Vinnerliste

Skjomenfjellet

For litt over en ukes tid siden bare bestemte jeg meg, jeg skulle gå en av rikets flotteste turer. Inspirasjonen kommer jo selvfølgelig etter å ha lest flere turrapporter og hørt folk skryte av hvor fantastisk Aurlandsdalen er. Dessverre hadde ingen mulighet til å bli med meg på tur, så dette ble min første solo tur. Så tirsdags kveld grovpakket jeg sekken, fant frem klær, handlet mat og laget en liste over ting som trengtes. Onsdag morgen bar det innom DNT og XXL i sentrum før resten av dagen ble tilbragt på Tusenfryd med to små fulle av energi. Torsdag kl.06:45 satt jeg meg i bilen retning Geilo, 30min forsinket pga forsovelse (7 timer Tusenfryd tar på..). Turen opp gikk fint, med kun et nødvendig stopp (Kaffe, bensin og frokost). I det bilen kjøres inn på langtidsparkeringen ved Geilo stasjon, kommer toget. Jaja, 2 timer å vente. Tiden ble slått ihjel med kaffe, kartlesing og billettkjøp. Vel fremme på Finse oppdaget jeg raskt at jeg ikke var alene om å gå turen.Barnefamilien, venninnegjengen og kjæresteparet skulle med. Det var bare å slenge sekken på ryggen og ta beina fatt. Starten bar preg av stigning, en flott elv, sau og en godt merket sti. Været som hadde vært overskyet og litt kjølig (perfekt for langtur med sekk), endret seg til nedbør og tåke. En liten stopp på Klemsbu med kartsjekk, sjokoladekjeks og vann var alt som skulle til. Etter en liten stund tok jeg igjen to venninner som hadde tatt turen fra Stockholm for å gå, så vi tok følge resten av turen til Geiterygghytta. Men kan ha det mye gøy med våre naboer i øst. Etter en hyggelig kveld og behagelig natt på sovesal bar det videre tidlig neste morgen. Utrolig hva mat og god drikke gjør med humøret. Målet var Østerbø via Steinbergdalen. Første etappe var fin, litt stigning, riksveien ble fort borte og så lenge man ikke så til venstre slapp man kraftledningene også. Den gamle Steinbergdalshytta lå der sliten, forlatt og rundt fløt det søppel folk ikke har tatt med seg etter lunsj. Biler, busser og andre fremkomstmidler suste forbi. Dette ga meg en ordentlig motivasjonsknekk. Og når stien videre at på til var smal og full av gjørme ble dette turens vanskeligste etappe. For hver bil som suste forbi kraftverkene noen hundre meter lenger nedenfor ble stien tyngre og tyngre. Heldigvis støtte på jeg noen små gleder langs en ellers "mørk" etappe, f.eks velkomstkomiteen på andre siden av brua. På Østerbø ble det nok en hyggelig aften, med nye bekjentskaper og morsomme historier. Etter en rask frokost (egg og bacon er luksus!) på morgenen bar det av sted igjen på siste etappe, kremetappen. Tåka lå som et tykt slør over toppene hele dagen, så turen gikk langs elva i dalen. For en fantastisk utsikt hele veien! Den 19 km lange siste etappen er ren nytelse. Sansene ble bombardert av inntrykk, og når du trodde utsikten ikke kunne bli bedre, så toppa den seg rundt svingen. Til alle som vurdere å gå turen, gjør det! Under siste etappe glemmes alt slit og forargelse over veier og kraftlinjer. Vakrere landskap skal man lete lenge etter. Erfaringer etter turen: - Vær kritisk og bruk tid når man pakker. - Stelle kroppen slik at man slipper ubehag (hvile, sårpleie etc) - Book overnatting hvis mulig i høysesongen (mange fikk ikke tak over hodet før siste etappe). - Gjør som Nansen, hils på de du møter på tur. De er som regel veldig hyggelige. Carl

Årets uketur med dama skulle denne gangen gå til hardangervidda vest. Planen var den samme som året før, men da gikk de planene i vasken pga veldig mye snø. Men denne ganga pga en fin og varm forsommer lå alt klart for å komme seg inn i dette terrenget. Dag 1 Vi ankom valldalen sånn ca klokka 12 til regnbyger, og selvfølgelig i det vi parkerte bilen åpnet himmelen seg opp. Var da veldig glad for at alt var pakket vanntett og ferdig i sekken. Så var bare å slenge sekken på ryggen og begynne å gå. Fra parkeringa gikk det veldig mange forskjellige stier oppover men vi fant nå en grei og følge. Etter en times tid så var vel alle blitt til en og vandringa igjennom vivassdalen startet. Tåka lå ikke langt over hodene våres så vi fikk aldri med oss hvordan det så ut rundt oss, men vi kunne nå se at det var grønnt foran oss. Etterhvert som vi kom høyere opp i dalen kom tåka nærmere og vinden tiltok, så ble etterhvert ganske så utrivelig. I det vi nærmet oss holmavatnet så ble tåka så tett at det var nesten umulig å se noe, så da fant vi en teltplass så fort vi var ved vannet. Kunne ikke se at vannet var der da jeg satt opp teltet, visste bare at det skulle være ca der. Dagen etter fant jeg ut at vannet var ca 20 meter fra teltet. Ganske morsomt å våkne opp og innse hvodan landskapet var rundt når en ikke så noe dagen før. Etter teltoppsett med steiner på alle plugger ble det litt mat også fant vi soveposene ganske raskt, var ingen grunn til å sitte oppe. Dag 2 Våknet opp til noe som bare kan beskrives på en måte, deilig varme fra sol på teltduken og når en stakk hode ut av teltet så var det bare å nyte det vi så, for det var en ufattelig fin morgen. Frokost ble spist, telt pakket ned og vi satt igang med vandring mot dagens mål, Litlos turisthytte. Vi valgte ruta igjennom Vassdalen, var endel snø, men været viste seg fra sin beste side, lite vind og stort sett sol hele veien. Kunne nå se mørke skyer bak oss, men de holdt seg der hele dagen så da var det bare velstand. Vi ankom hytta litt før 4 og kunne virkelig sette oss ned og slappe av. Første som ble gjort var å bestille en øl, et rom og så sette seg på utsida og bare nyte været og utsikten mens vi lagde litt mat. Var jo tross alt noen timer til 3 retters middag ventet. Litt over en time før middag fant vi ut at vi skulle ta turen ned til Litlosvatnet og prøve sluken, vi skulle jo tross alt fiske endel på denne turen. Gikk ikke veldig mange minuttene før jeg var heldig og fikk noe til å bite på kroken, en veldig fin prikkepetter på over halvkiloen, dette lovet godt for resten av turen. Middagen var prima og det var en hyggelig og avslappende kveld. Dag 3 I dag skulle vi inn til Grønndalen, ikke så lange dagsvandringa med andre ord. Været var fortsatt fint selv om vinden hadde tatt seg opp endel. Retninga på vinden var bare digg mens vi labbet for vi hadde den i ryggen. Etter en 2-3 timer var vi kommet til teltplassen og kunne konstatere at her var det ganske så fint. Fant en plass med litt ly fra vinden samtidig som det var lite mygg, så ganske så perfekt teltplass. Utover dagen ble det fisket litt og jeg fikk opp to fine eksemplar og dama fikk opp et par eksemplar selv, et veldig fint et og ett heller lite et. Uansett hadde vi nå allerede bra med fisk. De ville også kunne holde en stund pga godt kjøleskap veldig kort vei fra teltet. Etter at jeg hadde fått opp et par fisker satt jeg meg ned ved for og lage en kopp kaffe mens dama stod igjen nede ved vannet og fisket. Fant fram en liten sak som jeg la på lommelerka hennes da hun kom opp for å få en kopp kaffe. Det var en liten ring, og det meste var veldig hyggelig etter dette. Jeg tenkte som så at ei dame som er villig til å være med meg inn på dette er ei som det er verdt og spare på. Dag 4 Denne dagen ble startet med luksus frokost, pannekaker og bacon. Dagen ble brukt til utforskning av diverse vann i området, men dette var ingen spesielt god dag fiskemessig, ikke en fisk ble dratt opp. Fikk bare et napp i løpet av hele dagen, men vi fikk nå testa ut endel vann og et par av dem må testes igjen neste gang jeg er der oppe, for de virka veldig lovende. Da vi omsider kom tilbake til teltet steikte sola så godt at et lite bad frista. Så da måtte vannet testes, kaldt var det, men samtidig veldig deilig på sitt vis. Når kvelden kom fant solen ut at den skulle leke litt med skyene og fargene ble veldig vakre. Dag 5 Det ble fisk til frokost og det var en veldig fin morgen uten et vindpust. Denne dagen gikk turen tilbake til litloshytta. Turen tilbake tok ganske nøyaktig 2 timer, så ganske kort og grei tur. Ca halvveis så kom vi til en snøbro som ikke så veldig trygg ut lengre, men var nå ferske spor på den, så tenkte at vi kunne prøve å komme over. Valgte først å se hvordan det skulle se ut om jeg skulle gå igjennom og så at det ikke skulle være spesielt farlig og valgte da og prøve. Med stor og tung sekk så gikk det som det måtte, jeg gikk rett igjennom men var så forberedt på det at det gikk veldig fint (tenker jeg datt I underkant av 1,5 meter). Dama måtte bare gå en liten omvei for å komme seg over Vi fikk oss et rom og brukte denne dagen mest til og slappe av og ikke gjøre noenting. Når kvelden kom hadde Litloshytta leid inn et par lokale trubadører som stod for litt underholdning denne kvelden, så var ingen dum natt og velge Litlos dette. Dag 6 Vi starter turen tilbake mot valdalen denne dagen. Første del blir å ta valget mellom de to rutene som går til valldalen. Vi valgte samme rute som vi kom ifra, den som går igjennom vassdalen. Var markant mindre snø nå enn da vi kom, så var tydelig at snøen ikke var veldig gald i mye sol. Turen igjennom vassdalen var like fint som på veien opp og temperaturen var det ingenting og klage på. Etter noen timer kom holmavatnet og deretter kom vi ned til vivassdalen. Klokka begynte å bli mye etterhvert og vi valgte å sette opp teltet ved vivassvatnet. Gikk ikke mer enn 2 sekunder fra teltet var oppe før himmelen åpnet seg og det var slutt på godværet. Prøvde fluestanga såvidt litt her, men så bare liten fisk. Fikk også en på flua, uten tvil turens minste. Dag 7 Våkner til hamring på teltduken. Var nå heldigvis ikke lang vei ned til bilen tenkte vi. I det teltet var pakket ned og sekkene kom på ryggen stoppet det og regne. Og regnet holdt seg vekke fram til vi kom til bilen. Alt I alt var dette en veldig fin tur med mye fint vær, fint fiske, litt slit, men med mange gode og fine opplevelser

Innlegg nummer 900 ble postet på bloggen i går. Det var bl.a. om en rimelig sur dame jeg møtte på tur

Har fjernet noen åpenbare usaklige innlegg og redigert bort årsaken til støy. Skal ta en litt mer grundig gjennomgang av tråden senere og se om det er behov for å skille ut eller fjerne mer.

Kompaktkameraene har gjerne større bildebrikke og zoom-mulighet som de fleste mobilkamera ikke har som Per Fredrik skriver. Sony RX100 er det skrevet mye fint om her på forumet, med stor bildebrikke til kompaktkamera å være og lyssterk optikk. Og veldig lett og kompakt. Tar veldig fine bilder selv i mager belysning. Ellers så er Sony Cybershot HX90V et bra kamera hvis man ønsker superzoom med hele 30x forstørrelse.

Byhelg på meg, så gårsdagens tur ble en runde hjemmefra og opp til Estenstadhytta for en kaffekopp med utsikt. Da sola tittet frem ble den planlagte spinningøkta glatt byttet ut med en skogtur. Kan ikke skusle bort finværet når det endelig kommer på en snarvisitt.

Et bilde jeg er fornøyd med, tatt av min far med mitt kamera. Veldig fornøyd med fisken og

Mens sekken pakkes for ny tur i Indre-Troms ble det tid for en oppdatering fra "sommerens" tur i Reisa Nasjonalpark. Ikke mange godværsbilder, men desto mer skyer og ørret. Kanskje litt for mange fiskebilder... http://www.tursiden.net/2016/08/bitevillig-fisk-i-reisa-nasjonalpark/

What3words – verden i 3x3 m2 kvadrater. Dette er ikke en tjeneste som er ment brukt til fjellturer,men det er likevel et imponerende prosjekt. Jeg hørte først om denne tjenesten på bbc radio. Utgangspunktet for prosjektet var at det langt fra alle steder i verden er et godt utbygd adressesystem, som eksempel ble det brukt Tibet. Det utviklerne har gjort er altså og dele verden opp i kvadrater på 3x3 meter, hvorav hver hver kvadrat har fått tildelt en kombinasjon av 3 ord. Jeg sitter nå og skriver dette i kvadrat «steroids.mammals.cackling» Som sagt er ikke dette noe jeg ville brukt på en fjelltur, men jeg har testet det ut litt. Og faktisk har det fungert så langt. Jeg har brukt appen for android og lagt inn noen steder i terrenget, f.eks utløp på et lite vann og lignende, og faktisk har det stemt veldig bra. What3words gir jo ikke noe forslag til løype, men hvis du f.eks skal møte noen på en teltplass så vil det kunne fungere mednokså stor nøyaktighet, uten bruk av koordinater..kun 3 ord. Kanskje bare en kuriositet, men uansett et imponerende prosjekt http://what3words.com/

Av stoff er det som er best å bruke er samme som bunnduk. Kjøp et footprint til eller annet telt som gir tilstrekkelig stoff og bruk dette. Så prøver du å finne en systue som kan sy det, de som syr kalesjer burde kunne fikse det også.

Om du skaffer noe teltstoff av et eller annet slag kan det vel tenkes at type sal / seilmakere kan hjelpe deg. Eller rett og slett ei systue / skredder. Det bør brukes tråd som trutner på Nanok. Lykke til !

Langt viktigere enn hvilket kamera, synes jeg, er at det brukes og da MÅ det være lett tilgjengelig og er lett å betjene, gjerne med én hånd. Da kan man få bilder med bra og artig innhold fra tur. Er ikke kameraet så lett tilgjengelig så blir det færre bilder og man kan oppleve å miste de beste motivene fra turen og det er gjerne de som skjer der og da i løpet av sekunder. Valg av kamera kommer også litt an på hva bildene skal brukes til og hvor man vil vise de fram. Jeg har tatt meg selv i sommer og knapt hatt med speilreflekskameraet på tur og heller valgt to billige kompaktkameraer, det ene i reserve i sekken, det andre alltid skuddklart i bukselommen. Det blir ok turbilder av det til web, der jeg stort sett viser fram mine bilder.

Har M1 (første utgaven) Ganske liten forskjell. M2 har Wi-fi og vendbar skjerm. Hvis dette ikke er avgjørende kan du likså gå for M1. Utrolig imponert over kvaliteten på dette lille kamerat. Jeg har bare brukt å hatt det i en brødpose og et etui. Likevell vært uforsiktig mange ganger å gitt det en liten ''dusj''. God batterilevetid men anbefaler et ekstra batteri på lengre turer. Kamerat har mulighet for å la deg stille blenderåpninger, lukker m.m så setter du deg inn i det grunnleggende kan du ta fenomenale bilder med et så lite kamera. Stor sensor gjør det veldig bra i dårlig lys. Noe som vi har mye av her oppe i Nordland

Vel, fant ut at det er de samme prisene mer eller mindre, så det var ikke verdt maset

Takk for turraport og fine bilder

Jeg er slett ingen fotoekspert, og jeg vil heller ikke påberope meg noen teknisk ekspertise, men jeg har lært en ting av en dyktig fotograf: Det er fotografen som tar bildet, ikke kamera. Uansett hvilket kamera man benytter seg av er det viktigste hva, hvor, og hvordan man tar bildet. Komposisjon, motiv, og så videre. Det er ikke uten grunn at man kan ta svært fine bilder selv med et camera obscura. Jeg har dessverre ingen guide på lager til hvordan en tar de perfekte bildene, men jeg er sikker på at det finnes flotte veiledninger for alt fra naturfoto, landskap til portrett. Og en siste ting: De siste fem årene har det vært en rivende utvikling i bildebrikker og optikk i mobilkameraer. Du kan ta meget gode bilder med slike kamera, men du har mer å hente på et kompaktkamera dersom du skal ta bilder i mer utfordrende forhold som mørket, sterkt baklys og lignende. (Og enda mer om en velger systemkamera.)

Gratulerer så mye med forlovelsen, og rapport fra en flott tur. Hyggelig å lese og se de flotte bildene!

Her er en litt overordnet sammenligning mellom kompakt kamera og mobil kamera. http://www.lydogbilde.no/test/foto-video/mobilkamera-vs-kompaktkamera Er på jakt etter et kompakt kamera selv. Nå som jeg har kommet igang med flere turer er jeg ikke fornøyd med bildene fra mobilkameraet. Jeg har sett på Leica C eller Panasonic DMC-sx9. Leica og Panasonic har et samarbeid om de minste kompakt kameraene, så selv med den ganske rimelige Panasonic modellen her, så får en med Leica optikk. Kompakt kameraene har langt bedre optikk og større bildebrikke og så zoom. Mobil kameraene kan ikke konkurrere på kvalitet. Det er masse å velge i, men dette er det jeg har kommet fram til.

Flott rapport og gratulerer med bra fangst

Kjørte med båten forbi der i går.

Jeg vet at det er flere fabrikker som lager originalvarer på bestilling av merkefirmaer, men som lager mye mer enn det antallet som er bestilt. Overskuddet av produksjonen går til lavprisfirmaer som selger det under andre merkenavn til langt lavere pris. Kanskje ikke samme kvalitetskontrollen, men det er i utgangspunktet samme produkt.

Tilegnet min trofaste kone som gjennom et langt samliv har funnet seg i mine mange innfall. Å si at det var høstens høydepunkt her i heimen er kanskje å dra det for langt, men når pappa skulle på Hardangervidda betød det noe. og dette "noe" var en opprømthet i fra meg, en viss oppgitthet fra fruen, og stor munterhet fra barna. Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forbereelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. Og det skjønte jeg da en av døtrene var hjemme i sommer, kommnterte: "August"? "Jeg trodde du skulle av gåre i oktober? De første tegnene på at noe var i emning var at mors kjøkkenvekt ble konfiskert og at pakkelistene ble designet etter at hvert produkt fikk en tur på vekta. Og særlig var de håpefulle særlig interessert i tannbørsten. Lattermilde spurte de: "Har du boret hull i skafte ennå, pappa"? Jeg, på min side tok dette mer høytidelig for jeg sparte jo minst 2.5 gram ved å bore huller.. Å skrive pakkeliste på 70 og 80 tallet var en møysommelig affære. Det var jo før datamaskinens tid, så den ble skrevet for hånd. Remington Rand (skrivemaskinen) og jeg var dårlig samkjørte. Så var det menylisten, storspiserne blant mine turvenner husker ennå: Frokost: 2 knekkebrød med skinkeost (på tube). Lunch: 2 knekkebrød med baconost. Og de er ennå ufine i dag 30 år etter med å minne meg om "slankekuren". Og jeg vet ikke hvor mange ganger O har nevnt knekkebrødene etterfulgt med: "Da OP og jeg var på Hardangervidda en uke hadde vi med oss 7 brød". Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. Men det er ikke bare ved forbereelsene jeg må tåle mye. Også i går bare 4 dager etter at jeg kom hjem fra årets tur, forlangte kona med myndig røst at bordet skulle ryddes. Og nå ligger det meste på senga inne på gutterommet, for nå skal jo alt ettersees og legges på plass, noe som jeg regner med å klare innen 25 september da vi reiser til Spania. --------------------------- Men så var det det som kalles "årets tur". Eller som jeg heller burde kalle "Årets tur1 og 2. For i min alder er det ikke sikkert at det blir noe tur i det hele tatt. For nå får jeg svi for å tilhøre det som min optiker kaller for "viltre unger, og uvørne menn" Pr i dag er jeg stort sett fast kunde bare på legevakta, mens det er ikke lang tid siden jeg hadde kundekort på Lovisenberg og diverse andre ortopediske klinikker, ref telefonlista, og frikort fikk jeg gjerne i nyttårsgave fra HELFO. ---------------- I år var det ekstra glede. "rayun" (R) og "tklami" (T) hadde begge sendt meg en PM at de også skulle oppover på tilnærmet samme og samme tid. Ja, T`s ruteplan var tilnærme kliss lik min: Synken - Viketjønn - Melrakktjønn - Gunnvaldstjørni. I tillegg skulle jeg streife innom 1307.. Men når dette emne enda engang blir tatt opp har jeg i min klokskap eller helst mangel på sånn kommet til at jeg må slutte å være så misjonerende opptatt av blikkboksovnen, om teltet og baldakinens fortreffelighet, , for ikke å snakke om 1307. Etter å ha levd i den villfarelsen at det bare er jeg som bruker baldakin har jeg etter hvert oppdaget at de i stedet bruker noe som kalles tarp skal jeg slutte å skrive om dette emnet, tror jeg. Og kanskje, muligens, dette blir siste gange jeg varmt skal trekke frem blikkboksovnens fortreffelighet. Men det som driver meg er at jeg skulle så inderlig gjerne se at langt flere oppdager gleden ved et kontrollert bål. Og at det tar ikke mye lengre tid å rigge og fyre opp et bål, enn å bruke en primus Og under en enkel men verdig høytidelighet ved Holken med kun et få tall tilstede overrakte jeg T ett eksemplar av nevnte ovn, og han var overrasket over om liten og lett den var og foreslo at jeg skulle ta et bilde med en fyrstikkeske som referanse Arbeidsbeskrivelse finner du under lenken "Gjør det selv": "Et bilde sier mer enn 10 ord". For å oppmuntre flere til å bruke vedfyring oppfordrer jeg alle som har en eller annen type vedovn og komme med sine erfaringer. For det er klart at dette er skremmende. På E bay ligger det vedovner ute til salgs. Fordelen med min ovn er at den er designet både for gassbrenner og ved, samt at den fungerer som vindskjerm, også er den tilnærmet gratis. Både i fjor og i år har denne ovnen vært benyttet til vedfyring i 99% av tilfellene. De ganger (tre i fjor og to i år) jeg brukte gass kun pga av latskap. Og både i fjor og i år hadde jeg med den samme lille gassboksen. Og om legevitenskapen gjør fremskritt, noe som er avgjørende om det blir noen tur neste år, slenger jeg den nok med. Det er gass nok. Så litt folkeopplysning. Det høres sikkert vågalt ut, å kun satse på å fyre med ved. Men om det skulle herske den villfarelsen at veden et kliss våt når regnet høljer ned, så la meg avlive denne villfarelse en gang for alle. Einer og vier hvor barken er borte er tørr rett under overflaten. Bare samle den inn og brekk sakte og riv. da får man strimler med knusk tørr ved. . Uansett vær har bruker jeg kun liten fyringsbrikett på 1 x 1 cm til å tenne opp med. Er det mye vind gir jeg den en lite "dæsj" rødsprit. Det er heller ikke så vanskelig å finne ved, selv over 1300 meter. Hemmeligheten er kun å samle mens du går. Og for å være helt sikker bærer jeg alltid med meg et lite lager, som nesten ikke veier noen ting. Da jeg kom hjem og ristet ut lommerusket på bunnen av sekken hadde jeg fremdeles litt ved, Det vedde 212 gram og ville være nok til å lage både kaffe og havregrøt, og litt til. Ved å bruke ved i stedet for bensin kan du knipe minst 1,5 kg pakkevekt ved å legge omnifuelen og bensinflaska hjemme. Og så bråker den ikke. Og så er veden gratis. Jeg testet også ut reinmosen som brensel. Mye røyk og null mygg, og når den ble ordentlig tørr brant den godt - og fort, Og nå skal jeg ikke nevne hverken telt eller blikkboksovnen mer, kun ved henvendelse. Jeg fikk et lite hint om dette da jeg traff to karer i nærheten av Melrakktjønn. Jeg hadde ikke nevnt hjertebarna med ett ord., men det må nok stått skrevet i panna mi, for plutselig spurte en av dem: "Har du rødt telt" --------------------------- Men så var det hovedpunktet da - turen Jeg hadde gledet meg til å treffe R igjen. Vi møttes hastig ved Holkens bredd i fjor, og håpet på et møte i år. Egentlig skulle jeg møte R og hans to sønner ved Synken, men jeg ble en del forsinket så de dro i forveien - helt opp til Viketjønn, men for meg holdt det med Holken, hvor teltpluggene fant nesten veien selv på min gamle leirplass. Neste dag spaserte jeg en tur opp til dem og ble traktert med kaffe og KvikkLunch. De hadde etablert leir på en morenerygg og ingen må bekylde dem for å være redde for litt vind. Turen for dem var heller kort og neste dag var de på hjemvei, og gledet meg med en visitt. Jeg hadde ikke annet enn kaffe og tilby, men heldigvis skulle de ha seg en matbit og etter hvert dukket det ene snadderet etter det andre opp. Den ungdommen de sparte ikke på noe. Og midt i haugen av lekkerbisker falt øynene mine på en flaske jordbærsyltetøy. Og etter å ha lovprist produktet i høye vendinger slo det dem at jeg var interessert i en overtakelse. Synd de ikke ble lenger for jeg kunne virkelig ha lettet børa for dem. Litt senere kom T. Vi tok en kopp kaffe sammen og snart forsvant han mot Viketjønn. Etter hvert gikk det også opp for meg at også jeg hadde planer om å komme lengere enn til Holken, og en time senere bautet jeg opp "mørarbakken". For den er bratt og krevende. Det kommer dårlig frem på bildet, men den som har gått her vet at det koster. ------------------------------------ Deretter var det å ta frem de små og nette hoppene i grov ur, og så var Lizz og jeg fremme ved Viketjønn hvor han både hadde etablert teltleir, og kunne skilte med en flott ørret Jeg fikk opp teltet på anvist plass og vi skravlet nok mer enn vi badet (les fisket) sluk og flue, inntil vi ved 2330 tiden hevet taffelet og gikk til hver vår sovepose. Temperaturenn da var forøverig 3 grader pluss. Neste dag svinget vi svøpene uten resultat, og vi tok en sjefsavgjørelse: Melrakktjønn. Turen dit gikk både opp og ned og jeg sa til T at han bare måtte gå på og ikke bry seg om meg. "Det går bra", sa han, "jeg er vant til å gå med dama". Godt å bli plassert i rett kategori. Og med det samme jeg er inne på T`s diplomati, da vi vålnet ved Viketjønn sa han: "Du sovnet fort i går". Og da visste jeg at jeg hadde terrorisert han en hel natt med høylytt snorking. T kom før meg til Melrakktjønn, fordi jeg foretok en del vedhogst på veien og etter det vanlige ritualet med etablering av teltleir ladet vi slukstengene. En tragisk opplevelse. jeg kunne riktignok skilte med en som hang på i et par sekunder og ett eksemplar som først sa takk for følge helt inne i fjæresteinene. T på sin side landet 4 ganske pene eksemplaret av Trutta og i medfølelse med meg skjenket han meg to av dem. Ferdig renset. Men, mørke skyer hadde senket seg. På vei mot Melrakktjønn hadde jeg strukket en muskel vel mye og selv om jeg nok ville fått en annerkjennelse av en pillemisbruker hjalp hverken Paralgin Forte eller det som verre var. Smertene ble etter hvert så plagsomme at jeg bare haddeen ting å gjøre. Fjellvettregel ett eller annet: SNU. Jeg så inn i det forgjettede land for ikke å si Gunnvaldstjørni,, og deretter vendte jeg nesa "hjemover". Å gå via Viketjønn og Holken var utelukket så jeg tok meg frem til Mår under mye "hyl og bæl". Stakkars Lizz. Det var riktignok et svare strev å få Bendik, båtføreren. Moblidekningen var heller problematisk, men snart tikke en SMS inn: "Kommer". Dermed ble jeg transportert til Mårbu hvor jeg underholdt et rstørre utvalg eldre damer om min farefulle ferd. Synd at de etter hvert kom på at de hadde noe presserende å gjøre et annet sted, for jeg hadde jo bare kommet halvveis i beretningene. Nå er jeg hjemme og synes litt synd på meg selv. Blar litt i forberedesespapirene. Ser på bildene av herr og Fru ørret som jeg fraristet livet og som endte som snadder i Bergens fiskesuppe, sammen med nytørket brocolli, blomkål og gulrot Og så var det bare å henge opp vått utstyr på terrassen og vente på delegasjonen fra "Kolbergveien vel: "Boligprisen faller 50000 hver gang du kommer hjem". ------------------------------------------------------------------------- Dette bildet viser hvor liten plass som skal til for å sette opp et enmannstelt Og sånn så det ut en kveld i 2015 Dårlig bilde - vakkert landskap.

Skilte ut de to siste fra røverkjøpstråden...... Beklager sent svar.. Tilbudet fra vpg var tidsbegrenset, men jeg fikk beskjed her tidligere om at rabattkoden fortsatt er operativ. Det er veldig OK om dere klikker på de lenkene som finnes så disse rabattkodene forsatt kan forsvares. (dette skrevet i noe hast - Sitter under en tarp på Island, og naboene har aldri satt opp teltet før i vind og jeg er fri for strøm :)

Tarp er en flott måte å overnatte ute med omgivelsene nære på, men det krever at man bruker litt tid kreativt med å finne bardunfester etc for å få tarpen til å stå nogenlunde stabilt. Det er en fin aktivitet når været er sånn nogenlunde, men mindre gøy når du har gått ti timer og været skrur seg til med vind fra alle kanter. Da blir jeg fort en bedagelig tilhenger av komforten i å skyte e´n teltstang inn, bardunere fire plugger og så ha et stabilt ly. Men hver sin smak.

Syns å kunne huske at du sa at enveis kommunikasjon hadde sine fordeler i forhold til min versjon som hadde toveiskommunikasjon. Pga at du aldri ville få vite om det var problemer hjemme og kunne da slappe av på turen. Men jeg valgte nå min løsning pga muligheten for toveiskommunikasjon pga det praktiske som det kan ha med seg. Så lenge en selv kan leve med vekta på sekken kan folk si hva de vil. En prøver å hente inspirasjon her og der for å redusere vekt, men jeg vil alltid ta med det jeg mener skal til for å gi meg en god tur. Så da forandres vekta avhengig av hvilken tur en skal ha. Planlegging av tur er alltid gøy, bare kjipt det tar så lang tid før de kan gjennomføres

Lurer litt på dette med Aquasure og lignende produkter mht hvor "klebrig" sålen blir. Blir den klebrig nok til at man ikke sklir i skoen UTEN at sokkene stitter fast når man tar av seg skoene? Jeg sliter også med at føttene sklir i skoa. Akkurat nå går jeg i Crispi Rauma som er de eneste skoene som aldri har gitt meg gnagsår + at jeg ikke trenger å bruke Tensoplast forebyggende. Det har jeg alltid måtte bruke i tidligere sko uten at det har forhindret gnagsår. Bruker fotseng fra ortoped (som etter litt justering av høyden på kulen midt på sålen ble bra til meg) + to par sokker. Gnagsårproblemet er altså eliminert, men jeg sklir litt for mye i skoene og får innimellom denne sviende følelsen av brannsår. @Gittiamo: De halvsålene så ok ut. Hvor får man kjøpt sånne?

Ja jeg har formstøpte såler jeg har fått av ortoped. De er de verste. Jeg sklir ikke med de, men de gir meg gnagsår under foten og kramper. Og de bygger så høyt, så jeg får gnagsår på tær og hel også, siden foten kommer for høyt i støvler/sko. De nye er lettere men fortsatt tungt også. Det beste er vel kanskje å ta ut sålene i støvlene (de som er orginalen er helt enkle og egentlig ment å byttes ut) og heller kjøpe såler i silikon på sporten? Eller gå til ortoped og få en forklaring på hva slags fot man har? Uansett så jeg funnet min løsning med disse halvsålene i lær kjøpt på apotek, med støtte under foten (stor pute midt under foten). Personlig synes jeg både Crispi og Alfa er det verste jeg kan ha på foten. Kan få smerter allerede etter 10 meter. Men de er nok gode for de med mer nordiske føtter. For de fleste passer jo disse støvlene godt. Men selv om jeg er veldig lite glade i mine formstøpte såler, så betyr ikke det at dette ikke funker for andre. Veldig mange sverger til slike såler og er fornøyd med dette. Man må vel rett og slett prøve seg frem. Jeg har prøvd mye forskjellig i flere år, og for meg er halvsålene i lær en velsignelse fra oven - om noe sånt finnes. Bilde av halvsålene (rubba opp men må få en ny runde med sandpapir) og ortopedens fotseng.

Her er dag 2 av elvekurset kommet i bloggen, inkludert noen bilder fra en annen på kurset. Ekstra artig når man får andres vinkel også, synes jeg. Det blir fort forskjellige bilder man knipser. Flott dag i hvert fall, herlig vær og fine omgivelser. Dette må man muligens gjøre mer av. Innlegget i bloggen HER.

Kjapp tur til Lakshammeren i kveld for å la slukene få kjenne på litt saltvann: Burde vel døpes om til Makrellneset i stedet Artig med makrell på miniteleskopstanga, de er ganske viltre av seg. Den eneste ørreten jeg hadde på, greide å stikke akkurat i det jeg skulle ta den i land - true story

I dag har det blitt en lang og fin dag i Nordmarka. Ruta ble Hammern - Kamphaug - Bjørnholt - Gåslungen - Liggern - Øyungen - Skar. Inkludert strafferunde på Skar (måtte tikke inn 18K før vi ga oss) og ekstra mye vekt i sekken. Sprettrumpetrim FTW! Gjennomsnittsfarten ble 5 km/t på våte stier. Vi har innimellom for mye energi Jeg har også en tradisjon med å slå hjul på Liggern, og denne ble opprettholdt idag også. Eventuelt påstartet i dag. Stil er viktig. Dette er noe jeg virkelig naila. I hvert fall antrekket. Skulle egentlig til hengebrua ved Bjørnsjøhelvete, men vi bomma på stedet, så den får jeg ta igjen senere. Har stort sett bare ridd i disse trakter, så gøy å gå her også.

Siste uken har vi gått ett par turer her på Sifnos. Fine turmuligheter, som en avveksling til strandlivet, er blandt de tingene som stadig drar oss til hit om somrene.

Og det er vi her på forumet glade for

Hadde en ukestur til Vikbekkfjell i ganske kaldt og litt forblåst vær. Men det la ingen demper på turgleden. Starta ved å kjøre inn til Synken på mandag morgen den 1. august. Målet for dagen var å komme opp til viktjønn. Betalte mine 600 kroner for å få fiske en uke og begynte å gå oppover mårshallene, Det er alltid litt lenger enn det ser ut til å komme til toppen der. Men når en kommer opp så begynner herligheten og åpenbare seg. Jeg gikk herifra inn til Holken og der møtte jeg på Tom42 og satte meg ned ved teltet hans og tok et par kopper kaffe før jeg gikk videre. Turen videre var grei skuring og litt over en times tid senere satt jeg opp teltet. Er forøvrig første gang Ringstind 2 teltet er med på fjelltur. Teltet klarte seg veldig bra, passa nå på og sette det i le så godt det gikk. Teltet hadde ihvertfall ingen problemer med været som ble servert. Etter etablert camp så tok jeg fram fiskestanga og heiv ut et stykke metall, og det hugga til allerede på første kast, det varma hjertet godt og kjenne den sprellende ørreten så fort. Møtte et par andre folk på veien til viktjønn som nevnte at fiske hadde vært veldig labert og egentlig håpløst. tenkte da på hvordan det var for et år siden, da jeg fikk en fisk på 5 dager. Fiska endel utover ettermiddag og kveld, men flere fisk ble det ikke. Tom42 kom etterhvert og opp til der jeg hadde satt opp campen, vi skulle så og si samme ruta, så da kunne en jo ha litt hyggelig selskap på veien. Dagen etter ble det spist litt frokost og stanga måtte selvfølgelig testes igjen. Etter en liten halvtime satt det jammen på en ny fin fisk, denn noe mindre enn den fra gårsdagen, men alikevel på fine 450g. gikk turen til melrakktjønnan, møtte et par mannfolk på veien og snakka også om veldig labert fiske. Fant en fin teltplass nokså i le og satte opp teltet og startet på lunch ganske så kort tid etterpå. Jeg ville utnytte finværet som var, og jeg hadde jo to fine fisk med meg. Tom42 kom også etter og satte opp sitt telt ikke så langt ifra hvor jeg hadde satt opp mitt. Han fikk den ene av fiskene mine, jeg hadde nok med å spise den ene. Utover ettermiddagen ble stanga funnet fram igjen og jeg endte opp med 4 fisk i løpet av en times tid alle på ca samme størrelse, veide dem aldri da jeg syns de var litt små, men fungerte fint til steking, fikk også en fisk til utpå kvelden på flua, denne hadde og nøyaktig samme størrelse. Det ble ganske så kaldt utover natta og gradestokken sank til 2 grader så da ble det ganske tidlig soveposen og varmen fra den. Dagen etter pakket jeg sammen teltet og sekken, planen var gunvaldstjønni. Turen bort dit gikk veldig greit og var vel unnagjort på et par timer. Her inne var det endel vann og velge imellom, men første dagen der ble det et napp og ingen fisk. Dagen etter hadde jeg planer om å ta turen til endel av de forskjellige vannene i området og det fikk jeg også gjort og endte opp med en veldig fin fisk på 600g. Akkurat da syns jeg fjellivet var ganske så perfekt fram til regnet kom ved 5 tida og vedvarte ut resten av kvelden og natt, så da ble det god tid til å sitte i teltet og slappe av, fisken fikk jeg ta dagen etter og tok heller da bare en real inne i teltet. Fredagen kom og jeg gikk opp på en høyde for å sjekke værmld og den så ikke veldig lovende ut for verken lørdagen eller søndagen så da bestemte jeg meg for å ta turen tilbake til viktjønn og sette opp teltet der igjen slik at jeg kunne ta og gå hjem lørdagen om værmld slo til. Ved adkomst viktjønn kunne jeg til min glede se at det var vakaktivitet på vannet, var både bibio og et par døgnfluer i lufta samtidig som vinden for en gangs skyld ikke var irriterende kraftig. Etter en halvtimes tid gikk en ørret etter flua men jeg fulgte selvfølgelig ikke godt nok med og klarte ikke treffe med tilslaget. 10 mintutter senere var fisken der igjen og tok flua, men denne gangen satt tilslaget som det skulle og det ble en fin 500g ørret i hoven etter en morsom liten kamp. Fisken ble spist så og si direkte etterpå. Vinden begynte å ta seg ganske godt opp og det frista ikke til så mye mer fisking denne dagen, så ble for det meste sittende og drikke kaffe og skue over fjellet. Hørte etterhvert noen smålyder som jeg ikke kunne si hva var før jeg slengte et blikk over til en fjellside langt borte og der var det minst 100 reinstyr på vandring, synd jeg ikke hadde speilrefleksen klar da men bare mobilen. klarer så og si ikke tyde at det er dyr der engang, men jeg prøvde nå og ta noen bilder. lykke til med og se dem Lørdagen våknet jeg 0500 til regn og vind og bestemte meg tidlig for at dette gadd jeg ikke sitte en hel dag i teltet i, så klokka 0800 var teltet pakket i sekken og jeg tok fatt på turen tilbake til bilen. Alt i alt har jeg hatt en fin tur og det ble faktisk litt fisk denne gangen

Ja da ble det en tur til Vikebekkfjell i år også. Var lenge usikker på om det kunne bli tur i år siden jeg har fått en noe ugrei skulder. Heldigvis for meg syntes nok sønnene mine at gammer´n burde få en tur så da pakket de også sekkene sine. Nå hadde jeg mulighet for assistanse om skulderen skulle slå seg helt vrang og vi satte ut fra Synken. Det er alltid hyggelig å treffe folk i fjellet og ekstra hyggelig er det når en treffer Fjellforumere. Jeg visste at et par stykker skulle oppover og ganske riktig så dukket @Tom42 opp der vi hadde satt camp ved Viktjønna. På vår vei tilbake fikk vi nok en hyggelig prat ved Holkens bredd der han hadde sin camp. Noe senere gikk vi også på @tklami syd for Holken. Hyggelig å møte dere begge og takk for praten. Vi hadde dessverre litt dårlig tid for yngste sønn hadde vært uheldig med kniven dagen før og fått et kutt i fingeren. Vi behandlet etter beste evne, men det visste seg vanskelig å stoppe blødningen. Da kompresser og plaster var brukt opp og dopapir (rent) og sportstape var neste fant vi det best å legge hjemturen via legevakta. Alt gikk bra og selv om turen ble kort var det som alltid deilig med noen dager i telt. Vi hadde forøvrig med 2 telt, hvor gutta sov i et 2 persons og jeg i et solotelt. Som @Tom42 nevner i sin turrapport var vår camp noe vindutsatt. Teltet som gutta brukte har tett innerduk, mens mitt har netting. Når temp og vær er som det var nå er det ikke tvil om at gutta hadde det lunere enn meg. Tenker jeg lar en filmsnutt fortelle resten,,,,,

Har oppdatert bloggen min med rapport fra siste fjelltur, en flott 6-dagerstur i vekslende vær riktignok, i Setesdal Vesthei. Startet og sluttet på Berg i Valle kommune.

Kameraet, ett Nikon D800 + 2 objektiver. Blir 2.5kg ekstra i sekken, men er alltid med!

Last June I spent 10days exploring your wonderful country. It is a place I have long wanted to visit but I hadn't gotten around to it until now. Its fair to say I was impressed. Hopefully it was just the first trip of many. The full story is here........http://howlingmist.blogspot.ie/2016/07/a-10-day-trip-to-norway.html?m=1

Jeg sendte jakken inn til vurdering hos Arcteryx partner i Norge. De konkluderer med at jakka trolig har en feil med hetta, og erstatter dermed jakka.