Vinnerliste

Årets uketur med dama skulle denne gangen gå til hardangervidda vest. Planen var den samme som året før, men da gikk de planene i vasken pga veldig mye snø. Men denne ganga pga en fin og varm forsommer lå alt klart for å komme seg inn i dette terrenget. Dag 1 Vi ankom valldalen sånn ca klokka 12 til regnbyger, og selvfølgelig i det vi parkerte bilen åpnet himmelen seg opp. Var da veldig glad for at alt var pakket vanntett og ferdig i sekken. Så var bare å slenge sekken på ryggen og begynne å gå. Fra parkeringa gikk det veldig mange forskjellige stier oppover men vi fant nå en grei og følge. Etter en times tid så var vel alle blitt til en og vandringa igjennom vivassdalen startet. Tåka lå ikke langt over hodene våres så vi fikk aldri med oss hvordan det så ut rundt oss, men vi kunne nå se at det var grønnt foran oss. Etterhvert som vi kom høyere opp i dalen kom tåka nærmere og vinden tiltok, så ble etterhvert ganske så utrivelig. I det vi nærmet oss holmavatnet så ble tåka så tett at det var nesten umulig å se noe, så da fant vi en teltplass så fort vi var ved vannet. Kunne ikke se at vannet var der da jeg satt opp teltet, visste bare at det skulle være ca der. Dagen etter fant jeg ut at vannet var ca 20 meter fra teltet. Ganske morsomt å våkne opp og innse hvodan landskapet var rundt når en ikke så noe dagen før. Etter teltoppsett med steiner på alle plugger ble det litt mat også fant vi soveposene ganske raskt, var ingen grunn til å sitte oppe. Dag 2 Våknet opp til noe som bare kan beskrives på en måte, deilig varme fra sol på teltduken og når en stakk hode ut av teltet så var det bare å nyte det vi så, for det var en ufattelig fin morgen. Frokost ble spist, telt pakket ned og vi satt igang med vandring mot dagens mål, Litlos turisthytte. Vi valgte ruta igjennom Vassdalen, var endel snø, men været viste seg fra sin beste side, lite vind og stort sett sol hele veien. Kunne nå se mørke skyer bak oss, men de holdt seg der hele dagen så da var det bare velstand. Vi ankom hytta litt før 4 og kunne virkelig sette oss ned og slappe av. Første som ble gjort var å bestille en øl, et rom og så sette seg på utsida og bare nyte været og utsikten mens vi lagde litt mat. Var jo tross alt noen timer til 3 retters middag ventet. Litt over en time før middag fant vi ut at vi skulle ta turen ned til Litlosvatnet og prøve sluken, vi skulle jo tross alt fiske endel på denne turen. Gikk ikke veldig mange minuttene før jeg var heldig og fikk noe til å bite på kroken, en veldig fin prikkepetter på over halvkiloen, dette lovet godt for resten av turen. Middagen var prima og det var en hyggelig og avslappende kveld. Dag 3 I dag skulle vi inn til Grønndalen, ikke så lange dagsvandringa med andre ord. Været var fortsatt fint selv om vinden hadde tatt seg opp endel. Retninga på vinden var bare digg mens vi labbet for vi hadde den i ryggen. Etter en 2-3 timer var vi kommet til teltplassen og kunne konstatere at her var det ganske så fint. Fant en plass med litt ly fra vinden samtidig som det var lite mygg, så ganske så perfekt teltplass. Utover dagen ble det fisket litt og jeg fikk opp to fine eksemplar og dama fikk opp et par eksemplar selv, et veldig fint et og ett heller lite et. Uansett hadde vi nå allerede bra med fisk. De ville også kunne holde en stund pga godt kjøleskap veldig kort vei fra teltet. Etter at jeg hadde fått opp et par fisker satt jeg meg ned ved for og lage en kopp kaffe mens dama stod igjen nede ved vannet og fisket. Fant fram en liten sak som jeg la på lommelerka hennes da hun kom opp for å få en kopp kaffe. Det var en liten ring, og det meste var veldig hyggelig etter dette. Jeg tenkte som så at ei dame som er villig til å være med meg inn på dette er ei som det er verdt og spare på. Dag 4 Denne dagen ble startet med luksus frokost, pannekaker og bacon. Dagen ble brukt til utforskning av diverse vann i området, men dette var ingen spesielt god dag fiskemessig, ikke en fisk ble dratt opp. Fikk bare et napp i løpet av hele dagen, men vi fikk nå testa ut endel vann og et par av dem må testes igjen neste gang jeg er der oppe, for de virka veldig lovende. Da vi omsider kom tilbake til teltet steikte sola så godt at et lite bad frista. Så da måtte vannet testes, kaldt var det, men samtidig veldig deilig på sitt vis. Når kvelden kom fant solen ut at den skulle leke litt med skyene og fargene ble veldig vakre. Dag 5 Det ble fisk til frokost og det var en veldig fin morgen uten et vindpust. Denne dagen gikk turen tilbake til litloshytta. Turen tilbake tok ganske nøyaktig 2 timer, så ganske kort og grei tur. Ca halvveis så kom vi til en snøbro som ikke så veldig trygg ut lengre, men var nå ferske spor på den, så tenkte at vi kunne prøve å komme over. Valgte først å se hvordan det skulle se ut om jeg skulle gå igjennom og så at det ikke skulle være spesielt farlig og valgte da og prøve. Med stor og tung sekk så gikk det som det måtte, jeg gikk rett igjennom men var så forberedt på det at det gikk veldig fint (tenker jeg datt I underkant av 1,5 meter). Dama måtte bare gå en liten omvei for å komme seg over Vi fikk oss et rom og brukte denne dagen mest til og slappe av og ikke gjøre noenting. Når kvelden kom hadde Litloshytta leid inn et par lokale trubadører som stod for litt underholdning denne kvelden, så var ingen dum natt og velge Litlos dette. Dag 6 Vi starter turen tilbake mot valdalen denne dagen. Første del blir å ta valget mellom de to rutene som går til valldalen. Vi valgte samme rute som vi kom ifra, den som går igjennom vassdalen. Var markant mindre snø nå enn da vi kom, så var tydelig at snøen ikke var veldig gald i mye sol. Turen igjennom vassdalen var like fint som på veien opp og temperaturen var det ingenting og klage på. Etter noen timer kom holmavatnet og deretter kom vi ned til vivassdalen. Klokka begynte å bli mye etterhvert og vi valgte å sette opp teltet ved vivassvatnet. Gikk ikke mer enn 2 sekunder fra teltet var oppe før himmelen åpnet seg og det var slutt på godværet. Prøvde fluestanga såvidt litt her, men så bare liten fisk. Fikk også en på flua, uten tvil turens minste. Dag 7 Våkner til hamring på teltduken. Var nå heldigvis ikke lang vei ned til bilen tenkte vi. I det teltet var pakket ned og sekkene kom på ryggen stoppet det og regne. Og regnet holdt seg vekke fram til vi kom til bilen. Alt I alt var dette en veldig fin tur med mye fint vær, fint fiske, litt slit, men med mange gode og fine opplevelser

I dag har det blitt en lang og fin dag i Nordmarka. Ruta ble Hammern - Kamphaug - Bjørnholt - Gåslungen - Liggern - Øyungen - Skar. Inkludert strafferunde på Skar (måtte tikke inn 18K før vi ga oss) og ekstra mye vekt i sekken. Sprettrumpetrim FTW! Gjennomsnittsfarten ble 5 km/t på våte stier. Vi har innimellom for mye energi Jeg har også en tradisjon med å slå hjul på Liggern, og denne ble opprettholdt idag også. Eventuelt påstartet i dag. Stil er viktig. Dette er noe jeg virkelig naila. I hvert fall antrekket. Skulle egentlig til hengebrua ved Bjørnsjøhelvete, men vi bomma på stedet, så den får jeg ta igjen senere. Har stort sett bare ridd i disse trakter, så gøy å gå her også.

Og det er vi her på forumet glade for

Tilegnet min trofaste kone som gjennom et langt samliv har funnet seg i mine mange innfall. Å si at det var høstens høydepunkt her i heimen er kanskje å dra det for langt, men når pappa skulle på Hardangervidda betød det noe. og dette "noe" var en opprømthet i fra meg, en viss oppgitthet fra fruen, og stor munterhet fra barna. Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forbereelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. Og det skjønte jeg da en av døtrene var hjemme i sommer, kommnterte: "August"? "Jeg trodde du skulle av gåre i oktober? De første tegnene på at noe var i emning var at mors kjøkkenvekt ble konfiskert og at pakkelistene ble designet etter at hvert produkt fikk en tur på vekta. Og særlig var de håpefulle særlig interessert i tannbørsten. Lattermilde spurte de: "Har du boret hull i skafte ennå, pappa"? Jeg, på min side tok dette mer høytidelig for jeg sparte jo minst 2.5 gram ved å bore huller.. Å skrive pakkeliste på 70 og 80 tallet var en møysommelig affære. Det var jo før datamaskinens tid, så den ble skrevet for hånd. Remington Rand (skrivemaskinen) og jeg var dårlig samkjørte. Så var det menylisten, storspiserne blant mine turvenner husker ennå: Frokost: 2 knekkebrød med skinkeost (på tube). Lunch: 2 knekkebrød med baconost. Og de er ennå ufine i dag 30 år etter med å minne meg om "slankekuren". Og jeg vet ikke hvor mange ganger O har nevnt knekkebrødene etterfulgt med: "Da OP og jeg var på Hardangervidda en uke hadde vi med oss 7 brød". Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. Men det er ikke bare ved forbereelsene jeg må tåle mye. Også i går bare 4 dager etter at jeg kom hjem fra årets tur, forlangte kona med myndig røst at bordet skulle ryddes. Og nå ligger det meste på senga inne på gutterommet, for nå skal jo alt ettersees og legges på plass, noe som jeg regner med å klare innen 25 september da vi reiser til Spania. --------------------------- Men så var det det som kalles "årets tur". Eller som jeg heller burde kalle "Årets tur1 og 2. For i min alder er det ikke sikkert at det blir noe tur i det hele tatt. For nå får jeg svi for å tilhøre det som min optiker kaller for "viltre unger, og uvørne menn" Pr i dag er jeg stort sett fast kunde bare på legevakta, mens det er ikke lang tid siden jeg hadde kundekort på Lovisenberg og diverse andre ortopediske klinikker, ref telefonlista, og frikort fikk jeg gjerne i nyttårsgave fra HELFO. ---------------- I år var det ekstra glede. "rayun" (R) og "tklami" (T) hadde begge sendt meg en PM at de også skulle oppover på tilnærmet samme og samme tid. Ja, T`s ruteplan var tilnærme kliss lik min: Synken - Viketjønn - Melrakktjønn - Gunnvaldstjørni. I tillegg skulle jeg streife innom 1307.. Men når dette emne enda engang blir tatt opp har jeg i min klokskap eller helst mangel på sånn kommet til at jeg må slutte å være så misjonerende opptatt av blikkboksovnen, om teltet og baldakinens fortreffelighet, , for ikke å snakke om 1307. Etter å ha levd i den villfarelsen at det bare er jeg som bruker baldakin har jeg etter hvert oppdaget at de i stedet bruker noe som kalles tarp skal jeg slutte å skrive om dette emnet, tror jeg. Og kanskje, muligens, dette blir siste gange jeg varmt skal trekke frem blikkboksovnens fortreffelighet. Men det som driver meg er at jeg skulle så inderlig gjerne se at langt flere oppdager gleden ved et kontrollert bål. Og at det tar ikke mye lengre tid å rigge og fyre opp et bål, enn å bruke en primus Og under en enkel men verdig høytidelighet ved Holken med kun et få tall tilstede overrakte jeg T ett eksemplar av nevnte ovn, og han var overrasket over om liten og lett den var og foreslo at jeg skulle ta et bilde med en fyrstikkeske som referanse Arbeidsbeskrivelse finner du under lenken "Gjør det selv": "Et bilde sier mer enn 10 ord". For å oppmuntre flere til å bruke vedfyring oppfordrer jeg alle som har en eller annen type vedovn og komme med sine erfaringer. For det er klart at dette er skremmende. På E bay ligger det vedovner ute til salgs. Fordelen med min ovn er at den er designet både for gassbrenner og ved, samt at den fungerer som vindskjerm, også er den tilnærmet gratis. Både i fjor og i år har denne ovnen vært benyttet til vedfyring i 99% av tilfellene. De ganger (tre i fjor og to i år) jeg brukte gass kun pga av latskap. Og både i fjor og i år hadde jeg med den samme lille gassboksen. Og om legevitenskapen gjør fremskritt, noe som er avgjørende om det blir noen tur neste år, slenger jeg den nok med. Det er gass nok. Så litt folkeopplysning. Det høres sikkert vågalt ut, å kun satse på å fyre med ved. Men om det skulle herske den villfarelsen at veden et kliss våt når regnet høljer ned, så la meg avlive denne villfarelse en gang for alle. Einer og vier hvor barken er borte er tørr rett under overflaten. Bare samle den inn og brekk sakte og riv. da får man strimler med knusk tørr ved. . Uansett vær har bruker jeg kun liten fyringsbrikett på 1 x 1 cm til å tenne opp med. Er det mye vind gir jeg den en lite "dæsj" rødsprit. Det er heller ikke så vanskelig å finne ved, selv over 1300 meter. Hemmeligheten er kun å samle mens du går. Og for å være helt sikker bærer jeg alltid med meg et lite lager, som nesten ikke veier noen ting. Da jeg kom hjem og ristet ut lommerusket på bunnen av sekken hadde jeg fremdeles litt ved, Det vedde 212 gram og ville være nok til å lage både kaffe og havregrøt, og litt til. Ved å bruke ved i stedet for bensin kan du knipe minst 1,5 kg pakkevekt ved å legge omnifuelen og bensinflaska hjemme. Og så bråker den ikke. Og så er veden gratis. Jeg testet også ut reinmosen som brensel. Mye røyk og null mygg, og når den ble ordentlig tørr brant den godt - og fort, Og nå skal jeg ikke nevne hverken telt eller blikkboksovnen mer, kun ved henvendelse. Jeg fikk et lite hint om dette da jeg traff to karer i nærheten av Melrakktjønn. Jeg hadde ikke nevnt hjertebarna med ett ord., men det må nok stått skrevet i panna mi, for plutselig spurte en av dem: "Har du rødt telt" --------------------------- Men så var det hovedpunktet da - turen Jeg hadde gledet meg til å treffe R igjen. Vi møttes hastig ved Holkens bredd i fjor, og håpet på et møte i år. Egentlig skulle jeg møte R og hans to sønner ved Synken, men jeg ble en del forsinket så de dro i forveien - helt opp til Viketjønn, men for meg holdt det med Holken, hvor teltpluggene fant nesten veien selv på min gamle leirplass. Neste dag spaserte jeg en tur opp til dem og ble traktert med kaffe og KvikkLunch. De hadde etablert leir på en morenerygg og ingen må bekylde dem for å være redde for litt vind. Turen for dem var heller kort og neste dag var de på hjemvei, og gledet meg med en visitt. Jeg hadde ikke annet enn kaffe og tilby, men heldigvis skulle de ha seg en matbit og etter hvert dukket det ene snadderet etter det andre opp. Den ungdommen de sparte ikke på noe. Og midt i haugen av lekkerbisker falt øynene mine på en flaske jordbærsyltetøy. Og etter å ha lovprist produktet i høye vendinger slo det dem at jeg var interessert i en overtakelse. Synd de ikke ble lenger for jeg kunne virkelig ha lettet børa for dem. Litt senere kom T. Vi tok en kopp kaffe sammen og snart forsvant han mot Viketjønn. Etter hvert gikk det også opp for meg at også jeg hadde planer om å komme lengere enn til Holken, og en time senere bautet jeg opp "mørarbakken". For den er bratt og krevende. Det kommer dårlig frem på bildet, men den som har gått her vet at det koster. ------------------------------------ Deretter var det å ta frem de små og nette hoppene i grov ur, og så var Lizz og jeg fremme ved Viketjønn hvor han både hadde etablert teltleir, og kunne skilte med en flott ørret Jeg fikk opp teltet på anvist plass og vi skravlet nok mer enn vi badet (les fisket) sluk og flue, inntil vi ved 2330 tiden hevet taffelet og gikk til hver vår sovepose. Temperaturenn da var forøverig 3 grader pluss. Neste dag svinget vi svøpene uten resultat, og vi tok en sjefsavgjørelse: Melrakktjønn. Turen dit gikk både opp og ned og jeg sa til T at han bare måtte gå på og ikke bry seg om meg. "Det går bra", sa han, "jeg er vant til å gå med dama". Godt å bli plassert i rett kategori. Og med det samme jeg er inne på T`s diplomati, da vi vålnet ved Viketjønn sa han: "Du sovnet fort i går". Og da visste jeg at jeg hadde terrorisert han en hel natt med høylytt snorking. T kom før meg til Melrakktjønn, fordi jeg foretok en del vedhogst på veien og etter det vanlige ritualet med etablering av teltleir ladet vi slukstengene. En tragisk opplevelse. jeg kunne riktignok skilte med en som hang på i et par sekunder og ett eksemplar som først sa takk for følge helt inne i fjæresteinene. T på sin side landet 4 ganske pene eksemplaret av Trutta og i medfølelse med meg skjenket han meg to av dem. Ferdig renset. Men, mørke skyer hadde senket seg. På vei mot Melrakktjønn hadde jeg strukket en muskel vel mye og selv om jeg nok ville fått en annerkjennelse av en pillemisbruker hjalp hverken Paralgin Forte eller det som verre var. Smertene ble etter hvert så plagsomme at jeg bare haddeen ting å gjøre. Fjellvettregel ett eller annet: SNU. Jeg så inn i det forgjettede land for ikke å si Gunnvaldstjørni,, og deretter vendte jeg nesa "hjemover". Å gå via Viketjønn og Holken var utelukket så jeg tok meg frem til Mår under mye "hyl og bæl". Stakkars Lizz. Det var riktignok et svare strev å få Bendik, båtføreren. Moblidekningen var heller problematisk, men snart tikke en SMS inn: "Kommer". Dermed ble jeg transportert til Mårbu hvor jeg underholdt et rstørre utvalg eldre damer om min farefulle ferd. Synd at de etter hvert kom på at de hadde noe presserende å gjøre et annet sted, for jeg hadde jo bare kommet halvveis i beretningene. Nå er jeg hjemme og synes litt synd på meg selv. Blar litt i forberedesespapirene. Ser på bildene av herr og Fru ørret som jeg fraristet livet og som endte som snadder i Bergens fiskesuppe, sammen med nytørket brocolli, blomkål og gulrot Og så var det bare å henge opp vått utstyr på terrassen og vente på delegasjonen fra "Kolbergveien vel: "Boligprisen faller 50000 hver gang du kommer hjem". ------------------------------------------------------------------------- Dette bildet viser hvor liten plass som skal til for å sette opp et enmannstelt Og sånn så det ut en kveld i 2015 Dårlig bilde - vakkert landskap.

Siste uken har vi gått ett par turer her på Sifnos. Fine turmuligheter, som en avveksling til strandlivet, er blandt de tingene som stadig drar oss til hit om somrene.

Et bilde jeg er fornøyd med, tatt av min far med mitt kamera. Veldig fornøyd med fisken og

Har gått til innkjøp av et skikkelig ANTI lettvekts produkt. Intersport har søndagstilbud på en slik Lavo: https://www.frisport.no/extreme-8-lavvo til latterlige 1199,- Veiledende er 6599,-

Ble en tur opp til Blåtinden ''Den sovende soldat'' Sikkelig høst i lufta med litt nysnø. Den sovende soldat. Her vises hodet og ''hjelmen'' på magen.

Inreach SE.

Jeg bruker som regel nikkers på tur, også når jeg går med jaktstøvler, både sommer, og vinter og da er det nødvendig med gamasjer. Den største fordelen med gamasjer er at når du returnerer til bilen etter en eller flere dager i fjellet og er svart på innsiden av begge beina fra skoene og opp til knærne, så er det bare å ta av gamasjene og sette seg inn i bilen. Alternativet er å skifte bukse eller å dra skitten med seg inn i førersetet. Strikken på Bergans gamasjene erstatter du bare med en lang kraftig skolisse som strammes rundt skoen og knyttes på toppen av vrista.

Mens sekken pakkes for ny tur i Indre-Troms ble det tid for en oppdatering fra "sommerens" tur i Reisa Nasjonalpark. Ikke mange godværsbilder, men desto mer skyer og ørret. Kanskje litt for mange fiskebilder... http://www.tursiden.net/2016/08/bitevillig-fisk-i-reisa-nasjonalpark/

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Flott turraport med god bilder fra et veldig vakkert område! Gratulerer så mye

Bestilte nettopp den grå versjonen fra aliexpress. Blir spennende å se hvordan det er i bruk. Det finnes som sagt i to versjoner: det grå (letteste) med 20D silnylon duk, og det grønne og gule med polyester duk med pu coating på innsiden. Var litt i tvil på hvilket jeg skulle kjøpe, men valget falt på det grå. Finnes en god del reviews på youtube o.l. Her er det mest utførlige jeg har sett: Han går for polyesterduken og har modda teltet litt for bedre vindstabilitet også. Var denne videoen som fikk meg til å tvile litt på valget mellom polyester og silnylon.

Kjekt å se blide av dama. I følge deg tilhører hun og jeg samme kategori når det gjelder å gå, Gratulerer begge to med forlovelsen. Det må være fantastisk å dele fritidsinteressene som dere gjør. Flott artikkel, og flotte bilder.

Takker for super turrapport. Kjenner på lysten til å ta meg en tur på vidda om sommeren igjen Har stort sett vært der på vinterstid. Gratulerer med vellykket overrekkelse av ring, fiffig måte å gjennomføre det på, Det stedet vil mok ha en ekstra dimensjon for dere i framtiden.

Kjekt å lese om noe som så ut som en super tur -- og så utleder jeg fra Bjarne at gratulasjoner er på sin plass: Til lykke! Rimelig raff fiskestang, også

Veldig bra bilder og rapport!

Det gjorde jo turen enda hyggeligere. Skal være ganske sikker på svaret når en gjør sånt langt der inne på vidda, en har tross alt ganske mange timer sammen før en kan få luft fra hverandre hehehehe

Flott turrapport fra kjente trakter, romantisk også forsto jeg. Gratulerer!

Jeg sjekket med Bergans, svaret var at det kommer mer info om Ally. Jeg har singelkanoen 13,7, den er gått ut av produksjon, men de skal ha deler i minst 5 år framover. jeg kjøpte min her http://www.westsystem.no/m/290/kano mulig disse sitter på mer info om status hos Bergans

Jeg tror du finner en her: http://tequila.no/Kanoer-tequila-no

Sikkert nok. Men jeg bruker så godt som aldri å kjøpe merkevarer pga det. Heller ikke når det gjelder klær eller hva som helst. Kvaliteten i forhold til pris er det som gjelder for meg. Og Naturehike teltet ville jeg ikke anbefale hvis det viser seg at kvaliteten ikke holder mål.

Vi har brukt både 2 og 2,5 timer Straumbu-Bjørnhollia, 6,5 timer ca ink alle pauser fra Bjørnhollia til Rondvassbu og turen Rondvassbu-Storronden tok 4 timer opp og...ca 3 timer ned, inkludert laaaang spisepause på toppen og alle pauser ned. Middagen på Rondvassbu begynner 1830 obs obs, ikke 1900 som flere andre DNT-hytter, og gi beskjed på forhånd (før dere går) om dere skal ha mat ellers var det proppfullt. Is og sne er god motivasjonsfaktor, ja. Siste bakken dere ser, er også siste bakken, bratt men da er toppen rett der oppe. Vi hadde alt av vær på veien, sol, varmt, vind, snø, sludd, haggel...men flott utsikt på toppen! God tur.

Hei! Vi er akkurat hjemme etter en uke i Rondane med tre barn på 9år, 6år og 9 mnd. Alle tre besteg Storronden, etter å ha gått fra Straumbu via Bjørnhollia, så turen er overkommelig. Men det er så stor forskjell på unger, min 6-åring som starter på skolen nå i høst er en sterk gåer og elsker bratte, steinete fjell og vi gikk opp på "voksen" tid, dvs 4 timer inkludert alt av matpauser tissepauser, ammepauser og bleieskiftpauser. Det er greitt med meis, men vi brukte Manduca, enklere mtp vekt. Utfordringen er vind, kle dem godt, det er vinterforhold og snø på toppene, Rondeslottet har helhvit hatt nå, det er noe mindre på Storronden men fortsatt steder med snø og is. Og det er ekstra gjevt med en "Storronden-pins" når de kommer tilbake til hytta. Det er både voksen og barnesykler til utlån på Spranget, og også sykkelvogner til toåringen (men jeg er usikker på om det var barnesykkelhjelmer der - ring og spør.) Ellers går jo Veslesmeden for å være en mer barnevennlig topp mtp stigning. Fiske aner jeg lite om, jeg får ikke noe uansett. Lykke til og riktig god tur, det er fint der.

Navn: Norge på tvers gjennom Børgefjell 4k Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-08-13 Innsendt av: Tor Reidar Nag Norge på tvers gjennom Børgefjell 4k

Har alt for mange 3 stk 111T, en nærmest ubrukt, en pent brukt og en veldig godt brukt. 4 stk 111C, en ubrukt og 3 veldig pent brukte. Optimus no. 5, står på hytta. MSR XGK-EX, favoritt når det ikke er avansert matlaging. MSR Dragonfly, snart 10 år gammel og godt brukt. MSR Windpro 2, impulskjøp på XXL tidligere i sommer. Angrer på kjøpet, liker ikke å fyre med gass... Vurderer å selge den. Jetboil m/stekeadapter, brukes på sommerturer da sekken skal pakkes lett.

Ikke mobb. Ufint. Bjarne må få lov og mene hva han vil. Og ja vi er hårsåre. Det er lov å sette spørsmålstegn til hvorfor noen velger å ha hund. Men det er også lov å høre på argumentene for og imot, og å forholde seg saklig til begge sider. Jeg har fått høre mer enn en gang "hva faen skal du med en hest?" men har da bare rista det av meg. Jeg vet jo selv godt hvorfor jeg har hatt hester. Det var det viktigste for meg. At noen velger å ikke forstå, får være på deres kappe. Ikke min. De har fortsatt sin rett til sin mening.

Det regner sidelengs ute og turen er droppet i dag, ingenting fornuftig på TV i kveld heller. Trolig mer spennende da å sitte og glo på denne tråden her på FF. Vil Bjarne svare???.... Denne Bjarne må jo være en skikkelig dyrehater. Spesielt hater han sikkert hunder og hundefolk. Han hater sikkert ALLE dyr med både to og fire bein. Alle dyr uten bein også! Og katter? Han hater helt sikkert også katter! En naturhater? Nei, det går jo ikke, eller? Han er jo glad i trær sies det! Han hater sikkert mye mer? Kanskje hater han fotball også? Eller Håndball? Han hater sikkert barn også, og gamle folk? Han er sikkert også en skikkelig mannsjåvinist og i tillegg hater han kvinner? Han Bjarne kan jo ikke være vel bevart? En skikkelig psykopat med syke meninger og tanker? Noen må jo si i fra om fyren!! Han bør hankes inn og få hjelp et sted av noen i hvite frakker og sterke medisiner. Eller kanskje bør han sperres inne bak tykke murer og gitter foran vinduene, få et egnet isolat. Det må til for slike folk med slike meninger!

@Radiosugge ---> Fiskestang som teltstang har jeg ikke tenkt på at kan være mulig en gang.. Jeg bruker gåstavene på tarpen: en i åpningen på max høyde og en inni tarpen på rygglinja i variabel høyde for å gi litt ekstra spenn og takhøyde bakerst i tarpen (ref. foto fra Hellevassbu over). ---> Når det er sagt så kunne jeg faktisk brukt fiskestanga til å løfte myggnettet litt ut fra nasen (enten deler av stanga på innsida av nettet, eller fiskesenen på utsida).. Det kommer jeg kanskje til å prøve neste gang..

@rayun, @whistler ---> Særlig med tanke på myggen på Hellevassbu hadde jeg nok foretrukket en konstruksjon med skikkelig myggnetting (og gjerne litt rom til å bevege seg i innafor myggnettingen).. Sånn i forhold til vind var det jo kjipt å måtte snu og gå nedover den ene dagen, men jeg er kanskje litt i overkant pessimist når jeg antyder at tarp på H-vidda er dodgy uansett årstid.. Så lenge en ikke befinner seg for langt unna turisthyttene burde det gå greit nok å tråkke seg gjennom natta dersom vinden gjør det umulig å sette opp ly. ... Jeg har et sovesystem for øyeblikket som veier ca. 1.5kg (tarp m/10plugger 940gr, bivvy-sekk 425gr, myggnett 131gr -- burde kanskje regne med gåstavene også, men jeg liker støtten de gir og kommer antakelig til å fortsette å bære dem uavhengig om jeg pakker i telt eller ikke -- regner ikke med sovepose og liggeunderlag) -- dersom jeg greier å finne et telt i ca. samme vektklasse (og til en billig penge) så kommer jeg nok til å bytte.

Jeg vet ikke hva svartarbeid har med dette å gjøre (som er helt klart illegalt, mens det ikke er forbutdt å kjøpe noe billig fra utlandet). I hvert fall viser det hvor mye gevinst det ligger i et produkt, hvis det er mulig å selge et lignende produkt som blir produsert for samme kostnader til en brøkdel av prisen til originalen. Og det er jeg ikke med, rett og slett. Prispåslag på flere hundre prosent må andre gjerne betale, ikke meg.

Ja da ble det en tur til Vikebekkfjell i år også. Var lenge usikker på om det kunne bli tur i år siden jeg har fått en noe ugrei skulder. Heldigvis for meg syntes nok sønnene mine at gammer´n burde få en tur så da pakket de også sekkene sine. Nå hadde jeg mulighet for assistanse om skulderen skulle slå seg helt vrang og vi satte ut fra Synken. Det er alltid hyggelig å treffe folk i fjellet og ekstra hyggelig er det når en treffer Fjellforumere. Jeg visste at et par stykker skulle oppover og ganske riktig så dukket @Tom42 opp der vi hadde satt camp ved Viktjønna. På vår vei tilbake fikk vi nok en hyggelig prat ved Holkens bredd der han hadde sin camp. Noe senere gikk vi også på @tklami syd for Holken. Hyggelig å møte dere begge og takk for praten. Vi hadde dessverre litt dårlig tid for yngste sønn hadde vært uheldig med kniven dagen før og fått et kutt i fingeren. Vi behandlet etter beste evne, men det visste seg vanskelig å stoppe blødningen. Da kompresser og plaster var brukt opp og dopapir (rent) og sportstape var neste fant vi det best å legge hjemturen via legevakta. Alt gikk bra og selv om turen ble kort var det som alltid deilig med noen dager i telt. Vi hadde forøvrig med 2 telt, hvor gutta sov i et 2 persons og jeg i et solotelt. Som @Tom42 nevner i sin turrapport var vår camp noe vindutsatt. Teltet som gutta brukte har tett innerduk, mens mitt har netting. Når temp og vær er som det var nå er det ikke tvil om at gutta hadde det lunere enn meg. Tenker jeg lar en filmsnutt fortelle resten,,,,,

Kameraet, ett Nikon D800 + 2 objektiver. Blir 2.5kg ekstra i sekken, men er alltid med!

Man skal heller ikke undervurdere tilfeldigheten. Det er lett å la seg lure av kognitive bias som forkludrer ens oppfatning av hvor farlig eller hvor ofte noe skjer. Hendelser som er kort tilbake i tid, og derfor lett tilgjengelig i hukommelsen, er lett å anta skjer oftere. Det samme gjelder sterke hendelser, hendelser med dramatisk utfall og lignende. I tillegg nevnes veldig sjelden tilfellene der det gikk bra. Kombinasjonen av dette, og at enkelte ting skjer tilfeldig, gjør at det er lett å anta at en bør være forsiktigere enn en burde. Når det gjelder tilfellet med personen som fikk en tarminfeksjon på tur så kan det være et antall potensielle smittekilder, eller det kan være at en mengde bakterier som normalt immunforsvaret ville tatt hånd om ikke ble tatt hånd om. Det potensielt største smittekilden en har på tur er ikke drikkevannet, som flere påpeker, men håndhygiene etter toalettbesøk. I tillegg er maten også en potensiell kilde. Mange typer bacon er f.eks. ikke tørrsaltet og holder slett ikke like lenge som ordentlig speket bacon. Egenfisket fisk er også en risikofaktor om en ikke spiser den straks, eller den ikke konserveres med salt eller kulde. Kort oppsummert: ikke legg for mye vekt på enkelthendelser.

Nok en kjapp tur for å klippe i Fjelltrimkortet - denne gang til Vattind ovenfor (249 moh) Kolvereid. Skikkelig bygevær, men værgudene var greie, hadde 5-10 minutter med regnponcho på i begynnelsen, etterpå var det T-skjortevær og mye sol på meg helt til jeg var tilbake ved bilen - da startet slåregnet igjen På toppen av Vattind står denne dingsen, som jeg antar er et kunstverk av et eller annet slag: Fin tur!

Var på tur til Eldsknuten i går. Det har blitt en ny favoritt, mest på grunn av varden der, men også litt på grunn av at halve turen ikke er merket. En hemmelighet liksom. Gjorde en byttedael med mine foreldre, de passer valpen, mens jeg tar galningen deres (Yette, ungarsk mynde) på tur. Mest for min egen skyld, kvalitetstid med bikkja og naturen Nå er det noen uker siden jeg har vært på tur, så skulle lite til for å imponere meg Der jeg gikk var det så mye lyng, helt fantastisk nydelig med lilla "enger". Enda en grunn til at denne turen kommer høyt på lista!

Hadde mine første overnattinger i Draumr køya nå i helgen. Konklusjonen ble at jeg med sikkerhet si at jeg har aldri sovet så godt ute noen sinne som i køya. Har aldri sovet i køye før så dette var jomfru turen. Hoppa i køya ved 11 tia på kvelden og våknet godt uthvilt kl 09 dagen etter. Tok tarpen ganske langt ned så jeg var sikker på å ikke få regn og vind på meg, men det ble hverken regn eller vind den natta. Så anbefaler på det sterkeste denne køya til dere som er på utkikk etter ny køye. Den er selvsagt ikke av de letteste, men jeg har aldri hvert en gram jeger. For meg kommer denne til å erstatte teltet i all fremtid så lenge jeg er i skogsnære områder. Ikke så lett med køye på høyfjellet, så der må nok teltene mine være meg fortsatt

Ja, her var det stor entusiasme fra trådstarter.

Wow! Sykt fine bilder ja (y) Takk for de flotte stemningsrapportene :)))

Siden du må ta en eller annen form for transport når du kommer frem til Dyranut, kan du vel også ta offentlig transport til Rjukan. Dermed slipper du mye transport. Turforslag: 1. Ta Krossobanen opp til Gvepseborg og gå derfra. Er sikker på at det er merkede løyper, om ikke annet enn til Lågaros og videre derfra. Men det vet jeg lite om. . 2., Ta bussen videre fra Rjukan til Møsvann og ta båt inn til Mogen. Derfra rusler du opp til Gjuvsjå og fortsetter videre på vestsiden mot Dyranut. Jeg har gått motsatt vei. 2. Ta buss fra Rjukan eller Atrå til Mår (Synken). Sjekk med Tinn billlag. Derfra kan du gå på gode stier hvert fall et stykke til etter det innerste Sletteidvatnet. Derfra er det rimelig lett å komme inn på stien (E 18) til Lågaros Eller du kan ta båten inn til Mårbu og gå derfra. For nærmere opplysninger ta en telefon til Even Prestegården eller Bendik Prestegården. Prisene er sikkert også oppjustert Du kan da velge om du vil gå stien til Lågaros eller Rauhelleren. Alle steder har gode fiskemuligheter og det er lett å orientere. Når det gjelder offentlig kommunikasjon må du ta sjekke om hvor velkomne hundene dine vil være. jeg vet at Nor-way var litt kranglete. De skyldte på allergi, noe jeg motargumenterte med at parfyme er et større problem., bla, bla. Mulig at de er blitt medgjørlige igjen. På båten over Møsvann må hundene være ute under overfarten. Over Mår transporteres de innomhus Gå inn på Godtur.no og se på disse alternativene

Vertical Playground på Oppdal har gitt medlemmer av fjellforum et tidsbegrenset tilbud på 20 % rabatt på en del av sitt sortement. Rabattkoden kan legges inn når brukeren registrerer sin konto hos VPG. Når dette gjøres vil de rabatterte prisene bli vist på landingssiden. Rabattkode kan også legges inn i handlekurven dersom man har konto fra før. Mer detaljer om tilbudet finnes her: http://www.fjellforum.no/forums/topic/40229-rabattkode-hos-vertical-playground-vpgno/

Har sagt det før og sier det igjen: hvor mange frimerkesamlere vet du om som bare har et frimerke?

" A man can never have too many books , too much red wine or too much ammunition or camping stoves ". Noe fritt etter Rudyard Kipling

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Inreach SE - Sikkerhet og mulighet for å melde "Alt OK" så de hjemme slipper å bekymre seg

Den 16. august reiser vi på Hardangervidda. Hjemreise 1.september Vi er to voksne (22 og 28) og to labradorer. En på 3 år og en på ca. 8 mnd. Eldstemann skal gå med kløv og kan forhåpentligvis bære litt av maten til de to. Vi er begge nybegynnere på vidda, og vet derfor ikke helt hva vi kan vente oss. Ruta vår er som følger: Finse - Kjeldebu - Dyranut - Besso - Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter Det er også lagt opp til noen stopp mellom et par av hyttene, bla. mellom Finse og Kjeldebu, og Dyranut - Besso. Planen er å ligge i telt mesteparten av tiden, unntatt på Besso. Vi har 15 hele dager på vidda, og lurer derfor på om det er en litt "kort" distanse? Om vi burde legge inn noen avstikkere (f. eks. Hårteigen fra Litlos) Teltet vi har med er to-manns, så det er relativt liten plass. Lurer derfor på om man finner noen steder å binde hundene i campen, fremfor å ha de i teltet? Lurer også på om noen har erfaring med potesokker i teltet, for å spare duken? Planen sålangt er også at bikkjene skal fôres halvt med frysetørket vom (sparer vekt) og tørrfôr, noen erfaringer? Været begynner jo også å bli betydelig kaldere. Vi hadde nok regnet med dagstemeraturer rundt 10-14 grader, men det vil kanskje ligge mye under dette? ELLERS, alle tips mottas med takk!

Første lærepenge unnagjort: Bestill togbillett i god tid dersom du skal ha med deg to hunder!! Avreise utsatt til lørdag morgen

Landet mandagen i andreuka i februar på Høybuktmoen ved Kirkenes. Minus 18 og en sur nordavind møtte meg. Jada, det var vinter her og. Tok skulebussen opp Pasvikdalen til Vaggatem og la i veg opp vegen til Ellentjørna i mørket. Gikk over vannet men hadde store problemer med å finne Holmenkoia i den tette skogen. Fant den til slutt. Koordinatene på GPS'n viste 40 meter feil. Holmenkoia er muligens den dårligste av de åpne buene, men det ble da varmt etter 2 sekker med ved. Dagen derpå gikk jeg en lang tur mot vest, følgte et skooterspor nesten inn i Finland. Det viste seg å være umulig å gå utenfor scooterspor i Pasvik nå i februar. En god halvmeter med løssnø og man gikk rett til bunns. Utpå kvelden skulle Brian fra Danmark komme opp. Gikk ned til Ellentjørna i mørket for å gaide han inn på rett spor. Langt der ute så jeg hodelykta hans duppe opp og ned, men hørte også at her var noe galt. En forferdelig hoste som av og til skrallet gjennom mørket. Det viste seg at han hadde fått en lei halsbetennelse og neste dag på veg sydover mot Ellenkoia ble det retur for han. Ingen vits å ende opp inne i de dype skoger med lungebetennelse. Så det ble en uke alene for meg i dette monotone landskapet. Det ble å gå ganske flatt gjennom skog, skog, skog,vann, skog skog, myr, skog skog, osv osv... Ikke all verdens for meg som er glad i åpne landskap og fjell. Så det blir nok ikke retur til Pasvik, i hvert fall ikke om vinteren. Holmenkoia: Innrøkte vegger i Holmenkoia: En noe betenkt Brian har ankommet: Brian på Ellentjørna på veg ned mot Ellenvatnet: Point of return for en noe skuffet danske: Før Svartbrysttjørna går grensa til nasjonalparken: Over Svartbrysttjørna mens de blå kryper nedover: Treffer på og kommer i prat med reindriftsfolket som holder til om vinteren med 2-3 tusen dyr rundt Ellenvatnet.. De åpner seg når jeg forteller at jeg også har sameblod i årene, og er stolt av det. De kunne fortelle om stadig vanskligere arbeidsforhold. Hundefarmer blir opprettet, så nå må reinen med kalver gå store omveier på skareføre om våren. Rettsak mot russiske samer som hadde trukket over grensa etter krigen og hevder de har beiteretten rundt Ellenvatnet. Samt om den beinharde fornorskingen som det har vært i Syd Varanger. Det betegnet Syd Varanger som den største samehaterkommunen i Norge. Trist. Det fores med høy for å holde reinen tamm, her var det svært gode beiteforhold rundt vannet siden reinen trakk til kysten om sommeren. Det ble også gitt et slags elvegras som var som narkotikum for reinen. Ellenkoia ligger i nordenden av Ellenvatnet og er i god stand: Klestørken i Ellenkoia: Høyreregelen gjelder på Ellenvatnet også, så klart: Lette etter den forbannede oppkjørte løypa som står oppmerket på 1:50 000 kartet over Pasvik. Den skulle ta meg ned til Ødevatnet og derifra er det bare et par km bort til treriksrøysa med oppkjørt løype nordover langs russergrensa. Men denne løypa eksisterte ikke. Søkte på tvers av vannet nede ved Ellenholmen i et skooterspor etter reinsøk, men fant ingen ting. Juks og fanteri hele løypeopplegget. Det er Statens Naturoppsyn som skulle holde dette sporet. Måtte streve i djupsnø og opp til 20 cm overvann halve dagen før jeg gav opp å gå i den retningen. Inn på Ellenkoia igjen for å tine pulk, ski og bindinger for snø: Reindriftsfolket tipset meg om et gammelt scooterpor som gikk opp mot Vakkervannet for så å dreie skarpt nedover mot Pilolaporten. Fant sporet og følgte det. Matpause i myrkanten. Det er jo 1:250000000 sjans for at en elg kommer med et par ulver etter seg... Ankommet Pilolakoia ved Pilolaporten. Gammel politihytte som nå står åpen til bruk. Grense Finland ved Pilolaporten: Pilolaporten. Kanskje Norges fredligste grenseovergang ? Fulgte et skooterspor nedover grensen som så bøyde av langt innover i Finland. Det ble en lang dag i nabolandet, heldigvis uten pulk. Mektig skog og her finnes det levende trær som skal være over 1000 år. Det går mot natt i Pilolahytta. Godt isolert og lett å få varm. På returen ble det en ny natt i Ellenkoia. Koselig og heldigvis holdt lesestoffet turen ut. Flyttblokker som ligger som paddehatter over hele Pasvik: Siste natt ble tilbrakt i Holmenkoia før en rask tur bort til Vaggatem neste morgen. En ukesgammel boxer gjøres klar for kremering. Får markere slutten på turen.