Vinnerliste

Tilegnet min trofaste kone som gjennom et langt samliv har funnet seg i mine mange innfall. Å si at det var høstens høydepunkt her i heimen er kanskje å dra det for langt, men når pappa skulle på Hardangervidda betød det noe. og dette "noe" var en opprømthet i fra meg, en viss oppgitthet fra fruen, og stor munterhet fra barna. Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forbereelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. Og det skjønte jeg da en av døtrene var hjemme i sommer, kommnterte: "August"? "Jeg trodde du skulle av gåre i oktober? De første tegnene på at noe var i emning var at mors kjøkkenvekt ble konfiskert og at pakkelistene ble designet etter at hvert produkt fikk en tur på vekta. Og særlig var de håpefulle særlig interessert i tannbørsten. Lattermilde spurte de: "Har du boret hull i skafte ennå, pappa"? Jeg, på min side tok dette mer høytidelig for jeg sparte jo minst 2.5 gram ved å bore huller.. Å skrive pakkeliste på 70 og 80 tallet var en møysommelig affære. Det var jo før datamaskinens tid, så den ble skrevet for hånd. Remington Rand (skrivemaskinen) og jeg var dårlig samkjørte. Så var det menylisten, storspiserne blant mine turvenner husker ennå: Frokost: 2 knekkebrød med skinkeost (på tube). Lunch: 2 knekkebrød med baconost. Og de er ennå ufine i dag 30 år etter med å minne meg om "slankekuren". Og jeg vet ikke hvor mange ganger O har nevnt knekkebrødene etterfulgt med: "Da OP og jeg var på Hardangervidda en uke hadde vi med oss 7 brød". Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. Men det er ikke bare ved forbereelsene jeg må tåle mye. Også i går bare 4 dager etter at jeg kom hjem fra årets tur, forlangte kona med myndig røst at bordet skulle ryddes. Og nå ligger det meste på senga inne på gutterommet, for nå skal jo alt ettersees og legges på plass, noe som jeg regner med å klare innen 25 september da vi reiser til Spania. --------------------------- Men så var det det som kalles "årets tur". Eller som jeg heller burde kalle "Årets tur1 og 2. For i min alder er det ikke sikkert at det blir noe tur i det hele tatt. For nå får jeg svi for å tilhøre det som min optiker kaller for "viltre unger, og uvørne menn" Pr i dag er jeg stort sett fast kunde bare på legevakta, mens det er ikke lang tid siden jeg hadde kundekort på Lovisenberg og diverse andre ortopediske klinikker, ref telefonlista, og frikort fikk jeg gjerne i nyttårsgave fra HELFO. ---------------- I år var det ekstra glede. "rayun" (R) og "tklami" (T) hadde begge sendt meg en PM at de også skulle oppover på tilnærmet samme og samme tid. Ja, T`s ruteplan var tilnærme kliss lik min: Synken - Viketjønn - Melrakktjønn - Gunnvaldstjørni. I tillegg skulle jeg streife innom 1307.. Men når dette emne enda engang blir tatt opp har jeg i min klokskap eller helst mangel på sånn kommet til at jeg må slutte å være så misjonerende opptatt av blikkboksovnen, om teltet og baldakinens fortreffelighet, , for ikke å snakke om 1307. Etter å ha levd i den villfarelsen at det bare er jeg som bruker baldakin har jeg etter hvert oppdaget at de i stedet bruker noe som kalles tarp skal jeg slutte å skrive om dette emnet, tror jeg. Og kanskje, muligens, dette blir siste gange jeg varmt skal trekke frem blikkboksovnens fortreffelighet. Men det som driver meg er at jeg skulle så inderlig gjerne se at langt flere oppdager gleden ved et kontrollert bål. Og at det tar ikke mye lengre tid å rigge og fyre opp et bål, enn å bruke en primus Og under en enkel men verdig høytidelighet ved Holken med kun et få tall tilstede overrakte jeg T ett eksemplar av nevnte ovn, og han var overrasket over om liten og lett den var og foreslo at jeg skulle ta et bilde med en fyrstikkeske som referanse Arbeidsbeskrivelse finner du under lenken "Gjør det selv": "Et bilde sier mer enn 10 ord". For å oppmuntre flere til å bruke vedfyring oppfordrer jeg alle som har en eller annen type vedovn og komme med sine erfaringer. For det er klart at dette er skremmende. På E bay ligger det vedovner ute til salgs. Fordelen med min ovn er at den er designet både for gassbrenner og ved, samt at den fungerer som vindskjerm, også er den tilnærmet gratis. Både i fjor og i år har denne ovnen vært benyttet til vedfyring i 99% av tilfellene. De ganger (tre i fjor og to i år) jeg brukte gass kun pga av latskap. Og både i fjor og i år hadde jeg med den samme lille gassboksen. Og om legevitenskapen gjør fremskritt, noe som er avgjørende om det blir noen tur neste år, slenger jeg den nok med. Det er gass nok. Så litt folkeopplysning. Det høres sikkert vågalt ut, å kun satse på å fyre med ved. Men om det skulle herske den villfarelsen at veden et kliss våt når regnet høljer ned, så la meg avlive denne villfarelse en gang for alle. Einer og vier hvor barken er borte er tørr rett under overflaten. Bare samle den inn og brekk sakte og riv. da får man strimler med knusk tørr ved. . Uansett vær har bruker jeg kun liten fyringsbrikett på 1 x 1 cm til å tenne opp med. Er det mye vind gir jeg den en lite "dæsj" rødsprit. Det er heller ikke så vanskelig å finne ved, selv over 1300 meter. Hemmeligheten er kun å samle mens du går. Og for å være helt sikker bærer jeg alltid med meg et lite lager, som nesten ikke veier noen ting. Da jeg kom hjem og ristet ut lommerusket på bunnen av sekken hadde jeg fremdeles litt ved, Det vedde 212 gram og ville være nok til å lage både kaffe og havregrøt, og litt til. Ved å bruke ved i stedet for bensin kan du knipe minst 1,5 kg pakkevekt ved å legge omnifuelen og bensinflaska hjemme. Og så bråker den ikke. Og så er veden gratis. Jeg testet også ut reinmosen som brensel. Mye røyk og null mygg, og når den ble ordentlig tørr brant den godt - og fort, Og nå skal jeg ikke nevne hverken telt eller blikkboksovnen mer, kun ved henvendelse. Jeg fikk et lite hint om dette da jeg traff to karer i nærheten av Melrakktjønn. Jeg hadde ikke nevnt hjertebarna med ett ord., men det må nok stått skrevet i panna mi, for plutselig spurte en av dem: "Har du rødt telt" --------------------------- Men så var det hovedpunktet da - turen Jeg hadde gledet meg til å treffe R igjen. Vi møttes hastig ved Holkens bredd i fjor, og håpet på et møte i år. Egentlig skulle jeg møte R og hans to sønner ved Synken, men jeg ble en del forsinket så de dro i forveien - helt opp til Viketjønn, men for meg holdt det med Holken, hvor teltpluggene fant nesten veien selv på min gamle leirplass. Neste dag spaserte jeg en tur opp til dem og ble traktert med kaffe og KvikkLunch. De hadde etablert leir på en morenerygg og ingen må bekylde dem for å være redde for litt vind. Turen for dem var heller kort og neste dag var de på hjemvei, og gledet meg med en visitt. Jeg hadde ikke annet enn kaffe og tilby, men heldigvis skulle de ha seg en matbit og etter hvert dukket det ene snadderet etter det andre opp. Den ungdommen de sparte ikke på noe. Og midt i haugen av lekkerbisker falt øynene mine på en flaske jordbærsyltetøy. Og etter å ha lovprist produktet i høye vendinger slo det dem at jeg var interessert i en overtakelse. Synd de ikke ble lenger for jeg kunne virkelig ha lettet børa for dem. Litt senere kom T. Vi tok en kopp kaffe sammen og snart forsvant han mot Viketjønn. Etter hvert gikk det også opp for meg at også jeg hadde planer om å komme lengere enn til Holken, og en time senere bautet jeg opp "mørarbakken". For den er bratt og krevende. Det kommer dårlig frem på bildet, men den som har gått her vet at det koster. ------------------------------------ Deretter var det å ta frem de små og nette hoppene i grov ur, og så var Lizz og jeg fremme ved Viketjønn hvor han både hadde etablert teltleir, og kunne skilte med en flott ørret Jeg fikk opp teltet på anvist plass og vi skravlet nok mer enn vi badet (les fisket) sluk og flue, inntil vi ved 2330 tiden hevet taffelet og gikk til hver vår sovepose. Temperaturenn da var forøverig 3 grader pluss. Neste dag svinget vi svøpene uten resultat, og vi tok en sjefsavgjørelse: Melrakktjønn. Turen dit gikk både opp og ned og jeg sa til T at han bare måtte gå på og ikke bry seg om meg. "Det går bra", sa han, "jeg er vant til å gå med dama". Godt å bli plassert i rett kategori. Og med det samme jeg er inne på T`s diplomati, da vi vålnet ved Viketjønn sa han: "Du sovnet fort i går". Og da visste jeg at jeg hadde terrorisert han en hel natt med høylytt snorking. T kom før meg til Melrakktjønn, fordi jeg foretok en del vedhogst på veien og etter det vanlige ritualet med etablering av teltleir ladet vi slukstengene. En tragisk opplevelse. jeg kunne riktignok skilte med en som hang på i et par sekunder og ett eksemplar som først sa takk for følge helt inne i fjæresteinene. T på sin side landet 4 ganske pene eksemplaret av Trutta og i medfølelse med meg skjenket han meg to av dem. Ferdig renset. Men, mørke skyer hadde senket seg. På vei mot Melrakktjønn hadde jeg strukket en muskel vel mye og selv om jeg nok ville fått en annerkjennelse av en pillemisbruker hjalp hverken Paralgin Forte eller det som verre var. Smertene ble etter hvert så plagsomme at jeg bare haddeen ting å gjøre. Fjellvettregel ett eller annet: SNU. Jeg så inn i det forgjettede land for ikke å si Gunnvaldstjørni,, og deretter vendte jeg nesa "hjemover". Å gå via Viketjønn og Holken var utelukket så jeg tok meg frem til Mår under mye "hyl og bæl". Stakkars Lizz. Det var riktignok et svare strev å få Bendik, båtføreren. Moblidekningen var heller problematisk, men snart tikke en SMS inn: "Kommer". Dermed ble jeg transportert til Mårbu hvor jeg underholdt et rstørre utvalg eldre damer om min farefulle ferd. Synd at de etter hvert kom på at de hadde noe presserende å gjøre et annet sted, for jeg hadde jo bare kommet halvveis i beretningene. Nå er jeg hjemme og synes litt synd på meg selv. Blar litt i forberedesespapirene. Ser på bildene av herr og Fru ørret som jeg fraristet livet og som endte som snadder i Bergens fiskesuppe, sammen med nytørket brocolli, blomkål og gulrot Og så var det bare å henge opp vått utstyr på terrassen og vente på delegasjonen fra "Kolbergveien vel: "Boligprisen faller 50000 hver gang du kommer hjem". ------------------------------------------------------------------------- Dette bildet viser hvor liten plass som skal til for å sette opp et enmannstelt Og sånn så det ut en kveld i 2015 Dårlig bilde - vakkert landskap.

Skreiv meg egentlig bare inn i fjellforum fordi jeg ville ha linken fra denne posten: (fantastisk karttjeneste -- særlig stas at det går an å velge hvor mange kart man vil ha / at jeg slipper å sitte og skrive ut s3 og s5 av en nikarts-serie fra Norgeskart eller noe sånnt) --- Endte opp med å gå en tur med kartene derfra, og tenkte at rapport kunne være i orden. Tur, synopsis: 5 overnattinger (Nupstjørna, Valldalsvatnet, Middalen (i tregrensa), Hellevassbu og Loftsdokktjønn), 6 dager. Opp og ned av sør-vestfliken av Hardangervidda.. Lite sol, en del regn, stort sett akseptabel vind. Mye gåing, lite fisking. Utstyr, synopsis av ting som nevnes herunder: 3x3m A-ramme Tarp, Mammut Kompakt Summer (sovepose), Helsport bivvy bag + Helsport myggnetting for bivvy bag, Scarpa Zen Pro sko (m/ Nikwax suede&fabric impregnering), Stormberg Mjelle regnjakke, Bergans Helium ryggsekk (gammel modell), silva kompass m/termometer, ca 8,5kg grunnvekt, ca. 4kg mat. Vurdering av medbrakt utstyr: -Tarp funka greit, men kunne vært vrient i vanskeligere vind. Jeg hadde sikkerhet i at turfølge hadde telt, og jeg kunne ha krøpet meg sammen i deres fortelt --ikke sikker på om A-ramme tarp som eneste ly er så glupt såpass høyt, uansett årstid. Av andre grunner (mygg, se under) skal jeg nok prøve å se meg om etter en oppgradering på tarpen. -Mammut kompakt summer sovepose (650kr på 50% rabatt på fjellsport) er et kupp, (med fleeceliner i telt har jeg brukt den ned til -10'C), på vidda i august i nattetemp mellom +2' og +10'C funka den fint med eneste nødv. justering å ta av eller på en medbrakt fleecejakke. Til fullpris hadde jeg allikevel kjøpt noe annet. -Helsport CoverZip, bivvy-sekk, (fra xxl) ble kjøpt inn uten ordentlig behovsprøving og er for varm for sommerbruk, den gir dessuten kondens og synes unødvendig tung med glidelås på begge sider. Allikevel, uten skikkelig bunn i tarpen var det ålreit å ha noe mellom sovepose og våt bakke (har også lånt bivvy-sekk av @pahatlemtidligere som stiller i en annen klasse hva angår kondens (mye bedre).. han kan sikkert oppgi merke i en kommentar under her.. min vurdering er at den låne-bivvyen er å foretrekke foran min egen Helsport-variant). Myggnettet som jeg kjøpte sammen med bivvy-sekken (også Helsport, hos xxl) er også vanskelig å bruke (plastduk på baksida samler kondens / ingen måte å henge opp systemet for å skaffe avstand mellom nase og duk). Jeg må se på måter å få modifisert begge disse to på kjøkkenbenken. -Scarpa Zen Pro anmarsjsko ble kjøpt inn på veldig bra pris fra xxl (litt over 1000kr pga en ekstrarabatt jeg ikke forstod årsaken til da jeg kom til kassen --var forberedt på å betale 1400kr). Kjøpte dem fordi jeg hadde lyst til å legge noen hundrelapper ekstra i fottøyet denne gangen (har tidligere gått i Salomon Hatos fra xxl (400kr.. finnes ikke oppgitt som modell på Salomon sine hjemmesider.. Dårlige sko). Ulempa med Scarpa-skoene er fuktig vær.. Når de blir våte tørker de ikke med det første.. Men kjøpskriteriet var mellomsåle som kunne beskytte foten med ca 12-15kg på ryggen, samt bred lest uten noe styr i innleggssålen som klemmer mot punkter under foten, og på begge disse punktene leverer skoen godt. Gummien på yttersålen var allikevel ikke helt happy med festet på en del av steinen oppe på Hardangervidda (hadde ingen slike festeproblemer på første tur: femdagers-sak i frafjordheiene: -- det der med feste kan ha noe med temperatur å gjøre.. må nesten gå en gang til i lavere terreng for å teste den biten.. // Skoa veier 530gr per, noe som er akseptabelt, og jeg følte aldri at skoen var tung (selv om den nok veide litt ekstra på grunn av fukt. Allikevel kan det hende at høyt skaft er å foretrekke på saktetørkende sko, da lave sko fort fylles med vann dersom man tråkker litt godt uti en bekk eller noe. -----> Impregnerte skoene med Nikwax Suede&fabric, som produsent anbefalte, den funka veldig bra på sueden (vann perler seg fremdeles, selv etter 6dager på tur og en post-tur vask, men pløsen på skoen (fabric) begynte å lekke tidlig (må nok være litt ekstra oppmerksom på å impregnere den bedre neste gang.. trur også jeg skal prøve å impregnere skosnorene, da de var våte stort sett hele tida) .. kan hende at knytting helt fram i tærne er litt uheldig sånn i forhold til lekkasje fra pløsen --jeg får teste litt mer.. -Stormberg Mjelle regnjakke er en god jakke dersom den kan kjøpes på tilbud. Skulle nok ønske den hadde glidelås i armhulene (alle regnjakker burde ha glidelås i armhulene), men ellers er det lite å utsette (utenom hette-knyttinga, som er dårlig.. som brillebruker opplever jeg at hettestramminga klemmer brilleinnfatningen ned på nasen ... jeg vet stormberg kan bedre siden jeg har en Vistdal "lettvekts" vindjakke (450gr omtrent) med ei mye bedre hette) -- jeg må forsøke å rekonstruere Vistdal-hetta på Mjelle-jakken heime, hvis jeg tør å sy i stoffet.. -Medbragt vindjakke, FrankShorter Ravian II m/hette (løpejakke i synlighetsfarge)... Hadde for mye vind under hele turen til at denne kunne brukes mer enn et par timer om gangen her og der (heldigvis er den lett, 149gr -- slik at dødvekta ikke ble så stor).. Har tidligere brukt den med stort hell i nordmarka utenfor Oslo, hardangervidda krever noe som er litt tettere... -Bergans dermizax bukse.. Jeg har ei bukse som er kjøpt inn på tilbud og egentlig er damemodell, den blir litt vid over rævva, men duger fint (buksa: bergans 3941 cecilie pnt) .. Det der dermizax-greiene er ikke så dumt.. Innsida av buksa forblir tørr sjøl om utsida er våt (har aldri impregnert den, bare vaska den et par ganger) .. to irritasjonsmoment: buksa blir våt på innsida ca 15 cm opp på leggen (trur det har mest med vannsprut nedenfra å gjøre) og glidelåsen (som går helt opp, og er ålreit som lufteløsning i varmt vær) slipper inn vind (noe som medfører at jeg stort sett går med tynn ull under buksa).. Den puster forøvrig også veldig bra. -Bergans Helium ryggsekk.. Dette er en god ryggsekk. Skulle gjerne ha prøvd den nye modellen.. Men 12kg bærekomfort duger stort sett. Jeg liker å stramme opp festet mellom toppen av sekken og skulderstroppene så langt som mulig og deretter slippe frontstramminga på skulderstroppene bakover til vekta hviler på hoftene og skuldrene bare holder nok til at sekken ikke slenger fra side til side. Dag 1 (01.08.2016) Måtte vente litt på at turfølge skulle komme med Haukeliekspressen fra Oslo, kasta et par kast i Ulevåvatnet ved turiststien opp til Nupstjørna for å slå ihjel tid, ingen tegn til fisk + guffen vestavind. Starta turen i 16-tida, planlagt camp i sørøstenden av Nupstjørna ble lagt ca en time seinere. Så noen vak i en av kulpene i utoset til vannet, men så ikke selve fisken (prøvde noen kast med liten spinner, samt noen kast med flue og kastedupp -- har ikke peiling på fisking med flue.. må nok ut og kjøpe noe flytemiddel til de fluene iallfall) Satte opp tarp (ly for regnbygene) som koketelt bak en stein (ly for vinden, som nok var en god bris) og fiksa grønnsakssuppe med prekokte poteter og egg. Rett under 5 varmegrader da vi tørna inn i 23-tida (er happy for å ha termometer på kompasset). Sov i ei gammel loddent-syntetisk lang og posete underbukse, tynn ullgenser og tjukk fleecejakke m/hette. Drog også bivvy-sekken helt opp. Helsport bivvy-sekken blei kanskje handla inn litt for kjapt, synes den er i tetteste laget (danner seg kondens på innsida mellom sovepose og bivvy, men den gir god ekstra isolasjon når gradestokken ligger mellom +5 og 0 .. dag 2, 3 og 4 hadde vi rett under +10'C ved leggetid, og jeg måtte droppe både tjukk fleecejakke og åpne opp bivvy-sekken for å ikke bli for varm) --> Konklusjonen er at Mammut kompakt summer sovepose (som jeg kjøpte på -50% på fjellsport) funker fint as-is ned til en sånn +7'C .. til 650kr og 900 gr (sånn ca) er den et kjøp jeg er fornøyd med. Skulle gjerne gitt bedre anslag på temperaturen, men termometeret på kompasset er litt i minste laget / litt vrient å finlese.. Foto 1 (peker på 1541moh-knausen vest for Nupstjørna; jeg gikk selvfølgelig ikke med stanga i full antenne hele turen; den røde saken på magen er noe Mammut har valgt å kalle "4L add-on chestbag", med kartlomme og rom til kjeks og nøtter, samt et par mindre stykker ekstrabekledning er den veldig stas å drasse på, kunne med fordel vært et par liter større og med 210gr kunne den nok også vært laga lettere, men kjenner lite til vekta ettersom den festes i skulderstroppene -- vet ikke om dette er riktig, men sjøl fester jeg den også fast i magebeltet på sekken, så slipper jeg at den henger og slenger) Dag 2: (02.08.2016) Den egentlige grunnen til at jeg valgte denne ruta var at jeg og @pahatlem var i området i fjor og vi kom oss aldri rundt og fikk sett på Nupsredet, sånnt noe lager litt skurr i skallen og jeg ville prøve turen på ny. Sånn i etterpåklokskapens lys, allikevel, så virker det litt råflott å først gå ned slettedalen fra Nupsredet på 1300moh til Valldalsvatnet på 800moh, og så opp igjen Middalen fra 800moh til 1500moh neste dag. Tviler på at jeg gidder å ta den turen om igjen. Dagen starta fint, og det var litt vrient å finne riktig kombi av vindstopp og avkjøling oppover Nupsdalen. Opp det siste stykket mot Nupsredet gikk stien over ei lita snøfonn som var bratt, men hadde råtten snø. På toppen møtte vi vestavinden igjen (som nok hadde dreid en grad eller to mot nord i løpet av natta). Som sørvest-lending er jeg ikke så veldig begeistra for snø ( @pahatlem vet alt om dette), så jeg blei litt nervøs da jeg oppdaga at stien langsmed Nupstjørn (OBS, må ikke forveklses med Nupstjørna nede i Nupsdalen) på toppen der gikk over flere snøfenner med 20' helling ned mot vannet (kanhende jeg overdriver hellinga, men snøen var, som den heldgivis var overalt på denne turen, fin og råtten og skapte ikke noe problemer). Vi hadde egentlig tenkt å prøve noen kast i Nupstjørn, men vinden var sur, og regnbygene kom blåsende inn med jevne mellomrom, så vi gikk videre (vestenden av vannet har noen fine pynter å kaste fra, men om det er fisk der vet jeg ikke..) Vi hadde vel starta fra Nupstjørna sånn i 12-13-tida og stoppa en time for å spise litt sånn ca 3km nedi dalen i 16-17-tida. Måtte slå opp tarpen i le av en morenerygg for å unngå regnbygene. På det tidspunktet var vi klar over at oppr. plan om å telte i nordenden av Valldalsvatnet nok var litt for optimistisk og Slettedalen føltes ikke videre slett: stien gikk stadig opp og ned av moreneavsetninger. Tross den noe humpete stien gikk allikevel resten av dalen rimelig radig, og vi slo leir ved Valldalsvatnet på første pynt på kartet omtrent 20:30-21:00 (ca 1km fra brua nederst i Slettedalen). Regnværet letta og vi fikk i oss noe mat (ad mat ville jeg også legge til at av suppematen vi hadde med (jeg styrer unna Real turmat av prishensyn) så funka Meksikansk tomatsuppe rista med kaldt vann i ei 0.5L Bergansflaske m/vid topp meget bra å koke opp (jeg prøvde først å røre suppepulveret ut i makaronivannet, men det førte til voldsom klumping.. bedre å riste suppa først i en dl kaldt vann eller så) .. hadde også med toro si tandoori-gryte som fikk samme behandling og ble kokt opp sammen med bulgur.. også suksess.. toro si grønnsakssuppe, derimot, synes jeg smaker i meste laget av gjærekstrakt -- med all kokinga som denne dietten forlanger, allikevel, så følte jeg meg forplikta til å ta med 2x230gr gassbeholdere.. hvorpå jeg kløna til rekkefølgen på boksene og har to ca halvfulle bokser med tilbake..). Foto 2 (Valldalsvatnet sett fra nede i Slettedalen (før den bratte nedstigninga), original lyssetting) Dag 3: (03.08.2016) Tredje dag starta veldig fint, med sol og vindstille langs Valldalsvatnet, strekket fra leirplassen og opp til Middalsbu (ca 5km) tok allikevel litt tid (vi starta vel 12:45 og var framme ved bua i 15:30-16-tida). Vi kikka innom bua etter noe pålegg (turfølge hadde pakka med seg brød -- som jeg var skeptisk til vekt-nytte-ratio av sånn i forkant, men allikevel nøt godt av i løpet av turen:)), og tok en god times spisepause. Klokka 17 pakka vi på oss sekkene og fortsatte oppover dalen. Fram til da hadde været vært så og si vindstille, men idet vi gikk fra Middalsbu var det en dråpe regn eller to i lufta samt et hint av vind. Etterhvert som vi kom oss oppover dalen tiltok vinden gradvis og regnet kom bygevis. Opp til tregrensa er forøvrig stien i Middalen en drøm å gå på, lenger oppe blir det mer stein. Vi traff etterhvert en del folk på vei ned dalen fra Hellevassbu, de stillte seg først spørrende til den taktiske disponeringa i å legge i vei opp dalen sånn på ettermiddagen, men slo seg til ro med at vi bar telt og ikke hadde tenkt oss over fjellet og ned i Hellevassdalen før i morgen. Allikevel blåste vinden bare sterkere, og sånn i 19-tida, da vi var kommet opp på 1200moh på sørsida av Middalsnuten begynte jeg å bli litt nervøs for hvordan det ville funke å finne leirsted. Spurte noen tyskere som kom forbi om hva de trudde om å slå leir lenger opp, men de var skeptiske ("snø og stein"), så vi prøvde å finne et sted i ly fra vinden der vi var sånn en times tid og halvannen (klokka var nærmere 21 da vi gav opp og gikk nedover til tregrensa igjen). Ettersom vi leita etter teltplass syntes jeg vinden bare tiltok, og ifølge min nase hadde vi kanskje en liten til middels kuling i kastevindene, samt regnskyer som blåste inn fra rett øst (delvis over Langevotna, men også direkte ned fra Vassdalsegga.. Jeg hadde ikke noe lyst til å risikere å måtte krype ut av soveposen i løpet av natta for å redde stumpene av en ødelagt telt- eller tarpoppstilling, så vi snudde nasen ned dalen i 21-tida og var nede ved tregrensa i 22-tida. Da regna det, men vinden var roligere (om den hadde roa seg lenger oppe også er jeg usikker på, men det er av ren akademisk interesse). Vi tørna inn i 23-tida og hadde ei viss møye med å prøve å holde tørrt og vått fra hverandre. Dag 4: (04.08.2016) Pent vær. Vi forlot bivuakk i Middalen rundt klokka 12 og brukte en time og førtifem minutter på å komme oss opp igjen til der vi hadde snudd kvelden i forveien. Over heia oppe på 1500moh gikk rimelig greit, ei og annen regnbyge hadde satt seg fast der oppe, og vi måtte gå igjennom, men været var ikke så vondt. Tok en rast ved Vassdalsvatnet i Hellevassdalen i 16-tida, og jeg greide å sette en sluk i bånn. Vi ankom kanskje Hellevassbu en time seinere, og hadde først tenkt at ei natt på hytte for å tørke klær og sko kanskje ikke var så dumt, men vi hadde vindstille og solgløtt da vi gikk forbi hytta så det ble bestemt at å sove på hytte i penvær, men telt i uvær, var uttrykk for rein og skjær inkompetanse -- leir ble slått opp rett bortafor turisthytta, sånn på knausen nord for brua og med ræva mot Nedre Hellevatnet,. Tross god værutsikt da vi slo opp leir blåste regnet inn bare en time seinere og intensjon om skotørk au naturelle blei gjort til skamme. Attpåtil var myggen allestedsnærværende: vi hadde slått leir litt oppå knausen i brisen i håp om at myggen ikke ville greie vindforholdene, jeg oppdaga allikevel snart at den vindstilla som oppstod inni tarpen funka som en rein magnet på insektene og pakka meg til slik at kun nase og panne stakk ut. I utgangspunktet var jeg mest bekymra for føttene, jeg pleier å få sånn mild allergisk reaksjon med hevelse rundt myggstikk, og jeg gadd ikke ha oppblåste føtter som gnaga i skoene.. Den biten gikk bra, men jeg våkna allikevel neste dag knappt i stand til å åpne det høyre øyelokket. Jeg hadde sovet med myggnetting over soveposen, men jeg mistenker at dyra allikevel fikk tatt seg godt nok til rette under middagskoken. Heldigvis hadde jeg pakka noen antihistaminer i førsthjelpsskrinet og hevelsen var på vei tilbake i løpet av et par timer. Foto 3 (leirplass ved Hellevassbu, i bakgrunnen synes en kulp i oset mellom Øvre og Nedre Hellevatnet, denne kulpen hadde vak, men ingen fiskelykke) Dag 5: (05.08.2016) Femte dag starta sakte, vi prøvde å fiske litt, både med flue og sluk, i kulpen i bakgrunnen på bildet over, men selv om fisken vaka ville den ikke bite (jeg så ett vak og ryggen på fisken, ca 10cm). Vi starta på turen ut mot Haukeliseter sånn i 14-tida. Snøskavlen opp mot Årmoteggi blei forsert i strålende sol sånn i 16-tida, og en liten pause ved 1336moh-vannet rett ved turiststien og vestafor Årmoteggi avdekka Varde-turbestikket med kniv jeg hadde glømt igjen året i forveien (50kr på sparkjøp). Jeg har siden bytta til lettere variant (spork + sveitsisk armekniv), men det var stas å finne det igjen og kunne ta det med seg ut. Ad kvalitet kan det nevnes at turbestikket hadde tendens til rust på låsemekanismen for kniven, men ellers var det mint condition. Vi var nervøse for om vi greide å rekke bussen ut fra Haukeliseter neste dag (særlig turfølget som skulle tilbake til Oslo hadde tidlig avreise kl 12:35 -- kun én buss i hver retning på lørdager) -- nå kunne vi jo ha tatt bussen søndag istedet, men med enden på visa for øyet var det fristende å pushe på. I 20-tida ankom vi Loftsdokktjønn og slo leir ute på en pynt i vestenden av vannet. Vinden blåste frisk bris i fra vest og jeg fikk satt opp tarpen over ei lita grop som gav nok takhøyde til å ta felles middagskok med vinden i ryggen og utsikt mot vannet. Dette var dagen med best vær. Skoa tørka ut i løpet av turen, noe som var stas, ettersom jeg da slapp å sitte på bussen heim igjen med våte sko. Foto 4 (Utsikt mot Nupsegga (bak knausen i forgrunnen av fotografiet) fra 1336moh-vannet ved Årmoteggi, godt vær) Dag 6: (06.08.2016) Vi brukte vel 1 time og 30 minutter ned til Haukeliseter fra Loftsdokktjønn. Som gav turfølget en halvtime til å kjøpe med seg noe bakst ifra bakeriet der. Jeg ble sittende til 15:20 før bussen vestover svingte innom. Baksten var god, og hadde jeg huska å pakke med et håndkle (stod på pakklista, men blei glømt hjemme) så kunne jeg visst også ha betalt en tier for fire minutter med varmt vann gjennom et dusjhode. Greit å holde in mente til en annen gang, kanskje..

Har regnet mye i det siste, så utendørsaktiviteten har vært minimal. Men da jeg så temperaturene rundt omkring i nærliggende fjellområder fant jeg motivasjonen til å komme meg ut, det var nemmelig nysnø på fjelltoppene! Planen var å gå opp på Dronningkrona (1816m) da snøgrensa muligens lå på ca 1500m. Håpet var at jeg skulle finne noe tørr snø helt på toppen av Krona. Men da jeg kom ned i Sunndalen å så opp på Vinnufjellene lå nysnøen dyp helt ned til 1000m! Å gå i såpass mye nysnø i over 800 høydemeter fristet plutselig litt mindre å jeg revurderte og fant ut at jeg kunne gå opp på Snøfjellet (1579m) for å se om fjellet lever opp til navnet sitt. Gikk fra Dalen og fulgte veien innover mot Innerdalshytta opp til veiens høyeste punkt på 460m. Så bars det rett opp til Urabotnen hvor snøgrensa lå. Nok av vann i bekker og elver for tiden. Fra Urabotnen brattnet det til, og med all nysnøen var det såpeglatt så tiden gikk uten at distansen gjorde det. Fra 1200/1300m var snøen relativt tørr så snøfokk hadde bygd opp snøfonner og fylt renner med opp til halvmeteren nysnø. Toppen ble nådd, ikke noe utsikt å skryte av som forventet, så skreiv meg inn i boka, og gjorde umiddelbar retrett ned fjellet. Nedturen gikk heller ikke særlig effektivt. Det lå alt ifra 5-50cm snø, så jeg falt i i gjennom steiner annahvert skritt jeg tok. Fikk rusjet ned ett par renner som var snøfylt, men konsekvensen av det var 7 blåmerker i lår å ræv. På toppen av Snøfjellet. Rusjende ned fra Snøfjellet. Fikk ett lite solgløtt mellom bygene, her er Skarfjellet (1700m) Innerdalstårnet viste seg fram i noen minutter.

Det regner sidelengs ute og turen er droppet i dag, ingenting fornuftig på TV i kveld heller. Trolig mer spennende da å sitte og glo på denne tråden her på FF. Vil Bjarne svare???.... Denne Bjarne må jo være en skikkelig dyrehater. Spesielt hater han sikkert hunder og hundefolk. Han hater sikkert ALLE dyr med både to og fire bein. Alle dyr uten bein også! Og katter? Han hater helt sikkert også katter! En naturhater? Nei, det går jo ikke, eller? Han er jo glad i trær sies det! Han hater sikkert mye mer? Kanskje hater han fotball også? Eller Håndball? Han hater sikkert barn også, og gamle folk? Han er sikkert også en skikkelig mannsjåvinist og i tillegg hater han kvinner? Han Bjarne kan jo ikke være vel bevart? En skikkelig psykopat med syke meninger og tanker? Noen må jo si i fra om fyren!! Han bør hankes inn og få hjelp et sted av noen i hvite frakker og sterke medisiner. Eller kanskje bør han sperres inne bak tykke murer og gitter foran vinduene, få et egnet isolat. Det må til for slike folk med slike meninger!

Ja da ble det en tur til Vikebekkfjell i år også. Var lenge usikker på om det kunne bli tur i år siden jeg har fått en noe ugrei skulder. Heldigvis for meg syntes nok sønnene mine at gammer´n burde få en tur så da pakket de også sekkene sine. Nå hadde jeg mulighet for assistanse om skulderen skulle slå seg helt vrang og vi satte ut fra Synken. Det er alltid hyggelig å treffe folk i fjellet og ekstra hyggelig er det når en treffer Fjellforumere. Jeg visste at et par stykker skulle oppover og ganske riktig så dukket @Tom42 opp der vi hadde satt camp ved Viktjønna. På vår vei tilbake fikk vi nok en hyggelig prat ved Holkens bredd der han hadde sin camp. Noe senere gikk vi også på @tklami syd for Holken. Hyggelig å møte dere begge og takk for praten. Vi hadde dessverre litt dårlig tid for yngste sønn hadde vært uheldig med kniven dagen før og fått et kutt i fingeren. Vi behandlet etter beste evne, men det visste seg vanskelig å stoppe blødningen. Da kompresser og plaster var brukt opp og dopapir (rent) og sportstape var neste fant vi det best å legge hjemturen via legevakta. Alt gikk bra og selv om turen ble kort var det som alltid deilig med noen dager i telt. Vi hadde forøvrig med 2 telt, hvor gutta sov i et 2 persons og jeg i et solotelt. Som @Tom42 nevner i sin turrapport var vår camp noe vindutsatt. Teltet som gutta brukte har tett innerduk, mens mitt har netting. Når temp og vær er som det var nå er det ikke tvil om at gutta hadde det lunere enn meg. Tenker jeg lar en filmsnutt fortelle resten,,,,,

Hei @carlings! Vi kan bekrefte at Mammut Rainspeed BS- jakken du kjøpte er helt ekte, er laget i Gore-Tex® Active og tilfredstiller alle de strenge kvalitetskrav både Mammut og Gore stiller til produkter vi setter navnene våre på. Produktet er en såkalt SMU (Special Make Up), noe alle store globale aktører lager på forespørsel fra store kunder. Av og til blir det er overskuddslager av disse varene, som da selges på det åpne markedet. Disse varene finnes da ikke i produktkataloger e.l., siden de er laget som spesialutgaver. Av og til er de laget som enklere versjoner av eksisterende produkter, mens i andre tilfeller (som dette) som mer forseggjorte utgaver i dyrere materialer. Vi lager ingen produkter spesielt for å selges gjennom Outlets. Dette dreier seg utelukkende om overskuddsvarer fra vår internasjonale virksomhet, og alle store produsenter vil av og til bli sittende med varer man trenger å flytte fra lager og ut i markedet. Du kan altså puste lettet ut, og bare nyte produktets utmerkede passform, samt det myke, behagelige og 100% vanntette og svært pustende materialet Mvh Mammut Skandinavia

Ble en tur opp til Blåtinden ''Den sovende soldat'' Sikkelig høst i lufta med litt nysnø. Den sovende soldat. Her vises hodet og ''hjelmen'' på magen.

Kjenner jeg ble litt redd nå! Se for for deg en sen kveld ved Revsjøen i Femundsmarka, du har slått leir og ligger og slapper av ved bålet etter middagen. Det begynner å bli mørkt, det er ingen andre leirbål rundt vannet og fantasien begynner spille deg noen puss. Storlomens uling høres ute på vannet, du synes du hører det knekker i kvist i skogen bak deg. Er det ikke noe svart som beveget seg blant trærne i mørket der? Du rister av deg slike urasjonelle tanker og skjenker i en ny kopp kaffe fra svartkjelen, da plutselig trår denne Bjarne inn i lyset fra bålet....

Så bra! Jeg har nå oppdatert bloggen min med første dag på elvepadlekurs i Vefsna. Det var supergøy, flotte omgivelser var det også. Hele blogginnlegget finner du HER.

Ikke mobb. Ufint. Bjarne må få lov og mene hva han vil. Og ja vi er hårsåre. Det er lov å sette spørsmålstegn til hvorfor noen velger å ha hund. Men det er også lov å høre på argumentene for og imot, og å forholde seg saklig til begge sider. Jeg har fått høre mer enn en gang "hva faen skal du med en hest?" men har da bare rista det av meg. Jeg vet jo selv godt hvorfor jeg har hatt hester. Det var det viktigste for meg. At noen velger å ikke forstå, får være på deres kappe. Ikke min. De har fortsatt sin rett til sin mening.

Har oppdatert bloggen min med rapport fra siste fjelltur, en flott 6-dagerstur i vekslende vær riktignok, i Setesdal Vesthei. Startet og sluttet på Berg i Valle kommune.

Var på Snøfjellet i Innerdalen i går. Selv om det er første halvdel av august så levde fjellet virkelig opp til navnet sitt må jeg si! EDIT: skrev en tur-rapport om turen her. Forsøkte litt rusjing ned fra snøfjellet.

Jeg har oppdatert bloggen med helgas tur. "Denne helga hadde jeg lovet Maren telttur og planen var Vegglifjell. Værmeldingen for helga ble dårligere og dårligere jo nærmere fredag vi kom og jeg lanserte forslaget om å reise på hytta istedet. Det var helt uaktuelt for fireåringen. Det skulle være telttur! Når en fireåring har bestemt seg hjelper det lite å argumentere med dårlig værmelding. Tok derfor en rask avgjørelse på telttur, men i litt mer beskyttet terreng på hjemlige trakter, nærmere bestemt Svartangen." Les hele innlegget ved å trykke her!

Kjøpte et tarp 3 x 3 fra Magasinet, og kuttet vekk 1, 4 m. Forseglet med ZikZak søm. Sydde inn hemper som erstatning for de som forsvant. For å unngå slitasje på teltet bruker jeg nylonremser på ca 5 cm bredde i stedet for barduner. For å unngå at de "fliser" seg opp "zikker" jeg ytterkantene. For å lette oppsette bruker jeg fargekoder. Høyere er grønn, venstre rød, og den midterste er av blått stoff. Om nødvendig bruk flere stoffbarduner. På motsatt side bruker jeg vanlige 2 mm barduner i front og på sidene (Biltema). Siden fargede nylonliner er "gørrdyre bruker jeg vanlig hvite. Men markerer rødt og hvitt med ett eller annet farget materiale. Det går an på bruke rød og grønn tusj. Det går også an å farge dem, men selv for meg er det å gå for langt. På bardunfestene i front og på sidene monterer jeg runde kalesjestrikk som jeg kjøper i en båtuttyrs forretning. På teltet fester jeg korte grønne og røde taustumper som markører hvilken side som skal hvor. Da går oppsettingen mye lettere. NB! Når jeg monterer baldakinen er jeg nøye på at den del som ligger på teltet ligger over midten på "den gale siden" slik at vannet renner ned på baksiden. Ved vind legger jeg den en siden ned, slik at det ikke blir trekk. Og snur vinden så legger jeg den andre siden ned. Dette vises ganske bra på bildet i selve turbeskrivelsen. Bruk lange barduner i front og på sidene. Dette demper påkjenningene i vind. Flagget/vimpel bruker jeg for å muntre opp tilværelsen. Samtidig ser jeg lett vindretningen, Og så er det jo en hyldest til våre OL utøvere Etter hvert blir du så kjent med oppsettet at de går på noen få minutter. Lykke til. Ps. Jeg spanderer også et halvt liggeunderlag som dørmatte og til å ligge på.

Mer eller mindre alt vi gjør i livet er egoistisk. Å velge å få barn er egoistisk, og velge å ikke få det er også egoistisk, å spise kjøtt er egoistisk, stort hus og fancy bil er det også så hvorfor det å holde hund skulle være noe mer eller mindre egoistisk og noe å henge seg opp i skjønner jeg ikke helt. Det kan i noen tilfeller også gi nytte til samfunnet som bedre helse og dermed mindre penger fra felleskassa til medisinsk behandling, redningshunder som finner de som har gått seg bort osv...

@Walle Nei jeg liketiller ikke mennesker og dyr. Hvordan konkluderte du med dette? Men nivået av emosjonell tilknytning kan for mange være ganske likt. Dyr er oss så overlegne at vi kan ikke sammenlignes

Og han vasket alltid hendene etter et dobesøk?

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Hadde jeg vært moderator, ville jeg gitt korreks for et slikt personangrep. Slag under beltestedet, og mangel på sosialt gangsyn er hva det er. LAVMÅL er vel beste betegnelsen!!

Hadde en ukestur til Vikbekkfjell i ganske kaldt og litt forblåst vær. Men det la ingen demper på turgleden. Starta ved å kjøre inn til Synken på mandag morgen den 1. august. Målet for dagen var å komme opp til viktjønn. Betalte mine 600 kroner for å få fiske en uke og begynte å gå oppover mårshallene, Det er alltid litt lenger enn det ser ut til å komme til toppen der. Men når en kommer opp så begynner herligheten og åpenbare seg. Jeg gikk herifra inn til Holken og der møtte jeg på Tom42 og satte meg ned ved teltet hans og tok et par kopper kaffe før jeg gikk videre. Turen videre var grei skuring og litt over en times tid senere satt jeg opp teltet. Er forøvrig første gang Ringstind 2 teltet er med på fjelltur. Teltet klarte seg veldig bra, passa nå på og sette det i le så godt det gikk. Teltet hadde ihvertfall ingen problemer med været som ble servert. Etter etablert camp så tok jeg fram fiskestanga og heiv ut et stykke metall, og det hugga til allerede på første kast, det varma hjertet godt og kjenne den sprellende ørreten så fort. Møtte et par andre folk på veien til viktjønn som nevnte at fiske hadde vært veldig labert og egentlig håpløst. tenkte da på hvordan det var for et år siden, da jeg fikk en fisk på 5 dager. Fiska endel utover ettermiddag og kveld, men flere fisk ble det ikke. Tom42 kom etterhvert og opp til der jeg hadde satt opp campen, vi skulle så og si samme ruta, så da kunne en jo ha litt hyggelig selskap på veien. Dagen etter ble det spist litt frokost og stanga måtte selvfølgelig testes igjen. Etter en liten halvtime satt det jammen på en ny fin fisk, denn noe mindre enn den fra gårsdagen, men alikevel på fine 450g. gikk turen til melrakktjønnan, møtte et par mannfolk på veien og snakka også om veldig labert fiske. Fant en fin teltplass nokså i le og satte opp teltet og startet på lunch ganske så kort tid etterpå. Jeg ville utnytte finværet som var, og jeg hadde jo to fine fisk med meg. Tom42 kom også etter og satte opp sitt telt ikke så langt ifra hvor jeg hadde satt opp mitt. Han fikk den ene av fiskene mine, jeg hadde nok med å spise den ene. Utover ettermiddagen ble stanga funnet fram igjen og jeg endte opp med 4 fisk i løpet av en times tid alle på ca samme størrelse, veide dem aldri da jeg syns de var litt små, men fungerte fint til steking, fikk også en fisk til utpå kvelden på flua, denne hadde og nøyaktig samme størrelse. Det ble ganske så kaldt utover natta og gradestokken sank til 2 grader så da ble det ganske tidlig soveposen og varmen fra den. Dagen etter pakket jeg sammen teltet og sekken, planen var gunvaldstjønni. Turen bort dit gikk veldig greit og var vel unnagjort på et par timer. Her inne var det endel vann og velge imellom, men første dagen der ble det et napp og ingen fisk. Dagen etter hadde jeg planer om å ta turen til endel av de forskjellige vannene i området og det fikk jeg også gjort og endte opp med en veldig fin fisk på 600g. Akkurat da syns jeg fjellivet var ganske så perfekt fram til regnet kom ved 5 tida og vedvarte ut resten av kvelden og natt, så da ble det god tid til å sitte i teltet og slappe av, fisken fikk jeg ta dagen etter og tok heller da bare en real inne i teltet. Fredagen kom og jeg gikk opp på en høyde for å sjekke værmld og den så ikke veldig lovende ut for verken lørdagen eller søndagen så da bestemte jeg meg for å ta turen tilbake til viktjønn og sette opp teltet der igjen slik at jeg kunne ta og gå hjem lørdagen om værmld slo til. Ved adkomst viktjønn kunne jeg til min glede se at det var vakaktivitet på vannet, var både bibio og et par døgnfluer i lufta samtidig som vinden for en gangs skyld ikke var irriterende kraftig. Etter en halvtimes tid gikk en ørret etter flua men jeg fulgte selvfølgelig ikke godt nok med og klarte ikke treffe med tilslaget. 10 mintutter senere var fisken der igjen og tok flua, men denne gangen satt tilslaget som det skulle og det ble en fin 500g ørret i hoven etter en morsom liten kamp. Fisken ble spist så og si direkte etterpå. Vinden begynte å ta seg ganske godt opp og det frista ikke til så mye mer fisking denne dagen, så ble for det meste sittende og drikke kaffe og skue over fjellet. Hørte etterhvert noen smålyder som jeg ikke kunne si hva var før jeg slengte et blikk over til en fjellside langt borte og der var det minst 100 reinstyr på vandring, synd jeg ikke hadde speilrefleksen klar da men bare mobilen. klarer så og si ikke tyde at det er dyr der engang, men jeg prøvde nå og ta noen bilder. lykke til med og se dem Lørdagen våknet jeg 0500 til regn og vind og bestemte meg tidlig for at dette gadd jeg ikke sitte en hel dag i teltet i, så klokka 0800 var teltet pakket i sekken og jeg tok fatt på turen tilbake til bilen. Alt i alt har jeg hatt en fin tur og det ble faktisk litt fisk denne gangen

Har 8 stk primuser hvorav 5 stk kan brenne alkylatbensin. De tre siste er gassbrennere. Soto Muka Stove, 2 stk optimus 111T, Coleman Peak Apex 2, MSR Dragonfly, MSR Windpro 2, Jetboil Minimo og en BRS 3000T toppmontert brenner. Jeg har egentlig 9 stk, men siden den ene kun er en komplett brenner av gammeltypen 111, så kan den kanskje ikke regnes med. Har den liggende som reserve. Aldri brukt, ligger innpakket just in case. Dette er jo en parafinbrennernog jeg har fått mer sansen for bensinbrennere så begge mine 111 er montert med 111T brennerhoder. Forresten overrasket over hvor bra Optimus 111T fungerer med alkylatbensin. Brenner renere og leverer god effekt. Alle brukes iht hva slags kokkelering som kreves og hvilken årstid som er. Jeg skiller da på dagtur/jakt, helgetur og lengre turer ift årstiden. I tillegg tenker jeg på hvilket telt som skal nyttes. Kan med sikkerhet si at Soto Muka Stove ikke er en egnet primus for bruk i et Hilleberg Akto telt, der er Coleman primusen evt Optimusen genial. Soto har en særdeles høy flammeføring som gjør det noget mer risikabelt å fyre inni forteltet på Aktoen. Inni Keron 3GT kan alt fyres uansett, så der er det mer hva jeg ønsker. Kjelt å variere. Vedlagt bilde av 4 bensinsaker som tilsammen leverer nærmere 13000w når de fyres opp samtidig. Garasjen ble faktisk merkbart varmere etter en times tid

Trist sak uansett, men det er dessverre altfor mange som ikke har kontroll på bikkjene sine og lar dem løpe løse rundt, til fare for andre dyr, bikkjer og mennesker. Vi hadde en stygg sak i hjembygda mi ganske nylig der ei bikkje drepte flere lam på nabogården ved to anledninger. Jeg har selv bikkje og er ekstremt påpasselig med å ha kontroll på den til enhver tid. Har jeg ikke det har jeg den i bånd. Uansett. Treffer stadig andre bikkjer på tur som kommer løse, langt foran eieren. Forklaringen er hver gang den samme "Jammen, den er så snill. Har aldri gjort noen noe". De fleste bikkjer er snille mot mennesker, men med andre dyr og andre bikkjer kan historien være en helt annen.

God plan! Fine teltplasser rundt Svartjønna. Skal finnes fin røye der. Tydelig sti oppover langs Nedre Røa på sørsiden. Mange fine fiskeplasser oppover og også teltplasser. Sikkert endel folk langs bredden der i slutten av august mtp. at ørreten nok er begynt å sige oppover? Bærestien langs Nedre Røa starter lengst vest i Nedre Roasten (ikke ved utoset) og passerer Svarttjønna på sørsiden av denne. Mener den er klopplagt akkurat vest for Svarttjønna. Følger du den stien oppover mot Nedre Roasten finner du enkelt stien langs Roastensjøene på sørsida. Denne stien går også rett forbi Vassviktjønna. Fin teltplass innerst ved Vassviktjønna på østsiden ikke langt fra innoset, bekken fra Skogtjønna. Skal du vade Røa så bør du kanskje gjøre dette like nedenfor oppsynsbua i Grislehåen. Jeg gjorde det i 2013. Det går greit. Vil du ikke vade må du helt opp til Litlbuddhåen til brua der. Kanskje kan du få noen til å ro deg over Roasten? Fine teltplasser ved innoset til Øvre Roasten på sørsida. Flotte også ved Grislehåen. Det går sti også på nordsiden av Roastensjøene. Jeg anbefaler en camp ved Litlsjøen, kort fra Roastsundet, gjerne utpå det markerte neset der. Fiskestien på nordsiden av Nedre Røa har jeg aldri gått, men sikkert flott der også. Skitt fiske! Misunner deg turen! Vading av Røa i Grislehåen:

@pahatlem: genialt, selv om det er litt lite er det helt klart aktuelt. Aliexpress gav mersmak og jeg fant denne godsaken: http://goo.gl/gZpXz5 . Den røde utgaven er 20D silnylon (ifølge beskrivelsen) og jeg syns prisen er veldig fin. 1500 for ytter- og innertelt levert på døren inkludert mva. Hvis denne utgaven holder samme mål som det du har skrevet om er det ingen tvil om hva jeg bør gå for. @Ost: nydelig telt, jeg skal se nærmere på det. At vi er like lange gjør det straks mer interessant, jeg trodde faktisk det var i minste laget. @Vestlendingen: siden de andre alternativene tilfredsstiller kravene og ligger på ca. halv pris og derunder, sliter jeg med å rettferdiggjøre prisen. Teltet er sikkert top notch, kan ikke forvente annet av et selskap som har stordriftsfordeler og i tillegg kan ha såpass høye priser. Takk for gode tilbakemeldinger, det har hjulpet veldig. Avgjørelsen treffer ila. helgen, og hvis det blir kinatelt så kommer det en rapport.

Det er selvsagt mulig at smitten kom fra vannet. Årsaken til at jeg tror noe annet kan være grunnen til problemet, er at jeg, og svært mange med meg, har drukket fjellvann i årevis 20-30 år - uten problemer.

Ja Bjarne har generalisert det, men jeg kan ikke under noen omstendigheter greie å forstå denne denne sammenlikningen: Mener du det virkelig, likestiller du kjæledyr direkte med mennesker? Ustyrtelig morsomt å lese egentlig, spesielt mtp på tonen og innholdet i innleggene dine i denne tråden. Nå kan det være at du er ironisk, men om ikke så har du jo med denne kommentaren, uten å se det/forstå det, tildels bekreftet Bjarnes påstand. For det er vel ikke hundene som parrer seg for å gjøre seg avhengige av mennesker? Om det ble sluttet å drive hundeavl, ville du da ha hatt hunder å ta hånd om? Fiffig Tommel opp! Selv om jeg finner tråden meget morsom å lese pga kommentarene fra "dyrevennene", så må jeg bemerke at selv om jeg har vokst opp med hund gjennom hele barndommen helt til jeg flyttet hjemmefra, og har venner og familie som har hund, katt og andre dyreslag, så er jeg enig med Bjarnes utsagn om at det mer eller mindre kun er selvisk handling fra menneskenes side som er grunnen til dyrehold (LES: kjæledyr) Forskjellen mellom Bjarne og meg er vel at jeg ikke har de moralske fordommene mot det. Men at det er selvisk, ja uten noe tvil. Blir jo godt støttet av alle innleggene som i utgangspunktet skulle argumentere mot "Bjarnes påstand", men som heller faktisk argumenterer for påstanden. Kan også nevne at jeg bla spiser kjøtt, kjører bil, har brukt masse penger på turutstyr og annet moro og vurderte faktisk å prøvesmake hund sist jeg var i Sør-Korea.. (De har egne hundefjøs der hunder blir avlet kun for restaurantbransjen) Det ble dog aldri noe av. Og at stort sett alt jeg gjør er av selviske grunner av forskjellig grad. Slik jeg ser det ihvertfall.

Å kritisere folk for å velge å ha dyr, er ganske likt som å kritisere de for å ha barn også. Når det kommer til våre kjæledyr så er vi gjerne veldig emosjonelt involvert i våre partnere og også ekstra hårsåre for kritikk. Jeg har ingen problem med at folk ikke ønsker å ha dyr. Full forståelse for det. Ikke alle har evne/behov for å koble seg på et dyr heller. Men for oss som har er, så er dyr en enormt stor del av oss. Det er snakk om et samspill og partnerskap med en berikelse for begge parter. Så ja vi blir litt tussete når noen snakker ned om vårt dyrehold.

Nok en kjapp tur for å klippe i Fjelltrimkortet - denne gang til Vattind ovenfor (249 moh) Kolvereid. Skikkelig bygevær, men værgudene var greie, hadde 5-10 minutter med regnponcho på i begynnelsen, etterpå var det T-skjortevær og mye sol på meg helt til jeg var tilbake ved bilen - da startet slåregnet igjen På toppen av Vattind står denne dingsen, som jeg antar er et kunstverk av et eller annet slag: Fin tur!

For at du ikke skal være alene @Miamaria kan jeg nevne at jeg også har oppdatert min blogg Det er lenge siden siste innlegg nå. Usikker på om mine blogginnlegg publiseres automatisk på forumet... http://turmannen.blogspot.no/2016/08/med-telt-og-fisketang-i-aurefjella.html

Ja, denne tråden slo jo veldig an… Er jeg den eneste som ikke har ordningen med at blogginnleggene kommer automatisk inn på forumet, eller? Bloggen er nå oppdatert med del 2 av Vegaturen HER og del tre ligger HER i bloggen. Flott tur, Helgeland er helt fint område å padle i. Men de har den hersens havtåka, de også.

Bra rapport fra et fantastisk område! Gratulerer med fin fisk også! Flotte bilder og bra skrevet:)

Jeg ser at det er en del misforståelser ute og går om GPS. Nøyaktigheten på GPS er ikke veldig avhengig av været, men forholdene i ionosfæren påvirker signalene. Men fordi satellittene er i bevegelse hele tiden vil nøyaktigheten på ett gitt tidspunkt aldri være den samme som på ett annet gitt tidspunkt. GPS'ene tar i mot signalene fra alle satellitene den mottar, så har den en indre algoritme som velger ut hvilke satellitter den skal bruke til å beregne posisjonen basert på hvor gode vinkler det er til satellitten og kvaliteten på signalet fra satelitten, GPS-mottakeren prøver å bruke så mange satellitter som mulig, fordi jo flere satellitter, jo bedre nøyaktighet. De fleste GPS'er viser nøyaktigheten i displayet (man må sikkert bla litt rundt på de forskjellige skjermene før man finner det) men da får man en god pekepinn på hva man har med å gjøre. Dersom den oppgitt nøyaktigheten er svært forskjellig på to GPS'er plassert på samme sted på samme tid, er det noe galt. Som flere har vært inne på, det er ikke så rart at nøyaktigheten blir dårlig inne i Trollfjorden, såvidt jeg kan se er feilen på ca. 200 m, dette er faktisk ikke helt uvanlig på ett slikt sted. Men siden GPS'en er ny burde den klare seg bedre, jeg ville derfor hørt med forhandleren om man kunne få byttet GPS'en, eller eventuelt fått den på service, det er nemlig mye som tyder på at følsomheten på GPS'en ikke er helt slik den skal være. Dette kan også skyldes at GPS'en ikke var plassert høyt og fritt under den gjeldene turen, men under noe som demper signalene. Som flere har vært inne på, den beste måten er å sammenligne sporene fra 2 GPS'er som er med på samme tur, da skal sporene være ganske like.

@rayun, @whistler ---> Særlig med tanke på myggen på Hellevassbu hadde jeg nok foretrukket en konstruksjon med skikkelig myggnetting (og gjerne litt rom til å bevege seg i innafor myggnettingen).. Sånn i forhold til vind var det jo kjipt å måtte snu og gå nedover den ene dagen, men jeg er kanskje litt i overkant pessimist når jeg antyder at tarp på H-vidda er dodgy uansett årstid.. Så lenge en ikke befinner seg for langt unna turisthyttene burde det gå greit nok å tråkke seg gjennom natta dersom vinden gjør det umulig å sette opp ly. ... Jeg har et sovesystem for øyeblikket som veier ca. 1.5kg (tarp m/10plugger 940gr, bivvy-sekk 425gr, myggnett 131gr -- burde kanskje regne med gåstavene også, men jeg liker støtten de gir og kommer antakelig til å fortsette å bære dem uavhengig om jeg pakker i telt eller ikke -- regner ikke med sovepose og liggeunderlag) -- dersom jeg greier å finne et telt i ca. samme vektklasse (og til en billig penge) så kommer jeg nok til å bytte.

Helt korrekt, jeg er så konsekvent jeg bare klarer. Hilleberg telt har ikke jeg heller råd til å kjøpe. Jeg har som prosjektleder jobbet med kinesere og sett fra innsiden arroganse og korrupsjon så jeg er nok preget av det. Ikke har jeg råd til å kjøpe Breitling klokker heller, men Kina har en egen fabrikk som lager kopier. Fatter ikke at noen går rundt med Kina kopier og tror at det er noe å ha. Har litt samme holdningen til svart arbeid. Har en ikke råd til å betale det det koster, er det tre muligheter, låne penger, spare, eller la det være. Utviklingen av den svarte økonomien i landet vårt har ikke min støtte,

Flott film, kult å se at FFere finner hverandre på fjellet også

Mye av det vi kjøper av utstyr er laget i Kina, det gir ikke kinesiske selskaper rett til å kopiere dette og selge det under eget varemerke. Dette bør vi ikke kjøpe, da støtter vi kinesisk tjuveri av vestlige selskapers eiendom, som igjen går utover våre arbeidsplasser. Kineserne kopiere stort sett alt de ønsker å kopiere, opphavsrett og internasjonale avtaler bryr de seg ikke noe om. Kinesiske varemerker kjøper jeg ikke, jeg kjøper fra det selskapet som har utviklet produktet, selv om det er dyrere. Det er håp, stadig mer produksjon flyttes nå til andre land, også tilbake til opprinnelse landet. Litt ryggrad forventer jeg at folk har, vi kjøper ikke tjuvgods fra Kina.

Mener å huske at stien gikk rimelig greit over myra du nevner. Kan ikke huske noen problemer der. Jeg gikk den turen i 2012 i svært vått vær. Bærestien som padlerne følger langs Nedre Røa starter nordvest i Nedre Roasten. Fra ca. dette punktet finner du stien (tydelig sti) som går langs sørbredden av Roastensjøene. Du ser det greit. Ingenting å bekymre seg for selvom ikke stien er merket av noe slag. Langs Vassviktjønna, på østsiden, er det også en tydelig sti eller tråkk som foruten av fiskere nok også brukes av noen padlere som bærer ned fra Skogtjønna.

Takk for det @Bjarne H.S. og ja det er et veldig fint område. Nå er det sånn at jeg helst søker det gode liv på tur og det gjør vi vel alle. Og så kommer det an på hva hver enkelt av oss legger i begrepet. For egen del er det naturopplevelsen og roen. En god leirplass med fin utsikt er helt konge. Og blir det fisk i panna tar jeg det som bonus. Og min erfaring er at dette er riktig rekkefølge når det gjelder dette område. For å si det sånn, foruten et resultatløst døgn i Stabburselva for mange år siden er kiloprisen på Vikebekkfjell den høyeste jeg har betalt Men det er ikke tvil om at området har kvaliteter som for meg oppveier for lite lettlurt ørret.

Man skal heller ikke undervurdere tilfeldigheten. Det er lett å la seg lure av kognitive bias som forkludrer ens oppfatning av hvor farlig eller hvor ofte noe skjer. Hendelser som er kort tilbake i tid, og derfor lett tilgjengelig i hukommelsen, er lett å anta skjer oftere. Det samme gjelder sterke hendelser, hendelser med dramatisk utfall og lignende. I tillegg nevnes veldig sjelden tilfellene der det gikk bra. Kombinasjonen av dette, og at enkelte ting skjer tilfeldig, gjør at det er lett å anta at en bør være forsiktigere enn en burde. Når det gjelder tilfellet med personen som fikk en tarminfeksjon på tur så kan det være et antall potensielle smittekilder, eller det kan være at en mengde bakterier som normalt immunforsvaret ville tatt hånd om ikke ble tatt hånd om. Det potensielt største smittekilden en har på tur er ikke drikkevannet, som flere påpeker, men håndhygiene etter toalettbesøk. I tillegg er maten også en potensiell kilde. Mange typer bacon er f.eks. ikke tørrsaltet og holder slett ikke like lenge som ordentlig speket bacon. Egenfisket fisk er også en risikofaktor om en ikke spiser den straks, eller den ikke konserveres med salt eller kulde. Kort oppsummert: ikke legg for mye vekt på enkelthendelser.

Hadde tenkt å kjøpe dette selv, helt til jeg så at det var 26 dollar i fraktkostnader, da havner teltet på rett over 1000 kroner ferdig fortollet (hvis vi antar at det blir fortollet av Posten, og ikke DHL etc). Spørs om det ikke er verdt å betale 500 kroner mer for å få (5 års?) reklamasjonsrett med på kjøpet.

Flott rapport og flott film! Jeg må dit en gang jeg også!

Sendte en mail til Helsport og spurte om tarp. Fikk svsr at det kommer en ny serie tarps neste år. Kommer i forskjellige størrelser og noen i superlight. Den superlight på 400gr var vist 3x4m så vidt han husket. Han som svarte var på ferie og og svarte etter det han husket. Har 3x3 tarp i dag på 550-600gr. Fin alene men liten til to. Spennende å se hva priser på de nye tarpene blir.

Litt gammel tråd men kan opplyse om en liten variant av nordmarka classic som går halveis på langs og tvers. Vi tok starten på Mylla tirsdag klokken 17 i regn og vind, kano med 2 folk og hund og fulgte ruta som vanlig helt til sandungen, her padla vi vesle sandungen før vi trilla videre (5km) til Kringla(drikkevann) og Svarten og opp til vesleflåtan. Deretter storflåtan og avslutta turen på Damtjern. Gps sporet ga ca. 5 mil med litt frem og tilbake bæring. Avslutta torsdag klokka 12. Turen er nok grei med tidlig start og en overnatting om været er samarbeidsvillig. Vi hadde kraftig vind og bølger over kanoen på flere av vannene og fredag kveld/natt/formiddag lot seg ikke padle pga. Kraftig vind. Kjempefin tur og spesiellt fint rundt Skarvvatnet, Buvatn og Pershusvannet!

Kult, har vært der en tur i juli. Bra fiskevann i Snåsafjellet.

Kikk opp mot området som ligger ovenfor stedet hvor du vil hente vann. Hvis det bare er natur og ikke hus, hytter eller landbruk så er det bare å drikke. Litt ekstra bakterier fra naturen er bare bra for fordøyelsen. Jeg så nettopp et tv program om allergi og det viser seg at barn med forskjellige typer allergi mangler en del bakterietyper i tarmen som de skulle ha fått i seg da de var baby. Jo rener miljø de var vokst opp i jo større fare for allergi.

Det er vi helt enige om. Min samboer må ha pose med cirka 10 grader lavere komfort grense enn det jeg trenger for å ikke fryse, sommer som vinter

Jaja, jeg har allerede oppdatert bloggen min igjen. Ikke meningen å kuppe hele tråden, andre må gjerne slenge innom. Etter nokså kort tid i Sverige ble altså kursen satt mot Vega, og første del av Vega Rundt er nå kommet på plass i bloggen HER. Været var kjempemessig, og jeg hadde selskap også på første etappen her. Så langt, alt vel.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!