Vinnerliste

... Hei, godtfolk! Er det ikke snart på tide å legge denne tråden død? @Bjarne H.S. var litt stor i kjeften, folk beit hardt på, meninger ble utvekslet og det var forsåvidt, i alle fall tidvis, interessant. Jeg mener; Bjarne har presisert sin posisjon, mange er uenige. All verdens anekdoter og egne kjærlighetsforhold til firbente forandrer ikke på hovedpoenget til TS. Selv har jeg katt, og vil gjerne bruke fjellforum for å argumentere for hvilket fantastisk dyr dette er. Hunder er ålreite dyr. Mange mener de er mer enn det, andre er uenige. For all del, jeg er ikke moderator, ei heller innehar jeg noen som helst autoritet her på forumet, men jeg begynner å få en litt uggen følelse av denne tråden... bare sier det.

TURRAPPORT DEL TO - Joda, jeg både dro og kom velberget hjem igjen. Og sekken ble den lettere etter at jeg la ut min pakkeliste til offentlig vurdering? ikke et gram! Heller 1 kg tyngre, ikke fordi jeg tok med mer, men fordi ting ble flyttet fra lommene og over i sekken. På en måte er det kanskje ikke så lurt å legge ut sine pakkelister, særlig ikke for en som meg, som begynte med skrevne pakkelister så langt tilbake som 1979. Og når jeg i tillegg har stor tro på egne vurderinger er jeg ikke lett å hjelpe. Noen av innspillene valgte jeg å følge, men oppdaget raskt en "nakenhetsfølelse". Det var noe som manglet, det var noe som ikke var der det alltid har vært. Særingen! Men "børa" hadde blitt lett å bære om jeg skulle ha fulgt rådene fra Andreas Eriksen og videreutviklet dem. Er glad for at han innledet sitt bidrag med ordene: "har sett kjapt over listen" ja, det var jammen godt at han gjorde det kjapt. Hadde han brukt lengre tid ser jeg meg selv som: "En halvnaken fyr med lendeklede titte frem under en heller med alt sitt pikk og pakk i en plastpose fra Rema 1000". ---------------------- Men hva skjedde mellom "jeg dro, og kom velberget hjem igjen" "En kork til besvær - Kystbrød og Fjellsild". Det hele kunne vært over før det begynte. Da jeg endelig var ferdig med å pakke var det egentlig for sent å dra. Derfor dro jeg. Men siden alle skikkelige mennesker lå stille i sine senger da jeg tok av fra Atrå og kjørte oppover mot Kalhovd og Mår, bestemte også jeg meg for å være litt skikkelig; så jeg stoppet på en liten grønn slette, satte opp teltet, fyrte opp blikkboksovnen, spiste, og siden poden alltid fryser på beina varmet jeg vann, fylte dette på min kombinerte drikke og varmeflaske og inntok horisontalen. Tre timer senere - kl 0413 Våknet av en behagelig varme, men siden den ikke var tørr for jeg raskt opp, i den grad det er mulig å gjøre noe raskt i et Hilleberg Aktotelt,og fisket frem varmeflaska. Den var tom! Men det var ikke nedre del av soveposen, og jeg så for meg: Våt sovepose, ingen tur. Heldigvis hadde Kristen Gislefoss merkelig nok rett: Solen stod opp som han hadde befalt. Og etter noen timer var posen rimelig tørr, og jeg kunne fortsette. Men korken fikk en grufull død, troløs og defekt som den var. ------------------ Turen opp - en festreise - og nedtur. Landskap og vegetasjon endret seg raskt etter hvert som jeg avanserte. Måtte stoppe opp et par steder og fotografere. Med tårer i øynene en Volvo felt. Gode minner, og imponert over brobygging på gamlemetoden. Jeg passerte "Villmarkens utpost med sine kunder, Kalhovd", fotograferte veiens siste bjørk . men turen fikk en nedtur, og entusiasmen fikk en alvorlig knekk da jeg stoppet ved TAVLEN MED KONVOLUTTENE. At det kostet kr 50 pr døgn å parkere var for så vidt greit, men å betale kr 600 for fiskekortet synes også jeg er et regelrett ran. På den andre siden, en 500 lapp, 4 hundringser og noen 50 lapper lettet også børa en smule. Og så kunne festreisen virkelig begynne. Lizz fikk på kløva, et par sterke karer ilte til og hjalp meg på med sekken og sa endelig-------. En halv time senere, godt lent inntil kote 1320 tok jeg frem brødet: "Kystbrød". "Det mest holdbare" sa den vakre hos bakeren, Og jeg var myk som smør og kjøpte. Dette var for øvrig siste gang smøret var mykt på denne turen, hvor gradestokken så vidt tangerte 5 grader streken. Men der satt jeg da og spiste Kystbrød i 1320 meters høyde. Og som om ikke det var nok. Da jeg en uke senere returnerte heimen serverte min fru hustruen meg deilig Fjellsild til lunch. For ett navn: Det ble fjellsild fordi det på toppen ligger 50 tyttebær. Men som Kystbrød smakte 1300 meter over havet smakte det godt med Fjellsild noen titalls meter over havet på Nøtterøy. Siden det ikke var noen til å hjelpe meg med sekken, Lizz så en annen vei måtte jeg klare meg selv og snart kunne jeg skimte målet. Selve vannet var bare som en liten blå flekk. Men monsterdyret, Holkens vokter, snøbreen lå på samme sted som i august i fjor. Derfor var det bare å stue GPS, kart og kompass vekk og holde rett kurs. Og etter et par timer var jeg klar for den første utfordringen: Krysse bekken over eller i vannet. Og i år klarte jeg det, i motsetning til i fjor da det kostet meg et par briller og en brukket stangtopp - og jeg som hadde dusjet for jeg dro, Deretter bar det bortover stien, tok en rask avstikker og ringte kona og fikk høre hvor stor og flink jeg var, passerte dyregravene og gikk endelig var jeg på leirplassen! Stor åpen slette, med vannet 10 meter unna og den pludrende bekken rett ved, innoset. Kan man ønske seg mer! Jo, en ting, et rimelig mykt underlag. I mangel av et trllebord måtte regntrekket duge og etter 4 lass myrdotter var det vare å spre de ut og få opp Aktoen og ikke minst baldakinen, med sine røde og grønne barduner, og med sine røde og grønne teltplugger. Rødt på venstre og grønt på høyre, eller babord og styrbord som vi sier i skjærgården. Er det noe rart at jeg sier at det blir en psykiater kamp om hjernen min engang. Men tvangstankene til tross, jeg ser på dem som yrkesskade fra Forsvaret, med sine strikte prinsipper og tellekanter ennå en gang kom blikkboksovnen på plass, på samme steinen som sist, og gangen før der også. Så bar det til skogs på vedhogst, og snart kom jeg tilbake med nok einerkvister. Men til tross for at fisken vaket muntert varslet kroppen: "Timeout". Og i den naive tro på Yr.no gikk jeg til sengs. Og Yr.no holdt faktisk ord meste morgen. Kl 0700 dukket solen opp over åskammen i øst, men "dett var dett". Det var omtrent det siste jeg så av den. Og den milde brisen - en slo følge, og ble erstattet av sportsfiskerens favoritt vind: NV! - og regn! Mye NV og mye regn!, Likevel, jeg hadde kontakt med fisk. På en sluk haket en kilosfisk, minst. Den var på helt sikkert (det også) i 4 sekunder. Deretter et tilslag på en mareflonymfe, også det sikkert en kilosfisk, inntil jeg endelig kunne dra opp den største av dem alle. Fiskevekta stanset på 253 - gram. Leirlivet i øs pus byr på mange utfordringer, en av dem å holde utstyret tørt. Tørt og tørt, fru Blom. Jeg har en post i pakkelisten min som heter: "Alltid tørt". I ettertid kommer den til å hete: Alltid fuktig" Og mens jeg er inne på utstyr. Det var godt å kle på seg en del av det igjen. Selv om jeg i utgangspunktet er enig med Whistler om overfylte lommer, jeg følte meg ikke velkledd for SPOTen var på plass i høyre sidelomme og igjen var i veien når jeg slanget meg under baldakinen. Hver sin lyst. --------------- Siden jeg har med nok mat for en overvintring og dermed ikke behøvde å fiske for å overleve, bestemte jeg meg for å se nærmere på dyregravene. Tidligere hadde jeg bare konstanterte at de var der de var. Nå begynte militærtakter å vibrere, derfor måtte jeg finne ut hvorfor de lå akkurat der de lå. De var litt av noen strateger disse vår forfedre. For dyregravene alene gav nok ikke kjøtt nok. Nei, dyregravene var nok mer enn et middel, for å skape enda mer uro enn det var i flokken, få den til å stanse opp, for rett ovenfor kunne jegerne ligge i skjul og felle dyr med piler og spyd. --------------------------- Og slik gikk tiden, hva jeg egentlig gjorde kan jeg ikke helt forklare uten det ene: Å være på fjellet er egentlig nok. Jeg hadde med bok,men rørte den ikke Men alt har en ende, og fredag morgen bestemte jeg meg for å dra hjem. Alt var egentlig pakket og klart da "vindbestyreren" bestemte: "I dag vil en god meny være sydøstlig kuling og ditto regn". Mao, det fristet lite med 4 timer i motvind. Dette hadde jeg fått mer enn nok av på Andøya. Derfor søkte jeg nødhavn i teltet og ventet på at bølgene skulle legge seg, hvilket de gjør i fralandsvind. Og fralandsvinden, nordvesten kom, litt lovlig sent, så da var det bare å pakke sammen og begi seg i vei. Ankom Synken kl 0130, og heimen, etter diverse stopp kl 0630. MEN underveis, under en rast, bak en stein, og med nordvestens og regnet som bakgrunnsmusikk kvernet Whistlers ord i hodet: "Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. Det var da bak denne steinen jeg tok min første selfie, og som nå har blitt profilbildet mitt

Du har rett til din mening og ingen er, har eller kommer til å være uenig i at drittsekker og andre rasshøl som uetisk avler, smugler, mishandler eller på andre måter ikke respekterer hunden burde gjelles i all offentlighet, men problemet med denne tråden du startet, Bjarne, er måten du ordla deg før du dro på fisketur (eller hvor du har vært); Det høres ut som om du hater alle som tar med hund på tur i skog og mark. Punktum. Finale. That's it. Håper du selv ser det og ikke bare skriver "Ser jeg har satt sinnene i kok hos noen. Jeg ordla meg nok litt hardt og krasst i noens øyne her og satte det nok litt på spissen." for å redde ansikt og avvæpne situasjonen litt. Se på reaksjonen du fremprovoserte og tenk deg litt om neste gang. Hadde du f eks kalt tråden "Moral og etikk ifbm hundehold og oppdrett" fremfor "Spin off fra: Hvor har du vært på tur i dag? Hvorfor hund på tur" (Started by Bjarne H.S., July 24) - hadde du nok ikke blitt møtt med bjeffing og fråde.

Kjæledyr er helsebringende. Både fysisk og mentalt. Forutsatt at man er en seriøs dyreeier som ønsker det beste for det dyret man har påtatt seg å ha ansvaret for. De "selviske" er de drittsekkene som utnytter folks behov for kjæledyr til å skaffe seg økonomisk vinning gjennom useriøs avl, smugling av dyr fra utlandet uten nødvendige papirer og helseattester. Folk som ønsker økonomisk vinning på bekostning av dyrenes ve og vel, og som driter i risikoen for å føre farlige sykdommer til landet. Og ikke minst, folk som kaster dyret på dør så snart det nærmer seg ferietid. Eller kaster det ut fra en bil i fart på motorveien. Eller produserer kattunger an mass fordi de ikke steriliserer kattene sine, slik at en stor horde hjemløse katter går en bitter skjebne i møte når en kald vinter kommer. Jeg har vært enslig hele livet. Har i dag passert 60 år, og kan ikke tenke meg et liv uten hund. Så får du kalle det hva du vil, min kjære Bjarne H.S.

Minner litt om juleøltestene i dagspressen. "God syre, julete, folkelig øl. En klar vinner!"

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Les tur rapporten her:) Her er en liten smakebit av turen i form av noen få bilder: Les tidligere turer fra det samme området her!

Hehe, poenget mitt var at om man skal på vinterjakt bør man etter min mening ikke velge halvauto. Kondensproblemer og ising forekommer også her på fastlandet.. Grunnen til at Forsvaret og Sysselmannen anbefaler at disse ikke brukes, er mindre funksjonssikkerhet.

Hei Bjarne og takk det, din gode turblogg fra området var med oss hele turen;)

Jeg er ikke nødvendigvis enig at det er trolling. Han har en mening, og fremlegger sitt syn, står for det, og utdyper det. Så får man jo diskutere innholdet, enten man er enig eller ikke. Jeg er uenig i noe av det han skriver, fordi jeg synes det blir for generelt og forenklet. Hundehold er i mine øyne ikke noe mer egoistisk enn sportsfiske/catch & release, snarere tvert om. Når det gjelder det han skriver om uetisk dyrehold er det ingen grunn til uenighet. Men, det blir et noe merkelig utgangspunkt å sidestille brukshund og veskehund. Det virker også noe merkelig å ikke kunne se for seg at det å dele en turopplevelse med en hund (slik jeg har gjort hundrevis av ganger) ikke bare er noe som gleder meg, men i like stor grad hunden. Det er en gjensidighet, glede og fellesskap som deles av begge parter her som jeg synes det hoppes litt lett over.

https://www.facebook.com/groups/raforing.preynorge/ anbefaler deg å sjekke ut der, kan du få mye tips og råd til råforing

Dom som syr kläderna till Stormberg får ungefär lika mycket betalt som dom som syr till dyra märken, dvs nästan ingenting. Därför känns det extra dumt att betala 10 ggr mer för en produkt när jag vet att dom som tillverkat sakerna lik förbannat knappt får betalt alls. Jag försöker därför, om det går, att köpa produkter som produceras lokalt, eller av aktörer som faktiskt ser till att fabrikanterna håller en vettig standard på arbetsvillkår och löner.

Bikkja mi er ikke et kjæledyr. En hamster er et kjæledyr, bikkja mi er en brukshund. Jeg støtter NOAH i det meste, og boikotter derfor forbruksprodusert kjøtt, kylling, pels etc. Engasjement for dyrs rettigheter og velferd er prisverdig, men det bør rettes mot det er som kritikkverdig. Og det er ikke hundehold, men feks industrialisert kjøttproduksjon. Eller pelsdyroppdrett.

Nåja. Til en viss grad er det vi som har valgt å ha kjæledyr, men enkelte dyr har også engang i tiden valgt å følge oss. Rotter og katter blant annet. Rotter har fulgt oss i all tid, og katter fulgte etter de igjen. Dette på grunn av tilgang til mat. Rotter er forresten herlige kjæledyr som virkelig trives sammen med mennesker. Hunder har jo vi selv "konstruert" til en viss grad, og vi må derfor også ta vårt ansvar for at disse lever et fullverdig liv. Jeg personlig er veldig opptatt av at en hund skal ha en jobb. Det er derfor vi har hatt de i våre liv i all tid. De har vært våre våpen og medhjelpere og det bør de også forbli. Så lenge man vet hva en hund er, og hva det kreves, så vil en hund ha det beste livet det kan få. Ingen av disse dyrene kan settes fri og forvente at de vil få et bedre liv nå uten oss. Tvert imot. Samtidig er også dyr en så stor del av vår historie og også en grunn for at vi er her som vi er nå. De har skaffet oss mat, vunnet kriger for oss, hjulpet oss til å utforske verden og vært våre støttespillere hele veien. Vi skylder de å ta godt vare på de. Men man bør vite hva man gjør før man anskaffer seg et dyr. Noe de fleste gjør heldigvis. Dyr er en berikelse for oss og et dyr som blir tatt godt vare på, lever et fullverdig liv. Personlig har jeg alltid hatt dyr. Alt fra hester til rotter og fugler med mer. Og jeg har alltid påsett at de skal leve et liv der de får utnyttet sine egenskaper og få gjøre ting som er naturlig for de. Nå har jeg ingen dyr men låner/passer andres så ofte jeg kan. Det er godt for sjela og se at et dyr er lykkelig og tilfreds.

Ser jeg har satt sinnene i kok hos noen. Jeg ordla meg nok litt hardt og krasst i noens øyne her og satte det nok litt på spissen. Beklager akkurat det og det var heller ikke myntet mot noen spesielle debattanter i tråden her. MEN jeg står inne for og mener at kjæledyrhold og det meste av hundeholdet i Norge er noe vi KAN gjøre fordi vi er der vi er, vi er rike og har tid og rom til nettopp å HA kjæledyr. Det er VI som har valgt å skaffe oss kjæledyr og lar de leve og være slik vi vil og ønsker de skal, ikke dyrene selv. For mange av disse dyrene er dette ikke bra og vi hører ofte om stor lidelse. Det er trist og gjør vondt å se, høre og lese om. For ikke å snakke om et stort, svart kjæledyrmarked som kun eksisterer fordi så mange av oss vil ha kjæledyr, eller den og den hunderasen. En "bruk-og-kast-mentalitet" av kjæledyr. For selger er pengene viktigst og ikke dyreholdet. Av dette er det meste av kjæledyrholdet i Norge ren egoisme. Et bedre ord er kanskje "selvisk". Vi har dyrene fordi vi selv vil og kan. Det er selvsagt mye annet vi gjør og driver med som kan karakterisere oss som egoister og selviske, men jeg synes det er mest trist når dette går utover uskyldige dyr som overlates i vår varetekt og forgodtbefinnende. Jeg er svært glad i dyr og har opp gjennom årene hatt flere. I dag ønsker jeg ikke å holde kjæledyr da jeg rett og slett ikke har samvittighet til nettopp det. Det er utrolig mange, flinke og dyktige folk som har kjæledyr og hunder. Dyrene hos dem lider nok ikke noen nød og har det bra, men dyrene har ikke valgt det selv og det er derfor jeg kaller det "egoistisk" eller i dette innlegget også "selvisk". Altså valget man gjør ved å skaffe seg et kjæledyr er selvisk. Igjen, så skjønner jeg at noen har følt seg støtt eller provosert av det jeg har kommet med her i tråden, det beklager jeg, men dette er altså MIN mening om det å holde kjæledyr og ikke noe personlig mot noen her på FF. Du får like det eller ikke. Fortsatt god sommer og vær snill med dyrene!

Her var det god romfølelse, ja. Helt rett og fint Takk igjen for tips. Da er det bare å dra på tur....

To av sommerens favoritter, mangler bare sistemann - Knotten

Lager denne tråden i et forsøk på og samle alt i en tråd? Hvem følger du med på YouTube som lager friluftslivs basert innhold? Selv følger alt for mange på youtube og bruker snart ikke canal digital boksen Backpacking adventures. Joe Robinet, var med på alone. Alt fra dagsturer til 10 dagers turer.

Lofoten - Moskenes og Flakstad Skriver ingen turrapport denne gangen, men lager heller bare en bilderrapport med et lita knippe bilder fra en uke i et av norges aller fineste steder. Dette er en plass man absolutt bare må besøke en gang i livet, jeg returnerer neste år bare lenger inn mot Svolvær området. Denne gangen var det Moskenes og Flakstad kommune som fikk besøk av oss, med base på Sakrisøy rett ved Reine. Reine, Lofotens fineste fiskevær Fornøyd ung herremann på vei inn i tåkehavet sammen med de andre Dagens topptur destinasjon Vakre Kvalvika, populær teltplass Opp lia mot skyene, retning Ryten Man blir liten blant høye bratte fjell Det er alltid en spesiell stemning å ha et hav av skyer under seg oppi fjellet Meg selv og Trude på Ryten 543 moh Fornøyde smågutter med erobring av fjellet Meg selv og fjellet Å i Lofoten, sjarmerende drømmeplass Bunesstranda Guttene leker under Helvetestinden 602 moh Bølger inn fra yttersiden av Lofoten med Stamprevtinden i bakgrunn Opp den strakaste veg Tøy og bøy med Storskiva i bakgrunn Obligatorisk bilde fra toppen av Reinebringen

Kan anbefale Osprey Atmos 65AG Osprey Atmos AG 65ltr i str M har jeg gått med i 3 dager og er imponert over stabiliteten og luftingen i denne. Sekken har vært lastet med ca 15kg. Jeg har lang rygg og er 170cm/74kg, relativt atletisk bygd grunnet konkurrerende styrkeløfter. Jeg sliter med kun 1 ting og det er at magebeltet er rett og slett for vidt for meg. Strammer helt inn og kunne gjerne strammet litt til, men det går ikke. Hoftebeltet hviler oppå hoftekammen og gnager ikke. Magebeltet er veldig stivt og du må bruke en god del krefter for å få det på plass (bøye det ut) så det merkes faktisk når kroppen er sliten. En annen ulempe når man må stramme magebeltet maksimalt inn som jeg, så blir det fryktelig trangt i de små lommene på hoftebeltet. En smule irriterende når kropp og armer har det vondt fordi marsjtempoet er høyt. Da er iallefall mitt hode innrettet på en slik måte at alle unødvendige bevegelser og tilpasninger som krever muskelkraft foruten å holde god fremdrift blir irriterende. Av den grunn havner gel, sjokolade og energibarer i lårlommene på buksa fremfor i hoftebeltlommene som for min del ikke blir brukende til noe for ting man gjerne skulle ha enkel og rask tilgang til. Har forresten min leatherman surge i den hoftebeltlommen. Sjelden jeg trenger den under marsj Sekken ligger veldig godt inn mot ryggen og jeg føler nesten at den ikke er der fordi den er så god å bære. Luftingen i ryggen er pga det stramme oppsettet meget godt. Har tidligere brukt Norrøna Recon Pack, Berghaus Atlas 2, de kan ikke måle seg med bærekomfort og lufting. Men nå har jeg heller aldri bært mindre enn 23kg i de to sistnevnte sekkene heller så muligens det preger inntrykket noe. Det medfølgende regntrekket tar mye plass, så pakk nå heller i vanntette poser og bruk topplokkrommet til noe mer fornuftig. Også meget fornøyd med bunnlommen. Der stapper jeg inn følgende: Hilleberg Akto, Frisport tarp 2,9x2,9, Exped Synmat 7MW UL samt soveposen Mammut Sphere Spring UL. Trykker også inn teltpluggposen der. Alt annet av de 15 kg får plass i øvrig deler av sekk. Det er enda mer enn god nok plass i sekken, så jeg er ikke i tvil om at Atmos AG65 faktisk rommer 65 liter og vel så det i praksis. Det er en vannposelomme inn motryggen og her har jeg lagt inn en 3ltr camelbackpose (bare selve vannbeholderen) med isolert slange.

Odin 10 mnd - Alaskan Husky

Jeg leser med undring denne tråden. Den starter med at han lurer på hvorfor noen låner en hund for å dra på tur. Jeg lurer på hvorfor noen kan lure på det. Som @martin.m over meg skriver, det er gjensidighet, glede og fellesskap som deles av begge parter, se bare på den fine filmen til @Tor Reidar Nag http://www.fjellforum.no/forums/topic/40613-norge-på-tvers-gjennom-børgefjell-4k/ Her ser du virkelig en hund som trives og koser seg på tur, dette vil jeg tro at selv @Bjarne H.S. ser. Ja, vi velger å ha en hund fordi vi KAN ha og ikke av nødvendighet, skal jeg dra dette lengre så spiser vi kjøtt fordi vi KAN og ikke MÅ. Spiser du kjøtt forresten? Støtter du denne fantastisk dårlige industrien, der hvor dyrene lider ganske mye, antakelig mye mer i omfang enn den gjengse hund her i norge. Nå er dette å strekke det langt men jeg tror de flestehundeiere i norge vil det beste for hunden/kjæledyrene sine, du nevner en bruk og kast mentalitet av dyr i norge? Utdyp gjerne denne! Det er ikke alltid at det er pengene som er viktig for selger/oppdretter heller, mange følger opp eiere i etterkant for å se at hunden trives og har det bra. Dama mi har en Rottweiler på litt over 2 år, der er det fortsatt kontakt mellom oppdretter og dama mi hvor de fortsatt følger med på utviklingen av bikkja. Såklart de har økonomisk hensikt i det men ta en runde på litt seriøse oppdrettere og du vil se at det er en forskjell på disse og noen som selger gullfisk og kampfisk på den lokale dyresjappa. Igjen, jeg har vokst opp med hunder, hatt noen selv og nå er jeg på utkikk etter ny hund da dama flytter et stykke unna og bosituasjonen endrer seg. Det er kanskje selvisk men jeg vet med meg selv at jeg kommer til å gi den hunden mye bra opplevelser, både i form av korte og lange turer, sosialisering med andre hunder i hverdagen, mye kjærlighet men en ting: Jeg kommer aldri til å skaffe meg en hund, nærmest som en TING, for selskapets skyld? Det er vel så mye som å gi den gode opplevelser som at jeg skal ha det! Skal avslutte med en liten historie. Tok T-banen i Oslo med 2 golden retrievere for noen år siden, billett til meg og disse ble handlet inn. Etter å kjørt et stykke med banen er det kontroll, jeg begynner å finne fram min billett, dette var jo greit. Så mens jeg skal til å lete fram billettene til bikkjene, så går bare kontrolløren videre til neste man og signaliserer at dette er greit, før jeg har fått opp billettene til bikkjene, da var det et stykk person( altså meg) som ropte: hei hei hei, vi har da med flere individer her som også skal sjekkes! For meg så er hunder noe mer enn en ting, mer enn bare et selskapsdyr, det er et familiemedlem det også, sånn tror jeg mange andre med hund føler det også.

Tråden har et helt legitimt spørsmål og spør oppriktig om det som virker til å ha vært kriteriene til DNT faktisk er det samme som vi her inne vektlegger. Det er veldig meningsfylt. Dersom det skulle vise seg at mange andre, seriøse, kunnskapsfulle, erfarne fjellfolk og teltbrukere er helt uenige så kan det stilles spørsmålstegn til testen. Apropos synsing som du snakker så ned om. En test i seg selv er synsing. Det at du kaller den seriøs og gjennomarbeidet er også synsing, og så så vidt jeg kan se har ikke du heller kommet med noe mer bakgrunnskunnskap rundt denne testen?

Jeg må vel bare si meg uenig i det meste du sier egentlig. Kanskje spesielt i at norskproduserte telt er så mye bedre enn andre (f.eks. amerikanske) til vårt klima. De superlette teltene til Helsport er mer skjøre enn veldig mange andre hva gjelder teltduk og vind-stabilitet. Du har så klart rett i at godt salg ikke nødvendigvis betyr at det er bra, men det er nok en bedre indikasjon enn mye annet. På tross av erfaring velger folk alltid delvis irrasjonelt basert på følelser. Erfaring fører noe positiv med seg i form av at man tar bedre avgjørelser, men man bli også mer "hjemmekjær" i form av merketilhørighet og legger seg opp bruksmønster man ikke ønsker å endre på og kan derfor "gå glipp av" nye innovasjoner da man blir fastkjørt. (forskning fra atferdsøkonomi tilgjengelig for spesielt interesserte). Jeg tror for øvrig også du overdriver klimaforskjellene ganske kraftig. Vi snakker jo ikke om telt lagd for festival på ei strand på Kreta, men f.eks. telt som er lagd for ganske så like forhold i Amerika og fastlandseuropa. De kanskje mest innoverende teltprodusentene for tida er små "cottage industry" teltprodusentene som mange stammer fra tidligere amerikanske thru-hikers som har testet teltene sine i alt fra tropisk ørkenklima, via vått vestlandsvær til snøstormer. Disse er designet, produsert, sydd og solgt fra ett og samme sted og ofte er mange av de ansatte friluftsmennesker de også. Noe litt annet enn de øst-europeiske masseproduserte "norske" teltprodusentene. At vi har noe lengre erfaring med telt, på godt og vondt, ser jeg ingen støttende kilder på? Et kg til eller fra er muligens ikke det aller viktigste kriteriet, men blant en samling gode telt med noenlunde ålreite spesifikasjoner vil vekt være veldig viktig. En kg er veldig mye til eller fra i valg av telt. Spesielt til en person; og i det siste også til 2-3 personer også da man nå for tida får gode 3-personstelt til under 2kg.

Takk for tips, skal helt klart se på det ja!

I Lågen er det 3 lengere strekk med lite bæring. Det øverste er fra utløpet av Djupdat kraftverk like nord for grensa mellom Flesberg og Rollag og ned til brua i Svene. Om du tar med to korte bæringer i Grettefoss og Hvamsfoss, så kommer du til Pikerfoss. Det neste er fra brua i Hostvedt litt nedstrøms Kongsberg og til Hvittingfoss. Det nederste er fra Steinsholt til Larvik. Da må du bære Holmsfoss i Kvelde og stryket under E-18 brua. Begge er korte og greie bæringer. Det er padlebeskrivelse for hele Lågen på nettsidene til Kongsberg og Omegn Turistforening https://kongsberg.dnt.no/helgeturer-kano.

vom og hundemat er jo en type råforing da mine får det som basis nå, var litt mere vrient å få tak i slaktere etter at jeg flytta

Nå skal det sies at det ikke er Bjarne som har opprettet tråden eller laget tittel. Det har jeg gjort. Dette fordi det nettopp var spin off fra Hvor har du vært på tur i dag. Det ønskes ikke lange sidespor i turtråden så derfor pleier vi å skille disse sidesporene ut fra hovedtråden. Dette gjøres også i andre tråder med et dedikert tema.

Kødder du?! Mener bestemt vi lærte på skolen at det bare var her på berget det var vær. Det samme lærer jo de som blir metrologer for det er alltid det samme været i Elverum som i Halden. Du vet "Østafjells". Jeg håpet det var en ny test og ikke den fra i våres som har blitt diskutert her tidligere. Den er litt dvassen denne testen. Litt for uklare grenser og kriterier. Men det er mest irriterende at det hele tiden står "en" og ikke "ett" underlag: "Plass til 1 bredt og 1 middels underlag".....

Rolig filming, flotte bilder. Et tips er å ikke ha musikk, den blir bare forstyrrende når resten er så bra. Dere er bra utstyrt med flott og lett utstyr, hva hadde dere som startvekt på sekkene uten fotoutstyr ?

Om man går i fjellet for å trene og å sette tidsrekorder, så går det fint. Men jeg velger å gå i fjellet for naturens del. Ergo hadde jeg aldri gått begge på en dag. Og selv om man er godt trent, så vil terrenget kreve en del om man er uvant med å gå i steinrøysa.

Vannet koker vel på samme temp på samme sted og i samme kjele hver gang, så vet ikke om det vil hjelpe deg så mye. Kanskje du kan se hvor lenge de blåser på full pinne med 1dl drivstoff på tanken. Ikke sikkert det hjelper, men det er sikket noen her som er flinke i matte som da kan fortelle hvilken brenner som utnytter drivstoffet best.

En klar fordel med O/U er at man har løpsvelger. Dvs. ut i fra situasjonen kan man velge om man skal skyte med f.eks cylinder eller trangboring. Hva skal trådstarter jakte ? Jeg henger meg på alle de som sier at man må prøve forskjellige typer for å finne den som PASSER. For min egen del kjøpte jeg en en gang i tiden en hagle som ble valg ut i samråd med en meget dyktig ansatt/eier av en våpen forretning. Det tok han 1 min å konkludere at den haglen jeg har var den som passet meg best. Jeg måtte kaste opp haglen og sikte på øyet hans, slik at han kunne se hvordan vi ( jeg og haglen) samarbeidet for å treffe målet. Et annet alternativ er å bruke Bore sight for å se om du treffer det du sikter på når du kaster opp.

Det betyr vel At ca 25% av effekten fra Soto'n - med den eksakte kjelen og vindskjermen - bare forsvinner opp i lufta, så den trenger kanskje ikke stå på full fres. At Soto'en, på full fres, bruker en del mer drivstoff enn Optimus'n. Mengde energi er vel fortsatt overførbart til effekt.

Dette var virkelig flott filmet og redigert!

Takk for en flott film! Det er et fantastisk område dere har vært i:)

Flott å se denne videoen. Du avslutta den med et håp om at den kan være til inspirasjon, det kan den.

Nå har jeg ikke studert testen, men forskjellige mennesker har vel forskjellige referanser når det gjelder hva og hvordan de liker et telt. Se bare på de store forskjellene som kommer frem hvis noen stiller spørsmål om telt her på dette forumet. Men når en test legges ut offentlig av en organisasjon med en så stor tyngde som DNT så burde kanskje kriteriene for testen vært litt klarere og de resultatene de presenterer litt bedre begrunnet i noen tilfeller. Jeg får finlese testen litt senere når jeg får tid.

Fin film:)

For meg blir det litt overkill å dra på med politi helikopteret fordi en har rotet seg bort i marka. Politihelikopteret har mange andre oppdrag og et trangt budsjett. Hvis det er normalt friske folk og været ikke er altfor dårlig kan de jo sette seg under granleggen og vente på dagslyset. Han var ikke skadet, han kunne ringe og si han hadde rota seg bort. Det er nå så mange både turister og våre egne som trenger hjelp at jeg tror vi må gjøre minst to ting. Det må gis detaljert informasjon om hva som trengs av erfaring, utstyr og fysisk form og også beskjed om at hvis de ikke følger de retningslinjer som er gitt, har utvist aktsomhet og kommet opp i en situasjon og trenger hjelp, vil de måtte betale for redningsoperasjonen.

For et fjols! Alle "kulturer" har sine koder, og hun har åpenbart ikke skjønt bæret. På samme måten som jeg ikke skjønner noe av det som foregår i Bogstadveien. Jeg snur meg heller etter damer i turklær fremfor de med høye hæler, bikkje i veska og digre Gucci-briller.

Enig med deg @Gittiamo, jeg synes folk ser generelt bedre ut i friluftstøy! Selv mener jeg at mine lår og rumpe ser ut som de har vært på langtur mer enn en gang i Keb buksa mi Og man MÅ jo ikke kjøpe alt tipp topp av dyreste merke fordi man skal på EN tur. Begynne litt enkelt og oppgrader etter hvert

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Mektige fjell Etter mange timer i bil var kvelden kommet og jeg var endelig kommet frem til Fjellsætra og Nysætervatnet hvor jeg og familien min eier en hytte. Denne plassen er et fint utgangspunkt for mange turer, særlig toppturer. Utsikt fra Roaldshornet, der en ser Storfjorden Neste dag dro jeg fra Fjellsætra og over til Standa og tok gondolen nesten til topps på Roaldshorn. Jeg gikk siste biten som var ca. 200 høydemeter opp til toppen. Været var bra og utsikten var ubeskrivelig. Toppen av Roaldshornet Toppen på Roaldshorn rager på 1230 moh, man kan se ned til Stranda, Storfjorden, inn i Jotunheimen og ut mot havet. Toppen er fin å bestige både sommer og vinterstid. Planen var nemlig å gå fra Roaldshorn og tilbake til hytta på Fjellsætra. Turen er fantastisk å gå i fint vær og ikke for lang (i luftlinje er det en mil). En mil i luftlinje høres kanskje langt ut, men det er noe helt annet å gå med dagstursekk enn blytung fjellsekk! På vei mot Myrdalsfjellet Forholdene var fantastiske, helt stille og strålende sol. Den første delen av turen gikk på eggen fra Roaldshorn og til Kleivdalsfjell. Her gikk jeg over flere hvite snøflekker. Etter et lite stopp gikk turen videre fra Kleivdalsfjell til Myrdalsfjellet. På denne etappen var det litt mer gress, myrer og små vann, og selvfølgelig en fantastisk utsikt. Kleivdalsvatnet nærmest og Nysætervatnet nederst Fra Myrdalsfjellet og ned til Nysætervatnet er det mellom 500 og 600 meter nedstigning, noe som jeg kan love deg at du vil kjenne godt. Mektige fjell På veien ned traff jeg på mange sauer og kuer som var på beite. Vel nede ved vannet kjente jeg lukten fra en nydelig middag som viste vei tilbake til hytta. Etter en nydelig middag tok jeg et par kast i Nysætervannet, det viste seg at vannet inneholdt store mengder med knøttsmå ørret. Her må det kultiveres! Dagen etter tok jeg med stangen opptil Kleivdalsvatnet, jeg var spent på hva og om det var fisk der i det hele tatt. Jeg har hørt at det skal være det, men jeg har aldri fisket der selv. Da jeg kom opp til kulpene før vannet bestemte jeg meg for å ta noen kast. Jeg så små vak og små fisk svømme rundt i kulpen jeg sto ved. Den svarte spinneren med gule prikker ble festet på svivelen. Etter kun to kast kjente jeg en svak napping i stanga. Selv om jeg hadde bremsen veldig slakt klarte ikke fisken å dra den ut, altså liten fisk. Jeg fikk fisken på land, og overaskende nok var det en Canadisk bekkerøye – jeg som trodde det var ørret jeg hadde på kroken. kanadisk bekkerøye Etter jeg hadde halt i land fire stykk av den samme arten gikk jeg ned til Nysætervatnet igjen. Da vet jeg det, Kleivdalsvatnet har mye Kanadisk bekkerøye, men ingen ørret som jeg kunne se. Neste dag ble det ny fisketur. Denne gangen opp i vannene i Blådalen, som ligger sørvest for Blåfjellet. I det første vannet jeg kom opp til vaket det voldsomt, men ingen fangst, jeg så flere fisk i vannet, men de var bare små. Nedre blådalsvatn Etter en stund fulgte jeg elva/bekken opp til det neste vannet i Blådalen. Dette er det største av vannene her og ligger ca 830moh. Litt opp fra vannet ligger det en liten flott koie av stein som er ganske vanskelig å få øye på. I koia er det plass til to personer, det er litt ved der og en liten ovn, en veldig koselig koie! I vannet ved koia ble det flere små ørreter og en på mellom 200 og 300 gram i fin kondisjon. Blådalsvatnet nær koia - Blanke og fine Jeg hadde ikke vekten med men den veide noe i den duren, ikke den største men fin stekefisk. Etter dette gikk jeg ervannet. Siste dagen regnet det på morraen, og jeg brukte en del tid på å fikse et lite problem på bloggen. Hvis noen har merket det så har bildene vært borte en liten periode, det meste skal være fikset nå:). Ruta jeg gikk Les om toppturene jeg hadde i samme området i påska her!

Takk for mange nyttige svar i denne tråden! Tenkte jeg kunne oppdatere på hva valget falt på Kom over et tilbud på G-Max, en korg med diverse rester, en Mammut Comfort Pump Mat til 800 kr. Størrelsen slik at den passer meg akkurat (ca 180 cm, mens jeg er 173). R-verdi på 4,1 og veier ca en kg. Denne fikk jeg teste ut på Trænafestivalen og må si jeg er relativt fornøyd. Utrolig kjekt med en innebygd pute! Men lengden er litt knapp, var OK temperatur når fotene hang utfor, så kan kanskje bli litt kaldt i kaldere vær.

Det så ut som en flott og fredfylt tur gjennom variert natur. Takk for titten, det gav god inspirasjon

En litt overraskende problemstilling dette. I utgangspunktet setter jeg pris på å bli utfordret på både moralske og etiske sider ved min/vår livsførsel. Det er bra å gruble litt på det, for det kan kanskje føre til en mer moderat linje. Og moderasjon er både bra og etterhvert tvingende nødvendig. Det kan også være bra for motivasjonen til moderasjon å sette vår forbrukskultur opp mot samfunn hvor det eneste forbruket som teller er av den helt basale sorten. Men hundehold.... Jeg har hund. Hvorfor? Jeg fikk det da jeg flytta til et sted hvor det er himmelriket for hund å bo. Jeg fikk det fordi jeg trengte et "verktøy" til å bedrive den fantastisk flotte friluftaktiviteten "skogsfugljakt med stående fuglehund". At bikkja også kan brukes til å bære, trekke, gå på ski etc er en bonus som i antall dager overgår hovedintensjonen. Også som turkompis generelt da. Å være på tur med hund er noe helt annet enn å være på tur alene. På toppen av dette er det å ha hund helse på grønn resept. Både mentalt og fysisk. Og en glimrende måte å lære ungene at dyr er en naturlig del av livet, og at de skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. Folk som har hund er gladere, hyggeligere, friskere og lever lenger enn folk som ikke har det. Det siste er kanskje ikke noe mål, men jeg tenker det er bedre å være blid og frisk enn sur og syk den tiden man lever.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Dette er Malika, Amerikansk Bulldog, midt i tenåringsopprøret. Hun skjerpet seg etter hvert.

Når det gjelder å våkne tidlig på morgenen så kan det være flere grunner til det. For det første så er det gjerne tiden på døgnet der er kaldest ute. Har du da en pose som er litt for tynn vil du merke det lettest da. for det andre så er det gjerne på den tiden en merker at en må pisse. Da er det like greit å gjøre det med en gang enn å prøv sove videre. Det blir bare urolig søvn og våkner fort igjen og fryser. for det tredje er det viktig og ikke legge seg med for mye klær i posen. Kanskje fristende å ha det gått og varmt når man legger seg men fort gjort at man svetter en del mens man sover. Da blir pose og klær rå og det føles kaldt. Jeg legger meg alltid med minst mulig klær, ofte bare boxer. Tar jeg heller på en trøye hvis jeg våkner og synes det er litt kaldt. og så klart kombinasjoner av det over.

Myra er naturens kjøleskap. Den holder kjølig temperatur uansett om det er 30 grader ute. 1. Sløy og rens fisken så fort som mulig 2. Kutt av hode og spord for mer praktisk lagring hvis det er snakk om over litt tid 3. Pakk den så lufttett som mulig i blankposer (handleposer er siste sorterings resirkulert plast fullt av avfallsstoffer og dritt du ikke vil ha i deg) 4. Hvis nødvendig for litt lengre lagring, strø litt salt i buken 5. Grav ned under torvmyra, om nødvendig legg stein over for å forsikre at ikke reven kommer om natta Alternativt kan du også bygge små igloer/depoter av stein/steinheller der du ikke har myr i nærheten. Dette fungerer veldig bra. Gjerne dekk sprekkene med lyng/mose. Holder temperaturen overraskende lav. Dette er et godt knep for lagring av både mat og fisk om du er i tørt fjellandskap. Får du mye fisk, er det vektbesparende å skjære filèter før du bærer hjem. HUSK: Grav ned/stein ned ALT av innvoller, hoder osv! Unngår at måker og andre fugler lar seg lokke innover fjellheimen for å drite og spre parasitter i vannene dine.