommerferietrimmen var i havn. Det ble en kjapp tur til Rotvikfjellet, med veldig medgjørlige værguder enda en gang - over meg var sol og blå himmel, rundt meg var det skyer og byger: Flott tur

Stenfjellet fra Grådalsveien i dag. Ny listetopp i boks (Røros PF> 100 m).

Så var den store dagen kommet – åpning av STFs sitt nyskapende hytteprosjekt ved Soddatjønn. Og for en dag det ble! Link til turen på UT.no her. Turen startet litt før parkeringsplassen i Vinddalen, hvor Norsk Folkehjelps avdeling Strand og Forsand sørget for at alle som kom innover fikk parkert på et jorde med god veiledning. Takk til dere! Denne turen er ikke vanskelig å gå hverken for liten eller stor. Du kan beregne ca. 1,5t en vei og det bærer slakt oppover hele veien. Eneste du bør tenke på er at det i begynnelsen er noe steinur som kan være sleipt å gå på. Videre innover ved krysset til Skrøyla er det også blitt lagt flere klopper, noe som gjør at turen enklere over det myrlendte terrenget i dette området på turen. Vel oppe finner du de flotte hyttene som STF nå har fått satt opp ved Soddatjønn. Komiteen for åpningen og frivillige gjorde en formidabel innsats før og under åpningen, noe alle de fremmøtte satte pris på. Sammen med musikk fra Hanne Vasshus m/band og taler fra bl.a. helse- og omsorgsminister Bent Høie og DNT styreleder Berit Kjøll fikk åpningen det rette offisielle preget. Spesielt Bent Høies tale var veldig bra synes jeg. Moderne og tidsriktig er alt blitt, med en hyggelig «mor-hytte» for sosialt lag og matlaging, med egne hytter som kan bookes på STF sine hjemmesider ved siden av. De har t.o.m. fått satt opp et eget villmarkspa, med badstue og skikkelig dusj ved bekken! Ta turen du også da vel – gjerne med hele familen, små og store! Flott område for hyttetunet Mye folk på åpningsdagen! Utsikt fra hovedhytta mot Soddatjønn

Gratulerer som kommende Buhundeier Jeg har hatt to Buhunder tidligere. Det er hunder som trenger å aktiviseres, friluftsliv er jo perfekt sånn sett. La de bruke snuta, grave etter mus ol. Spisshunder generelt prater mer enn andre men kjedebjeffing oppstår mest når de aktiviseres for lite, husk på at Buhunden opprinnelig er en brukshund til gjeting og jakt, at de også brukes til servicehund og narkotikahund sier mye om allsidigheten dems, så de bør leve et aktivt liv for å få nok stimuli. Sporing kommer lett hos de fleste hunder, kanskje er det nok å gå utenfor sti og vei, eller en kan lage en liten sporingsløype om du vil være mer systematisk. Agility og lydighetstrening an passe bra, noe nytt som kalles rallylydighet hvor øvelser gjøres langs noen punkter på tid er kommet. Var på Buhundens nasjonaldag på Hunderfossen nå i helga og så bla på det, fin aktivitet og kanskje ikke like restriktiv på ekstrem lydighetsutførelse, hundene blir uansett fornøyd! De tåler kulde så du trenger ikke å kle på de om vinteren, verste er fuktighet egentlig, men det gjelder de fleste hunder. Lag en liten granbarseng til den på tur og venn den til å ligge oppå det, feks når din liggeplasser - de lærer seg å bruke det fort tenker jeg. Den første tida er ikke fysisk trening viktig, bare venne hunden til å være på skauen, ikke gå anstrengende turer siden kroppen må utvikle seg litt også. Buhunder går ulveklør/ulvesporer på bakbeina, de holder sjelden problem. De er også forbudt å fjerne med mindre det foreligger en medisinsk årsak.

Hei Jeg kan ikke la være med å fortsette litt, når du blir lykkelig eier av en fin buhund! Buhunden er ganske smart og lærenem og har et mye høyere lydighets nivå enn mine nåværende huskyer, som glemmer alt, hvis noe mer interessant (=jakt) viser sig. De er bandhunder. Mye læring består av gjentakelse. Renslig inne, innkalling mm. er noe du må starte med. Senere kan Høyre/venstre være nyttig også for andre hunder enn huskyer! Bar si: høyre eller venstre i alle sti kryss, hver gang du går i den retningen. Buhund liker selvfølgelig belønning, men ikke på nivå med retrievere og labrador. Buhund har ikke helt voldsom jaktlyst, men er brukt som loshund på elg. Buhund kan godt lære å gå løs, men vil jakte - og spise - lemmen og mus med stor iherdighet. Sammen med delikatesser som elg-saue- og hestebæsj gir det anledning til markkur i bland. Buhunden er en spisshund, så du får veldig mye HUND. Mange spisshunde er ikke veldig glade i å svømme - pjaske vil gjerne, men svømme kun hvis nødvendig. MEN her er det store individuelle forskjeller. Så en langsom tilvenning til vann UTEN at hunden plumper i er tilrådelig. Fortrolighet med vann kan være nyttig ved elvekryssing på tur. Gamle hunden min hatet det. Så håper jeg at du har gjennomtenkt problemstillingen omkring jobb/studier mv og hunden alene hjemme. En valp må vennes gradvis til dette og i det hele tatt er det ikke bra for hunder å være lenge alene. I noen år med mye jobbing og reisen avstod jeg fra å ha hund, for det ville være uansvarlig. Buhunder er aktive hunder, som alene hjemm godt kan finne på merkelige ting til beskjeftigelse. Min har nå aldri ødelagt noe, men barna kom ofte tidlig hjem fra skole og hadde en meget bra kompis å lese lekser med. Buhund er en flott hund og jeg syns det er fint at du tar sådan for å støtte det noe spinkle genetiske materiale. Lundehund og et stykker mer av de sær norske raser er i faresonen. Hilsen Elgen

Bravo. Vakkert. Deilig å se at man også i denne delen av samfunnet følger med i tiden med moderne valg av materialer og design. Litt skeptisk til vindusvasken bare.

Hei Gratulerer med kommende buhund! jeg hadde selv buhund som ble 17 år. For meg er det en myte, at det er gneldrehunder. De fleste små teppetissere som holdes av gamle damer eller unge jenter som veskehund bjeffer mer. (Dette er spesielt hundehold, hvor hunden tas opp på armen ved møte med andre hunder, vemmelig menn mm. Dermed blir de aldri sosialisert til noe. Dessuten er hunden som regel sjefen. Jeg har også tøffe, ordentlige teppetissere i nabolaget, som blir holdt helt annerledes.) Det samme gjør mange terriere og Elghund av natur. Disse er loshunder. Hvis du sosialiserer bra, så varsler de noe, men ikke hysterisk, når det kommer fremmede- gjør som Hege P sir. Derfor er strøm halsbånd og sitron halsbånd mm overflødige og absolutt NO GOOD! Hvis du får en 8 ukers valp er det en baby hund! Som du må behandle der etter. Jeg venter helst med å få valpen til den er en del eldre 4-5 måneder. Så setter hunde familjen bra hundekustus på de og det reagerer hensiktsmessigt på andre hunder, fordi de har lært spillereglene ordentlig. Dette vil du sikkert høre andre meninger om, men jeg er nå på 7+8 hund her i livet. Småturer kan du starte tidli gmed som andre har nevnt, kløv sent, når den er ved å være voksen. Med buhund får du en hund, som du kan ha med overalt på alle turer og som tåler nesten al norsk værlig. Og du kan ha den med på besøk hos tante Agathe uten hun blir skremt. Så lykke til med den! Elgen

Siste døgn har jeg vært på Skorpeneset i Vigdarvatnet, en av de største innsjøene i Hordaland. Her kan man få litt villmarksstemning velger man riktig plass. Jeg vet hvor det er!

Lurte på om jeg skulle prøve å skrive min første turrapport. Legger noen bilder av min årets fineste tur. Svartisen - Tåkeheimen og topptur til Helgelandsbukken

Reagerar sterkt på at dei openbart var usminka i lofoten, typisk nybegynnarar å dra friluftsfolkryktet ned i søla.

Far og sønner på tur. 14 dager i «syden». Det betyr normalt mye sol og strand. Nå er det å ligge strekk ut i timevis, høre bølgeskvulp og støy fra andre badende feriegjester, ikke helt min ting. Det har likevel blitt noen feriereiser de siste årene. Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg har funnet et helt greit sted. Det blir et par timer rolig spasering til og fra «stranden», og til lunch. Ikke så mye harde bakker og høy puls, men likevel så pass mye bevegelse at jeg synes det egentlig er greit å komme hjem for litt mer rolige dager – selvsagt avbrutt av en fjelltur i ny og ne… I år ville familien være med – den første ukene. Litt fred og ro – ferie – må vi gamle også få. Det betydde at jeg for en gang skyld, kunne dra på tur med mine to sønner, om været laget seg, den første uken. Og været samarbeidet. Det ble overskyet, og til og med noen dråper regn, dagen etter vi ankom. Perfekt for en lengre tur. Og det ble en tur fra Markarska til Baska Voda. Langs sjøkanten, nesten uten bakker, og med andre på vei til og fra. Selv om det er få som gå så pass langt som oss. Turen er opp mot 19 kilometer. I joggesko, kortbukse og nesten uten sekk, er det ingen stor utfordring. Det tar likevel tid. Tempoet blir relativt rolig. Det er alltid noe å se på, og stedene vi går gjennom, endrer seg år for år. Det blir stadig med feriehuser, butikker for turister, spisesteder og aktivitetstilbud. Det som for ti år siden var rolige småsteder med bare få turister, er blitt feriesteder med proppfulle strender. Med rolig tempo, behagelig tempo og godt selskap, blir det likevel en kjekk tur. Det er jo ikke så ofte jeg får anledning til å være sammen med mine sønner – som begge er voksne. De er opptatt og strever med sitt. Denne dagen ble det tid til prat underveis, og til en skikkelig hyggelig stopp for påfylling av veske før vi tok fatt på hjemveien. Veskebalansen må opprettholdes i varmen. Hjemturen gikk på samme måte som turen mot Baska Voda. Det er kjekt å gå slik og småprate. Det er egentlig ikke vanskelige eller dype spørsmål som blir tatt opp, mer dagligdagse ting som opptar praten. Men det er egentlig greit å kunne konstatere at mine sønner har mye av de samme basisverdier og syn på etikk og lojalitet som jeg selv har. Det lover godt f or fremtiden – synes jeg. Les hele artikkelen

Vi er 4 stk i ett Nallo 4GT, og da er det plass i bøtter og spann i ytterteltet. Ingen problem å sove 1 person der. Ellers er alternativet å ta med to telt. Det har vi gjort når vi har vært 5 noen ganger. Litt enklere å fordele vekt.

Været var meldt såpass bra i forrige uke at jeg bestemte meg for å fremskynde turen én uke. Angrer ikke på det! Nå er turen unnagjort, og jeg hadde fem fantastisk fine dager på tur. Jeg fulgte ikke planen min om å gå rundt Roasten-vanna. I stedet gikk jeg til Svartjønna og Vassviktjønna og hadde camp her i hhv. en og to dager. Takker for tips ang. teltplasser. Det kom godt med, i og med at det ikke florerer med flate partier å sette opp teltet på. Det ble en dagstur opp til Skogtjønna og Abbortjønna, og deretter tilbake til Røavassdraget, hvor ytterligere to campdager ble tilbrakt. Fisket da også langs nesten hele vassdraget. Bare synd det ikke ble én eneste fisk (bortsett fra en liten, ung ørret. Under minstemålet). Møtte også andre turgåere og fiskere som kunne melde om det samme; labert eller ingen bett.

Ikke vent med å dressere hunden til den gjør feil. Bare sosialiser og sosialiser og sosialiser litt mer i begynnelsen. Og avverg bjeffing med avledningsmanøver. Sjekk ut Kindereggmetoden. Sitronsprut kan gjøre hunden stressa. Den fjerner ikke behovet for å bjeffe heller. Godt tips er valpekurs. Uansett hva hunden skal brukes til så lærer både du og hunden mye av dette. Til og med "proffe" hundeeiere drar på valpekurs.

Hei. Jeg kjøpte meg Niak på forsommeren og har nå brukt det på tre turer i forskjellig type vær, terreng og vindforhold. Er fornøyd med mye men har et par innvendinger som jeg skal komme inn på når jeg har testet det ytterligere.

http://www.tv2.no/a/8093369/

Les om positiv hundetrening, finn et valpekurs som bygger på positive metoder og begynn tidlig å forebygge bjeffing med positive metoder istedenfor sånne ting som baserer seg på straff. Hadde du likt å få en sitrondusj i ansiktet når du gjorde ting du ikke engang visste var feil og som falt veldig naturlig for deg? For en valp vet ikke at bjeffing ikke er lov.

Selv den beste instruktøren på dette med strømming kan gjøre feil. Man må gi støtet idet hunden tenker sau og ikke noe annet. Her kan selv den beste bomme og hunden kan bli redd for alt mulig annet den så akkurat da.

Noen turer går ikke som planlagt... Her er en slik tur! http://turmannen.blogspot.no/2016/08/tabbetur.html

Skal få skrevet en ordentlig turrapport bare den neste turen til uka er unnagjort. Har tilbragt noen dager i Tarfala, beundret isbreene og månen samt vandret/klatret til topps på Sveriges 4. høyeste fjell Kaskasatjåkka 2071 moh. Panorama tatt rett på utsiden av Tarfalastugan (ja, jeg vet det ser litt merkelig ut, kamera _suger_ på å sy sammen panoramabilder) En nærmere titt på Kebnepakteglaciären Utsikt fra Kaskasatjåkka 2071 moh. midt på bilde ses nordtoppen på Kebnekaise, sørtoppen (som er høyest pr. dags dato) gjemmer seg litt i skyene. Fin måne over Tarfaladalen Onsdag kveld

Første tur i egen kajakk:) hvilken lykke! Troms på sitt beste:)

De 3 siste dagene gikk til Jotunheimen. 50km ca. Første dagen gikk jeg inn til memurubu. Så ble det surtningssue dagen etter. Brukte vel 6t50min opp og 3t 10min ned. Siste dagen gikk jeg til rasletinden. Merka de 24km og 1400 høydemeter fra dagen før kan man si.. 16km og 800høydemetre ble allikevel ikke så lange hefta, 5t30min ca. Hadde helt konge vær begge dagene. På surtningssue var det 23 varmegrader og vindstille, ubetydelige skyer. På rasletinden var det 30grader vindstille. Så ikke en sky!. Så lett rondane, muen og rendalsølen med naboer:)

Da var ferien slutt for i år:) Kan se tilbake på 13 dager i fjellet. 10 dager langs rondanestien, 180km ca. Med variabelt, men ikke håpløst vær. Fin gå temperatur var det grunn. Bedre vær enn i fjor er vel grei oppsummering. Gikk i utgangspunktet alene, men lå alene bare på ei av seks selvbetjente hytter:) Bra med folk i rondane selvsagt.

InReach SE

Sannsynligvis er det lav dunspenst i sånne billigjakker. Altså at den ikke kan komprimeres like mye, og at den er tyngre i forhold til isolasjonsverdien. Dyrere jakker med høyere dunspenst trenger færre dun for å oppnå samme isolasjonsevne. I tillegg har dyrere jakker gjerne sterkere og lettere stoff. Så alt i alt antar jeg at jakken er tyngre og mindre komprimerbar for samme isolasjonsevne som en dyrere jakke.

Jeg skulle likt å se bildene av det nevnte reisefølget.

1: Ikke tenk så mye på det sier denne karen: www.youtube.com/watch?v=5VW3Mt_DgJw 2: Kuleramme er det noe som heter, så da blir det...kuletau..? (ikke tenkt på det før) Edit: 1: tellesnor ser jeg noen kalle det: "www.facebook.com/veidemannen/posts/10153902725715193" Han som sier det har også laget noen videoer, dette og mere til i søk på google: www.google.no/search?q=ranger+beads+på+norsk&btnG=Søk

Vel, alt i fjellet kan ikke være nostalgisk laftebygg. Men jeg har så sett omtale og foto av moderne hytter som føyer sig mer naturlig inn i landskapet. Jeg skal medgi at de stikker noe "utedassaktig" opp og kunne ha fulgt linjene i landskapet bedre. Dette og plassering kan få en til å lure på turbulens og driver i vintersnøen. Men man skal også tenke nytt! Jeg så et prosjekt av den ny Høgevard hytta, Norefjell, som vel blir noenlunde samme konsept. Hilsen Elgen

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Arkitekturen i seg selv ser fin ut med store vinduer helt ned til golvet, slik at naturen "kommer inn" i rommene. Det jeg ikke liker er at man i stedet for én hytte, har bygd ikke mindre enn syv! Samlet så blir dette et veldig stort og dominerende inngrep i landskapet. Småhyttene er lagt litt hver vei. Her har ikke rådende vindretning fått bestemme. Skal lure på hvordan dette kommer til å fungere på vinteren? Vil dørene på en del av hyttene føyke igjen? Blir det vindtunnel mellom husene? Skjønner det der gulvbelegget er praktisk, men jeg ville foretrukket tre ute i naturen...

Her er en liten rapport fra turen: Jeg gikk heller ikke etter kvistet løype som du ser, og mer direkte. Ruta virket fin, og man korter inn turen med en dag.

Takk for tips! Skal sjekke ut de Hilleberg-teltene, er helt ukjent med disse fra tidligere. Er det virkelig så stor plass i forteltet?

Hei Jeg har ikke prøvd Sprekselen, som magasinet også forhandler. Men jeg har sett den fysisk mellom hendene. Jeg så intet dårlig ved den, ingen dårlige syner eller sådan. Jeg husker ikke hvordan D-ringer var påsatt. Foran er det ikke spenne, men en meget kraftig borre-lås av samme type som på noen blybelter til dykking, hvor de virker utmerket. Jeg ville ikke betenke meg på å kjøpe det til 400 kr. hos Magasinet, men gir ingen garanti. Og så hadde jeg trekkbelter i forveien. Ellers er det jo støtte beltet fra Jula. Det er bra og behagelig, men uten skulderremser, som jeg heller ikke savner. Jeg bruker det faktisk for tiden som støttebelte under klatring på tak med karabiner, prusik knute og hele opplegget. Behagelig å stå i. HIlsen Elgen

Dersom man ikke liker bjeffende hunder, velger man en rase som bjeffer lite. Har selv en buhund jeg fikk to år gammel som omplasseringshund. Varsler mye, men jeg har sett at det hjelper å gi tilbakemelding når hunden varsler: "Ja, Nero, jeg hører deg! Det er bare naboen som kommer hjem. Flott at du passer på, men det holder nå. Jeg har hørt deg." Neida, hunden skjønner selvsagt ikke alle ordene i den ramsa der, men poenget er å gi tilbakemelding uten kjeft. Det er jo en grunn til at den varsler, og vil holde på til den vet at varselet er hørt og reagert på. Men det er min hund. Ikke alle er like.

Jeg skal innrømme at jeg selv var litt skeptisk, men jeg har etter selvsyn nå både sett og prøvd fasilitetene og jeg kan ikke se annet enn at dette er og blir kjempebra. At de enkelte hytte enhetene er tilnærmet fullbooket godt ut i Oktober!! sier jo sitt om at dette er et populært konsept! (Merk at det selvfølgelig enda er mulig å sove over uten å ha booket, senger er det nok av). At dette er langt fra den gamle tradisjonelle hytte arkitekturen er det jo ingen tvil om, men smaken er som baken, og samtidig trenger DNT å tilpasse seg nye generasjoner, mer lettstelte hytter og en økonomisk ramme som tilsier at dette ikke trenger å koste skjorta å sette opp. Hyttene passer også bra inn i dette "buldre" landskapet som er rundt og virker på ingen måte skjemmende for det omkringliggende området - er min mening. Mht. å dele hyttene opp er dette slik jeg har forstått det, fordi STF/DNT har spurt en del av sine medlemmer om hva som var viktig for dem med en ny hytte. Veldig mange har svart tilbake er at noe de savner er mer privatliv. Og hvorfor ikke? Jeg har selv ligget på noen hytter med fremmede og ikke fått sove p.g.a. snorking, folk slipper ut avgasser av ymse sorter, noen tar med seg det hyggelige laget med alkohol inn på rommet, man får ikke sove fordi de i allrommet er høylytte, noen har små barn med seg som våkner litt tidligere enn man selv ønsker osv. osv. Slik sett fungerer Skåpet med sine helt adskilte egne enheter utmerket. Man kan da selv velge å være sosial som man vil og trekke seg tilbake for å nyte stillheten og sove i et eget rom, eller i dette tilfellet - en egen liten hytte. Konseptet er enkelt men samtidig genialt. Verdt å merke seg er at de også har fått en egen Spa enhet, med både badstue med fantastisk stort vindu og utsikt over vannet nedefor + utedusj som er en integrert del i bekken! Kan samtidig nevne at de nye STF hyttene Jonstølen og Kvitlen er bygget rundt samme tankegang, men der er det EN stor hytte som er adskilt i fløyer. Dette fungerer også utmerket! Se her for info fra min siste tur til Kvitlen og hvordan det ser ut der. Ta turen innom Skåpet - jeg tror dere blir positivt overrasket Takk til STF og støttespillere som våger å tenke nytt!

Har søkt litt på nettet. Skal ikke se bort i fra at arkitekturen har elementer fra boder og utedasser, kanskje noe sånt som på bildet. Utedassen er jo en kulturell greie. Det var alltid bilder av kongen der. Dette fordi at før dasspapirets gjennombrudd ble det brukt ukeblad. Bildet av kongen var ofte vedlegg til ukebladene, men ingen ville tørke seg med Kongen.

Med fare for å høres ut som en gammel grinebiter. Dette hører ikke hjemme spør du meg.

Beste svaret. Jeg stryker det av listen

Hei og takk for linken! Helsport 2017 ser lovende ut. Nye Lofoten ligner på Fjellheimen men har fått en dør og åpne løsning man kan kalle "åpen tunnel". Lofoten har åpning i front og kan brette opp hele skråstilt ventilparti i forteltet for max utsikt og gjennomlufting. Dette er en smart og velkommen design i mine øyne. Spørsmålet blir nå om om vi egentlig trenger den tradisjonelt sidestilte døren? Jeg mener ÅpenTunnel er genialt, rett og slett! På ene eller begge kortsider av teltet har man nå mulighet for fire inngangsalternativer dersom skråstilt dørløsning sys med to glidelåser. Venstrevendt, midtstilt, høyrevendt, helt eller delvis åpen tunnel. På begge sider. Du vil alltid ha en inngang i le. Men enda viktigere er at man får panorama utsikt fra inne i teltet med åpen tunnel. Lukket ende mot vinden, åpen tunnel og panorama i le. Ganske nais! En annen mulighet som gir seg med åpen tunnel i begge ender er muligheten for maksimal gjennomlufting om morran. Et triks til dere: Fjellduken Original, legg den over teltet, mot sola med alusiden ut og barduner den fast. Fjellduken Original slipper nesten ikke gjennom lys. Teltet ditt blir eneste plassen på vidda med skygge, og for en sval og deilig skygge det er! Mer dobbel åpen tunnel, takk ! Jeg serverer følgende forslag - Åpen Tunnel versus sidestilt dør. Jeg mener Lofoten ikke trenger begge. Jeg foreslår å fjerne sidestilt dør og slå sammen Fjellheimen og Lofoten. De er for like. Jeg foreslår også å fjerne sidestilt dør i Spitsbergen (tidligere Svea). Gi Spitsbergen ÅpenTunnel løsning i begge ender. Det er imperativt at man lager skråstilt ÅpenTunnel dør løsning med to glidelåser så man får inngang fra alle vinkler. Jeg synes dette er bra tenking og prioritering fra Helsport. Ut med sidestilt dør og inn med ÅpenTunnel. Jeg savner forøvrig urteltet hos Helsport. Jeg vil gjerne ha en to stangs symetrisk tunnel med åpentunnel løsning i begge ender. Stormmatter og bardunkapper må være på. 130 bredde og helst 110 under innern, 105 minimum. Ikke utvida fortelt. Dette teltet må være tradisjonell lys Helsport grønn og riktig gul inne om jeg skal være interessert Kom med innspill, er det andre her som mener ÅpenTunnel dørløsningen er å foretrekke, eller ikke?

Min metode? Jeg vet det skal være under angrep, poenget mitt var at hunden må ha sau i hodet og ikke noe annet.

Telt: Jeg ville ventet med til den var husrein iaf Støthalsbånd: Den siste hunden vi hadde før jeg flyttet hjemmefra som ung voksen, var livredd hester etter å ha kommet bordi et strømgjerde rundt en hesteinnhegning en gang. En kollega hadde med harehunden på "kurs" for å bli sauerein før harejakta. Eneste effekten av "kurset" er at hunden nå er livredd for den gården hvor den fikk støt. Den er veldig glad i sau. Tror ikke alltid dyra skjønner tankegangen til mennesker.

Lol, nei nei nei, du pleier å fange mye mer action med dine bilder, det der er jo bare et kosebilde. Siden jeg meldte meg inn her, har jeg vel ikke sett ett eneste bilde, fra din kant, som ikke har vært dritbra

. Bytt side, hva hadde du ønsket hvis du var redningssentralen? Godt sagt! Akkurat dette er bærebjelken i det firmaet jeg arbeidet. Ledelsen ønsket seg en type orientering, en orientering. Og på grunnlag av de rapporter, fra laveste nivå og oppover, som kom inn kunne de utarbeide et situasjonsbilde og iverksette tiltak. For å hindre at en melding skulle gå gikk muntlig fra ledd til led (en fjær blir fort til en hel hønsegård) var det utarbeideten mal forhva en melding skulle inneholde: Til - Fra - Hva har skjedd/hva skjer/retninger/personell - Dato - Underskrift. (Her mangler visst et par punkter) Men det går på pris. på den tid da jeg startet mitt friluftsliv fantest det kun ett hjelpemiddel for en nødsituasjon: Nødraketten. Det er ikke så mnge år siden jeg klarte å legge vekk oppskytningspennen og de 9 røde blussene. Derfor på slutten av 90 tallet eller begynnelsen på 200 tallet gjorde jeg store øyne da en ekspeditør presenterte en SPOT for meg. SPOTens, OK meldingene ble til stor glede for både meg og min kone. Og siden har SPOTen aldri viket fra min side. I tur buksa: "i høyre sidelomme" Meget ubekvem når jeg skulle legge meg ned på siden. Men der forble den. Alltid. For en jakke kunne jeg ta av meg, men buksene holdt jeg som regel på. Men en ting var OK meldingene, noe ganske annet var en nødmelding. Og problemet var at meldingene gikk som kringkasting: Kun en vei. I 2006 oppstod en situasjon hvor jeg opplagt burde ha utløst HELP knappen og sendt meldingen til min kone og sønn: "En ikke livstruende situasjon har oppstått. Kan ikke gå, Kontakt politiet 08880/112". Men en ting var å kunne gjøre det, noe helt annet var det å gjøre det og skake opp hjemmefronten. Derfor satte jeg alle kluter inn og klarte å få mobilkontakt* med politiet, og ble hentet med helikopter (*den dårligste kontakt jeg noen gang har hatt. Kunne omtrent ikke blunke uten av kontakten ble brutt.) . --------------------------- Og i år - 10 år siden sist noe gikk galt var jeg igjen i en vanskelig situasjon, en muskelstrekk, en bagatell, gjorde at en meget smertefull fremdrift varierte mellom 20 - 50 meter per minutt, og veien tilbke var av heller dårlig standard, og grusom lang. Og der gikk jeg og grein, hvert fall hikstet noen ganger av smerte. Igjen hadde jeg SpOTen klar, men igjen var det enveiskommunikasjonen som gjorde at jeg ikke utløste den. Til slutt klarte jeg å oppnå mobilkontakt med både politi og min kone, slik at de var klar over situasjonen, om jeg løste ut Helpmeldingen. --------------------------------- Veien videre?? Akkurat nå, i skrivende stund er veien videre en meget uklar vei, men siden friluftsliv er en så stor del av livet mitt klarer jeg ikke å legge det vekk, selv om diagnosen jeg vil få på torsdag, brått kan sette en stopper for det hele. En tumor i magen. God eller ondartet, det er spørsmålet jeg må leve med akkurat nå. Men, som den optimisten jeg er, samtidig som alderen begynner å tynge, antar jeg at når våren kommer stiller jeg med en Inreach på samme ubekvemme sted - i buksas høyre sidelomme - "the same procedure as every year, James".

Bare husk at på telefontilbehør som skal være vanntett så får du mer enn ofte kvalitet ift det du betaler. Vi benytter på jobben vår (militært) innkassinger som koster rundt 7-800,- og de er hva vi har funnet ut faktisk vanntette. Leverandøren heter Lifeproof og modellen er NUUD+glass. Funker til vårt bruk og da regner jeg med det kan funke for en sivilist som ønsker et vanntett hus

Hundehår aksepteres her men tassa i duken, fy! Telt er viktig. Det er kåken. Hjem. Sliten og blaut. Teltet, tørt og lunt. Jeg blir teltsjuk. Det skjer fort om jeg ligger fast. Fargen på ytterduken kombinert med fargen på innerduken lager en mix av farget lys jeg oppfatter inne i teltet. Det lyset er viktig. Det er avgjørende at teltet har en komfortabel fargetempertatur inne, i dagslys, hvis jeg ikke skal bli gæærn av å ligge. Helsport endra fargepalett for noen år siden og det var en tabbe i mine øyne. Jeg håper nå at den i 2014 mørkere grønne ytterduken og den grusomme sitrongule innerteltduken er i ferd med å fases ut. Sorry at jeg er så krass, til dere som har nevnte sitrongule innertelt. Bror min har en, blågrå sitrongul og jeg klarte heldigvis å holde kjeft når han dro nyervervelsen fram. Detta er nå min mening i allefall. Tradisjonell Helsport lys grønn ytterduk kombinert med den gode gamle varmgule innern som strekker seg litt mot oransje. De to fargene spiller på samma frekvens. De lager en symbiose av ulik farge i lyset med fin brytning mot hverandre men i harmoni, o yeah. Varme valører. Digg! Det er et inneklima fargemessig jeg holder ut i, en stund. Et beskjedent telt sett utenifra, farge natur, ikke signal. Viktig det og. Rød telt med gul innertelt gir for varme valører. Rødt telt med hvitt innertelt; bedre enn gult. Hilleberg mørk grønn ytterduk; for mørk og kald. Helsport sitrongul innertelt; grusom! Helsport ny mørkere grønn ytterduk; som Hilleberg, skjerp dere Helsport. Hilleberg BrunSand; en vinner! Helsport kombo rød gul yttertelt; på tide å tenke nytt snart? Helsport blågrå; ser ut som en stein i røysa, perfekt til sitt bruk. Hadde blågrå Helsport hatt en sunnere gulfarge på sitrongul inner ville den vært fin. Saken er at Helsport hadde en perfekt fargekombo i den tradisjonell lys grønne ytterduken og gul mot oransje innerduken. (som de slutta å sy på, i 2014 tror jeg) Jeg ber til den allmektige urfuru om at Helsport tar til vettet og gjenninfører varm lys grønn og riktig gul. Helsport er den eneste teltprodusenten som har klart å naile valørene på grønne telt, frem til 2014 vel og merke. Nå er det bare sorgen... kun rødgul yttertelt i katalogen. Er ikke den rødgule Helsport komboen blodharry og utrolig dårlig match mellom rødt og gult? Jeg synes i affal det. Helsport signaltelt kunne vært så sinnsykt mye tøffere, med bra farge inne, om Helsport ikke var blitt fargeblind. Og, de har fjerna en av to bardunkapper på siden av Svea. Skandale! Til dere som klarte å lese i gjennom: lev vel, trå varsomt, ikke lag for breie spor og brenn opp dasspapiret etter deg.

Det kjem an på kva tur eg skal på Nokre turar berre grunnleggande førstehjelpspakke frå Norsk folkehjelp pluss sportstape og ekstra gnagsårplaster. På nokre turar supplerar eg etter behov og sannsynlege risikoar. Stegjarn/isøks osv; litt meir for kutt og sårbehandling. Vinter; meir utstyr for varmekonservering enn på sommar. Langtur vekk frå folk; meir medikament for infeksjon og lette plager, som urinvegsinfeksjon, betennelse i musklar og senjar, allergimedisin, auka mengde sårstell og/eller brannskadestell. I enkelte tilfeller sutur, og sett for tannfylling. Mine førstehjelpspakkar kan variere mellom 200 gr og over eit kilo. Så litt OT, bed om tilgiving før eg syndar, men brenn for dette og ser ofte at fokuset er varierande hjå folk; Det viktigste er at ein kan å bruke det ein har med. Så med i "førstehjelpspakken" min ligg det jamnleg oppdatering av førstehjelpskurs, gjerne annakvart år, med variabelt innslag av grunnleggande førstehjelp og temaspesifikk førstehjelp. Det kan til dømes være førstehjelp for kalde omgjevnader, eller særskilt fokus på eit eller anna tema. Gjenkjenningskompetanse på akutt sjukdom er kanskje det eg synes er vanskelegast å bygge, men faktisk det ein statistisk sett (har eg blitt fortalt hjå Raude Kross) har størst sjangse for å måtte bruke, også i fjellet! (hjerneslag, hjartetrøbbel osv).

Felleskjøpet selger "Fin fyr" til 79,- kroner literen, mens andre tar 59,- https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsutstyr/kemetyl-fin-fyr-1l-50280670/ http://www.seatronic.no/kokeapparat-kokeapparat-c-79_285/fin-fyr-1-liter-p-2212 Hva Fin fyr inneholder: (Se under punkt 2.) http://www.pib.no/Print.aspx?Gui/HmsPage&di=698 Her er HMS datablad og produktinformasjon: http://webserver.flak.no/vbilder/41362_1.pdf http://www.pib.no/hms-datablad/b55300_annet_brensel/fin_fyr_32556.html P.s. Et søk på bilder av Fin fyr viser både apen Julius og Vladimir Putin. De har kanskje mer til felles enn det jeg hadde forestilt meg.