Vinnerliste

Årets uketur med dama skulle denne gangen gå til hardangervidda vest. Planen var den samme som året før, men da gikk de planene i vasken pga veldig mye snø. Men denne ganga pga en fin og varm forsommer lå alt klart for å komme seg inn i dette terrenget. Dag 1 Vi ankom valldalen sånn ca klokka 12 til regnbyger, og selvfølgelig i det vi parkerte bilen åpnet himmelen seg opp. Var da veldig glad for at alt var pakket vanntett og ferdig i sekken. Så var bare å slenge sekken på ryggen og begynne å gå. Fra parkeringa gikk det veldig mange forskjellige stier oppover men vi fant nå en grei og følge. Etter en times tid så var vel alle blitt til en og vandringa igjennom vivassdalen startet. Tåka lå ikke langt over hodene våres så vi fikk aldri med oss hvordan det så ut rundt oss, men vi kunne nå se at det var grønnt foran oss. Etterhvert som vi kom høyere opp i dalen kom tåka nærmere og vinden tiltok, så ble etterhvert ganske så utrivelig. I det vi nærmet oss holmavatnet så ble tåka så tett at det var nesten umulig å se noe, så da fant vi en teltplass så fort vi var ved vannet. Kunne ikke se at vannet var der da jeg satt opp teltet, visste bare at det skulle være ca der. Dagen etter fant jeg ut at vannet var ca 20 meter fra teltet. Ganske morsomt å våkne opp og innse hvodan landskapet var rundt når en ikke så noe dagen før. Etter teltoppsett med steiner på alle plugger ble det litt mat også fant vi soveposene ganske raskt, var ingen grunn til å sitte oppe. Dag 2 Våknet opp til noe som bare kan beskrives på en måte, deilig varme fra sol på teltduken og når en stakk hode ut av teltet så var det bare å nyte det vi så, for det var en ufattelig fin morgen. Frokost ble spist, telt pakket ned og vi satt igang med vandring mot dagens mål, Litlos turisthytte. Vi valgte ruta igjennom Vassdalen, var endel snø, men været viste seg fra sin beste side, lite vind og stort sett sol hele veien. Kunne nå se mørke skyer bak oss, men de holdt seg der hele dagen så da var det bare velstand. Vi ankom hytta litt før 4 og kunne virkelig sette oss ned og slappe av. Første som ble gjort var å bestille en øl, et rom og så sette seg på utsida og bare nyte været og utsikten mens vi lagde litt mat. Var jo tross alt noen timer til 3 retters middag ventet. Litt over en time før middag fant vi ut at vi skulle ta turen ned til Litlosvatnet og prøve sluken, vi skulle jo tross alt fiske endel på denne turen. Gikk ikke veldig mange minuttene før jeg var heldig og fikk noe til å bite på kroken, en veldig fin prikkepetter på over halvkiloen, dette lovet godt for resten av turen. Middagen var prima og det var en hyggelig og avslappende kveld. Dag 3 I dag skulle vi inn til Grønndalen, ikke så lange dagsvandringa med andre ord. Været var fortsatt fint selv om vinden hadde tatt seg opp endel. Retninga på vinden var bare digg mens vi labbet for vi hadde den i ryggen. Etter en 2-3 timer var vi kommet til teltplassen og kunne konstatere at her var det ganske så fint. Fant en plass med litt ly fra vinden samtidig som det var lite mygg, så ganske så perfekt teltplass. Utover dagen ble det fisket litt og jeg fikk opp to fine eksemplar og dama fikk opp et par eksemplar selv, et veldig fint et og ett heller lite et. Uansett hadde vi nå allerede bra med fisk. De ville også kunne holde en stund pga godt kjøleskap veldig kort vei fra teltet. Etter at jeg hadde fått opp et par fisker satt jeg meg ned ved for og lage en kopp kaffe mens dama stod igjen nede ved vannet og fisket. Fant fram en liten sak som jeg la på lommelerka hennes da hun kom opp for å få en kopp kaffe. Det var en liten ring, og det meste var veldig hyggelig etter dette. Jeg tenkte som så at ei dame som er villig til å være med meg inn på dette er ei som det er verdt og spare på. Dag 4 Denne dagen ble startet med luksus frokost, pannekaker og bacon. Dagen ble brukt til utforskning av diverse vann i området, men dette var ingen spesielt god dag fiskemessig, ikke en fisk ble dratt opp. Fikk bare et napp i løpet av hele dagen, men vi fikk nå testa ut endel vann og et par av dem må testes igjen neste gang jeg er der oppe, for de virka veldig lovende. Da vi omsider kom tilbake til teltet steikte sola så godt at et lite bad frista. Så da måtte vannet testes, kaldt var det, men samtidig veldig deilig på sitt vis. Når kvelden kom fant solen ut at den skulle leke litt med skyene og fargene ble veldig vakre. Dag 5 Det ble fisk til frokost og det var en veldig fin morgen uten et vindpust. Denne dagen gikk turen tilbake til litloshytta. Turen tilbake tok ganske nøyaktig 2 timer, så ganske kort og grei tur. Ca halvveis så kom vi til en snøbro som ikke så veldig trygg ut lengre, men var nå ferske spor på den, så tenkte at vi kunne prøve å komme over. Valgte først å se hvordan det skulle se ut om jeg skulle gå igjennom og så at det ikke skulle være spesielt farlig og valgte da og prøve. Med stor og tung sekk så gikk det som det måtte, jeg gikk rett igjennom men var så forberedt på det at det gikk veldig fint (tenker jeg datt I underkant av 1,5 meter). Dama måtte bare gå en liten omvei for å komme seg over Vi fikk oss et rom og brukte denne dagen mest til og slappe av og ikke gjøre noenting. Når kvelden kom hadde Litloshytta leid inn et par lokale trubadører som stod for litt underholdning denne kvelden, så var ingen dum natt og velge Litlos dette. Dag 6 Vi starter turen tilbake mot valdalen denne dagen. Første del blir å ta valget mellom de to rutene som går til valldalen. Vi valgte samme rute som vi kom ifra, den som går igjennom vassdalen. Var markant mindre snø nå enn da vi kom, så var tydelig at snøen ikke var veldig gald i mye sol. Turen igjennom vassdalen var like fint som på veien opp og temperaturen var det ingenting og klage på. Etter noen timer kom holmavatnet og deretter kom vi ned til vivassdalen. Klokka begynte å bli mye etterhvert og vi valgte å sette opp teltet ved vivassvatnet. Gikk ikke mer enn 2 sekunder fra teltet var oppe før himmelen åpnet seg og det var slutt på godværet. Prøvde fluestanga såvidt litt her, men så bare liten fisk. Fikk også en på flua, uten tvil turens minste. Dag 7 Våkner til hamring på teltduken. Var nå heldigvis ikke lang vei ned til bilen tenkte vi. I det teltet var pakket ned og sekkene kom på ryggen stoppet det og regne. Og regnet holdt seg vekke fram til vi kom til bilen. Alt I alt var dette en veldig fin tur med mye fint vær, fint fiske, litt slit, men med mange gode og fine opplevelser

Byhelg på meg, så gårsdagens tur ble en runde hjemmefra og opp til Estenstadhytta for en kaffekopp med utsikt. Da sola tittet frem ble den planlagte spinningøkta glatt byttet ut med en skogtur. Kan ikke skusle bort finværet når det endelig kommer på en snarvisitt.

Kjapp tur til Lakshammeren i kveld for å la slukene få kjenne på litt saltvann: Burde vel døpes om til Makrellneset i stedet Artig med makrell på miniteleskopstanga, de er ganske viltre av seg. Den eneste ørreten jeg hadde på, greide å stikke akkurat i det jeg skulle ta den i land - true story

I dag har det blitt en lang og fin dag i Nordmarka. Ruta ble Hammern - Kamphaug - Bjørnholt - Gåslungen - Liggern - Øyungen - Skar. Inkludert strafferunde på Skar (måtte tikke inn 18K før vi ga oss) og ekstra mye vekt i sekken. Sprettrumpetrim FTW! Gjennomsnittsfarten ble 5 km/t på våte stier. Vi har innimellom for mye energi Jeg har også en tradisjon med å slå hjul på Liggern, og denne ble opprettholdt idag også. Eventuelt påstartet i dag. Stil er viktig. Dette er noe jeg virkelig naila. I hvert fall antrekket. Skulle egentlig til hengebrua ved Bjørnsjøhelvete, men vi bomma på stedet, så den får jeg ta igjen senere. Har stort sett bare ridd i disse trakter, så gøy å gå her også.

- En fin og inspirerende historie. @Tom42 Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forberedelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. - Jeg har forsøkt å forklare min kone at forberedelsene til turen nesten kan være en like stor nytelse som selve turen, men hun har ingen forståelse for dette. @Tom42 Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. - Dette kjenner jeg igjen, bare med den forskjellen at hos meg er det sengen min, min side av dobbeltsengen, som blir forhåndslager. Dette er ikke like populært når klokka nærmer seg 02:00 og kona har lagt seg flere timer tidligere.

Tilegnet min trofaste kone som gjennom et langt samliv har funnet seg i mine mange innfall. Å si at det var høstens høydepunkt her i heimen er kanskje å dra det for langt, men når pappa skulle på Hardangervidda betød det noe. og dette "noe" var en opprømthet i fra meg, en viss oppgitthet fra fruen, og stor munterhet fra barna. Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forbereelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. Og det skjønte jeg da en av døtrene var hjemme i sommer, kommnterte: "August"? "Jeg trodde du skulle av gåre i oktober? De første tegnene på at noe var i emning var at mors kjøkkenvekt ble konfiskert og at pakkelistene ble designet etter at hvert produkt fikk en tur på vekta. Og særlig var de håpefulle særlig interessert i tannbørsten. Lattermilde spurte de: "Har du boret hull i skafte ennå, pappa"? Jeg, på min side tok dette mer høytidelig for jeg sparte jo minst 2.5 gram ved å bore huller.. Å skrive pakkeliste på 70 og 80 tallet var en møysommelig affære. Det var jo før datamaskinens tid, så den ble skrevet for hånd. Remington Rand (skrivemaskinen) og jeg var dårlig samkjørte. Så var det menylisten, storspiserne blant mine turvenner husker ennå: Frokost: 2 knekkebrød med skinkeost (på tube). Lunch: 2 knekkebrød med baconost. Og de er ennå ufine i dag 30 år etter med å minne meg om "slankekuren". Og jeg vet ikke hvor mange ganger O har nevnt knekkebrødene etterfulgt med: "Da OP og jeg var på Hardangervidda en uke hadde vi med oss 7 brød". Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. Men det er ikke bare ved forbereelsene jeg må tåle mye. Også i går bare 4 dager etter at jeg kom hjem fra årets tur, forlangte kona med myndig røst at bordet skulle ryddes. Og nå ligger det meste på senga inne på gutterommet, for nå skal jo alt ettersees og legges på plass, noe som jeg regner med å klare innen 25 september da vi reiser til Spania. --------------------------- Men så var det det som kalles "årets tur". Eller som jeg heller burde kalle "Årets tur1 og 2. For i min alder er det ikke sikkert at det blir noe tur i det hele tatt. For nå får jeg svi for å tilhøre det som min optiker kaller for "viltre unger, og uvørne menn" Pr i dag er jeg stort sett fast kunde bare på legevakta, mens det er ikke lang tid siden jeg hadde kundekort på Lovisenberg og diverse andre ortopediske klinikker, ref telefonlista, og frikort fikk jeg gjerne i nyttårsgave fra HELFO. ---------------- I år var det ekstra glede. "rayun" (R) og "tklami" (T) hadde begge sendt meg en PM at de også skulle oppover på tilnærmet samme og samme tid. Ja, T`s ruteplan var tilnærme kliss lik min: Synken - Viketjønn - Melrakktjønn - Gunnvaldstjørni. I tillegg skulle jeg streife innom 1307.. Men når dette emne enda engang blir tatt opp har jeg i min klokskap eller helst mangel på sånn kommet til at jeg må slutte å være så misjonerende opptatt av blikkboksovnen, om teltet og baldakinens fortreffelighet, , for ikke å snakke om 1307. Etter å ha levd i den villfarelsen at det bare er jeg som bruker baldakin har jeg etter hvert oppdaget at de i stedet bruker noe som kalles tarp skal jeg slutte å skrive om dette emnet, tror jeg. Og kanskje, muligens, dette blir siste gange jeg varmt skal trekke frem blikkboksovnens fortreffelighet. Men det som driver meg er at jeg skulle så inderlig gjerne se at langt flere oppdager gleden ved et kontrollert bål. Og at det tar ikke mye lengre tid å rigge og fyre opp et bål, enn å bruke en primus Og under en enkel men verdig høytidelighet ved Holken med kun et få tall tilstede overrakte jeg T ett eksemplar av nevnte ovn, og han var overrasket over om liten og lett den var og foreslo at jeg skulle ta et bilde med en fyrstikkeske som referanse Arbeidsbeskrivelse finner du under lenken "Gjør det selv": "Et bilde sier mer enn 10 ord". For å oppmuntre flere til å bruke vedfyring oppfordrer jeg alle som har en eller annen type vedovn og komme med sine erfaringer. For det er klart at dette er skremmende. På E bay ligger det vedovner ute til salgs. Fordelen med min ovn er at den er designet både for gassbrenner og ved, samt at den fungerer som vindskjerm, også er den tilnærmet gratis. Både i fjor og i år har denne ovnen vært benyttet til vedfyring i 99% av tilfellene. De ganger (tre i fjor og to i år) jeg brukte gass kun pga av latskap. Og både i fjor og i år hadde jeg med den samme lille gassboksen. Og om legevitenskapen gjør fremskritt, noe som er avgjørende om det blir noen tur neste år, slenger jeg den nok med. Det er gass nok. Så litt folkeopplysning. Det høres sikkert vågalt ut, å kun satse på å fyre med ved. Men om det skulle herske den villfarelsen at veden et kliss våt når regnet høljer ned, så la meg avlive denne villfarelse en gang for alle. Einer og vier hvor barken er borte er tørr rett under overflaten. Bare samle den inn og brekk sakte og riv. da får man strimler med knusk tørr ved. . Uansett vær har bruker jeg kun liten fyringsbrikett på 1 x 1 cm til å tenne opp med. Er det mye vind gir jeg den en lite "dæsj" rødsprit. Det er heller ikke så vanskelig å finne ved, selv over 1300 meter. Hemmeligheten er kun å samle mens du går. Og for å være helt sikker bærer jeg alltid med meg et lite lager, som nesten ikke veier noen ting. Da jeg kom hjem og ristet ut lommerusket på bunnen av sekken hadde jeg fremdeles litt ved, Det vedde 212 gram og ville være nok til å lage både kaffe og havregrøt, og litt til. Ved å bruke ved i stedet for bensin kan du knipe minst 1,5 kg pakkevekt ved å legge omnifuelen og bensinflaska hjemme. Og så bråker den ikke. Og så er veden gratis. Jeg testet også ut reinmosen som brensel. Mye røyk og null mygg, og når den ble ordentlig tørr brant den godt - og fort, Og nå skal jeg ikke nevne hverken telt eller blikkboksovnen mer, kun ved henvendelse. Jeg fikk et lite hint om dette da jeg traff to karer i nærheten av Melrakktjønn. Jeg hadde ikke nevnt hjertebarna med ett ord., men det må nok stått skrevet i panna mi, for plutselig spurte en av dem: "Har du rødt telt" --------------------------- Men så var det hovedpunktet da - turen Jeg hadde gledet meg til å treffe R igjen. Vi møttes hastig ved Holkens bredd i fjor, og håpet på et møte i år. Egentlig skulle jeg møte R og hans to sønner ved Synken, men jeg ble en del forsinket så de dro i forveien - helt opp til Viketjønn, men for meg holdt det med Holken, hvor teltpluggene fant nesten veien selv på min gamle leirplass. Neste dag spaserte jeg en tur opp til dem og ble traktert med kaffe og KvikkLunch. De hadde etablert leir på en morenerygg og ingen må bekylde dem for å være redde for litt vind. Turen for dem var heller kort og neste dag var de på hjemvei, og gledet meg med en visitt. Jeg hadde ikke annet enn kaffe og tilby, men heldigvis skulle de ha seg en matbit og etter hvert dukket det ene snadderet etter det andre opp. Den ungdommen de sparte ikke på noe. Og midt i haugen av lekkerbisker falt øynene mine på en flaske jordbærsyltetøy. Og etter å ha lovprist produktet i høye vendinger slo det dem at jeg var interessert i en overtakelse. Synd de ikke ble lenger for jeg kunne virkelig ha lettet børa for dem. Litt senere kom T. Vi tok en kopp kaffe sammen og snart forsvant han mot Viketjønn. Etter hvert gikk det også opp for meg at også jeg hadde planer om å komme lengere enn til Holken, og en time senere bautet jeg opp "mørarbakken". For den er bratt og krevende. Det kommer dårlig frem på bildet, men den som har gått her vet at det koster. ------------------------------------ Deretter var det å ta frem de små og nette hoppene i grov ur, og så var Lizz og jeg fremme ved Viketjønn hvor han både hadde etablert teltleir, og kunne skilte med en flott ørret Jeg fikk opp teltet på anvist plass og vi skravlet nok mer enn vi badet (les fisket) sluk og flue, inntil vi ved 2330 tiden hevet taffelet og gikk til hver vår sovepose. Temperaturenn da var forøverig 3 grader pluss. Neste dag svinget vi svøpene uten resultat, og vi tok en sjefsavgjørelse: Melrakktjønn. Turen dit gikk både opp og ned og jeg sa til T at han bare måtte gå på og ikke bry seg om meg. "Det går bra", sa han, "jeg er vant til å gå med dama". Godt å bli plassert i rett kategori. Og med det samme jeg er inne på T`s diplomati, da vi vålnet ved Viketjønn sa han: "Du sovnet fort i går". Og da visste jeg at jeg hadde terrorisert han en hel natt med høylytt snorking. T kom før meg til Melrakktjønn, fordi jeg foretok en del vedhogst på veien og etter det vanlige ritualet med etablering av teltleir ladet vi slukstengene. En tragisk opplevelse. jeg kunne riktignok skilte med en som hang på i et par sekunder og ett eksemplar som først sa takk for følge helt inne i fjæresteinene. T på sin side landet 4 ganske pene eksemplaret av Trutta og i medfølelse med meg skjenket han meg to av dem. Ferdig renset. Men, mørke skyer hadde senket seg. På vei mot Melrakktjønn hadde jeg strukket en muskel vel mye og selv om jeg nok ville fått en annerkjennelse av en pillemisbruker hjalp hverken Paralgin Forte eller det som verre var. Smertene ble etter hvert så plagsomme at jeg bare haddeen ting å gjøre. Fjellvettregel ett eller annet: SNU. Jeg så inn i det forgjettede land for ikke å si Gunnvaldstjørni,, og deretter vendte jeg nesa "hjemover". Å gå via Viketjønn og Holken var utelukket så jeg tok meg frem til Mår under mye "hyl og bæl". Stakkars Lizz. Det var riktignok et svare strev å få Bendik, båtføreren. Moblidekningen var heller problematisk, men snart tikke en SMS inn: "Kommer". Dermed ble jeg transportert til Mårbu hvor jeg underholdt et rstørre utvalg eldre damer om min farefulle ferd. Synd at de etter hvert kom på at de hadde noe presserende å gjøre et annet sted, for jeg hadde jo bare kommet halvveis i beretningene. Nå er jeg hjemme og synes litt synd på meg selv. Blar litt i forberedesespapirene. Ser på bildene av herr og Fru ørret som jeg fraristet livet og som endte som snadder i Bergens fiskesuppe, sammen med nytørket brocolli, blomkål og gulrot Og så var det bare å henge opp vått utstyr på terrassen og vente på delegasjonen fra "Kolbergveien vel: "Boligprisen faller 50000 hver gang du kommer hjem". ------------------------------------------------------------------------- Dette bildet viser hvor liten plass som skal til for å sette opp et enmannstelt Og sånn så det ut en kveld i 2015 Dårlig bilde - vakkert landskap.

Et bilde jeg er fornøyd med, tatt av min far med mitt kamera. Veldig fornøyd med fisken og

Siste uken har vi gått ett par turer her på Sifnos. Fine turmuligheter, som en avveksling til strandlivet, er blandt de tingene som stadig drar oss til hit om somrene.

Ble en tur opp til Blåtinden ''Den sovende soldat'' Sikkelig høst i lufta med litt nysnø. Den sovende soldat. Her vises hodet og ''hjelmen'' på magen.

Jeg vet ikke om det går an å ha det stort bedre enn nå.. For et par timer siden ledet GPSen oss trygt inn I lagunen, kalt Port Ami, en av perlene i Nøtterøys skjærgård. Det er trangt, grunt og smalt, men vi ligger godt beskyttet mot det meste av vær. vi har akkurat spist middag, og slappet av. Likevel går mine tanker ( høres ut som når statsministeren legger ansiktet i de rette folder og skal annonsere noe trist) til pakkelisten for 2017. Det er muligens i tidligste laget, men en gang m jeg jo begynne. Pakkelisten min vil nå og i all fremtid, kun tilhøre meg. Tidligere i høst la jeg den pent ut, men fikk den tilbake full av overstrykninger. Ikke ta med ditt, og for all del unngå datt. Men jeg tok med aly.og litt til - bare på trass. Og jeg fikk bruk for alt sammen. Det eneste jeg reduserte var pengene; fra kr 1500 til kr 500. Og på det sparte jeg sikkert 2 gram. Men innen jeg forlot Atrå Handesslag var hele beløpet på pass. Jeg var korrekt antrukket! Men nå har jeg skylt ned alle traumatiske opplevelser med en pakke Valium. Og med denne effekten inne, og det faktum at min frue hustruen akkurat har annonsert kaffe vil jeg likevel lette på sløret. Spot. Som mangeårig og varm forsvarer av SPOT går den nok inn i de evige jaktmarker. Den har vært rimelig tro. men i år oppdaget jeg at behovet for toveis kommunikasjon var påtrengende. Jeg må også bytte turdress. Bruker nå Zippo lighter, og den brenner helt til lokket lukkes. Dette glemte jeg å lukke, og dermed tok buksa fyr og jeg holdt på nå brenne opp hele stasen. Riktignok har jeg gjort mitt vedr befolkningsveksten, men jeg ønsker fremdeles å delta. Skal gi min gamle Finnskogen en skikkelig impregnering og håpe at den kan duge. Ellers har jeg kommet frem til løsning nr 35, eller var det 36 på fotvarme i soveposen. Siste utgave har jeg lagt ut på "Gjør det selv, og om jeg skal si det selv, er jeg ganske fornøyd med min multiløsning. Løsning 1. Camelback, light (fattigmannsutgaven). 2 flasker fylt med varmtvann: Sokketørker. Og løsning nr 3: to flasker med varmt vann og strikk; bokstavelig talt varmeflaske. Multiutgaven Varmeflskeutgaven Holder seg varm nok til at stivfrosne tær igjen er på praiehold

Syns å kunne huske at du sa at enveis kommunikasjon hadde sine fordeler i forhold til min versjon som hadde toveiskommunikasjon. Pga at du aldri ville få vite om det var problemer hjemme og kunne da slappe av på turen. Men jeg valgte nå min løsning pga muligheten for toveiskommunikasjon pga det praktiske som det kan ha med seg. Så lenge en selv kan leve med vekta på sekken kan folk si hva de vil. En prøver å hente inspirasjon her og der for å redusere vekt, men jeg vil alltid ta med det jeg mener skal til for å gi meg en god tur. Så da forandres vekta avhengig av hvilken tur en skal ha. Planlegging av tur er alltid gøy, bare kjipt det tar så lang tid før de kan gjennomføres

Her er dag 2 av elvekurset kommet i bloggen, inkludert noen bilder fra en annen på kurset. Ekstra artig når man får andres vinkel også, synes jeg. Det blir fort forskjellige bilder man knipser. Flott dag i hvert fall, herlig vær og fine omgivelser. Dette må man muligens gjøre mer av. Innlegget i bloggen HER.

Kjøpte et tarp 3 x 3 fra Magasinet, og kuttet vekk 1, 4 m. Forseglet med ZikZak søm. Sydde inn hemper som erstatning for de som forsvant. For å unngå slitasje på teltet bruker jeg nylonremser på ca 5 cm bredde i stedet for barduner. For å unngå at de "fliser" seg opp "zikker" jeg ytterkantene. For å lette oppsette bruker jeg fargekoder. Høyere er grønn, venstre rød, og den midterste er av blått stoff. Om nødvendig bruk flere stoffbarduner. På motsatt side bruker jeg vanlige 2 mm barduner i front og på sidene (Biltema). Siden fargede nylonliner er "gørrdyre bruker jeg vanlig hvite. Men markerer rødt og hvitt med ett eller annet farget materiale. Det går an på bruke rød og grønn tusj. Det går også an å farge dem, men selv for meg er det å gå for langt. På bardunfestene i front og på sidene monterer jeg runde kalesjestrikk som jeg kjøper i en båtuttyrs forretning. På teltet fester jeg korte grønne og røde taustumper som markører hvilken side som skal hvor. Da går oppsettingen mye lettere. NB! Når jeg monterer baldakinen er jeg nøye på at den del som ligger på teltet ligger over midten på "den gale siden" slik at vannet renner ned på baksiden. Ved vind legger jeg den en siden ned, slik at det ikke blir trekk. Og snur vinden så legger jeg den andre siden ned. Dette vises ganske bra på bildet i selve turbeskrivelsen. Bruk lange barduner i front og på sidene. Dette demper påkjenningene i vind. Flagget/vimpel bruker jeg for å muntre opp tilværelsen. Samtidig ser jeg lett vindretningen, Og så er det jo en hyldest til våre OL utøvere Etter hvert blir du så kjent med oppsettet at de går på noen få minutter. Lykke til. Ps. Jeg spanderer også et halvt liggeunderlag som dørmatte og til å ligge på.

Hei @carlings! Vi kan bekrefte at Mammut Rainspeed BS- jakken du kjøpte er helt ekte, er laget i Gore-Tex® Active og tilfredstiller alle de strenge kvalitetskrav både Mammut og Gore stiller til produkter vi setter navnene våre på. Produktet er en såkalt SMU (Special Make Up), noe alle store globale aktører lager på forespørsel fra store kunder. Av og til blir det er overskuddslager av disse varene, som da selges på det åpne markedet. Disse varene finnes da ikke i produktkataloger e.l., siden de er laget som spesialutgaver. Av og til er de laget som enklere versjoner av eksisterende produkter, mens i andre tilfeller (som dette) som mer forseggjorte utgaver i dyrere materialer. Vi lager ingen produkter spesielt for å selges gjennom Outlets. Dette dreier seg utelukkende om overskuddsvarer fra vår internasjonale virksomhet, og alle store produsenter vil av og til bli sittende med varer man trenger å flytte fra lager og ut i markedet. Du kan altså puste lettet ut, og bare nyte produktets utmerkede passform, samt det myke, behagelige og 100% vanntette og svært pustende materialet Mvh Mammut Skandinavia

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Fimbulvetr er en (relativt) ny norsk trugeprodusent. De har per dd to modeller, Hikr, som er en truge primært for fjellvandring, og Rangr som er noe større og mer beregnet til flatere områder. Jeg kjøpte to (den dyre metoden for å bevare husfreden) par Hikr i 2015, så sent at jeg akkurat fikk testet dem. Jeg skal ikke påberope meg å være noen truge ekspert, men jeg har brukt truger noen år. Denne typen er allikevel ny. Fimbulvetr Hikr Trugene veier omtrent 2,2 kg paret, og føles derfor lettere på beina enn det jeg har brukt før. De er laget i plast (termoplast), og selve trugen er hel, med en binding festet på. Den er slank innover, som gjør at man ikke subber bena borti hverandre og har en naturlig kurve som gjør at den seiler gjennom snøen. Den er også relativt fleksibel (les: myk). Selve fotfeste har en oppbygging som gjør at bindingen kan roteres fremover og i side. Dette skulle man tro at gjorde trugen lite stabil på foten, men den sitter overraskende godt. Designet gjør at man enklere kan gå i skråhelling med horisontal benstilling, og gjør også nedturen mer behagelig. Innfestingen er enkel nok til å passe alle skotyper og kan festes med votter. Det skal allikevel litt presisjon til for at beina ikke skal skli ut av stilling under marsj. Trugen har helløfter, noe som gjør det betraktelig mer komfotabelt å gå i helling. Den er enkel å ta opp og slå ned. Trugene har metallkramponger i steget som fungerer bra. I tillegg er det en metallkrampong under hælen som bidrar til bedre feste. Oppsummert: En truge som passer godt til fjellturer. + Lett + Grei bæreevne mtp flate + God utforming på trugen + Behagelig bindingssystem (roterende) + Enkel betjening av binding og helløfter - Bena glir ut hvis bindingen ikke er festet "korrekt" - Pris Superkort film av trugene i aksjon (grunnet størrelse) IMG_1074.MOV

Skilte ut de to siste fra røverkjøpstråden...... Beklager sent svar.. Tilbudet fra vpg var tidsbegrenset, men jeg fikk beskjed her tidligere om at rabattkoden fortsatt er operativ. Det er veldig OK om dere klikker på de lenkene som finnes så disse rabattkodene forsatt kan forsvares. (dette skrevet i noe hast - Sitter under en tarp på Island, og naboene har aldri satt opp teltet før i vind og jeg er fri for strøm :)

@HegeJohnsen Jeg kjøper mine såler hos Medicus Plesner. Jeg aner ikke om det er mulig å kjøpe på nett, men mine såler heter Berkmann og Shoeboy's Ortho Comfort. For meg er komforten på disse helt perfekte. Men de blir glattere enn noe annet man kan ha i skoa. Så jeg ble veldig glad for tipset om å rubbe de opp. Må rubbe de opp annen hver dag og da sliter man fort på sålene. Heldigvis er de ikke svindyre. Vurderte også håndballklister men aner ikke hvor mye sånt klister kladder. Gode ullsokker koster litt, så er ikke så gira på å måtte kaste sokkene etter hver tur.

Ja jeg også¨synes den ser fornuftigere ut. På mitt bilde er jeg nødt til å ligge sånn som soveposen min er lagt når jeg bruker denne på overnattingsturer. Det går forsåvidt greit, men både hode og fotende av posen er borti duken når jeg en sjelden gang retter meg ut i løpet av natten. På bilde fra magasinet ser jeg riktignok at fyren ligger noe diagonalt, men den er uten tvil mye romsligere enn min Backpacker 1. Jeg har jo en slik kompinert Poncho/Tarp sak og med den i tillegg må det jo bli helt supert Stenger er som du sier tunge, men jeg har vurdert å kjøpe DAC stenger og tilpasse lengde etter de glassfiberstengene som originalt følger gapahuken. Og som sagt så er det noe med gapahuk konfigurasjonen som tiltaler meg og jeg skulle gjerne gått helt over til den og solgt alle teltene mine.

Kjempemessig! Gratulerer så mye med forlovelsen

Herlige saker, flott rapport fra et knallområdet langt inne på vidda

Har 2 tørrsekker av merke wolf camper i 15 liter, de har fungert fint, men har blitt hull på nå. De blir brukt til sovepose, og diverse som mat,bok,kaffe... Har en travelsafe pakksekk 15l til klær. Skal investere i noen 2l,5l,og 7l mot vinteren, til oppfyringspakksekk og andre ting. Når det gjelder luft i pakksekker er metoden over med å brette den over en gang og klemme lufta ut, en enkel og effektiv metode, dessuten er en sovepose i pakksekk formbar og kan lett formes etter hvordan den passer best i sekken.

Så ut som dere koste dere masse i dette flotte området. Takk for fine bilder og tekst og gratulerer så mye.

Har gått til innkjøp av et skikkelig ANTI lettvekts produkt. Intersport har søndagstilbud på en slik Lavo: https://www.frisport.no/extreme-8-lavvo til latterlige 1199,- Veiledende er 6599,-

Da dama så den rosa stanga på villmarksmessa var hun ikke i tvil om at mine stenger ikke var gode nok lengre, hun skulle ha rosa stang. Samtidig vet hun at det er en stang jeg aldri kommer til å røre hehehe

Bestilte nettopp den grå versjonen fra aliexpress. Blir spennende å se hvordan det er i bruk. Det finnes som sagt i to versjoner: det grå (letteste) med 20D silnylon duk, og det grønne og gule med polyester duk med pu coating på innsiden. Var litt i tvil på hvilket jeg skulle kjøpe, men valget falt på det grå. Finnes en god del reviews på youtube o.l. Her er det mest utførlige jeg har sett: Han går for polyesterduken og har modda teltet litt for bedre vindstabilitet også. Var denne videoen som fikk meg til å tvile litt på valget mellom polyester og silnylon.

Hei R. Jeg synes nok at Magasinets ser ett hakk hvassere ut, pga utspringet. Jeg har brukt en lignende i mange år, men laget også der en baldakin slik at det ikke regnet og snødde inn. Siden en ikke var lang nok til å gå ned på begge sider, sørget jeg for at vindsiden var dekket. Ellers er det synd at stengene er så tunge.

Trådstarter har kanskje allerede gjennomført turen, MEN .... +1 for antihistaminer (jager ikke myggen, men demper den allergiske reaksjonen i etterkant -- ta den dagen derpå dersom det klør/er hovent rundt bittet) ... har også prøvd å vaske meg i ansiktet med "seatosumit wilderness wash" (som skal være insekts-skremmende) --> det funka ikke --- Ellers tenker jeg at det viktigste er å unngå å bli bitt på føttene (som skal passe i skoa neste dag) --dvs: ikke sitte barføtt i myggland ... Synes også at bitt i pannen/ansiktet klør mindre enn andre steder på kroppen. God tur.

He-he, du kan virkelig skrive. Godt og lunt fortalt og med fine forklarende bilder til. Takk for kaffe og hyggelig prat. Vi ses nok igjen.

Var på Snøfjellet i Innerdalen i går. Selv om det er første halvdel av august så levde fjellet virkelig opp til navnet sitt må jeg si! EDIT: skrev en tur-rapport om turen her. Forsøkte litt rusjing ned fra snøfjellet.

Nok en kjapp tur for å klippe i Fjelltrimkortet - denne gang til Vattind ovenfor (249 moh) Kolvereid. Skikkelig bygevær, men værgudene var greie, hadde 5-10 minutter med regnponcho på i begynnelsen, etterpå var det T-skjortevær og mye sol på meg helt til jeg var tilbake ved bilen - da startet slåregnet igjen På toppen av Vattind står denne dingsen, som jeg antar er et kunstverk av et eller annet slag: Fin tur!

Fra Bletoppen, Blefjell Juli 2016

Ble en ny sovepose i dag: Warmpeace Viking 600 til høstens turer. Ny liten brenner: Fire Maple FMS-116T Nytt kjelesett til soloturene i høst: Keith Ti6051 kjelesett

Jada, vi dro til Herøy. Tok ferja til Brasøy og padlet rundt i en ukes tid. Veldig fint, men vi angret litt på at vi ikke startet fra Vega og padlet til Herøy. Men det kommer jo alltids nye muligheter. Kommer en liten oppsummering på Utejenter på FB ganske snart.

Jeg er ikke nødvendigvis enig at det er trolling. Han har en mening, og fremlegger sitt syn, står for det, og utdyper det. Så får man jo diskutere innholdet, enten man er enig eller ikke. Jeg er uenig i noe av det han skriver, fordi jeg synes det blir for generelt og forenklet. Hundehold er i mine øyne ikke noe mer egoistisk enn sportsfiske/catch & release, snarere tvert om. Når det gjelder det han skriver om uetisk dyrehold er det ingen grunn til uenighet. Men, det blir et noe merkelig utgangspunkt å sidestille brukshund og veskehund. Det virker også noe merkelig å ikke kunne se for seg at det å dele en turopplevelse med en hund (slik jeg har gjort hundrevis av ganger) ikke bare er noe som gleder meg, men i like stor grad hunden. Det er en gjensidighet, glede og fellesskap som deles av begge parter her som jeg synes det hoppes litt lett over.

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Les tur rapporten her:) Her er en liten smakebit av turen i form av noen få bilder: Les tidligere turer fra det samme området her!

Angående Bergans og membranen. Jeg har en 2660 Heilhorn i Dermizax. Fantastisk plagg. MEGET behagelig å ha på. Dermizax er tett og sømmene er ikke noe problem. Hadde en delaminering i en lomme da jakka var ett år gammel. Det var innerst i lomma, altså på innsiden av membranen, så den var fortsatt tett, bare dumt å ha noe i lomma. Sendte en mail til Bergans for å høre om jeg skulle reklamere til XXL eller dem. De sendte meg en returlapp (porto) og returinstruksjoner. Vasket den før retur, men fikk ikke ut bål-lukta. Sendte med brev og forklarte at den var vasket selv om det stinket røyk av den. Kom helt splitter ny jakke fortsatt i forseglet plastpose tilbake igjen etter en ukes tid. Fantastisk kundeservice hos Bergans.

Ja, her var det stor entusiasme fra trådstarter.

Hva gjør man når syndefloden er på vei? Jo da stikker man til skogs. Så nå har vi surra rundt Bislingen i et par dager. Jeg tror til og med bergensere hadde blitt imponert over gårsdagens regnskyll. Stien kom ned mot oss i en satans fart på lørdag, men det var bare å stå imot. Herlig. Idag var det roligere gitt. Men bakken var metta på regn så idag fikk vi vassa en hel mil. Forrsten ufattelig trist å se forfallet av Bislingen Fjellstue. Men gøy å rope "heeeeres Johnny" for å skremme vettet av turfølge.

Fint på Island. Nettopp startet ferien og været er upåklagelig . Gikk på en lokal topp med ungene før vi pakker teltet og reker videre.

Ble to topper på Senja i går. Segla (639 moh), og Breidtind (1001 moh). Flotte turer begge. Breitind var litt bratt siste biten, men kom meg både opp og ned;) Heldigvis mange topper igjen, så må tilbake:)

Har hatt denne posen og brukt den ganske mye. Det er en meget lett og kompakt pose og ved og åpne i bunnen får du en fin regulering. Når er jeg ganske litten og til tider frysen så den passer meg meget fint om sommeren. Har ogå brukt den sen vår og tidlig høst i ned mot null grader med et godt underlag uten å være kald. Dette er jo en meget fin pris på en dunpose med kanon kvalitet. Hvorvidt du er varm eller kald i denne avhenger jo av hvor vamr/kaldblodig du er som person og hvor "svær" du er. Det er en mummi pose i lettvektsegmentet og er således kanskje noe trang for de største menn/kvinner. Syntes det er genialt at du kan åpne i bunnen, da kan den brukes som et ekstra varmt plagg i leir på kveld og morgen

Takk for alle gode tips. Sålene fikk en runde med sandpapir, skoene ble snøret etter Tessa sitt tips og jeg fant meg et par gode liner sokker. Så nå har jeg gått Sognefjellshytta, Fannaråken og Turtagrø uten et eneste gnagesår, ingen skliing i skoene og ingen kollaps av fotbuen. Nå er jeg lykkelig

Hennessy Explorer Deluxe a sym zip hammock til 1519,- på skittfiske.no

Må si meg sterkt uenig i at det er vanskelig å få ut luften av en roll top dry bag. Det krever kanskje litt teknikk, men jeg utfordrer noen til å få ut mer luft med ventil-pose (ser at jeg allerede har tapt der, men det var ment figurativt ) Jeg gjør vel som @Robinson først, så tar jeg en runde til hvor jeg har samlet toppen og på en måte rullet en runde, men ikke nok til at det er tett, så klemmer jeg ut resten av lufta og ruller ned en runde eller to til, gjerne ikke helt ned til stoffet. Får stort sett til det uten av innholdet kommer i klem i rullinga, men det spiller ingen rolle om bittelitt stoff blir med en runde i bunn. Siden jeg ikek ruller helt ned er det mulig å klemme den litt flat etterpå så den er lettere å stappe ned ledige rom i sekken. Biltema sine tynne grønne er gull. Lette og solide nok. Vanskelig å si hvor mange du trenger. Det varierer jo litt med hva du skal ha i dem (lengde på tur, type tur, rstid osv) Jeg tror jeg har En av hver av de fra Biltema. Fire STS ultrasil 1,2,2 og 3 ltr To Lifeventure 15 ltr En av hver av alle MOunt Bear cuben drybag'ene (nettbutikken er nå lagt ned ser jeg) I tillegg har jeg en shnozzelbag fra Exped som kan brukes som en stor drybag

Grøss og gru over søppel på fjellet! På østvidda i år, Vikbekfjellet, så ligger det mye søppel GJEMT rundt om kring! På selve stien inn er det ikke så ille, enda små glimt av snickers sjokolade plast ble observert, og en snusboks kastet litt utenfor stien. På teltplassen hvor jeg og samboeren hadde, så lå det ølbokser gjemt under store steiner. Veldig opplagt at de var BEVISST kastet/lagt fra seg slik. Ikke nok med det, ble det funnet brente gassbokser og annet rusk. Litt lenger opp rundt vannet Holken, ble det funnet enda flere ølbokser gjemt her og der. Flere bålplasser hvor ting lå brent, spritflasker, hermetikkbokser, osv. You name it. Syns det er helt helt for jævlig å forsøple sånn. Hva er vitsen? Er en like sprek med flere kilo til målpassen, bør en være like tøff tilbakeveien. Og jeg er forøvrig enig med han ene lenger opp som som skrev, så bør kontrollørene se etter søppelet først, før fiske-/jeger kortet!