Vinnerliste

Stenfjellet fra Grådalsveien i dag. Ny listetopp i boks (Røros PF> 100 m).

Med fare for å høres ut som en gammel grinebiter. Dette hører ikke hjemme spør du meg.

Spennende å høre hva andre mener om dette. For meg er dette forsøppling av naturen. Selv gamle utedasser er flottere enn dette, men jeg må jo være åpen for noe nytt. Fint om noen kan si hvorfor dette er bra arkitektur.

Ferieavrundingsdag - i morgen bærer det fra Trøndelag til Bergen og jobb igjen... Tok en tur til hytta og gikk over den før høsten, og fikk satt treprammen i naustet etter å ha spandert på trekvart liter "amerikansk terpentin" på den. Fjelltrimkortet mitt hadde bare 8 klipp (for å få et krus kreves det 10 av de 14 toppene), og siden det er familietradisjon for en ribbefettbrenner-tur i mellomjulen, trengte jeg bare ett klipp til før sommerferietrimmen var i havn. Det ble en kjapp tur til Rotvikfjellet, med veldig medgjørlige værguder enda en gang - over meg var sol og blå himmel, rundt meg var det skyer og byger: Flott tur

Dette er ikke ille til å være DNT. Fargevalget på "utedassene" kunne vært mer grålig, som fjellet i bakgrunnen, men ikke verst, spør du meg. Jeg skjønner at slikt vekker harme hvis det aldri har vært hytter eller støler akkurat her, men har det vært, så er ikke moderne arkitektur ille. Vi lever i 2016 og verden forandres. Lik det eller ikke. Sånn er det. Det er bare å tilpasse seg. MEN, har det aldri vært hytter eller støler her, ja da er jeg ikke like positiv

Det der var egentlig et ganske trist syn. Men det er nå bare min mening.

Tur til Syltjønna. Var på vei opp Storsylen da regnbygene kom skyllende nedover, kom oss i dekning i telt! Knall tur fram til det

Så var den store dagen kommet – åpning av STFs sitt nyskapende hytteprosjekt ved Soddatjønn. Og for en dag det ble! Link til turen på UT.no her. Turen startet litt før parkeringsplassen i Vinddalen, hvor Norsk Folkehjelps avdeling Strand og Forsand sørget for at alle som kom innover fikk parkert på et jorde med god veiledning. Takk til dere! Denne turen er ikke vanskelig å gå hverken for liten eller stor. Du kan beregne ca. 1,5t en vei og det bærer slakt oppover hele veien. Eneste du bør tenke på er at det i begynnelsen er noe steinur som kan være sleipt å gå på. Videre innover ved krysset til Skrøyla er det også blitt lagt flere klopper, noe som gjør at turen enklere over det myrlendte terrenget i dette området på turen. Vel oppe finner du de flotte hyttene som STF nå har fått satt opp ved Soddatjønn. Komiteen for åpningen og frivillige gjorde en formidabel innsats før og under åpningen, noe alle de fremmøtte satte pris på. Sammen med musikk fra Hanne Vasshus m/band og taler fra bl.a. helse- og omsorgsminister Bent Høie og DNT styreleder Berit Kjøll fikk åpningen det rette offisielle preget. Spesielt Bent Høies tale var veldig bra synes jeg. Moderne og tidsriktig er alt blitt, med en hyggelig «mor-hytte» for sosialt lag og matlaging, med egne hytter som kan bookes på STF sine hjemmesider ved siden av. De har t.o.m. fått satt opp et eget villmarkspa, med badstue og skikkelig dusj ved bekken! Ta turen du også da vel – gjerne med hele familen, små og store! Flott område for hyttetunet Mye folk på åpningsdagen! Utsikt fra hovedhytta mot Soddatjønn

Jeg skal innrømme at jeg selv var litt skeptisk, men jeg har etter selvsyn nå både sett og prøvd fasilitetene og jeg kan ikke se annet enn at dette er og blir kjempebra. At de enkelte hytte enhetene er tilnærmet fullbooket godt ut i Oktober!! sier jo sitt om at dette er et populært konsept! (Merk at det selvfølgelig enda er mulig å sove over uten å ha booket, senger er det nok av). At dette er langt fra den gamle tradisjonelle hytte arkitekturen er det jo ingen tvil om, men smaken er som baken, og samtidig trenger DNT å tilpasse seg nye generasjoner, mer lettstelte hytter og en økonomisk ramme som tilsier at dette ikke trenger å koste skjorta å sette opp. Hyttene passer også bra inn i dette "buldre" landskapet som er rundt og virker på ingen måte skjemmende for det omkringliggende området - er min mening. Mht. å dele hyttene opp er dette slik jeg har forstått det, fordi STF/DNT har spurt en del av sine medlemmer om hva som var viktig for dem med en ny hytte. Veldig mange har svart tilbake er at noe de savner er mer privatliv. Og hvorfor ikke? Jeg har selv ligget på noen hytter med fremmede og ikke fått sove p.g.a. snorking, folk slipper ut avgasser av ymse sorter, noen tar med seg det hyggelige laget med alkohol inn på rommet, man får ikke sove fordi de i allrommet er høylytte, noen har små barn med seg som våkner litt tidligere enn man selv ønsker osv. osv. Slik sett fungerer Skåpet med sine helt adskilte egne enheter utmerket. Man kan da selv velge å være sosial som man vil og trekke seg tilbake for å nyte stillheten og sove i et eget rom, eller i dette tilfellet - en egen liten hytte. Konseptet er enkelt men samtidig genialt. Verdt å merke seg er at de også har fått en egen Spa enhet, med både badstue med fantastisk stort vindu og utsikt over vannet nedefor + utedusj som er en integrert del i bekken! Kan samtidig nevne at de nye STF hyttene Jonstølen og Kvitlen er bygget rundt samme tankegang, men der er det EN stor hytte som er adskilt i fløyer. Dette fungerer også utmerket! Se her for info fra min siste tur til Kvitlen og hvordan det ser ut der. Ta turen innom Skåpet - jeg tror dere blir positivt overrasket Takk til STF og støttespillere som våger å tenke nytt!

Beste svaret. Jeg stryker det av listen

Er vel som med andre små barn, start tidlig og forsiktig når det gjelder alt hunden skal bli vandt med. Kløv må du vente med til hunden er utvokst så får du valp er ikke det noe å stresse med. Støthalsbånd er ikke lov å bruke i Norge med unntak for autoriserte trenere på aversjonsdressur hund/sau så det er i grunnen ikke noe å vurdere.

Skal få skrevet en ordentlig turrapport bare den neste turen til uka er unnagjort. Har tilbragt noen dager i Tarfala, beundret isbreene og månen samt vandret/klatret til topps på Sveriges 4. høyeste fjell Kaskasatjåkka 2071 moh. Panorama tatt rett på utsiden av Tarfalastugan (ja, jeg vet det ser litt merkelig ut, kamera _suger_ på å sy sammen panoramabilder) En nærmere titt på Kebnepakteglaciären Utsikt fra Kaskasatjåkka 2071 moh. midt på bilde ses nordtoppen på Kebnekaise, sørtoppen (som er høyest pr. dags dato) gjemmer seg litt i skyene. Fin måne over Tarfaladalen Onsdag kveld

Lurte på om jeg skulle prøve å skrive min første turrapport. Legger noen bilder av min årets fineste tur. Svartisen - Tåkeheimen og topptur til Helgelandsbukken

Nyheter fra Helsport for 2017 har begynt å komme. Som flere har informert om, kommer det en helt ny tarp serie for alle telt nivåer. Fra trek til x-trem. Superlight tarpen vil veie 400g størrelsen er 350x290. Den er på lista mi for neste år. Nye telt er Lofoten serien og Himalaya Superlight, se bildet- Her er linkene. http://www.scandinavianoutdoorgroup.com/helsport-himalaya-superlight/ https://hikinginfinland.com/2016/08/outdoor-2016-news-tents.html

Jeg synes det blir for lett å kritisere byggene uten å høre hva ideen og rammene til arkitekten er. Selv synes jeg at det ser veldig bra ut. Hyttene vektlegger tydeligvis funksjon og utsikt - de to viktigste tingene i min idé om friluftsliv. Samtidig er det tydelig at dette ikke skal være et ekstremt påkostet byggeprosjekt, og økonomi har nok lagt en del føringer på materialvalg og byggemetode. Det er jo alltid en fordel at hytter i fjellet langt unna folk har materialer som krever lite vedlikehold.

i 95% av mine turer er jeg på tur alene og ikke i hytter. Slik får jeg min dose mentale hygiene. Men jeg setter samtidig pris på at DNT kan evne å tilrettelegge også for de som tenker seg at de vil ta et DNT hyttebesøk, men som avskrekkes av de ovennevnte momenter jeg beskrev tidligere. Så har vi jo også teltet da - som man når som helst, og hvorsomhelt, kan tas i bruk Igjen - det var en prosess for meg også mht. at jeg initielt var skeptisk, også til arkitekturen. Men jeg ser nå at det var, for min egen helt personlige del, ubegrunnet. Det passer altihop.

Erik Haaland, synes det var et bra innlegg. Det vi ser er vel videreutviklingen av tilretteleggingen. Tidene har endret seg, skal vi få nye generasjon ut i fjellheimen med det bidraget det gir til folkehelsa så må det vel taes noen grep. Vi går vel mot en slags deling av naturen, noen områder med tilrettelegging, og noen områder for sånne som meg som går rundt alene og søker stillheten.

@ KjellIver; takk for opplysning om utfasing av Svea. Du fikk meg til å ringe Helsport. Jeg har delvis gode nyheter. Lys varm grønn er delvis tilbake i ekstremsegmentet for 2017. Usikker på fargen på innerduken, regner med at de syr opp resterende sitrongul før den fases ut. Helsport Svea skifter navn tilbake til Spitsbergen. Svea hadde to kortere stenger i endene. På Spitbergen blir det fir like lange stenger. To x to bardunkapper på sidene. Kommer i tre og fir pers, men kun Spitbergen 3 kommer i grønn. 180 bredde på 3pers og jevn 110cm under innern. Dette er bra. Ellers innfører Helsport noe jeg har venta på lenge; ÅpenTunnel. (Håper Spitsbergen får dette i fotenden, glemte å spørre men har ikke helt trua.) Hilleberg har, og har hatt det, Helsport og , men de har ikke utnyttet potensialet. Men nå kommer det, ser det ut til ÅpenTunnel gir deg via dobbel(?) dør og glidelås i enden muligheten til å rulle opp og knytte ende og ventilstykket på teltet helt ut av veien. Man får panorama utsikt fra soveplassen, tenn opp, kjør kaffi og nyt horisonten fra horisontalen. Teltet blir som en gapahuk og det blir mindre grunn for å dra hele brenner og gryteruklet ut for å koke. Men dette hører til en annen plass, tilbake til farger. Jeg er entusiast gjennom 35år. Jeg har ikke misset en kollekjon av Helsort. Jeg har fått med meg og studert alle. Jeg har mange Helsport i øvre segment of fornyer / utvider i snitt hvert 5 år. Det er ingen hast for meg, men UV strålinga eter, og dagen kommer da de gamle trofaste sliterne ikke lenger kjennes trygg i 18ms. Og da må det inn nytt. Ser ut som vinduet åpner seg nå, handle raskt før det lukkes igjen. Entusiast, naturfundamentalist, bitter veteran og tradisjonell som vått moseavtrykk i ræva. Dette er min stemme. Det er ikke opp til Helsport å avgjøre for meg om jeg skal ha naturfarget eller signalfarget ekstremtelt! Det blir som å kreve at jeg skal tilbe Allah og snu ryggen til Urfurua's ånd. Dette med farger på teltet er relgion, og Helsport skal bare holde seg unna diktat! Jeg krever å få avgjøre grunnpaletten selv, Helsport MÅ lage alle ekstrem modellene både i Natur og Signal. (og bremse opp stadig modell endring) Jeg nekter å ligge på fjellet som en utspjåkka selvlysende påfugl latterliggjort (i mine øyne) (ja jeg er en brautende jævel i grønt telt) av sitt enorme behov for å bli lagt merke til. Ja, der finnes noen få sterke argumenter for signalfarger. Men kom igjen'a, har du ligget i 4grader fuktig sommerkuling på utsatt plass, så blir stormmatter for all tid etter et krav. Der finnes kun ekstremtelt i min verden, jeg bruker dem om sommeren og. Rød/Gul om sommeren... oioioi , nei vetu hva! Et sted går grensen, det kommer ikke på tale, fordi; det er en absolutt fullstendig grusomt støgg kombo og det er på tide at noen flagger dette for å bli kvitt elendigheten. Jeg ville ikke kjøpt et signalfarget telt uansett, men hadde blitt bra imponert av å se en uniform "Fjellreven" -Oransje farget Helsport ytter signal ekstrem. Det er signalfargen helsport bør ha. Oransje, Men svarte bånd. Og bånd fra Husfliden i Limited versjonen Jålete og helt konge! Jeg tror det er overveldende sansynlig at folk som velger rød og gule telt også stemmer i slike poller som dette. Jeg kan ikke se for meg at vi som sverger til grønne telt har samme behov for å henge på forum. Til ettertanke! Ser ut som det går riktig vei mot 2017. Virker som der finnes håp, tross alt. Heia Helsport min gamle venn! Ta vare på systua og damene som jobber der, og lykke til med fargene!

Noen turer går ikke som planlagt... Her er en slik tur! http://turmannen.blogspot.no/2016/08/tabbetur.html

. Bytt side, hva hadde du ønsket hvis du var redningssentralen? Godt sagt! Akkurat dette er bærebjelken i det firmaet jeg arbeidet. Ledelsen ønsket seg en type orientering, en orientering. Og på grunnlag av de rapporter, fra laveste nivå og oppover, som kom inn kunne de utarbeide et situasjonsbilde og iverksette tiltak. For å hindre at en melding skulle gå gikk muntlig fra ledd til led (en fjær blir fort til en hel hønsegård) var det utarbeideten mal forhva en melding skulle inneholde: Til - Fra - Hva har skjedd/hva skjer/retninger/personell - Dato - Underskrift. (Her mangler visst et par punkter) Men det går på pris. på den tid da jeg startet mitt friluftsliv fantest det kun ett hjelpemiddel for en nødsituasjon: Nødraketten. Det er ikke så mnge år siden jeg klarte å legge vekk oppskytningspennen og de 9 røde blussene. Derfor på slutten av 90 tallet eller begynnelsen på 200 tallet gjorde jeg store øyne da en ekspeditør presenterte en SPOT for meg. SPOTens, OK meldingene ble til stor glede for både meg og min kone. Og siden har SPOTen aldri viket fra min side. I tur buksa: "i høyre sidelomme" Meget ubekvem når jeg skulle legge meg ned på siden. Men der forble den. Alltid. For en jakke kunne jeg ta av meg, men buksene holdt jeg som regel på. Men en ting var OK meldingene, noe ganske annet var en nødmelding. Og problemet var at meldingene gikk som kringkasting: Kun en vei. I 2006 oppstod en situasjon hvor jeg opplagt burde ha utløst HELP knappen og sendt meldingen til min kone og sønn: "En ikke livstruende situasjon har oppstått. Kan ikke gå, Kontakt politiet 08880/112". Men en ting var å kunne gjøre det, noe helt annet var det å gjøre det og skake opp hjemmefronten. Derfor satte jeg alle kluter inn og klarte å få mobilkontakt* med politiet, og ble hentet med helikopter (*den dårligste kontakt jeg noen gang har hatt. Kunne omtrent ikke blunke uten av kontakten ble brutt.) . --------------------------- Og i år - 10 år siden sist noe gikk galt var jeg igjen i en vanskelig situasjon, en muskelstrekk, en bagatell, gjorde at en meget smertefull fremdrift varierte mellom 20 - 50 meter per minutt, og veien tilbke var av heller dårlig standard, og grusom lang. Og der gikk jeg og grein, hvert fall hikstet noen ganger av smerte. Igjen hadde jeg SpOTen klar, men igjen var det enveiskommunikasjonen som gjorde at jeg ikke utløste den. Til slutt klarte jeg å oppnå mobilkontakt med både politi og min kone, slik at de var klar over situasjonen, om jeg løste ut Helpmeldingen. --------------------------------- Veien videre?? Akkurat nå, i skrivende stund er veien videre en meget uklar vei, men siden friluftsliv er en så stor del av livet mitt klarer jeg ikke å legge det vekk, selv om diagnosen jeg vil få på torsdag, brått kan sette en stopper for det hele. En tumor i magen. God eller ondartet, det er spørsmålet jeg må leve med akkurat nå. Men, som den optimisten jeg er, samtidig som alderen begynner å tynge, antar jeg at når våren kommer stiller jeg med en Inreach på samme ubekvemme sted - i buksas høyre sidelomme - "the same procedure as every year, James".

Første tur i egen kajakk:) hvilken lykke! Troms på sitt beste:)

De 3 siste dagene gikk til Jotunheimen. 50km ca. Første dagen gikk jeg inn til memurubu. Så ble det surtningssue dagen etter. Brukte vel 6t50min opp og 3t 10min ned. Siste dagen gikk jeg til rasletinden. Merka de 24km og 1400 høydemeter fra dagen før kan man si.. 16km og 800høydemetre ble allikevel ikke så lange hefta, 5t30min ca. Hadde helt konge vær begge dagene. På surtningssue var det 23 varmegrader og vindstille, ubetydelige skyer. På rasletinden var det 30grader vindstille. Så ikke en sky!. Så lett rondane, muen og rendalsølen med naboer:)

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.

Det lukter Fjellforumtreff!

Hei Bjarne, på Skåpet har det vært en STF hytte som var av meget eldre dato, slitt og gammel, liten og med ETT allrom. For noen er dette drømmen , for meg så tar jeg en av de nye hytte enhetene any day og går på hytta med allrommet nå jeg føler for det

Er nok best å stenge døra hvis vinden står midt i mot. Selv taket på brannstasjonen på Andenes lufthavn blåste av da de lot dørene stå oppe. Åpen tunnel kan nok være et fremskritt, gir litt type gapahuk utsikt, men kommer litt an på hvor mye bagasje det skal være i forteltet. Ellers er det Ringstind Superlight som er min greie da jeg alltid går alene. En 400g tarp blir det nok på meg til våren. Ellers er jeg imponert over at et lite firma som Helsport klarer å ta fram så mye flotte produkter.

Selv den beste instruktøren på dette med strømming kan gjøre feil. Man må gi støtet idet hunden tenker sau og ikke noe annet. Her kan selv den beste bomme og hunden kan bli redd for alt mulig annet den så akkurat da.

Telt: Jeg ville ventet med til den var husrein iaf Støthalsbånd: Den siste hunden vi hadde før jeg flyttet hjemmefra som ung voksen, var livredd hester etter å ha kommet bordi et strømgjerde rundt en hesteinnhegning en gang. En kollega hadde med harehunden på "kurs" for å bli sauerein før harejakta. Eneste effekten av "kurset" er at hunden nå er livredd for den gården hvor den fikk støt. Den er veldig glad i sau. Tror ikke alltid dyra skjønner tankegangen til mennesker.

Haha nope! Regna med du mente litt mer actionbilder som dette: https://500px.com/photo/58755718/true-grits-by-geoff-holman

Så, var dette med dekning da! Hvordan klarer dere å sikre dere, at det er mobildekning der dere ferdes? Dekningskartet, som har store hull? Der jeg ferdes i fjellet (og skogen), er det sjelden dekning. Men jeg går kanskje litt andre steder, enn turfolket her inne. Tror folk gjør seg en "bjørnetjeneste", hvis de stoler for mye på mobildekning og slike apper.

Har selv ikke gått til innkjøp av noen Hiker+ fordi at det var mye tull med produksjonen da Optimus byttet eier. Likevel bruker jeg Nova som har I prinsippet samme brenner ihvertfall, og er meget fornøyd med den. Kan hende at Katadyn har skjerpet seg og nå produserer med bra kvalitet, men det har jeg ingen peiling på. Denne tråden tar for seg det samme spørsmålet, og det samme er diskutert en del på et annet forum dedikert for primuser, sjå her.

Siste døgn har jeg vært på Skorpeneset i Vigdarvatnet, en av de største innsjøene i Hordaland. Her kan man få litt villmarksstemning velger man riktig plass. Jeg vet hvor det er!

haha, regner med du skjønte at jeg kødda

Inreach er en fin mellomting mellom Spot og en fullverdig satellitt telefon. Sjekk ut Inreach SE.

Da var ferien slutt for i år:) Kan se tilbake på 13 dager i fjellet. 10 dager langs rondanestien, 180km ca. Med variabelt, men ikke håpløst vær. Fin gå temperatur var det grunn. Bedre vær enn i fjor er vel grei oppsummering. Gikk i utgangspunktet alene, men lå alene bare på ei av seks selvbetjente hytter:) Bra med folk i rondane selvsagt.

Vanskelig å gi så mye råd, annet enn du må regne med at det kan være svært variabelt i september. Hvis høstregnet slår inn må du regne med store elver og problemer med å komme over. Iallefall tørrskodd. Det kan finne på å regne tollekniver i dagesvis på den årstia. Synes å huske at selveste Lars Monsen måtte gi opp og snu en gang... Men det kan være utrolig fint også, de fleste elvene fores med smeltevannn og i september er mesteparten av snøen smeltet, og den som er igjen ligger såpass høyt at det er for kaldt til noe særlig smelting. Så hvis det ikke har vært nedbør av betydning kommer du (tørrskodd) over nesten hvor som helst. Er det lav vannføring kan du satse på den ruta du har beskrevet. Evnt starte fra Sjånes og holde austsia av Tiplingen og Storkjukkelen for så å krysse Kjukkelvassdraget der elva sprer seg ut i nederste vatnet i Litjkjukkelen. Bruker å være greit der men ikke stol blindt på det folk skriver på internett... Du slipper da Simskardelva, Storskavelbekken og Bisseggelva. Ruta som graham foreslår er også fin, noe mer høgfjell og stein men nesten ingen elver å krysse. Er det høg vannføring ville jeg vurdert en av rutene med minst kryssinger, evnt lagt inn en ekstra dag for venting/gåing rundt. Skrinlagt det hvis riktig ille.

Jeg syns den sitrongule fargen i innerteltet på på mitt ringstind 2 er god, heller en litt lys farge enn en som er mørk. Så for min del vil jeg heller ha denne nyere lyse enn den gamle mørke

Jeg har brukt sportsmanns pride på flere hunder over mange år. Som njjf medlem kan du i tillegg kjøpe foret til en meget fordelaktig pris. Absolutt et bra for, selv for hundenes maratonløpere: blank pels, gode klør og tenner, ingen kløe etc. Ingen hunder trenger å tygge maten, kun dele den opp i svelgbare stykker. Fordøyelsen starter i magen. At hunden spyr har trolig lite med dette å gjøre, mer at det er uvant ol. Hvis hunden sluker maten så fort at alt skvetter rundt kan det være en ide å la den spise mer i fred (som en småspiser trenger konkurranse). Jeg ville virkelig vurdert behovet for råfor, snacs mv. Utrolig mye styr, hunden kan bli kresen; kjedelig å drasse på en pølse V&H på fjelltur..:)

Dag fem på Massiv over Hardangervidda har plutselig dukket opp på bloggen, denne dagen tok meg fra en våt teltplass ved Reinsmyrtjørna til en tørr overnatting på Stigstu. Hvor jeg også tok meg en tur opp på Skapsjønuten ovenfor hytta: (Massiv) Dag 5: Reinsmyrtjørna - Stigstu

Vi padlet fra inni Sverige gjennom Nord-Trøndelag til Trondheimsfjorden! Her er filmen

Mine hunder er min nærmeste "familie". Vi bor sammen, og vi drar på turer sammen. Vi trives sammen. Og vi gir beng i at andre ikke skjønner hvorfor.

Hei Fjellfolk! OmniLite Silencer fungerar bäst på gass, rensebensin/white gas och vanlig bilbensin (det siste kräver dock mer rengöring). Fotogen/parafin/kerosene och diesel är lite svårare att få en fin låga. Det går att få en låga som är nästan helt blå, men det blir lite gula toppar och den kan sota lite på kastrullen. Detta har att göra med flera saker, men främst att lufttillförseln är lite för låg för att fotogen/parafin/kerosene ska fungere väl. Det blir helt enkelt en lite för fet blandning. Det går alltså ganska bra att använda parafin med Silencern, men se det som ett nödbränsle, använd inte Silencern om ni enbart tänkt köra parafin. //Klas Bäckman, Primus AB

Er jo avhengig av gps og mobildekning denne også som alt annet. Bare det ikke skaper falsk trygghet så er det jo ett hjelpemiddel om uhellet skulle være ute. Tapatalk

Jeg tror nok du vil bli fornøyd med andre produsenters telt også. Har tidligere hatt to Helsport telt (nå utslitte og kasserte) men har nå telt fra Hilleberg, Exped og Nanok. Både Hilleberg (Jannu) samt Exped (Orion Extreme) er jeg særdeles fornøyd med, veldig solide og gjennomtenkte 4 sesongers telt (begge røde). Nanokteltet (grønt) har jeg ikke brukt mye da det hovedsaklig er tiltenkt tenåringene i huset, men det virker også bra som et 3 sesongers telt. Nanok har også forbedret sømkvaliteten på den nyere teltene sine, de tidligste utgavene var plaget av noen barnesykdommer samt ujevn sømkvalitet. Det finnes også en rekke andre produsenter som har gode teltkonstruksjoner. Let (samt prøv) og du vil finne. Hva er det for øvrig du mener du vil savne/bli mindre fornøyd med ved å ikke kjøpe Helsport?